NO300447B1 - Anordning for intraosseös infusjon og aspirasjon - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for infusjon av en væske inn i eller aspirering av mark fra trabekler i en pasients ben, innbefattende en bunndel med en nedre flate tilrettelagt for anbringelse mot en pasients hud, nær inntil pasientens ben, der en boring forløper gjennom bunndelen og slutter i dens nedre flate, og et langstrakt infusjons-/ asplrasjonsrør som forløper gjennom boringen tildannet i bunndelen.

Således vedrører oppfinnelsen generelt anordninger for å infusere væske i bentrabekler og/eller aspirere benmark, og nærmere bestemt slike anordninger der inntrengningsdybden i benet nøyaktig styres.

Medikamenter og andre væsker blir vanligvis levert til pasienter via deres vaskulære systemer ved bruk av en nål eller kateter innført i et ytre blodkar. Slike teknikker fungerer vanligvis tilfredsstillende i tilfeller der pasientens blodtrykk er ved normale nivåer. I tilfeller der pasienten er i sirkulasjonssjokk på grunn av hjertesvikt, medikamentoverdose eller alvorlig blødning, er imidlertid de ytre blodkar ofte sammenklappet og tilgang til disse blodkar kan være vanskelig. Ytre blodkar-kateterisering er også svært vanskelig i barnepasienter på grunn av den lille størrelse på deres ytre blodkar. Vesentlig forsinkelse ved innføring av medikamenter og væsker kan derfor være resultatet, og i mange tilfeller kan vaskulær adkomst ikke oppnås overhode. Alvorlig skade på pasienten, selv døden, kan derfor være følgen.

I slike tilfeller av alvorlig sirkulasjonssjokk og blødning, er et egnet alternativ til vaskulær infusjon intraosseøs infusjon. Nærmere bestemt injiseres det gjenopplivende fluid eller medikamentoppløsningen direkte inn i det forholdsvis porøse trabekler i pasientens ben. Vanligvis benyttes brystbenet, femur, tibia eller annet langt ben beliggende nær huden. Intraosseøs infusjon benyttes også av og til på nyfødte og små barn når man ikke enkelt kan komme til passende blodkar. Intraosseøs infusjon krever penetrering med en nål eller lignende gjennom pasientens hud og ytre kortikale ben» for å oppnå adkomst til det trabeklære ben.

Et annet behov for å komme til det trabeklære ben oppstår når en benmargsprøve skal tas, eller aspireres. Igjen må en nål eller lignende penetrere pasientens hud og det ytre kortikale ben for å gi adkomst til det trabeklære benet.

Selv om intraosseøs infusjon er betraktet som et gjen-nomførbart alternativ til vaskulær infusjon, har det ikke møtt utbredt aksept. En årsak til dette, er praktisk vanskelighet med å penetrere infusjonsnålen eller annen innretning til korrekt dybde i benet. Vanligvis festes en krave eller annen stoppinnretning på nåleskaftet for å indikere når nålen har penetrert til en bestemt dybde som er estimert til å være inne i det trabeklære ben. Denne teknikk er imidlertid ikke alltid effektiv, fordi den baserer seg på et rent estimat av nødvendig dybde og fordi pasientens innvendige benstruktur kan variere betydelig. Disse samme vanskeligheter gjelder for aspirering av benmargsprøver også.

Overvåking eller registrering av motstanden mot penetrering av en konvensjonell infusjons- eller aspirasjonsnål er ikke alltid en effektiv indikator på nålens posisjon inne i benet heller. Generelt sagt, er motstanden forholdsvis høy når nålens spiss beveger seg gjennom det ytre kortikale ben, og det avtar når spissen når det trabeklære ben. Motstanden øker igjen dersom nålespissen når det indre kortikale ben, på motsatt side av trabekler. Imidlertid kan slike variasjoner i motstanden være svært fin og kan variere betraktlig fra en pasient til en annen. Følgelig er overvåking av penetrerings-motstand ikke betraktet som en fullstendig effektiv teknikk for å styre penetreringsdybden.

Det skal derfor forstås at det er et betydelig behov for en intraosseøs infusjons- eller aspirasjonsanordning som hensiktsmessig og nøyaktig anbringer spissen til en infusjons-/aspirasjonsnål eller rør inne i en pasients trabeklære ben, for en effektiv infusjon av væske til, eller aspirasjon av benmarg fra en pasient. Den foreliggende oppfinnelse oppfyller disse og andre viktige behov.

Den foreliggende oppfinnelse er virkeliggjort i en forbedret intraosseøs infusjons- og/eller aspirasjonsanordning som effektivt anbringer spissen til et infusjons-/aspirasjonsrør inn i trabekler i en pasients ben, uten behov for å estimere den nødvendige penetreringsdybde og uten behov for nøyaktig å overvåke benets motstand mot penetrering.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det til-veiebragt en anordning av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes ved at røret innbefatter en øvre ende og en utvidet nedre ende tilpasset til å penetrere pasientens hud og ben, hvilken utvidede nedre ende innbefatter en port som står i kommunikasjon med rørets hule innside.

Den utvidede nedre enden kan benyttes med eller uten medfølgende gjenger. I det sistnevnte tilfellet må et aksialtrykk påsettes røret for å fremføre dette gjennom huden og det kortikale ben. I et mer detaljert trekk ved oppfinnelsen, er den utvidede nedre ende av infusjons-/aspi-rasjonsrøret formet hovedsakelig lik med en amerikansk fotball, med en spiss avstandsbeliggende tupp eller ende. Høyden til gjengene øker jevnt fra et minimum ved den ytre tupp til et maksimum ved det parti av den utvidede nedre ende som har den største diameter, og den maksimale diameter av gjengene er fortrinnsvis omlag det dobbelte av den jevne diameter av rørets ugjengede parti. Fluidet utgår fortrinnsvis fra røret via to sideporter beliggende på motsatte sider av den utvidede nedre ende, mellom hosliggende gjengerygger.

I et annet trekk ved oppfinnelsen innbefatter anordningen videre et håndtak festet til den øvre ende av infusjons-/aspirasjonsrøret og en trykkfjær er innsatt mellom håndtaket og bunndelen, for ettergivende å presse håndtaket bort fra bunndelen. I bruk dreies infusjons-/aspirasjonsrøret omkring sin lengdeakse ved dreining av håndtaket, og dreiningen avsluttes når en motstand mot dreiningen avtar vesentlig og/eller når fortsatt dreining ikke lenger fortsetter å fremføre røret gjennom benet. Frigjøring av håndtaket ved dette tidspunkt tillater fjæren fortsatt å presse røret utad, slik at den utvidede nedre ende ligger an mot den indre overflate av det kortikale ben, for å avtette hullet dannet i det kortikale ben av infusjons-/aspirasjonsrøret. Trykkfjæren kan ta form av en spiralfjær som ligger inne i en oppad vendende ringformet fordypning tildannet i legemet, koaksielt med boringen gjennom hvilken infusjons-/aspirasjonsrøret forløper.

Andre trekk og fordeler med den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende beskrivelse av foretrukne utførelser, gitt i forbindelse med de vedlagte tegninger som gjennom eksempler illustrerer prinsippene ved oppfinnelsen. Fig. 1 viser et perspektivisk riss av en første utførelse av en intraosseøs infusjonsanordning i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2 viser et snittriss fra siden av infusjonsanordningen ifølge fig. 1, og viser dens infusjonsrør som først kontakter en pasients hud og kortikale ben. Fig. 3 viser et snittriss fra siden i likhet med fig. 2, men som viser infusjonsrøret fremført til et punkt der dets utvidede nedre ende ligger fullstendig inne i det trabeklære ben, med en trykkfjær som presser den utvidede nedre ende til anlegg med den indre overflate av det kortikale ben. Fig. 4 viser et snittriss fra siden av en andre utførelse av en intraosseøs infusjonsanordning i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 5 viser et snittriss av en tredje utførelse av en intra-osseøs infusjonsanordning i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 6 viser et forstørret sideriss av den utvidede nedre ende av infusjonsrøret benyttet i de tre utførelser ifølge fig. 1-5. Fig. 7 viser et forstørret sideriss av den nedre enden av et alternativt, ugjenget infusjonsrør egnet for bruk i de tre utførelser ifølge fig. 1-5. Fig. 8 viser et forstørret sideriss av den nedre ende av et alternativt infusjonsrør med jevn diameter egnet for bruk i de tre utførelser ifølge fig. 1-5.

Med henvisning til tegningene, og særlig fig. 1-3, er det vist en første utførelse av en intraosseøs infusjonsanordning for å infusere en væske (f.eks. helt blod, laktert Ringers, hypertonisk saltdekstran, eller en medikamentoppløsning) inn i trabekler 11 i en pasients ben 13. Anordningen er spesielt anvendelig for hurtig og pålitelig å gi vaskulær adkomst for infusjon av væsker inn i pasienter for hvilke det er en vanskelighet å utnytte den mer vanlige vaskulære infusjon, f. eks. på grunn av lavt blodtrykk frembragt av alvorlig sirkulasjonssjokk eller blødning eller liten blodkarstørr-else. Passende ben innbefatter f.eks. brystbenet, distal femur, proksimal tibia og hoftekammen, som alle er forholdsvis store og ligger svært nær huden. Selv om disse bestemte ben er foretrukket, kan ethvert rødmarg-sted benyttes.

Anordningen innbefatter et langstrakt, rett infusjonsrør 15 montert for dreining og aksiell bevegelse i en boring 17, tildannet i en bunndel 19. Bunndelen innbefatter en hovedsakelig flat nedre overflate 21 tilrettelagt for anbringelse mot pasientens hud 23, nær benet 13 inn i hvilket væsken skal infuseres. Infusjonsrøret innbefatter et skaftparti 25 med jevn diameter og en nedre ende 27 som stikker nedad fra bunndelen og innbefatter en skarp endespiss 28 og utvendige gjenger 29. Et håndtak 31 forbundet til en øvre ende av rørets skaftparti kan manuelt skyves nedover for å presse den skarpe spiss på røret inn i pasientens hud. Fig. 2 viser anordningen i en stilling der den skarpe spiss på infu-sjonsrørets nedre ende har akkurat nådd og entret inn i korteks 33 i benet 13. Deretter kan håndtaket dreies omkring infusjonsrørets lengdeakse for å skru rørets nedre ende gjennom det kortikale ben 33 og til slutt inn i det trabeklære ben 11. Væsken kan deretter infuseres inn i trabekler via rørets hule indre 35 og sideliggende utgangsporter 37.

Tidligere var det vanskelig å bestemme nøyaktig når infusjonsanordningen, dvs. en nål eller et gjenget rør, hadde nådd det trabeklære ben 11. Ofte, i tilfelle av en infu-sjonsnål, ville nålespissen ende i ikke-benvev enten for kort eller forbi benet. Den siste situasjon med å stikke nålen forbi benet kunne være spesielt farlig. På den andre side, dersom nålens spiss eller annen innretning var i benet, men ikke det trabeklære ben (f.eks. det ytre eller indre kortikale ben 33), var infusjonen vanskelig, om ikke umulig, på grunn av det kortikale bens densitet. Ingen hensiktsmessig, pålitelig teknikk var kjent for å sikre at spissen på anordningen var korrekt plassert i trabekler.

I samsvar med oppfinnelsen sikres en korrekt posisjonering av sideutgangsportene 37 i den nedre enden 27 av infusjonsrøret 15 ved å utforme den nedre enden til å være utvidet eller pæreaktig i forhold til infusjonsrørets skaft 25. Etter hvert som infusjonsrøret skrus gjennom det kortikale ben, deforme-rer dets utvidede nedre ende elastisk det kortikale ben radielt utad. Til slutt når den utvidede nedre ende trabekler og tverrsnittsstørrelsen av dets parti som fortsatt er innenfor det kortikale ben begynner å avta. Det kortikale ben bøyer derfor tilbake radielt innad og reduserer sitt f riks j onsgrep mot det fremførte rør. Når den utvidede nedre ende helt når trabekler, bevirker fortsatt dreining av røret at dette kun dreier på stedet, uten ytterligere aksiell fremføring. Trabekler har utilstrekkelig strukturell integritet til å bli gjenget i de fleste tilfeller. I tillegg gir trabekler og korteks i benet da til sammen vesentlig redusert motstand mot ytterligere dreining av røret. Dette kan lett avføles av personen som betjener anordningen.

I et annet trekk ved oppfinnelsen, er en sammentrykket spiralfjær 39 innsatt mellom bunndelen 19 og håndtaket 31 for ettergivende å presse håndtaket bort fra bunndelen. I bruk, etter at den utvidede nedre enden 27 har nådd det trabeklære ben 11, frigjøres håndtaket, som tillater fjæren å spenne håndtaket og infusjonsrøret 15 oppad. Dette bringer den utvidede nedre ende i kontakt med den innad vendende overflate av det kortikale ben 33, for effektivt å avtette hullet som nettopp er dannet i de kortikale ben med det fremførte rør. Dette funksjonerer også til å presse bunndelen mot pasientens hud 23, som klemmer pasientens hud og det kortikale ben mellom bunndelen og rørets utvidede nedre ende, for å feste anordningen på stedet. Denne stilling er avbildet i fig. 3. Ved dette tidspunkt kan væsken infuseres inn i trabekler.

For å styrke infusjonsrøret 15 under dets gjengeinnføring inn i pasientens ben 13, kan en langstrakt avstiver (ikke vist i tegningene) slik som en Trokar-stav eller stilett temporært anbringes i rørets hule indre 35. Etter at gjengeinnføringen er ferdig, fjernes avstiveren for å tillate at væskeinfu-sjonen kan finne sted.

I utførelsen ifølge fig. 1-3, er trykkfjæren 39 plassert inne i en ringformet fordypning 41 tildannet i den øvre side av bunndelen 19. Fordypningen er aksielt på linje med boringen 17, slik at fjæren omskriver infusjonsrøret 15. Håndtaket 31 innbefatter et nedad rettet fremspring 43, konsentrisk med røret, som er dimensjonert til glidbart å passe i forsenknin-gen 41. Fremspringet og fordypningen samvirker til å holde håndtaket og bunndelen på linje med hverandre. Selv om fjæren er avbildet som å være en sammentrykket spiralfjær, skal det forstås at andre elastiske elementer (f.eks. en blokk av skumgummi) alternativt kunne bli brukt.

Det skal forstås at bunndelen 19 kan ha mange former og størrelser. Krav for bunndelen er at den: 1) gir sidestøtte og innretting for infusjonsrørets skaft 25 og stabiliserer anordningen på pasientens hud 23 når installert, 2) tjener som en støtte for fjæren 39, og 3) gir en gripeflate for operatøren som vender håndtaket 31 i forhold til dette. Likeledes kan håndtaket ha hvilke som helst av et antall former og størrelser, det eneste betydelige krav er at operatøren hensiktsmessig kan gripe dette. En passende over-flatetekstur (ikke vist) eller annen uregelmessighet på håndtakets ytre overflate vil lette et slikt grep.

Bunndelen 19 og håndtaket 31 kan, være tilvirket av ethvert egnet materiale som har den nødvendige styrke til å motstå normal håndtering. Bunndelen kan ha i det minste begrenset føyelighet og kan ha en svakt konkav nedre flate 21 for slik sikkert å kontakte pasientens hud 23.

Fig. 6 er et forstørret sideriss av infusjonsrørets utvidede nedre ende 27. Enden har en form mye lik en amerikansk fotball, med en kontinuerlig varierende diameter som øker jevnt fra hovedsakelig null i den skarpe, avstandsbeliggende spiss 28 til et maksimum ved et midtpunkt på den nedre enden og deretter avtar jevnt til et punkt der den nedre ende avslutter og rørets skaftparti 25 med jevn diameter begynner. Lignende øker høyden på gjengene jevnt fra en verdi på omlag null i endespissen 28 til et maksimum ved det punkt der den nedre ende 27 har sin maksimale diameter og avtar jevnt til hovedsakelig null ved det punkt der skaftet 25 med jevn diameter begynner. Gjengene har fortrinnsvis en maksimal høyde på omlag en tredjedel av den maksimale radius av den utvidede nedre ende. I tillegg er den utvidede nedre endes maksimale gjengediameter fortrinnsvis omlag det dobbelte av diameteren på skaftet med jevn diameter.

De to sideporter 37 ligger på motsatte sider av infu-sjonsrørets utvidede nedre ende 27, ved midtpartiet av den nedre ende som har den største diameter. De to porter er hver plassert mellom to tilstøtende gjengerygger.

Som vist i fig. 2 og 3, funksjonerer den hovedsakelige flate, nedre flate 21 på bunndelen 19 til å stabilisere anordningen på pasientens hud 23. Den nedre overflate kan innbefatte en forsenkning 45 som omskriver boringen 17. Denne forsenkning tillater at det utvidede nedre parti 27 av infusjonsrøret 15 kan trekkes delvis tilbake inn i bunndelen når anordningen skal oppbevares eller først blir benyttet på en pasient.

Etter at infusjonsrøret 15 er korrekt innsatt i pasientens ben 13, kan en væske infuseres i benet gjennom røret og sideportene 37 i rørets utvidede nedre ende 27. Væsken leveres til røret via en standard fluidfitting 47 beliggende på den øvre side av håndtaket 31. Fittingen er tilrettelagt for kopling til hvilken som helst konvensjonell infusjonsinn-retning (ikke vist i tegningene), slik som en autoinjeksjons-kannister, gravitasjons-matepose eller sprøyte. Prosessen med å innføre infusjonsrøret i benet vil vanligvis bryte noe av den trabeklære benstruktur 11, for slik å redusere motstanden mot infusjon. Som tidligere nevnt, kan væsken som leveres være et gjenopplivningsfluid eller et hvilket som helst annet standard vaskulært leveringsmedikament.

Fig. 4 avbilder en andre utførelse av en intraosseøs infusjonsanordning i samsvar med oppfinnelsen. Denne utførelsen er lik med den ifølge fig. 1-3, bortsett fra at fluidfittingen 47' er festet til en side, i steden for i toppen av håndtaket 31'. I tillegg har bunndelen 19' en nedre profil, med en utvidet ringformet flens 49 som definerer den nedre flate 21' plassert på pasientens hud. Fig. 5 avbilder en tredje utførelse av en intraosseøs infusjonsanordning i samsvar med oppfinnelsen. Denne utførelsen er lik med de to første utførelser, bortsett fra at bunndelen 19" er hovedsakelig konisk avkortet og innbefatter ikke en ringformet fordypning for å avgrense spiralfjæren 39". I steden har spiralfjæren en hovedsakelig konisk avkortet form slik at når den er fullstendig sammentrykket, er dens viklinger sukessivt tett innlagt i hverandre og gir en redusert høyde. Selve bunndelen fører infusjonsrøret 15" vertikalt inn i pasientens ben. Fig. 7 avbilder den utvidede nedre ende 49 av et infusjonsrør 51 som kan benyttes i steden for infusjonsrøret 15 i utførelsen av den intraosseøse infusjonsanordning ifølge fig. 1-5. Den utvidede nedre ende av dette alternative rør 51 har den samme hodeform som den utvidede nedre ende 27 av røret 15 (fig. 6), beskrevet ovenfor, men det er ugjenget. Aksiell fremføring av dette alternative rør gjennom pasientens ben 13 krever at en aksiell kraft påsettes ved bruk av håndtaket. I bruk kan det føles når det trabeklære ben 11 nås ved kun en vesentlig reduksjon i motstand mot fortsatt fremføring av røret.

Flg. 8 avbilder den nedre ende av nok et infusjonsrør 53 som kan benyttes i steden for infusjonsrøret 15 i utførelsen av den intraosseøse infusjonsanordning ifølge fig. 1-5. Den nedre enden av dette rør 53 er gjenget, men ikke utvidet, og det er avfaset for å frembringe en skarp spiss 55 for å penetrere pasientens hud 23 og benet 13 og til å frembringe en stor port 57 som avgir infusjonsvæske. I bruk avføles det når det trabeklære ben 11 nås kun ved en svikt i røret mot å fortsette sin aksielle fremføring når det dreies om sin lengdeakse. Som beskrevet ovenfor, kan en Trokar-stav eller stilett (ikke vist) temporært anbringes i rørets hule innside, både for å avstive røret og for å hindre hudvev i å tilstoppe røret.

Et viktig sikkerhetstrekk ved utførelsene ifølge oppfinnelsen som benytter et infusjonsrør med en gjenget nedre ende (fig. 6 og 8) er at spissen av røret ikke utilsiktet kan penetrere særlig mye forbi det indre kortikale ben 33. Under enkelte uvanlige omstendigheter kan infusjonsrøret utilsiktet skrus gjennom det trabeklære ben 11 og inn i det indre kortikale ben. Etter fortsatt dreining fremskrider imidlertid rørets gjengede, nedre ende helt gjennom det indre kortikale ben, det kan ikke fremskride videre. Fortsatt dreining av røret bevirker kun at det dreier på stedet. Dette beskytter vitale kroppsdeler (f.eks. hjerte, lunger og store blodkar, i tilfelle av brystbenet) fra skade.

Det skal forstås at de ulike utførelser ovenfor alternativt kan benyttes til å aspirere marg fra pasientens ben 13, i steden for å infusere en væske i den. Ingen betydelige endringer behøver å foretas på utførelsene, annet enn å tilpasse den øvre ende av røret 15 (nå et aspirasjonsrør) for forbindelse til en passende aspirator.

Det skal forstås fra den ovenstående beskrivelse at den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en forbedret anordning og tilhørende metode for å infusere væsker inn i, og/eller aspirere marg fra trabekler i en pasients ben. Anordningen gjør det mulig for brukeren pålitelig å bestemme når en utvidet, gjenget spiss på et infusjons-/aspirasjonsrør har nådd det trabeklære ben, og et fjærspenn sikrer at tuppen avtetter hullet tildannet i det kortikale ben under påfølgende infusjon eller aspirasjon.

Claims (10)

1. Anordning for infusjon av en væske inn i eller aspirering av marg fra trabekler (11) i en pasients ben (13), innbefattende , en bunndel (19) med en nedre flate (21) tilrettelagt for anbringelse mot en pasients hud (23), nær inntil pasientens ben (13), der en boring forløper gjennom bunndelen (19) og slutter i dens nedre flate, og et langstragt infusjons-/aspirasjonsrør (15) som forløper gjennom boringen tildannet i bunndelen, karakterisert ved at røret (15) innbefatter en øvre ende (25) og en utvidet nedre ende (27) tilpasset til å penetrere pasientens hud (23) og ben (13), hvilken utvidede nedre ende (27) innbefatter en port (37) som står i kommunikasjon med rørets hule innside (35).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at infusjons-/aspirasjonsrørets (15) utvidede nedre ende (27) innbefatter gjenger (29) for å engasjere og gjengemessig fremføre rørets nedre ende (27) gjennom pasientens kortikale ben (33).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at infusjons-/aspirasjonsrørets (15) utvidede nedre ende (27) innbefatter to sideporter (37) beliggende på dets motsatte sider, mellom hosliggende gjengerygger, hvor begge sideporter kommuniserer med rørets hule indre (35).

4. Anordning ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at infusjons-/aspirasjonsrøret (15) har en forutbestemt jevn diameter langs et betydelig parti av dets lengde som avslutter i rørets utvidede nedre ende (27), og infusjons-/aspirasjonsrørets (15) utvidede nedre ende (27) er formet i hovedsak som en amerikansk fotball, med en spiss ytre ende.

5. Anordning ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at gjengenes (29) høyde på den utvidede nedre ende (27) av infusjons-/aspirasj onsrøret (15) øker jevnt fra et minimum ved ytterenden til et maksimum ved det parti av den utvidede nedre ende som har størst diameter.

6. Anordning ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at den maksimale diameter av gjengene (29) er omlag den dobbelte av den forutbestemte jevne diameter av infusjons-/aspirasjonsrøret (15).

7. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at rørets nedre ende (53) er rørsylindrisk og den nedre ende innbefatter gjenger og en port fastlagt i forhold til gjengene og står i kommunikasjon med rørets hule innside.

8. Anordning ifølge ett av kravene 1-7, karakterisert ved at den videre innbefatter et håndtak (31) festet til den øvre ende av infusjons-/aspirasjonsrøret (15), og en trykkfjær (39) innsatt mellom håndtaket (31) og bunndelen (19) for ettergivende å presse håndtaket bort fra bunndelen; infusjons-/aspirasjonsrøret (15) er dreibart om sin lengdeakse ved å dreie håndtaket og når rotasjon av håndtaket (31) avsluttes etter at infusjons-/aspirasjonsrørets utvidede nedre ende (27) har nådd det trabekulære ben (11), tillater dette fjæren (39) å presse røret oppad slik at rørets utvidede nedre ende ligger an mot den indre overflate av det kortikale ben (33), for å avtette hullet tildannet i det kortikale ben med rørets utvidede nedre ende.

9. Anordning ifølge ett av kravene 1-8, karakterisert ved at hoveddelen innbefatter en oppad vendende ringformet fordypning (41) innrettet med boringen (17) gjennom hvilken infusjons-/aspirasjonsrøret (15) forløper, og trykkfjæren (19) er en spiralfjær beliggende i hoveddelens ringformede fordypning (41) som omsirkler infusjons-/aspirasj onsrøret.

10. Anordning ifølge ett av kravene 1-9, karakterisert ved at bunndelens nedre overflate (21) er hovedsakelig flat, og boringen (17) forløper gjennom midtpartiet av bunndelens nedre overflate i hovedsak vinkelrett til flaten.