NO300389B1 - Anordning ved skyveport - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved skyveport, av den typen der porten løftes og trekkes ut før den skyves bort fra den tilhørende åpningen, og ellers i samsvar med ingressen til krav 1.

Den mest vanlige brukte typen skyveporter er porter som beveger seg langsetter faste føringsskinner i tak og gulv. Porten beveger seg kun i føringsskinnenes retning, og har ingen bevegelse hverken vertikalt eller horisontalt på tvers av skinnenes retning. Ulempen med slike porter er at det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig tetning mellom gulv og tak og portåpningen forøvrig. Det må gis et visst spillerom for forskyvning av porten, et spillerom som også er til stede når porten er lukket. Dersom man utstyrer porten eller portåpningen med tetninger som gir tilstrekkelig tetthet, vil det være vanskelig å skyve porten til side, da tetningslistene vil subbe borti vegg, tak og gulv. Dette vil også kunne beskadige listene.

En annen type skyveporter er slike som kan trekkes ut horisontalt vinkelrett på føringsskinnene. Denne porten gir en noe bedre tetning mot portåpningen, spesielt i side-områdene, men på grunn av behovet for en viss klaring mot gulvet, for muliggjørelse av horisontal forflytning på tvers av føringsskinnene, vil det heller ikke her oppnås tilstrekkelig tetning vis å vis gulv og tak.

Det finnes også porter der porten løftes noe før den trekkes til side. Dette gir mulighet for god tetning mot gulvet, men tetningsproblemene på sidene vil fortsatt være de samme. Dessuten må man sørge for at det forefinnes tilstrekkelig klaring mot taket eller portåpningens øvre begrensning til å kunne løfte porten klar av gulvet.

Fra EP-1956 er det kjent en skyveport av den innledningsvis nevnte type. Denne porten er ved sin øvre ende utstyrt med kulelagertapper som videre er forbundet med en arm, i sin tur forbundet med en skråstilt dreietapp. En aktueringsmekanisme bevirker dreiing av armen om dreietappen, hvorfra kraften overføres til kuleleddet, som i sin tur bevirker løfting og forflytning av porten utover. Man oppnår derved en kombinert bevegelse av porten ut fra portåpningen og opp fra gulvet.

Selv om denne porten fungerer betydelig bedre enn de mer konvensjonelle skyveportene, har den imidlertid endel begrensninger, først og fremst på grunn av at aktuatormekanismen som man er nødt å anordne over porten, er svært komplisert og tar stor plass. Dette medfører at aktuatormekanismen bygger mye ned fra taket og derved til at takhøyden i portåpningen blir lav. Videre er aktuatormekanismen ikke tilgjengelig for manuell betjening av portåpningsfunksjonen. Man er derfor avhengig av at betjeningen skjer via egnede motoriserte betjenings-innretninger. Derved vil ikke porten kunne benyttes som rømningsvei ved for eksempel brann, da man ved bortfall av krafttilførselen ikke vil få åpnet porten. Videre er porten f r itthengende ved sin nedre ende. Dette kan føre til at den kan slingre i løftet tilstand, spesielt under ugunstige forhold som for eksempel ombord på skip eller ved vindbelast-ninger på land. Dette vil kunne føre til skader på såvel port som portåpning.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe en betydelig enklere løsning for å oppnå den samme løftingen og sideveis forflytningen av porten. Det tas sikte på å oppnå en konstruksjon der porten kan dekke en portåpning som går så å si fra taket og helt ned til gulvet, og at det kan oppnås en fullgod tetning mellom port og portåpning, såvel varme-som lydisolerende. Videre tas det sikte på at portåpningsfunksjonen kan betjenes manuelt, dersom dette er ønskelig. Det tas også sikte på å muliggjøre en sikrere forbindelse mellom porten og føringsskinnene, ved at den også omfatter en sikker hengselforbindelse ved portens nedre ende.

Det ovennevnte oppnås ved en skyveport i samsvar med det som fremgår av karakteristikken i krav 1.

Med en slik port får man en svært enkel hengselkobling mellom port og føringsskinner. I og med at man har en rotasjons-forbindelse om kun én akse mellom portbladet og hengselarmen, har man mulighet til å plassere aktuatormekanismen på eller i selve portbladet. Man behøver derfor ikke å plassere denne over porten slik tilfelle er med den nevnte EP-publikasjonen. Aktuatormekanismen kan videre med letthet plasseres slik at den kan nås for manuell betjening. Porten er også utstyrt med hengsler ved sin nedre ende som også kan betjenes via den samme aktuatormekanismen.

Når det både i det foregående og i det etterfølgende snakkes om port, skal dette forstås også å omfatte dør, vindu, luke og enhver annen lukkeanordning for å lukke åpninger gjennom vegger, skipsskrog, kjøretøy og lignende. Porten kan benyttes enten alene eller i en serie av porter for å danne for eksempel en delevegg for å avdele for eksempel et konferanserom.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til de medfølgende tegninger, der:

Figur 1 viser porten sett forfra i lukket stilling,

figur 2 viser porten sett ovenfra i lukket stilling,

figur 3 viser en detalj av portens øvre område i lukket stilling,

figur 4 viser detaljen i figur 3 med porten i åpen stilling,

figur 5 viser en detalj av portens nedre del i lukket stilling,

figur 6 viser detaljen i figur 5 med porten i åpen stilling,

figur 7 viser forbindelsen mellom hengselet og den øvre føringsskinnen i detalj,

figur 8 viser en detalj av forbindelsen mellom det nedre hengselet og den nedre føringsskinnen,

figur 9 viser låsemekanismen for porten i ulåst stilling, og figur 10 viser samme låsemekanisme i låst stilling. 1 figur 1 og 2 er det vist en port 1 i samsvar med oppfinnelsen i lukket stilling. Porten 1 står i figur 1 i åpen stilling i forhold til en ikke vist portåpning. I figur 2 er den samme porten vist i lukket stilling sett ovenfra. Ved portens øvre ende er den utstyrt med to hengsler 2 og ved portens nedre ende er den utstyrt med to hengsler 3. Mellom de øvre hengslene 2 og de nedre hengslene 3 strekker det seg parvis to vertikale kraftoverføringsstenger 4, som er forbundet med hengslene 2 og 3 via universalledd 5. Universalleddene 5 er forbundet med hengseltapper 6 og 7 i henholdsvis det øvre hengselet 2 og det nedre hengselet 3. Hengsel tappene 6 og 7 er skråstilt i samme retning og med samme vinkel a i forhold til vertikalen i et plan hovedsakelig sammenfallende med portens plan.

Fra hengseltappene 6 og 7 strekker det seg henholdsvis en arm 8, med en første ende 8b og en andre ende 8a, og en arm 9, med en første ende 9b og en andre ende 9a, som videre er forbundet med opplagringer i den øvre henholdsvis den nedre føringsskinnen. Mellom de vertikale kraftoverføringsstengene 4 strekker det seg en horisontal stang 10, som er leddbart forbundet med de vertikale stengene 4 via leddarmer 14 (se f.eks. fig. 3 og 4). Den horisontale stangen 10 kan også være utformet som en tannstang i inngrep med fortanninger på hver av de vertikale stengene 4. Dreining av den ene vertikale stangen 4 bevirker således horisontal forskyvning av den horisontale stangen 10, som i sin tur bevirker dreining av den andre av de vertikale stengene 4, og derved dreining av hengseltappene 6 og 7. Når hengseltappene 6 og 7 dreies om lengdeaksen svinger armene 8 og 9, som er fast forbundet med hengseltappene 6 henholdsvis 7 ved sine ender 8b henholdsvis 9b, om opplagringen i føringsskinnene.

I lukket stilling vil armene 8 og 9 være rettet hovedsakelig vinkelrett på portbladets plan. Når porten skal åpnes trekkes den utover i forhold til portåpningen ved at armene 8 og 9 dreier fra en stilling vinkelrett på portbladet og til en stilling hovedsakelig parallelt med portbladet og til en stilling hovedsakelig parallelt med portbladet ved at kraften overføres fra betjeningspersonen via den horisontale stangen 10, de vertikale stengene 4 og hengseltappene 6 henholdsvis 7 til armene 8 henholdsvis 9. På grunn av hengseltappenes 6 og 7 skråstilling i portbladets plan i forhold til vertikalen, vil hengseltappene 6 prøve å trekke armenes 8 ende 8a, motsatt av enden 8b, nedover. Denne enden 8a fastholdes imidlertid vertikalt, og den vil således ikke kunne trekkes nedover. I stedet må porten løftes opp. På samme måte vil hengseltappene 7 forsøke å presse armenes 9 ende 9a, motsatt av enden 9b, nedover, noe som ikke er mulig, og porten vil i stedet måtte bevege seg oppover. Man får således en kombinert bevegelse oppover og utover av endene 8b henholdsvis 9b tilknyttet hengseltappene 6 henholdsvis 7. Porten 1 følger også denne bevegelsen og vil derved for-flyttes ut fra portåpningen samtidig som den løftes noe opp fra gulvet. Siden armene 8 og 9 er like lange og alle hengseltappene 6 og 7 dreier simultant opprettholder porten hele tiden samme orientering i forhold til vertikalen.

Den samme simultane dreiningen av hengseltappene kan også oppnås ved bruk av synkrone elektromotorer ved hvert hengsel. Derved vil skyving av porten "bli vesentlig lettere, idet det ikke lenger vil være noen tetningslister som subber mot gulv eller vegg. Det oppnås på tross av god klaring mellom porten og gulvet henholdsvis veggen, likevel god tetning når porten befinner seg i lukket stilling, fordi det vil være god plass til å utstyre porten eller portåpningen med solide tetningslister .

I figur 3 og 4 er den øvre delen av porten med hengselet 2 vist mer detaljert i henholdsvis lukket og åpen stilling av porten. Man ser her at den ytterste enden 11 av armen 8, som er forbundet med hengseltappen 6 tvinges til å bevege seg oppover når porten åpnes. For å kunne opprettholde en stabil føring i den øvre føringsskinnen på tross av at armens 8 vinkel med føringsskinnen varierer under åpningen og lukkingen av porten, er det i forbindelsen mellom armen 8 og opplagringen 12 av armen 8 anordnet et kuleledd 13. Dette kuleleddet vil bli nærmere beskrevet i det etterfølgende. I figurene 3 og 4 er også den horisontale stangen 10 vist i lukket og åpen stilling av porten. Den horisontale stangen 10 er forbundet med de vertikale stengene 4 via de ovennevnte to leddarmer 14. Horisontal forskyvning av stangen 10 bevirker utoversvinging av leddarmene 14. Leddarmene 14 er i denne retningen dreiestivt forbundet med de vertikale stengene 4, som derved tvinges til å dreie om sine lengde-akser .

I figur 5 og 6 er den nedre delen av porten vist i lukket henholdsvis åpen stilling. Hengselet 3 fungerer i prinsippet på samme måte som det øvre hengselet 2, men her kan man tillate seg en noe enklere og svakere forbindelse mellom hengselet og den nedre føringsskinnen, idet den nedre forbindelsen mellom porten og føringsskinnen ikke nødvendig-vis må bære store deler av portens vekt, men i det alt vesentligste kun er innrettet til å styre porten inn og ut av portåpningen og langsetter føringsskinnen.

I figur 7 er den øvre kuleleddforbindelsen mellom armen 8 og den øvre føringsskinnen 15 vist. Forbindelsen omfatter et kuleledd 16, et lager 17 for sideveis fastholdelse av kuleleddet 16, plassert mellom to skinner 24 og 25, en øvre rulleføring 18 for oppebæring av hengselet 2 og porten 1 og en justerbar forbindelse 19 mellom kuleleddet 16 og rullene 18 for justering av portens 1 høyde.

Ruileføringen 18 opptar hele portens vekt når denne er løftet opp fra gulvet. Ved lukking av porten vil lageret 17 presses ut mot skinnen 24 og presse porten mot portåpningen og eventuelt en her anordnet pakning. Portens press mot pakningen er justerbart ved for eksempel justering av armenes 9 lengde, justering av skinnenes 24 og 25 plassering eller ved at lageret 17 er opplagret eksentrisk i forhold til kuleleddet 16. Ved åpning av porten vil lageret 17 bli presset mot skinnen 25. Det må være tilstrekkelig klaring mellom den av skinnene 24 og 25 som lageret 17 ikke er i kontakt med og lageret 17 slik at lageret kan rulle uhindret langsetter skinnen 24 henholdsvis 25.

I figur 8 er forbindelsen mellom det nedre hengselet 3 og den nedre føringsskinnen 23 vist. Den nedre føringsskinnen 23 er fortrinnsvis lagt helt ned i gulvet, for å gi uhindret ferdsel gjennom portåpningen. Den nedre forbindelsen kan i prinsippet også utformes som en kuleleddforbindelse, men det vil være en fordel å velge en konstruksjon som bygger noe lavere, idet man da vil minske faren for snubling eller lignende i nærheten av porten. I figur 8 er det derfor vist en hengselkonstruksjon bestående av et kulelager 27 forbundet med armens 9 ende 9a. Fra kulelageret strekker det seg en tapp 28 ned til en eller flere ruller 29. Rullen eller rullene 29 kan dreie seg noe i forhold til føringsskinnen 23 slik at løfting av armens 9 ende 9b sammen med porten muliggjøres. For bedre styring av porten langs den nedre føringsskinnen 23, kan det være anordnet flere, for eksempel tre, ruller 29, som annenhver ligger an mot motsatte sider av føringsskinnen 23.

I stedet for å utforme forbindelsen mellom rullen 29 og føringsskinnen 23 med slark, kan bevegelsen opptas i forbindelsen mellom hengseltappen 7 og armens 9 ende 9b, idet denne forbindelsen kan utformes slik at den er dreie-stiv om hengseltappens 7 akse, men gir en viss bevegelighet i de andre retninger. For eksempel kan dette realiseres ved at det er utformet et firkantet hull i armens 9 ende 9b som hengseltappen 7, med korresponderende tverrsnitt, kan mottas i. Hengseltappen vil derved kunne bevege seg noe langs sin akse i hullet.

Figur 9 og 10 viser portens betjenings- og låsemekanisme i henholdsvis ulåst og låst stilling. På porten 1 er det i passende høyde for betjening av porten anordnet en til porten 1 fast forbundet hylse 20. Den vertikale stangen 4 passerer gjennom denne hylsen 20. Den vertikale stangen 4 passerer også gjennom et låseelement 21 som er innrettet til å mottas glidbart i hylsen 20. Låseelementet 21 er utformet med et fortrinnsvis firkantet tverrsnitt ved sin øvre ende, et tverrsnitt som dessuten korresponderer med hylsens 20 innvendige tverrsnitt. Den nedre enden av låseelementet 21 er fortrinnsvis utformet rund, slik at låseelementet 21 er i stand til å dreie i forhold til hylsen 20 når låseelementet 21 befinner seg i sin øvre stilling. Låseelementet 21 er forbundet med en betjeningsarm 26 via en overføringsarm 22.

Betjeningsarmen 26 får med denne låseanordningen en dobbel funksjon. Vertikal dreining av betjeningsarmen 26 bevirker løfting av overf øringsarmen 22 som i sin tur løfter låseelementet 21 ut av hylsen 20. Nå kan låseelementet 21 dreie i forhold til hylsen 20 og betjeningsarmen 26 kan derved dreies horisontalt for dreining av de vertikale stengene 4 og derved hengseltappene 6 henholdsvis 7. Når betjeningsarmen 26 er dreiet så langt det lar seg gjøre i horisontal retning har låseelementet 21 fortrinnsvis dreiet en fjerde-dels omdreining (dersom den øvre enden har kvadratisk tverrsnitt) og betjeningsarmen 26 kan dreies vertikalt nedover igjen for låsing av de vertikale stengenes dreie-bevegelse i portens åpne stilling. Man har derved oppnådd en låsemekanisme som ikke bare låser porten i lukket stilling, men også i åpen stilling.

Porten 1 kan være avfaset ved sin øvre kant og ved side-kantene , og portåpningen kan være utformet korresponderende med dette. Derved sikres ytterligere en god tetning mellom port og åpning.

Porten ifølge oppfinnelsen kan ikke bare benyttes alene, men man kan også tenke seg en rekke slike porter satt inntil hverandre for å danne en vegg. Portene kan enten være opphengt i felles føringsskinner eller i separate etter behov. Porten kan betjenes enten manuelt eller ved motoriserte aktuatorinnretninger. Det kan også være anordnet et eller flere fjærelementer som trekker porten inn til portåpningen. Fjærelementet kan for eksempel være anordnet i tilknytning til en av stengene 4. For å holde porten fast i åpen stilling mens den skyves langsetter føringsskinnen 15, kan det være anordnet en ikke vist tapp ved armens 8 ende 8b, som kommer i inngrep med en skinne eller lignende når porten er trukket ut. Porten kan skyves uhindret langsetter førings-skinnen .

Automatisk lukking av porten i det tilfelle at den for eksempel skal fungere som branndør, kan sikres ved at det for eksempel anordnes et fallodd som trekker porten langsetter føringsskinnen i retning mot portåpningen. Her vil fjærelementet trekke porten inn til åpningen når den ikke viste tappen på armen 8 forlater sin skinne. Porten kan holdes åpen ved hjelp av for eksempel en magnet. Derved vil porten lukke seg automatisk når strømmen på magneten kuttes. En serie av slike porter kan på denne måten hurtig og automatisk dele av for eksempel et fabrikklokale ved brannutløp.

Claims (10)

1. Anordning ved en skyveport (1), av den typen der porten (1) løftes og trekkes ut før den skyves bort fra den tilhørende portåpningen, omfattende minst to hengsler (2) ved portens (1) øvre ende, hver bestående av en akseltapp (6) som ved sin ene ende er forbundet med porten (1) og ved sin andre ende er stivt forbundet med en arm (8) sin ene ende (8b), idet armens (8) andre ende (8a) er forbundet med en dreieopplagring (16 - 19) for opplagring av hengselet (2) i en skinne (15) eller lignende, karakterisert ved at porten (1) også er utstyrt med minst et hengsel (3) ved sin nedre ende, likeledes bestående av en akseltapp (7) som ved sin ene ende er forbundet med porten (1), og ved sin andre ende er stivt forbundet med en arms (9) ene ende (9b), idet armens (9) andre ende (9a) er forbundet med en dreieopplagring (27 - 29) for opplagring av hengselet (3) i en skinne (23) eller lignende, og at akseltappene (6,7) er opplagret dreibart i porten (1) i en vinkel (a) i forhold til portens (1) vertikalakse.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at akseltappene (6) er dreibart forbundet med porten (1) i et plan parallelt med portens (1) portblad.

3. Anordning ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at de øvre og nedre hengslene (2,3) er forbundet med hverandre via en overfør ingsmekanisme (4,10,14), og at hengslene (2,3) er tvangsstyrt i forhold til hverandre.

4. Anordning ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at overføringsmekanismen (4) består av minst to vertikale stenger som ved hver ende er forbundet med hver sine av henholdsvis øvre og nedre hengsler (2,3) via universalledd (5) eller lignende, og at minst en horisontal stang (10) forbinder de vertikale stengene (4), for eksempel via ledd (14) eller via fortanning, idet de vertikale stengene (4) er vridbare, og at den horisontale stangen (10) er forflyttbar i lengderetningen for overføring av vribevegelse fra den ene vertikale stangen (4) til den andre ved åpning og lukking av porten (1).

5. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at akseltappene (6,7) er tilknyttet hver sine synkrone motorer for simultan dreining av hengslene (2,3).

6. Anordning ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at en betjenings- og låseinnretning (20,21,26) er anordnet for åpning, lukking og låsing av porten (1), bestående av en betjenings- og låsearm (26) som er dreibar i både vertikal og horisontal retning, idet dreining av armen (26) i den ene av disse retningene bevirker låsing henholdsvis opplåsing av porten (1), og dreining av armen (26) i den andre av retningene bevirker lukking henholdsvis åpning av porten (1).

7. Anordning ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at låseinnretningen består av minst en hylse (20) med kantet innvendig profil, som er fast forbundet med porten (1), et låseelement (21), som er tilpasset for å mottas i hylsen (20), er utformet korresponderende med hylsens (20) innvendige profil ved sin ene ende og er forbundet med betjenings- og låsearmen (26), eventuelt via en overføring (22), for glidebevegelse inn og ut av hylsen (20) i korrelasjon med betjenings- og låsearmens (26) vertikale bevegelse, hvorved dreining av betjenings- og låsearmen (26) i horisontal retning ikke er mulig når låseelementet (21) befinner seg inne i hylsen (20) med sin kantede profil.

8. Anordning ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at de øvre og nedre hengslene (2,3) er glidbart forbundet med en føringsskinne (15,23) via opplagringen (16) i form av et kuleledd eller lignende.

9. Anordning ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at de nedre hengslene (3) er glidbart forbundet med en føringsskinne (23), som befinner seg i et plan nedenfor portens (1) nedre begrensning.

10. Anordning ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at et fjærelement er anordnet for å trekke porten (1) mot portåpningen.