NO20160925A1 - Lokalisering av trådløse lokalnett i stornett - Google Patents

Description

Prioritetskrav

Denne patentsøknad krever prioritet i "Provisional" patentsøknad US nr. 60/702 591 med tittel "ASSISTED WIRELESS NETWORK ACCESS PINT SEARCH IN WIRELESS COMMUNICATION NETWORKS", av 25. juli 2005 og den tilsvarende US søknad 60/750 920 med tittel "METHOD AND APPARATUS FOR

LOCATING A WIRELESS LOCAL AREAL NETWORK IN A WIDE AREA

NETWORK", av 16. desember 2005, og i tillegg den tilsvarende US søknad nr. 60/750 919 med tittel "METHOD AND APPARATUS FOR MAINTAINING A FINGERPRINT FOR A WIRELESS NETWORK" av 16. desember 2005, alle i navn Qualcomm og hvis innhold her er inkorporert.

Oppfinnelsens bakgrunn

Dette foreliggende konsept (oppfinnelsen) gjelder generelt telekommunikasjon og nærmere bestemt systemer og fremgangsmåter for å støtte en mobil enhet for kommunikasjon og i stand til å kommunisere via to forskjellige typer kommunikasjons-nettverk.

Oppfinnelsens bakgrunn

Behovet for tjenester vedrørende informasjon som overføres trådløst har ført til utviklingen av et stadig større antall trådløse nettverk, her også kalt nett. CDMA2000 lx er bare ett eksempel på et slikt trådløst nett som gir brukere tilgang til telefoni og datatjenester over store områder. CDMA2000 lx er en standard for trådløs kommunikasjon og fremmet av det tredje generasjons partnership prosjekt 2 (3GPP2) og bruker kodedelt multippelaksess (CDMA) som teknologi. Dette er nemlig en teknologi som gjør det mulig for flere brukere å dele et felles kornmunikasjonsmedium ved bruk av spektralspredning og prosessering. Et konkurrerende trådløst nett som ofte brukes i Europa er det globale system for mobilsamband (GSM). I motsetning til CDMA2000 lx bruker GSM smalbånds tidsdelt multippelaksess (TDMA) for å støtte trådløs telefoni og trådløs overføring av datatjenester. Enkelte andre trådløse nett omfatter pakkeradiotjenesten GPRS som kan støtte høyhastighets datatjenester med overføringshastigheter som er egnet for e-post og nettsøketjenester, og det universelle telekommunikasjonssystem UMTS for mobilsamband, som kan tilby bredbånds tale-og dataoverføring for særlig audio og video.

Disse trådløse nett kan generelt betraktes som storområdenett som bruker celleteknologi, dvs. teknologi som egner seg for område- eller celleoppdelte nett. Slik teknologi er basert på en topologi hvor det geografiske dekningsområdet altså deles opp i enkeltceller, og i hver av disse er stasjonært en fast basestasjon (BTS), idet bokstaven T i forkortelsen står for sender/mottaker, og denne stasjon kommuniserer da med mobile brukere. En styreenhet BSC for basestasjonen brukes typisk i samme geografiske dekningsområde for å styre stasjonen BTS selv og rute kommunikasjonen til de mest hensiktsmessige kanaler ("gateways") for de forskjellige pakkesvitsjede og kretssvitsjede nett.

Etter hvert som behovet for trådløse informasjonstjenester fortsetter å vokse utvikles de mobile enheter til å kunne håndtere integrert tale, data og levende media, samtidig med tilbud om sømløs nettdekning mellom storområdenett av celleoppdelt type og trådløse lokalområdenett (LAN). Slike trådløse nett LAN gir generelt telefoni-og datatjenester over relativt små geografiske områder og bruker en standard protokoll, så som protokollen IEEE 802.11, Bluetooth eller lignende. Tilstedeværelsen av trådløse lokalnett LAN gir en unik mulighet til å øke brukerkapasiteten i et storområdenett ved å utvide kommunikasjonen mellom de enkelte celler og bruke det ulisensierte frekvensspektrum og infrastrukturen i et slikt trådløst nett LAN.

I den senere tid har forskjellige teknikker vært forsøkt for å la mobile enheter kommunisere direkte med forskjellige trådløse nett. Ytterligere teknikk er brukt for å la en mobil enhet søke etter tilstedeværelsen av et trådløst lokalnett LAN for å finne om det er noe slikt nett tilgjengelig for tilkopling. Hyppig og kontinuerlig søking etter slike nett gir imidlertid ofte unødvendig forbruk av både effekt og tid og kan raskt utlade batteriene i de mobile enheter. Følgelig vil man kunne tenke seg at forbedring i både effektforbruk og batterilevetid for mobile enheter kan realiseres ved mer intelligent søking etter tilgjengelige trådløse lokalnett.

Oversikt over oppfinnelsen

Et bestemt aspekt av en enhet eller et apparat for trådløst samband (kommunikasjon) skal her gjennomgås, og denne enhet omfatter et lager for å lagre informasjon relatert til et første kommunikasjonsnett, og en prosessor for å bestemme om enheten ligger i nærheten av dette første nett, ut fra den informasjon som er lagret i lageret og i tillegg ett eller flere referansesignaler fra et andre kommunikasjonsnett.

I et annet aspekt (av oppfinnelsen) omfatter et slikt apparat eller en slik enhet for trådløs kommunikasjon et lager for å lagre informasjon relatert til flere trådløse lokalområdenett eller lokalnett LAN spredt utover i et større nett, her kalt storområdenett eller stornett WAN, og en prosessor for å bestemme om enheten ligger i nærheten av et av disse lokalnett LAN, basert på informasjonen som ligger lagret i lageret, og i tillegg ett eller flere referansesignaler fra stornettet WAN.

I et annet aspekt presenteres et datamaskinlesbart medium som omfatter et program med instruksjoner som kan utføres ved hjelp av en datamaskin, for å utføre en fremgangsmåte for kommunikasjon. Fremgangsmåten omfatter tilgang til informasjon i et lager, idet denne informasjon er relatert til et første kommunikasjonsnett, mottaking av ett eller flere referansesignaler fra det andre kommunikasjonsnett, og bestemmelse av om en enhet for trådløs kommunikasjon ligger i nærheten av det første kommunikasjonsnett, basert på informasjonen fra lageret og det ene eller flere referansesignal fra det andre kommunikasjonsnett.

Et aspekt for en enhet eller et apparat for trådløs kommunikasjon gjelder tilgang til informasjon i et lager vedrørende et første kommunikasjonsnett, motta en eller flere referansesignaler fra et andre kommunikasjonsnett og bestemme om en trådløs anordning er i nærheten av det første kommunikasjonsnett basert på informasjonen innhentet fra lageret og det ene eller de flere referansesignaler fra et andre kommunikasjonsnett.

Et ytterligere aspekt for en enhet eller et apparat for trådløs kommunikasjon gjelder en slik enhet som omfatter midler for lagring av informasjon som gjelder et første kommunikasjonsnett, og midler for å bestemme om enheten ligger i nærheten av dette første nett, basert på denne informasjon og ett eller flere referansesignaler fra et andre kommunikasjonsnett.

Det vil være innlysende at også andre utførelser av dette vil være åpenbare for fagfolk, ut fira detaljbeskrivelsen nedenfor hvor det beskrives forskjellige utførelser, og hvor tegningene viser illustrasjoner. Det vil innses at også andre og forskjellige utførelser og tilhørende detaljer vil kunne modifiseres videre i andre henseender, og alt dette kan skje innenfor oppfinnelsens ramme og omfang. Tegningene og beskrivelsen skal således bare betraktes som illustrative og ikke restriktive.

Kort gjennomgåelse av tegningene

Forskjellige aspekter av et trådløst kommunikasjonssystem er illustrert i form av et eksempel eller flere eksempler, og disse skal ikke tas begrensende. Utførelsene vises i tegningene, hvor: Fig. IA er et prinsippblokkskjema for en utførelse av et trådløst kommunikasjonssystem,

fig. IB viser et tilsvarende blokkskjema over en annen utførelse av samme system,

fig. 2 viser et funksjonsblokkskjema over et eksempel på en mobil enhet som kan støtte både cellekommunikasjon og trådløs LAN-kommunikasjon,

fig. 3A viser et flytskjema over en typisk fremgangsmåte for å etablere fingeravtrykk for en mobil enhet for kommunikasjon,

fig. 3B viser et flytskjema over et eksempel på en måte å sammenligne fingeravtrykk for forskjellige steder, og

fig. 4 viser et flytskjema over en fremgangsmåte for å innsnevre et eksisterende fingeravtrykk for et kjent sted.

Detalj beskrivelse

Beskrivelsen nedenfor og som har støtte i tegningene er ment som en beskrivelse av forskjellige utførelser (av oppfinnelsen) og er ikke ment å representere bare disse utførelser for utøvelse i praksis. Beskrivelsen har med spesifikke detaljer for å gi en god forståelse, men i enkelte av tegningene er velkjente kretser og strukturer vist i blokkskjemaform for å unngå å komplisere presentasjonen.

I beskrivelsen vil forskjellige teknikker gjennomgås i forbindelse med overlevering eller omruting av (signalene for) en mobil bruker fra ett nett til et annet. Flere av disse teknikker vil gjennomgås i forbindelse med en mobil enhet for kommunikasjon og som forflytter seg gjennom et storområdenett WAN og med et eller flere trådløse nett LAN fordelt i nettets WAN dekningsområde. Enheten kan være en hvilken som helst egnet enhet som kan håndtere trådløs telefoni eller trådløst datasamband, så som en mobiltelefon innrettet for å kunne arbeide i et nett av typen CDMA2000 lx. Enheten kan være egnet for å bruke en hvilken som helst passende protokoll for å få tilgang til et trådløst lokalnett, innbefattet f.eks. protokollen IEEE 802.11. Selv om disse teknikker kan være beskrevet i forbindelse med en WAN-telefon for kommunikasjon med et nett av denne protokolltype vil slike teknikker også kunne utvides til andre tilsvarende mobile enheter for tilgang til flere nett. Disse teknikker kan f.eks. anvendes for en slik enhet i stand til å kople om mellom et nett CDMA2000 lx og et GSM-nett. Følgelig vil enhver referanse til en mobiltelefon som kan kommunisere med et nett som bruker protokollen IEEE 802.11 eller en annen særskilt utførelse bare være ment å illustrere forskjellige aspekter av denne foreliggende presentasjon, med den forståelse at disse aspekter har et stort omfang av anvendelser.

Fig. IA viser et prinsippblokkskjema for en utførelse av et kommunikasjonssystem for trådløs overføring, hvor en mobil enhet 102 er vist under forflytting gjennom et storområdenett WAN 104 ved en rekke stiplede linjer. Nettet 104 omfatter en styreenhet (BSC) 106 som kan støtte flere basestasjoner (BTS) fordelt utover i dekningsområdet for nettet WAN. En enkelt basestasjon 108 er vist på fig. 1 for å gjøre denne tegning enklere. En koplingssentral (MSC) 110 for mobilsamband kan brukes til å danne en forbindelseskanal ("gateway") til et offentlig svitsjet telenett (PSTN) 112. Selv om det ikke er vist på fig. 1 kan nettet 104 bruke flere styreenheter av typen BSC 106, og hver av disse kan håndtere eller støtte et hvilket som helst antall basestasjoner BTS for å utvide det geografiske dekningsområdet for nettet 104. Når flere slike styreenheter brukes i et slikt storområdenett kan sentralen MSC 110 også brukes til koordinering av kommunikasjonen mellom de enkelte styreenheter BSC.

Storområdenettet 104 kan også omfatte ett eller flere lokalnett eller lokalområdenett LAN fordelt utover i dekningsområdet for det større nett. Et enkelt slik nett LAN 114 er vist på fig. 1, og dette nett kan være et som arbeider i henhold til IEEE 802.11 nevnt ovenfor, eller et hvilket som helst annet egnet nett. Nettet 114 omfatter et aksesspunkt 116 for den mobile enhet 102 for kommunikasjon med et IP-nett 118 (idet IP står for internettprotokoll). En tjenesteyter (server) 120 kan brukes til å danne grensesnitt mellom nettet 118 og sentralen 110, hvilket gir en kanal til telenettet 112.

Når strøm først tilføres den mobile enhet 102, dvs. at den slås på, vil den søke å få tilgang til enten storområdenettet 104 eller lokalnettet 114. Beslutningen om å få tilgang til et bestemt nett kan være avhengig av flere faktorer, idet disse er relatert til den spesifikke anvendelse (applikasjon) og de totale konstruksjonsbegrensninger. Som et eksempel kan enheten 102 være innrettet for å få tilgang til lokalnettet 114 dersom tjenestekvaliteten møter en minste terskel. I den utstrekning lokalnettet 114 kan brukes til støtte av mobiltelefoni og datakommunikasjon kan en valuerbar båndbredde frigis for andre mobile brukere.

Enheten 102 kan være innrettet til kontinuerlig eller periodisk søking etter en såkalt "beacon" (formidlingssignal) fra aksesspunktet 116 eller ethvert annet aksesspunkt i nettet 114. Som nevnt ovenfor er denne "beacon" et periodisk signal som sendes ut fra aksesspunktet 116 og inneholder synkroniseringsinformasjon. Det trådløse lokalnett 114 har således et slikt formidlingssignal som ved søkingen anmoder den mobile enhet på sin side å avstemme mottakeren til mulige kanaler for nettet, i ett eller flere brukbare frekvensbånd for det system som omfatter lokalnettet og utføre enten en aktiv søking eller en passiv søking i kanalen. Ved passiv søking kan den mobile enhet rett og slett avstemme mottakeren til kanalen og mottar da over en spesifikk tidsperiode en eventuell beaconsending. I aktiv søking avstemmes enheten til kanalen og den sender ut en prøveanmodning etter å ha fulgt aksessprosedyrene, for å unngå signalkollisjon med allerede eksisterende enheter i kanalen. Ved mottaking av anmodningen om prøve sender aksesspunktet en prøverespons til den mobile enhet. I det tilfellet at enheten 102 ikke kan registrere noen formidlingssending (beacon) eller ikke mottar noen prøverespons på en slik anmodning, hvilket kan være tilfelle dersom den mobile enhet 102 slås på i posisjon A vil denne enhet søke å få tilgang til storområdenettet WAN 104. Fig. IB som skal gjennomgås senere viser hvordan enheten 102 ikke kontinuerlig (dvs. periodisk) avsøker muligheten for en tilgang til lokalnettet WLAN aksesspunkt, men stedet søker etter et aksesspunkt for samme nett når den finner at den er nær lokalnettet 114. Enheten 102 kan få tilgang til nettet 104 ved å hente ut et pilotsignal fra basestasjonen 108, og når dette er innhentet kan en radioforbindelse etableres mellom enheten og basestasjonen, ved hjelp av velkjent teknikk. Enheten 102 kan bruke radioforbindelsen med basestasjonen til å registrere seg inn i sentralen 110, og denne registrering er da den prosess enheten 102 utfører, slik at registreringen blir kjent for nettet 104. Når prosessen er avsluttet kan enheten 102 gå inn i ledig tilstand inntil det settes opp en forbindelse, enten fra enheten 102 selv eller fra telenettet 112. Uansett kan en lufrtrafikklink etableres mellom enheten og basestasjonen for å sette opp og håndtere forbindelsen.

Når enheten 102 forflytter seg i nettet 104 fra posisjon A til posisjon B i den illustrerte utførelse vil den kunne registrere en formidlingsmelding fira aksesspunktet 116, og når dette finner sted kan en radioforbindelse etableres mellom de to ved hjelp av virkemidler som er velkjent i faget. Enheten 102 får da IP-adressen for serveren 120 og kan bruke tjenestene fira en DNS (domenenavnserver) til å bestemme denne IP-adresse. Domenenavnet for serveren 120 kan overføres til enheten 102 via nettet 104. Ved hjelp av denne adresse kan enheten etablere en nettforbindelse med serveren, og når dette er gjort kan informasjon fra serveren brukes sammen med lokale målinger for å finne om tjenestekvaliteten for lokalnettet 114 er tilstrekkelig god til å kunne utføre omruting eller overlevering for den mobile enhet 102, til aksesspunktet 116.

Det skal her bemerkes at selv om fig. IA generelt viser et storområdenett WAN oppdelt i celler, kan også andre slike nett naturligvis brukes, og dette kan innbefatte slik som ikke bruker sentraler MSC eller andre strukturer, og slike nett som bruker andre kommunikasjonsprotokoller, innbefattet bredbånds CDMA (WCDMA), TD-CDMA, GSM og lignende.

Det vises nå til fig. IB som illustrerer det trådløse lokalnett 114 og basestasjonen 108 i sammenhengen med et større områdenett WAN med flere basestasjoner 122, 124 og 126 og dessuten flere trådløse lokalnett 129, 131 og tilhørende aksesspunkter 128, 130. Som vist på tegningene ligger den mobile enhet 102 innenfor dekningsområdet for ethvert trådløst lokalnett LAN. Følgelig vil søking etter et beaconsignal når enheten er på dette sted ikke gi noe resultat og forbruke unødvendig effekt. Selv om den mobile enhet ofte kan gå inn i en hvile- eller ledigmodus for å spare effekt vil søkingen etter trådløse lokalnetts beaconsignaler raskt forbruke effekt. I en typisk nettkonifgurasjon for 802.11 finner beaconsignalene sted ved intervaller som måles i titalls millisekunder, og følgelig må den mobile enhet være aktiv og søke i minst den periodetid per kanal som er aktuell, og hvis man tar i betraktning at aksesspunktet for lokalnettet kan være konfigurert for forskjellige frekvensområder og kanaler innenfor disse områder må den mobile enhet 102 være aktiv en vesentlig tid for å få søkt etter tilgjengelige LAN-aksesspunkter. Tilsvarende vil det være i tilfellet for den aktive avsøking at den mobile enhet må være aktiv for å følge kanalprosessprosedyrene for den aktuelle kanal og deretter sende en prøveanmodning og holde seg aktiv for å få mottatt en respons på dette. Enheten må utføre denne prosedyre for hver enkelt kanal. I dette tilfellet må også enheten 102 holde seg aktiv en vesentlig tidsperiode for å søke etter tilgjengelige trådløse aksesspunkter for lokalnett, hvilket kan føre til økt effektforbruk og bruk av datakraft for prosesseringen.

Ved imidlertid å begrense søkingen etter formidlingssignaler (beacons) til perioder når den mobile enhet ligger innenfor dekningsområdet 140 kan man få en betydelig reduksjon i effektforbruket, og da blir det slik at når den mobile enhet 102 periodisk holdes aktiv for å lytte etter anropskanalens eventuelle signaler eller en rask anropskanal i storområdenettet WAN kan stasjonen eller enheten også bestemme sin posisjon. Dersom det finnes at posisjonen ligger innenfor området 140 kan enheten søke etter et trådløst lokalnetts beaconsignal. Ellers kan den unngå unødvendig søking etter slike signaler.

En mobil enhet 102 kan overvåke beacon- og pilotsignalene fra områdenettets basestasjoner, og disse signaler kan innbefatte pilot- og anropssignaler. Enheten overvåker disse signaler for å måle primær- og nabosignalstyrker for å utføre omrutinger mellom disse stasjoner. Også i nett hvor basestasjonene er synkroniserte kan den mobile enhet også måle en fase for hvert pilotsignal for å hjelpe til med bestemmelsen i forbindelse med omrutingen. Således vil i et ethvert sted i nettet 104 den mobile enhet 102 observere opp til i alt n basestasjoner med målbar signalstyrke, og denne signalstyrke kan karakteriseres ved to vektorer xl5..., xnog yi, ..., yn. Der hver x-verdi er en signalstyrke for et pilotsignal fra en basestasjon og der hver y-verdi er en fase for pilotsignalet fra basestasjonen vil de resterende verdier kunne settes til null, når det er færre enn n observerte signaler. Siden pilotsignalene har en pilotfaseoffset tilordnet vil signalstyrkene og fasene lett kunne identifiseres som å stamme fra en bestemt basestasjon. I annen WAN-teknologi så som GSM kan nabobasestasjonene identifiseres ved deres frekvenskanal eller andre basestasjonsidentifikatorer, og dessuten en signalstyrke tilordnet hver enkelt basestasjon. I visse aspekter vil ethvert signal som brukes for innhenting, timing eller lignende kunne brukes som et signal som anvendes for å oppnå måleresultater for å danne en eller flere av de vektorer som er angitt ovenfor. Videre behøver ikke vektorene være formet, lagret eller brukt som to vektorer som beskrevet, eller den informasjon behøver ikke ha det format som er beskrevet ovenfor. Således kan informasjonen i enkelte aspekter, nemlig den informasjon som identifiserer en kilde og minst én karakteristisk egenskap hos referanse signalet, f.eks. pilot- eller anropssignalet, utnyttes.

Som kjent innfor faget overvåker den mobile enhet 102 beacon- og pilotsignalene fra basestasjonene i det celleinndelte nett, og disse signaler kan omfatte både pilot- og anropssignaler. Den mobile enhet overvåker disse signaler for å måle primær- og nabosignalstyrker for å utføre omruting mellom basestasjoner. I nett hvor basestasjonene er synkroniserte kan enheten også måle fasen av hvert pilotsignal for å hjelpe til med bestemmelsen i forbindelse med omrutingen eller overleveringen. Ved ethvert sted i nettet 104 kan således enheten 102 observere opp til i alt n basestasjoner med målbar signalstyrke og som kan karakteriseres som to vektorer xl5..., xn, og yi, ..., yn. Hver x-verdi er en signalstyrke for et pilotsignal fra en basestasjon og der hver y-verdi er fasen for pilotsignalet fra en basestasjon, er det slik at der det er færre enn n observerte signaler vil de resterende verdier kunne settes til null. Siden pilotsignalene har en tilordnet pilotfaseckeining eller -offset vil signalstyrkene og fasene lett kunne identifiseres som å stamme fra en bestemt basestasjon. I annen WAN-teknologi så som GSM kan nabobasestasjonene identifiseres ut fra deres frekvenskanal eller andre basestasjonsidentifikatorer, og likeledes ut fra den signalstyrke som er tilordnet hver enkelt basestasjon.

I WCDMA kan det være slik at basestasjonene ikke er synkroniserte, idet det er slik at når de mobile enheter holder seg i ledig tilstand i en anropskanal for en bestemt basestasjon innenfor systemet CDMA vil denne enhet søke etter nabobase-stasjonssignaler. Hver basestasjon bruker nemlig offsetverdier for samme tilnærmet tilfeldige spredesekvens. Når det gjelder WCDMA sender hver basestasjon flere signaler som er beregnet til å la den mobile stasjon raskt innhente synkronisering med de signaler som sendes ut fra denne basestasjon, og når enheten er synkronisert få bestemt spredekodegruppen og spredekoden som skal brukes av den aktuelle basestasjon. Settets spredekoder og deres signalstyrker kan brukes til å etablere fingeravtrykket som skal identifisere en posisjon i dekningsområdet for WCDMA og tilsvarende pilotoffsetverdiene og pilotsignalstyrkene i CDMA-systemet. Relativ timing offset (tidsforskyvning) for basestasjonene kan også brukes, tilsvarende pilot-fasene i CDMA, men dersom basestasjonene ikke er synkroniserte vil deres tids-referanser eller klokker kunne ha et relativt avvik som gjør tidsforskyvningen til en upålitelig indikator.

Informasjonen kan brukes som et konsept, et fingeravtrykk eller en signatur for en posisjon av den mobile enhet 102, og da blir det slik at posisjonene i et bestemt område 140 har et bestemt kjent fingeravtrykk, og i så fall vil den mobile enhet kunne bestemme sitt aktuelle fingeravtrykk og sammenligne det med kjente fingeravtrykk for å få bestemt om enheten er i området eller ikke. Selv om gjennomgåelsen ovenfor hovedsakelig nevner to attributter for storområdenettet WAN, nemlig pilotsignalstyrke og faser vil også andre dynamiske attributter for nettet kunne brukes i stedet for eller i kombinasjon med disse to. Som et eksempel kan pilotoffsetverdiene brukes som fingeravtrykk, og til og med antallet pilotsignaler som er tilgjengelige vil være en mulig attributt som kan brukes for et fingeravtrykk. Videre vil de attributter som utgjør fingeravtrykket ikke nødvendigvis måtte være attributter for nettet WAN, f.eks. kan mange mobile enheter ha GPS mottakere som kan brukes til å bestemme posisjonen av enheten i forhold til et trådløst lokalnett LAN. GPS informasjonen kan brukes direkte eller til og med indirekte. Som et eksempel på det siste kan en basestasjons identifikasjon ID sammen med fasemåleresultatene for GPS signaler fra forskjellige satellitter kunne brukes til å fastlegge et fingeravtrykk som tilsvarer en posisjon for den mobile enhet. I kringkastingssituasjonen vil således et fingeravtrykk være en samling av attributter for et første kommunikasjonsnett som endrer seg basert på posisjonen og kan brukes av den mobile enhet til å bestemme nærheten til et andre kommunikasjonsnett. I tillegg kan fingeravtrykket også innbefatte karakteristikker for senderne i dette andre nett (så som MAC ID, bånd, kanal, RSSI-informasjon for WiFi-aksesspunkter). I et slikt tilfelle kan WAN parametrene tenkes som triggeparametere slik at en tilpasning av parametrene vil aktivere et WLAN søk. WLAN parametrene kan da brukes under dette søk som søkeparametere for det aktiverte søk.

Attributtene kan beregnes på forskjellige måter uten at dette fraviker oppfinnelsens ramme. Som et eksempel kan en momentan måling utføres for slike attributter som pilotsignalstyrken og fasen og kan brukes som fingeravtrykk. Når imidlertid den mobile enhet er stasjonær vil verdien av disse attributter variere på grunn av variasjoner i omgivelsene. Følgelig kan flere målinger tas og midles sammen eller kombineres på annen måte, på en eller annen statistisk signifikant måte for å få generert fingeravtrykket.

Fig. 2 viser et funksjonsblokkskjema over et eksempel på en mobilenhet som kan håndtere (støtte) kommunikasjon i både et storområdenett og et trådløst lokalnett. Enheten 102 kan omfatte en WAN-sender/mottaker 202 og en trådløs LAN-sender/mottaker 204. I minst én utførelse av enheten 102 er sender/mottakeren 202 i stand til å støtte CDMA2000 lx, WCDMA, GSM- TD-CDMA og andre WAN-kommunikasjoner med en basestasjon BTS (ikke vist). Den andre sender/mottaker 204 som hører til lokalnettet LAN vil kunne støtte IEEE 802.11-kommunikasjon med et aksesspunkt (ikke vist). Det skal imidlertid bemerkes at konseptene som er beskrevet her i forbindelse med den mobile enhet 102 også kan utvides til andre teknologier når det gjelder storområdenett og lokalnett. Hver enkelt sender/mottaker 202, 204 er vist med sin separate antenne 206 henholdsvis 207, men sender/mottakerne 202, 204 kan også dele en enkelt bredbåndsantenne. Hver antenne 206, 207 kan være implementert med en eller flere utstrålings/innstrålingselementer.

Den mobile enhet 102 er også vist med en prosessor 208 koplet til begge sender/mottakere, men en separat prosessor kan også brukes for hver av dem i alternative utførelser av enheten. Prosessoren 208 kan være implementert som maskinvare, fastvare, mykvare eller en kombinasjon av dette. Som et eksempel kan den omfatte en mikroprosessor (ikke vist). Denne kan brukes til å støtte/håndtere mykvareapplikasjoner, som blant annet: (1) styrer og kontrollerer aksess til et kommunikasjonsnett i et stort område og et lokalnett LAN, og (2) danne grensesnitt mot prosessoren 208 i forhold til et tastatur 210, et display 212 og et andre brukergrensesnitt (ikke vist). Prosessoren 208 kan også innbefatte en digitalsignalprosessor (DSP) (ikke vist) med innlagt programvarelag som støtter forskjellige signalprosessermgsfunksjoner, så som konvensjonell koding, syklisk redundanskontroll (CRC) som funksjoner, modulasjon og prosessering for spektralfordeling. Denne prosessor DSP kan også utføre vokoder-funksjoner for å kunne håndtere telefonianvendelser. Den måte prosessoren 208 er implementert på vil være avhengig av den bestemte bruk den er tiltenkt og de konstruksjonsbegrensninger som foreligger i totalsystemet. Det skal imidlertid bemerkes at maskinvaren, fastvaren og mykvaren kan byttes om under slike tilfeller, og hvordan man best skal implementere den beskrevne funksjonsmessighet for hver enkelt anvendelse vil kunne være gjenstand for valg.

Prosessoren 208 kan være konfigurert for å utføre en algoritme for å aktivere en omruting eller overlevering fra det ene nett til et annet. Algoritmen kan implementeres som en eller flere mykvareapplikasjoner håndtert eller støttet av en mikroprosessorbasert arkitektur gjennomgått tidligere, eller alternativt kan algoritmen være en modul som er skilt fra prosessoren 208. Denne modul kan implementeres i maskinvare, programvare, fastvare eller enhver kombinasjon av slikt. I avhengighet av de bestemte designbegrensninger kan algoritmen integreres inn i enhver enhet i den mobile enhet 102 eller være fordelt over flere enheter i denne.

For bestemte formål som er kjent innenfor faget kan signalstyrken fra aksesspunktet måles i den mobile enhet 102 ved hjelp av en signalstyrkeindikator for mottatte signaler, her vist som en indikator 216 som en blokk (RSSI). Denne indikator vil mest sannsynlig måte signalstyrken for et allerede eksisterende signal som føres tilbake til sender/mottakeren 204 i det trådløse nett LAN for automatisk forsterkningsregulering og kan derfor videreformidles til prosessoren 208 uten å måtte øke kretskompleksiteten i den mobile enhet 102. Alternativt kan kvaliteten av radioforbindelsen bestemmes ut fra formidlingssignalet (beacon-signalet). Siden dette signal er et signal som er spredt over spekteret (frekvensspekteret) og allerede er kjent ( a priori) vil en replika av denne beacon kunne lagres i lageret 211 i den mobile enhet 102. Den demodulerte beacon kan brukes sammen med repika beaconsignalet som ligger lagret i lageret for å få estimert energien av den utsendte beacon ved hjelp av velkjent teknikk innenfor faget.

Går vi tilbake til de tidligere nevnte fingeravtrykk vil den mobile enhet 102 også innbefatte en algoritme som kan kjøres i prosessoren 208, for etablering av flere fingeravtrykk og sammenligning av forskjellige slike med hverandre. Ved bruk av et tastatur 212 eller lignende vil f.eks. en bruker av enheten 102 kunne velge en nøkkel eller en tast som gjør at den mobile enhet 102 etablerer et aktuelt fingeravtrykk, hvor-etter dette lagres i lageret 211. Hvis enheten ved tidspunktet når fingeravtrykket etableres er koplet til et trådløst lokalnett LAN kan det lagrede fingeravtrykk tilordnes dette netts aksesspunkt. I tillegg kan fingeravtrykket også registreres automatisk på periodisk basis eller ved programmerte situasjoner eller hendelser, så som en vellykket tilgang eller aksess, en vellykket aksess med ønsket tjenestekvalitet etc.

Som et resultat av prosessen ovenfor kan lageret 211 inneholde en søketabell for det trådløse nett LAN, f.eks. tilsvarende tabellen nedenfor:

Første spalte i tabellen viser identifikasjonen ID for storområdenettet WAN, idet denne identifikasjon gir dette for systemet og nettet for det storområdenett som er aktuelt, nemlig SID/NID i det trådløse system. De bestemte basestasjoner i dette nett kan identifiseres ved pilottidsforskyvningene, pilotsignalstyrkene eller andre attributter som utgjør en del av fingeravtrykket, slik det gjennomgås i ytterligere detalj nedenfor. Fingeravtrykkene identifiserer posisjonen av den mobile enhet. Den andre spalte gjelder en tekstidentifikator for nettet WLAN. Den tredje identifikator gjelder aksesspunktene for dette nett LAN (også angitt som BSS). I denne typiske tabell har man tre aksesspunkter (Ai, A2, A3) innenfor det første dekningsområdet for basestasjon A. Tilsvarende har man to aksesspunkter i dekningsområdet for basestasjon B. Man kan naturligvis ha langt flere trådløse lokalnett LAN i de områder som er dekket av en hvilken som helst identifikasjon for et storområdenett WAN, men brukeren av den mobile enhet behøver ikke være interessert i slike aksesspunkter i det hele tatt, siden de er tilknyttet trådløse lokalnett som brukeren ikke er tillatt å gå inn i. Følgelig kan tabellen rett og slett omfatte et fingeravtrykk for disse aksesspunkter som brukeren typisk kopler seg opp mot.

De to resterende spalter omfatter verdiene som omfatter fingeravtrykket selv, og i dette eksempel i tabellen vil fingeravtrykkene for aksesspunktene Ai, A2og A3omfatte både signalstyrke- og faseinformasjon. Fingeravtrykkene for aksesspunktene Bi og B2 omfatter imidlertid bare signalstyrkeinformasjon. Merk også at selv om hvert enkelt fingeravtrykk i denne tabell er angitt ved en vektor med lengden n kan det være færre enn n vektorkomponenter som er forskjellige fra null. Dette betyr at flere verdier kan være null, slik at fmgeravtrykksammenligningen blir begrenset til de vektorkomponenter som ikke er lik null. Under drift vil en mobil enhet måtte aktiveres etter å ha vært i hvile- eller ledigtilstand, for å beregne et fingeravtrykk for dets aktuelle posisjon og sammenligne informasjonen med informasjonen som er gitt i spalte 4 og 5 i tabellen. Enheten begrenser typisk fmgeravtrykktilpasningen til innganger som tilsvarer den WAN ID som enheten i øyeblikket er registrert for. Når således den er registrert med WAN ID A vil bare fingeravtrykk som er knyttet til denne størrelse i tabellen brukes for tilpasningen. Fingeravtrykketableringen og -sammenligningen kan finne sted også under pågående forbindelser (samtaler, dataoverføringer etc). Basert på sammenligningen kan den mobile enhet finne at et aksesspunkt med SSID og BSSID indikert i spalter 1 og 2 ligger nære nok til at det er noen vits å søke etter dette aksesspunkts beaconsignal, og ellers kan det returneres til ledigtilstand uten å bryet med å søke etter noe beaconsignal fra det trådløse lokalnett LAN.

Tabellen ovenfor er typisk som et eksempel og beskriver ikke samtlige informasjonsenheter som kan brukes til å karakterisere et fingeravtrykk, og heller ikke de forskjellige kombinasjoner av identiteter WAN ID i forhold til aksesspunktenes identifikasjon. Som et eksempel er det slik at siden de fleste områder er dekket ved flere WAN-tjenesteytere, hver med sin egen WAN ID (SID/NID) kan en tabellinngang for et bestemt aksesspunkt komme flere ganger, tilordnet forskjellige WAN ID og med den respektive signatur i hver. I tillegg til tabellen gitt ovenfor kan en separat tabell (eller eventuelt innganger i den opprinnelige tabell) brukes til å lagre informasjon om det tilhørende aksesspunkt (dvs. BSS ID). Et trådløst lokalnett LAN har typisk som et eksempel en konfigurasjon for å arbeide på en bestemt kanal i et bestemt frekvensbånd, og i stedet for å kreve at den mobile enhet søker gjennom de forskjellige mulige kombinasjoner kan tabellen inneholde den driftsinformasjon som gjelder for aksesspunktet, slik at enheten kan bruke denne til å søke etter beaconsignalet (her også kalt ledesignalet). Annen informasjon om aksesspunktet kan innbefatte dets muligheter så som sikkerhet, tjenestekvalitet, ytelse og nettinformasjon.

Etableringen av en fingeravtrykkstabell er beskrevet med referanse til flytskjemaet på fig. 3A. I trinn 302 kopler den mobile enhet opp til et trådløst lokalnett LAN, og uten fordelen av noen forhåndslagrede fingeravtrykk vil enheten søke etter et WLAN-aksesspunkt på typisk måte. Når enheten så har koplet seg opp med et slikt aksesspunkt kan brukeren, trinn 304 signalere til enheten om å fange opp det aktuelle fingeravtrykk, og denne funksjon kan typisk være brukerigangsatt siden brukeren kan ønske bare bestemte slike områdenett til lagring i fingeravtrykkdatabasen, så som de nett som brukeren normalt er abonnent i eller kopler seg opp mot. Etableringen av et fingeravtrykk kan imidlertid settes i gang automatisk av den mobile enhet som en av mange funksjoner som utføres når det koples opp til det trådløse lokalnett LAN.

I trinn 306 henter den mobile enhet ut verdiene for de attributter som omfatter fingeravtrykket, og i trinn 308 lagrer enheten fingeravtrykket i en database. Sammen med fingeravtrykket er det fordelaktig å lagre attributter for den i øyeblikket oppkoplede trådløse LAN, også.

Sammenligningen med et aktuelt fingeravtrykk og et lagret fingeravtrykk kan utføres på forskjellige måter uten at dette sprenger rammen for den foreliggende presentasjon. En bestemt teknikk er beskrevet nedenfor. Mange alternativer kan imidlertid brukes, særskilt når de funksjonsmessig er ekvivalente.

Attributtene som danner fingeravtrykket kan ha verdier som varierer (selv for samme posisjon) eller er vanskelig å måle med stor grad av nøyaktighet. Følgelig bør ikke en sammenligning mellom fingeravtrykk basere seg på en eksakt duplisering som en prøve for å få bestemte en tilpasning. Tilsvarende kan området 140 reflektere en driftsmessig beslutning om å legge større vekt på å detektere aksesspunkter tidligere, på bekostning av falske alarmer. Med andre ord er det slik at dersom området 140 velges til å være langt større enn området 114 vil en mobil enhet 102 kunne finne at den bør søke etter et ledesignal (beacon) ved et tidspunkt når denne enhet ikke er innenfor området 114 (dvs. en falsk alarm). Dersom imidlertid området 140 er valgt til nær likhet med området 114 vil det være situasjoner hvor den mobile enhet bør søke etter et slikt ledesignal, men hvor fmgeravtrykktilpasningsalgoritmen ennå ikke har instruert enheten om å søke.

For å håndtere slik variabilitet av fingeravtrykk kan et avvik fastlegges som hjelper til å styre bestemmelsen vedrørende om et fingeravtrykk passer til et lagret fingeravtrykk eller ikke.

Tabellen ovenfor omfatter en awiksverdi for signalstyrken og en separat awiksverdi for fasedelen av fingeravtrykket. Bruk av disse verdier forklares nærmere ved gjennomgåelse av flytskjemaet på fig. 3B. I trinn 320 starter den mobile enhet opp eller styres på annen måte for å kunne hente inn et fingeravtrykk for enhetens aktuelle posisjon. Eksemplet fortsetter der fingeravtrykket har en vektor for signalstyrker og en vektor for faser, og et par vektorer er samlet satt opp slik: xi... xnog yi ... yn.

I trinn 322 kontrolleres identifikasjonen ID for det aktuelle storområdenett WAN, og tabellinngangene for aksesspunktet tilordnet denne identifikasjon bestemmes. Videre innsnevringer i søket er mulig ved å søke databasen for identifikatorer for de observerbare piloter. For CDMA nettet kan søkekriteriet være PN-faseoffset for disse observerbare piloter. Deretter sammenlignes fingeravtrykket for hvert av disse aksesspunkter, i trinn 324, med det aktuelle fingeravtrykk, for å få bestemt om det er en likhet eller tilpasning. Algoritmisk utføres sammenligningen og bestemmelsen slik:

For i = 1 til n:

Således kan awiksverdiene d og q brukes til å velge hvor nær det aktuelle fingeravtrykk (x- og y-vektorer) skal være et lagret fingeravtrykk (s- og p-vektorer). Jo større awiksverdier desto mer kan verdiene fravike eller skille seg fra hverandre, men likevel representere en tilpasning eller likhet.

Hvis det er tilpasning vist i trinn 324 kan i trinn 326 en eventuell sammenligning utføres for å finne om summen av samtlige forskjeller for et gitt aksesspunkt (dvs. Ixj-SiO)]°8|yi — Pi C0| også faller innenfor sin respektive terskel (dvs. X henholdsvis Y). Denne ytterligere prøve kan hjelpe til med å fange inn visse scenarier der de enkelte forskjeller kan vise en tilpasning, men hvor det likevel finnes at det ikke er tilpasning når fingeravtrykket betraktes totalt.

Dersom prøvene i trinnene 324 og 326 i skjemaet tilfredsstilles for et aksesspunkt for LAN i tabellen vil den mobile enhet kontrolleres/styres slik at den søker etter ledesignalene for aksesspunktet. Er det imidlertid ingen tilpasning i disse blokker fortsetter enheten å se etter en tilpasning mot et annet fingeravtrykk for en annen identifikasjon BSSI ID. I en situasjon hvor eventuelt mer enn ett aksesspunkt-fingeravtrykk passer til det aktuelle posisjonsfingeravtrykk vil forskjellsstørrelsene eller summen av forskjellene eller en eller annen ytterligere bestemmelse kunne gjøres for å velge aksesspunktet som har et fingeravtrykk som best passer til det aktuelle. I dette tilfellet med flere tilpasninger og når den mobile enhet søker etter WLAN-aksesspunkter kan den lokalisere ett eller flere slike aksesspunkter.

Fig. 4 viser et flytskjema over en typisk fremgangsmåte for innsnevring av en fingeravtrykkinngang. I trinn 402 kopler den mobile enhet, etter søkingen etter og innhentingen av ledesignalet, opp mot aksesspunktet for LAN, slik det er kjent innenfor faget. Aksesspunktet har en MAC-adresse som brukes som BSS ID, og andre identifikatorer kan også like gjerne brukes for å skille mellom de enkelte aksesspunkter, men denne identifikasjon BSS ID er en hensiktsmessig størrelse. I blokk 404 kan altså enheten finne om aksesspunktet som er koplet opp mot har en inngang i fingeravtrykktabellen, men har ikke aksesspunktet det vil et aktuelt fingeravtrykk kunne genereres (se fig. 3A) og deretter lagres, i trinn 406. Dersom det allerede foreligger en slik inngang for aksesspunktet vil det aktuelle fingeravtrykk kunne brukes til å snevre inn det lagrede fingeravtrykk, i trinn 408. Som en del av denne innsnevrings- eller fininnstillingsprosess kan awiksverdiene, dersom det foreligger slike avvik også kunne innsnevres, idet dette da gjøres i trinn 410 i skjemaet.

Innsnevringsprosessen bruker det aktuelle fingeravtrykk til å modifisere det lagrede fingeravtrykk slik at dette, i stedet for rett og slett å representere den første tid aksesspunktet ble funnet ved, i virkeligheten nyter godt av de verdiene som ble målt under flere tidspunkter når aksesspunkt ble funnet. Et eksempel på en slik innsnevring kan beskrives i forbindelse med signalstyrkeparameteren, men gjelder likeledes godt for faseparameteren eller enhver annen attributt som brukes for å etablere fingeravtrykket. I tråd med denne fremgangsmåte blir også en registrering av antallet ganger fingeravtrykket er oppdatert opprettholdt. I eksempelet oppdateres fingeravtrykket for aksesspunktet Al for den K-te gang. Fingeravtrykket omfatter vektorenSi(Ai) ... sn(Ai) og det aktuelle fingeravtrykk omfatter vektoren xl5..., xn. Hver verdi av s-vektor oppdateres i samsvar med formelen:

Denne type løpende gjennomsnittlig innsnevring er et eksempel i prinsippet, og man har også mange andre aksepterte matematiske teknikker som kunne vært brukt til å innsnevre en slik fingeravtrykkverdi uten at dette går ut over den foreliggende presentasjons ramme. En innsnevring av fingeravtrykket eller av rutinene for å fremskaffe et slikt kan også utføres ved å legge til verdier for en ny attributt (f.eks. antallet målbare pilotsignaler) til fingeravtrykket, i stedet for eller i tillegg til å endre de eksisterende verdier.

De avvikende verdier kan også innsnevres, f.eks. kan de første awiksverdier være standardverdier som automatisk settes inn, f.eks. 10 dB (for signalstyrken) eller en standardverdi for et avvik kan være variabel, så som 5 % av fingeravtrykksverdien. I dette eksempel er den målte awiksvektor mellom vektorene x og s en vektor ml5..., mn. Den nye awiksverdi d; beregnes ut fra ligningen

I eksemplene ovenfor genererer den mobile enhet fingeravtrykkene og lagrer dem i en fingeravtrykkdatabase. Enkelte av dem eller samtlige kan imidlertid alternativt lagres et annet sted, videre oppe i kommunikasjonsnettet for storområdet, så som i en database 111 som er tilgjengelig fra sentralen MSC 110. I en slik situasjon kan behovet for prosessering og lagring reduseres for den mobile enhet. Under driften vil denne etablere et aktuelt fingeravtrykk og overføre dette til sentralen (eller BSC dersom databasen var der). Sentralen MSC vil i så fall utføre sammenligningen mellom fingeravtrykk og instruere enheten om den skal søke etter et ledesignal for et aksesspunkt eller ikke. I et slikt arrangement kan sentralen motta fingeravtrykk fra flere mobile enheter og har en langt større database med tilgjengelige aksesspunkter enn det man vil finne i en enkelt mobil enhet. Alternativt kan det etableres en personalisert fingeravtrykkdatabase for hver bruker i kommunikasjonsnettet, og lagres i brukernes hjemmesystem.

De forskjellige illustrative logiske blokker, modulere, kretser, elementer og/eller komponenter som her er beskrevet i forbindelse med de utførelsesformer som er presentert her (oppfinnelsen) kan implementeres og utføres ved hjelp av en generell prosessor, en digitalsignalprosessor (DSP), en anvendelsesspesifikk integrert krets (ASIC) (mer korrekt en sammenstilling eller brikke med en rekke kretser integrert), et feltprogrammerbart portarray (FPGA) eller andre programmerbare logiske komponenter, diskrete porter eller diskret transistorlogikk, diskrete maskinvare-komponenter, eller enhver kombinasjon av slike elementer og virkemidler, utformet for å få utført de funksjoner som er beskrevet her. En generell prosessor kan være i form av en mikroprosessor, men i et alternativ kan den være en hvilken som helst konvensjonell prosessor, kontroller eller styreenhet, mikrokontroller eller en tilstands-maskin. En prosessor kan også implementeres som en kombinasjon av komponenter for å utføre databehandling og beregning, f.eks. en kombinasjon av en digitalsignalprosessor DSP og en mikroprosessor, en kombinasjon hvor flere mikroprosessorer inngår, en eller flere mikroprosessorer i forbindelse med en såkalt DSP-kjerne, eller enhver annen slik lignende konfigurasjon.

De enkelte fremgangsmåter eller algoritmer som her er beskrevet i forbindelse med de viste og gjennomgåtte utførelser kan ha en utførelse som direkte er komponent-messig, dvs. i hardvare, i en mykvaremodul som kan kjøres ved hjelp av en prosessor, eller i en kombinasjon av slikt. En mykvaremodul kan ligge i et lager av typen arbeids-lager (tilfeldig tilgang) (RAM), et såkalt flashlager, et leselager av typen ROM, et elektrisk/elektronisk programmerbart leselager EPROM, et slettbart slikt lager EEPROM, forskjellige typer registre, masselagre av typen harddisk, uttakbare platelagre av typen diskett og lignende, plater av typen CD-ROM eller enhver annen form for lagringsmedium kjent innenfor teknikken. Et lagringsmedium kan være koplet til prosessoren slik at denne kan lese informasjon fra og inn i lagringsmediet. I alter-nativet kan lagringsmediet være kombinert med prosessoren i et integrert hele.

Beskrivelsen ovenfor gir visse aspekter og utførelser i form av eksempler, men forskjellige modifikasjoner i forhold til disse vil kunne være innenfor rammen rundt den presentasjon og de hovedprinsipper som er gjennomgått og kan også anvendes for andre utførelser. Patentkravene nedenfor er således ikke ment å være begrenset til de utførelser som er gjennomgått her i beskrivelsen, men skal innrømmes størst mulig omfang. Henvisning til et bestemt element i entalls form er imidlertid ikke ment å bety "én og bare én", dersom det ikke spesifikt er indikert slik, men i stedet "én eller flere". Alle konstruksjonsmessige, strukturelle og funksjonelle ekvivalenter for elementene i de forskjellige utførelsesformer som her er beskrevet, og som allerede er kjente eller senere kommer til å bli kjent for fagfolk, er særskilt inkorporert her som referanse og er ment til å dekkes av patentkravene. Videre er det slik at ingenting som her er beskrevet er ment å være særskilt rettet mot publikum, uansett av om slik beskrivelse uttrykkelig er angitt i patentkravene. Intet kravelement skal tolkes under regelverket 35 U.S.C. § 112, paragraf seks når det gjelder USA, dersom ikke elementet uttrykkelig er angitt ved bruk av frasen "midler for" eller i tilfellet det gjelder et fremgangsmåtekrav, frasen "trinn for".

Claims (30)

1. Fremgangsmåte for trådløs kommunikasjon, som omfatter: • å fange en verdi av minst ett attributt av minst ett referansesignal overført av et regionalnett når en trådløs kommunikasjonsanorclning er i nærheten av et trådløst lokalnett av flere trådløse lokalnett; • å etablere et signalattributtmønster for minst ett trådløs lokalnett av de flere trådløse lokalnett basert på den innfangne verdien av det minst ene attributt; og • å bestemme hvorvidt den trådløse kommunikasjonsanordningen i øyeblikket er i nærheten av ett av de trådløse lokalnett ved å sammenlikne en aktuell verdi av det minst ene attributt fra en eller flere referansesignaler mottatt fra regionalnettet til verdien av det minst ene attributt i signalattributtrnønsteret lagret i et minne,karakterisert vedat det minst ene attributt omfatter en signalmåling.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det minst ene attributt omfatter flere signalmålinger tilsvarende flere basestasjoner.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det minst ene attributt omfatter én eller flere av signalstyrke, pilotsignal-fase, spredekode og antall pilotsignaler.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat verdien av det minst ene attributt i signalattributtrnønsteret lagret i minnet omfatter en kombinasjon av flere målinger.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat etablering av signalattributtrnønsteret er basert på en mottatt brukerinnmating.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat et første signalattributtmønster tilsvarende et første trådløst lokalnett har et avvikende antall attributter enn et annet signalattributtmønster tilsvarende et andre trådløst lokalnett.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat et første tilgangspunkt av et første trådløst lokalnett er knyttet til flere regionalnettverk.8. The method of claim 1, further comprising comparing a sum of differences of the current value and the value stored in memory to a threshold.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, som videre omfatter å sammenlikne en sum av differansene av den aktuelle verdien og verdien lagret i minnet med en terskel.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, som videre omfatter å registrere et antall ganger at det minst ene attributt er blitt oppdatert.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, som videre omfatter å justere det minst ene attributt ved å legge til et nytt attributt.

11. Trådløs kommunikasjonsanordning, som omfatter: • en prosessor; • minne i elektronisk kommunikasjon med prosessoren; • instruksjoner lagret i minnet, idet instruksjonene er utførbar for å: • fange en verdi av minst ett attributt av minst ett referansesignal overført av et regionalnett når den trådløse kommunikasjonsanorclningen er i nærheten av et trådløst lokalnett av flere trådløse lokalnett; • skape et signalattributtmønster for minst ett trådløst lokalnett av de flere trådløse lokalnett basert på den innfangne verdien av det minst ene attributt; og • bestemme hvorvidt den trådløse kommunikasjonsanordningen i øyeblikket er i nærheten av ett av de trådløse lokalnett ved å sammenlikne en aktuell verdi av det minst ene attributt fra en eller flere referansesignaler mottatt fra regionalnettet til verdien av det minst ene attributt i signalattributtrnønsteret lagret i minnet,karakterisert vedat det minst ene attributt omfatter en signalmåling.

12. Trådløs kommunikasjonsanordning ifølge krav 11, karakterisert vedat det minst ene attributt omfatter flere signalmålinger tilsvarende flere basestasjoner.

13. Trådløs kommunikasjonsanordning ifølge krav 11, karakterisert vedat det minst ene attributt omfatter én eller flere av signalstyrke, pilotsignal-fase, spredekode og antall pilotsignaler.

14. Trådløs komrnunikasjonsanordning ifølge krav 11, karakterisert vedat verdien av det minst ene attributt i signalattributtrnønsteret lagret i minnet omfatter en kombinasjon av flere målinger.

15. Trådløs kommunikasjonsanordning ifølge krav 11, karakterisert vedat etablering av signalattributtrnønsteret er basert på en mottatt brukerinnmating.

16. Trådløs kommunikasjonsanordning ifølge krav 11, karakterisert vedat et første signalattributtmønster tilsvarende et første trådløst lokalnett har et avvikende antall attributter enn et annet signalattributtmønster tilsvarende et andre trådløst lokalnett.

17. Trådløs kommunikasjonsanordning ifølge krav 11, karakterisert vedat et første tilgangspunkt av et første trådløst lokalnett er knyttet til flere regionalnettverk.

18. Trådløs kommunikasjonsanordning ifølge krav 11, karakterisert vedat instruksjonene er videre utførbar for å sammenlikne en sum av differansene mellom den aktuelle verdien og verdien lagret i minnet med en terskel.

19. Trådløs kommunikasjonsanordning ifølge krav 11, karakterisert vedat instruksjonene er videre utførbar for å ta opp et antall ganger at det minst ene attributt er blitt oppdatert.

20. Trådløs kommunikasjonsanordning ifølge krav 11, karakterisert vedat instruksjonene er videre utførbar for å justere det minst ene attributt ved å legge til et nytt attributt.

21. Anordning for trådløs kommunikasjon, som omfatter: • midler for å fange en verdi av minst ett attributt av minst ett referansesignal overført av et regionalnett når anordningen er i nærheten av et trådløst lokalnett av flere trådløse lokalnett; • midler for å etablere et signalattributtmønster for minst ett trådløs lokalnett av de flere trådløse lokalnett basert på den innfangne verdien av det minst ene attributt; og • midler for å bestemme hvorvidt anordningen i øyeblikket er i nærheten av ett av de trådløse lokalnett ved å sammenlikne en aktuell verdi av det minst ene attributt fra en eller flere referansesignaler mottatt fra regionalnettet til verdien av det minst ene attributt i signalattributtrnønsteret lagret i et minne,karakterisert vedat det minst ene attributt omfatter en signalmåling.

22. Anordningen ifølge krav 21, karakterisert vedat det minst ene attributt omfatter flere signalmålinger tilsvarende flere basestasjoner.

23. Anordningen ifølge krav 21, karakterisert vedat det minst ene attributt omfatter én eller flere av signalstyrke, pilotsignal-fase, spredekode og antall pilotsignaler.

24. Anordningen ifølge krav 21, karakterisert vedat etablering av signalattributtrnønsteret er basert på en mottatt brukerinnmating.

25. Anordningen ifølge krav 21, karakterisert vedat et første signalattributtmønster tilsvarende et første trådløst lokalnett har et avvikende antall attributter enn et annet signalattributtmønster tilsvarende et andre trådløst lokalnett.

26. Ikke-flyktig reelt datamaskin-lesbart medium som har instruksjoner på seg, idet instruksjonene omfatter: • kode for å bevirke at en trådløs kommunikasjonsanordning fanger en verdi av minst ett attributt av minst ett referansesignal overført av et regionalnett når den trådløse kommunikasjonsanordningen er i nærheten av et trådløst lokalnett av flere trådløse lokalnett; • kode for å bevirke at den trådløse kornmunikasjonsanordningen skaper et signalattributtmønster for minst ett trådløst lokalnett av de flere trådløse lokalnett basert på den innfangne verdien av det minst ene attributt; og • kode for å bevirke at den trådløse kornmunikasjonsanordningen bestemmer hvorvidt den trådløse kommunikasjonsanordningen i øyeblikket er i nærheten av ett av de trådløse lokalnett ved å sammenlikne en aktuell verdi av det minst ene attributt fra en eller flere referansesignaler mottatt fra regionalnettet med verdien av det minst ene attributt i signalattributtrnønsteret lagret i et minne, karakterisert vedat det minst ene attributt omfatter en signalmåling.

27. Ikke-flyktig reelt datamaskin-lesbart medium ifølge krav 26,karakterisert vedat det minst ene attributt omfatter flere signalmålinger tilsvarende flere basestasjoner.

28. Ikke-flyktig reelt datamaskin-lesbart medium ifølge krav 26,karakterisert vedat det minst ene attributt omfatter én eller flere av signalstyrke, pilotsignal-fase, spredekode og antall pilotsignaler.

29. Ikke-flyktig reelt datamaskin-lesbart medium ifølge krav 26,karakterisert vedat etablering av signalattributtrnønsteret er basert på en mottatt brukerinnmating.

30. Ikke-flyktig reelt datamaskin-lesbart medium ifølge krav 26,karakterisert vedat et første signalattributtmønster tilsvarende et første trådløst lokalnett har et avvikende antall attributter enn et annet signalattributtmønster tilsvarende et andre trådløst lokalnett.