NO302504B1 - Fremgangsmåte for bleking av plantematerialer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av plantematerialer for næringsformål, bleket ved hjelp av hydrogenperoksyd i en alkalisk vandig oppløsning.

Plantematerialer som kan behandles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen inkluderer kli av oljeplanter som solsikke, kli av cerealier som hvete, mais, havre, bygg eller hele cerealkorn; det er også mulig å benytte masser med opp-rinnelse fra forskjellige produkter som beter eller sukker-beter, sitrusfrukter som sitroner, frukt som pærer, ferkner, epler, aprikoser, oljeplanter som solsikke, soyabønner, cerealier, masser som stammer fra ekstrahering av den del som vanligvis øker verdien av disse produkter, det vil si sukker, fruktjuice, pectin, olje eller stivelse.

Disse plantematerialer behandles generelt med alkaliske vandige oppløsninger inneholdende hydrogenperoksyd for "del.ignif isering" og bleking.

Disse blekede plantematerialer har et høyt plantefiber innhold og kan spesielt benyttes for fremstilling av næringsprodukter og særlig lavkalori næringsprodukter som diet-mel.

Imidlertid har næringsprodukter som oppnås fra disse fibre en for mørk farve til å tillate at de benyttes som mel-erstatninger.

Et antall prosesser er foreslått for å overvinne denne mangel. Således beskriber FR-PS 2.382.866 bleking av en hvetemasse suspensjon ved behandling med en alkalisk hydrogenperoksyd-oppløsning ved en pH-verdi på 9,5 til 10, fulgt av filtrering, vasking og tørking. US-PS 4.649.113 beskriver behandling av plantefibere for næring, i suspensjon ved romtemperatur, med en alkalisk hydrogenperoksyd-opp-løsning hvis pH-verdi holdes mellom 11,2 og 11,8. Denne behandling ved omgivelsestemperatur og ved kontrollert pH- verdi tillater effektiv "delignifisering". Behandlingen av plantematerialet som beskrevet i disse publikasjoner, kun med alkalisk hydrogenperoksyd-oppløsning, tillater ikke fremstilling av produkter med tilfredsstillende hvithet på grunn av den hurtige dekomponering av peroksydet ved kontakt med urenheter inneholdt i plantefibrene.

For å oppnå plantematerialer med høyere hvithetsgrad er det i FE-PS 2.647.641 foreslått å underkaste plantematerialet en sur forbehandling fulgt av vasking, før man utfører bleke-behandlingen.

Publikasjonen EP-A-337.653 har også foreslått å forbehandle plantematerialet med en alkalisk oppløsning, hvis hensiktsmessig fulgt av vasking av dette, før tilsetning av hydrogenperoksyd. Forbehandlingen skjer i fravær av hydrogenperoksyd og ved en pH-verdi mellom 10 og 13 og en temperatur over 25 °C For blekefasen holdes plantematerialet i kontakt med peroksydoppløsningen ved en pH-verdi på 9,5 til 11,0 ved en temperatur over 25° C, i tilstrekkelig lang tid til å oppnå blekede fibere. Det blekede materialet nøytaliseres med en syre før tørking.

Denne prosess tillater at lignocellulose-plantematerialet omdannes til brukbare fibrøse cellulose produkter, spesielt som lavkalorimaterialer som er egnet for human forbruk.

Den alkaliske forbehandling tillater at et stort antall urenheter kan elimineres, men medfører gulning av ligno-cellulosematerialet i plantefibrene.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er derfor en fremgangsmåte som tillater at det oppnås materialer som kan benyttes for fremstilling av næringsprodukter, spesielt lavkaloriprodukter, for eksempel diet-mel, og som har en høyere grad av hvithet.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for bleking av plantemateriale omfattende en alkalisk forbehandling av materialet og behandling med en alkalisk hydrogenperoksyd-oppløsning, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at: (1) plantematerialet behandles med en alkalisk oppløsning inneholdende hydrogenperoksyd, benyttet i en mengde mellom 0,1 og 5 vekt-# beregnet på vekten av plantemateriale i tørr tilstand, idet det alkaliske middel benyttes i en mengde tilstrekkelig til at pE-verdien i suspensjonen som oppnås ved slutten av behandlingen ikke er mer enn 9, (2) suspensjonen som oppnås i trinn 1 filtreres og vaskes med vann med en effektivitet på minst 50 %, idet plantematerialet som oppnås suspenderes i vann inntil

det er oppnådd en konsistens på 2 til 40 %,

(3) materiale som oppnås i trinn (2) behandles ved en temperatur mellom 40 og 100°C i et tidsrom fra 15 minutter til 5 timer med en alkalisk hydrogenperoksyd-oppløsning som benyttes i en mengde fra 1 til 15 vekt-#, beregnet på vekten av plantematerialet i tørr tilstand, idet det alkaliske middel benyttes i en mengde tilstrekkelig til at pH-verdien i suspensjonen som oppnås ved slutten av dette trinn ikke er mer enn 8,5, og (4) det blekede materialet som oppnås i trinn (3) filtreres og vaskes med vann.

Det første trinn i blekeprosessen ifølge oppfinnelsen er den alkaliske forbehandling i nærvær av hydrogenperoksyd. Dette trinn er ekvivalent i et første bleketrinn.

Plantematerialene som kan behandles ifølge oppfinnelsen kan være de som er nevnt ovenfor, det vil si hele cerealkorn, kli av oljeplanter, av cerealier eller andre masser som oppnås efter ekstrahering av den del som øker verdien av materialene som beter, sitrusfrukter, frukter, oljeplanter og cerealier. Plantematerialene blir fortrinnsvis grovknuste for å favorisere den efterfølgende behandling.

I dette første trinn blir plantematerialet benyttet i form av en vandig suspensjon hvis konsistens må være tynn nok til å tillate grundig omrøring av suspensjonen. Den er fortrinnsvis mellom 2 og 40$ og spesielt mellom 10 og 15%. Konsistensen er ekvivalent med vekt-#-andelene tørt plantemateriale i suspensjonen. I realiteten er konsistensen ikke avgjørende for oppfinnelsens implementering. Den avhenger av vann-retensjonskapasiteten for plantematerialet som er ekvivalent med den vekt av vann som absorberes, beregnet på vekten av vått, fuktet materiale, og uttrykkes som prosent.

Plantematerialet suspenderes i varmt vann, for eksempel 80 til 90°C, og omrøres heftig i et kort tidsrom for å suspen-dere de uoppløselige urenheter. Plantematerialet blir til slutt, suspendert direkte i den alkaliske vandige oppløsning inneholdende hydrogenperoksyd, som benyttes for forbehandlingen.

Et hvilket som helst egnet produkt kan benyttes som alkalisk middel, særlig natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, natrium-karbonat, kaliumkarbonat, kalsiumoksyd CaO eller magnesiumoksyd MgO. Fortrinnsvie benyttes natriumhydroksyd.

Det alkaliske middel benyttes i en slik mengde at pH-verdien ved slutten av forbehandlingen er under 9 og fortrinnsvis mellom 7 og 8. Når for eksempel det alkaliske middel er natriumhydroksyd benytter man generelt en mengde på mindre enn 10 vekt-$, beregnet på det tørre plantematerialet, og fortrinnsvis en mengde på mindre enn 3 vekt-#.

Den temperatur ved hvilken forbehandligen skjer avhenger av arten av plantematerialet som skal behandles. Den er generelt mellom 20 og 100°C og fortrinnsvis mellom 60 og 90°C. Forbehandlingstiden må være tilstrekkelig til å fullføre impregnere av plantematerialet med hydrogenperoksyd-oppløsning. Denne tid avhenger av temperaturen, av arten av plantematerialet og av den effektivitet med hvilken den vandige suspensjon omrøres. Forbehandlingstiden er generelt mindre enn 2 timer. Når forbehandlingen skjer ved ca 90°C er tiden fortrinnsvis 15 til 30 minutter.

Ifølge oppfinnelsen består den alakaliske oppløsning som benyttes for forbehandlingen av hydrogenperoksyd, benyttet i mengder mellom 0,1 og 5 vekt-#, beregnet på vekten av tørt plantemateriale som skal behandles, og fortrinnsvis er mengden mellom 1 og 3$.

Hydrogenperoksydet kan eventuelt stamme fra resirkulering av filtrat oppnådd ved filtrering av materialet efter bleking.

I tillegg kan den alkaliske oppløsning som benyttes for forbehandlingen inneholde et eller flere hydrogenperoksyd-stabiliserende midler og/eller kompleksdannende eller sekvesteringsmidler for metallioner, der disse midler må være kompative med den tilsiktede bruk i næringsmidler. Stabiliseringsmiddelet som benyttes kan være natriumsilikat, magnesiumoksyd, oppløselige magnesiumsalter som klorid eller sulfat; som kompleksdannende middel kan man benytte natrium-polyfosfater som natriumtripolyfosfat eller pyrofosforsyre-derivater som natriumtetrapyrofosfat. Disse forbindelser benyttes i mengder på mindre enn 1 vekt-#, beregnet på tørt plantemateriale.

Et emulgeringsmiddel eller en detergens som er forenelig ved bruk i næringsmidler kan tilsettes under forbehandlingen for å forbedre fjerning av farvede urenheter under filtreringen. Disse forbindelser benyttes i mengder på mindre enn 1 vekt-#, beregnet på vekten av tørt plantemateriale.

Det andre trinn i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er filtreringen og vaskingen av plantematerialsuspensjonen som oppnås efter forbehandlingen. Filtreringen som skjer efter at forbehandlingen er ferdig gjennomføres fortrinnsvis over et filter eller i en skruepresse der det filtrerende element består av en rustfri metallduk med en maskevidde på 50 pm til 1 mm, avhengig av partikkelstørrelsen i materialet som benyttes. "Under filtreringen er omrøring ønskelig for å holde urenhetene i suspensjon og å deblokkere filtreringselementet, og temperaturen er temperaturen i suspensjon ved slutten av f orbehandlingen.

Efter filtreringen blir plantematerialet vasket med varmt eller koldt vann, fortrinnsvis med vann av 60°C, inntil det er oppnådd et klart, fargeløst filtrat.

Vaskeeffektiviteten må overskride 50$. Med effektivitet menes vekten av vandig fase som fjernes ved vasking i forhold til vekten av vandig fase før vasking. Effektiviteten uttrykkes som prosent. Vaskingen gjennomføres fortrinnsvis ved en effektivitet på ikke mindre enn 90%.

Det tredje trinn i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er en blekefase. Plantematerialet som oppnås efter vaskingen i trinn 2 suspenderes i vann inntil den ønskede konsistens er oppnådd, noe som kan variere fra 2 til 40$, avhengig av arten av materialet. Konsistensen er fortrinnsvis 10 til 20%. Konsistensen velges avhengig av den type utstyr som benyttes for å bløte materialet med hydrogenperoksyd-oppløsning.

Hydrogenperoksydet benyttes i en andel på 1 til 15 vekt-$, beregnet på vekten av tørt plantemateriale, fortrinnsvis 5 til 10%.

Det alkaliske middel som benyttes kan være de som er nevnt ovenfor og er fortrinnsvis natriumhydroksyd. Det alkaliske middel benyttes i en mengde slik det er nødvendig for at pH- verdien ikke skal være mer enn 8,5 ved slutten av blekingen, fortrinnsvis ca 7. Når det alkaliske middel er natriumhydroksyd benyttes det i en mengde på mellom 0,2 og 5$, avhengig av arten av plantematerialet, og er fortrinnsvis mellom 1 og 2 vekt-#, beregnet på vekten av tørt plantemateriale.

Den alkaliske oppløsning kan eventuelt inneholde et hydrogenperoksyd-stabiliserende middel som de som er nevnt ovenfor. Når magnesium, i form av magnesiumoksyd eller av et opp-løselig salt (klorid, sulfat) benyttes som stabiliserende middel, er mengden ikke mer enn 1 vekt-# (beregnet på vekten av tørt plantemateriale). Når stabiliseringsmiddelet er natriumsilikat i form av en vandig oppløsning av en densitet på 1,33, benyttes det i mengder på ikke mer 5 vekt-#.

Den alkaliske oppløsning kan også eventuelt inneholde et eller, flere kompleksdannende eller sekvesteringsmidler for metallioner. Disse forbindelser så vel som kvantiteten i disse forbindelser er som nevnt ovenfor når det gjelder alkalisk forbehandlings oppløsning.

Bleketrinnet skjer ved en temperatur mellom 40 og 100°C og fortrinnsvis mellom 60 og 90°C.

Generelt blir plantematerialet oppvarmet til den temperatur der blekingen skjer før hydrogenperoksyd tilsettes. Bleke-tiden varierer avhengig av arten av plantematerialet og av mengden tilsatt hydrogenperoksyd. Dette tidsrom er fra 15 minutter til 5 timer og fortrinnsvis fra 1 time til 2 timer, ved 80°C.

Det fjerde trinn i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter filtrering og vasking av det blekede plantematerialet. Ved slutten av bleketrinnet kan gjenværende hydrogenperoksyd fjernes ved filtrering og vasking med vann og/eller ved behandling av plantematerialet med en enzym- oppløsning, for eksempel katalase, som dekomponerer peroksydet.

Når filtreringen og vaskingen er gjennomført, kan filtratene og de første vaskevæsker som inneholder hydrogenperoksyd (ca 10 til 60 vekt-# av den opprinnelige mengde peroksyd) gjenvinnes og resirkuleres for anvendelse i forbehandlings-trinnet hvis dette skulle være nødvendig efter rensing ved vanlige midler (filtrering, dekantering, sentrifugering og så videre). Denne resirkulering av filtratene har fordelen av å redusere produksjonsomkostningene og også å redusere avløpene.

Plantematerialet som er bleket på denne måte kan tørkes i henhold til metoder som er benyttet i næringsmiddelindustrien og hvis hensiktsmessig, males opp for å oppnå et mel som er egnet for bruk i næringsmidler.

Den alkaliske forbehandling uten hydrogenperoksyd tillater at et stort antall urenheter kan fjernes. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har fordelen av å øke effektiviteten ved denne forbehandling ved og forhindre gulning av lignocellulose-materiale som er resultatet av denne alkaliske forbehandling, ved bruk av små mengder hydrogenperoksyd. Videre tillater fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen at det blekede materialet kan oppnås ved en nøytral eller lett sur pH-verdi, noe som unngår nøytral iseringstrinn med en syre, et trinn som vanligvis benyttes ved fremstilling av bleket plantemateriale .

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i det vesentlige av to bleketrinn, separert ved et filtrerings- og vasketrinn, der pH-verdien undersøkes under disse trinn. Overraskende har det vært fastslått at, ved bruk av en gitt total mengde hydrogenperoksyd, er det mulig å oppnå et produkt som har en høyere grad av hvithet når blekingen gjennomføres i to trinn i stedet for i et enkelt trinn, som vist i eksemplene.

De følgende eksempler skal på en ikke-begrensende måte illustrere oppfinnelsen.

Mengdene av kjemikaliereaktantene er i alle eksempler uttrykt som vekt-# andeler, beregnet på tørt plantemateriale.

Hvithetsgraden før eller efter blekingen måles ved hjelp av et reflektometer (ved 457 nm), i henhold til ISO-standarden for papirindustrien, og uttrykkes i ISO grader.

Eksempel 1

168 g knust solsikkekli med 150 g tørrvekt suspenderes i 582 g av en vandig oppløsning, oppvarmet til 90°C, for derved å oppnå en konsistens på 20$. Oppløsningen inneholder også 2% hydrogenperoksyd og 1% NaOH. Efter 15 minutters omrøring ved 90°C er pH-verdien 7,5. Blandingen filtreres og vaskes med 1 liter vann med en effektivitet nær 90$.

Det fuktige precipitat suspenderes i 560 g vann for derved å oppnå en konsistens på 15$ og oppvarmes til 80°C. 5% H2O2og 1# NaOH tilsettes. Suspensjonen omrøres i 1 time ved 85° C. pH-verdien ved slutten av behandlingen er 6,4. Blandingen filtreres og vaskes med vann. Dette gir 725 g filtrat med en pH-verdi på 6,4, inneholdende 2, 7% H2O2. Precipitatet vaskes flere ganger med vann og tørkes så ved 70°C.

Man oppnår på denne måte 135 g tørr solsikkekli med en hvithet på 52° ISO (opprinnelig hvithet 32,8 °C ISO) og et rest H202"innhold på mindre enn 20 ppm. Utbyttet på vektbasis er 90, 2%.

Eksempel 2 ( sammenligning)

I dette eksempel blir plantematerialet ikke underkastet noen alkalisk forbehandling i nærvær av H2O2. 56 g knust solsikkekli tilsvarende 50 g tørrvekt hvis kvalitet er identisk med den i eksempel 1, suspenderes i 250 cm^ vann, oppvarmes til 80°C for derved å oppnå en konsistens på 14$. 7% E2O2og 2% NaOH tilsettes. pH-verdien efter 1 times omrøring ved 85°C er 7,5. Blandingen filtreres og vaskes og produktet tørkes ved 70"C.

44,5 g solsikkekli med tørrvekt 44,5 g og med en hvithet på 49,6° ISO (opprinnelig hvithet 32,8° ISO), oppnås. Utbyttet på vektbasis er 89$.

Man kan se at, for en gitt total mengde reaktant, E2O2, er blekingen som gjennomføres i et enkelt trinn, mindre effektiv.

Eksempel 3 ( sammenligning)

I dette eksempel underkastes plantematerialet en alkalisk forbehandling i fravær av E2O2. 56 g knust solsikkekli med 50 g tørrvekt og hvis kvalitet er identisk med den i eksempel 1, suspenderes i 300 cm<3>vandig oppløsning inneholdende 1056 NaOE for.derved å oppnå en pE-verdi på 12,5. Konsistensen er 15%. pE-verdien efter 15 minutters omrøring ved 90°C, er 10. Blandingen filtreres og vaskes med 350 cm<3>vann.

Det fuktighe precipitat suspenderes i 194 cm<3>vann for derved å oppnå en konsistens på 15$, og oppvarmes til 80°C. 1% E2O2og 3,456 NaOE tilsettes for å oppnå en initial pE på 8. pE-verdien efter 1 times omrøring ved 85°C er 10,4. Blandingen vaskes til nøytral tilstand og tørkes. 36 g tørr solsikkekli med en hvithet på 45,4°ISO (opprinnelig hvithet 32,8° ISO) oppnås. Vektutbyttet er 72%.

Det fremgår at den alkaliske forbehandling i fravær av E2O2er mindre effektiv for en gitt total mengde E2O2.

Eksempel 4

1) Alkalisk forbehandling i nærvær av H202.

En 100 liters rustfri stålreaktor chargeres med 80 liter vann av 80°C, 14 kg oppmalt solsikkekli (12,3 kg tørrvekt), 1,25 kg av en 10$ vandig oppløsning av NaOH og 0,714 kg av en 3556 vandig oppløsning av H202. Konsistensen i blandingen er 1356.

Blandingen omrøres hurtig i 15 minutter ved 80°C. pH-verdien i blandingen ved slutten av forbehandlingen er 7,8.

2) Filtrering -vasking

Filtreringen gjennomføres på et omrørt filter bestående av en rustfri stålduk med en maskevidde på 200 pm og med en effektiv overflate på 0,24 m<2>. Blandingen vaskes under omrøring med 200 liter vann, med en effektivitet på ca 9056.

3) Bleking i alkalisk oppløsning

I 100 liters reaktoren blir precipitatet resuspendert i vann av 80°C ved konsistens på 1556 . Derefter blir 1,22 kg av en 10 vekt-56 vandig NaOH-oppløsning og 1,74 kg av en 3556 H202-oppløsning, tilsatt. Blandingen omrøres i 1 time ved 80°C. pH-verdien ved slutten av bleketrinnet er 6,95. 4) Isolasjon eller separering av den blekede solsikkekli.

Filtreringen gjennomføres på et omrørt filter bestående av en rustfri stålduk med maskevidde 200pm og med en overflate-effektivitet på 0,24 m<2>.

Blandingen vaskes med noe vann for å oppnå 80 liter av et filtrat hvis pH-verdi er 7 og som inneholder 0,31 kg ren E202, det vil si 0,88 kg 3556 H202.

Dette filtratet kan benyttes uten ytterligere behandling for forbehandlingen (trinn 1 ifølge oppfinnelsens fremgangsmåte) uten at det er nødvendig å tilsette hydrogenperoksyd.

Precipitatet vaskes igjen med 500 liter vann og tørkes derefter ved 70°C.

Dette gir 12,05 kg bleket solsikkekli (tørrvekt 11,26 kg) med en pH-verdi på 6,9 og et rest-H202-innhold på mindre enn 10 ppm i det utbyttet på vektbasis er 91,556.

Hvitheten i det behandlede produkt er 52,4° ISO. Før behandling var hvitheten i plantematerialet 32,2° ISO.

Eksempel 5

Prosedyren er som i eksempel 4 bortsett fra at temperaturen i trinnene 1 og 3 er 90°C i stedet for 80°C.

"Utbyttet på vektbasis er nu 86,556, pH-verdien er 6,8 og hvitheten er 53,5° ISO.

Eksempel 6

57,5 g soyabønnefibere efter ekstrahering av olje, med en tørrvekt på 50 g, suspenderes i 300 cm<2>vann, oppvarmes til 90° C og inneholder 256 H202og 156 NaOH. Konsistensen for suspensjonen er 1256.

Efter 15 minutters omrøring ved 90°C er pH-verdien i suspensjonen 8,2.

Blandingen filtreres og vaskes med 500 cm<2>vann ved 60°C med en effektivitet på ca 9556 .

Det fuktige precipitat som har en vekt på 182 g, suspenderes i 220 g vann av 80°C inneholdende 1056 H202og 156 NaOH til en konsistens på 1056.

Blandingen omrøres i 30 minutter ved 85°C. pH-verdien i suspensjonen er da 7,7. Blandingen filtreres og vaskes med 300 cm<3>og produktet tørkes derefter ved 70°C.

Dette gir 36,6 g bleket tørr soyabønnefiber med en hvithet på 40,2° ISO. Hvitheten for fibrene før behandlingen var 29°

ISO.

Eksempel 7 ( sammenligning)

I dette eksempel skjer bleketrinnet i et enkelt trinn.

57,5 g soyabønnefibre, identisk med de som ble benyttet i eksempel 6, med en nettovekt på 5g, suspenderes i 300 cm<3>vann, oppvarmes til 80°C og inneholder 1256 HgO<2>og 256 NaOH. Konsistensen er 1256.

Blandingen omrøres i 30 minutter vd 85°C. pH-verdien i suspensjonen ved slutten av behandlingen er 8,1.

Blandingen filtreres og vaskes med 300 cm<3>vann og produktet tørkes så ved 70°C.

Dette gir 39,5 g bleket soyabønnef ibre med en hvithet på 33,2° ISO.

Man ser at, for en gitt total mengde reaktant, H2O2, er blekingen mere effektiv i to-trinn enn i et enkelt-trinn.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for bleking av plantemateriale omfattende en alkalisk forbehandling av materialet og behandling med en alkalisk hydrogenperoksyd-oppløsning,karakterisert vedat:

(1) plantematerialet behandles med en alkalisk oppløsning inneholdende hydrogenperoksyd, benyttet i en mengde mellom 0,1 og 5 vekt-# beregnet på vekten av plantemateriale i tørr tilstand, idet det alkaliske middel benyttes i en mengde tilstrekkelig til at pH-verdien i suspensjonen som oppnås ved slutten av behandlingen ikke er mer enn 9,

(2) suspensjonen som oppnås i trinn 1 filtreres og vaskes med vann med en effektivitet på minst 50 %, idet plantematerialet som oppnås suspenderes i vann inntil det er oppnådd en konsistens på 2 til 40 % ,

(3) materiale som oppnås i trinn (2) behandles ved en temperatur mellom 40 og 100° C i et tidsrom fra 15 minutter til 5 timer med en alkalisk hydrogenperoksyd-oppløsning som benyttes i en mengde fra 1 til 15 vekt-56, beregnet på vekten av plantematerialet i tørr tilstand, idet det alkaliske middel benyttes i en mengde tilstrekkelig til at pH-verdien i suspensjonen som oppnås ved slutten av dette trinn ikke er mer enn 8,5, og

(4) det blekede materialet som oppnås i trinn (3) filtreres og vaskes med vann.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at temperaturen ved behandlingen i trinn 1 er mellom 20 og 100'C.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 2,karakterisertved at mengden hydrogenperoksyd som benyttes i trinn 1 er mellom 1 og 3 vekt-56, beregnet på den tørre vekt av plantematerialet som behandles.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat det alkaliske middel i trinn 1 er natriumhydroksyd som benyttes i mengder på mindre enn 1056 , fortrinnsvis mindre enn 3%, på vektbasis beregnet på tørrvekten av plantematerialet som skal behandles .

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4,karakterisert vedat konsistensen i suspensjonen i trinn 1 er mellom 2 og 40$, fortrinnsvis mellom 10 og 1556.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat mengden av hydrogenperoksyd som benyttes i bleketrinn 3 er mellom 5 og 1056, beregnet på vekt i forhold til den tørre vekt av plantematerialet som behandles.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1, 2 og 6,karakterisert vedat det alkaliske middel i trinn 3 er natriumhydroksyd som benyttes i en mengde mellom 0,2 og 5 vekt-56, fortrinnsvis mellom 1 og 256 , beregnet på den tørre vekt av plantematerialet som behandles .

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1, 2, 6 og7,karakterisert vedat konsistensen i suspensjonen i trinn 3 er mellom 10 og 20%.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8,karakterisert vedat de alkaliske opp-løsninger inneholdende hydrogenperoksyd som benyttes i trinnene 1 og 3 i tillegg inneholder minst et hydrogenperoksyd-stabiliseringsmiddel og/eller minst et komplek-serings- eller sekvesteringsmiddel for metallioner.

10. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9,karakterisert vedat det blekede plantematerialet behandles med et enzym i stand til dekomponering av hydrogenperoksyd under eller efter vasketrinnet 4.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10,karakterisertved at man som enzym benytter katalase.

12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10,karakterisert vedat det blekede plantematerialet som oppnås i trinn 4, som eventuelt har vært behandlet med et enzym, tørkes og hvis hensiktsmessig, knuses.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at filtratet og vaskevæsken fra trinn 4 resirkuleres til trinn 1 som en hydrogenperoksydkilde.