NO303899B1 - Anordning for behandling av digitale signaler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for digital databehandling og som blant annet gjør det mulig å utføre effektmåling, korreksjon av likestrømskomponent og frekvensforskyvning av et signal av kompleks type.

Disse forskjellige målinger er nødvendig, særlig i det celleoppdelte digitale radiokommunikasjonssystem som er fastlagt av spesialmobilgruppen (GSM) i den europeiske konferanse for administrasjon av post og telekommunikasjon (CEPT). I dette system sender kjent senderutstyr under betegnelsen basisstasjon ut på en kanal et signal som har vært utsatt for en modulasjon av den type som kalles minimal gaussfilterforskyvning (GMSK), slik den er spesifisert i anbefaling 05.04 i GSM.

Denne modulasjon frembringer modulasjonssignaler i fasekvadratur og som konvensjon-elt betegnes som I og Q og angir fasen av det utsendte signal i forhold til en takt-frekvens. Mottagelseutstyr slik som i en mobil terminal er da anordnet for å frembringe digitale gjentagelsessignaler for signalutprøvning, i samsvar med taktfrekvensen, av det utsendte signal overført til basisbånd. Disse signalprøver omfatter en komponent fra hvert av modulasjonssignalene I og Q og som således kan tolkes som komplekse signalprøver.

Det utsendte signal kan anta forskjellige former og særlig danne en spredningskanal (BCCH), en frekvensreguleringskanal (FCH) og en trafikkanal (TCH). Spredningskanal-en omfatter den nødvendige informasjon for å opprette et samband. Det er da nødvendig å kjenne dens effekt tatt i betraktning den likestrømskomponent som innføres

. av mottagerutstyret, særlig for å utpeke den blant forskjellige mottatte signalkanaler. Mottagerutstyret vil da faktisk anse som kringkastningsskanal, den signalkanal som mottas med høyest signaleffekt. Frekvensreguleringskanalen som utpekes ut i fra den informasjon som overføres av kringkastningskanalen, utnyttes for å synkronisere mottagerutstyret med senderutstyret. Det er nødvendig å kjenne dens likestrøms-komponent og dens effekt for å kunne regulere demodulasjonskretsene. Det er likeledes nødvendig å omforme signalet i basisbåndet med fire fasetilstander til et signal med to fasetilstander for demodulasjonsformål, en prosess som er kjent under betegnelsen frekvensforskyvning. Det er videre nødvendig å utføre en filtreringsprosess som utgjør et avsnitt av fasesynkroniseringen. Trafikkanalen overfører den egentlige sambands-informasjon, enten det dreier seg om tale eller data. Også her er det nødvendig å korrigere kanalens likestrømskomponent, utføre en frekvensforskyvning og måle dens effekt av grunner som vil bli angitt nedenfor. Alle disse signalbehandlinger kan med

fordel utføres "nedstrøms", hvilket innebærer at de oppsamlede data som gjelder en rekke komplekse signalprøver beregnes under en overføringsperiode som skiller overføringen av vedkommende signalprøverekke fra overføringen av den påfølgende rekke som inneholder samme antall signalprøver.

Det er således mulig å opprette en modul for hver av kanalene (BCCH, FCH, TCH) for å utføre de forskjellige signalbehandlinger. Denne løsning gjør det nødvendig med et stort antall elementærenheter, slik som hukommelser, addisjonskretser o.s.v. Det vil da være uomgjengelig nødvendig med en miniatyrisering, f.eks. innenfor rammen av en bærbar

terminal.

Det er likeledes mulig å utnytte en spesiell digital signalprosessor for å behandle de forskjellige signalkanaler. I betraktning av de tidsbegrensninger som er spesifisert ved GSM og idet signalbehandlingene utføres "nedstrøms", bør imidlertid vedkommende prosessor være meget effektiv. Den bør dessuten være tilknyttet en meget rask hukommelse. Disse to komponenter er imidlertid innsatskrevende og denne annen løsning er åpenbart ikke økonomisk.

Foreliggende oppfinnelse har da som formål å frembringe en digital signalbehandlings-anordning som gjør det mulig å utføre de forskjellige signalbehandlinger som er angitt ovenfor i forbindelse med kringkastningskanaler, frekvensreguleringskanaler og trafikkanaler som oppviser et minsket antall elementærenheter. Dette innebærer blant annet en særlig økonomisk apparatutførelse.

Selv om oppfinnelsen finner en fordelaktig anvendelse innenfor rammen av de digitale celleoppdelte radiokommunikasjonssystemer, kan den like godt utøves i forbindelse med et hvilket som helst annet system hvor det skal utføres signalbehandlinger av samme art på et signal av kompleks type.

Denne anordning for behandling av digitalsignaler, særlig for måling av effekt, korreksjon av likestrømskomponent og frekvensforskyvning omfatter: - et første addisjonsledd som frembringer et første addisjonssignal ut i fra en første operand og et utgangssignal, og - en aktiv hukommelse innrettet for å frembringe nevnte utgangssignal og motta et inngangssignal.

Anordningens særtrekk i henhold til oppfinnelsen ligger da i at den videre omfatter:

- en styrt inversjonskrets som oppviser en utgang for i det minste absoluttverdien, den sanne verdi eller motsatte verdi av nevnte første addisjonssignal, - en passiv hukommelse som frembringer et første effektsignal som representerer den minst fremtredende del av kvadratet av den absolutte verdi uttrykt ved et antall

bitverdier tilsvarende kapasiteten av nevnte første addisjonsledd,

- en første multiplekseringskrets som frembringer nevnte første operand ut i fra en datasignalprøve, nevnte sanne verdi, nevnte motsatte verdi eller nevnte første

effektsignal,

- en annen multiplekseringskrets som frembringer nevnte inngangssignal ut i fra nevnte første addisjonssignal, den sanne verdi eller den motsatte verdi, og - et sekvensledd som mottar et klokkesignal og omfatter utstyr for selektiv styring av nevnte aktive hukommelse, den styrte inversjonsskrets, nevnte første og annen multiplekseringskrets på en slik måte at det spesielt oppnås en korreksjon av likestrømskomponenten og en frekvensforskyvning på en nevnt signalprøve samt et mål på effekten på en rekke signalprøver.

I anordningen for behandling av digitalsignaler, særlig for måling av effekt, korreksjon av likestrømskomponent og frekvensforskyvning, kan frekvensleddet likeledes være innrettet for å tillate filtrering av en signalprøverekke.

I anordningen for digitalsignalbehandling og som særlig er utført for effektmåling, korreksjon av likestrømskomponent og frekvensforskyvning, kan sekvensleddet forøvrig være utført for å gjøre det mulig å bestemme likestrømskomponenten for en rekke signalprøver.

I en utførelseform av anordningen for behandling av digitalsignaler og særlig innrettet for måling av effekt, korreksjon av likestrømskomponent og frekvensforskyvning, kan kvadratet av den absolutte verdi anta en verdi som overskrider addisjonskapasiteten for det første addisjonsledd, avgir den passive hukommelse dessuten et annet effektsignal som representerer den mest fremtredende del av absoluttverdiens kvadrat, et annet addisjonsledd avgir som annet addisjonssignal summen av det annet effektsignal og det innholdssignal som avgis fra det første addisjonsledd, mens den første multiplekseringskrets er innrettet for dessuten å motta det annet addisjonssignal, og sekvensleddet dessuten er innrettet for å utført effektmålingen på nevnte første og annet effektsignal.

I en utførelsevariant av anordningen for digital signalbehandling og som særlig er innrettet for effektmåling, korreksjon av likestrømskomponent og frekvensforskyvning, er signalprøvene vekselvis en reell og en imaginær komponent av en kompleks signalprøve hvis bitverdier fremkommer i rekkefølge i et gjentagelsesignal, omfatter anordningen et inngangsregister som utfører en parallellordning av denne komplekse signalprøve og etterfølges av et første og et annet overføringsregister som frembringer henholdsvis den reelle og den imaginære signalprøvekomponent som er bestemt for den første multiplekseringskrets, mens sekvensleddet omfatter midler for styring av disse tre registre.

I anordningen for behandling av digitalsignaler og som særlig er utført for effektmåling, korreksjon av likestrømskomponent og frekvensforskyvning, frembringer den styrte inversjonskrets et signal med en absoluttverdi tilsvarende absoluttverdien av det første addisjonssignal for en første tilstand av et inversjonsstyringssignal, samt frembringer et signal av motsatt verdi og som antar verdien av det første addisjonssignal eller dets motsatte verdi alt ettersom inversjonsstyringssignalet befinner seg henholdsvis i en annen eller tredje tilstand, idet sekvensleddet omfatter midler for å frembringe inversjonsstyringssignalet.

I en utførelseform av anordningen for behandling av digitalsignalet samt særlig utført for måling av effekt, korreksjon av likestrømskomponent og frekvensforskyvning, omfatter den første multiplekseringskrets en første multiplekser innrettet for å frembringe et første multiplekseringssignal ut i fra den reelle signalprøvekomponent og den imaginære signalprøvekomponent, samt en annen multiplekser som frembringer den første operand som annet multiplekseringssignal ut i fra det første multipliseringssignal, signalet med motsatt verdi, det første effektsignal eller det annet addisjonssignal, idet disse to multipleksere styres av sekvensleddet.

I anordningen for digital signalbehandling og særlig innrettet for effektmåling, korreksjon av likestrømskomponent samt frekvensforskyvning, omfatter den annen multiplekseringskrets en tredje multiplekser som frembringer et tredje multiplekseringssignal ut i fra det første addisjonssignal eller signalet med motsatt verdi, samt omfatter en fjerde multiplekser innrettet for å frembringe inngangssignalet ut i fra det tredje multiplekseringssignal eller et ytre datasignal, idet disse to sistnevnte multipleksere styres av sekvensleddet.

Videre omfatter anordningen for digital signalbehandling samt særlig utført for effektmåling, korreksjon av likestrømskomponent samt frekvensforskyvning, et utgangsregister innrettet for å frembringe et registerutgangssignal som er den annen operand for den første addisjonskrets og som har samme verdi som utgangssignalet som reaksjon på et overføringssignal avgitt fra sekvensleddet.

Anordningen for digital signalbehandling og særlig innrettet for effektmåling, korreksjon av likestrømskomponent samt frekvensforskyvning, omfatter dessuten et grensesnittregister som mottar utgangssignalet.

Hvis det mottatte signal i anordningen for digital signalbehandling og særlig utført for effektmåling, korreksjon av likestrømskomponent, samt frekvensforskyvning, er et trafikkanalsignal i det digitale celleoppdelte radiokommunikasjonssystem, opptrer de komplekse signalprøver periodisk i løpet av en viss overføringsperiode, mens klokkesignalet har en frekvens som tilsvarer korreksjonen av likestrømskomponenten, og frekvensforskyvningen og effektmålingen i forhold til en kompleks signalprøve finner sted under en nevnt overføringsperiode.

Hvis så det mottatte signal i anordningen for digital signalbehandling og særlig utført for effektmåling, korreksjon av likestrømskomponent og frekvensforskyvning utgjør en frekvensreguleringskanal, har klokkesignalet en frekvens tilsvarende korreksjonen av likestrømskomponenten, og frekvensforskyvningen samt effektmålingen i forhold til en kompleks signalprøve finner sted under en nevnt overføringsperiode.

Hvis nå det mottatte signal i anordningen for digital signalbehandling og særlig utført for effektmåling, korreksjon av likestrømskomponent og frekvensforskyvning, er et kringkastningskanalsignal, har klokkesignalet en frekvens som tilsvarer bestemmelsen av likestrømskomponentens øyeblikksverdi, mens korreksjonen av likestrømskomponenten og effektmålingen i forhold til en nevnt kompleks signalprøve finner sted under en overføringsperiode.

I anordningen for behandling av digitalsignaler og særlig innrettet for effektmåling, korreksjon av likestrømskomponent og frekvensforskyvning, skrider fortrinnsvis sekvensleddet frem et trinn for hver klokkesignalfront, idet nevnte klokkesignal har en gjentagelsefrekvens tilsvarende taktfrekvensen for bitverdiene i en nevnt signalprøve. De forskjellige formål og særtrekk ved foreliggende oppfinnelsegjenstand vil nå fremgå mer detaljert ut i fra beskrivelse av et ikke begrensende utførelseeksempel under henvisning til figurene på de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser et blokkskjema av en utførelseform av anordningen i henhold til oppfinnels en, Fig. 2 viser et logisk koblingsskjema for en utførelseform av inversjonsstyringskretsen

som utgjør en del av anordningen i henhold til oppfinnelsen,

Fig. 3 viser overføringsveien for de digitale data i den viste anordning i fig. 1, i en

første funksjonsmodus,

Fig. 4 viser overføringsveien i den anordning som er vist i fig. 1, i en annen funksjons modus, Fig. 5 viser overføringsveien for de digitale data i den viste anordning i fig. 1, i en tredje

funksjonsmodus,

Fig. 6 viser overføringsveien for de digitale data i den viste anordning i fig. 1, i en fjerde

funksjonsmodus,

Fig. 7 viser overføringsveien for de digitale data i den viste anordning i fig. 1, i en femte

funksjonsmodus.

Tilsvarende elementer som er vist i forskjellige figurer er forsynt med samme henvis-ningstegn. Anordningen for digital signalbehandling i henhold til oppfinnelsen er således innrettet for å utføre følgende operasjoner:

- bestemmelse av likestrømskomponentens øyeblikksverdi,

- korreksjon av likestrømskomponenten,

- frekvensforskyvning,

- filtrering, og

- effektmåling.

Anordningen mottar et signal R som fremkommer i form av en rekke komplekse signalprøver V, slik at:

hvor I er en reell signalprøvekomponent, Q en imaginær signalprøvekomponent og k angir vedkommende signalprøves nummerorden i forhold til et begynnelsepunkt som vil være endelig fastlagt.

Bestemmelsen av likestrømskomponentens øyeblikksverdi består i å beregne middel-verdien av en første rekke av n1 signalprøver. Hvis denne middelverdi multipliseres med n1 vil den tilsvare en enkel addisjon av de påfølgende signalprøveverdier, og det vil være denne verdi som vil bli tatt i betraktning i det følgende. Ved å utlede DCil og DCiQ, nemlig de respektive verdier for øyeblikksverdiene av henholdsvis den reelle og den imaginære likestrømskomponent, kan disse verdier uttrykkes ved følgende ligninger:

Korreksjon av likestrømskomponenten består i å innføre en reell korreksjonsverdi DCI og en imaginær korreksjonsverdi DCQ for henholdsvis de reelle signalprøvekomponenter I og de imaginære signalprøvekomponenter Q. Hvis man gir de respektive korrigerte signalprøvekomponenter henholdsvis betegnelsene l'k og Q'k, vil disse være fastlagt ved følgende ligninger:

Frekvensforskyvningen skriver seg fra den modulasjonstype (GMSK) som anvendes.

Den består i å utføre på en korrigert signalprøve en negativ faseforskyvning av verdien n/ 2 multiplisert med sitt ordenstall k i rekkefølgen regnet ut i fra 0. Hvis V"ker den forskjøvede signalprøve av de respektive komponenter l"kog Q"k, vil den tilfredsstille følgende ligning:

Hvis man gir betegnelsen k' verdien k modulo 4, kan man definere de forskjøvede reelle og imaginære signalprøver på følgende måte:

Filtreringen består da i å danne summen av en annen rekke av n2 forskjøvede signalprøver. Den filtrerte signalprøve W med komponenter henholdsvis lf og Qfer da fastlagt ved følgende ligninger:

Effektmålingen består da i å danne summen av kvadratene av en tredje rekke av n3 korrigerte signalprøver.

Effekten P er da bestemt ved følgende ligning:

Anordningen for behandling av digitalsignaler er utført for å fungere i tre forskjellige arbeidsmodi, alt ettersom det mottatte signal er fra en trafikkanal, en frekvensreguleringskanal eller en kringkastningskanal.

I trafikkmodus må en anordning som mottar en trafikkanal utføre korreksjon av likestrømskomponenten, frekvensforskyvning og effektmåling.

I reguleringsmodus må en anordning som mottar en frekvensreguleringskanal utføre korreksjon av likestrømskomponenten, frekvensforskyvning, filtrering og effektmåling.

I kringkastningsmodus må en anordning som mottar en kringkastningskanal utføre bedømning av øyeblikksverdien av likestrømskomponenten, korreksjon av denne komponent og effektmåling.

Skjønt visse arbeidsoperasjoner er felles i de forskjellige funksjonsmodi, utføres de ikke på samme måte. I første omgang er det imidlertid foreliggende anordnings detaljerte oppbygning som skal beskrives, hvorpå de forskjellige funksjonsmodi vil bli forklart. Innenfor rammen av systemet GSM er den reelle I og den imaginære Q signalprøve-komponent i sin helhet representert ved to til åtte bit. Effektmålingen som utnytter en opphøyning i kvadrat kommer imidlertid til å behandle tall som omfatter mer enn tolv bit. I den foreliggende anordning er disse tall oppdelt i et første ord som tilsvarer tolv bit av lavere verdivekt samt et annet ord på tolv bit som på lignende måte tilsvarer bitverdier av høyere verdivekt.

I samsvar med en kjent teknikk utføres operasjonene på disse tall separat for hver ordtype for å frembringe et effektsignal i to ord, hvor en lavere effektverdi omfatter de tolv bitverdier av lavere vektverdi og en høyere effektverdi tilsvarer bitverdiene med høyere verdsetning.

Anordningen for behandling av digitalsignalet er vist i en spesiell utførelseform i fig. 1. Den omfatter et sekvensledd 10 som mottar et klokkesignal Ck og et utformingssignal L som angir funksjonsmodus (trafikk, regulering, kringkastning) og antall signalprøver (n1,n2, n3) som inneholdes i hver prøverekke. Dette sekvensledd styrer arbeidsfunksjonen for de øvrige organer i den anordning som er vist her. Frekvensen av klokkesignalet Ck er nøyaktig lik seksten ganger uttaksfrekvensen for de komplekse signalprøver, og vil innenfor rammen av GSM være omtrent 4,33 MHz for en varighet på 3,69 us av de komplekse signalprøver.

Et inngangsregister 20 på seksten bit mottar signalet N, hvor de bitverdier som danner de forskjellige komplekse signalprøver opptrer i rekkefølge, og foretar en parallelloppstilling av disse bitverdier for å frembringe en første pakke på åtte bit og en annen pakke på åtte bit, henholdsvis i et første 31 og et annet 32 overføringsregister som følge av et styrende inngangssignal C20 som frembringes av sekvensleddet 10.

Det første og annet overføringsregister frembringer på sine utganger henholdsvis den reelle signalprøvekomponent I og den imaginære signalprøvekomponent Q som reaksjon på henholdsvis et første C31 og et annet C32 overføringssignal som avgis fra sekvensleddet 10.

Inngangs- og overføringsregistrene er ikke strengt nødvendige i henhold til oppfinnelsen, og de anvendes utelukkende for å bringe en serieoverføring i parallelloppstilling samt er berettiget utelukkende i dette tilfelle.

En første multiplekser 41 frembringer på sin utgangsside et første multiplekssignal M1 som antar verdien av den reelle signalprøvekomponent I eller signalprøvekomponenten Q som reaksjon på et første velgersignal CM1 som avgis fra sekvensleddet 10.

En annen multiplekser 42 med fire innganger frembringer et annet multiplekssignal M2 på tolv bit som reaksjon på et annet velgersignal CM2 som avgis fra sekvensleddet 10. En av disse innganger mottar det første multiplekssignal M1 som er gjort til gjenstand for en fortegnsutvidelse (duplisering av fortegnsbit) slik at det omfatter tolv bitverdier. De signaler som påtrykkes dens øvrige innganger vil bli angitt i det følgende.

En aktiv hukommelse 51, f.eks. av type RAM, mottar på sin datainngang et inngangssignal Di på tolv bit og frembringer på sin datautgangssignal Do på tolv bit. Den mottar et modussignal RW som tillater såvel innlesning som utskrivning til eller fra et lagersted angitt ved et adressesignal Ad. Inngangssignalene som angir modus og adresse tilføres sekvensleddet 10, eller eventuelt en styreenhet som ikke er vist da den ikke utgjør noen del av oppfinnelsen, men hvis vesentligste særtrekk vil bli angitt i det følgende.

Utgangssignalet Do påtrykkes inngangen for et utgangsregister 33 på tolv bit og som frembringer som utgangsregistersignal R dette utgangssignal Do som reaksjon på et tredje overføringssignal C33 som avgis av sekvensleddet 10.

Utgangssignalet Do påtrykkes likeledes inngangen for et grensesnittregister 34 på tolv bit og som videresender dette signal over sin utgang som reaksjon på et fjerde overførings-signal C34 som avgis fra sekvensleddet 10 eller styreenheten.

Et første addisjonsledd 61 med to innganger og på tolv bit mottar det annet multiplekssignal M2 samt registerutangssignalet R for å frembringe et første addisjonssignal S1 og et innholdssignal C hvis resultatet av denne addisjon er høyere enn eller lik 2<12>.

En styrt inversjonskrets mottar de ni minst tungtveiende bit av det første addisjonssignal C1 og et inversjonsstyrende signal C70 avgitt fra sekvensleddet 10. Denne krets er anordnet for å frembringe et signal med absoluttverdi A på syv bit og hvis verdi er absoluttverdien av det første addisjonssignal S1 hvis denne verdi er mindre enn 128, samt lik 127 i det motsatte tilfelle, når det inversjonsstyrende signal befinner seg i en første tilstand. Denne krets er også innrettet for å frembringe et signal 0 med motsatt verdi på ni bit og hvis verdi er henholdsvis verdien av det første addisjonssignal S1 eller dets motsatte verdi i det tilfelle det inversjonsstyrende signal henholdsvis befinner seg i en annen eller en tredje tilstand.

En sådan krets er på ingen måte vanskelig å utføre for en fagmann på området. Videre er et eksempel på logisk skjema gitt i fig. 2, hvor de minst fremtredende ni bit i det første addisjonssignal S1 er angitt fra B1 til B9 alt etter deres respektive vektverdier.

Det inversjonsstyrende signal C70 oppløses i dette tilfelle i to styrebit CA og CN. En multiplekseringskrets 200 frembringer på sin utgang den niende bit B9 eller den annen

styrebit CN, alt ettersom den første styrebit CA antar verdien 0 eller 1. Utgangssignalet fra multiplekseringskretsen 200 påtrykkes i rekkefølge på en første 201 og en annen 202 inverteringskrets anordnet i serie. De forskjellige logiske porter som danner denne krets er da:

- porter av typen "EKSKLUSIV ELLER" 210,

- porter av typen "OG" 211,

- porter av typen "ELLER" 212.

Disse elementærkretser er sammenkoblet slik som det vil fremgå av figuren.

Signalet 0 av motsatt verdi er gjenstand for en slik fortegnsutvidelse at den vil omfatte tolv bit. Dette signal påtrykkes den annen inngang på den annen multiplekser 42.

En pasiv hukommelse 52, f.eks. av type ROM, inneholder i hvert av sine lagersteder en digitalverdi som er lik kvadratet av den adresse som angir vedkommende lagersted. Den frembringer et første og et annet effektsignal, henholdsvis P1 og P2, og som henholdsvis tilsvarer tolv bit av lav vektverdi og to bit av høy vektverdi for denne digitale dataverdi som reaksjon på absoluttverdisignalet A som påtrykkes dens adresseinngang. Det første effektsignal P1 tilføres den tredje inngang på den annen multiplekser 42.

Et annet addisjonsledd 62 på tre bit frembringer som annet addisjonssignal S2 summen av det innholdssignal R som avgis fra det første addisjonsledd 61 og har vært gjenstand for en fortegnsutvidelse samt et annet effektsignal som også har vært gjenstand for en sådan tegnutvidelse. Det annet addisjonssignal tilføres den fjerde inngang for den annen multiplekser 42, etter tegnutvidelse.

En tredje multiplekser 43 frembringer et tredje multiplekssignal M3 som antar verdien av det første addisjonssignal S1 eller eventuelt signalet med motsatt verdi 0, alt etter tilstanden av det tredje velgersignal CM3 som avgis fra sekvensleddet 10.

En fjerde multiplekser 44 avgir inngangssignalet Di til den aktive hukommelse 51, og som antar verdien av det tredje multiplekssignal M3 eller av et ytre datasignal E, alt etter tilstanden av det fjerde velgersignal CM4 som avgis fra sekvensleddet 10.

De forskjellige elementer som utgjør anordningen for behandling av digitalsignaler er nå beskrevet, og de tre funksjonsmodi vil nå bli omtalt mer detaljert under henvisning til styresignaler frembragt av sekvensleddet.

Når det mottatte signal er et trafikksignal, vil en innledende signalbehandlingsfase bestå i å innføre de nødvendige data i sekvensleddet 10 og i den aktive hukommelse 51. Ved hjelp av utformningssignalet L forsyner styreenheten sekvensleddet med følgende informasjon: - funksjonsmodus, trafikk, fastleggelse av korreksjonsoperasjonene for likestrøms-komponenten, forskyvning i frekvens og måling av effekt som alt skal utføres, - antall signalprøver som skal behandles, nemlig i foreliggende tilfelle 156 reelle signalprøvekomponenter I og 156 imaginære signalprøvekomponenter Q,

- antall n3 signalprøver som effektmålingens skal utføres på, f.eks. 16 eller 64.

Til den aktive hukommelse 51 overføres de reelle korreksjonsverdier DCI og de imaginære korreksjonsverdier DCQ, hver på fire bit.

Når anordningen på denne måte er satt i gang, reagerer sekvensleddet på frontflanken av klokkesignalet Ck og fortsetter et trinn for hver frontflanke. Den disponerer således 32 skritt for å utføre samtlige signalbehandlinger på en kompleks signalprøve.

Den første behandlingsfase tilsvarer korreksjon av likestrømskomponenten og frekvensforskyvningen for en reell signalprøvekomponent I. Den strekker seg over de seks første skritt og den tilbakelagte datavei er angitt ved heltrukne linjer i fig. 3, mens de ubrukte forbindelser er angitt stiplet: Skritt 1: Frembringelse av inngangsstyresignal C20 for å overføre innholdet i inngangs registeret 20 til første og annet overføringsregister, henholdsvis 31 og 32. Skritt 2: Frembringelse av det første overføringssignal C31 for å danne en reell signalprøvekomponent I på utgangssiden av det første overføringsregister 31, frembringelse av det første velgersignal CM1 i likhet med det første multiplekssignal M1 til den reelle signalprøve I, samt opprettelse av adressesignalet Ad og modussignalet RW på en slik måte at utgangssignalet Do gis

samme verdi som den reelle korreksjon DCI.

Skritt 3: Frembringelse av det annet velgersignal CM2 på en slik måte at det annet multiplekssignal M2 gjøres lik det første multiplekssignal M1 og opprettelse av det tredje overføringssignal på en slik måte at registerutgangssignalet R får

samme verdi som den reelle korreksjon DCI.

Skritt 4: Det første addisjonssignal S1 antar verdien av den korrigerte reelle signal-prøvekomponent I', hvilket vil si summen av den reelle signalprøvekomponent

I og verdien av den reelle korreksjon DCI.

Skritt 5: Sekvensleddet inneholder midler for å opprette rekkefølgeordnen k' modulo 4

for den komplekse signalprøve i løpet av signalbehandlingen, f.eks. en

regneenhet, og frembringer inversjonsstyringssignalet C70 i dets annet tilstand hvis k' er 0 eller 3, og i dets tredje tilstand hvis k' er 1 eller 2 (den styrte inversjonskrets 70 frembringer således motverdisignalet 0) samt avgir et tredje og fjerde velgersignal, henholdsvis CM3 og CM4, på en slik måte at inngangssignalet Di gjøres lik signalet med motsatt verdi.

Skritt 6: Adressesignalet Ad og modussignalet RW frembringes med det formål å

skrive inn i den aktive hukommelse 51 signalet 0 med motsatt verdi i adressen for den k'-te reelle forskjøvede signalprøvekomponent l"k hvis k' har like tallverdi, og til adressen for den k'-te imaginære forskjøvede signalprøve-komponent Q"k hvis k' er odde, mens inversjonsstyringssignalet C70 frembringes i en første tilstand for å opprette absoluttverdisignalet A.

Den annen signalbehandlingsfase tilsvarer beregning av effekten av en korrigert reell signalprøvekomponent. Denne strekker seg over skritt 7 til 10 som vist i fig. 4, og over skritt 11 til 14 som vist i fig. 5, hvor samme tegningsanvisninger er anvendt: Skritt 7: Frembringelse av adressesignalet Ad og modussignalet RW på en slik måte at utgangssignalet Do gjøres lik den første lavere effektverdi PM i hukommelsen 51 hvis k er mindre enn n3, idet denne første lavere effektiverdi tilbakestilles til

0 med mottagelse av den første signalprøve, mens det første effektsignal P1 på den tredje inngang til den annen multiplekser 42 og det annet effektsignal

P2 overføres til inngangen for det annet addisjonsledd 62.

Skritt 8: Frembringelse av det tredje overføringssignal C33 med det formål å gjøre registerutgangssignalet R lik den første lavere effektverdi samt frembringelse av det annet velgersignal med det formål å gjøre det annet multiplekssignal

M2 lik det første effektsignal P1.

Skritt 9: Utledning av tredje og fjerde velgersignal, henholdsvis CM3 og CM4, med det formål å gi inngangssignalet Di samme verdi som det første addisjonssignal S1, samt opplagring på inngangssiden av det annet addisjonssted 62 av det

annet effektsignal P2 og innholdssignalet R.

Skritt 10: Frembringelse av adressesignalet Ad og modussignalet RW med det formål å

skrive inn i den aktive hukommelse 51 inngangssignalet Di i adressen for den første lavere effektverdi PM, idet dette lagringssted således utnyttes som

dataakkumulator.

Skritt 11: Utledning av adressesignalet Ad og modussignalet RW med det formål å gi utgangssignalet Do den første høyere effektverdi PS1 i den aktive hukommelse 51 hvis k er mindre enn n3, idet denne første høyere effektverdi tilbakestill-

es til 0 ved mottagelse av den første signalprøve og frembringelse av det

annet addisjonssignal S2.

Skritt 12: Utledning av det annet velgersignal CM2 for å gjøre det annet multiplekssignal M2 lik det annet addisjonssignal S2 samt frembringelse av det tredje

overføringssignal C33.

Skritt 13: Inngangssignalet Di antar verdien av det første addisjonssignal S1 som følge av frembringelsen av det tredje og det fjerde velgersignal, henholdsvis CM3

og CM4.

Skritt 14: Frembringelse av adressesignalet Ad og modussignalet RWfor å skrive inn i den aktive hukommelse 51 inngangssignalet Di til adressen for den første høyere effektverdi PS1, idet dette datalagringssted således utnyttes som en akkumulator.

Den tredje behandlingsfase går ut på å utføre en behandling av den imaginære signalprøvekomponent Q på samme måte som behandlingen er utført på den reelle signalprøvekomponent I i den første behandlingsfase, og hoveddelen av den prosess som finner sted under behandlingstrinnene 15 til 20 vil da ikke bli beskrevet i detalj, men alle forskjeller som gjelder frekvensforskyvningen skal likevel anføres: Skritt 19: (tilsvarende skritt 5) Opprettelse av inversjonsstyringssignalet C70 i sin annen

tilstand hvis k' er 0 eller 1, samt i sin tredje tilstand hvis k' er 2 eller 3.

Skritt 20: (tilsvarende skritt 6) Utledning av adressesignalet Ad og modussignalet RW

med det formål å skrive inn i den aktive hukommelse 51 verdien av signalet 0 med motsatt verdi i adressen for den k-te forskjøvede reelle signalprøve-komponent l"k i det tilfelle k' er et odde tall og til adressen for den k-te forskjøvede imaginære signalprøvekomponent Q"k hvis k er et like tall.

Den fjerde fase består i å utføre beregning av effekten i en korrigert imaginær signalprøvekomponent Q'. Den tilsvarer nøyaktig den annen fase hvor I er erstattet med Q og omfatter således åtte behandlingsskritt.

En femte behandlingsfase omfatter fire skritt hvorunder sekvensleddet er passivt. Den følgende behandling begynner med opprettelsen av en ny kompleks signalprøvekompo-nent. Disse fem faser gjentas for de n3 første signalprøver. Man oppnår således de første verdier for lavere og høyere effekt, henholdsvis PM og PS1.

Når k er høyere eller lik n3 men lavere enn 2.n3, vil effektberegningene som utføres i annen og fjerde fase være like, hvis de ikke utføres ut i fra to andre lagringssteder som tilsvarer en annen verdi av den lavere effekt PI1 og en annen verdi av den høyere effekt PS2. Prosessen gjentas således i samsvar med en periode som tilsvarer n3 signalprøv-er helt frem til den siste prøveverdi.

Etter behandling av de 156 reelle signalprøvekomponenter I og de 156 imaginære signalprøvekomponenter Q, vil det da være lagret i den aktive hukommelse 51:

- 156 forskjøvede reelle signalprøvekomponenter I",

- 156 forskjøvede imaginære signalprøvekomponenter Q",

- n'3 verdier av lavere effekt,

- n'3 verdier av høyere effekt,

hvor n'3 er resultatet av en divisjon hvor 156 deles med n3.

Sekvensleddet opphører således å fungere frem til en påfølgende syklus, og styreenheten kan bringes til å lese ut alle disse data fra den aktive hukommelse.

Når mottagersignalet utgjør en frekvensreguleringskanal settes anordningen for digital

signalbehandling i gang som i forutgående tilfelle og med følgende verdier:

i - I regulert funksjonsmodus sørges det for at de operasjoner som går ut på korreksjon av likestrømskomponenten, frekvensforskyvning, filtrering og effektmåling blir utført, - antall signalprøver som skal behandles i dette tilfelle er 1408 reelle signalprøve-komponenter I, og 1408 imaginære signalprøvekomponenter Q, - antallet n2 signalprøver som skal være gjenstand for filtrering, er f.eks. åtte eller seksten,

- antallet n3 signalprøver som effektmåling skal utføres på, f.eks. 64,

- de reelle og imaginære korreksjonsverdier, henholdsvis DCI og DCQ, som foreligger på fire bit.

) Den første fase tilsvarer korreksjon av likestrømskomponenten, frekvensforskyvning og filtrering av en reell signalprøvekomponent. Den strekker seg over de seks første behandlingsskritt og de opprettede databaner er angitt på samme måte som tidligere i fig. 6:

Skritt 1: Frembringelse av inngangsstyresignalet C20 for overføring av innholdet i

5inngangsregisteret 20 til første og annet overføringsregister, henholdsvis 31 og

32, samt opprettelse av adressesignal Ad og modussignal RW med det formål

å gi utgangssignalet Do den reelle korreksjonsverdi DCI.

Skritt 2: Frembringelse av det første overføringssignal C31 for å opprette en reell signalprøve I på utgangssiden av det første overføringsregister, dannelse av første og annet velgersignal, henholdsvis CM1 og CM2, med det formål å gjøre det annet multiplekssignal M2 lik en reell signalprøve I, samt opprettelse

av det tredje overføringssignal C33.

Skritt 3: Opprettelse av adressesignalet Ad og modussignalet RW med det formål å gi utgangssignalet Do en første filtrert reell verdi If1 hvis k' er et like tall, samt en første filtrert imaginær verdi Qf1 i det tilfelle k' er odde, når k er mindre enn n2, idet disse første filtrerte verdier If1, Qf1 tilbakestilles til 0 ved mottagelse av den første signalprøve, og det første addisjonssignal som da har som verdi den korrigerte reelle signalprøvekomponent (U = I + DCI) lagres ved inngangen av den styrte inversjonskrets 70.

Skritt 4: Frembringelse av inversjonsstyringssignalet C70 i en annen tilstand hvis k' har verdien 0 eller 3, samt i en tredje tilstand hvis k' har verdien 1 eller 2, opprettelse av det annet velgersignal CM2 med det formål å gjøre det annet multiplekssignal M2 lik signalet 0 med motsatt verdi samt dannelse av det

tredje overføringssignal C33.

Skritt 5: Inngangssignalet er lik det første addisjonssignal S1 som følge av dannelsen

av det tredje og fjerde velgersignal CM3 og CM4.

Skritt 6: Opprettelse av inversjonsstyringssignalet C70 i en første tilstand med det formål å føre absoluttverdisignalet til inngangssiden av den passive hukommelse 52 samt frembringelse av adressesignalet Ad og modussignalet RW for å skrive inn verdien av inngangssignalet Di på lagringsstedet for den første filtrerte reelle verdi If1 i det tilfelle k' er et like tall eller i lagringsstedet for den første filtrerte imaginære verdi Qf1 hvis k' er et odde tall.

Den annen fase tilsvarer effektmåling på en reell signalprøvekomponent og tilsvarer helt den annen fase av funksjonsmodus som er beskrevet ovenfor.

Den tredje fase består i å påføre en imaginær signalprøvekomponent Q den samme behandling som den som er utført på en reell signalprøvekomponent I i den første fase. De vesentlige deler av denne prosess finner sted under behandlingsskrittene 1 til 6 og skal ikke omtales i detalj, idet bare de forskjeller som gjelder filtreringen skal fremheves: Skritt 3: Frembringelse av adressesignalet Ad og modussignalet RW med det formål å

frembringe tilbakestilling til 0 av utgangssignalet Do for en første filtrert reell verdi If1 hvis k' er odde, samt en første filtrert imaginær Qf1 tilbakestilt til 0

hvis k' er et like tall, når k er mindre enn n2.

Skritt 6: Opprettelse av adressesignalet Ad og modussignalet RW for innskrivning av verdien av inngangssignalet Di på lagerstedet for den første filtrerte reelle verdi If1 hvis k' er odde, eller i lagringsstedet for den første filtrerte imaginære verdi Qf1 hvis k' er et like tall.

Den fjerde fase tilsvarer effektmåling av en imaginær signalprøvekomponent og er den samme som den ovenfor beskrevne fjerde fase i funksjonsmodus. Den femte fase, nemlig ventefasen, gjør det mulig å fullføre behandlingssyklusen i 32 skritt.

De fem faser gjentas på samtlige signalprøver. Når k er større eller lik n2, men mindre enn 2n2, erstattes første filtrerte reelle verdi If1 og første filtrerte imaginære verdi Qf1 henholdsvis med annen filtrerte reelle og imaginære verdi som befinner seg i to andre lagringssteder. De filtrerte verdier beregnes for rekken av de n2 signalprøver, og når de 1408 signalprøvekomponenter av hver type er blitt ferdig behandlet, vil den aktive hukommelse 51 inneholde n'2 filtrerte reelle verdier samt n'2 filtrerte imaginære verdier, hvor n'2 er resultatet av en divisjon hvor 1408 deles med n2.

De bemerkninger som er gjort angående antall effektverdier i omtalen ovenfor av funksjonsmodus, gjelder også her.

Ved slutten av en syklus inneholder den aktive hukommelse M likeledes n'3 lavere effektverdier samt n'3 høyere effektverdier, hvor n'3 er resultatet av en divisjon hvor 1408 deles med n3, f.eks. 22. Sekvensleddet opphører således å fungere helt frem til en etterfølgende syklus, og styreenheten vil da kunne lese ut fra den aktive hukommelse samtlige data.

Når det mottatte signal skriver seg fra en kringkastingskanal, vil anordningen for digital signalbehandling bli satt i gang med følgende verdier: - funksjonsmodus, nemlig kringkasting, fastlegger at arbeidsoperasjonene skal bestemme øyeblikksverdien av likestrømskomponenten, korreksjon av denne komponent samt måling av effekt, - antall signalprøver som skal behandles, nemlig i dette tilfelle 144 reelle komponenter I og 144 imaginære komponenter Q, - antallet n1 signalprøver hvor øyeblikksverdien av likestrømskomponenten skal bestemmes, f.eks. 16,

- antall n3 signalprøver som effektmåling skal utføres på, f.eks. 16,

- de reelle og imaginære korreksjonsverdier, henholdsvis DCI og DCQ, på fire bit.

Den første fase tilsvarer korreksjon av likestrømskomponenten og bedømming av denne komponents øyeblikksverdi for en reell signalprøvekomponent I. Den strekker seg over de seks første skritt og dataveien er angitt på samme måte som tidligere i fig. 7.

Skritt 1: Frembringelse av inngangsstyresignal C20 for å overføre innholdet i inngangsregisteret 20 til første og annet overføringsregister, henholdsvis 31 og 32. Skritt 2: Opprettelse av adressesignal Ad og modussignal RW for å påvirke utgangssignalet Do til å anta den reelle korreksjonsverdi DCI, samt frembringelse av

det første overføringssignal C31.

Skritt 3: Frembringelse av første velgersignal CM1 og annet velgersignal CM2 med det formål å gjøre det annet multiplekssignal M2 lik den reelle signalprøve I, opprettelse av det tredje overføringssignal C33 og opprettelse av adressesignal Ad og modussignal RW for å gi utgangssignalet Do en av den første likestrømskomponent hvis k ligger under n1, idet denne første reelle like-strømskomponents øyeblikksverdi blir tilbakestilt til 0 ved mottagelse av den

første signalprøve.

Skritt 4: Lagring på inngangssiden av den styrte inversjonskrets 70 av det første addisjonssignal S1 for derved å frembringe en korrigert reell signalprøve I',

samt opprettelse av det tredje overføringssignal C33.

Skritt 5: Det første addisjonssignal S1 som deretter omfatter summen av den reelle signalprøvekomponent I og øyeblikksverdien DCiM av den første reelle likestrømskomponent, fremstilling av tredje og fjerde velgersignal, henholdsvis CM3 og CM4, for å gjøre inngangssignalet Di lik det første addisjonssignal S1. Skritt 6: Frembringelse av inversjonsstyringssignalet C70 i en første tilstand med det formål å tilføre absoluttverdisignalet A til en inngang for modushukommelsen 52, samt opprettelse av adressesignal Ad og modussignal RW med det formål å skrive inn i vedkommende lagersted for øyeblikksverdien DCil1 av den første likestrømskomponent verdien av inngangssignalet Di.

Den annen fase gjelder effektmåling for en reell signalkomponent I og er lik dem som er beskrevet ovenfor. Den tredje fase består i å utføre på en imaginær signalprøve-komponent samme behandling som er utført på en reell signalprøvekomponent I den første fase av denne funksjonsmodus, og vil da ikke bli beskrevet mer detaljert. Den fjerde fase angår effektmåling for en imaginær signalprøvekomponent Q og er av samme art som den som er beskrevet ovenfor. Den femte fase spiller samme rolle som omtalt ovenfor.

Den tidligere bemerkning med hensyn til antall signalprøver som de forskjellige behandlingsoperasjoner skal utføres på, gjelder likeledes her. Ved innledning av en behandlingssyklus inneholder således den aktive hukommelse 51 følgende data: - n'1 øyeblikksverdier av reelle likestrømskomponenter samt n'1 øyeblikksverdier av imaginære likestrømskomponenter, hvor n'1 er resultatet av en divisjon hvor 144 deles

med n1, f.eks. 9,

- n'3 lavere effektverdier og n'3 høyere effektverdier, hvor n'3 er resultatet av en divisjon hvor 144 deles med n3, f.eks. 9.

Sekvensleddet innstiller således sin funksjon helt frem til en følgende behandlingssyklus, og styreenheten kan da lese ut fra aktive hukommelse alle disse data.

Den effektmåling som utføres ved hjelp av de to addisjonsledd 61, 62 i det utførelse-eksempel som er beskrevet her, kan uten å overskride oppfinnelsens ramme utføres ved hjelp av et eneste addisjonsledd. Det er da faktisk tilstrekkelig å velge en aktiv hukommelse hvis lagringsstedet omfatter et større antall bitverdier. Denne bemerkning gjelder også i det tilfelle de absolutte verdier av de reelle og imaginære signalprøver er angitt ved et mindre antall bitverdier.

Claims (14)

1. Anordning for behandling av digitalsignaler, særlig for måling av effekt, korreksjon av likestrømskomponent og frekvensforskyvning, idet anordningen omfatter: - et første addisjonsledd (61) som frembringer et første addisjonssignal (S1) ut i fra en første operand (M2) og et utgangssignal (Do), og - en aktiv hukommelse (51) innrettet for å frembringe nevnte utgangssignal (Do) og motta et inngangssignal (Di), karakterisert vedat anordningen videre omfatter: - en styrt inversjonskrets (70) som oppviser en utgang for i det minste absoluttverdien (A), den sanne verdi eller motsatte verdi (0) av nevnte første addisjonssignal, - en passiv hukommelse (52) som frembringer et første effektsignal (P1) som representerer den minst fremtredende del av kvadratet av den absolutte verdi (A) uttrykt ved et antall bitverdier tilsvarende kapasiteten av nevnte første addisjonsledd, - en første multiplekseringskrets (41, 42) som frembringer nevnte første operand (M2) ut i fra en digital signalprøve (M1), nevnte sanne verdi, nevnte motsatte verdi eller nevnte første effektsignal (P1), - en annen multiplekserende krets (43, 44) som frembringer nevnte inngangssignal (Di) ut i fra nevnte første addisjonssignal (S1), den sanne verdi eller den motsatte verdi, og - et sekvensledd (10) som mottar et klokkesignal (Ck) og omfatter utstyr for selektiv styring av nevnte aktive hukommelse, den styrte inversjonskrets (70), nevnte første (41, 42) og annen (43, 44) multiplekseringskrets på en slik måte at det spesielt oppnås en korreksjon av likestrømskomponenten og en frekvensforskyvning for en nevnt signalprøve, samt et mål på effekten på en rekke signalprøver.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert vedat nevnte sekvensledd (10) dessuten omfatter utstyr for filtrering av en rekke signalprøver.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert vedat nevnte sekvensledd også er innrettet for å kunne bestemme øyeblikksverdien av likestrømskomponenten for en rekke signalprøver.

4. Anordning som angitt i et av de forutgående krav, og hvor kvadratet av nevnte absoluttverdi kan anta en verdi som ligger over tellekapasiteten av nevnte første addisjonsledd (61), karakterisert vedat nevnte passive hukommelse (52) dessuten er innrettet for å frembringe et annet effektsignal (P2) som representerer den minst fremtredende del av nevnte kvadrat av absoluttverdien, et annet addisjonsledd (62) innrettet for å frembringe som annet addisjonssignal (S2) summen av nevnte annet effektsignal og innholdssignalet (C) som avgis fra nevnte første addisjonsledd (61), mens nevnte første multiplekseringskrets er utført for også å motta det annet addisjonssignal, og sekvensleddet (10) forøvrig er innrettet for å utføre nevnte effektmåling på nevnte første (P1) og annet (P2) effektsignal.

5. Anordning som angitt i et av de forutgående krav, karakterisert vedat nevnte signalprøve utgjøres vekselvis av en reell signalprøvekomponent (I) og en imaginær signalprøvekomponent (Q) som sammen danner en kompleks signalprøve hvis bitverdier fremkommer i rekkefølge på et mottatt signal (N), idet anordningen omfatter et inngangsregister (20) innrettet for å ordne parallelt nevnte komplekse signalprøve, samt etterfulgt av et første (31) og et annet (32) overføringsregister som henholdsvis frembringer nevnte reelle signalprøvekomponent (I) og nevnte imaginære signalprøvekomponent (Q) med bestemmelsessted nevnte første multiplekseringskrets, mens sekvensleddet (10) omfatter styringsorganer for disse tre registre (20, 31, 32).

6. Anordning som angitt i et av de forutgående krav, karakterisert vedat nevnte styrte inversjonskrets (70) er innrettet for å frembringe et absolutt verdisignal tilsvarende absoluttverdien av nevnte første addisjonssignal (31) ved en første tilstand av et inversjonsstyringssignal (C70), samt avgi et signal (0) med motsatt verdi som antar enten verdien av nevnte første addisjonssignal (S1) eller dets motsatte verdi, alt ettersom inversjonsstyringssignalet er henholdsvis i en . annen eller en tredje tilstand, idet sekvensleddet (10) omfatter utstyr for å frembringe nevnte inversjonsstyringssignal (C70).

7. Anordning som angitt i et av de forutgående krav, karakterisert vedat nevnte første multiplekseringskrets omfatter en første ; multiplekser (41) innrettet for å frembringe et første multiplekssignal (M1) ut i fra nevnte reelle signalprøvekomponent (I) og den imaginære signalprøvekomponent (Q), samt omfatter en annen multiplekser innrettet for å avgi nevnte første operand som annet multiplekssignal (M2) ut i fra nevnte første multiplekssignal (M1), nevnte signal med motsatt verdi (0), nevnte første effektsignal (P1) eller nevnte annet addisjonssignal (S2), idet disse to multipleksere er anordnet for å styres av sekvensleddet (10).

8. Anordning som angitt i et av de forutgående krav, karakterisert vedat nevnte annen multiplekseringskrets omfatter en tredje multiplekser (43) innrettet for å avgi et tredje multiplekssignal (M3) ut i fra nevnte første addisjonssignal (S1) eller nevnte signal (0) med motsatt verdi, samt omfatter videre en fjerde multiplekser (44) innrettet for å avgi nevnte inngangssignal (Di) ut i fra nevnte tredje multiplekssignal eller et ytre datasignal (E), idet disse to sistnevnte multipleksere (43, 44) er anordnet for å styres av sekvensleddet (10).

9. Anordning som angitt i et av de forutgående krav, karakterisert vedat den omfatter et utgangsregister (33) som frembringer et registerutgangssignal (R) som utgjør den annen operand for nevnte første addisjonsledd (61) og hvis verdi er verdien av utgangssignalet (Do), som reaksjon på et overførings-signal (C33) som avgis fra sekvensleddet (10).

10. Anordning som angitt i et av de forutgående krav, karakterisert vedat den omfatter et grensesnittregister (34) anordnet for å motta nevnte utgangssignal (Do).

11. Anordning som angitt i et av de forutgående krav, og hvor nevnte mottatte signal (N) skriver seg fra en trafikkanal i et celleoppdelt digitalt radiokommunikasjonssystem og nevnte komplekse signalprøver opptrer periodisk innenfor en signaloverføringsperiode,karakterisert vedat nevnte klokkesignal (Ck) har en slik frekvens at korreksjonen av likestrømskomponenten, frekvensforskyvningen og frekvensmålingen med hensyn på en kompleks signalprøve finner sted under en sådan signalovefrørings-periode.

12. Anordning som angitt i et av kravene 1 - 10, og hvor nevnte mottatte signal (N) skriver seg fra en kanal for frekvensregulering, karakterisert vedat nevnte klokkesignal (Ck) har en slik frekvens at korreksjonen av likestrømskomponenten, frekvensforskyvningen, filtreringen og effektmålingen med hensyn på en kompleks signalprøve finner sted i løpet av en signaloverførings-periode.

13. Anordning som angitt i et av kravene 1 - 10, og hvor nevnte mottatte signal (N) skriver seg fra en kringkastningskanal, karakterisert vedat nevnte klokkesignal (Ck) har en slik frekvens at bestemmelsen av likestrømskomponentens øyeblikksverdi, korreksjonen av likestrøms-komponenten og effektmålingen på en kompleks signalprøve finner sted i løpet av en signaloverføringsperiode.

14. Anordning som angitt i et av de forutgående krav, karakterisert vedat sekvensleddet (10) skrider frem et skritt for hver forflanke av klokkesignalet, idet nevnte klokkesignal har en frekvens som er lik den frekvens som bitverdiene opptrer med i en nevnt signalprøve.