NO175664B - Fremgangsmåte for fremstilling av bleket, törr, vegetabilsk masse - Google Patents

Fremgangsmåte for fremstilling av bleket, törr, vegetabilsk masse Download PDF

Info

Publication number
NO175664B
NO175664B NO904087A NO904087A NO175664B NO 175664 B NO175664 B NO 175664B NO 904087 A NO904087 A NO 904087A NO 904087 A NO904087 A NO 904087A NO 175664 B NO175664 B NO 175664B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
mass
pulp
bleached
dry
hydrogen peroxide
Prior art date
Application number
NO904087A
Other languages
English (en)
Other versions
NO175664C (no
NO904087D0 (no
NO904087L (no
Inventor
Michel Devic
Original Assignee
Atochem
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Atochem filed Critical Atochem
Publication of NO904087D0 publication Critical patent/NO904087D0/no
Publication of NO904087L publication Critical patent/NO904087L/no
Publication of NO175664B publication Critical patent/NO175664B/no
Publication of NO175664C publication Critical patent/NO175664C/no

Links

Classifications

    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23B—PRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B9/00—Preservation of edible seeds, e.g. cereals
    • A23B9/16—Preserving with chemicals
    • A23B9/24—Preserving with chemicals in the form of liquids or solids
    • A23B9/30—Inorganic compounds
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23B—PRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B7/00—Preservation or chemical ripening of fruit or vegetables
    • A23B7/02—Dehydrating; Subsequent reconstitution
    • A23B7/0205—Dehydrating; Subsequent reconstitution by contact of the material with fluids, e.g. drying gas or extracting liquids
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23B—PRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B7/00—Preservation or chemical ripening of fruit or vegetables
    • A23B7/02—Dehydrating; Subsequent reconstitution
    • A23B7/022—Dehydrating; Subsequent reconstitution with addition of chemicals before or during drying, e.g. semi-moist products
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23B—PRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B7/00—Preservation or chemical ripening of fruit or vegetables
    • A23B7/06—Blanching
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23B—PRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B7/00—Preservation or chemical ripening of fruit or vegetables
    • A23B7/14—Preserving or ripening with chemicals not covered by groups A23B7/08 or A23B7/10
    • A23B7/153—Preserving or ripening with chemicals not covered by groups A23B7/08 or A23B7/10 in the form of liquids or solids
    • A23B7/157—Inorganic compounds
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23B—PRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B9/00—Preservation of edible seeds, e.g. cereals
    • A23B9/08—Drying; Subsequent reconstitution
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23L—FOODS, FOODSTUFFS, OR NON-ALCOHOLIC BEVERAGES, NOT COVERED BY SUBCLASSES A21D OR A23B-A23J; THEIR PREPARATION OR TREATMENT, e.g. COOKING, MODIFICATION OF NUTRITIVE QUALITIES, PHYSICAL TREATMENT; PRESERVATION OF FOODS OR FOODSTUFFS, IN GENERAL
    • A23L19/00—Products from fruits or vegetables; Preparation or treatment thereof
    • A23L19/10—Products from fruits or vegetables; Preparation or treatment thereof of tuberous or like starch containing root crops
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23L—FOODS, FOODSTUFFS, OR NON-ALCOHOLIC BEVERAGES, NOT COVERED BY SUBCLASSES A21D OR A23B-A23J; THEIR PREPARATION OR TREATMENT, e.g. COOKING, MODIFICATION OF NUTRITIVE QUALITIES, PHYSICAL TREATMENT; PRESERVATION OF FOODS OR FOODSTUFFS, IN GENERAL
    • A23L7/00—Cereal-derived products; Malt products; Preparation or treatment thereof
    • A23L7/10—Cereal-derived products
    • A23L7/115—Cereal fibre products, e.g. bran, husk

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Polymers & Plastics (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Nutrition Science (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Inorganic Chemistry (AREA)
  • Paper (AREA)
  • Coloring Foods And Improving Nutritive Qualities (AREA)
  • Storage Of Fruits Or Vegetables (AREA)
  • Wrappers (AREA)
  • General Preparation And Processing Of Foods (AREA)
  • Polysaccharides And Polysaccharide Derivatives (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av en bleket tørr,vegetabilsk masse og mer spesielt en vegetabilsk masse for diettbruk, bleket ved hjelp av hydrogenperoksyd.
Den vegetabilske masse hvis bleking er formålet med foreliggende oppfinnelse, er for eksempel den sukkerbete- eller matbetemasse, sitrusfruktmasse, masse fra frukter som epler, pærer, ferskner eller aprikos, masse fra alle planter som solsikker, masse fra cerealier som hvete, mais eller havre samt masse fra grønnsaker som erter, som er til stede etter at de høyverdiprodukter som ønskes oppnådd fra hver av dem for eksempel sukker, fruktsaft, pektin, olje, stivelse, mel, eventuelt korn, er ekstraktert eller separert derfra.
Disse masser representerer det vegetabilske råstoff på hvilet fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal anvendes og i hele den følgende tekst angir uttrykket "masse" alle disse masser hvis ikke annet uttrykkelig er sagt.
De karakteriseres ved et høyt innhold av diett-fibre som kan bestemmes ved den kjente enzymatiske metode.
De kan benyttes i industrien for å fremstille diettprodukter, for eksempel mel. Uheldigvis er imidlertid den kommersielle utvikling av disse produkter ofte begrenset av en for sterk farving.
For å forbedre tingenes tilstand ble det foreslått å under-kaste massene påvirkning av hydrogenperoksyd i en alkalisk vandig oppløsning, for eksempel som foreslått i US-PS 4.241.093.
Den prosess som er beskrevet i dette patent såvel som mere genrelt de fremgangsmåter som er kjent i denne teknikk, omfatter eliminering av blekeoppløsningen fra massen når virkningen av hydrogenperoksydet er ferdig, før massen tørkes. Denne eliminering gjennomføres tradisjonelt ved å vaske massen, en kombinasjon av trinn med fortynning med skylling, med vann og konsentrering ved pressing. Blant annet har vaskingen den mangel at det oppstår betydelige tap av vegetabilsk materiale og/eller forårsaker utslipp forurenset av organiske stoffer.
I henhold til kjent teknikk blir hydrogenperoksydet fjernet og massen så underkastet tørking hvorved det er kjent at det generelt skjer ved fordamping av vann, ved å bringe massen i kontakt med en gassformig atmosfære i et kort tidsrom, hvilken gassformige atmosfære oftest er vanndamp med høy temperatur.
Denne tørkeprosess gjennomføres på en slik måte at den temperatur ved hvilken massen holdes, ikke fører til skadelig nedbrytning av de vegetabilske stoffer. Betingelsene under hvilke tørkeprosessen gjennomføres er slik at vann som fjernes fra massen forblir i form av vanndamp i den gassformige atmosfære som er i kontakt med massen, atmosfæren anses på denne måte som tørr.
I den følgende tekst angir det enkle uttrykk "tørkeprosess" den tørkeprosess som er definert ovenfor.
Hva angår sukkerroer er oppnåelsen av den ekstraherte masse, vaskeprosessen med de problemer denne medfører, samt begrens-ningene den fører til såvel som tørkeprosessen, beskrevet for eksempel i "Sucrerie Francaise", oktober 1985, side 439-454.
I den følgende tekst betyr uttrykket "tørr masse" en masse som har et vanninnhold vanligvis ikke utover 10 til 11 vekt-# som et resultat av tørkeprosessen, hvis ikke annet er sagt.
Det er kjent at hvis bleke- og vaskeprosessen av massen gjennomføres før tørking, slik det er kjent til i dag, vil hvitheten i massen etter tørking ofte være dårligere enn den verdi som foreligger før tørking.
De kjente prosesser er derfor dårlig egnet for fremstilling av masser som både er tørre og tilstrekkelig bleket.
Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse oppviser ikke manglene ved de kjente prosesser, den forenkler driftsskjema-et for oppnåelse av blekede tørrmasser og den tillater at de sistnevnte kan oppnås med en høy grad av hvithet for det angjeldende tekniske området.
Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte for fremstilling av bleket, tørr, vegetabilsk masse der blekeprosessen gjennomføres ved hjelp av hydrogenperoksyd og tørkeprosessen ved fordamping av vannet i massen ved hjelp av en tørr, gassformig atmosfære som sirkulerer i kontakt med massen, og fremgangsmåten karakteriseres ved at blekeprosessen gjennom-føres samtidig med tørkeprosessen.
Dette resultat oppnås uten å måtte fjerne fast eller flytende materiale fra massen fra begynnelsen til slutten av den samtidige bleketørkeprosess.
Som et resultat oppnår man et vektutbytte av tørrstoff på så og si 100 %, mens de kjente teknikker kun gir et utbytte i størrelsesorden 80 # når det gjelder betemasse og 60 til 40 % når det gjelder fruktmasse. I motsetning til kjente prosesser dannes det ikke noen utslipp forurenset med organiske produkter som resultat av den samtidige bleketørkeprosess.
Alt det som har vært sagt ovenfor i forbindelse kun med tørkeprosessen gjelder også den samtidige bleke- tørkeprosess ifølge oppfinnelsen, som spesielt valget av parametre for ikke å bryte ned massen eller det faktum at vannet som er fjernet fra massen ved fordamping forblir i den tørre gassformige atmosfære i form av vanndamp. Luft, en inert gass som nitrogen eller tørr vanndamp benyttes hyppigst for å etablere denne gassformige atmosfære.
Tørr vanndamp er vanligvis foretrukket av praktiske, økonomiske og sikkerhetsgrunner.
Hyppigst er temperaturen i den gassformige atmosfære mellom 20 og 250°C og velges som en funskjon av tørkekapasiteten til den type atmosfære som velges.
Når tørr vanndamp benyttes kan denne temperatur for eksempel ligge mellom 150 og 250°C og, innen disse grenser, er den fortrinnsvis 200°C eller derover.
Trykket i den gassformige atmosfæren må selvfølgelig velges under trykket til den mettede vanndamp ved temperaturen i gassfasen. Generelt velges den til mellom 0,8 og 4 bar absolutt.
Varigheten av den samtidige bleketørkeprosess overskrider vanligvis ikke den til tørkeprosessen hvis den sistnevnte utføres separat. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har derfor en netto produktivitetsfordel i forhold til de kjente prosesser.
Selvfølgelig varierer varigheten fra tilfelle til tilfelle, avhengig av typen masse og valget av andre parametre. Tiden kan være kort og ikke overskride noen få sekunder når temperaturen i gassfasen er tilstrekkelig høy, for eksempel over 150°C. Generelt er den mindre enn 10 timer. Det er tilstrekkelig til vanligvis å sikre et så og si totalt forbruk av det involverte hydrogenperoksyd, i det minste ca 9556.
Ved slutten av den samtidige bleketørkeprosess blir massen separert fra den gassformige atmosfære, for eksempel ved hjelp av en syklon.
En bleket masse anses tørr hvis den inneholder mindre enn 10 til 11 vektprosent vann.
PH-verdien i massen er ved slutten av den samtidige bleketørkeprosess fortrinnsvis mellom 4 og 8.
Mer presist er den foretrukne pE-verdi mellom 5 og 7 når det gjelder betemasse og fruktmasse og mellom 6 og 8 for cereal-masse som hvete eller mais.
Her og i den følgende tekst blir pH-verdien målt i en masse-suspensjon inneholdende 3,5 til 4,5 vekt-Sé tørrstoff. I den følgende tekst angir massekonsistensen dens tørrstoffinnhold uttrykt i vekt-#.
Massen som nås ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er sterkt deodorisert i forhold til en masse som er oppnådd ved kjente prosesser.
Mengden hydrogenperoksyd, beregnet på 100 %, som tillates med massen i den samtidige bleketørkeprosess, og som, på samme måte som ethvert annet produkt i den følgende tekst uttrykkes i vekt-# i forhold til vegetabilske tørrstoff i tørr tilstand hvis ikke annet er sagt eller vist, overskrider vanligvis ikke 15%. Den foretrukne mengde varierer fra tilfelle til tilfelle og ligger fortrinnsvis mellom 1 og 10%.
For den samtidige bleketørkeprosess kan forskjellige produkter settes til massen, eventuelt samtidig med hydrogenperoksydet, for eksempel kompleksdannende midler eller sekvesteringsmidler for metallioner som natriumtripolyfosfat, derivater av pyrofosforsyrer eller polyfosforsyrer, sitronsyre, hydrogenperoksyd stabilisatorer, alkaliske midler som natriumhydroksyd, natriumkarbonat, natriumbenzoat eller natriumacetat.
Alkaliske midler tilsettes til visse masser hvis utgangs pH-verdien er for sur.
Reaksjonen med de kompleksdannende eller sekvesterende midler kan skje i en operasjon adskilt fra den samtidige bleketørkeprosess om nødvendig med separering av midlene ved vasking når virkningen er over, før den samtidige bleketørkeprosess .
Blant hydrogenperoksyd-stabilisatorproduktene skal for eksempel nevnes natriumsilikat eller magnesiumforbindelser. Det førstnevnte benyttes hensiktsmessig i form av en kommersiell oppløsning med en densitet på 1,33 eller 36° Baumé og den mengde som vanligvis benyttes overskrider som regel ikke 6 % og ligger hyppigst mellom 2 og 5 %, slik tilfelle er for betemasse. Magnesium benyttes for eksempel i form av magnesiumoksyd eller magnesiumhydroksyd i en slik mengde at mengden benyttet magnesium generelt ligger i mellom 0,01 og 0, 5%.
Blekevaesken bestående av vandig hydrogenperoksydoppløsning og hvis nødvendig, ledsagende produkter, blandes med massen på en slik måte at ved begynnelsen av bleke- tørkeprosessen er konsistensen minst 105é og fortrinnsvis mellom 20 og 35% betemasse. Blandingen gjennomføres vanligvis ved en temperatur nær temperaturen i massen på dette punkt og som kan ligge mellom omgivelsetemperatur og 90°C, hyppigst mellom 60 og 80°C når det for eksempel gjelder betemasse. Blandingen kan gjennomføres for eksempel ved hjelp av en høydensitets-blander som er kjent i papirmasseindustrien, eller med en maskin av den type som for eksempel er beskrevet i FR-PS 2.319.737, 2.418.295, 2.451.693 og 2.436.844.
Ytterligere en måte for blanding er spraying av blekevæsken og massen før den samtidige bleketørkeprosess.
Det er også mulig å blande blekevæsken med en masse med lav konsistens, for eksempel 5 til 10%, ved en temperatur som ligger mellom en omgivelsestemperatur og 90°C, før massen konsentreres, for å bringe den til den konsistens og det blekevæskeinnhold som er ønsket for den samtidige bleketørkeprosess, det vil si den tilstand som velges for den samtidige prosess.
Blanding av hydrogenperoksyd med massen før konsentrering kan i dette tilfellet for eksempel gjennomføres ved hjelp av en blander av tradisjonell type eller en blander som er kjent under uttrykket blander-dispergeringsmaskin, eller en sentrifugalpumpe.
De forskjellige muligheter for blanding av blekevæsekn med massen kan kombineres med hverandre.
Til slutt kan massene underkastes en blekeprosess på kjent måte, eventuelt fulgt av en vaskeprosess før den samtidige bleketørkeprosess ifølge oppfinnelsen gjennomføres.
Apparaturen i hvilken den samtidige bleketørkeprosess gjennomføres ifølge oppfinnelsen er kjent å være egnet for en tørkeprosess som gjennomføres separat i henhold til en kjent prosess som for eksempel en trommeltørker, en hvirvelsjikt-tørker eller en damptørker.
De følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen og viser de fordeler som oppnås i forhold til den kjente teknikk.
Hvithetsgraden for massen måles på en sintret massepellet under trykk og uttrykkes i ISO-grader i henhold til papir-industristandarder .
Mengden produkt og konsistens defineres på samme måte som beskrevet ovenfor. Den blekede tørre pasta inneholder fra 0 til 10-11 vekt-% vann som allerede nevnt.
Tørkeprosessen eller den samtidige tørkeblekeprosess i eksemplene 1 til 13 gjennomføres under atmosfærisk trykk.
EKSEMPEL 1
En mengde hydrogenperoksyd på 10% og vann settes til en betemasse med en konsistens på 28 % inneholdene 4,1 g tørrstoff, på en slik måte at konsistensen er 20%, og blandingen underkastes så en samtidig bleketørkeprosess i 4,5 minutter i hvilken prosess tørkingen gjennomføres med tørr damp som sirkuleres i kontakt med massen, ved en temperatur mellom 240 og ^ A5°C. Mer enn 95% av hydrogenperoksydet som benyttes forbrukes under den samtidige bleketørkeprosess ved enden av hvilken den blekede og tørre masse har en vekt på 4,1 g, et vanninnhold på mindre enn 1 vekt-%, en pH-verdi på 4,6 og en hvithetsgrad på 39°IS0.
Den samme utgangsmasse bringes til en konsistens på 20 % ved kun å tilsette vann uten å tilsette hydrogenperoksyd, og tørkes som ovenfor. Ved slutten av tørkeprosessen er hvithetsgraden 23°IS0
EKSEMPEL 2
Den samtidige bleketørkeprosess fra eksempel 1 gjentas, den eneste forskjellen er at hydrogenperoksydet benyttes sammen med 4% natriumsilikat.
Det oppnås 4,2 g tørr bleket masse inneholdende mindre enn 1 vekt-% vann.
På dette tidspunkt har den blekede og tørkede masse en pH-verdi på 5,6 og en hvithetsgrad på 41°IS0.
EKSEMPEL 3
En samme masse som i eksempel 1 og inneholdende 4,1 g tørr-stoff og som er bragt til en konsistens på 8 % ved tilsetning av vann behandles i 15 minutter ved ^0°C ved hjelp av 0,5% av en oppløsning av 40 vekt-% av natriumsaltet av etylentriaminpentaeddiksyre og konsentreres deretter ved pressing til en konsistens på 27% før en mengde på 10% hydrogenperoksyd og 4 % natriumsilikat tilsettes på en slik måte at konsistensen er 20%. Dette underkastes nå den samtidige bleketørkeprosess som i eksempel 1.
Det oppnås 4,4 g bleket tørrmasse som inneholder 6 vekt-% vann og hvis hvithetsgrad er 40°ISO.
EKSEMPEL 4
Eksempel 1 gjentas, den eneste forskjellen er at mengden hydrogenperoksyd er 5% i stedet for 10%.
Evithetsgraden for den blekede tørre massen som oppnås er allerede 35°IS0.
EKSEMPEL 5 (sammenligning)
Den samme masse som i de foregående eksempler og inneholdende 4,1 g tørrstoff, bringes til en konsistens på 8% ved hjelp av 5% hydrogenperoksyd, 4% natriumsilikat, 1,5% natriumhydroksyd og 0,5% av en 40% oppløsning av natriumsaltet av etylentriaminpentaeddiksyre før bleking i 1 time ved ^b°C med etterfølgende vasking og pressing for derved å oppnå en masse med en konsistens på 20% som tørkes ved hjelp av tørr vanndamp som sirkulerer i kontakt med massen i 4,5 minutter ved en temperatur mellom 240 og 245°C.
Pastaen som er bleket og tørket på denne måte har en vekt på 4 g, et vanninnhold på 6 vekt-% og en hvithetsgrad på 24°IS0, noe som så og si er det samme som oppnås ved tørking av massen uten blekeprosessen som angitt i eksempel 1.
EKSEMPEL 6
Eksempel 5 reproduseres bortsett fra at konsentrasjonen ved pressing fører til en masse med en konsistens på 26% og at deretter 5% hydrogenperoksyd og vann tilsettes slik at konsistensen før tørking er 20%.
Etter tørking oppnås det 3,9 g bleket tørrmasse med et vanninnhold på 4 vekt-%.
Denne gang er hvithetsgraden for den blekede tørrmasse som oppnås ved slutten av bleketørkeprosessen ifølge oppfinnelsen 37°ISO, det vil si nær den verdi som oppnås for massen underkastet den enkle samtidige tørkeblekeprosess ifølge oppfinnelsen i henhold til eksempel 4.
EKSEMPEL 7
Til 4,4 g uren hvetekli, separert fra kornet med et tørr-stoff innhold på 4 g, settes en mengde hydrogenperoksyd på 10 % og vann for derved å oppnå en konsistens på 56% før man gjennomfører den samtidige bleketørkeprosess i 45 sekunder ved hjelp av tørr vannndamp ved ^45°C.
Det oppnås derved 4 g tørket bleket kli med et vanninnhold på mindre enn 1%, en pH-verdi på 6,1 og en hvithetsgrad på 28,7°IS0.
Den ovenfor angitte operasjon gjentas men uten tilsetning av hydrogenperoksyd. Hvithetsgraden for den tørkede kli som oppnås på denne måte er kun 19°IS0.
EKSEMPEL 8
Eksempel 7 reproduseres ved i tillegg til hydrogenperoksyd å tilsette 2% natriumsilikat og 0,5% natriumhydroksyd.
Den tørkede, blekede kli har en pH-verdi på 7,7 og en hvithetsgrad på 31,7°IS0.
EKSEMPEL 9
Til 4,4 g maiskli med et tørrstoffinnhold på 4 g tilsettes en mengde hydrogenperoksyd på 10%, 4% natriumsilikat og vann hvorved det oppnås en konsistens på 50% før man gjennomfører den samtidige bleketørkeprosess i 1 minutt ved hjelp av tørrdamp ved <2>40°C.
4,5 g bleket og tørket maiskli hvis vanninnhold er mindre enn 1 vekt-% og hvis hvithetsgrad er 31,3°IS0, oppnås på denne måte.
Når fremgangsmåten gjennomføres som ovenfor men i fravær av hydrogenperoksyd og natriumsilikat, er hvithetsgraden for den tørkede maiskli 14°IS0.
EKSEMPEL 10
Eksempel 9 gjentas, maisklien erstattes av eplemos og 1% natriumhydroksyd tilsettes i tillegg til hydrogenperoksydet og natriumsilikatet.
Etter den samtidige bleketørkeprosess er hvithetsgraden 15,3°IS0.
Når fremgangsmåten gjennomføres som ovenfor men i fravær av reaktanter, er hvithetsgraden kun 6,8°IS0.
EKSEMPEL 11
Eksempel 9 gjentas, maisklien erstattes med sitrusfruktmasse og den samtidige bleketørkeprosess gjennomføres i 40 sekunder ved hjelp av tørr vanndamp av <2>45°C.
Hvithetsgraden for den blekede tørrmasse er 17,8°IS0.
Når fremgangsmåten gjennomføres som ovenfor men i fravær av hydrogenperoksyd og natriumsilikat, er hvithetsgraden kun 8,6°IS0.
EKSEMPEL 12
10% hydrogenperoksyd, 4% natriumsilikat, 4% natriumhydroksyd og vann settes til eplemos idet mosen har et tørrstoffinnhold
på 4 g, for derved å oppnå en konsistens på 30% før man underkaster blandingen den samtidige bleketørkeprosess ved hjelp av tørrluft ved 90°C i 6 timer.
Den blekede tørrmos har en pH-verdi på 5 og en hvithetsgrad på 33°IS0.
Når prosedyren gjennomføres som ovenfor men i fravær av hydrogenperoksyd, natriumsilikat og natriumhydroksyd, er hvithetsgraden kun 14,4°IS0.
EKSEMPEL 13
Eksempel 12 gjentas med sitrusfruktmasse bortsett fra at konsistensen er 20% istedet for 30%.
Den blekede tørrmasse har en pH-verdi på 6 og en hvithetsgrad på 30,8°ISO.
Når fremgangsmåten gjennomføres som ovenfor men i fravær av enhver reaktant er hvithetsgraden 16,3°IS0, mens hvithetsgraden i utgangsmassen er 19,7°IS0.

Claims (21)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av bleket, tørr, vegetabilsk masse der blekeprosessen gjennomføres ved hjelp av hydrogenperoksyd og tørkeprosessen ved fordamping av vannet i massen ved hjelp av en tørr gassformig atmosfære som sirkulerer i kontakt med med massen, karakterisert ved at blekeprosessen gjennomføres samtidig med tørkeprosessen.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at mengden hydrogenperoksyd som settes til massen som skal blekes og tørkes samtidig ikke overskrider 15 vekt-% og fortrinnsvis er mellom 1 og 10 vekt-%, i forhold til vekten av tørt, vegetabilsk materiale.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at en eller flere hydrogenperoksydstabilisatorer, fortrinnsvis natriumsilikat, settes til massen som skal blekes og tørkes samtidig.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at mengden natriumsilikat ikke overskrider 6 vekt-% og fortrinnsvis er mellom 2 og 5 vekt-%, beregnet på vekten av tørt, vegetabilsk materiale.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at man som stabilisator benytter en magnesiumsfor-bindelse, fortrinnsvis magnesiumoksyd eller magnesiumhydroksyd.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at mengden magnesiumforbindelse, uttrykt som magnesium, er mellom 0,01 og 0,5%.
7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at kompleksdannelses-midler eller sekvesteringsmidler for metallioner settes til massen som samtidig skal blekes og tørkes.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at kompleksdannelsesmidlet eller sekvesteringsmidlet eller kompleksdannende midler eller sekvesteringsmidler, velges blandt natriumtripolyfosfat, pyrofosforsyrederivater, polyfosforsyrer og sitronsyre.
9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8, karakterisert ved at alkaliske stoffer settes til massen som samtidig skal blekes og tørkes.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at det alkaliske middel velges blandt natriumhydroksyd, natriumkarbonat og natriumbensoat.
11. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10, karakterisert ved at luft, en inert gass, fortrinnsvis nitrogen, eller vanndamp, anvendes som tørr, gassformig atmosfære.
12 . Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at temperaturen i den tørre gassformige atmosfære holdes mellom 20 og <2>50'C.
13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at den gassformige atmosfære er vanndamp ved en temperatur mellom 150 og <2>50°C, fortrinnsvis lik eller over 200°C.
14. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 13, karakterisert ved at pH-verdien i massen som samtidig skal blekes og tørkes, er mellom 4 og 8.
15 . Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at pH-verdien er mellom 5 og 7 når massen som samtidig skal blekes og tørkes er hvetemasse eller fruktmasse.
16 . Fremgansmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at pH-verdien er mellom 6 og 8 når massen som samtidig skal blekes og tørkes er cerealkli.
17. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 16, karakterisert ved at konsistensen i massen som samtidig underkastes bleking og tørking er lik eller høyere enn 10%, fortrinnsvis mellom 20 og 35%.
18. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 17, karakterisert ved at hydrogenperoksyd sammen med de andre produkter som er valgt for tilsetning samtidig, settes til en masse til en konsistens på ikke mer enn 10 % som, når stoffene er tilsatt, konsentreres for å bringes til den tilstand som er valgt for blekeprosessen utført samtidig med tørkeprossen.
19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at konsistensen i massen hvortil hydrogenperoksyd settes er mellom 5 og 10%.
20. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 19, karakterisert ved at den samtidige bleking og tørking av massen foretas inntil minst 95% av det hydrogenperoksyd som tilsettes, er forbrukt.
21. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 12, karakterisert ved at trykket i den tørre, gassformige atmosfære er mellom 0,8 og 4 bar absolutt.
NO904087A 1989-09-21 1990-09-19 Fremgangsmåte for fremstilling av bleket, törr, vegetabilsk masse NO175664C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
FR8912616A FR2651965B1 (fr) 1989-09-21 1989-09-21 Procede de fabrication de pulpes vegetales blanchies.

Publications (4)

Publication Number Publication Date
NO904087D0 NO904087D0 (no) 1990-09-19
NO904087L NO904087L (no) 1991-03-22
NO175664B true NO175664B (no) 1994-08-08
NO175664C NO175664C (no) 1994-11-16

Family

ID=9385842

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO904087A NO175664C (no) 1989-09-21 1990-09-19 Fremgangsmåte for fremstilling av bleket, törr, vegetabilsk masse

Country Status (8)

Country Link
US (1) US5085880A (no)
EP (1) EP0419385B1 (no)
JP (1) JPH03133358A (no)
CA (1) CA2023809C (no)
DE (1) DE69001975T2 (no)
DK (1) DK0419385T3 (no)
FR (1) FR2651965B1 (no)
NO (1) NO175664C (no)

Families Citing this family (9)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2729096A1 (fr) * 1995-01-06 1996-07-12 Atochem Elf Sa Procede de blanchiment d'une poudre vegetale micronisee
FR2747125B1 (fr) * 1996-04-05 1999-07-16 Generale Sucriere Sa Procede de valorisation de pulpes de betteraves pour obtenir des produits a forte valeur ajoutee
HUP0201109A2 (hu) * 1998-07-27 2002-07-29 Makhteshim Chemical Works Ltd. Környezettel kompatibilis eljárások, készítmények és ezekkel kezelt anyagok
US6045846A (en) * 1998-12-18 2000-04-04 Dionex Corporation Produce sterilization
US20070054016A1 (en) * 1999-09-09 2007-03-08 Metzger Lloyd E Bleached grain and grain products and methods of preparation
US6783781B2 (en) * 2000-11-29 2004-08-31 Douglas G. Mann Method of stabilizing fruit-concentrate powders
US20070009462A9 (en) * 2004-03-02 2007-01-11 Gerard Malle Composition to permanently reshape the hair containing at least one dicarboxydithiol
US20060277887A1 (en) * 2005-05-31 2006-12-14 Nutragon, Llc Method for processing organic plant matter into dry powder, oil and juice products
GB2436277A (en) * 2006-03-24 2007-09-26 Abna Ltd Betaine dry product for use in animal feeds

Family Cites Families (11)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2478043A (en) * 1940-01-23 1949-08-02 Evans Cyril Harry Treatment of wheat, rye, and other cereals, and bran
CH401654A (fr) * 1961-10-18 1965-10-31 Nestle Sa Procédé de préparation d'un extrait de thé soluble
FR1603673A (no) * 1968-01-25 1971-05-10
US3801715A (en) * 1971-08-25 1974-04-02 G Hanscom Dry blanching process
US4036996A (en) * 1976-04-26 1977-07-19 The Quaker Oats Company Process for the production of an improved simulated casein from proteinaceous mixtures
DE2709965A1 (de) * 1977-03-08 1978-09-14 Bayer Ag Verfahren zur farbverbesserung von ruebenschnitzeln
US4241093A (en) * 1978-05-11 1980-12-23 U and I, Incorporated Food supplement from vegetable pulp and method of preparing same
JPS6196966A (ja) * 1984-10-18 1986-05-15 Tochigi Pref Gov 夕顔を利用した賦形性食品素材の製造法
JPS62197304A (ja) * 1986-02-20 1987-09-01 Nippon Peroxide Co Ltd 過酸化水素溶液の安定化方法
US4844924A (en) * 1987-09-16 1989-07-04 A. E. Staley Manufacturing Company Esterified dietary fiber products and methods
JPH06196966A (ja) * 1992-12-24 1994-07-15 Nippon Steel Corp 移動平均フィルタ

Also Published As

Publication number Publication date
DE69001975T2 (de) 1994-01-13
DE69001975D1 (de) 1993-07-22
NO175664C (no) 1994-11-16
EP0419385A2 (fr) 1991-03-27
CA2023809A1 (fr) 1991-03-22
EP0419385A3 (en) 1991-10-23
NO904087D0 (no) 1990-09-19
NO904087L (no) 1991-03-22
JPH03133358A (ja) 1991-06-06
CA2023809C (fr) 1997-07-22
FR2651965B1 (fr) 1991-12-06
EP0419385B1 (fr) 1993-06-16
FR2651965A1 (fr) 1991-03-22
DK0419385T3 (da) 1993-08-16
US5085880A (en) 1992-02-04
JPH0451147B2 (no) 1992-08-18

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4241093A (en) Food supplement from vegetable pulp and method of preparing same
DD295885A5 (de) Verfahren zur herstellung von gebleichten pflanzlichen pulpen
US5480788A (en) Bleaching of plant materials
NO175664B (no) Fremgangsmåte for fremstilling av bleket, törr, vegetabilsk masse
JPH05504259A (ja) 食物繊維を漂白／消毒する方法
US5219601A (en) Two-step bleaching of plant materials
US5094866A (en) Bleaching of vegetable pulps
SE439724B (sv) Sett att forbettra konsistensen hos snabbpure
US7166315B2 (en) Tomato fiber composition, uses thereof and process for its preparation
US2147521A (en) Citrus-cereal breakfast food and method of making same
US3118770A (en) Fruit juice and method of preparing same
US5124171A (en) Removal of peroxide values from bleached/dried vegetable matter
JPH1028566A (ja) ヤーコンジュースの製造方法
RU2206212C1 (ru) Способ производства цукатов из ягод
RU2199218C1 (ru) Способ производства цукатов из ягод
RU2210915C2 (ru) Способ производства цукатов из ягод
JPH03195483A (ja) 野菜ジュースの製造方法
RU2197842C1 (ru) Способ производства цукатов из ягод
RU2202906C1 (ru) Способ производства цукатов из ягод
RU2210217C2 (ru) Способ получения цукатов из ягод
RU2199897C1 (ru) Способ производства цукатов из ягод
RU2210916C2 (ru) Способ производства цукатов из ягод
RU2200426C1 (ru) Способ производства цукатов из ягод
RU2199237C1 (ru) Способ производства цукатов из ягод
RU2202904C1 (ru) Способ производства цукатов из ягод

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees

Free format text: LAPSED IN MARCH 2003