NO20130605A1 - Gasshydratreaktor omfattende termoelektrisk modul - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet en gasshydratreaktor. Reaktoren innbefatter et tilførselsrør (120) for tilførsel av vann og gass, en termoelektrisk elementsammenstilling (130), et frontpanel (140) utstyrt med et vindu for observasjon, og et hus (110) hvortil den termoelektriske elementsammenstillingen og frontpanelet er festet. Huset er forbundet til tilførselsrøret slik at vann og gass tilføres inn i huset gjennom tilførselsrøret for å danne et gasshydrat i huset.

Description

Teknisk felt

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt gasshydratreaktorer for fremstilling av gasshydrat, og nærmere bestemt en gasshydratreaktor som omfatter et tilførselsrør for tilførsel av vann og gass, en termoelektrisk elementsammenstilling, et frontpanel utstyrt med et vindu for observasjon, og et hus hvortil den termoelektriske elementsammenstillingen og frontpanelet er festet, idet huset er forbundet med tilførselsrøret slik at vann og gass tilføres til huset gjennom tilførselsrøret for å danne gasshydrat i huset.

Kjent teknikk

Som velkjent innen teknikken omfatter et klatrathydrat eller gasshydrat to bestanddeler innbefattende vertsmolekyler som danner en hydrogenbundet fast gitterstruktur og gjestemolekyler som er fanget inne i den hydrogenbundede faste gitterstrukturen av vertsmolekylene. Klatrathydratet eller gasshydratet er for eksempel en krystallinsk forbindelse hvori mindre molekyler, så som metan, etan karbondioksid, osv. fysisk er fanget, uten å være kjemisk bundet, inne i en tredimensjonal gitterstruktur dannet ved hydrogenbindingene av vannmolekyler.

Frem til i dag er det oppdaget omkring ett hundre og tretti typer av gjestemolekyler som kan fanges i vertsmolekylene av gasshydrater. CH4, C2H6, C3H8, CO2, H2, SF6, og så videre er representative eksempler på slike gjestemolekyler. Videre har krystallinske strukturer av gasshydrat en polyhedrisk kavi tet dannet ved de hydrogenbundede vertsmolekylene. Avhengig av typen gassmolekyler og betingelsene for dannelse derav blir de krystallinske gasshydratstrukturene klassifisert i en romsentrert kubisk struktur I (sl), kubisk diamantstruktur (diamond cubic structure) II (sil) og en heksagonal struktur H (sH). I sl og sil er størrelsen av et gjestemolekyl den kritiske faktoren. I sH er størrelsen og formen av et gjestemolekyl de kritiske faktorene.

Mikroskopisk sett betyr dannelsen av gasshydrat en fremgangsmåte med omordning av minst to typer molekyler til et spesielt arrangement. Makroskopisk sett betyr dannelsen av gasshydrat en faselikevektsprosess som er ledsaget av overføringen av varme og stoffer. For derfor å utvikle fremstilling av gasshydrat i kommersiell skala er måling av røntgendiffraksjon (i det følgende betegnet som "XRD"), måling av Ramantopper og kjernemagnetisk resonans (i det følgende betegnet "NMR") uomgjengelige deler av mikroskopisk forskning. I tillegg er forskning innen kinetikk og faselikevekt i den makroskopiske forskningen påkrevet. Videre er morfologisk forskning som omfatter mikroskopisk forskning og makroskopisk forskning vesentlig.

Med hensyn til makroskopisk forskning begynte forskning i forbindelse med fremstilling av gasshydrat i 2000, og har siden stadig pågått, men er fremdeles i sitt tidlige stadium. Kjernen av teknologien som anvendes i forbindelse med gasshydrater er utviklingen av en gasshydratreaktor og en fremstillingsprosess som har høy hastighet og effektivitet. For dette formålet er det nødvendig å forstå kinetikken for gasshydratproduksjon. I tillegg er det meget viktig å forstå mekanismen for dannelsesreaksjonen fra modeller for gasshydratproduksjonskinetikk og balanseanalyse med hensyn til varme og materialer og, basert på dette, er det videre meget viktig å forsøke og utvikle unike gasshydratreaktorer og produksjonsprosesser.

Videre er de termodynamiske likevektsbetingelsene for et gasshydrat det viktigste og grunnleggende for forskningsinnsatsen på gasshydrat. Slike faselikevektsbetingelser tilveiebringer ikke bare temperatur- og trykkbetingelser for omdanning av gass til et gasshydrat, men informerer også om området innen hvilket en stabil tilstand kan opprettholdes.

Med hensyn til mikroskopisk forskning har senere forskning anvendt høyteknologiske analysemaskiner, så som et røntgendiffraktometer, en Ramantopp-måleinnretning, en NMR måleinnretning osv. som gjør det mulig å undersøke krystall strukturene av gasshydrater, analysere en kavitetsprosent av gjestemolekyler, og analysere egenskapene av hydratet på det molekylære nivået i sanntid. Fordi dannelsen eller dekomponeringen av et gasshydrat er ledsaget av latent varme og følbar varme, kan det imidlertid være utenfor temperaturområdet påkrevet ved testene. Videre gjør en tidsforsinkelse for kontroll en presis analyse vanskelig. Dersom temperaturen kontrolleres raskt og presist under prosessen for dannelse eller dissosiering av gasshydrat, kan verdiene for molekylarrangementstrukturen, faselikevektene og grunnleggende eksperimentelle egenskaper som oppnås som resultatet av den mikroskopiske forskningen analyseres presist, slik at meget viktig informasjon kan samles.

Morfologi er et felt som befatter seg med formen og størrelsen av en grense mellom gasshydratet og omgivelsene når gasshydratet dannes eller dekomponeres og studerer hvordan krystallinske kim dannes, migrerer, gror og interfererer med hverandre.

Som data tilveiebrakt ved morfologisk forskning har vist er grunnlaget for fysikalske modeller som bestemmer overføringsegenskaper for gasshydrater basert på strømningstransmittansen, den effektive varme- og masseoverføringskoeffisienten, osv. av det mesomorfe materialet som har et gasshydrat som det grunnleggende materialet. Slike egenskaper er vesentlige for den industrielle designprosessen som vedrører produksjon, lagring, samling, separasjon osv. av gasshydrater. Derfor undersøker morfologisk forskning relasjonen mellom de makroskopiske egenskapene av faktorer, så som temperaturer og tetthetsgradienter, og veksthastighet osv., slik at morfologisk forskning er uunnværlig for å utvikle lagrings- og transportteknikker for anvendelse med gasshydrater.

I tilfelle gasshydratreaktorer anvendt i den kjente teknikken, er imidlertid hastigheten og presisjonen for temperaturkontrollen under slik mikroskopisk forskning, makroskopisk forskning og morfologisk forskning utilstrekkelig.

Figur 1 viser en slik konvensjonell gasshydratreaktor.

En vanntilførselsenhet 1 og en gasstilførselsenhet 2 leverer vann og gass inn i et blandekammer 3. Vannet og gassen blandes med hverandre i blandekammeret 3 før avlevering til en reaktor 4.

Reaktoren 4 må generelt skape et miljø med høyt trykk og lav temperatur, selv om dette kan variere avhengig av betingelsene for fremstilling av gasshydrater. Her justeres trykket i reaktoren 4 ved tilførselen av gass. Temperaturen i reaktoren 4 kontrolleres ved å justere temperaturen av et vannbad 6.

Spesielt må temperaturen av vannbadet 6 være svært lav for å opprettholde reaktoren 4 ved en lav temperatur.

Samtidig kan en agitator 5 anvendes for å fremme dannelsen av gasshydrater. Dannede gasshydrater lagres i en gasshydrat-lagringsenhet 7.

I en utførelsesform av den konvensjonelle gasshydratreaktoren kan en linse (ikke vist) av et separat mikroskop utstyrt med et kamera som har en CCD (charge couples device) være anbrakt i reaktoren, og et digitalt kamera som drives sammen med mikroskopet kan anvendes for å oppfange et bilde og registrere dette.

Imidlertid har en konvensjonell gasshydratreaktor følgende problemer.

Som nevnt ovenfor må gasshydratreaktoren som anvendes for å utføre forskning vedrørende kinetikken, morfologien og faselikevekten av gasshydrat være i stand til å få temperatur og trykk nøyaktig kontrollert, uansett mengden fremstilt, og det må være lett å observere gasshydratet, så vel som å muliggjøre målingen av egenskapene av gasshydratet, i motsetning til kommersielt utstyr som må være tilpasset masseproduksj on.

Som vist i figur 1 er det, i den konvensjonelle gasshydratreaktoren, fordi reaktoren 4 er anbrakt i vannbadet 6, meget vanskelig presist og raskt å kontrollere temperaturen i reaktoren 4 hvori gasshydratet fremstillles. Nærmere bestemt er vannbadet 6 fylt med vann. På grunn av det termodynamiske treghetsmomentet av vann er det vanskelig nøyaktig å kontrollere temperaturen av vannbadet 6. Selv om temperaturen av vannet i vannbadet 6 kan kontrolleres nøyaktig, er dette ikke tilfellet for temperaturen av vannet i reaktoren 4 fordi temperaturen av vannet i reaktoren 4 indirekte påvirkes av temperaturen av vannbadet 6.

Fordi miljøet med høyt trykk og lav temperatur er nødvendig for å få en gasshydratreaksjon, er miljøet i reaktoren 4 innstilt for å fremskaffe et miljø med høyt trykk og lav temperatur. For å utføre røntgendiffraksjonsmålinger, Ramantoppmålinger og NMR målinger for å bestemme om gasshydrat dannes og bestemme stabiliteten, blir gasshydratet som dannes i reaktoren 4 med høyt trykk og lav temperatur normalt prøvetatt og analysert utenfor reaktoren 4. Derfor er en prosess for uttømming av gasshydrat ut fra reaktoren 4 påkrevet. Dette vanskeliggjør nøyaktig måling.

Beskrivelse

Teknisk problem

Følgelig er foreliggende oppfinnelse gjort på bakgrunn av de ovenfor nevnte problemene som opptrer innen kjent teknikk, og et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en gasshydratreaktor hvori temperaturen raskt og presist kontrolleres, slik at data påkrevet ved forskning innen kinetikk og faselikevekt presist kan oppnås.

En annen hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en gasshydratreaktor som anvendes for forskning, fremfor å være tilpasset for masseproduksjon, og som spesielt er egnet for en reaktor av liten størrelse i laboratorieskala.

En ytterligere hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en gasshydratreaktor som er konfigurert slik at egenskaper for gasshydrater måles i reaktoren ved hjelp av forskjellige typer måleinstrumenter, uten at man må tømme gasshydrat ut av reaktoren.

Nok et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en gasshydratreaktor som kan anvendes i morfologisk forskning.

Teknisk løsning

For å oppnå de ovenfor nevnte hensiktene tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en gasshydratreaktor som innbefatter: et tilførselsrør for tilførsel av vann og gass; en termoelektrisk elementsammenstilling, et frontpanel utstyrt med et vindu for observasjon; og et hus hvortil den termoelektriske elementsammenstillingen og frontpanelet er festet, idet huset er forbundet med tilførselsrøret slik at vann og gass tilføres i huset gjennom tilførselsledningen for å danne gasshydrat i huset; hvori et bufferkammer omgir hele huset slik at en overflate av sammenstillingen av termoelektrisk element utveksler varme med det indre rommet av huset, og den andre overflaten av sammenstillingen av termoelektrisk element utveksler varme med bufferkammeret.

Videre er et måleinstrument anbrakt nabostilt til bufferkammeret for å måle betingelsene i gasshydratreaktoren, idet måleinstrumentet er utstyrt med en probe som strekker seg inn i gasshydratreaktoren gjennom bufferkammeret som omgir huset.

Videre kan måleinstrumentet omfatte minst en av innretningene valgt fra gruppen bestående av et mikroskop utstyrt med et kamera som har en CCD (charge coupled device), et røntgendiffraktometer, et Ramantopp-måleinstrument og en NMR (kjernemagnetisk resonans) måleinnretning.

Proben kan være forseglet under trykk til gasshydratreaktoren ved hjelp av

kompresj onstilpasning.

Videre kan et manometer og et termometer være tilveiebrakt på gasshydratreaktoren, og en mengde av vann og gass tilført til reaktoren gjennom tilførselsrøret, et trykk av gasshydratreaktoren målt ved hjelp av manometeret, og en temperatur av gasshydratreaktoren målt ved hjelp av termometeret kan overføres til en kontrollenhet.

I tillegg kan data målt ved hjelp av måleinstrumentet registreres ved hjelp av kontrollenheten.

Kontrollenheten kan kontrollere en krafttilførsel for å kontrollere temperaturen i gasshydratreaktoren. Krafttilførselen kan være utstyrt for å levere kraft til den termoelektriske sammenstillingen.

Gasshydratreaktoren kan anvendes innen forskning i forbindelse med kinetikk, morfologi og faselikevekt av et gasshydrat.

Fordelaktige effekter

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en gasshydratreaktor som rask og effektivt kan kontrollere temperaturen deri.

Fordi temperaturen i reaktoren kan kontrolleres raskt og nøyaktig, kan temperaturusikkerheten ved forskning vedrørende kinetikk, faselikevekt og morfologi og mikroskopisk forskning fjernes. Følgelig kan nøyaktige data oppnås.

Videre kan egenskapene av gasshydratet måles direkte i reaktoren fremfor at gasshydratet tømmes ut av reaktoren for at egenskapene skal kunne måles.Derfor kan nøyaktige data oppnås.

Beskrivelse av tegningene

FIG. 1 er en skjematisk skisse som viser en konvensjonell gasshydratreaktor; FIG. 2 er et konseptuelt diagram som viser en gasshydratreaktor i henhold til foreliggende oppfinnelse; FIG. 3 er en skjematisk perspektivskisse; FIG. 4 er en perspektivskisse av en gasshydratreaktor ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 5 er en skisse av gasshydratreaktoren ifølge foreliggende oppfinnelse hvor delene er rykket ut fra hverandre; FIG. 6 og 7 er perspektivskisser av en sammenstilling av termoelektrisk element ifølge foreliggende oppfinnelse; og FIG. 8 er en skisse av den termoelektriske element sammenstillingen ifølge oppfinnelsen hvor de enkelte delene er rykket ut fra hverandre.

Beste modus

I det følgende vil det bli beskrevet en foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse med henvisning til de vedlagte tegningene.

Det skal nå vises til de forskjellige tegningene hvor samme henvisningstall er anvendt for å betegne samme eller lignende komponenter.

Betegnelsen "gass" betegner gjestemolekyler av et gasshydrat. Betegnelsen "vann" betegner vertsmolekyler. Forskjellige typer molekyler, sa som CEI4, C2FI6, C3H8, CO2, H2, SF6, etc. kan anvendes som gjestemolekyler ved fremstillingen av gasshydratet. Nedenfor vil slike gjestemolekyler bli referert til som gasser og vertsmolekylene vil bli refererert til som vann (H20).

I den følgende forklaringen er en ventil fortrinnsvis anbrakt på hvert rør og hvert inntak, selv om en ventil verken vil være illustrert eller markert for å forenkle tegningene. Spesielt kan en kontrollventil for å forhindre tilbakestrøm og en nåleventil for nøyaktig kontroll anvendes.

En gasshydratreaktor 100 ifølge foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet i detalj med henvisning til figurer 2 og 3.

På samme måte som i konvensjonell teknikk leverer en vanntilførselsenhet 1 og en gasstilførselsenhet 2 vann og gass inn i blandekammeret 3. Vannet og gassen blandes med hverandre i blandekammeret 3 før tilførsel til gasshydratreaktoren 100. Gasshydratreaktoren 100 ifølge foreliggende oppfinnelse er anbrakt i et bufferkammer 200, fremfor å befinne seg i et vannbad. Vannbadet tilveiebringer direkte varme til reaktoren eller absorberer varme derfra for å kontrollere temperaturen av reaktoren. På den annen side fungerer bufferkammeret 200 ved å absorbere emmitert varme fra en termoelektrisk elementsammenstilling 130 som er festet til en side av gasshydratreaktoren 100. Den termoelektriske elementsammenstillingen 130 vil bli forklart nedenfor.

I en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er et måleinstrument 300 anbrakt rundt bufferkammeret 200, hvori gasshydratreaktoren 100 er lokalisert. Måleinstrumentet 300 kan omfatte minst en av et mikroskop utstyrt med et kamera som har en CCD (charged coupled device), et røntgendiffraktometer, en Ramantopp-måleinnretning og en NMR måleinnretning.

Videre kan en probe 310 av måleinstrumentet 300 være direkte forbundet til innsiden av gasshydratreaktoren 100. Fordi miljøet av innsiden av gasshydratreaktoren 100 er et miljø med høyt trykk og lav temperatur, er utsiden av proben 310 forseglet under trykk til gasshydratreaktoren 100 ved kompresjonstilpasning, og en tynn O-ring er festet til innsiden av proben 310 for indre forsegling.

Naturligvis kan proben 310 endres avhengig av typen måleinstrument 300. Dersom for eksempel måleinstrumentet 300 er et mikroskop omfatter proben 310 en linseenhet. Dersom måleinstrumentet er en Ramantopp-måleinnretning, omfatter proben 310 en Ramanprobe.

Som det vil bli forklart i detalj nedenfor er den termoelektriske

elementsammenstillingen 130 festet til en side av gasshydratreaktoren 100. Kraft avleveres fra en krafttilførsel 400 til den termoelektriske elementsammenstillingen 130.

Videre kan et manometer og et termometer være tilveiebrakt på gasshydratreaktoren 100.

I en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse kan mengden av vann og gass tilført til gasshydratreaktoren 100 og mengden av kraft tilført til den termoelektriske elementsammenstillingen 130 registreres ved hjelp av en separat kontrollenhet 500 og kontrolleres ved hjelp av en aktuator (ikke vist) eller lignende.

Mengden av vann og gass tilført til gasshydratreaktoren 100 kan måles på et tilførselsrør 120 som er anbrakt nabostilt til gasshydratreaktoren 100. Fortrinnsvis kan mengdene av vann og gass tilført til gasshydratreaktoren 100 bestemmes ved å måle mengdene av vann og gass anvendt i en vanntilførselsenhet 1 og en gasstilførselsenhet 2.

Videre kan forskjellige typer data, målt i måleinstrumentet 300, også registreres ved hjelp av kontrollen 500.

Gasshydratreaktoren 100 vil bli forklart i større detalj med henvisning til figurer 4 og 5.

Figurer 4 og 5 er kun skjematiske illustrasjoner av den termoelektriske elementsammenstillingen 130.

Gasshydratreaktoren 100 innbefatter et hus 110 som utgjør et hovedlegeme av reaktoren og der et gasshydrat dannes, et tilførselsrør 120 hvorgjennom vann og gass tilføres til huset 110, en termoelektrisk elementsammenstilling 130 som nøyaktig kontrollerer temperaturen i huset 110, og et frontpanel 140 som har et vindu 143 anbrakt ved en på forhånd bestemt posisjon for å tillate en bruker enkelt å observere det indre av huset 110.

Spesielt innbefatter frontpanelet 140 et frontdekke 141, et stykke Teflon 142, idet vinduet er fremstilt av armert glass, og forseglingselementer 142 og 144, så som O-ringer. Frontpanelet 140 er på sikker måte koblet til huset 110 ved hjelp av festeelementer 145.

Den termoelektriske elementsammenstillingen 130 vil bli beskrevet i større detalj med henvisning til figurer 6 til og med 8.

Den termoelektriske elementsammenstillingen 130 er konfigurert slik at en konsollplate 131, et termoelektrisk element 132 som er anbrakt på konsollplaten 131, et sammenstillingslegeme 133, et flertall av forseglingselementer 134, et vindu 135 fremstilt av armert glass, og en hette 136 er koblet sammen med hverandre til et enkelt legeme ved hjelp av festeelementer 137.

Det termoelektriske elementet 132 er en varme-elektrisitet-omdanningsinnretning som presist kan gjennomføre en avkjølings- eller oppvarmingsfunksjon ved å kontrollere elektrisitet. Det termoelektriske elementet 132 behøver ikke å være tilpasset for en gasshydratreaktorstruktur for massefremstilling, men er tilpasset for eksempel til en gasshydratreaktor 100 ifølge foreliggende oppfinnelse for det formål å gjennomføre analyserende forskning av egenskaper på en liten skala. Fortrinnsvis må det termoelektriske elementet 132 være i stand til presist å kontrollere temperaturen i gasshydratreaktoren 100. Med andre ord blir det termoelektriske elementet 132 installert i reaktoren slik at det kan oppnås 1) rask og nøyaktig temperaturkontroll, 2) en reduksjon i størrelse, 3) fasilitering av installasjonen, og 4) samtidig oppvarming og avkjøling i en vidt varierende analyse av egenskaper av gasshydratet. Følgelig kan det termoelektriske elementet 132 tilveiebringe nøyaktig og klart viktig informasjon når hydratdannelse/dekomponering undersøkes eller under en anvendelsesprosess hvor dette benyttes.

Når en side av det termoelektriske elementet 132 tar del i en endoterm reaksjon, og den andre delen derav tar del i en eksoterm reaksjon.

Det vil si at når en bakre overflate 132b av det termoelektriske elementet 132, det vil si en side som er festet til gasshydratreaktoren 100, tar del i en endoterm reaksjon, blir innsiden av gasshydratreaktoren 100 raskt avkjølt. Under denne prosessen tar en frontoverflate 132a av det termoelektriske elementet 132 del i en eksoterm reaksjon. Generert varme absorberes av vannet i bufferkammeret 200.

Når derfor brukeren kontrollerer krafttilførselen 400 ved anvendelse av kontrollenheten 500 for å kontrollere temperaturen av det termoelektriske elementet 132, kan gasshydratreaktoren 100 utstyrt med den termoelektriske elementsammenstillingen 130 kontrolleres raskt og nøyaktig. Varme generert under denne prosessen opptas ved bufferkammeret 200. Det er tilstrekkelig om brukeren periodisk eller i blant avkjøler bufferkammeret 200 for å gjøre det mulig for bufferkammeret 200 å absorbere varme.

Selv om den foretrukne utførelsesformen ifølge foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet for illustrerende formål, vil fagmannen erkjenne at forskjellige modifikasjoner, tillegg og substitusjoner er mulige, uten å avvike fra oppfinnelsens ånd og omfang som beskrevet i de ledsagende kravene.

Claims (8)

1. Gasshydratreaktor, omfattende: et tilførselsrør for tilførsel av vann og gass; en termoelektrisk elementsammenstilling; et frontpanel utstyrt med et vindu for observasjon; og et hus hvori den termoelektriske elementsammenstillingen og frontpanelet er festet, idet huset er forbundet til tilførselsrøret slik at vann og gass tilføres inn i huset gjennom tilførselsrøret for å danne gasshydrat i huset; hvori et bufferkammer omgir hele huset slik at en overflate av den termoelektriske elementsammenstillingen utveksler varme med det indre rommet av huset, og den andre overflaten av den termoelektriske elementsammenstillingen utveksler varme med bufferkammeret.

2. Gasshydratreaktor ifølge krav 1, hvori et måleinstrument er anbrakt nabostilt til bufferkammeret for å måle tilstandene i gasshydratreaktoren, idet måleinstrumentet er utstyrt med en probe som strekker seg inn i gasshydratreaktoren gjennom bufferkammeret som omgir huset.

3. Gasshydratreaktor ifølge krav 2, hvori måleinstrumentet omfatter minst en valgt fra gruppen bestående av et mikroskop utstyrt med et kamera som har en CCD (charged coupled device), et røntgendiffraktometer, en Ramantopp-måleinnretning og en NMR (kjernemagnetisk resonans) måleinnretning.

4. Gasshydratreaktor ifølge krav 3, hvori proben er forseglet under trykk til gasshydratreaktoren ved kompresjonstilpasning.

5. Gasshydratreaktor ifølge krav 4, hvori et manometer og et termemeter er tilveiebrakt på gasshydratreaktoren, og en mengde av vann og gass tilført gjennom tilførselsrøret, et trykk av gasshydratreaktoren målt ved hjelp av manometeret, og en temperatur av gasshydratreaktoren målt ved hjelp av termometeret, overføres til en kontrollenhet.

6. Gasshydratreaktor ifølge krav 5, hvor data målt ved hjelp av måleinstrumentet registreres ved hjelp av kontrollenheten.

7. Gasshydratreaktor ifølge krav 6, hvor kontrollenheten kontrollerer en krafttilførsel for å kontrollere temperaturen i gasshydratreaktoren, idet krafttilførselen er tilveiebrakt for å tilføre kraft til den termoelektriske elementsammenstillingen.

8. Gasshydratreaktor ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 7, for anvendelse innen forskning i forbindelse med kinetikk, morfologi og faselikevekt av et gasshydrat.