NO302998B1

NO302998B1 - Mikrokuler, fremgangsmÕte for fremstilling samt anvendelse av slike ved fremstilling av et preparat

Info

Publication number: NO302998B1
Application number: NO924792A
Authority: NO
Inventors: Josue Garza Flores; Laura P Laiseca Soto; Jose Guillen Pichardo; Juan Angeles Uribe
Original assignee: Aplicaciones Farmaceuticas
Priority date: 1990-06-14
Filing date: 1992-12-11
Publication date: 1998-05-18
Also published as: PT97975B; NO924792D0; FI925661A; ES2059142T3; CA2085344C; KR0157439B1; FR2663223A1; US5360616A; DE69103419D1; RU2104692C1; CN1057961A; UA27043C2; WO1991019484A1; SK280564B6; IE912017A1; TNSN91048A1; NO924792L; CN1057442C; ATE109658T1; BR9106545A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår faste, ikke-porøse mikrokuler med diameter mellom 1 pm og 300 pm, en fremgangsmåte for fremstilling av faste, ikke-porøse mikrokuler med diameter mellom 1 pm og 300 pm, for å forbedre kontrollen med de farmakokinetiske og farmakologiske egenskaper av et injiserbart stoff, som er et befruktningshindrende middel, samt anvendelse av kalibrerte mikrokuler, for fremstilling av et preparat beregnet for parenteral administrering ved injeksjon.

Teknikkens stand

Biologisk aktive stoffer som er lite oppløselige i fysiologiske medier, er allerede blitt benyttet i form av partikkelsuspensjoner og er blitt administrert ved intra-muskulær injeksjon for å oppnå en langsom oppløsning, dvs. en forlenget virkning i den menneskelige eller animalske organisme. Eksempelvis er blandinger av noretisteron og mestranol i form av et krystallinsk pulver i vandig suspensjon blitt for-søkt anvendt for fremstilling av et intramuskulært injiserbart befruktningshindrende middel (J. Garza Flores et al, Contraception, mai 1988, vol. 35, nr. 5, 471-481).

Sannsynligvis på grunn av variasjoner i partikkel-størrelsesfordelingen og uregelmessig partikkelform oppviser disse tidligere kjente preparater vanligvis flere mangler, nemlig: En frigjøringskurve for de aktive stoffer som oppviser en sterk topp like etter injeksjonen og deretter en nedadrettet helning, hvilket øker den totale dose som kreves for å oppnå en tilstrekkelig, varig virkning.

Tidvis dannelse av klumper eller skorper i suspensjonen. Nødvendighet av å benytte hypodermiske nåler med stor diameter for å unngå risiko for en blokkering ved uttagningen av sprøyten.

I fransk patentskrift nr. 2.070.153 (DuPont de Nemours) beskrives suspensjoner av partikler av aktive stoffer som er overtrukket med polylaktidpolymermaterialer. Med denne teknikk reduseres virkningen av det første medikamentsjokk, og frigjøringen av det aktive stoff gjøres langsommere. Imidlertid vil formuregelmessighetene også i dette tilfelle frembringe en risiko for komplikasjoner på injeksjonstidspunktet, og variasjonene med hensyn til form, størrelse og indre sammensetning av disse partikler medfører uønskede variasjoner i hastigheten med hvilken oppløsning finner sted i mottagerens organisme, dvs. en spredning av resultatene som ikke muliggjør noen presis farmakokinetisk forutsigelse.

I europeisk patentsøknad nr. 257.368 (American Cyanamid Co.) beskrives et preparat for parenteral anvendelse bestående av mikrokuler av fettstoffer og/eller voksmateri-aler, naturlig forekommende eller syntetiske, med lavt smeltepunkt (40-60 °C), fylt med partikler av et polypeptid, f.eks. et veksthormon. Når disse preparater injiseres i kveg, forsinkes oppløsningen av veksthormonet som følge av overtrek-kingen med voksen eller fettet, hvilket medfører en forleng-else av dets tilstedeværelse i dyrets organisme, hvilket med-fører en økning i veksten eller i melkeproduksjonen. Disse mikrokuler har tendens til å deformeres, å sammenklumpes eller å koalescere når omgivelsenes temperatur er høy, spesielt i de tropiske land (40-60 °C), hvilket kan medføre problemer med håndteringen eller lagringen. Da mengden av det aktive polypeptid i partikkelen i praksis er begrenset til 30-40 %, med-fører også injeksjon av disse partikler den ulempe at det i organismen innføres en mengde bærermateriale som er fremmed for og unødvendig for denne organisme, hvis mengde er av størrelsesordenen minst 1,5-3 ganger mengden av det aktive stoff.

Også andre overtreknings- eller mikroinnkapslings-teknikker er blitt benyttet i faget, av hvilke noen er be-skrevet f.eks. i "Encyclopedia of Chemical Technology", 3. utgave, bind 15, pp. 470-493 (1981), John Wiley and Sons. De derved fremstilte mikrokapsler inneholder ofte "sentrale" partikler av meget forskjellig størrelse, eller ingen sentral partikkel i det hele tatt. De tidligere kjente mikrokuler eller mikrokapsler muliggjør en nedsettelse av oppløsnings-hastigheten og således en totalt sett forsinket frigjøring av de aktive stoffer. Tatt i betraktning heterogeniteten med hensyn til form og masse av de sentrale partikler eller de ultra-fine dispergerte partikler som kan være overtrukket i kapsler av likeartede utvendige dimensjoner, blir imidlertid det aktive stoffs frigjøringshastighet ikke homogen, og en nøy- aktig kontroll med frigjøringen, eller en nøyaktig programmert frigjøring som funksjon av tiden, blir ikke mulig.

På det farmakologiske plan blir på den annen side reproduserbarheten og påliteligheten av resultatene som oppnås med disse tidligere kjente preparater ikke tilstrekkelig for enkelte anvendelser som f.eks. befruktningshindring, hvilket er et hinder for deres praktiske anvendelse i stor målestokk.

En slik programmert frigjøring er imidlertid ønske-lig, spesielt når virkningen av det biologiske virksomme stoff må sammenfalle med en naturlig biologisk syklus i den menneskelige organisme eller i dyreorganismen (f.eks. menstruasjonssyklusen), eller når det er viktig at frigjør-ingshastigheten blir nøye regulert, for å hindre enhver periode med overdosering eller underdosering på tidspunktet for en injeksjon som følger etter en foregående injeksjon.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Siktemålet med den foreliggende oppfinnelse er å til-veiebringe preparater med forsinket frigjøring i form av faste, ikke-porøse mikrokuler med diameter mellom 1 pm og 300 pm, kjennetegnet ved at de inneholder minst ett injiserbart befruktningshindrende stoff og kolesterol, for administrering ved parenteral injeksjon, og som muliggjør en nøy-aktig kontroll med denne frigjøring, uten at de oppviser ulempene som knytter seg til de tidligere kjente suspensjoner av partikler eller mikrokapsler.

Oppløsningshastigheten for en mikrokule i et gitt oppløsningsmiddelmiljø (foretrukket miljø: det indre fysiologiske miljø) er i det vesentlige en funksjon av kulens radius, under hensyntagen til relasjonene som knytter sammen en kules volum, overflate og radius.

I henhold til et aspekt av den foreliggende oppfinnelse gjør bruken av faste, ikke-porøse kuler det mulig å kjenne nøyaktig til relasjonen mellom partiklenes masse og overflate og dermed - gjennom et valg av kulenes størrelse, dvs. radien eller en radiefordeling, å få en nøyaktig kontroll med graden av frigjøring av det eller de administrerte aktive stoffer. Samtidig som man med denne nøyaktige kontroll unngår overdoseringer eller nødvendigheten av å kompensere for under- doseringer, gjør den det mulig å redusere den totale administrering av det eller de biologisk aktive stoffer til den minstemengde som kreves for å oppnå den ønskede virkning og således å redusere risikoen for å frembringe uønskede bivirk-ninger .

Anvendt i form av rene aktive stoffer oppviser mikrokulene ifølge oppfinnelsen den fordel fremfor de tidligere kjente overtrukkede eller mikroinnkapslede partikler at volumet av fast materiale som skal injiseres i en levende organisme, blir redusert. De oppviser dessuten den fordel at de ikke innfører unødvendig, mer eller mindre nedbrytbart fast eksipientmateriale i organismen.

I tillegg oppviser de den fordel at de ikke gjør bruk av noen eksipient med lavt smeltepunkt (< 60 °C) som vil kunne forårsake sammenklumping av kulene og avstedkomme komplikasjoner på injeksjonstidspunktet.

Enkelte stoffer kan assosieres med hjelpestoffer som ikke er direkte aktive overfor mottagerorganismen. Slik assosiering kan omfatte diverse i farmasøytisk henseende akseptable tilsetningsmidler for å forbedre stabiliteten eller den kjemiske integritet av de biologisk aktive stoffer, under-forstått at det ikke dreier seg om eksipienter av bærertypen. Spesielt kan det være nyttig å senke smeltepunktet eller å hindre en spaltningsreaksjon under fremstillingen av mikrokulene (f.eks. ved smelte-fryse-metoden).

I forhold til de i faget tidligere kjente suspensjoner av aktive stoffer i form av partikler av uregelmessig form oppviser mikrokulene ifølge oppfinnelsen den fordel at de har mindre tendens til å sammenklumpes og passerer mer uhindret gjennom en hypodermisk nål. Dessuten kan mikrokulene siktes og separeres mer nøyaktig og på mer pålitelig måte etter størrelse enn partiklene med uregelmessig form.

Preparatet ifølge oppfinnelsen kan ha form av et pulver av mikrokuler i flakonger/ampuller, klart for til-beredelse av en suspensjon, eller det kan foreligge i form av en allerede tilberedt suspensjon i ampuller for injeksjon, klar for administrering. Suspensjonsmediet kan være vann, en saltoppløsning eller en olje, og kan inneholde buffere, over-flateaktive midler, konserveringsmidler som det er vanlig å benytte i injiserbare farmasøytiske suspensjoner, eller et hvilket som helst annet stoff eller en kombinasjon av stoffer som ikke innvirker uheldig på den fysikalske og kjemiske integritet av stoffene i suspensjon og som er akseptabel for organismen som skal motta dette. Dersom man ønsker å unngå en innledende brå økning av mengden av den aktive bestanddel i mottagerorganismens indre miljø, foretrekkes det, i de til-feller hvor det benyttes bruksklare suspensjoner, å benytte væskebærere i hvilke de nevnte aktive bestanddeler er praktisk talt uoppløselige. I det tilfelle hvor det benyttes aktive stoffer som er delvis oppløselige i lunken væskebærer men er uoppløselige i kald væskebærer, vil man fra et farmakologisk synspunkt foretrekke å unngå dannelse av utfeininger ("sammen-bakingseffekt") ved at det tilveiebringes preparater hvor de pulverformige mikrokuler og væskebæreren foreligger adskilt og ikke blandes før på tidspunktet for injeksjonen.

Dersom det ønskes å begrense diameteren på injek-sjonssprøytenes nåler av hensyn til pasientens komfort, vil det være gunstig å begrense mikrokulenes diameter til 300 pm, mer foretrukket til 100 pm. For å oppnå meget kort virknings-tid (f.eks. circadisk), kan mikrokulenes diameter gå ned til 1 pm.

For de fleste anvendelser (med en virketid for den aktive bestanddel mellom en circadisk syklus og en menstrua-sjonssyklus) foretrekkes det å benytte mikrokuler hvis diameter er mellom 5 og 100 pm, avhengig av de aktive stoffer.

Det aktive stoff er valgt blant steroidene.

En vesentlig betingelse for fremstilling av den gale-niske form ifølge oppfinnelsen er at man har til disposisjon forrådsbeholdninger av kalibrerte mikrokuler, dvs. mikrokuler som er homogene med hensyn til diameteren. Om nødvendig kan det foretas en separasjon av mikrokulene etter diameter under fremstillingen, ved hjelp av kjente metoder: eksempelvis ved hjelp av syklonseparatorer, ved sikting under suging med luft eller ved sikting i vandig miljø. I praksis er det tilstrekkelig at mer enn 70 % av mikrokulene har diameter på mellom 70 % og 130 % av en spesifisert diameter. Om nødvendig, kan den ideelle oppløsningskurve, bestemt av den påtenkte anvendelse, tilstrebes ved at det foretas en blanding av forråds beholdninger av forskjellige, egnede diametere.

Fremgangsmåter for å overføre et fast materiale i mikrokuleform ved mekanisk avsliting er tidligere kjent i faget. Ved andre fremgangsmåter benyttes f.eks. suspendering av produktet i smeltet tilstand i form av mikrodråper, under omrøring i en væskebærer som produktet ikke er blandbart med, hvoretter produktet bringes til å størkne. I WO 90/13285 beskrives en fremgangsmåte for fremstilling av porøse mikrokuler som fås ved maling til et pulver, frysing og frysetørring i en kald gass av stoffer som på forhånd er blitt oppløst i et passende oppløsningsmiddel. For å oppnå de faste mikrokuler ifølge oppfinnelsen og ikke porøse mikrokuler er det utviklet en fremgangsmåte for fremstilling av faste, ikke-porøse mikrokuler med diameter mellom 1 pm og 300 pm, for å forbedre kontrollen med de farmakokinetiske og farmakologiske egenskaper av et injiserbart stoff, som er et befruktningshindrende middel, kjennetegnet ved at mikrokulene som inneholder minst ett injiserbart, befruktsningshindrende stoff og kolesterol, fremstilles ved:

a) smelting av stoffet under en inert atmosfære,

b) forstøvning til en tåke av små dråper i en inert atmosfære,

c) frysing i en kald atmosfære, og

d) separasjon i fraksjoner etter partikkelstørrelse.

I tillegg kan de partikler som ikke svarer til spesi-fikasjonene, resirkuleres.

Tatt i betraktning anvendelsesbetingelsene på det farmakologiske plan er preparatene ifølge oppfinnelsen særlig velegnede for stoffer som har smeltetemperatur høyere enn 60 "C, og som er termostabile ved temperaturer over smeltepunktet (eller som kan gjøres termostabile ved hjelp av additiver), slik at de tåler fremstillingsprosessen. Det kan også benyttes et additiv for å eliminere en faseovergang fra én fast fase til en annen fast fase, når dette siste kan gjøre kulene mer sprø. Fremgangsmåten er likeledes egnet for blandinger av aktive stoffer som foreligger i innbyrdes fast opp-løsning i hverandre.

Beskrivelsen skal nu beskrives nærmere under henvis-ning til de vedføyede figurer og i de nedenstående eksempler.

Kort beskrivelse av figurene

Fig. 1 viser fremstillingsskjemaet for mikrokulene ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser mikrokuler av progesteron ($=50 pm - 100 pm). Fig. 3 viser mikrokuler av 17-p-estradiol (midlere * = 100 pm). Fig. 4 viser partikkelstørrelsesfordelingen for en fraksjon (midlere #= 25 pm) av kolesterolkuler. Fig. 5 viser et forsøksanlegg for bestemmelse av opp-løsningshastigheten for mikrokuler. Fig. 6 viser i sammenligning oppløsningsprofilene for mikrokuler og krystaller av progesteron (50-125 pm). Fig. 7 viser i sammenligning oppløsningshastighetene for mikrokuler og krystaller av progesteron, uttrykt som de deriverte av den optiske absorbans som funksjon av tiden. Figurene 8 og 9 viser i sammenligning oppløs-ningsprof iler for mikrokuler og krystaller av 17-p-estradiol (50-100 pm). Figurene 10 og 11 viser i sammenligning oppløs-ningsprof ilene for mikrokuler og krystaller av progesteron (50-100 pm). Figurene 12 og 13 viser i sammenligning oppløs-ningsprof ilene for mikrokuler og krystaller av naproxen. Figurene 14, 15 og 16 viser de oppnådde plasmainnhold (hos kaniner) med progesteron gitt ved injeksjon, henholdsvis i form av en oljeoppløsning, med krystaller av midlere størrelse 44 pm og med mikrokuler av midlere størrelse 44 pm. Figurene 17, 18 og 19 viser plasmainnholdene oppnådd (hos kaniner) med 17-p-estradiol gitt ved injeksjon, henholdsvis med en oljeoppløsning, med krystaller og med mikrokuler.

På figurene 6-13 angir abscissen antall timer etter injeksjonen, mens abscissen på figurene 14-19 angir antall dager etter injeksjonen.

Eksempel 1

Fremstilling av mikrokuler av progesteron

Det vises til fig. 1. Forvarmet nitrogen under trykk innføres via innløpsrør A1i forstøvningsinnretningen og passerer gjennom en termoregulert oppvarmningssone B, hvor det bringes til en temperatur mellom 125 og 130 °C, før det slippes inn i forstøvningsinnretningen D. Forstøvningsinn-retning D er via en rørledning forbundet med en oppvarmet beholder C i hvilken progesteronet holdes i smeltet tilstand (T = 130 °C) og under nitrogentrykk (inntak A2). Det rives med av nitrogenstrømmen og blandes med denne for deretter å forstøves til en tåke i forstøvningsinnretningens D utløpsdyse, hvoretter det strømmer inn i forstøvnings- og frysekammeret F. En beholder E inneholder flytende nitrogen, som fordamper og gjennom flere kanaler trenger inn med stor hastighet i form av en ultrakald gass i forstøvnings- og frysekammeret F, hvor det møter progesterontåken. Straks etter deres dannelse i forstøv-ningsinnretningen blir de små dråper omgitt av en meget kald gasstrøm som krystalliserer dem til mikrokuler og hindrer dem i å berører veggene, før de størkner fullstendig. Temperaturen i forstøvnings- og frysekammerets utløp er mellom -15 °C og -50 °C. Alle mikrokulene som dannes ved hjelp av dette kammer F, har en perfekt kuleform. Ved kammerets F utløp befinner det seg to syklonseparatorer, Gxog G2(av konvensjonell konstruk-sjon) montert i serie. For en nøyaktigere fraksjonering kan antallet sykloner økes. Mikrokulene oppsamles i oppsamlings-beholdere Hxog H2. Gassen som strømmer ut fra syklonene, passerer gjennom et rensefilter I, hvor det ved hjelp av en pumpe opprettholdes et litt lavere trykk enn det som råder i den første syklon. Fig. 2 viser et mikrofotografi av en fraksjon ($ = 50-100 ym) utvundne mikrokuler av progesteron (tatt i et elektronmikroskop).

Eksempel 2

De samme driftsbetingelser (unntatt TF = 185 °C) benyttes for fremstilling av mikrokuler av 17-p-estradiol. De samme resultater oppnås.

Fig. 3 viser et mikrofotografi av en fraksjon av disse mikrokuler, med midlere diameter 100 pm.

Eksempel 3

Partikkelstørrelsesfordeling

Mikrokuler av kolesterol fremstilles etter den samme fremgangsmåte som i eksempel 1. Etter separasjonen oppviser fraksjonen med midlere diameter 25 um den partikkelstørrelses-fordeling som er vist på fig. 4.

Eksempel 4

Mikrokuler av progesteron

Fremgangsmåten ifølge eksempel 1 benyttes. Driftsbetingelser:

Smelting: 130 °C i nitrogenatmosfære.

Besprøytning: gjennom ventil, med et lufttrykk på 6900 Pa

(70 g/cm<2>).

Frysing: med luft av -20 °C, under et trykk på 3,9 x 10<5>Pa

(4 kg/cm<2>).

Utvinning: ved hjelp av sykloner.

Utvelgelse: i vandig miljø og ved sikting etter størrelse.

Eksempel 5

17- p- estradiol

Fremgangsmåten ifølge eksempel 1 benyttes. Driftsbetingelser:

Smelting: 185 °C i nitrogenatmosfære.

Besprøytning: gjennom ventil, med et lufttrykk på 0,137xl9<5>Pa (140 g/cm<2>).

Frysing: med luft av -10 °C, under et trykk på 2,9 x 10<5>Pa

( 3 kg/cm<2>).

Utvinning: ved hjelp av sykloner.

Utvelgelse: i vandig miljø og ved sikting etter størrelse.

Det foretas sammenlignende UV- og IR-spektrofotometriske analyser før og etter dannelsen av mikrokuler.

Det er nødvendig å kontrollere at ingen kjemisk ned-brytning av stoffene som vil kunne modifisere deres terapeut-iske virkning finner sted under smelte-fryse-prosessen. Sammenligningen foretas mellom råmaterialet (krystaller) og mikrokulene dannet ved smelting og frysing, ved hjelp av UV-og IR-spektrofotometriske analyser. Diagrammene "før" og "etter" må alltid være overleggbare hva UV-analysene angår og vanligvis hva IR-analysene angår. Når det forekommer ulikheter mellom IR-kurvene, bør det kontrolleres om disse kan være for årsaket av et polymorfismefenomen, ved bruk av væskekromato-grafi med stor oppløsning og med diodearrangement. Det bør også benyttes termografi, ikke bare for å kunne bestemme smeltepunktene godt men også for å bestemme om det forekommer endotermiske eller eksotermiske reaksjoner, hvilke like gjerne kan være uttrykk for strukturelle modifikasjoner eller en polymorfisme - hvilket kan ha innvirkning på fremgangsmåten for fremstilling av mikrokulene - som for kjemiske nedbryt-ninger forårsaket av oppvarmningen.

Apparatet benyttet for de UV-spektrografiske analyser var av fabrikat Hewlett Packard, modell 8452A, utstyrt med et arrangement av fotodioder og en kvartscelle med en strålebunt på 0,1 cm.

Oppløsningsmidler: etanol for 17-p-estradiolen, progesteronet og kolesterolet.

Resultatene viser ingen spor av modifikasjoner.

Apparatet benyttet for de IR-spektrofotometriske analyser var av fabrikat Beckmann Acculab 10. Dispergeringsmiljø: kaliumbromid.

Kromatograf: væskekromatograf med stor oppløsning, med påvisning via et arrangement av fotodioder: Waters 990 og N.E.C. "Powermate 2Workstation".

Resultatene viser at det ikke var inntrådt noen modifikasjoner etter dannelsen av mikrokuler for indomethacin, progesteron og 17-p-estradiols vedkommende.

Termograf: Shimadzu DSC-50 Calormeter og CR4A "Work-station" .

Smeltepunktene som fremgår av de differensielle termogrammer, viser at det ikke har funnet sted noen kjemisk modifisering av stoffene (eksempel: smeltepunkt for krystaller 130 °C, smeltepunkt for mikrokuler 129 °C for progesteron). Termogrammene for progesteron og for 17-p-estradiol viser kun en morfologisk modifikasjon av de faste krystallinske faser.

Eksempel 6

Oppløsningskurver for mikrokuler av progesteron

Forsøkene kan utføres enten i rent vann eller i en blanding av vann og polypropylenglykol i mengdeforholdet 1:1 for å påskynde oppløsningen. Forsøksapparaturen er vist på fig. 5. En perfusjonscelle 1, som inneholder prøven, får sin tilførsel fra en beholder (med omrøring) 2 av oppløsningen. Begge inneholder i et vannbad 3. Mediets optiske tetthet, ved 240 nm, registreres av et spektrofotometer 4, og mediet føres tilbake til beholderen. En dråpefelle og en peristaltisk pumpe 6 fullfører kretsløpet. Fig. 6 viser i sammenligningsøyemed oppløsnings-profilene for mikrokuler (kurve 2) og krystaller (kurve 1) med partikkelstørrelse mellom 50 og 125 pm, målt ved endringene i den optiske absorbans som funksjon av tiden. Forsøket utføres i et medium bestående av vann og PPG i mengdeforholdet 50:50. Det konstateres at oppløsningen forsinkes ved at stoffet er blitt bragt i form av mikrokuler. Fig. 7 viser oppløsningshastighetene (avledet fra endringen i D.O. som funksjon av tiden) for krystaller (1) og mikrokuler (2) med samme midlere partikkelstørrelse (ca. 150 pm). Partikkelstørrelsesfordelingen for krystallene er mer heterogen, og deres oppløsningskurve er mer uregelmessig enn for mikrokulene.

De følgende eksempler viser i sammenligningsøyemed reproduserbarheten av de innledende deler av oppløsningskur-vene for krystaller og mikrokuler av sammenlignbar kornstør-relse, for det samme produkt. Apparaturen som ble benyttet, var den som er vist på fig. 5. Flere (fra 3 til 6) måle-kretsløp (oppløsningsceller og rørforbindelser) inneholdende identiske prøver betjenes i parallell av den samme peri-statiske pumpe, og målingene foretas samtidig.

Eksempel 7

Oppløsning av krystaller av progesteron ( fig. 11) og mikrokuler av progesteron ( fig. 10)

Benyttet oppløsningsmiljø: H20 av kvalitet HPLC med 0,01 % "Tween 80".

Prøve : 50 mg.

Kornstørrelse: 50-100 pm.

Prøvetagningsmellomrom: 0, 2, 4, 8, 14 og 20 timer. Bølgelengde for spektrofotometrisk analyse: 240 nm.

Eksempel 8

Oppløsning av mikrokuler av 17-p-estradiol (fig. 9) og krystaller av 17-p-estradiol (fig. 8). Apparaturen vist på fig. 5 ble benyttet.

Benyttet oppløsningsmiljø: H20 av kvalitet HPLC med 0,01 % "Tween 80".

Prøve : 50 mg.

Kornstørrelse: 50-100 pm.

Prøvetagningsmellomrom: 0, 2, 4 og 18 timer.

Bølgelengde for spektrofotometrisk analyse: 282 nm.

Kurvesammenstillingene viser at reproduserbarheten av resultatene og regelmessigheten av oppløsningsprofilene er bedre for prøvene av mikrokuler enn for prøvene av krystaller, i den innledende fase av oppløsningen (som er den mest kri-tiske periode).

Eksempel 9

Injiserbare preparater

Eksempel 10

Undersøkelse av innholdet av progesteron i plasma hos kaniner

( fig. 14, 15, 16)

Undersøkelsen omfatter en sammenlignende bedømmelse av virkningen på plasmanivået hos kaniner, som frembringes ved parenteral administrering av progesteron i form av en olje-oppløsning (0), en vandig suspensjon av krystaller (1) og en vandig suspensjon av mikrokuler (2) (oppskrift nr. 1, midlere partikkelstørrelse 44 pm).

Til 10 hannkaniner av New-Zealand-rase av midlere vekt 3,5 kg administreres intramuskulært én enkelt dose på 150 mg progesteron (2 ml).

Prøvetagningsintervallene er 1, 2, 4 og 24 timer i 20 dager, deretter hver tredje dag inntil 30 dager har forløpt.

Det tas 2 ml's prøver ved venepunktering. Disse sentrifugeres og oppbevares deretter ved -20 °C, inntil radio-immunoanalyse foretas.

Eksempel 11

Undersøkelse av plasmanivået for estradiol hos kaniner

Undersøkelsen omfatter bestemmelse i sammenlignings-øyemed av virkningen som frembringes på plasmanivået hos kaniner ved parenteral administrering av estradiol i form av en oljeoppløsning (0), en vandig suspensjon av krystaller (1) og en vandig suspensjon av mikrokuler av estradiol (2) (oppskrift nr. 2), partikkelstørrelse 50-100 pm.

Til 8 hannkaniner av New-Zealand-rase av midlere vekt 3,5 kg administreres intramuskulært én enkelt dose inneholdende 5 mg estradiol (2 ml).

Prøvetagningsintervallene er 1, 2, 4 og 24 timer i 20 dager, deretter hver tredje dag inntil 30 dager har for-løpt.

Det tas 2 ml's prøver ved venepunktering. Disse sentrifugeres og oppbevares deretter ved -20 °C, inntil radio-immunanalyse foretas.

Claims

1. Faste, ikke-porøse mikrokuler med diameter mellom 1 pm og 300 pm, karakterisert vedat de inneholder minst ett injiserbart befruktningshindrende stoff og kolesterol.

2. Mikrokuler ifølge krav 1,karakterisert vedat de har en diameter som er mellom 5 og 100 pm.

3. Mikrokuler ifølge krav 2,karakterisert vedat de har et smeltepunkt som er høyere enn 60 °C.

4. Mikrokuler ifølge krav 3,karakterisert vedat deres sammensetning også omfatter farmasøytisk akseptable additiver.

5. Mikrokuler ifølge krav 1,karakterisert vedat det befruktningshindrende stoff er valgt blant steroidene. c

6. Mikrokuler ifølge krav 1,karakterisert vedat det befruktningshindrende stoff er progesteron.

7. Mikrokuler ifølge krav 1,karakterisert vedat det befruktningshindrende stoff er 17-p-estradiol.

8. Mikrokuler ifølge krav 1,karakterisert vedat de har form av et pulver som er klart til å bringes i suspensjon på anvendelses-tidspunktet i en i farmasøytisk henseende aksepterbar flytende bærer valgt blant vandige oppløsninger, spesielt en saltopp-løsning, og oljer.

9. Mikrokuler ifølge krav 1,karakterisert vedat de foreligger i form av en suspensjon av en i farmasøytisk henseende aksepterbar flytende bærer i hvilken mikrokulene er praktisk talt uoppløse-s lige.

10. Mikrokuler ifølge krav 1,karakterisert vedat de foreligger i et preparat som omfatter en kombinasjon av kalibrerte mikrokuler io av progesteron og kalibrerte mikrokuler av 17-p-estradiol.

11. Mikrokuler ifølge krav 1,karakterisert vedat de foreligger i en formulering som omfatter kalibrerte 17-p-estradiolmikrokuler is innesluttet i en kolesterolstruktur.

12. Fremgangsmåte for fremstilling av faste, ikke-porøse mikrokuler med diameter mellom 1 pm og 300 pm, for å forbedre kontrollen med de farmakokinetiske og farmakologiske egen-20skaper av et injiserbart stoff, som er et befruktningshindrende middel, karakterisert vedat mikrokulene som inneholder minst ett injiserbart, befruktsningshindrende stoff og kolesterol, fremstilles ved:25a) smelting av stoffet under en inert atmosfære, b) forstøvning til en tåke av små dråper i en inert atmosfære, c) frysing i en kald atmosfære, og d) separasjon i fraksjoner etter partikkelstørrelse. 30

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12,karakterisert vedat separeringen i fraksjoner foretas på en slik måte at mer enn 70 % av mikrokulene får diametere som er mellom 70 % og 130 % av en spesifisert35diameter.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12,karakterisert vedat forstøvningen til en tåke av smådråper utføres under trykk.

15. Anvendelse av kalibrerte mikrokuler ifølge krav 1-7, for fremstilling av et preparat beregnet for parenteral administrering ved injeksjon.