NO301045B1 - Anti-plakk og anti-tannsten-tannpasta emballert i pumpedispensere av plast - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår emballerte antiplakk-tannpleieblandinger som omfatter et antibakterielt middel, triclosan, som en effektiv antiplakkdannende bestanddel og polyfosfat som en effektiv antitannstensdannende bestanddel, hvilke blandinger er emballert i en pumpe-type dispenser som inkluderer et polymert plastmateriale i kontakt med den orale blanding, hvilket plastmateriale er forenlig med triclosanet i blandingen.

Selv om forskjellige plastmaterialer kan redusere den antiplakkdannende virkning av triclosan, er visse plastmaterialer, slik som polyfluoretylen og polyvinylklorid, funnet å være forenlige med triclosan, og det er oppdaget at de ikke forårsaker for store tap av antibakteriell og anti-plakkdannende aktiviteter hos tannpastaer som bringes i kontakt med disse under lagring ved romtemperatur og selv ved forhøyede temperaturer. Søkeren har også funnet at når kontaktdeler av beholderen er av et plastmateriale som ikke i seg selv er fullstendig forenlig med triclosan, kan forenlig-heten forbedres ved å inkorporere i tannpastaformuleringen en stabiliserende mengde av et materiale som av søkeren er oppdaget å ha stabiliserende egenskaper, slik som et terpen, f.eks. limonen, eller en essensiell olje (naturlig eller syntetisk), som kan være en bestanddel av et smaksmateriale for tannpastaen og som derved kan utføre en dobbelt funksjon i den emballerte tannpasta. En slik stabilisator er til stede i tilstrekkelig mengde slik at tannpastaen, emballert og utlevert, har en effektiv antiplakkdannende virkning, noe som er et hovedmål for foreliggende oppfinnelse.

De emballerte tannpastaer ifølge foreliggende oppfinnelse inkluderer fortrinnsvis i tannpastablandingene fluorid eller en kilde for fluoridioner, for å gi tannherdende og antikariesvirkninger, og polyvinylmetyleter/maleinsyreanhydrid-kopolymer, som i forbindelse med fluoridet stabiliserer polyfosfatantitannstensmidlet og forbedrer den antiplakkdannende virkning av triclosan.

Plakk på tenner betraktes å være en forårsakende faktor for negative perjodontale tilstander, og dental plakk er en forløper for tannsten. Plakk kan dannes på enhver del av tannoverflaten, inkludert tannkjøttkanten. Plakk gir tennene et matt utseende og i tillegg til å fremme utvikling av tannsten har den vært implisert i forekomst av gingivitt. Tannpastaer som inneholder antiplakkbestanddeler som forebygger eller inhiberer utvikling av plakk på tenner, er derfor verdi-fulle tannpleienjelpemidler. Tannsten er også kjent som en årsak til gingivitt og tannråte og gir tennene et matt og utiltalende utseende. Selv om det har vært kjent at anti-mikrobielle midler i tannpastaer kan redusere plakk, har forskjellige andre antibakterielle forbindelser enn triclosan ofte ufordelaktige egenskaper som kontraindikerer deres anvendelse i slike orale blandinger. Kationiske antibakterielle forbindelser, slik som kvaternære ammoniumhalider, har f.eks. en tendens til å misfarge tennene og kan inaktiveres ved tilstedeværelse av anioniske materialer i tannpastaene (og det vil ofte være ønskelig å anvende anioniske overflateaktive midler eller rengjøringsmidler i tannpastaer). Triclosan kan inaktiveres av ikke-ioniske overflateaktive midler og av forskjellige plastmaterialer, noe som er oppdaget av søkeren. Et mål for foreliggende oppfinnelse har således vært å inkorporere triclosan og lignende forbindelser, slik som DDDE (2,2'-dihydroksy-5,5'-dibrom-difenyleter), i tannpasta pga. deres antiplakkdannende aktivitet, og å lagre slike tannpastaer i, og utlevere dem fra, pakninger eller beholdere hvori de ikke vil tape for mye av en slik aktivitet ved lagring, før anvendelse eller under utlevering. I kjente triclosantannpastaer, som utlevert fra dispenseren, har triclosanutleveringen ikke vært i en mengde som effektivt gir en vesentlig reduksjon av plakkdannelsen når det én eller to ganger daglig ble anvendt 1,5 gram tannpasta pr. ett minutts tannbørsting, noe som betraktes å være tilnærmet lik normal tannbørstingspraksis. For å være effektive burde slike anvendelser resultere i en reduksjon av plakkdannelse på minst 25 % etter 3 ukers anvendelse, sammenlignet med lignende anvendelser av en kontrolltannpasta.

Triclosan er beskrevet i US-patent nr. 4 022 880 som et antibakterielt middel i kombinasjon med et antitannstens-middel (som tilveiebringer sinkioner), og det er beskrevet i tysk patentsøknad (OLS) nr. 3 532 860 i kombinasjon med en kopperforbindelse. Triclosan er også nevnt i europeiske patentsøknader nr. 0 161 989 og 0 161 899, og i europeisk patentsøknad nr. 0 220 890 er triclosan beskrevet anvendt i tannpastaer med polyetylenglykol og oljebasert smaksstoff.

Forskjellige typer tannpleiemidler er kjent og kan foreligge i form av pasta, gel, pulver, væske, tablett, pastill, pose og pakke. Slike produkter har vært emballert i deformerbare tuber, trykkdispensere, pakker, flasker, krukker og andre beholdere, innbefattet pumpedispensere. I de senere år har slike beholdere ofte vært laget av syntetiske, organiske, polymere plastmaterialer eller av laminater som inkluderer slike plastmaterialer, og pumpedispensere av plast anvendes i dag i markedsførte tannpastaemballasjer. Inter-aksjoner mellom tannpleiemidler og materialene i beholderne de ble emballerte i, er kjent, slik som reaksjoner mellom tannpastaer og aluminiumsbeholdere, og for å forhindre slike reaksjoner har beholdere blitt spesielt behandlet, eller forskjellige beholdermaterialer er anvendt. Søkeren har imidlertid ikke funnet grunn til å anta at det før foreliggende oppfinnelse var kjent i teknikken at pumpedispenserplast-materialer ugunstig kunne påvirke de antiplakkdannende aktiviteter av triclosan (og DDDE og lignende antiplakkmidler) som var inkorporert i slike dispensere, i hvilke de kom i kontakt med slike plastmaterialer. Søkeren har heller ikke funnet noen grunn til å anta at det var oppdaget at visse plastmaterialer kunne anvendes i slike beholderdeler uten å forårsake tap av de antiplakkdannende aktiviteter av triclosan og beslektede halogenerte difenyletere (for enkelhet vil det idet etterfølgende kun refereres til triclosan) eller at tap av slik antiplakkdannende aktivitet av tannpleiemidler emballert i dispensere i kontakt med "reaktive" plastmaterialer (som reagerer med, absorberer eller på annen måte reduserer den antiplakkdannende aktivitet av tannpleiemidlet) kunne inhiberes eller forhindres ved å inkorporere i tannpleiemidlene terpener, slik som limonen, og andre stabiliserende bestanddeler av smaksmaterialer.

I de emballerte tannpastaer ifølge foreliggende oppfinnelse er polyfosfater, som motvirker tannsten, tannherdende og stabiliserende fluorider eller andre kilder for fluorloner, og polykarboksylater, slik som polyvinylmetyleter/maleinsyreanhydrid-kopolymerer, som kan øke effektiviteten av polyfosfat og fluorid og forhindre utvikling av tannsten, bestanddeler av tannpleiemidler kjent i teknikken. US-patentsøknad nr.

07/398 772 innsendt 25. august 1989, US-patentskrifter nr.

4 323 551, 4 515 772 og 4 627 977 og europeisk patentsøknad

89 200 710.5 betraktes å være relevante for slike aspekter av foreliggende oppfinnelse.

Pumpedispensere for viskøse materialer, som er de foretrukne utleveringsbeholdere for tannpastaene ifølge foreliggende oppfinnelse, er beskrevet i US-patentskrifter nr. 4 684 044 og 4 691 847 (Realex Corporation) og i US-patent-skrift nr. 4 776 496 (Guala S.p.A.). Pumpedispenserne illustrert i disse patentskrifter er av den fingerdrevne, flytende ventiltype. Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en artikkel omfattende et oralt antiplakkdannende, antitannstendannende preparat lagret i en håndtilpasset, fingeraktivert, flytende stempel-pumpedispenserbeholder hvor indre, faste polymermaterialoverflater befinner seg i kontakt med preparatet, kjennetegnet ved at (a) pumpedispenseren omfatter en sylindrisk beholder, en flytende stempelbunnseksjon som kun kan beveges oppover, en vekselvirkende, stiv pumpestempelseksjonstopp som definerer et rom med foranderlig volum for det orale preparat, et rør og et munnstykke som står i forbindelse med rommet og tillater utlevering av preparatet fra dette som ønskelig, en aktivator for påførelse av fingertrykk på pumpestempelet for å bevege det nedover og derved utlevere preparat fra rommet gjennom røret og munnstykket, og en fjæranordning for å føre pumpestemplet tilbake til den opprinnelige posisjon etter utlevering av preparat fra beholderen, uten at resterende preparat suges tilbake fra røret til beholderrommet, og (b) preparatet omfatter et oralt akseptabelt vehikkel, en effektiv antiplakkdannende mengde av et vesentlig vannuløselig, ikke-kationisk antiplakkdannende middel, en effektiv antitannstendannende mengde av et vannløselig, syntetisk, lineært, molekylært dehydrert polyfosfat-antitannstendannende middel og andre konvensjonelle eksipienser, og hvori minst 25 % av den antiplakkdannende aktivitet av det antiplakkdannende middel er blitt funnet å gå tapt ved lagring

i en slik beholder under kontakt med det polymere materiale, hvori (i) det polymere materiale omfatter et polyfluoretylen, polyvinylhalogenid, polyakrylsyre, polykarbonat og/eller polysulfon som ikke forårsaker et slikt tap, og/eller (ii) det orale preparat inneholder 0,01-2 % av en terpenstabilisator som inhiberer et slikt tap, og (iii) preparatet inneholder også eventuelt 0,2-5 % syntetisk, anionisk, polymert polykarboksylat og/eller 25 ppm til 5 000 ppm fluorioner.

Tap av antiplakkdannende aktivitet holdes ved foreliggende oppfinnelse mindre enn 25 % ved lagring ved romtemperatur og forhøyet temperatur, f.eks. tre uker ved 40 °C, og en slik aktivitet opprettholdes fortrinnsvis på et slikt nivå i minst ett år ved romtemperatur. Slik stabilisering av triclosanet (som vises ved det begrensede tap av antiplakkdannende aktivitet) forårsakes ved at det anvendes dispenser-deler av plast som er forenlige med triclosanet, slik som polyfluorkarboner, fortrinnsvis av polyfluoretylentypen, f.eks. polytetrafluoretylen, eller polyvinylforbindelser, fortrinnsvis polyvinylhalider, f.eks. polyvinylklorid. En alter-nativ teknikk er imidlertid å inkludere et stabiliserende materiale i tannpastaen, hvilket materiale kan være et terpen, f.eks. limonen, eller et smaksstoff som inneholder et slikt terpen eller en annen stabilisator. Slik stabiliserende virkning kan være inhibering av kjemiske reaksjoner av triclosanet med plastmaterialet eller med andre materialer til-stedeværende i plastmaterialet, inhibering av plastmaterialets sorpsjon av triclosanet, eller en annen mekanisme som hittil ikke er kjent. De beskrevne blandinger inkluderer fortrinnsvis også det tidligere nevnte fluorid og kopolymer i slike mengder som gir en effektiv ønsket funksjon.

Foreliggende oppfinnelse vil lett forstås ut fra patentbeskrivelsen sett i forbindelse med figurene, hvori: Fig. 1 er et sentralt vertikalsnitt gjennom en utleveringsbeholder av den fingerdrevne pumpetype, forkortet for å utelate noe veggmateriale og inneholdende tannpasta klar til utlevering; og Fig. 2 er et sentralt vertikalsnitt gjennom en annen utleveringsbeholder, også av den fingerdrevne pumpetype, men med en forskjellig konstruksjon, også inneholdende tannpasta, men vist med et anbrakt beskyttende deksel.

I fig. 1 er det illustrert en pumpedispenser av typen beskrevet i US-patent nr. 4 776 496, som vil bli referert til som Guala-pumpen. For klarhetens skyld er innholdet av pasta, gel eller andre viskøse tannpleiemidler, ikke illustrert på figuren, men det er underforstått at disse okkuperer volumet mellom flytende stempel og utløpet fra beholderen. Dispenser 11 inkluderer en basis 13, en sylindrisk ytre vegg 15, en flytende bunnseksjon 17, en elastisk eller fjærende membran 19, en aktivator 21, som inkluderer et tilbaketrekkbart munnstykkelokk 23, et utløpsrør 25 og et utløpsmunnstykke 27. Nummer 29 representerer seksjonen hvori tannpastaen lagres før utlevering. Under drift vil nedtrykking av aktivator 21 ved hjelp av tommeltrykk eller fingertrykk mens beholderen holdes i hånden forårsake tilbaketrekking av munnstykkelokk 23 og åpning av munnstykke 27, mens samtidig membranen 19 beveges nedover. Membranen 19 som er elastisk eller fjærende, blir noe flattrykt av den nedovergående bevegelse, og fordi den flytende bunn 17 er utformet slik at den kun kan bevege seg oppover, utleveres tannpasta fra seksjon 29 gjennom røret 25 og munnstykket 27. Ved opphevelse av trykket mot aktivator 21 vender den tilbake til sin opprinnelige posisjon, pga. fjær-virkningen av bladfjærdel 31, og røret og munnstykket vender tilbake til sine opprinnelige posisjoner, og den fjærende membran 19 vender også tilbake til sin opprinnelige posisjon når det mekaniske trykk er opphevet. Atmosfærisk trykk (også betegnet lufttrykk heri) beveger bunnseksjonen 17 oppover i en lengde tilstrekkelig til å kompensere for det utleverte tann-pastavolum. Fordi bunnseksjonen 17 og membranen 19 er likt utformet, er pumpedispenseren i stand til å utlevere vesentlig alt innhold i beholderen (med unntak av en slik del som kan fylle rør 25).

Fig. 2 illustrerer en annen type dispenser for pasta, gel eller andre viskøse tannpleiemidler, hvilken beholder er lik den som er beskrevet i US-patent nr. 4 684 044, og som også ligner dispenseren beskrevet i US-patent nr. 4 691 847. I foreliggende patentbeskrivelse vil en slik dispenser bli referert til som Realex-pumpen. Som i beskrivelsen av pumpedispenseren ifølge fig. 1, er innhold av tannpasta ikke illustrert i figuren. Pumpedispenser 33 omfatter en basis 35, en sylindrisk ytre vegg 37, en flytende stempelbunnseksjon 39 og pumpestempel 41, som er forbundet med utleveringsrør 43 og munnstykke 45. Aktivator 47 inkluderer et munnstykkedeksel 49. På figuren er det illustrert plassering av et lokk 51 som be-skytter den øvre del av pumpedispenseren og forhindrer util-siktet nedtrykking av aktivatoren og utlevering av innhold. Bruken av Realex-pumpedispenseren er vesentlig den samme som Guala-dispenseren. Lokk 51 fjernes og fingertrykk anvendes på aktivator 47, som først forårsaker at munnstykkedekseldelen 49 trekkes tilbake, og deretter beveger trykket pumpestempel 41 nedover sammen med utleveringsrør 43 og munnstykke 45, og spiralfjæren 53 presses sammen. En slik nedovergående bevegelse av anordningen tvinger tannpasta oppover gjennom røret 43 og ut av munnstykket 45, fordi det flytende stempel 39 ikke er i stand til å bevege seg nedover. En utmålt mengde tannpasta utleveres dersom aktivatoren 47 presses ned til sin nederste mulige posisjon. Ved opphevelse av trykket på aktivatoren beveger fjæren 53 pumpestempelet, røret og munnstykket tilbake til sin opprinnelige posisjon og det flytende stempel 39 beveger seg pga. lufttrykket oppover i en lengde som er tilstrekkelig til å kompensere for volumet av den utleverte tannpasta.

I de foregående beskrivelser av emballasjene ifølge fig. 1 og 2 anvendes betegnelsene "oppover" og "nedover" kun i en relativ betydning, og det vil fremgå for leseren av foreliggende patentbeskrivelse at utleveringer av emballasjenes innhold kan utføres mens beholderen holdes i forskjellige orienteringer, innbefattet endevendte posisjoner.

De forskjellige indre deler av pumpedispenserne som kommer i kontakt med tannpastaen, er fortrinnsvis laget av plastmateriale (materialer) som ikke inaktiverer triclosan eller polyfosfat, imidlertid er polyfosfatet tilstrekkelig stabilt slik at inaktivering av dette i utleveringsbeholderen vanligvis ikke er et alvorlig problem. Dersom det ikke er praktisk mulig å anvende plastmaterialer som har fysiske egenskaper nødvendige for de forskjellige kontaktdeler, og som likevel er forenlige med triclosan, kan andre plastmaterialer anvendes, fortrinnsvis slike som gir den minst ugunstige påvirkning på triclosan, og i slike tilfeller inneholder tannpastablandingen (eller tannpleiegelen) et stabiliserende materiale, slik som limonen eller en annen operativ terpen-eller smaksbestanddel. Det betraktes imidlertid å være mer fordelaktig å unngå anvendelse av kopolyester/polyeter-elastomerer, slike som tidligere er anvendt i pumpemembraner, hvilke plastmaterialer synes å være spesielt aktive mot triclosan i tannpastaer. Det kan isteden være fordelaktig å anvende laminater som inneholder polyetylentereftalat, etylen-vinylalkohol eller etylenvinylacetat, lagvis plassert mellom ytre lag av polyetylen eller et tilsvarende egnet plastmateriale, med den totale tykkelse ofte i området 0,013 til 0,25 mm, og hvor det indre lag er 5 til 50 % av tykkelsen. Noen ganger kan ett eller flere av lagene være metallbelagt med aluminium eller et annet egnet metall.

Fordi triclosan i noen grad er fotosensitivt vil det noen ganger være ønskelig at pumpedispenserne ifølge foreliggende oppfinnelse inkluderer beholdere, lukkeanordninger og lokk som er belagt eller laminert med et kjemisk eller fysikalsk lysspredende materiale, av hvilke mange er kjent, for å forhindre transmisjon av enhver inaktiverende stråling, f.eks. ultrafiolett lys, til tannpastaen og triclosanet deri. Slike beholdere kan også ønskelig være ugjennomskinnelige for å forhindre slik kjemisk aktiv stråling fra å inaktivere triclosanet i tannpastaen.

Årsaken (årsakene) til at plastmaterialer inaktiverer triclosan i emballerte tannpastaer er enda ikke fastslått. Den hittil utførte forskning har ikke vært i stand til å presisere mekanismen som er ansvarlig for tap av slik ønskelig aktivitet, og hittil gir testresultater ingen avgjørende indikasjon som peker mot hverken kjemiske reaksjoner eller fysikalske absorpsjoner. Tester på noen orale preparater inneholdende triclosan viser at når de lagres i utleveringsbeholdere ved romtemperatur, 38 "C og 49 °C i inntil 12 uker, kan det observeres "betydelige" tap (mer enn 25 % av effekten av den opprinnelige konsentrasjon av triclosan er gått tapt) når et

slikt preparat har vært i kontakt med slike beholdervegger og deler av lavtetthetspolyetylener, høytetthetspolyetylener, polyetylenterftalater, polypropylener, nylon, polyallomerer og polymetylpentener. På samme måte observeres betydelige tap når slik lagring foregår i beholdere med indre vegger eller deler bestående av kopolyester/polyeter-elastomerer, slik som de som tidligere har vært anvendt i Guala-pumpemembraner. I andre eksperimenter ble det funnet at polyfluorkarboner og poly-fluoretylener, slik som polytetrafluoretylener, polyvinylklorider, polykarbonater og polysulfoner ikke absorberer, eller reagerer med, betydelige mengdeandeler triclosan. Polykarbonater og polysulfoner er imidlertid skjøre og kan således være uegnede for anvendelse i enkelte utleveringsbeholderdeler. Polyvinylklorider kan under tiden bibringe en fremmed smak til tannpastaer og vil derfor unngås som et emballerings-materiale, med unntak av de tilfeller hvor en slik smak er forenlig med smaken av det anvendte smaksstoff. Av alle de tilgjengelige polymere plastmaterialer er således polyfluoretylen et spesielt tilfredsstillende materiale for anvendelse i de foreliggende beholdere eller emballasjer, og reduserer ikke i alvorlig grad den antiplakkdannende aktivitet av triclosan. Ved, som tidligere angitt, å inkorporere i de orale blandinger egnede stabiliserende forbindelser for triclosan, slik som terpener av hvilke limonen er representativ, essensielle oljer (som ofte inneholder terpener) og andre smaksbestanddeler med lignende "stabiliserende" egenskaper, kan imidlertid aktivitetstapene for triclosan reduseres når triclosaninneholdende tannpastaer er i kontakt med beholdere eller beholderdeler laget av de forskjellige angitte polymere plastmaterialer som er "stabiliserbare", slik at betydelige tap i antiplakkdannende aktivitet ikke forekommer. Under forutset-ning av at tannpastaen også inneholder en stabiliserende mengde terpen eller en annen egnet "stabilisator", er man ikke avhengig av polyfluoretylen som et dispensermateriale. Når en slik stabilisator er til stede i de orale blandinger, eller når polyfluoretylen (eller polyvinylklorid, polykarbonat eller polysulfon) er det eneste polymere plastmaterialet som er i kontakt med den orale blanding, er lagringstap av antiplakkdannende aktivitet mindre enn 25 %, og er fortrinnsvis mindre enn 10 %, selv etter lagring ved romtemperatur og opptil for-holdsvis høye temperaturer, f.eks. 20 til 40 °C, i perioder på flere uker opptil et år eller lengre. Det er ansett at de mest stabile tannpastaer er de som inkluderer en stabiliserende mengde terpen, eller et annet egnet stabiliseringsmiddel, og som også kun inkluderer beholder-kontaktdeler bestående av polyfluoretylen (eller ethvert av de andre ureaktive plastmaterialer). Selv om terpenene og de essensielle oljer er de primære stabilisatorer ifølge foreliggende oppfinnelse, kan andre smaksbestanddeler også bidra til stabiliseringen, av det antiplakkdannende materialet, enten ved å hemme enhver destabiliserende kjemisk reaksjon, eller ved å inhibere plastmaterialets absorpsjon av triclosan (eller ved andre ukjente mekanismer). Det er således teoretisert at noen tannpasta-bestanddeler som har en tilbøyelighet til å oppløse triclosan, kan virke til å opprettholde triclosanet i tannpastaen og inhibere eller forhindre dets forflytning inn i plastmaterialet. På en annen side er det også teoretisert at en slik opp-løsende virkning kunne fremme forflytning av det oppløste triclosan inn i plastmaterialet. Pga. at dette spørsmål ikke er løst, er søkerne ikke bundet til noen av teoriene. Selv om det også er ønskelig at terpenene og andre stabilisatorer er smaksbestanddeler, er dette ikke nødvendig og stabilisatoren kan utelukkende anvendes til stabilisering.

Selv om det er foretrukket at de indre vegger og deler av emballasjene ifølge foreliggende oppfinnelse som kommer i kontakt med de emballerte tannpastaer, består av eller er overtrukket med, et syntetisk organisk polymert plastmateriale, er det innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse å anvende andre faste (og/eller filmdannende) polymere materialer, selv om de er syntetiske, organiske, eller selv plastmaterialer eller ikke. Polyetylenglykoler og metoksypolyetylenglykoler, slik som de av "Carbowax"-typen, f.eks. Carbowax 4 000 og Carbowax 6 000, kan således ofte anvendes som beleggmaterialer i dispensere for tannpastaer. Velkjente silisiumpolymerer, slik som siloksaner, og naturlige organiske filmdannende materialer, slik som gummimaterialer, f.eks. karragenan, tragakant, karaya, kan også være anvendelige som beleggmaterialer i de foreliggende pumpedispensere. I tillegg kan faste polymermaterialer, slik som cellulose, stivelser og derivater derav, også være anvendelige som belegg- og overtrekksmaterialer for beholdermaterialer, der hvor slike materialer kommer i kontakt med de foreliggende triclosaninneholdende tannpastaer.

Tannpastaen ifølge foreliggende oppfinnelse består av tre klasser av bestanddeler, vehikkel, polérmateriale og overflateaktivt middel (eller rengjøringsmiddel). Triclosan er vanligvis til stede i vehikkelen til de emballerte tannpastaer, hvilken vehikkel vanligvis omfatter tilnærmet 10 til 80 %, fortrinnsvis 50 til 80 % av den totale mengde tannpasta. Av vehikkelen er tilnærmet 20 til 90 %, fortrinnsvis 30 til 80 %, vann, tilnærmet 20 til 80 %, fortrinnsvis 30 til 60 %, er fuktighetsbevarende middel, slik som glyserol, sorbitol, propylenglykol, polyetylenglykol eller enhver egnet blanding derav, og 0,5 til 10 %, fortrinnsvis 1 til 5 %, er gelerings-middel, slik som natriumkarboksymetylcellulose, kruskaragen, iotakarragenan, kalsiumkarragenan eller hydroksyetylcellulose, inkludert enhver egnet blanding derav. Selv om triclosan i alt vesentlig er uoppløselig i vann er det løselig, eller idet minste lett dispergerbart, i den beskrevne tannpastavehikkel. Tannpastaen vil vanligvis inneholde polérmateriale i en mengde fra tilnærmet 10 til 50 %, fortrinnsvis 15 til 25 %, og et slikt polérmateriale kan være kolloidalt silisiumoksid, utfelt silisiumoksid, hydratisert silisiumoksid, natriumaluminium-silikat, uoppløselig natriummetafosfat, hydratisert aluminiumoksid, kalsinert aluminiumoksid, dikalsiumfosfatdihydrat, vannfritt dikalsiumfosfat eller kalsiumkarbonat, eller et annet kjent polérmiddel eller enhver blanding derav. De overflateaktive midler inkluderer anioniske, ikke-ioniske, kationiske og zwitterioniske overflateaktive midler, men ofte unngås anvendelse av ikke-ioniske overflateaktive midler i de emballerte tannpastaer ifølge foreliggende oppfinnelse, pga. deres ugunstige påvirkning på triclosan, og anvendelse av kationiske og zwitterioniske overflateaktive midler unngås også ofte fordi de har en tilbøyelighet til å flekke eller mørkne tennene. Syntetiske, organiske, anioniske overflateaktive midler, som også er rengjøringsmidler, er således de foretrukne rengjør-ingsmidler i tannpastaene ifølge foreliggende oppfinnelse, og av disse er natriumlaurylsulfat og andre natrium-høyerealkyl-sulfater med 10 til 18 karbonatomer i alkylgruppene, foretrukket selv om forskjellige andre velkjente sulfaterte og sulfo-nerte rengjøringsmidler, fortrinnsvis med lignende karbon-kjedelengder, kan erstatte dem, idet minste delvis. Innholdet av overflateaktivt middel eller rengjøringsmiddel, vanligvis innholdet av anionisk rengjøringsmiddel, er vanligvis i området 0,2 til 10 %, fortrinnsvis 0,5 til 5 % og helst 1 til 3 %.

I de emballerte tannpastaer vil det også fortrinnsvis være til stede en effektiv antitannstensdannende mengde polyfosfat. Representative eksempler på polyfosfater innbefatter metafosfater, slik som natriumheksametafosfat, polyfosfater, slik som natriumtripolyfosfat og pyrofosfater, slik som tetranatriumpyrofosfat (som er mest foretrukket), dinatriumidisyre-pyrofosfat og trinatriummonosyrepyrofosfat og de tilsvarende kaliumsalter. Slike polyfosfater inkluderer også de lineær-molekylert dehydrerte polyfosfatsalter som vanligvis anvendes i form av sine helt eller delvis nøytraliserte vannløselige alkalimetallsalter (f.eks. kaliumsalter og fortrinnsvis natriumsalter) eller ammoniumsalter, og enhver blandinger derav. Lineære polyfosfater tilsvarende formelen (NaP03)n, hvori n er i området 2 til 125, kan inkluderes som antitannstensdannende midler. Ved foreliggende oppfinnelse anvendes polyfosfåtene i tannpastaene i konsentrasjoner på 0,1 til 3 %, typisk 0,5 til 3 % og fortrinnsvis 1,5 til 2,5 %. Spesielt foretrukne er tetraalkalimetallpyrofosfater, inkludert blandinger derav, slik som tetranatriumpyrofosfat, tetrakalium-pyrofosfat og blandinger derav.

For å forbedre den antitannstensdannende effektivitet av tannpastaen er en inhibitor av enzymatisk hydrolyse av polyfosfatet fortrinnsvis til stede. Et slikt middel er en kilde for fluorloner i tilstrekkelig mengde for å tilføre 25 ppm til 5 000 ppm, fortrinnsvis 500 til 3 000 ppm fluorloner (eller fluoridioner) til tannpastaen.

Kilder for fluorioner eller fluortilveiebringende bestanddeler for inhibering av virkningene av enzymene sur fosfatase og pyrofosfatase på polyfosfat (og derved for økning av antitannstensdannende effektivitet av polyfosfatet) i de foreliggende tannpastaer er velkjente i teknikken, og fungerer også vanligvis som tannherdende midler og antikariesmidler. Disse forbindelser kan være ubetydelig løselige i vann eller fullstendig vannløselige. De er kjennetegnet ved deres evne til å frigi fluorloner i vann og ved deres relative inerte egenskaper overfor andre forbindelser i tannpastaen. Blant disse materialer kan nevnes uorganiske fluoridsalter, slik som løselige alkalimetallsalter og jordalkalimetallsalter, f.eks. natriumfluorid, kaliumfluorid, ammoniumfluorid, kalsium-fluorid, kopperfluorider slik som kobber(II)-fluorid, sink-fluorid, bariumfluorid, tinnfluorid, natriumfluorsilikat, ammoniumfluorsilikat, natriumfluorzirkonat, ammoniumfluor-zirkonat, natriummonofluorfosfat, aluminiummono- og difluor-fosfater, og fluorert natriumkalsiumpyrofosfat. Alkalimetallfluorider og tinnfluorider, slik som natriumfluorider og tinn(II)-fluorider, natriummonofluorfosfat ("MFP") og blandinger derav, er foretrukne.

Mengden av fluortilveiebringende forbindelse i de foreliggende orale preparater er i noen grad avhengig av type forbindelse, dens løselighet og typer av orale preparater, men den bør foreligge i en ikke-toksisk mengde i tannpastaen, generelt i området 0,005 til 3,0 % og fortrinnsvis i området 0,05 til 1 %.

Med hensyn til alkalimetallfluorider er denne bestanddel vanligvis til stede i en mengde opptil 2 vekt%, f.eks. 0,05 til 2 vekt%, basert på vekten av preparatet, og fortrinnsvis i området fra 0,1 til 1 %, f.eks. 0,33 %. Med hensyn til natriummonofluorfosfat kan forbindelsen være til stede i en mengde fra 0,1 til 6 %, fortrinnsvis 0,5 til 1 %, f.eks. 0,76 % eller 0,8 %.

I et annet foretrukket aspekt av foreliggende oppfinnelse omfatter tannpastaen et middel som er effektivt for å forhøye triclosanets antibakterielle og antiplakkdannende effekt. Et slikt antibakterieeffektforhøyende middel (AEA) har fortrinnsvis en gjennomsnittlig molekylvekt i området fra tilnærmet 1 000 til 1 000 000 og inneholder fortrinnsvis en funksjonell gruppe som forhøyer den antibakterielle effekt og en organisk gruppe som forhøyer retensjon av en slik antibakteriell effekt.

AEA er fortrinnsvis et syntetisk, anionisk, polymert polykarboksylat som også er en inhibitor av enzymet alkalisk fosfatase. I US-patent nr. 4 627 977 (Gaffar et al.) er det beskrevet anvendelse av polykarboksylater for inhibering av spyttets hydrolyse av pyrofosfat-antitannstensmidler i kombinasjon med en forbindelse som virker som en kilde for fluorloner. Det er innforstått at de beskrevne syntetiske, anioniske, polymere polykarboksylater, når de inneholder eller er modifisert til å inneholde, den ovenfor nevnte retensjons-forhøyende gruppe, er operative som AEA-materialer i blandingene og artiklene ifølge foreliggende oppfinnelse, og de er i virkeligheten bestanddeler av foretrukne utførelsesformer derav.

De angitte syntetiske, anioniske, polymere polykarboksylater anvendes ofte i form av deres frie syrer, eller fortrinnsvis delvis eller helst fullt nøytraliserte vann-løselige eller vannsvellbare (hydratiserbare, geldannende) alkalimetallsalter (f.eks. kaliumsalter og fortrinnsvis natriumsalter) eller ammoniumsalter. Foretrukne er 1:4 til 4:1 kopolymerer av maleinsyreanhydrid eller en ekvivalent syre med en annen polymeriserbar etylenisk umettet monomer, fortrinnsvis me tyl vinyleter/maleinsyreanhydrid med en molekyl vekt på tilnærmet 30 000 til 1 000 000. Disse kopolymerer er tilgjengelige fra GAF Corporation som f.eks. "Gantrez" AN 139 (Mol.vekt = 500 000), AN 119 (Mol.vekt = 250 000); og fortrinnsvis S-97 Farmasøytisk kvalitet (Mol.vekt = 70 000).

Andre polymere polykarboksylater som er operative som AEA-materialer og som inneholder eller er modifisert til å inneholde retensjonsforhøyende grupper, inkluderer de beskrevet i US-patent nr. 3 956 480, slik som 1:1 kopolymerene av maleinsyreanhydrid med etylakrylat, hydroksyetylmetakrylat, N-vinyl-2-pyrrolidon eller etylen, hvor den sistnevnte er tilgjengelig f.eks. som Monsanto EMA nr. 1103, Mol.vekt 10 000 og EMA kvalitet 61, og 1:1 kopolymerer av akryl syre med metyl-eller hydroksyetylmetakrylat, metyl- eller etylakrylat, iso-butylvinyleter eller N-vinyl-2-pyrrolidon.

Ytterligere operative polymere polykarboksylater er beskrevet i US-patenter nr. 4 138 477 og 4 183 914, hvilke forbindelser kan inneholde eller kan modifiseres til å inneholde retensjonsforhøyende grupper. Disse inkluderer kopolymerer av maleinsyreanhydrid med styren, isobutylen eller etylvinyleter, polyakrylsyre, polyitakonsyre og polymalein-syrer, og sulfoakryloligomerer med en så lav molekylvekt som 1 000, som er tilgjengelig som Uniroyal ND-2.

Andre egnede anioniske polymerer som kan anvendes som AEA-materialer er nærmere beskrevet i US-patenter nr. 3 956 480 og i S.N. 07/398 605, hvilke begge er inkorporert heri ved referanse. Prosentmengden av slike AEA-materialer i de beskrevne blandinger vil vanligvis være i området 0,2 til 5 %, fortrinnsvis 0,5 til 4 % og helst 1 til 3 %, f.eks. 2 %.

I tannpastablandinger vil den effektive mengde triclosan vanligvis være i området 0,1 til 1,0 %, fortrinnsvis 0,2 til 0,5 eller 0,6 %, f.eks. tilnærmet 0,3 % og ofte ikke høyere enn 0,8 % pga. mulige nummenhetseffekter i munnen ved høyere konsentrasjoner, og ikke lavere enn angitt for å unngå ineffektivitet overfor plakk. Fortrinnsvis vil de utleverte tannpastaer inneholde triclosanmengder innenfor de gitte områder, men når den opprinnelige konsentrasjon er innenfor det gitte området, er et tap på opptil 25 % akseptabelt, og slike utleverte blandinger er innenfor rammen for foreliggende oppfinnelse og er effektive.

I stabiliserte tannpastaer som skal emballeres i beholdere inneholdende plastvegger eller andre deler, hvori plastmaterialene er de som er "reaktive" med triclosan, vil 0,01 til 2 % terpen (terpener) eller stabilisator (stabilisatorer), fortrinnsvis 0,05 til 1 % og helst 0,1 til 0,5 %, være til stede i tannpastaen. Hvis ønskelig kan slike stabilisatorer være til stede i et egnet smaksmiddel for tannpastaen, og vil utgjøre minst 5 % av smaksmidlet, fortrinnsvis minst 10 %, mer foretrukket minst 25 % og helst minst 50 %.

De forskjellige plastmaterialer som tidligere er beskrevet som bestanddelene av beholderdeler og/eller dis-penserdeler er kun kortfattet beskrevet fordi det betraktes at deres kjemiske natur og polymeriseringsgrad er velkjent, slik at en detaljert beskrivelse er unødvendig i foreliggende patentbeskrivelse. Dersom det ønskes ytterligere detaljer kan det refereres til Modern Plastics Encyclopedia, som publiseres på årlig basis av McGraw-Hill Inc., New York, New York.

De stabiliserende terpener, hvilken betegnelse for foreliggende beskrivelses formål inkluderer terpenhydro-karbonene og oksygenerte derivater derav, innbefatter slike forbindelser som dl-limonen, mentol, diterpener, polyterpener og derivater derav, mange av hvilke er funnet i forskjellige essensielle oljer og andre smaksstoffer. I tillegg til å være anvendelige som stabilisatorer for triclosan, bidrar de ofte med ønskelig smak til de foreliggende tannpastaer. Av terpenene og deres derivater ansees det at limonen gir best balanse mellom disse egenskaper, selv om andre terpener, inkludert de som ikke er smaksstoffer, også er anvendelige, noe som også er tilfelle med andre emulgerbare lipofile essensielle oljer og smaksmidler som inneholder stabiliserende bestanddeler.

Andre detaljer vedrørende formuleringer, bestanddeler, adjuvanser, fremstillinger og anvendelser, er gitt i de tidligere refererte patentskrifter og patentsøknader i foreliggende patentbeskrivelse, hvilke herved er inkorporert ved referanse.

Fremstilling av de beskrevne tannpleiemidler utføres ved enhver av de forskjellige standardteknikker for fremstilling av slike klasser av forbindelser. Kort beskrevet, under referanse til spesifikke eksempler, dispergeres og/eller oppløses triclosanet i vehikkeldelen av tannpastaen og ter-penet er til stede i smaksmidlet. For å lage tannpastaen fremstilles vehikkelen inneholdende glyserol, sorbitol og propylenglykol, geleringsmidler, triclosan og de egnede adjuvanser (inkludert Gantrez S-97), og vehikkelen og vandig anionisk vaskemiddelløsning (fortrinnsvis natriumlaurylsulfat eller en blanding av natriumlaurylsulfat og natriummetyl-kokoyltaurat) blandes, etterfulgt av innblanding av polér-middelbestanddelen, som kan inkludere polyfosfatet og fluorid, i forblandingen. Til slutt innblandes smaksmiddel inkludert terpen, fortrinnsvis oppløst i etanol, og pH justeres.

Ved emballering av tannpasta i utleveringsbeholderen er det ønskelig å unngå at tannpastaen kommer i kontakt med plastdeler av kopolyester/polyeter-elastomer og det er også ønskelig å unngå at blandinger som ikke inneholder stabiliserende middel (slik som terpen eller smaksstoff inneholdende terpen) kommer i kontakt med plastdeler laget av de plastmaterialer som tidligere er angitt i foreliggende beskrivelse som reaktive med triclosan og andre slike antibakterielle og antiplakkdannende forbindelser. Det vil være spesielt viktig å unngå de angitte plastdeler i oppbevaringstanker eller andre beholdere, rør, pumper eller utstyr, hvori triclosanet eller tannpastaen inneholdende triclosan blir oppbevart i ethvert betydelig tidsrom eller oppbevares i kortere tidsrom ved for-høyede temperaturer.

Selv når de emballerte blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles under betingelser hvor kontakt mellom de triclosaninneholdende tannpleiemidler og de angitte plastmaterialer unngås, vil det likevel være ønskelig å minimali-sere utsettelse av slike emballerte tannpastaer for varme og lys, hvilke begge er funnet å akselerere tap av antiplakkdannende aktivitet. Blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse lagres og emballeres således fortrinnsvis i ugjennomskinnelige dispensere eller i dispensere som filtrerer bort aktinisk lys, ved en temperatur i området fra 10 til 38°C. Forøvrig kan de emballerte tannpastaer lagres og anvendes på normal måte og de ønskelige antiplakkdannende og antitannstensdannende effekter vil erholdes. Slike effekter er verifisert ved laboratorietesting og ved evalueringer av tennene til fri-villige personer i testpaneler som anvendte de forskjellige emballerte tannpastaer og kontrollprøver som anvist. Signi-fikante forbedringer i antiplakkdannende aktiviteter av blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse emballert i de beskrevne pumpedispensere kan observeres, sammenlignet med kontrolltannpastaer emballert på lignende måte, men hvori dispenseren inkluderer plastdeler som er "reaktive" med triclosanet og som ikke inneholder stabiliserende middel i tannpastaen. Slike forbedringer er også funnet når dispensere laget av "reaktive" plastmaterialer (men ikke kopolyester/- polyeter-elastomerer) anvendes med tannpastaer som inneholder terpener og som sammenlignes med kontrollprøver hvori tannpastaene ikke inneholder terpener eller smaksmidler.

De følgende eksempler er illustrerende, men ikke begrensende, eksempler for foreliggende oppfinnelse. Dersom ikke annet er angitt er alle prosentangivelser og mengde-angivelser i disse eksempler, i beskrivelsen og i kravene, i vektprosent og vektdeler, og alle temperaturer er angitt i "C.

Eksempel 1

En tannpasta med den ovenfor angitte formulering fremstilles på vanlig måte og anvendes som et medium for testing av stabiliteten av triclosan når tannpastaen inneholdende denne utsettes for forskjellige plastmaterialer som anvendes som materialer i utleveringsbeholdere eller deler derav, hvori eller i kontakt med hvilke deler slike tannpastaer lagres og utleveres. Plastmaterialene anvendt i testene er "Pibiflex" 46, prod. av Inmont og "Arnitel" 460 EM, prod. av AKZO, hvilke er plastmaterialer som anvendes som membraner eller belger i en pumpedispenser, som illustrert i fig. 1. Seks prøver av plastmaterialer testes, tre av hver av de angitte plastmaterialer, hvor hver av de tre behandles med et forskjellig formslippmiddel (for å bestemme hvorvidt slipp-midlets beskaffenhet er relevant for problemet med triclosanstabilitet i kontakt med plastmaterialer under lagring). Slippmidlene er hhv. "Silicone Master" (5 % silikonolje og 95 % polypropylen), "Silicone Master" pluss silikonolje (med ekstra silikonolje) og "Armid 0 Master" (5 % oleylamid og 95 % polypropylen). Etter to ukers lagring av testprøvene i kontakt med tannpastaen ved forskjellige temperaturer (romtemperatur, 38°C og 49°C), fjernes tannpastaprøvene fra plastbeholder-materialene og plastmaterialene vaskes med vann og nedsenkes i metanol for å oppløse eventuelt triclosan som er tatt opp av plastmaterialene under lagring. Metanolen anvendt til vasking innsamles og analyseres ved anvendelse av høyytelsesvæske-kromatografi. Det observeres at vesentlig de samme typer absorpsjoner av triclosan finner sted med de forskjellige membranmaterialer, og selv om det finnes variasjoner mellom materialene og variasjonene er noe avhengig av de anvendte slippmidler, er resultatene vesentlig de samme i alle tilfeller. Kopolyester/polyeter-elastomerene er funnet å absorbere vesentlige prosentdeler triclosan fra tannpastaen, og disse resultater kan bekreftes når kopolyester/polyeter-elastomerene anvendes som belgmaterialer i pumpedispensere inneholdende den beskrevne tannpasta og andre tannpastaer innen rammen for foreliggende oppfinnelse. Det betraktes følgelig som uønsket å anvende kopolyester/polyeterelastomerer i kontakt med tannpastaene ifølge foreliggende oppfinnelse, og dette er tilfellet også når tannpastaene inneholder terpener eller inneholder smaksmaterialer som inkluderer terpener (som er til stede i smaksmaterialet i tannpastaformuleringen), i en mengde av minst 0,1 % av tannpastaen.

Når testene gjentas ved anvendelse av Guala-pumpedispensere som tannpastabeholdere med kopolyester/polyeter-elastomermembraner av "Arnitel", er tapene av triclosan også uakseptable, men når kopolyester/polyeter-elastomeren erstattes med andre akseptable plastmaterialer, f.eks. "Teflon"-polyfluoretylen, forbedres triclosanaktiviteten til innenfor akseptable grenser. Andre plastdeler av slike pumpedispensere, slik som indre polypropylenvegger, er likeledes ikke funnet å absorbere betydelige mengder triclosan og reduserer ikke i betydelig grad antiplakkaktiviteten av tannpastaen, tydeligvis pga. tilstedeværelsen av terpener i tannpastaens smaksmiddel.

Det utføres en paneltest med minst ti deltakere som anvender tannpastaen ifølge dette eksempel, utlevert fra polyetylentereftalat- og polyetylenbelagte utleveringsbeholdere, til tannbørsting to ganger pr. dag i én måned, under hvilket tidsrom evalueringer av plakkdannelse på deltakernes tenner utføres av trenede observatører. Testresultatene viser at tannpastablandingen har en tydelig antiplakkdannende aktivitet og viser også at triclosanet ikke er inaktivert i uakseptabel grad, og fremdeles er til stede i en effektiv antibakteriell og antiplakkdannende mengde i tannpastaen. Lignende gode resultater kan erholdes når pumpedispensere som den illustrert i fig. 2, anvendes og omfatter utleveringsbeholdere som inkluderer vegger og andre deler av høy- og lavtetthetspolyetylener, polypropylener, polyallomerer, nyloner, akryler, polyfluorkarboner, polyvinylhalider, polykarbonater og/eller polysulfoner. En slik stabilitet av triclosanet kan også oppnås når terpeninnholdet reduseres eller når terpener utelates, forutsatt at plastdelene er laget av polytetrafluoretylen, polyvinylklorid, polykarbonat og/eller polysulfon.

Tannpastaformuleringen inneholder også fortrinnsvis 1,5 til 2,5 %, f.eks. 2 %, av et polyfosfat (natriumheksametafosfat, tetranatriumpyrofosfat eller natriumtripolyfosfat eller en blanding derav), fortrinnsvis pyrofosfatet, for å gi tannpastaen ønsket antitannstensdannende virkning. Det er også ytterst foretrukket at slike blandinger inneholder en fluorionfrigivende forbindelse, slik som 0>3 % natriumfluorid eller 0,8 % natriummonofluorfosfat, og 2 % polyvinyl-metyleter/maleinsyreanhydridkopolymer, pga. deres funksjoner som tidligere er angitt heri. Tilsetninger av slike materialer til formuleringen kompenseres ved tilsvarende reduksjon av vanninnholdet.

Eksempel 2

En tannpasta med den ovenfor angitte formulering fremstilles og lagres i "Guala"-pumpedispensere med belg-membraner av Ami tel-typen. Tannpastaen fylles også i utleveringsbeholdere med laminerte vegger av polyetylenterftalat i det indre av laminatet som inneholder tannpastaen. Tannpastaene lagres ved 5 °C, 25 °C og 39 °C i to, fire og seks uker. Etter slike lagringsperioder utleveres tannpastaene med en hastighet på tilnærmet 1,5 g pr. dag, og med ukentlige intervaller bestemmes innholdene av triclosan i den utleverte tannpasta ved analyse. I tilfellet med Guala-pumpedispenseren med Arnitel-membran, taper den utleverte tannpasta tilnærmet 27 % av triclosanet, noe som er betydelig og uheldig. Tapet er tilnærmet konstant, uten hensyn til lagringstemperatur eller lagringstid, noe som kan forklares ved teorien at triclosanet absorberes av pumpemembranen, med hvilken det er i kontakt før utlevering. En slik membran er laget av en kopolyester/polyeter-elastomer og denne klasse av plastmaterialer bør unngås som beholdermateriale eller som en del i en pumpedispenser for tannpastaer inneholdende triclosan. Når imidlertid den elas-tomere kopolyester/polyetermembran erstattes med en membran laget av enhver av de tidligere angitte akseptable plastmaterialer, slik som polyetylenterftalat, som kan tjene som membranmaterialer i modifiserte pumpedispensere (modifisert for å kompensere for slike plastmaterialers forskjellige egenskaper) eller som pumpestempler i Realex-type pumper, økes stabiliteten av triclosan og den utleverte blanding er tilfredsstillende og effektiv som en antiplakkdannende tannpasta. Det er bemerkelsesverdig at Realex-pumpeutformingen ikke krever en elastisk eller fleksibel plastbestanddel, og på denne basis kan en slik pumpe betraktes som overlegen i utfor-ming i forhold til Guala-pumpen, fordi den tillater et større valg av plastmaterialer til pumpestemplet og således bedre tillater å unngå anvendelse av uegnede plastmaterialer.

Inkorporering av tetranatriumpyrofosfat, natriumtripolyfosfat eller natriumheksametafosfat, som i eksempel 1 (fortrinnsvis 2 % av pyrofosfatet), gjør tannpastaen anti-tannstensdannende så vel som antiplakkdannende.

Tannpleiemiddelgelformuleringer i slike pumpedispensere oppfører seg på samme måte som tannpastaer med hensyn til triclosanstabilitet etter lagring og ved utlevering .

I lignende tester ved anvendelse av polyetylen-terf talatbelagte utleveringsbeholdere, observeres lite tap (mindre enn 5 %) av triclosan, noe som viser at tilstedeværelsen av terpenene (0,1 % eller mer av blandingen), inkludert limonen, i smaksmidlet eller som smaksmiddel, forhindrer tap av triclosan eller inaktivering derav. Når polyfluoretylenbelagte rør anvendes observeres lite tap av triclosan, selv når smaksmidlet utelates fra tannpastablandingen, og dette er også tilfellet når polyvinylklorid anvendes som et primært materiale i kontakt med tannpleiemidlet og/eller når polysulfon- eller polykarbonatemballasje-deler er i kontakt med tannpleiemidlet.

I de ovenfor angitte formuleringer er polérsystemene basert på silisiumoksid fremfor aluminiumoksid. Når polér-midlene endres til aluminiumoksider, reduseres de tidligere nevnte stabilitetsproblemer for triclosan som er observert med noen plastmaterialer, men de eksisterer fremdeles. Tilstedeværelse av terpener i tannpleiemidlene fremmer også stabilitet av triclosan, på samme måte som en slik tilstedeværelse i lignende tannpastablandinger basert på silisiumoksidpolér-midler.

Eksempel 3

Tannpleiemidlene ifølge de foregående eksempler kan varieres med ±10 % og ±25 % i sammensetning av de forskjellige bestanddeler derav, forutsatt at slike prosentmengder ikke ligger utenfor områder gitt annet sted i foreliggende patentbeskrivelse, og operative og effektive antiplakkdannende og antitannstensdannende produkter kan erholdes, hvilke produkter kan utleveres i effektiv antiplakkdannende og antitannstensdannende tilstand fra de angitte utleveringsbeholdere som er laget av forenlige plastmaterialer. Slike produkter vil også opptre på lignende måte med det triclosan-antiplakkdannende middel tilstrekkelig stabilt i nærvær av polyfluoretylen, polyvinylklorid, polykarbonat og polysulfon som emballerings-eller emballasje-bestanddelsmaterialer, selv når ingen smaksmidler eller terpener er til stede i tannpastaene, og produk-tene er stabile i nærvær av polyetylener, polypropylener, polyety lenter f talater, po lyme ty Imet akryl ater, polyallomerer, nyloner og polymetylpentener, som emballasjematerialer eller bestanddelsmaterialer, når et stabiliserende terpen, slik som limonen, eller en stabiliserende smaksbestanddel er til stede i tannpleiemidlet. De emballerte tannpleiemidler ifølge dette eksempel som inneholder polyfosfat, en kilde for fluorloner og AEA, har også effektive antitannstensdannende, antikaries-dannende, tannherdende og stabiliserende (fra polyfosfatet mot enzymatisk virkning) egenskaper. Når AEA-materialene og fluorid utelates, kan polyfosfåtets antitannstensdannende egenskaper påvirkes ugunstig med enzymatisk virkning av spyttet, men vil fremdeles være til stede. Som med de tidligere diskuterte andre emballerte tannpleiemidler og munn-vaskemidler, vil anvendelse av slike materialer fortrinnsvis unngås på grunn av betydelig absorpsjon eller andre ugunstige virkninger med hensyn til triclosan som skyldes kopolyester/ polyeter og andre slike elastomerer.

Eksempel 4

Tannpastaformuleringer ifølge eksempler 1 og 2 fremstilles og utleveres etter én måneds lagring ved 30°C, fra beholdere belagt med polyetylen i ett tilfelle, og polyetylenterftalat i et annet tilfelle, på tannbørster. Tannpasta-mengdene på tannbørstene er i området 0,8 til 2,0 g, med 1 til 1,5 g som foretrukket. Når 1,5 g tannpasta utleveres, er innholdet av aktivt triclosan i tannpastaen på tannbørsten tilnærmet 4 mg (kun 10 % av triclosanet er inaktivert). Når lagr-ingen foregår i lengre tid eller ved høyere temperatur eller når et større areale av destabiliserende plast er i kontakt med tannpastaen under lagring, kan de emballerte tannpastaer inneholde tilnærmet 3,5 mg triclosan i de 1,5 g på tann-børsten.

De beskrevne utleverte tannpastaer anvendes for å børste tennene med en typisk utlevert mengde på tilnærmet 0,8 til 2 g på tannbørsten for hver børsting. Børstingene utføres to ganger pr. dag i 4 uker, morgen og kveld med en varighet på ett minutt, og det kan etter dette observeres betydelig forbedring i antiplakkdannende virkning sammenlignet med en kontrolltannpasta som ikke inneholder triclosan, og når polyfosfat også er til stede kan antitannstensdannende effekter også observeres. Forbedring i antiplakkdannende effekt er også synlig, sammenlignet med en ikke-smakstilsatt kontrollprøve (ikke inneholdende terpen) som inneholder triclosan som utleveres fra polyetylenbelagte og polyetylenterftalatbelagte beholdere.

De tidligere nevnte eller refererte patentskrifter, patentsøknader, tekster, meddelelser og/eller artikler, som herved er inkorporert heri ved referanse, gir hvis ønskelig flere detaljer om pumpedispenserne, materialer for konstruksjon av disse, og tannpastablandingsbestanddeler ifølge foreliggende oppfinnelse.

Claims (11)

1. Artikkel omfattende et oralt antiplakkdannende, antitannstendannende preparat lagret i en håndtilpasset, fingeraktivert, flytende stempel-pumpedispenserbeholder hvor indre, faste polymermaterialoverflater befinner seg i kontakt med preparatet, karakterisert ved at (a) pumpedispenseren omfatter en sylindrisk beholder, en flytende stempelbunnseksjon som kun kan beveges oppover, en vekselvirkende, stiv pumpestempelseksjonstopp som definerer et rom med foranderlig volum for det orale preparat, et rør og et munnstykke som står i forbindelse med rommet og tillater utlevering av preparatet fra dette som ønskelig, en aktivator for påførelse av fingertrykk på pumpestempelet for å bevege det nedover og derved utlevere preparat fra rommet gjennom røret og munnstykket, og en fjæranordning for å føre pumpestemplet tilbake til den opprinnelige posisjon etter utlevering av preparat fra beholderen, uten at resterende preparat suges tilbake fra røret til beholderrommet, og (b) preparatet omfatter et oralt akseptabelt vehikkel, en effektiv antiplakkdannende mengde av et vesentlig vannuløselig, ikke-kationisk antiplakkdannende middel, en effektiv antitannstendannende mengde av et vannløselig, syntetisk, lineært, molekylært dehydrert polyfosfat-antitannstendannende middel og andre konvensjonelle eksipienser, og hvori minst 25 % av den antiplakkdannende aktivitet av det antiplakkdannende middel er blitt funnet å gå tapt ved lagring i en slik beholder under kontakt med det polymere materiale, hvori (i) det polymere materiale omfatter et polyfluoretylen, polyvinylhalogenid, polyakrylsyre, polykarbonat og/eller polysulfon som ikke forårsaker et slikt tap, og/eller (ii) det orale preparat inneholder 0,01-2 % av en terpenstabilisator som inhiberer et slikt tap, og (iii) preparatet inneholder også eventuelt 0,2-5 % syntetisk, anionisk, polymert polykarboksylat og/eller 25 ppm til 5 000 ppm fluorloner.

2. Artikkel ifølge krav 1, punkt (ii), karakterisert ved at det polymere materiale omfatter en hvilken som helst av polylaverealkylener, poly-estere, polymetylpentener, polyallomerer og nyloner.

3. Artikkel ifølge krav 2, karakterisert ved at det polymere materiale omfatter polyetylen.

4. Artikkel ifølge krav 2, karakterisert ved at det polymere materiale omfatter polyetylentereftalat.

5. Artikkel ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at terpenen omfatter limonen.

6. Artikkel ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at preparatet omfatter 0,1-3 % av polyfosfatet som omfatter natrium- eller kalium-pyrofosfat eller en blanding derav.

7. Artikkel ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at preparatet omfatter 0,1-3 % av polyfosfatet og omfatter natrium- eller kalium-pyrofosfat eller en blanding derav.

8. Artikkel ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at preparatet inneholder 0,1 til 1 % av det antiplakkdannende middel som omfatter en halogenert difenyleter.

9. Artikkel ifølge krav 8, karakterisert ved at difenyleteren inneholder 1 til 3 % hydroksylgrupper og 1 til 4 brom- og/eller klorsubstituenter.

10. Artikkel ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at det antiplakkdannende middel omfatter triklosan.

11. Artikkel ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at beholderen er opak eller filtrerer bort kjemisk virksomt lys.