NO303511B1 - FremgangsmÕte og anordning for automatisk besiktigelse av mÕlegjenstander - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for automatisk besiktigelse av målegjenstander som mates frem gjennom en målestasjon hvor målegjenstanden kontinuerlig belyses fra minst to forskjellige sider og hvor lyset registreres av minst to optoelektriske detektoranordninger, både rett ovenfra og fra minst en side. Oppfinnelsen angår også en anordning for utførelse av fremgangsmåten.

Oppfinnelsen, som først og fremst er utviklet for besiktigelse innenfor sagbruksindustrien, vil bli nærmere beskrevet ved hjelp av utførelseseksempler fra dette anvendelses-område, hvor det f.eks. gjelder å besiktige bord som kan ha opptil seks lengdekanter (bord hvis langsider til dels utgjøres av rensagede flater og til dels av vankanter).

Oppfinnelsen er imidlertid også egnet for slike gjenstander som stenger (med sirkel-formet eller ovalt tverrsnitt) eller blokker (med f.eks. firkantet tverrsnitt) i den utstrekning deres avbildning oppviser minst to lengdekanter. Som eksempel på anvendelse av oppfinnelsen på annet område enn i sagbruksindustrien, kan nevnes besiktigelse av langstrakte emner med vilkårlig (f.eks. linseformet) tverrsnitt, innenfor stålindustrien.

Med uttrykket "kamera" menes i forliggende beskrivelse og etterfølgende patentkrav et optoelektronisk billedproduserende kamera, det vil si enhver anordning hvor det ved hjelp av et optisk objektiv frembringes et bilde av målegjenstanden i et billedplan hvor det foreligger en oppsetning av lysfølsomme følerelementer som frembringer elektriske utgangssignaler, f.eks. fotodioder. Eksempler på sådanne kameraer er linjekameraer (med lineær oppstilling av følere) eller videokameraer (med rektangulær oppstilling av følere). Med uttrykket "referanseflate" menes her en flate (faktisk eller hypotetisk) som strekker seg mellom de steder på målegjenstanden som samsvarer med de to lengdekanter i bildet som ligger lengst fra hverandre.

Innenfor sagbruksindustrien er det kjent å belyse bord som fra en første side og herunder fastlegger minst en kamera forløpet av bordets lengdekanter (innbefattet de lengdekanter som skiller vankantene fra flatsiden) på grunnlag av de intensitetsforskjeller i det reflekterte lys som skriver seg fra vankantenes mørkere farge og/eller annerledes hellning.

I henhold til dokumentet SE-A-7306478-9 (= US-A-3 890 509) transporteres et bord på en tverrtransportør og belyses (sett i fremmatningsretningen) på skrå ovenifra og bakfra, således at det i fotodetektor som er anordnet i en første målesone i en første rekke ovenfor bordet kan registreres forskjeller i intensiteten av det reflekterte lys. I annen målesone som ligger inntil den første målesone belyses bordet (sett i fremmatningsretningen) på skrå ovenfra og forfra, og i en annen rekke fotodetektorer anordnet ovenfor bordet registreres da forskjeller i den reflekterte lysintensitet. I en elektronisk registreringsenhet som mates med samtlige fotodektorers utgangssig naler, fastlegges da ved bord med fullstendige vankanter, plasseringen av deres fire lengdekanter. Nøyaktig oppmåling av bord med partielle vankanter, samt påvisning av overflatefeil på flatsiden er imidlertid ikke mulig ved hjelp av denne anordning.

I dokumentet SE-B-8105050 (publikasjonsnr. SE 449 136) beskives en fremgangsmåte og anordning for måling av planker eller bord, hvor et smalt knippe lysstråler ved hjelp av en roterende speilinnretning sveipes langs et bord som forflyttes i lengderetningen og det reflekterte lys oppfanges av detektorer i form av fotodioder anordnet på forskjellige sider av bordet. Måling av bord som mates frem på en tverrtransportør er ikke mulig og altfor bratte vankanter oppdages ikke, om ikke anordningen kompletteres med et konkavt speil som er like stort som bredden av målegjenstanden.

I henhold til dokumentet SE-B-7807569-3 belyses bord, som på en tverrtransportør transporteres gjennom en målesone, avvekslende med lav og høy lysintensitet, samt i det sistnevnte tilfelle dessuten fortrinnsvis vekselvis fra høyre og venstre side. I en elektronisk registreringsenhet fastlegges derpå for hvert overflateelement av bordet som avbildes på et diodeelement, forskjellen mellom den lysmengde som mottas ved lav belysning og den som mottas ved sterk belysning. Denne forskjell sammenlignes med en forutbestemt verdi, og resultatet av sammenligningen bearbeides videre i registrer-ingsenheten på sådan måte at det kan trekkes slutninger om vedkommende overflateelement inngår eller ikke inngår i en overflatefeil på bordet, eller om det utgjør eller ikke utgjør grense mellom en rensaget flate og en vankant.

Hvis begge flatsider av bordet skal besiktiges, anordnes en annen måleanordning etter den første samt i omvendt stilling, eller også vendes bordet selv opp ned og tilføres en annen måleanordning som er innstilt med samme orientering som den første måleanordning.

Lysintensitetforandringenes frekvens må være forholdsvis høy (i størrelsesorden et par eller flere kHz), da det til et bildeelement på den bevegelige bordflate alltid skal svare et og samme flateelement, som bare er omkring 1x1 mm stort, hvor lysrefleksjonen måles i tidsperioden av lavintensiv belysning, samt også i den påfølgende periode av belysning med høy intensitet.

I sagbrukspraksis etterstreves det at bordene ved transport mellom de forskjellige arbeidsstasjoner alltid forflyttes med høyest mulig hastighet (av størrelsesorden omtrent 1 m/sek ved tverrtransport, henholdsvis minst 5 m/sek ved transport i lengderetningen) som tillates av den forutgående og/eller etterfølgende bearbeidingsprosess. Av økonomiske grunner er det utelukket at en transportør skulle kunne gå langsommere bare av hensyn til oppmålingen, enn det som selve produksjonen krever.

Det er imidlertid vanskelig å frembringe lysintensitetforandringer med høy frekvens, særlig i det tilfellet det gjelder forholdsvis store forskjeller mellom den høyintensive og den lavintensive fase. Disse forskjeller kan f.eks. være av størrelsesorden 50.000 lux. Det finnes ingen belysningsapparatur på markedet, med priser som tillater en sådan anvendelse med intensitetsvariasjoner i tilstrekkelig rask takt, og som ved vedkommende lysintensitet har en spektralsammensetning som også er egnet for påvisning av feil på treflater.

Foreliggende oppfinnelse har da som formål å frembringe en fremgangsmåte og anordning av innledningsvis nevnte art for besiktigelse av såvel dimensjoner som form og overflatebeskaffenhet (dvs. eventuelle overflatefeil) for en målegjenstand, men med anvendelse av belysningsanordninger som i drift avgir fast lys under tverrforflytning av målegjenstanden.

Oppfinnelsen bygger på den idé at f.eks. avvekslende belysning ("blinkning") fra to motsatte sider (hvilket i prinsipp vil si en tidsmessig oppdeling) kan erstattes av konstant belysning fra minst to forskjellige kanter med udifferensiert lys, dvs. lys som ikke avviker innbyrdes med hensyn til noen av sine parametre (slik som bølgelengde eller polarisa-sjonstilstand), når oppfangningsområdet inndeles i to eller tre målesoner som ligger inntil hverandre.

Foreliggende oppfinnelse gjelder således en fremgangsmåte for automatisk besiktigelse av målegjenstander hvis avbildning i et kamera oppviser minst to lengdekanter som begrenser en innrettingsflate på en målegjenstand som mates frem gjennom minst en målestasjon som oppviser minst to målesoner som befinner seg etter hverandre og i hvilken målegjenstanden kontinuerlig belyses fra minst to forskjellige sider med lys som har samme parametre og som registreres både rett ovenfra og fra minst en side av minst to optoelektriske detektoranordninger som frembringer utgangssignaler som tilføres en elektronisk evalueringsenhet.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk, særlig fra de ovenfor nevnte dokumenter samt fra dokumentene SE 441 215, NO 143 545 og NO 139 536, har da fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at målegjenstanden i en av målesonene belyses fra en første side på skrå ovenfra og i den andre målesone på skrå ovenfra fra motsatt side mens registrering utføres i begge målesoner både rett ovenfra og fra siden, og da fra motsatt side av belsyningsretningen i minst en av målesonene, idet nevnte detektoranordninger utgjøres av kamerainnretninger.

Oppfinnelsen gjelder også en anordning for, ved utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, automatisk å besiktige målegjenstander hvis avbildning i et kamera oppviser minst to lengdekanter som begrenser en innrettingsflate på en målegjenstand, idet anordningen omfatter:

- en tverrtransportør for fremmating av målegjenstanden,

- minst en målestasjon som har to målesoner hvor det er anordnet minst to belysningsinnretninger og minst en optoelektrisk detektoranordning, og - en elektronisk evalueringsenhet for å motta og bearbeide alle detektoranordningers utgangssignaler.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk, særlig fra de ovenfor nevnte dokumenter, har da anordningen i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at detektoranordningene utgjøres av kamerainnretninger og nevnte målestasjon omfatter: - minst en første belysningsinnretning som under drift lyser kontinuerlig for å belyse målegjenstanden fra en første side på skrå ovenfra, - en første kamerainnretning som ovenfra er rettet rett nedover mot målegjenstanden på transportøren, - en andre kamerainnretning som er innstilt slik fra siden mot målegjenstanden at dens synsfelt sammenfaller med den første kamerainnretnings synsfelt i det område ved og/eller ovenfor transportøren, som belyses av den første belysningsinnretning og som danner en første målesone i målestasjonen, - minst en andre belysningsinnretning som under drift lyser kontinuerlig for på skrå ovenfra og med et lys som har de samme parametre som lyset fra den første

belysningsinnretning å belyse målegjenstanden fra en andre side i forhold til

belysningen i den første målesone,

- en tredje kamerainnretning som ovenfra er innstilt rett nedover mot målegjenstanden på transportøren, - en fjerde kamerainnretning som er innstilt slik fra siden mot målegjenstanden at dens synsfelt sammenfaller med den tredje kamerainnretnings synsfelt i det område ved og/eller ovenfor transportøren, som belyses av den andre belysningsinnretning og

som danner en andre målesone i målestasjonen,

idet kamerainnretningen for registrering fra siden i minst en av målesonene er anordnet for registrering fra motsatt side av den som belysningen kommer fra.

Oppfinnelsens særtrekk vil nå bli nærmere forklart ved hjelp av utførelseseksempler og under henvisning til vedføyde tegninger, på hvilke:

Fig. 1 viser den geometriske form av en typisk målegjenstand,

fig. 2 er en perspektivskisse av en anordning i henhold til oppfinnelsen i en utførelse

med tverrtransport av målegjenstanden samt med to målesoner,

fig. 3 er et sideoppriss av anordningen i henhold til fig. 2,

fig. 4 viser en del av fig. 3 i større målestokk,

fig. 4a viser en alternativ utførelse med en eneste belysningsanordning for to målesoner,

fig. 5 viser en alternativ utførelse med en omvendt annen målestasjon,

fig. 6 viser en første utførelse med tre målesoner,

fig. 7 viser en annen utførelse med tre målesoner,

fig. 7a viser en modifisert detalj i anordningen i henhold til fig. 7,

fig. 8 viser en tredje utførelse med tre målesoner,

fig. 9 skjematisk viser utplassering av målestasjoner i anlegg som tillater transport av

målegjenstander i lengderetningen, og

fig. 10 og 11 skjematisk viser to målesoner i målestasjonen AL i fig. 9 for måling ved så

vel tverrfremmatning som lengdefremmatning.

Komponenter med samme arbeidsfunksjon er i samtlige tegningsfigurer forsynt med identiske eller analoge henvisningsbetegnelser.

I henhold til fig. 1 har et trelastbord B en smalere øvre flatside a med bredde a', en bredere nedre flatside b med bredde b', to delvis rensagede sidekanter, nemlig forkantens og bakkantens flatsider c,d med bredde henholdsvis c' og d', samt to partielle vankanter e,f av dybde e^f, og med bredde evf^. Bordet har tykkelse t og oppviser en krumning med pilhøyde P i forhold til en korde k. Flatsiden b og/eller kordeplanet k utgjør referanseflater i samsvar med de ovenfor angitte definisjoner. Under oppmålingen og besiktigelsen skal alle nevnte dimensjoner, samt kvaliteten av sidene a og b (nærvær eller fravær av overflatefeil) fastlegges.

I henhold til fig. 2 - 4 oppviser en anordning i henhold til oppfinnelsen en ramme-konstruksjon 10 som omfatter et par fremre pilarer 10a og et par bakre pilarer 10b. I foreliggende beskrivelse og i etterfølgende patentkrav henviser uttrykkene "fremre", "foran", henholdsvis "bakre", "etter" osv alltid til fremmatningsretningen for en transportør som målegjenstandene forflyttes på, og uttrykkene "ovenfra", "oppover" henholdsvis "nedenfra", "nedover" til vedkommende transportørs fremmatningsplan T (fig. 3). Nevnte transportør 11, som kan være en tverrtransportør med fremmatningsretning F og fremmatningsplan T hvis intet annet er angitt, passerer gjennom den nedre del av rammekonstruksjonen 10, og består av flere drevne bånd eller kjeder 11a som forløper parallelt og i innbyrdes avstand.

På anordningens innmatningsside (til venstre på tegningen) er det til tverrtransportøren II tilsluttet en innmatningstransportør 20, som likeledes er en tverrtransportør bestående av flere bånd eller kjeder 20a som forløper parallelt med hverandre og er forsynt med medbringere 20a'. På analog måte er det på utmatningssiden (til høyre på tegningen) til tverrtransportøren 11 tilsluttet en utmatningstransportør 21, som likeledes er en tverrtransportør bestående av flere innbyrdes parallelt forløpende bånd eller kjeder 21a forsynt med medbringere 21a'. Tverrtransportør av dette slag er tidligere kjent.

På oversiden av tverrtransportøren 11 er det på rammekonstruksjonen 10 i området for de fremre pilarer 10a og foran de bakre pilarer 10b montert fire samvirkende kameraenheter, nemlig en første enhet K11, en annen enhet K21, en tredje enhet K12, og en fjerde enhet K22.

I foreliggende beskrivelse og de etterfølgende patentkrav er det med uttrykket"kameraenhet" ment et kamera eller flere kameraer anordnet med innbyrdes parallelle optiske akser ved siden av hverandre, mens det med uttrykket "kameraoppsetning", er ment to kameraenheter anordnet på hver sin side av målegjenstanden diametralt rett overfor hverandre samt med parallelle (eller sammenfallende) optiske akser, mens det når uttrykket "optisk akse" benyttes i sammenheng med en kameraenhet eller en kameraoppsetning er ment alle enhetens eller oppstillingens optiske akser, som er innbyrdes parallell (eller til og med sammenfallende).

Med uttrykket "motsatt side" menes forhold i rommet av typen fra venstre/fra høyre eller omvendt, mens det med uttrykket "diametralt motsatt" eller "diametralt overfor" menes forhold i rommet av typen oppover mot venstre/nedover mot høyre eller ovenfra fra venstre/nedenfra fra høyre eller omvendt.

Med uttrykket "innesluttet i en vinkel" menes at to linjer ikke er innbyrdes parallelle, men omslutter en vinkel, som når intet annet angis, ligger mellom 5 og 85°.

I eksemplet i henhold til fig. 1 - 4 er kameraenhetene anordnet for opptak av et ca 6 m langt bord, og hver enhet består da av tre kameraer, slik som K11a, K11b, K11c. Også mindre antall kameraer skulle kunne være tilstrekkelig, hvis de var montert høyere opp over fremmatningsplanet T, men takhøyden i de lokaler hvor sådanne anlegg er innstallert, utgjør en begrensende faktor.

Kameraene i enhetene K11 og K12 er rettet vannrett nedover, det vil si slik at deres optiske akser K11a', K12a' forløper hovedsakelig vinkelrett på fremmatningsretningen F og fremmatningsplanet T, mens kameraene i enhetene K21 og K22 er rettet nedover på en slik måte at deres optiske akser 21a', K22a' treffer fremmatningsplanet T (sett i fremmatningsretningen F) forfra under en innfallsvinkel a på ca 45°C, og skjærer de optiske akser K11a', K21a' i området ved eller noe ovenfor tverrtransportøren 11.

Ovenfor tverrtransportøren 11, men på vesentlig mindre avstand over denne enn kameraenhetene K11, K12, K21, K22, er det på en bærearm 15 som strekker seg på

begge sider av de fremre pilarene 10a, er det anordnet to langstrakte belysningsanordninger (f.eks. lysrør eller lysrørrekker) 12a og 12b som er stadig lysende i drift og har en innbyrdes avstand D (fig. 4), samt inntil belysningsanordningen 12a en tredje langstrakt belysningsanordning 12c som også er stadig lysende i driftstilstand.

Mellom belysningsanordningene 12a og 12c forløper parallelt med disse en rekke berøringsfrie profilmålere 14 (f.eks. minst tre stykker) med høy målefrekvens, f.eks. av den type som markedsføres under betegnelsen "Selcom". Rett overfor profilmålerne 14 er tilsvarende profilmålere 14' anordnet på undersiden av fremmatningsplanet T, således at samvirkende profilmålerpar 14/14' foreligger.

Profilmålerne 14, 14' har et dobbelt formål, det vil si at de skal anvise at et virkestykke (slik som et bord B' i fig. 3) har kommet inn i det målområdet som dekkes av kameraene, og dessuten skal bestemme virkestykkets form og profil(f eks eventuell krumning) ved kontinuerlig å måle avstanden til den flatside av virkestykket som vender mot de respektive målere.

Formbestemmelsen har til formål å fastlegg eventuell kantkrumhet og/eller flatebøyning, mens profilbestemmelsen avslører eventuell innhulhet og skjevhet, samt informasjon om vankanter og sprekker.

Profilmålerne 14, 14' kan f.eks. være anordnet med en meters mellomrom (i retning vinkelrett på tegningsplanet i fig. 3), hvorved det oppnås at en eventuell skjevplassering av virkestykket på transportøren 11 kan fastlegges uavhengig av kameraene.

Belysningsanordningen 12c har som formål å samvirke til bestemmelse av dybden e1

(fig. 1) av en fremre øvre vankant e' sett i fremmatningsretningen ved å belyse (lysbuntL'") bordets øvre flatside a og vedkommende vankant e', men ikke forkantens flatside c, således at denne vil synes mørk for kameraene K21 innen de blir belyst av belysningsanordningen 12. Derved utledes bredden c' av forkantens flatside c, hvorifra vankantdybden e1kan fastlegges med kjennskap til bordets tykkelse t.

I området for de fremre pilarer 10a, det vil si i nærheten av tverrtransportørens 11 innmatningsende, opprettes således en første målestasjon A som omfatter en førstemålesone A1 samt deretter en annen målesone A2 i en viss avstand d i retningen F.

Med "målesone" menes i foreliggende beskrivelse og de etterfølgende patentkrav det belyste synsfelt av minst en kameraenhet i en belysningsanordning.

Den første målesone A1, som egentlig er todelt, utgjøres av det område på transportør-en 11 eller ovenfor transportplanet T, som treffes av strålebuntene L' (belysningsanord-ningen 12a) og L'" (belysningsanordningen 12c) samt av de optiske akser K11a' og K21a' for den første og annen kameraenhet K11 og K21, mens den annen målesone A2 utgjøres av det område omkring skjæringspunktene mellom de optiske akser K12a' og K22a for henholdsvis tredje og fjerde kameraenhet K12 og K22, og som belyses av strålebunten L" (belysningsanordningen 12b).

Avstanden d mellom målesonene velges så stor (f.eks. av størrelsesorden 50 - 100 cm) at billedopptaket med belysning fra venstre (belysningsanordningene 12a, 13a) ikke blandes sammen med billedopptaket med belysning fra høyre (belysningsanordningene 12b, 13b).

Som belysningsanordning kan f.eks. anvendes natriumlamper som normalt drives med vekselspenning fra nettet, hvilket innebærer at lampen er mørk 50 ganger i sekundet. Da imidlertid kameraene arbeider med høy billedfrekvens, kan det imidlertid hende at flere bilder uteblir for hvert bord. For å eliminere den ulempe, kan belysningsanordningene med fordel mates med likestrøm, hvis polaritet imidlertid bør kastes om for å unngå skjevbelastning av belysningsanordningen, hvilket vil medføre reduksjon av lysstyrken.

Polvendingen, som fortrinnsvis utføres i de tidsintervaller hvor et trelastbord utskiftes med et annet i målestasjonen, kan finne sted med en sådan frekvens at de endringer som forekommer i lysfluksen fordeles jevnt på alle bilder (idet lampene fortrinnsvis mates med firkantbølger i stedet for sinusbølger), eller den kan styres av et overvåkningsorgan som påviser når lysstyrken holder på å synke under en forutbestemt verdi.

På oversiden av transportøren 11 er det videre på rammekonstruksjonen 10 i området ved de bakre pilarer 10b anordnet to kameraenheter K31, K32 med optiske akser K31a', K32a', samt bakenfor pilarene 10b to kameraenheter K41, K42 med optiske akser K41a' og K42a' (på samme avstand bak pilarene 10b som kameraene K21, K22 befinner seg bakenfor pilarene 10a). '

I det viste eksempel består hver kameraenhet i sin tur av tre kameraer, slik som K41a, K41b, K41c. På samme måte som tidligere er kameraene i enhetene K31 og K32 rettet loddrett nedover, det vil si slik at deres optiske akse K31a', K32a' forløper hovedsakelig vinkelrett på fremmatningsplanet T, mens kameraene i enhetene K41 og K42 er (sett i fremmatningsretningen F) rettet forfra på skrå nedover, slik at deres optiske akser K41a' og K42a' skjærer de optiske akser K31a' og K32a' innenfor området av tverrtransportør-ene 11.

I det viste eksempel omslutter de optiske akser K41a' og K42a' sammen med fremmatningsretningen F og fremmatningsplanet T en vinkel a' som er lik vinkelen a, dvs. omkring 45°.

Ovenfor tverrtransportøren 11 er det videre på en bærearm 16, som strekker seg på begge sider av de bakre pilarer 10b på betraktelig mindre avstand enn kameraenheten K31, K32, K41, K42, anordnet to langstrakte, innbyrdes parallelle belysningsanordninger (f.eks. lysrør eller lysrørrekker) 13a og 13b som i drift er stadig lysende, samt befinner seg i innbyrdes avstand som hensiktsmessig er lik avstanden E, samt dessuten inntil belysningsanordningen 13a en tredje parallelt anordnet, langstrakt belysningsanordning13c som også befinner seg stadig lysende i drift og har samme funksjon som belysningsanordningen 13a. Samtlige belysningsanordninger strekker seg vinkelrett på fremmatningsretningen f.

I området for bakre pilarer 10b, nemlig ved utmatningsenden av tverrtransportøren 11,opprettes således en annen målestasjon AA som omfatter en første målesone AA1 samt deretter en annen målesone AA2 i en avstand som hensiktsmessig er lik avstanden d i fremmatningsretningen F.

For målestasjonen AA og målesonene AA1, AA2, og for belysningsanordningene 13a,13b og 13c samt for kameraene K31, K32, K41 og K42 gjelder det samme som er anført ovenfor om målestasjonen A og dennes tilsvarende belysningsanordninger og kameraer, men med det unntak at profilmålerne 14, 14' utgår.

Belysningsanordningen 13c og kameraenheten K21 i målestasjonen AA anvendes (forbestemmelse av vankantdypet e1av den fremre øvre vankant e) bare i det tilfellet bordet mates inn i målestasjonen A med vankantsiden vendt nedover, således at vankanten først etter vendingen kommer til å vende oppover.

Av det som er anført ovenfor, vil det fremgå at arrangementet ved de bakre pilarer b er en eksakt kopi, med unntak av profilmålerne 14, 14', av arrangementet ved de fremre pilarer 10a, mens det mellom to målestasjoner A og AA er anordnet en vender 100 innkoblet i tverrtransportøren 11, på sådan måte at bordet ankommer i omvendt stilling i den annen målestasjon AA.

Alle elektriske og elektroniske komponenter i anlegget effektmates og styres fra en i og for seg kjent styre- og registreringsenhet E (fig. 2), og som i foreliggende tilfelle omfatter en polvenderdel P, samt hvori også kameraenes utgangssignaler mates inn for bearbeidelse. Skjønt denne enhet for oversiktens skyld ikke er vist i de øvrige tegningsfigurer, inngår den naturligvis likevel i alle utførelsesformer.

Anlegget arbeider da på følgende måte. Til innmatningstransportøren 20 tilføres trelastbord B, som ved anordningens innmatningsende overføres til tverrtransportøren 11, som i det viste eksempel ikke er forsynt med noen medbringere, og på denne transportør 11 føres bordene inn i den første målesone A1 i den første målestasjon A, hvor et bord B' belyses både på skrå ovenfra og bakfra av belysningsanordningen 12a (lysbunten L' i fig. 4) og også rett ovenfra av belysningsanordningen 12c (lysbunten L'").

Av kameraenheten K11 tas i denne belysning bilder av bordets B' øvre flatside rett ovenfra, mens det av kameraenhetene K21 tas bilder av bordets fremre kantside c,e på skrå ovenifra fra motsatt side i forhold til den side som belysningen kommer fra, dvs. forfra sett i fremmatningsretningen F.

Når bordet B' senere er forflyttet til den annen målesone A2, vil det belyses skrått forfra og ovenfra, det vil si fra motsatt side i forhold til belysningen i målestasjone A1, nemlig av belysningsanordningen 12b (lysbunten L"), mens kameraenheten K12 tar bilder av den øvre flatside av bordet B' rett ovenfra, og kameraenheten K22 tar bilder av bordets fremre kantside c,e fra samme retning som i den første målesone A1, men nå fra den side som belysningen kommer fra.

I henhold til fig. 4a kan de to belysningsanordninger 12a, 12b erstattes av en eneste belysningsanordninge 12ab som anordnes midt mellom de to målesoner A.,, A2samt forsynes med en skjern 19 som bare tillater lysutgang i retningene mot de to målesoner, og/eller med en skjerm T9' som avskjermer de to målesoner fra hverandre.

I begge målesoner A1, A2 av målestasjonen A oppnås således bilder som gjør at det halve av omkretsen av bordets tverrsnitt kan analyseres ved hjelp av billedbehandling. Når bordet B' har forlatt målestasjonen A, passerer det gjennom bordvenderen 100 og fortsetter i omvendt stilling til den analogt oppbygde annen målestasjon AA, hvor måleprosessen gjentas (med unntak av at vankantdybden ikke utledes), og hvor det oppnås bilder som tillater at også den annen halvpart av bordets omkrets kan analyseres på samme måte som den første halvdel.

Oppmålingen av den annen halvdel kan også oppnås på den måte at den annen målestasjon AA' er anordet i samsvar med fig. 5, nemlig i omvendt stilling på pilarene 10b', således at det som var retningen "ovenfra" i målestasjon AA, nå blir retningen "nedenfra". Avstanden mellom målestasjonene kan da nedsettes betraktelig da bordvenderen 100 utgår.

I anlegget i henhold til fig. 2 - 4 finner fremmatningen sted kontinuerlig og kameraene er utstyrt med en lineær oppsats av signalgiverelementer. De enkelte kameraenheters funksjon ved oppmåling av dimensjonene a' til f2(fig. 1) samt oppsamling av informasjon om kvaliteten av flatene a og b, kan sammenfattes på følgende måte.

Når vedkommende bord mates inn i anlegget med den smaleste flatside a vedt oppover (slik som f.eks. bordet B1i fig. 4) så oppnås informasjon om:

a av K1og K12(dvs. ved belysning fra så vel høyre som venstre ved 12a og 12b),

b av<K>31og K32(dvs. ved belysning fra så vel høyre som venstre ved 13a og 13b),

c av K22(ved skrå belysning fra 12b),

d av K42(ved skrå belysning fra 13b),

e1av K21(ved belysning fra 12c, som imidlertid ikke belyser c)

e2av K1V

f, av K42(ved at 13b belyser d, men ikke e), og

f2av K12.

Når bordet mates inn med den bredeste flatside b vendt oppover (som f.eks. bordet B2i fig. 4), oppnås på lignende måte informasjon om a av K31og K32, c av K42,<e>1av K41, f, av<K>22, b av og K12, d av<K>22, e2av K31, f2av K22.

I fig. 6 er det skjematisk vist en alternativ utførelse av anordningen i henhold til fig. 3, hvor målestasjonen A' som i fig. 3 oppviser tre stadig lysende belysningsanordninger

12a, 12b, 12c i drift samt to målesoner A1, A2, og utover dette også en tredje målesoneA3 som ligger midt mellom de to førstnevnte i synsfeltet av en ekstra kameraenhet K13 med optisk akse K13a'. De to belysningsanordninger 12a, 12b er anordnet slik at deres strålebunter L' og L" løper sammen i transportplanet T. På denne måte oppnås på

transportøren 11 tre målesoner, nemlig A1 som bare er belyst av belysningsanordningen12a ovenfra og bakfra (slik som A1 i fig. 3), A2 som bare er belyst av belysningsanordningen 12b ovenfra og forfra (slik som i fig. 3), samt A3 som samtidig belyses av begge belysningsanordninger, dvs. fra begge sider.

I målesonen A3 tar således kameraenheten K13 et bilde av bordet B under belysning fra begge belysningsanordninger 12a, 12b. (Den annen målestasjon, som ikke er vist, er naturligvis bygd opp på samme måte.

I fig. 7 er det vist en annen utførelse med tre målesoner A1 - A3. Mens belysningsanordningene 12a og 12b er anordnet på samme måte som i fig. 6, omfatter målestasjonen A" ovenfor tverrtransportøren 11 en eneste kameraenhet K11'" med optisk akse K11'"a. Kameraenheten K11'" (som kan befinne seg f.eks. omkring 300 cm over transportøren 11) er anordnet for å svinges om en akselinje C som forløper parallelt med lengderetningen av bordet B', samt for å ta bilder i tre posisjoner, hvori enhetens optiske akse i rekkefølge inntar stillingene K11a"'a', K11a"'a" og K11a'"a"' (i nevnte rekkefølge). Svingebevegelse finner sted i slik takt at hver gang kameraenheten K11'" kommer tilbake til stillingen K11a'"a', er et nytt bord blitt matet inn i målestasjonen.

I stedet for å svinge kameraenheten K11'" kan den monteres fast, mens et optisk element eller speilelement kan være anordnet i dets strålebunt, f.eks. et svingbart plant speil eller, i henhold til fig. 7a, et dreibart prisme 15, hvori kameraenheten optiske akse K11 a"'a" reflekterer, således at denne akse kan sveipe over alle målesoner i målestasjonen.

Det vil være åpenbart at en kameraenhet i henhold til fig. 7 eller fig. 7a også kan være anordnet slik at dens optiske akse bare kan svinges mellom to stillinger, nemlig K11"'a' og K11"'a"', det vil si at den anvendes i en målestasjon med bare to målesoner, f.eks. i samsvar med fig. 3.

I de anordninger som hittil er beskrevet er målegjenstanden blitt matet frem kontinuerlig og i tverretningen, men den kan også mates frem trinnvis og/eller i lengderetningen. Ved trinnvis fremmatning anvendes for å ta bilder videokameraer som er forsynt med en rektangulær oppsats av fotodioder.

I fig. 8 er det vist en anordning hvor bordet B' mates frem i trinn på en tverrtransportør 11'. Belysningsanordningene 12a og 12b er anordnet på samme måte som fig. 6 eller 7, det vil si at deres strålebunter L' og L" delvis faller sammen, således at det i transport-båndet 3 kan opprettes de tre ovenfor beskrevne målesoner A1, A2, A3.

Ovenfor transportøren 11' er det montert en eneste kameraenhet K1V, som takket være en passende dimensjonert rektangulær oppsats giverelementet har et så bredt synsfelt begrenset av grensestråler K11a" at det dekker alle tre målesoner A1, A2, A3. Et fremmatningstrinn av transportøren 11' kan med fordel være lik forflytningen fra en målesone til den nærmest følgende, og bildene tas alltid når transportøren står stille.

Mens målegjenstanden i de hittil beskrevne utførelsesformer er blitt matet frem i tverretningen gjennom målestasjonen(e), og bevegelsen i tverretningen var en betingelse for besiktigelsesprosessen, skal det nå beskrives utførelsesformer hvor målegjenstanden mates frem i sin lengderetning (og valgfritt kontiuerlig eller trinnvis), eller som tillater begge typer fremmatning.

Ved lengdefremmatningen transporteres målegjenstanden B' i samsvar med fig. 9, gjennom en målestasjon AL med to målesoner AL. og AL„ vist i henholdsvis fig. 10 og 11. Bordet B' bæres av en transportør 11' som kan være en tverrtransportør såvel som en lengdetransportør. I tilfellet det anvendes en lengdetransportør, anvendes det en andre målestasjon i omvendt stilling i samsvar med fig. 5, mens det i tilfellet med en tverrtransportør, ved siden av denne løsning, også kan anvendes en bordvender som vist i fig. 3.

I målestasjonen AL, omfatter den første målesone ifølge fig. 10, to stadig lysende belysningsanordninger 12a', 12a" som er anordnet på hver sin side av bordet B' diametralt rett overfor hverandre langs en første innrettingslinje R1.

Bordet B' avbildes i denne målesone AL, rett ovenifra og rett nedenifra av en kameraoppsats som omfatter kameraenhetene K11' og K31' som er anordnet på hver sin side av bordet B' diametralt rett overfor hverandre langs sine optiske akser som faller sammen til en felles akse I', som forløper hovedsakelig vinkelrett på referanseflaten (b, k; fig. 1) for bordet B', samt også fra siden av en kameraenhet K21' med optisk akse K21'a', idet denne kameraenhet alternativt kan erstattes med en annen kameraoppsats som også omfatter en kameraenhet K41', slik at begge kameraenheter befinner seg på hver sin side av bordet B' diametralt rett overfor hverandre langs sine optiske akser som faller sammen til en felles akse I".

Linjene R1og K21'a' (eller eventuelt R.,) og I" danner vinkler (S og y med linjen I', således at når bordet B' mates frem i lengderetningen, kan vinkelen y også være 90°

(slik som vist med stiplede linjer for hhv. den første og andre kameraoppsats), siden det da ved lengdefremmatning ikke behøves noe fritt område for forflytning av bordet B' i retning vinkelrett på linjen I'.

I den annen målesone AL„ i henhold til fig. 11 belyses målegjenstanden B' av to stadig lysende belysningsanordninger 12b', 12b" som er anordnet på hver sin side av bordet B' diametralt rett overfor hverandre langs en annen innrettingslinje R2som med den første innrettingslinje R1i den første målesone AL, danner en vinkel som også kan være 90°.

Bordet B' avbildes i denne målesone ved hjelp av en kameraoppsats med kameraenheter K12" og K32" som er anordnet på hver sin side av bordet B' diametralt rett overfor hverandre langs sine optiske akser som faller sammen til en felles optisk akse II' som er parallell med den felles optiske akse I' i målesonen AL,, og av en andre kameraenhet K22" med optisk akse L22"a'. Denne kameraenhet kan alternativt erstattes med en annen kameraoppsats som også omfatter en kameraenhet K42", slik at begge kameraenheter K22" og K42" befinner seg på hver sin side av bordet B' diametralt rett overfor hverandre langs en felles akse II", som eventuelt kan være parallell med den første innrettingslinje R1i den første målesone.

Kameraoppsatsene K117K31' og K127K32' er identisk orientert i begge målesoner med sine akser forløpende parallelt med hverandre og vertikalt på målegjenstandens innrettingsflate.

Når målesonene AL, og AL„ for avbildning fra siden i stedet for kameraoppsatser bare oppviser kameraenheter, er en av disse kameraenheter K21', K22" plassert på motsatt side av aksen I' i forhold til hva den andre enhet er i forhold til aksen II".

Linjene R2og K22"a' (eller eventuelt R.,) og II" danner innbyrdes ikke identiske vinkler med aksen II', idet vinkelen mellom aksene II' og M" ved lengdefremmatning kan være 90° (slik som vist ved stiplede linjer for den fjerde kameraoppsats), siden det da ikke behøves noe fritt rom for forflytning av bordet B' i retning vinkelrett på linjen II'.

I den alternative utførelse finnnes det intet hinder for at å forflytte bordet B' i tverretningen, siden de optiske akser I" og II" danner en annen vinkel enn 90° med hhv. aksen I' og II'. Derfor kan målesonene AL, og AL„ til og med være anordent inntil hverandre for tverrfremføring av målegjenstanden, slik som f.eks. vist i fig. 2, i stedet for etter hverandre, slik som vist i fig. 10.

I alle utførelsesformer ifølge fig. 10 og 11 som har kameraoppsatser, kan de optiske akser for de to kameraenheter som inngår i en kameraoppsats, også forløpe parallelt med hverandre med en viss sideforskyvning, i stedet for å sammenfalle.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for automatisk besiktigelse av målegjenstander hvis avbildning i et kamera oppviser minst to lengdekanter som begrenser en innrettingsflate på en målegjenstand som mates frem gjennom minst en målestasjon som oppviser minst to målesoner som befinner seg etter hverandre og i hvilken målegjenstanden kontinuerlig belyses fra minst to forskjellige sider med lys som har samme parametre og som registreres både rett ovenfra og fra minst en side av minst to optoelektriske detektoranordninger som frembringer utgangssignaler som tilføres en elektronisk evalueringsenhet, karakterisert vedat målegjenstanden i en av målesonene belyses fra en første side på skrå ovenfra og i den andre målesone på skrå ovenfra fra motsatt side mens registrering utføres i begge målesoner både rett ovenfra og fra siden, og da fra motsatt side av belsyningsretningen i minst en av målesonene, idet nevnte detektoranordninger utgjøres av kamerainnretninger.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat nevnte registrering fra siden utføres skrått ovenfra.

3. Fremgangsmåte som angitt i patentkrav 1 eller 2, karakterisert vedat nevnte registrering fra siden utføres fra samme side i begge målesoner.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert vedat nevnte registrering fra siden i en av målesonene utføres fra motsatt, og i dette tilfelle diametralt motsatt, side i forhold til i den andre målesone.

5. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 2-4, karakterisert vedat målegjenstanden transporteres på en tverrtransportør og at nevnte registrering fra siden som gjøres i den målesone som befinner seg først i fremmatingsretningen, utføres forfra.

6. Fremgangsmåte som angitt i et av de forutgående krav, karakterisert vedat målegjenstanden transporteres på en tverrtransportør og at belysningen i den målesone som befinner seg først i fremmatingsretningen, frembringes bakfra.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av de forutgående krav, karakterisert vedat belysningen i den målesone som befinner seg først i fremmatingsretningen, frembringes forfra.

8. Fremgangsmåte som angitt i et av de forutgående krav, karakterisert vedat målegjenstanden også bringes til å passere gjennom en tredje målesone som ligger mellom den første målesone og den målesone som befinner seg sist i fremmatingsretningen og belyses der skrått ovenfra fra de samme to sider som i de to nevnte målesoner mens registrering utføres rett ovenfra.

9. Fremgangsmåte som angitt i et av de forutgående krav, karakterisert vedat målegjenstanden føres gjennom en lignende andre målestasjon hvor den i en andre vendt stilling som er motsatt stillingen i den første målestasjon, behandles på samme måte som i den første målestasjon.

10. Anordning for, ved utførelse av fremgangsmåten i henhold til et eller flere av de forutgående patentkrav, automatisk å besiktige målegjenstander hvis avbildning i et kamera oppviser minst to lengdekanter som begrenser en innrettingsflate på en målegjenstand, idet anordningen omfatter: - en tverrtransportør (11) for fremmating av målegjenstanden (B), - minst en målestasjon (A) som har to målesoner (A1, A2) hvor det er anordnet minst to belysningsinnretninger (12a) og minst en optoelektrisk detektoranordning (K11), og - en elektronisk evalueringsenhet (E) for å motta og bearbeide alle detektoranordning ers utgangssignaler, karakterisert vedat nevnte detektoranordninger utgjøres av kamerainnretninger og nevnte målestasjon omfatter: - minst en første belysningsinnretning (12a) som under drift lyser kontinuerlig for å belyse målegjenstanden fra en første side på skrå ovenfra, - en første kamerainnretning (K11) som ovenfra er rettet (K11a') rett nedover mot målegjenstanden på transportøren, - en andre kamerainnretning (K21) som er innstilt (K21a') slik fra siden mot målegjenstanden at dens synsfelt sammenfaller med den første kamerainnretnings synsfelt i det område ved og/eller ovenfor transportøren, som belyses av den første belysningsinnretning og som danner en første målesone (A1) i målestasjonen, - minst en andre belysningsinnretning (12b) som under drift lyser kontinuerlig for på skrå ovenfra og med et lys som har de samme parametre som lyset fra den første belysningsinnretning (12a) å belyse målegjenstanden fra en andre side i forhold til belysningen i den første målesone, - en tredje kamerainnretning (K12) som ovenfra er innstilt (K12a') rett nedover mot målegjenstanden på transportøren, - en fjerde kamerainnretning (K22) som er innstilt (K22a') slik fra siden mot målegjenstanden at dens synsfelt sammenfaller med den tredje kamerainnretnings synsfelt i det område ved og/eller ovenfor transportøren, som belyses av den andre belysningsinnretning og som danner en andre målesone (A2) i målestasjonen, idet kamerainnretningen (K21, K21') for registrering fra siden i minst en av målesonene er anordnet for registrering fra motsatt side av den som belysningen (12a, 12a') kommer fra.

11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert vedat nevnte andre og fjerde kamerainnretning er innstilt innbyrdes parallelt og slik at deres optiske akser danner en vinkel (a) med transportør-ens fremmatingsretning (F) av i størrelsesorden 45°.