NO302451B1 - Fremgangsmåte for bleking av plantematerialer i en törr omgivelse - Google Patents

Fremgangsmåte for bleking av plantematerialer i en törr omgivelse Download PDF

Info

Publication number
NO302451B1
NO302451B1 NO920969A NO920969A NO302451B1 NO 302451 B1 NO302451 B1 NO 302451B1 NO 920969 A NO920969 A NO 920969A NO 920969 A NO920969 A NO 920969A NO 302451 B1 NO302451 B1 NO 302451B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
plant material
temperature
moisture content
hydrogen peroxide
bleached
Prior art date
Application number
NO920969A
Other languages
English (en)
Other versions
NO920969L (no
NO920969D0 (no
Inventor
Michel Devic
Original Assignee
Atochem Elf Sa
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Atochem Elf Sa filed Critical Atochem Elf Sa
Publication of NO920969D0 publication Critical patent/NO920969D0/no
Publication of NO920969L publication Critical patent/NO920969L/no
Publication of NO302451B1 publication Critical patent/NO302451B1/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C12—BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12Y—ENZYMES
    • C12Y111/00—Oxidoreductases acting on a peroxide as acceptor (1.11)
    • C12Y111/01—Peroxidases (1.11.1)
    • C12Y111/01006—Catalase (1.11.1.6)
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23B—PRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B7/00—Preservation or chemical ripening of fruit or vegetables
    • A23B7/06—Blanching
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23B—PRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B7/00—Preservation or chemical ripening of fruit or vegetables
    • A23B7/14—Preserving or ripening with chemicals not covered by groups A23B7/08 or A23B7/10
    • A23B7/153—Preserving or ripening with chemicals not covered by groups A23B7/08 or A23B7/10 in the form of liquids or solids
    • A23B7/157—Inorganic compounds
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23L—FOODS, FOODSTUFFS, OR NON-ALCOHOLIC BEVERAGES, NOT COVERED BY SUBCLASSES A21D OR A23B-A23J; THEIR PREPARATION OR TREATMENT, e.g. COOKING, MODIFICATION OF NUTRITIVE QUALITIES, PHYSICAL TREATMENT; PRESERVATION OF FOODS OR FOODSTUFFS, IN GENERAL
    • A23L19/00—Products from fruits or vegetables; Preparation or treatment thereof
    • A23L19/10—Products from fruits or vegetables; Preparation or treatment thereof of tuberous or like starch containing root crops
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23L—FOODS, FOODSTUFFS, OR NON-ALCOHOLIC BEVERAGES, NOT COVERED BY SUBCLASSES A21D OR A23B-A23J; THEIR PREPARATION OR TREATMENT, e.g. COOKING, MODIFICATION OF NUTRITIVE QUALITIES, PHYSICAL TREATMENT; PRESERVATION OF FOODS OR FOODSTUFFS, IN GENERAL
    • A23L25/00—Food consisting mainly of nutmeat or seeds; Preparation or treatment thereof
    • A23L25/30—Mashed or comminuted products, e.g. pulp, pastes, meal, powders; Products made therefrom, e.g. blocks, flakes, snacks; Liquid or semi-liquid products
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23L—FOODS, FOODSTUFFS, OR NON-ALCOHOLIC BEVERAGES, NOT COVERED BY SUBCLASSES A21D OR A23B-A23J; THEIR PREPARATION OR TREATMENT, e.g. COOKING, MODIFICATION OF NUTRITIVE QUALITIES, PHYSICAL TREATMENT; PRESERVATION OF FOODS OR FOODSTUFFS, IN GENERAL
    • A23L33/00—Modifying nutritive qualities of foods; Dietetic products; Preparation or treatment thereof
    • A23L33/20—Reducing nutritive value; Dietetic products with reduced nutritive value
    • A23L33/21—Addition of substantially indigestible substances, e.g. dietary fibres
    • A23L33/22—Comminuted fibrous parts of plants, e.g. bagasse or pulp
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23L—FOODS, FOODSTUFFS, OR NON-ALCOHOLIC BEVERAGES, NOT COVERED BY SUBCLASSES A21D OR A23B-A23J; THEIR PREPARATION OR TREATMENT, e.g. COOKING, MODIFICATION OF NUTRITIVE QUALITIES, PHYSICAL TREATMENT; PRESERVATION OF FOODS OR FOODSTUFFS, IN GENERAL
    • A23L5/00—Preparation or treatment of foods or foodstuffs, in general; Food or foodstuffs obtained thereby; Materials therefor
    • A23L5/40—Colouring or decolouring of foods
    • A23L5/49—Removing colour by chemical reaction, e.g. bleaching
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23L—FOODS, FOODSTUFFS, OR NON-ALCOHOLIC BEVERAGES, NOT COVERED BY SUBCLASSES A21D OR A23B-A23J; THEIR PREPARATION OR TREATMENT, e.g. COOKING, MODIFICATION OF NUTRITIVE QUALITIES, PHYSICAL TREATMENT; PRESERVATION OF FOODS OR FOODSTUFFS, IN GENERAL
    • A23L7/00—Cereal-derived products; Malt products; Preparation or treatment thereof
    • A23L7/10—Cereal-derived products
    • A23L7/115—Cereal fibre products, e.g. bran, husk
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23L—FOODS, FOODSTUFFS, OR NON-ALCOHOLIC BEVERAGES, NOT COVERED BY SUBCLASSES A21D OR A23B-A23J; THEIR PREPARATION OR TREATMENT, e.g. COOKING, MODIFICATION OF NUTRITIVE QUALITIES, PHYSICAL TREATMENT; PRESERVATION OF FOODS OR FOODSTUFFS, IN GENERAL
    • A23L7/00—Cereal-derived products; Malt products; Preparation or treatment thereof
    • A23L7/20—Malt products

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Polymers & Plastics (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Nutrition Science (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Inorganic Chemistry (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Mycology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Botany (AREA)
  • Coloring Foods And Improving Nutritive Qualities (AREA)
  • Preparation Of Fruits And Vegetables (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)
  • Agricultural Chemicals And Associated Chemicals (AREA)
  • Cereal-Derived Products (AREA)
  • Noodles (AREA)
  • Paper (AREA)
  • Fertilizers (AREA)
  • Materials Applied To Surfaces To Minimize Adherence Of Mist Or Water (AREA)
  • Cosmetics (AREA)
  • Compounds Of Unknown Constitution (AREA)
  • Bakery Products And Manufacturing Methods Therefor (AREA)
  • Solid-Sorbent Or Filter-Aiding Compositions (AREA)
  • Treatments For Attaching Organic Compounds To Fibrous Goods (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av blekede plantematerialer, mer spesielt plantematerialer for næringsformål som er bleket ved hjelp av hydrogenperoksyd i en vandig alkalisk oppløsning.
Materialer som kan behandles ved oppfinnelsens fremgangsmåte omfatter alle produkter av vegetabilsk opprinnelse som benyttes for næringsformål som et hele eller i deler; eksempler på disse produkter er cerealkorn (hvete, mais, havre, bygg, ris, og så videre), skall, hud, kjerner eller frukter, kli fra oljeplanter som solsikke, kli fra cerealier, det er også mulig å behandle rester av forskjellige produkter som beter eller sukkerbeter, frukter som pærer, ferskner, epler, aprikoser, druer, oljeplanter som solsikke, soyabønne, sitrusfrukter som sitron, cerealier, rester fra ekstrahering av den del av disse produkter som vanligvis forbedrer deres verdi, det vil si sukker, frukt juice, pektin, olje eller stivelse; det er også mulig å behandle rester av frukt og cerealier efter alkoholisk fermentering (druemalt, rester fra alkoholisk destillasjon, og så videre) eller mandelskall, eller skall av nøtter med eller uten frukt.
Disse plantematerialer behandles generelt med vandige alkaliske oppløsninger som inneholder hydrogenperoksyd for "delignifisering" og bleking.
Disse blekede plantematerialer har et høyt plantfiberinnhold og kan spesielt benyttes for fremstilling av næringsprodukter, spesielt lavkalorinæringsprodukter som diettmel.
Imidlertid har næringsprodukter som oppnås fra disse fibre en for mørk farve til at de kan benyttes som melerstatninger.
Prosessene som er foreslått for omdanning av plantemateriale til produkter som har et høyt innhold av vegetabilske cellulosefibre og som i tillegg har en hvithet som er egnet for kommersiell bruk, er generelt prosesser i vandig medium. Således beskriver TJS-PS 4 649 113 behandling av forskjellige vegetabilske fibre med H202i et alkalisk medium. Diettfibrene suspenderes i vann i mengder fra 20 til 300 g/l på en slik måte at de er helt fuktet, derefter tilsettes H2O2og NaOH, og innvirkningen av H2O2skjer i et vandig medium.
Andre patenter som FR-A-2 647 641 og EP-A-337 653, beskriver hvordan plantematerialer behandles før bleketrinnet med en sur eller basisk oppløsning for å forbedre spesielt hvitheten. Alle disse prosesser gjennomføres i et vandig medium.
Blekeprosessene har mangler fordi det er nødvendig at de gjennomføres i et vandig medium. Derfor inneholder cereal-avledede diettfibre som hvetekli, maiskli og så videre, alltid en vesentlig mengde mel eller stivelse og de danner, når de fuktes, meget viskøse "pastaer" som er meget van-skelige å omrøre og manipulere. Blekemediet må derfor være meget fortynnet.
I tillegg øker diettf ibrene, som har en meget høy vann-retensjonskapasitet, for eksempel som betemasse, opptil 10 ganger i volum og vekt. Dette reduserer utstyrets produktivitet .
Til slutt tar diffusjonen av reaktanter inn i diettfibrene lang tid og nødvendiggjør enten høyydelses- og meget kostbare rørere/blandere, eller man må ty til lange reaksjonstider i sterkt fortynnet medium med tradisjonell omrøring.
FR-A-2 651 965 beskriver en fremgangsmåte for bleking av vegetabilske fibre hvori de vegetabilske fibre som har en konsistens på lik eller større enn 10$ (det vil si et fuktighetsinnhold mindre enn 90%), fortrinnsvis mellom 20 og 35$ (det vil si et fuktighetsinnhold mellom 65 og 80$), blir bløtt med en alkalisk hydrogenperoksydoppløsning og bleket under tørking.
Denne prosess tillater at det oppnås en bleket tørrfiber hvis hvithetsgrad er overlegen den for fibre oppnådd ved tradi-sjonelle prosesser i et flytende medium, men som på den annen side har en mangel; de blekede og tørkede fibre inneholder en variabel mengde gjenværende hydrogenperoksyd som stammer fra den ufullstendige reaksjon av H2O2under tørketrinnet.
Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er derfor en fremgangsmåte for bleking av plantematerialer som ikke har de ovenfor angitte mangler og spesielt en fremgangsmåte som kan gjennomføres under tørre betingelser og som tillater eliminering av gjenværende peroksyder, for å oppnå vegetabilske fibre med en meget høy grad av hvithet som kan benyttes for næring.
Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for bleking av plantemateriale ved innvirkning av en alkalisk hydrogenperoksyd-oppløsning karakteriseres ved at den omfatter: (a) oppvarming av plantematerialer som har et fuktighetsinnhold på lik eller mindre enn 50$ til en temperatur
mellom 40 og 100"C,
(b) bløting av det under (a) oppnådde plantematerialet med en alkalisk hydrogenperoksydoppløsning hvis pH-verdi er lik eller større enn 8,5 og som inneholder mer enn 100 g/l peroksyd, ved en temperatur mellom 20 og 100°C på en slik måte at all oppløsning absorberes av plantematerialet hvor mengden peroksyd er 1 til 20 vekt-#, beregnet på
vekten av det tørre plantemateriale,
(c) oppvarming av materialet som er bløtt på denne måte til en temperatur mellom 40 og 100° C i det tidsrom som er
nødvendig for bleking av materialet,
(d) vasking av det blekede vegetabilske materialet som oppnås
under trinn (c) med vann, og
(e) tørking.
De plantematerialer som kan behandles ifølge oppfinnelsen kan være de som er nevnt ovenfor, det vil si spesielt hele korn av cerealier, kli av oljeplanter, av cerealier eller også rester oppnådd efter ekstrahering av den del som øker deres verdi fra materialer som bete, sitrusfrukter, frukt, oljeplanter og cerealier.
Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er spesiell ved at fiberen blandes i tørre omgivelser, det vil si uten tilsynelatende flytende fase. Det opprinnelige fuktighetsinnhold før bløting med alkalisk hydrogenperoksydoppløsning velges lavt nok til å tillate fullstendig og hurtig absorpsjon av den alkaliske oppløsning.
Denne grense avhenger hovedsakelig av vannabsorpsjonoskapa-siteten for fibrene og på volumet av alkalisk hydrogen-peroksydoppløsning.
Et fuktighetsinnhold på mindre enn 50$ tillater at så å si alt plantemateriale som definert ovenfor, kan blekes i tørre omgivelser. Generelt sagt må det opprinnelige fuktighetsinnhold være så lavt som mulig og fortrinnsvis mindre enn 20$. Spesielt velges dette fuktighetsinnhold til å være mellom 4 og 40$ når det gjelder plantemasser med opprinnelse for eksempel i sukkerbeter og ekstraherte fruktmasser, og mellom 1 og 5$ når det gjelder materialer avledet fra cerealier som kli fra hvete, mais, solsikke eller havre.
Før oppvarmingsfasen i trinn (a) i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kan det være nødvendig å tørke plantematerialet slik at det har det ønskede fuktighetsnivå.
Tørking gjennomføres på vanlig måte for tørking alt efter arten av det materialet som skal behandles, eksempler er varmlufttørkere, damptørkere og vakuumtørkere. Tørketempera-turen kan være mellom 40 og 160°C, avhengig av den benyttede metode.
Selv om fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er om så mer effektiv jo lavere det opprinnelige fuktighetsinnhold i fibrene er, blir innholdet hyppig holdt over et minimum på mellom 4 og 11%, avhengig av fibrene, av sikkerhetsgrunner på grunn av brennbarheten for mel og støv.
Mesteparten av de materialer som er avledet fra cerealier har et naturlig fuktighetsinnhold på mindre enn 20% og behøver derfor ikke først å tørkes.
Det tørkede utgangsmaterialet kan behandles som sådant, eller efter mer eller mindre fin oppmaling. En grovoppmaling som tillater stykker på 0,5 til 2 mm gjennomføres fortrinnsvis for å lette omrøring og bløting.
Efter denne eventuelle tørkefase, blir plantematerialet som skal behandles og som har det ønskede fuktighetsinnhold, oppvarmet til en temperatur mellom 40 og 100"C og fortrinnsvis mellom 70 og 95°C. Varigheten av dette oppvarmingstrinn er generelt mindre enn 2 timer og fortrinnsvis mellom 10 minutter og 60 minutter, avhengig av arten av det fibrøse materialet.
Oppvarmingsfasen (a) i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tillater spesielt at effektiviteten i blekingen forbedres.
Den efterfølgende fase (b) i fremgangsmåten omfatter bløting av materialet som skal behandles med en vandig alkalisk hydrogenperoksydoppløsning. Denne bløting må være fullstendig, det vil si at all alkalisk oppløsning må absorberes av materialet og det må ikke forbli noe vandig fase i kontakt med plantematerialet.
Den vandige alkaliske hydrogenperoksydoppløsning inneholder mer enn 100 g/l peroksyd og har en pH-verdi på lik eller større enn 8,5.
Hydrogenperoksydet benyttes generelt i form av en vandig oppløsning med styrke 30 til 70$. Den kommersielle oppløsning på 35$ hydrogenperoksyd og av næringsmiddelkvalitet, benyttes fortrinnsvis.
Mengden hydrogenperoksyd som benyttes varierer fra 1 til 20 vekt-$, beregnet på tørrvekten av materialet, avhengig av den ønskede grad av hvithet og avhengig av arten av det fibrøse materialet. Generelt tillater en mengde på 5 til 10 vekt-$ hydrogenperoksyd, tilfredsstillende bleking.
Alle alkaliske midler, enten alene eller som blanding, som tillater at hydrogenperoksydoppløsningen justeres til en pH-verdi på lik eller større enn 8,5, kan benyttes. Eksempler er natrium- og kaliumhydroksyd, natrium- og kaliumkarbonat, kalsiumoksyd CaO og magnesiumoksyd MgO.
Det alkaliske middel benyttes generelt i form av en 10 til 20 $-ig vandig oppløsning. Det fortrinnsvis benyttede alkaliske middel er natriumhydroksyd i 10 $-ig vandig oppløsning.
Mengden alkalisk middel som benyttes, uttrykt som NaOE og beregnet på tørrvekten av plantematerialet som skal behandles, varierer avhengig av arten av materialet og mengden benyttet peroksyd. Den er generelt fra 0,5 til 10$ og aller helst fra 1 til 4$. Den maksimale mengde er fortrinnsvis slik at pE-verdien i materialet efter bleking er lik eller mindre enn 8,5 når det gjelder de fleste materialer.
Til slutt må mengden oppløsning av alkalisk middel være slik at, efter blanding med peroksyd, den alkaliske ^(^-oppløs-ning har en konsentrasjon på lik eller større enn 100 g peroksyd/1.
I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å tilsette, i en mengde på lik eller mindre enn 5 vekt-$, beregnet"på tørrvekten av materialet som skal behandles, hydrogen-peroksydstabilisatorer og/eller kompieksdannende eller sekvesteringsmidler for metallioner, idet disse midler er forenelige med den efterfølgende bruk av produktet i næringsmidler, for eksempel natriumsilikat, oppløselige magnesiumsalter, sitronsyre, natriumtripolyfosfat og pyrofosforsyrer.
Imidlertid blir i en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen for fremstilling av fibre for diettbruk, ingen tilsetning gjennomført i det hele tatt til den alkaliske hydrogenperoksydoppløsning.
Blekebehandlingen ifølge oppfinnelsen må gjennomføres i en tørr omgivelse i fast tilstand. Mengdene og konsentrasjonene av reaktantene i den alkaliske hydrogenperoksydoppløsning må således velges på en slik måte at all oppløsning absorberes av plantematerialet under bløtingen.
Alle midler som tillater hurtig, homogen bløting av det tørre materialet som skal behandles, generelt i form av et pulver, med den alkaliske peroksydoppløsning, kan benyttes, for eksempel pulverblandere, eltere, ekstruderskruer, rotasjons-tromler og lignende.
Den alkaliske peroksydoppløsning innføres generelt kontinuerlig og fordeles enhetlig. En av de foretrukne utførelses-former av oppfinnelsen omfatter spraying av den alkaliske peroksydoppløsning kontinuerlig på det pulverformige plantematerialet i en blande-dispenser.
Temperaturen under bløtefasen er mellom 20 og 100°C og fortrinnsvis mellom 60 og 90°C.
Under bløtetrinnet kan det være nødvendig å avkjøle eller å oppvarme plantematerialet for å holde temperaturen på et valgt nivå.
Bløtetiden velges avhengig av kapasiteten i apparaturen til å sikre homogen blanding og til å opprettholde den ønskede temperatur. Generelt er en bløtetid fra noen minutter til noen timer, nødvendig, avhengig av typen benyttet apparatur.
Efter den fase der plantematerialet som skal behandles bløtes med den alkaliske hydrogenperoksydoppløsning, blir temperaturen i plantematerialet holdt ved 40 til 100°C og fortrinnsvis mellom 50 og 90°C (fase c).
Oppvarmingstiden avhenger av arten av materialet og mengden peroksyd; for lang oppvarmingstid kan imidlertid føre til en reduksjon av hvitheten. Generelt varierer oppvarmingstiden mellom 10 minutter og noen timer for de fleste materialer og er vanligvis fra 1 til 2 timer for en temperatur på 80°C. pH-verdien i mediet synker, mens det oppbløtte materialet oppvarmes.
Det er fordelaktig for behandling av de fleste plantematerialer å velge en mengde alkalisk middel, en oppvarmingstid og en temperatur som er slik at når blekingen er ferdig, er pH-verdien i mediet ca. nøytral og oftest lik 8,5. Dette eliminerer nødvendigheten av en efterfølgende nøytralisering med en syre.
Efter bleketrinnet blir det fibrøse materialet vasket en eller flere ganger med vann i en mengde tilstrekkelig til å fjerne gjenværende peroksyd og mineralstoffer til det ønskede nivå.
Vasketrinnet kan gjennomføres med eventuelt demineralisert vann ved en temperatur fra 20 til 100° C. Vaskingen kan gjennomføres ved fortynning med vann fulgt av separering av den flytende fase ved hjelp av et filter eller en presse, eller ved rettet føring av vannet gjennom det fibrøse materialet som er anbragt på et filter eller i en presse.
Efter at vasketrinnet er ferdig, blir plantematerialet tørket til det ønskede fuktighetsinnhold for anvendelse eller omdanning til mel.
Tørkingen gjennomføres ved vanlige metoder, tilpasset hvert plantemateriale.
Tørketemperaturen og tørketiden velges på en slik måte at man unngår gul ing av fibrene under tørkeoperasjonen.
Til prosesstrinnet ifølge oppfinnelsen kan det føyes et behandlingstrinn der det blekede plantematerialet behandles med et enzym som katalase som er i stand til å dekomponere peroksyd.
Dette trinn kan gjennomføres efter vasketrinnet eller under dette trinn.
Enzymbehandlingen skjer ved å bløte det blekede materialet ved en temperatur fra 20 til 50° C med en vandig katalase-oppløsning for en behandlingstid mellom noen minutter og flere timer, avhengig av arten av fibrene og temperaturen.
Behandlingstiden varierer fortrinnsvis fra 10 minutter til 2 timer ved en temperatur fra 25 til 45°C. Behandlingen kan gjennomføres i et vandig medium ved en styrke på 2 til 40$.
Katalasen som benyttes kan være animalsk-avledet, for eksempel katalase avledet fra storfelever, eller den kan stamme fra muggkulturer som Aspergillus niger.
Mengden som benyttes beregnes som en funksjon av mengden av gjenværende peroksyd og aktiviteten i den benyttede katalase.
Et vasketrinn kan føyes til efter katalasebehandlingen.
Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har en serie fordeler. Spesielt tillater tørrbehandlingen av plantematerialet at det oppnås en høyere hvithetsgrad med den samme mengde hydrogenperoksyd. Det er også observert at prosessen reduserer nedbrytningen av komponentene av plantematerialet på grunn av det faktum at blekingen skjer på overflaten av fibrene, materialene som skal behandles blir ikke fuktet av den vandige fase.
Videre tillater fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen at det spares oppvarmingsenergi fordi det hele skjer i en tørr omgivelse; i tillegg kan apparaturen som benyttes for blekeprosessen være enklere (behandling av tørrstoffer) og den har en høyere produktivitet.
De følgende ikke-begrensende eksempler skal illustrere oppfinnelsen nærmere.
I alle eksempler er mengdene av reaktanter uttrykt i prosent på vektbasis, beregnet på vekten av det tørre plantematerialet som skal behandles.
Hvithetsgraden for plantematerialet før og efter bleketrinnet måles ved hjelp av et reflektometer ved 457 nm, i henhold til ISO-standarden for papirindustrien og uttrykkes også i grader
ISO.
Eksempel 1
176,2 g frisk betemasse, oppnådd efter at sukkeret er ekstrahert, og med et vanninnhold på 77,3$, tørkes i en ovn ved 80°C inntil det er oppnådd et fuktighetsinnhold på 20$, det vil si en vekt på 50 g (40 g tørrvekt).
Den pulverformige masse med et fuktighetsinnhold på 20$ anbringes så i en 1 liters blande-reaksjonsbeholder og oppvarmes til 70°C i 30 minutter. 19,45 g av en vandig H2O2-oppløsning bestående av 11,45 g 35 $-ig B^C^-oppløsning (det vil si 10 vekt-$ H202) og 8 g 10 $-ig natriumhydroksyd (det vil si 2$ NaOH) blir så sprayet på. Denne oppløsning har en pH-verdi på 9,9 og inneholder 200 g E2O2/I. Bløtetiden er 4 minutter og temperaturen holdes ved 70°C.
Pulveret omrøres i 1 time ved 70° C, pH-verdien for den blekede fiber er 5,8. Pulveret suspenderes i 600 cm<5>vann ved 50°C og det tilsettes 50 mg katalase ved 274 000 U/ml. Efter 15 minutter ved 50° C blir blandingen filtrert og tørket ved 70°C i en ovn.
Dette gir 33,8 g bleket tørr masse med en hvithet på 40,1° ISO, en pH-verdi på 5,9 og et rest H202-innhold på mindre enn 10 ppm.
Evitheten i den ikke-behandlede masse er 31,5° ISO.
Eksempel 2
Fremgangsmåten er nøyaktig som i eksempel 1 bortsett fra at den første tørking av betemassen som gjennomføres til et fuktighetsinnhold på 40$, det vil si en vekt på 66,5 g (40 g tørrvekt).
Dette gir 32 g bleket tørr masse med en hvithet på 39,6° ISO, en pE-verdi på 5,7 og et rest-E202~innhold på mindre enn 10 ppm.
Eksempel 3 (sammenligning)
Prosedyren er nøyaktig som i eksempel 1 bortsett fra at det første tørketrinn for betemassen gjennomføres opp til et fuktighetsinnhold på 60$, det vil si en vekt på 100 g (40 g tørrvekt).
Dette gir 34 g bleket tørr masse med en hvithet på 37,2° ISO og en pH-verdi på 15,8.
Fk«f»m pe1 4 (sammenligning)
Prosedyren er nøyaktig som i eksempel 1, men uten en første tørking av betemassen, som benyttes ved et fuktighetsinnhold på 77,3$.
Den oppnådde hvithet er 36,5" ISO og pE-verdien er 5,9.
Eksemplene 3 og 4 viser at, hvis blekingen ikke utføres under betingelsene i henhold til oppfinnelsens fremgangsmåte, spesielt hva angår fuktighetsinnholdet, er hvithetsgraden som oppnås lavere enn den som oppnås med de samme mengder reaktant, men med et fuktighetsinnhold i massen før bløting på mindre enn 50$, slik oppfinnelsens lære sier.
Eksempel 5
En 100 1 blande-reaksjonsbeholder av rustfritt stål chargeres med 10,42 kg tørket betemasse (efter at sukkeret er ekstrahert) med et fuktighetsinnhold på 4,2$ og oppmalt grovt (0,5 til 1 mm), det vil si en tørrvekt på 10 kg.
Pulveret oppvarmes i 15 minutter ved 70"C under omrøring. På det omrørte pulver sprayes det 4,86 kg av en alkalisk E202-oppløsning bestående av 2,86 kg 35 $-ig E202og 2 kg 10 $-ig NaOE. Denne oppløsning har en pE-verdi på 9,9 og inneholder 200 g/l E202.
Bløtetiden er 20 minutter og temperaturen i pulveret er 88°C under bløtingen.
Pulveret oppvarmes så i 1 time til 70°C. pE-verdien i fiberen er 5,9. Pulveret suspenderes i 80 1 vann, filtreres og vaskes med 10 1 koldt vann.
Den vaskede masse tørkes så i 12 timer ved 60° C til et fuktighetsinnhold på 5$. Dette gir 9,49 kg bleket betemasse med en pH-verdi på 6,3 og en hvithet på 38,5° ISO. Hvitheten i massen før bleking var 30,5° ISO.
Eksem pel fe
En 100 1 blande-reaksjonsbeholder av rustfritt stål chargeres med 20 kg oppmalt maiskli med et fuktighetsinnhold på 8$
(18,4 kg tørrvekt).
Pulveret oppvarmes i 15 minutter til 70°C og derefter sprayes det på 8,93 kg av en alkalisk H202-oppløsning bestående av 6,165 kg 30 $-ig H202og 2,77 kg 10 $-ig NaOH, det vil si en oppløsning inneholdende 200 g H2O2/I og med en pH-verdi på 9,5.
Bløtetiden er 1 time og temperaturen i pulveret under bløtingen er 90°C. Omrøringen fortsettes i 15 minutter ved 90° C. Den blekede maiskli vaskes så med 180 1 vann ved 20° C og tørkes under vakuum i 3 timer ved 90°C.
Dette gir 17 kg bleket kli med et fuktighetsinnhold på 7,1$ og en pH-verdi på 8, et rest-B.202-innhold på mindre enn 20 ppm og en hvithet på 43° ISO. Hvitheten i den ikke-behandlede kli er 32,8° ISO.
Eksempel 7
En 100 1 rustfri blande-reaksjonsbeholder chargeres med 17,306 kg tørket og oppmalt bygg, malt med et fuktighetsinnhold på 8,1$ (tørrvekt 15,9 kg).
Pulveret oppvarmes i 30 minutter til 95°C og en alkalisk H202-oppløsning, bestående av 4,54 kg 35 $-ig H2O2og 2,385 kg 10 $-ig NaOH, det vil si en oppløsning inneholdende 230 g H2O2/I og med en pH-verdi på 9,5, sprayes på.
Bløtingen skjer ved 90°C og tar 30 minutter. Efter bløting fortsettes oppvarmingen i 1 time ved 90°C; pH-verdien i pulveret er da 5,5.
Den blekede byggmalt vaskes så med koldt vann inntil peroksyd ikke lenger er til stede i vaskevannet (H202~innholdet er mindre enn 2 ppm).
Den vaske byggmalt tørkes så ved 70°C. Dette gir 10,753 kg bleket byggmalt med et fuktighetsinnhold på 8$, en pH-verdi på 7,1 og et rest B^C^-innhold på mindre enn 10 ppm. Hvitheten i det blekede fiber er 31° ISO. Den ikke-behandlede fiber har en hvithet på 21,3° ISO.
Eksempel 8
103 g oppmalt solsikkekli med et fuktighetsinnhold på 10$
(tørrvekt 92,7 g) oppvarmes i 10 minutter til 90° C i en 1 liters blande-reaksjonsbeholder. 37 g av en alkalisk H202-oppløsning bestående av 18,5 g 35 $-ig H202, altså 7$ H202, og 18,5 g 10 $-ig NaOH, det vil si 2$ NaOH, sprayes på.
Bløtetiden er 7 minutter og temperaturen under bløtingen er 90°C. Pulveret omrøres i 3 minutter ved 90°C. pH-verdien i den blekede fiber er da 5,5.
Klipulveret suspenderes i 500 cm<5>koldt vann og filtreres og vaskes så med 1 1 vann. Dette solsikkekli tørkes til konstant vekt i en ovn ved 80°C.
Dette gir 84 g bleket solsikkekli med en pH-verdi på 6,9 og en hvithet på 54° ISO.
Utgangsklien hadde før behandling en hvithet på 32,2° ISO.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for bleking av et plantemateriale ved innvirkning av en vandig alkalisk hydrogenperoksydoppløsning,karakterisert vedat den omfatter: (a) oppvarming av plantematerialer som har et fuktighetsinnhold på lik eller mindre enn 50$ til en temperatur mellom 40 og 100°C, (b) bløting av det under (a) oppnådde plantematerialet med en alkalisk hydrogenperoksydoppløsning hvis pH-verdi er lik eller større enn 8,5 og som inneholder mer enn 100 g/l peroksyd, ved en temperatur mellom 20 og 100°C på en slik måte at all oppløsning absorberes av plantematerialet, hvor mengden av peroksydet er på 1-20 vekt-$ beregnet på vekten av det tørre plantematerialet, (c) oppvarming av materialet som er bløtt på denne måte til en temperatur mellom 40 og 100°C i det tidsrom som er nødvendig for bleking av materialet, (d) vasking av det blekede vegetabilske materialet som oppnås under trinn (c) med vann, og (e) tørking.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at man behandler et plantemateriale med et fuktighetsinnhold på mindre enn 20$.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at fuktighetsinnholdet er mellom 4 og 40$ når det gjelder sukkerbetemasse og fruktmasse.
4 . Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at fuktighetsinnholdet er mellom 1 og 5$ når det gjelder cereal-avledet plantemateriale.
5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4,karakterisert vedat det ønskede fuktighetsnivå i plantematerialet oppnås ved først å tørke materialet ved en temperatur mellom 40 og 160°C.
6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5,karakterisert vedat, i trinn (a), plantematerialet oppvarmes i mindre enn 2 timer og fortrinnsvis mellom 10 og 60 minutter.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det alkaliske middel er natriumhydroksyd, benyttet i mengder fra 0,5 til 10 vekt-$, beregnet på tørt plantemateriale.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at den alkaliske hydrogenperoksydoppløsning som benyttes i trinn (b) videre inneholder et stabiliserende middel for hydrogenperoksydoppløsning og/eller kompleks-dannende eller sekvesteringsmiddel for metallioner.
9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8,karakterisert vedat oppvarmingstiden i trinn (c) varierer mellom 10 minutter og noen timer, fortrinnsvis mellom 1 og 2 timer ved 80°C.
10. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9,karakterisert vedat,i trinn (d), det blekede materialet vaskes med eventuelt demineralisert vann ved en temperatur mellom 20 og 100"C.
11. Fremgangsmåte Ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10,karakterisert vedat, efter eller under vasketrinnet (d) blir det blekede plantematerialet behandlet med en vandig oppløsning inneholdende katalase ved en temperatur mellom 20 og 50°C i et tidsrom mellom 10 minutter og 2 timer.
NO920969A 1991-03-15 1992-03-12 Fremgangsmåte for bleking av plantematerialer i en törr omgivelse NO302451B1 (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
FR9103177A FR2673814B1 (fr) 1991-03-15 1991-03-15 Procede de blanchiment en milieu sec de matieres vegetales notamment pour la fabrication de fibres vegetales a basse teneur en colories, utiles comme farines dietetiques.

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO920969D0 NO920969D0 (no) 1992-03-12
NO920969L NO920969L (no) 1992-09-16
NO302451B1 true NO302451B1 (no) 1998-03-09

Family

ID=9410794

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO920969A NO302451B1 (no) 1991-03-15 1992-03-12 Fremgangsmåte for bleking av plantematerialer i en törr omgivelse

Country Status (14)

Country Link
US (1) US5480788A (no)
EP (1) EP0504056B1 (no)
JP (1) JPH0763331B2 (no)
AT (1) ATE123383T1 (no)
CA (1) CA2063022C (no)
DE (1) DE69202791T2 (no)
DK (1) DK0504056T3 (no)
ES (1) ES2073879T3 (no)
FR (1) FR2673814B1 (no)
GR (1) GR3017274T3 (no)
HU (1) HU211760B (no)
IE (1) IE67821B1 (no)
NO (1) NO302451B1 (no)
TR (1) TR26060A (no)

Families Citing this family (17)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2729096A1 (fr) * 1995-01-06 1996-07-12 Atochem Elf Sa Procede de blanchiment d'une poudre vegetale micronisee
FR2744735B1 (fr) * 1996-02-13 1998-04-10 Beghin Say Eridania Utilisation de pulpes de betterave a sucre dans la fabrication de papier ou de carton
FR2747125B1 (fr) * 1996-04-05 1999-07-16 Generale Sucriere Sa Procede de valorisation de pulpes de betteraves pour obtenir des produits a forte valeur ajoutee
US6355250B1 (en) * 1998-07-13 2002-03-12 Integrated Biomolecule Corporation Use of genera prunus endocarp as a dietary supplement
US6045846A (en) * 1998-12-18 2000-04-04 Dionex Corporation Produce sterilization
WO2000078153A1 (en) * 1999-06-18 2000-12-28 Tare Shyti Shpetim Aqueous disinfecting solution
US6497909B1 (en) * 1999-09-09 2002-12-24 General Mills, Inc. Method of bleaching cereal grain
US20070054016A1 (en) * 1999-09-09 2007-03-08 Metzger Lloyd E Bleached grain and grain products and methods of preparation
US6899907B1 (en) * 2000-09-18 2005-05-31 General Mills, Inc. Bleach bran and bran products
US8053010B2 (en) * 2001-12-04 2011-11-08 General Mills, Inc. Bran and bran containing products of improved flavor and methods of preparation
FR2834952B1 (fr) * 2002-01-24 2004-07-09 Andre Angely Achille Albouy Tablette arriere amovible de vehicule automobile ainsi que ses supports lateraux permettant de moduler la hauteur et le volume du coffre
US6887509B2 (en) * 2002-05-03 2005-05-03 General Mills, Inc. Process for tempering and milling grain
US20080085346A1 (en) * 2006-10-09 2008-04-10 Broad Run Holdings, Inc. Treatment System and Method for Preserving Fresh Produce
US10334870B2 (en) 2010-10-07 2019-07-02 Tropicana Products, Inc. Processing of whole fruits and vegetables, processing of side-stream ingredients of fruits and vegetables, and use of the processed fruits and vegetables in beverage and food products
RU2605352C1 (ru) 2013-02-15 2016-12-20 Пепсико, Инк. Получение и включение побочных продуктов в напитки для повышения питательной ценности и улучшения органолептических свойств
CA2907752A1 (en) * 2013-03-22 2014-09-25 Buhler Ag Method of treating grains and treated grains
GB2520486B (en) * 2013-11-19 2016-09-14 Cauli-Rice Ltd Treating cauliflower with a reactive oxygen species

Family Cites Families (12)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE2655989A1 (de) * 1976-12-10 1978-06-15 Porsche Ag Transportfahrzeug
DE2709965A1 (de) * 1977-03-08 1978-09-14 Bayer Ag Verfahren zur farbverbesserung von ruebenschnitzeln
JPS54140761A (en) * 1978-04-21 1979-11-01 Sanwa Yushi Kk Bran bleaching method
US4241093A (en) * 1978-05-11 1980-12-23 U and I, Incorporated Food supplement from vegetable pulp and method of preparing same
US4246289A (en) * 1979-07-05 1981-01-20 The United States Of America As Represented By The Secretary Of Agriculture Novel aroid products
JPS5783287A (en) * 1980-11-14 1982-05-25 Kyowa Hakko Kogyo Co Ltd Elimination of hydrogen peroxide
US4649113A (en) * 1983-12-28 1987-03-10 The United States Of America As Represented By The Secretary Of Agriculture Alkaline peroxide treatment of nonwoody lignocellulosics
US4844924A (en) * 1987-09-16 1989-07-04 A. E. Staley Manufacturing Company Esterified dietary fiber products and methods
FR2647641B1 (fr) * 1989-06-05 1992-01-17 Atochem Procede de fabrication de pulpes vegetales blanchies
FR2660162B1 (fr) * 1990-03-30 1992-06-05 Atochem Procede d'elimination des peroxydes de substances vegetales blanchies et sechees.
FR2673813B1 (fr) * 1991-03-15 1995-02-24 Atochem Procede de blanchiment en deux etapes de matieres vegetales a usage alimentaire.
JPH05347563A (ja) * 1992-06-12 1993-12-27 Sony Corp Ｄ／ａ変換装置

Also Published As

Publication number Publication date
JPH0614744A (ja) 1994-01-25
US5480788A (en) 1996-01-02
NO920969L (no) 1992-09-16
CA2063022C (fr) 1996-10-29
DE69202791T2 (de) 1995-11-16
ATE123383T1 (de) 1995-06-15
HU211760B (en) 1995-12-28
FR2673814A1 (fr) 1992-09-18
FR2673814B1 (fr) 1993-05-28
CA2063022A1 (fr) 1992-09-16
DE69202791D1 (de) 1995-07-13
HU9200832D0 (en) 1992-05-28
EP0504056B1 (fr) 1995-06-07
DK0504056T3 (da) 1995-10-16
ES2073879T3 (es) 1995-08-16
GR3017274T3 (en) 1995-11-30
EP0504056A1 (fr) 1992-09-16
IE67821B1 (en) 1996-05-01
NO920969D0 (no) 1992-03-12
HUT63750A (en) 1993-10-28
JPH0763331B2 (ja) 1995-07-12
TR26060A (tr) 1994-12-15
IE920799A1 (en) 1992-09-23

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO302451B1 (no) Fremgangsmåte for bleking av plantematerialer i en törr omgivelse
EP0415959B1 (en) Delignification of non-woody biomass
US4241093A (en) Food supplement from vegetable pulp and method of preparing same
US5023097A (en) Delignification of non-woody biomass
US4957599A (en) Alkaline extraction, peroxide bleaching of nonwoody lignocellulosic substrates
US4859283A (en) Magnesium ions in a process for alkaline peroxide treatment of nonwoody lignocellulosic substrates
EP0137611A2 (en) Absorbent vegetable material and process for making same
US5069919A (en) Process for bleaching/sanitizing food fiber
NO302504B1 (no) Fremgangsmåte for bleking av plantematerialer
US5085880A (en) Process for the preparation of bleached vegetable pulps
CA1324283C (en) Acid purification of product from alkaline peroxide processing of nonwoody lignocellulosic substrates
US2147521A (en) Citrus-cereal breakfast food and method of making same
US5124171A (en) Removal of peroxide values from bleached/dried vegetable matter
NO176742B (no) Fremgangsmåte for fremstilling av blekede vegetabilske masser
CA1334146C (en) Alkaline extraction, peroxide bleaching of nonwoody lignocellulosic substrates
SU1752322A1 (ru) Способ производства фруктового полуфабриката
RU2465773C2 (ru) Способ производства плодово-фруктового пюре
KR950014171B1 (ko) 식이 섬유를 표백/위생처리하는 방법
US1224951A (en) Process of making starch and products thereof.

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees

Free format text: LAPSED IN SEPTEMBER 2002