NO20110892A1 - Fremgangsmate ved fremstilling av et tunnellop, og konstruksjonselement av betong til bruk ved fremstilling av tunnellopet ifolge fremgangsmaten. - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for produksjon av en retningsfleksibel og vanntett tunnelforing (1) eller et tunnelløp (1) ved bruk av prefabrikkerte betongelementer (3, 4, 5) av forskjellig type og materiale som mellomstøpes (14) ved bruk av en ytre fleksibel forskaling (2) i form av skjørt (2', 2") festet på betongelementenes (3,4, 5) utside, og som ved sammenkobling (11) danner en fleksibel "poselignende" forskaling (2) på betongelementenes (3, 4, 5) utside. Sammen med en tradisjonell forskaling (12) på betongelementenes (3, 4, 5) innside, dannes et avgrenset hulrom (13) som kan fylles ved innpumping av betongmasse. Etterat betongmassen er herdet vil den gi så vel støtte til de monterte betongelementene (3, 4, 5) som til den eksponerte fjellflaten (10). Betongelementene (3, 4, 5) kan påføres en utvendig membran (17) og utstyres med innstøpte injeksjonsveier (16) for til enhver tid å etablere en fullstendig vanntett tunnelforing (1).

Description

Fremgangsmåte ved fremstiUimng av tunneløp, og konstruksjonselement av betong for anvendelse av fremgangsmåten

Denne oppfinnelsen vedrører anvendelse av prefabrikkerte betongelementer i et retningslfeksibelt og vanntett tunnelløp for spesiell eller generell bruk. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte ved fremstilling av tunnelløp som helt eller delvis omgis av fjellmasse og/ eller er frittliggende, der tunnelløpet i dets lengderetning består av flertall av innbyrdes atskilte, pre-fabrikerte, fortrinnsvis buete, tunnelelementer av betong som er beregnet til å avtettes mot hverandre eller naboliggende hverandre. Videre vedrører oppfinnelsen kontruksjonselement av betong for anvendelse av fremgangsmåten.

Tradisjonelle eller spesielle løsninger for etablering av tunnelforinger eller tunnelløp; har i de fleste sammenhenger høyst begrensede muligheter til å oppfylle alle kravspesiifkasjoner samtidig hva gjelder kostnader, levetid, tetthet, sikring mot ras etc.

Bortsett fra tunneler med fullprofilboring ved bruk av tunnelboringsmaskin (TBM), lages de fleste tunneler ved bruk av konvensjonell sprenging etter tilpasset injeksjonstetting av ubrutte fjellmasser fra såkalt "stuffetterfulgt av sikring ved fjellbofter og sprøytebetong.

Utførelsen av selve turmelfbringen har mange varianter. Fastboltede betongelementer i sidene med en variant av "paraply" under henget i "taket", som kunne bestå av en fleksibel isolasjonsplate - som siden viste seg å være Ute holdbar og svært brannfarlig, og som i ettertid er forsøkt tildekket med sprøytebetong. Kjent er det imidlertid at disse utbedringene, sett i et tidsperspektiv, fortsatt har en svært kort livslengde; etter et par tiår er de fleste tilbake til status quo. En forutsetning for denne og alle andre kjente fremgangsmåter er omfattende sikringsarbeider i form av bolting og eventuelt sprøytebetong, fordi nødvendig inspeksjon og tilstandskontroll i ettertid i praksis er bortimot helt umulig.

Videre vil tunnelforinger som inkluderer et bevegelig materiale være en risiko i seg selv, fordi det beskyttende sjiktet over tid kan sprekke opp ved utmatning og med fare for nedfall eller ras.

Tunnelløp som er sikret eller utført med sprøytebetong, faller innunder noenlunde samme risikomønster. Metoden krever i utgangspunktet en tilnærmet vanntett tunnel etter utsprengning, idet det er utfordrende å sprøyte betong på fjell med innlekkende vann. Dessuten vil kravet til fjellsikring være stort, da oppbygging av en sikker tunnelforing med sprøytebetong er svært kostbar og det er åpenbare grenser for hvor mye fiberbetong som kan påføres, uten at det utløser krav om mer tradisjonell armering.

Betong i tunnelsammenhenger er sårbar på grunn av lekkasjer og frostsprenging med etterfølgende forvitring av betongen. Full utstøping av en tunnelforing løser langt på vei krav med hensyn til fjellsikring, men har åpenbare svakheter når det gjelder tetthet og kostnader. En uarmert, helstøpt tunnelforing er svært utsatt for lekkasjer fra riss- og sprekkdannelser på grunn av ofte sterkt varierende tykkelse på betongforingen, noe som gir store lokale spenninger i betongen med oppsprekking som følge. Utbedringen av dette forhold medfører ofte et formidabelt behov for kostbar injeksjonstetting av tunnelforingen i ettertid. Armert tunnelutforing er langt mer kostbar, uten noen avgjørende garanti mot rissdannelser og uakseptable lekkasjer gjennom betongen.

Heldekkende tunnelforinger har også vist seg å ha betydelige utfordringer. Kollapsen av taket i Hanekleivtunnelen i Vestfold er et typisk eksempel på hvor risikofylt en slik konstruksjon kan være. Offentlig myndighet understreker også at det er betydelige problemer med å inspisere fjeUsikringen i disse tunnelene, både hva gjelder tilgjengelighet og et usunt miljø for kontrollørene.

En utvendig membran på tunnelforingen, også noen ganger i flere lag, som en folie mellom betong og fjell er en ytterligere dreining på kostnadsskruen. Dessuten er det knapt noen membranmontasje noe sted i verden som har løst problemene uten en lang og frustrerende leting etter lekkasjer "på ville veier".

For å bøte på problemet, forsøkes det i dag å etablere kompliserte injeksjonssystemer ved hjelp av injeksjonsslanger for å seksjonere problemene, hvilket resulterer i et villnis av tilførselsslanger som trolig er vanskelig å holde styr på.

I tillegg er det fra membranentreprenører omfattende krav til fjelloverflatens jevnhet og tetthet, idet det å sveise membraner med vann flommende trolig ikke er noen ønskesituasjon. Det finnes kjente løsninger med en kontinuerlig utstøping av en tunnelforing, hvilket vanligvis omtales som glideforskaling, selv om fremgangsmåten er noe forskjellig. Så vidt vites er ikke noen av disse metodene kommet i praktisk bruk.

Sammenfatningsvis er det et åpenbart og ønsket fellestrekk ved alle kjente metoder i dag, at tunnelen etter utsprenging - før neste trinn - bør være 100 % sikret og tilnærmet vanntett. Dagens tunnelteknologier står derfor fortsatt overfor en mengde utfordringer, selv om datastyrte borerigger, avansert injeksjonsteknikk og fiberarmert betongsprøyting har bedret forholdene vesentlig for forskjellige løsninger vedrørende tunnelforinger av forskjellige typer. Likevel har det innenfor tunnelteknologien på mange områder lenge vært til stede et åpenbart behov for nytenkning, i den hensikt å løse alle eller de fleste av de kjente problemer. Kostnadene ved tunnelbygging i dag er urimelig store på grunn av en bristende sammenheng mellom de tekniske som oppstår og de praktiske løsninger.

Den foreliggende oppfinnelse tar derfor sikte på å tilveiebringe tekniske løsninger som helt eller delvis løser ulempene ved anvendelse av kjent teknikk.

Fremgangsmåten vil være svært kostnadseffektiv og omfanget av dagens kostbare sikringsbehov i form av bolting, sprøytebetong og injeksjon vil kunne reduseres dramatisk. Tunnelforingen som struktur vil være tilnærmet vedlikeholdsfri og ha en nesten evigvarende livslengde; 300år eller mer.

Ifølge oppfinnelsen kjennetegnes den innledningsvis nevnte fremgangsmåte ved:

a) å installere langs en tunnelstrekning på hver langsgående side derav tunnel-elemement fundamenter og faststøpe disse til masser som er nærliggende fundamentene, b) å oppsette fra fordypninger i fundamentene suksessivt i tunnelløpets lengderetning med innbyrdes avstand selvbærende seksjoner som hver består av minst to av nevnte

tuimelelementer,

c) ved på utsiden av seksjonene i åpningen mellom disse å anbringe en ytre, fleksibel forskaling, d) å anbringe over åpningen mellom seksjonene på seksjonenes innside forskningsutstyr, e) å pumpe gjennom forskalingsutstyret inn betong i rommet avgrenset av nabostående tunnelseksjoner, nevnte ytre fleksible forskaling og nevnte forskningsutstyr, slik at

innpumpet betong utvider den ytre, fleksible forskalingen utad og sideveis på

tunnelløpets utside, og

f) å la den innpumpede betongen herde.

Ytterligere utførelsesformer av fremgangsmåten fremgår av de underordnete patentkrav 2 - 15.

Det innledningsvis nevnte konstruksjonselement kjennetegnes primært ved at elementet på utsiden ved hver kant av dette som er på tvers av tunnelløpets lengderetning, er utstyrt med en første, ytre, fleksibel forskalingshalvdel som er utformet til å kunne sammenkobles med en tilsvarende andre, ytre, fleksibel forskalingshalvdel på et nabobeliggende ytterligere element når dette ytterlige element er oppstilt ved siden av det førstnevnte element, til dannelse av en fleksibel forskaling for innpumpbar betong mellom de nabobeliggende elementer.

Ytterligere utførelsesformer tilhørende dette konstruksjonselement fremgår av de underordnete patentkrav 17 - 25.

Oppfinnelsen skal nå nærmere beskrives under henvisning til de vedlagte tegninger som viser, for oppfinnelsen, ikke-begrensende utførelsesformer.

Fig. 1 viser karakteristisk bruk av en ytre fleksibel forskaling mellom hvelvelementer og

fjell eller mellom sokkelelementer og fjell.

Fig. 2 viser nettenes teoretiske posisjoner som den fleksible forskalingens halvdeler etter at

elementene er montert på sine respektive sokkelelementer.

Fig. 3 viser sammenkopling av den fleksible forskalingens halvdeler på utsiden av

elementene og en indre tradisjonell forskaling med støpestuss.

Fig. 4 viser primær mellomstøp mellom elementer og fjell, samt sekundær utstøping

mellom elementer og fjell.

Fig. 5 viser i et oppriss en situasjon med mellomstøp mellom elementer og fjell med

varierende innbyrdes vinkel mellom noen av elementene.

Fig. 6 viser i et horisontalt riss en situasjon med mellomstøp mellom elementer og fjell med

varierende innbyrdes vinkel mellom noen av elementene.

Fig. 7 viser et totalbilde av alle konstruksjonselementer inklusive utstøpt tunnelsåle.

Fig. 8 viser en tunnelløsning på løsmasser/fjell i friluft.

Fig. 9 viser en tunnelløsning ved rehabilitering av eksisterende tunneler med fundamentering på forskjellig underlag. Fig. 10 viser en mulig fremgangsmåte ved utførelse av tunnelforinger med ekstra stort

tverrsnitt.

Fig. Uviser i detalj innfesting av elementsokkel, mellomstøp og drensrør/støperør.

Fig. Uviser sammenkopling av forskalingsskjørt og drensrør/støperør.

Fig. 13 viser i et vertikalt snitt skjøt og sammenkopling av elementsokler med tetning.

Fig. 14 viser et horisontalt riss av skjøt og sammenkopling av elementsokler med tetning. Fig. ISviser detalj av horisontal kontakt mellom elementsokkel med innstøpt injeksjonsvei,

fugematte og tunnelelement.

Fig. 16 viser detalj av horisontal kontakt mellom tunnelelementer med innlagt fugematte og

injeksjonsvei.

Fig. 17viser i prinsipp en generell og umiddelbar avtetting av fuger ved anvendelse av

infiltrasjonsputer og spredematte.

Fig. 18viser i prinsipp en infiltrasjonspute som er seksjonsvis delbar

Fig. 19viser i prinsipp en injiserbar fugepakning.

Fig. 20 viser et utsparingsprofil for forskalingsskjørtdel i tunnelelement.

Fig. 21 viser et forskalingsskjørt faststøpt i utsparingsprofilet.

Fig. 22 viser plassering av forskalingsskjørtdel i et element som har en pålagt membran.

Fig. 23viser en montasjesituasjon for tunnelløpelementer.

Fig. 24 viser en innvendig forskalingsbue for mellomstøp i et hulrom mellom elementer og

fjell, samt lufterør i det øvre heng-partiet av tunnelelementene.

Fig. 25a viser en elektrifisert avretterbrygge i posisjoner ved utførelse av awettings - og

konstruksjonsbetong i tunnelsålen.

Fig. 25b viser i prinsipp individuelle drivenheter for en avretterbrygge.

Fig. 25c viser i ett snitt en fleksibel sammenkopling av drivenheter og avretterbrygge.

Fig. 25d viser i et horisontalt oppriss den fleksible forbindelsen mellom avretterbryggens

fagverk og drivenheter.

Fig. 26 viser i prinsipp forankring av en elektrifisert kranbane.

Fig. 27viser forankring og oppheng i mellomstøpen mellom elementer for en seksjonsvis

etablert kranbane.

Fig. 28viser tunnelelementer av sandwich-konstruksjon i oppstillingsposisjon Fig.29 viser tunnelelementer av sandwich-konstruksjon etter full utstøping Fig. 1 viser oppfinnelsens essens med alle hovedkomponenter 1,1% 2,3,3% 4, 4', 5,5', 6, 6' 7, 7% 8, 9 inkludert. Fig. 2 viser ytre fleksible skjørt eller forskaling 2 som fordelaktig kan være i form av saramenfestbare nettdeler 2% 2" som hver festes på en pålitelig måte langs begge vertikale kanter på de respektive hvelvelementene 3,4,5. Foruten at den fleksible forskalingen 2 må ha den nødvendige bruddstyrke for den aktuelle bruken, må nettdelenes 2', 2" maskevidde være noe mindre enn største diameter på tilslaget (stein) i betongmassen. Herved kommer det praktiske forhold kjent som "mauring'' inn i sammenhengen, hvilket innebærer at etter at de største partiklene i betongen ikke lenger kan passere en maskeåpning, stopper stadig mindre partikler i betongen opp for til slutt å blokkere hele passasjen, kanskje bortsett fra vann i en periode. En slik fleksibel forskaling 2 av nett 2', 2" vil dermed virke som en pålitelig fleksibel forskaling 2, dersom nettet 2<*>, 2" har tilstrekkelig styrke. Skjørtet, nettdelene 2', 2", 8,9 kan produseres av alternative materialer, syntetisk tråd (nylon etc), organisk materiale eller stålwire etc. Den fleksible forskalingen, "nettposen" 2 kan også om ønskelig bygges opp av flere lag med en svært kraftig ytre "pose" med stor maskevidde med et innlegg bestående av nettmateriale med mindre maskevidde eller av et annet materiale med tilsvarende egenskaper.

Etter sammenkopling 11 av de to nettdelene 2', 2" i åpningen mellom de i tunnelretningen hosstående elementene 3,3<*>4,4' 5,5<*>; som vist i fig.l og 3, og samvirkende med en tradisjonell indre forskaling 12, dannes et hulrom 13 som ved innpumping av mellommasse i form av betongmasse 14, se fig. 4, vil utvide den fleksible forskalingen eller "posen" 2 utover til den kommer i kontakt med den eksponerte fjelloverflate 10 og betongen vil således etter utherding utgjøre en svært fordelaktig støtte for de monterte elementene 3,3' 4, 4<%>5,5' og fjellmassene 10 langs hele tunneltverrsnittet. Samtidig sikrer forskalingen 2 at betongen som innpumpes begrenses til hulrommet 13 og ikke spres ukontrollert bak elementene 3,4,5; 3% 4*,5\

Innlekkasjer av vann gjennom fjelloverflaten 10 bak forskalingsposen 2 under innpumping av betong for etablering av mellomstøpen 14, vil høyst sannsynlig etter litt utvasking av betongen 14 i fronten ved direkte kontakt mot fjelloverflaten 10 presses ut til sidene og utgjøre en mindre fare for at uakseptable mengder av bindemiddelet i mellomstøpen 14 vaskes ut.

Kraftige vannstrømmer inn i tunnelen hvor mellomstøpen 14 forutsettes å få kontakt med fjelloverflaten 10, må på forhånd tettes eller ledes bort på en tilfredsstillende måte f. eks. ved å henge opp plast på fjelloverflaten 10 eller la en passe lengde av en forholdsvis stiv plast-folie, i form av en plastrull tredd inn på et armeringsstål, fra oversiden, "rulle seg nedover" over åpningen mellom elementene 3,4,5; 3% 4' 5<*>hvoretter plasten kan festes i øvre ende før nettdelene 2,2' koples sammen 11. Samtidig som plastfolien løftes ut ved innpumping av betongmassen til mellomstøpen 14, vil den beskytte betongen mot uønsket utvasking og lede lekkasjene ut til sidene, hvor vannet etter hvert blir borte gjennom drens-/ støperørene 26,26'.

På fig. 3 og 20-22 er vist innfesting 18,18' av nettdelene 2% 2".

I flg. 4 vises situasjonen etter at den primære mellomstøpen 14 er utherdet og at betongmassen har presset den fleksible forskalingen 2 utover mot fjellmassene 10. Videre vises sekundær utstøping 19 mellom mellomstøpene 14,14', hvelvelementene 3,4,5 og fjellmassene 10. Som det også fremgår av fig. 15,16,20,21 og 22 vises den på hvelvelementene 3,4,5 utvendig påførte membran 17,17', 17", fortanning 15,15% og innstøpt injeksjonsvei 16,16' i kantene av elementene som strekker seg på tvers av tunnelløpet. Det er åpenbart at mellomstøpen 14 og dennes kontaktflate til hvelvelementene 3,4,5 vil være svært fordelaktig for å oppnå en helt vanntett forbindelse, også ved tilførsel av tettemasse gjennom injeksjonsveien 16,16'.

Situasjonen som vises i fig. 4, bekrefter også at overgangen mellom den utvendig påførte membran 17,17<*>på hvelvelementene 3,4,5; 3% 4', 5' og mellomstøpen 14, åpenbart er svært nær og solid og ikke representerer noen usikkerhet med hensyn til å oppnå varig vanntetrhet i forbindelsen mellom hvelvelementer 3,4,5; 3% 4', 5' og mellomstøp 14. At det kan oppstå innlekkasjer gjennom rissdannelser i mellomstøpen 14 kan ikke utelukkes, men det problemet må løses lokalt ved injeksjon og representerer ingen signifikant svakhet ved metoden.

Som vist på figur 5 og 6 kan det ved konsekvent å plassere et antall hvelvelementer 3,4,5; 3% 4', 5'; 3",4W, 5"; 3"', 4'", 5'"; 3"", 4"", 5"" på samme sokkelelement 6,7, muliggjøres at tunnelforingen 1 kan dreies både i vertikal- og horisontalplanet. Ved retningsendring i horisontalplanet i figur 6, tilpasses lengden på et av eller begge sokkelelementer 6,7 slik at den ønskede krumningsradius av tunnelløpet 1 oppnås, slik som antydet med sokkelelementene eller fundamentene 6,6', 6", 6'" og 7,7', 7", 7<*>". Det kan være fordelaktig at lengden på sokkelelementene 6,7 avpasses slik at avstanden mellom hosstående elementer, for eksempel 5,5', langs senterlinjen i tunnelen hele tiden blir den samme. Dimensjonene på mellomstøpens 14 "kileform" ved sokkelelementenes skjøter 23, kan om ønskelig varieres ut fra hva som er praktisk mulig eller konstruksjonsmessig ønskelig. Bredden av nettdelene 2', 2" må nødvendigvis tilpasses avstanden mellom i tunnelløpsretningen nabobeliggende tunnelelementer, for eksempel 3,4,5; 3' 4% 5<*>.

For at fremgangsmåten i tillegg skal kunne tilpasses sømløs overgang til doseringer i kurver, vil det være fordelaktig at toppelementet 5 ikke er fullstendig torsjonsstivt, men i noen grad vil kunne tilpasse seg de sideelementene 3,4 som toppelementet 5 skal hvile på. Elementene 3.4 får nødvendigvis en avvikende visning i toppen, fordi motstående sokkelelementer 6,7 på respektive sider av tunnelløpet da vil være anbrakt slik at det ene sokkelelementets 6 frie ende vil ligge i en annen høyde enn motstående sokkelelement 7. Toppelementet 5, på grunn av en viss iboende elastisitet i elementet 5, vil innen visse grenser tilpasse seg toppen på sideelementene 3,4. Dersom denne elastisiteten ikke viser seg tilstrekkehg, vil det i praksis være mulig å tillate tilleggskrever for å tvinge elementene 3,4,5 sammen i en fuge 20 - 20'"' mellom hvelvelementer (se fig. 16) for deretter permanent å kople elementene, 3, 4.5 sammen ved hjelp av innstøpte stålplater 84 - 84"' og sveisede lasker 79,79' (som vist på fig. 7) i en passende avstand fra hvelvelementenes 3,4,5 lineære eller radielle kanter.

Ved sammenkopling i elementenes 3,4,5 radielle kanter (ikke vist), vil sammenkoplingen fordelaktig skjules i mellomstøpen 14. Det er ikke sannsynlig at elementene, for eksempel. 3,4,5 vil skades strukturelt av en slik hardhendt behandling dersom kraftpåvirkningen er godt innenfor forut spesifiserte toleransegrenser. Selv om sideelementene 3,4 og toppelementene 5 er utvendig dekket med eller påført membran 17, vil det forstås at membranen 17 fortsatt vil være 100 % intakt etter en slik tilpasning.

Ved en fremgangsmåte som skissert, vil elementenes 3,4,5 sidekanter fremstå med en mindre "trapping", men dette anses som uproblematisk, da disse ujevnhetene vil kompenseres for av innvendig forskaling 12 og mellomstøpene 14 -14"".

En logisk konsekvens av alle disse nevnte forhold tilsier at bredden på mellomstøpen 14 fordelaktig også kan varieres for å oppnå ulike fordeler, idet økt bredde gir en bredere og kraftigere mellomstøp 14 som vil gi bedre understøttelse av fjellmassene 10, mens en smalere mellomstøp 14 først og fremst vil redusere betongvohimet i den aktuelle sammenhengen. Dersom konseptet er full utstøping, det vil si fullstendig oppfylling av hulrommet mellom tunnelforingen 1 og fjelloverflaten 10 med betongmasse, spiller dette i hovedsak en underordnet rolle bortsett fra sikringsbehovet. På grunn av oppfinnelsens karakter, vil det være uproblematisk underveis å avsette midlertidige åpninger i tunnelforingen 1 for senere å kunne montere de manglende elementer 3,4,5,6,7 og etablere tunnelforingen 1 som opprinnelig forutsatt.

Videre er det fordelaktig at elementene 3,4,5; 3<*>, 4', 5' kan produseres med forskjellig krumningsradius eller annen foretrukken geometri, og at alternative betongkonsepter kan anvendes, som for eksempel normalbetong, lettvektsbetong, "lecabetong", porebetong etc. Elementenes 3,4,5 strukturelle styrke og grad av armering er i hovedsak knyttet opp til at elementene 3,4,5 er håndterbare fra produksjon til fullført montering. Ut over dette blir noen av kravene at det kan festes en fleksibel forskaling 2 utvendig på hvelvelementene 3,4,5 og at det utvendig kan påføres en membran 17.

Videre viser figur 7 en tunnelforing 1, som i motsetning til kjent teknologi, resulterer i en

fullstendig vanntett tunnel ved bruk av kun tre forskjellige prefabrikkerte betongelementer 3, 4,5 og som for mange "norske" tunneltverrsnitt har den samme krumningsradius på tvers av tiinndløpsretiiingen; 4,79 meter. Det vil dog forstås at det ikke er noen som helst betingelse at krumningsradiusen trenger å ha denne størrelse, men kan være større eller eventuelt noe

mindre.

Situasjonen som klart visualiseres på fig. 7, åpner åpenbart muligheter for å kunne støpe ut tunnelsåle i form av avrettingbetongstøp 25 og konstruksjonsbetong 28 på en fordelaktig måte ved hjelp av mekanisk utstyr. Sokkelelementenes 6,7 kanter vil være svært jevne og ha en innbyrdes svært nøyaktig beliggenhet. En membran 65 i sålen kan legges ut som løs duk sveiset til den i tunnelløpretningen foregående, eller limes til avrettingsstøpen 25 med for eksempel en smøremembran. I avrettingsbetongen 25 vil det være nødvendig å plassere tilstrekkelig dimensjonerte drens- og avløpsledning(er) 27.

Som videre vist på fig.7, er det fordelaktig at det kan etableres et flertall vanntette varerør (trekkerør) 81,81'.. liggende bak tunnelforingen 1 eller også støpes inn i sekundærstøpen 19 med radielle utstikk 82,82' gjennom mellomstøpen 14 i passende avstand. Ved brann eller annen alvorlig hendelse vil etableringen være en svært betryggende sikring av permanente installasjoner eller forsyninger inn langs hele tunnelløpet 1, f. eks. signalkabler, nød-belysning, frostfri vannforsyning eller lignende.

Vanntettingen i forbindelsen mellom konstruksjonsbetong i sålen 28, sokkelelement 6,7, se fig. 7,12 og 15, og mellomstøp 24 mellom sokkel 6, 7 og fjell 10, kan fordelaktig ivaretas ved injeksjon gjennom innstøpte injeksjonsveier 16"", 16"'" i elementsoklenes 6, 7 fortanning 15", 15"' som standardmessig foreligger, også på begge sider av elementsokkelen 6,7. Det er åpenbart også mulig å etablere en injeksjonsvei (ikke vist) på avrettingsstøpen 25 tett inntil mellomstøpen 24 som en ytterligere injeksjonsmulighet.

Som vist på figur 8, kan fremgangsmåten ved oppfinnelsen uten forandringer anvendes ute i åpent terreng som en miljø- eller rassikringstunnel. Fremgangsmåten er i vesentlige trekk den samme som for en tunnelforing 1 i fjell, men montasjen av elementene 3,4,5,6, 7 blir langt enklere, da den kan utføres ved hjelp av en mobilkran. Som vist på fig. 11 og 12 etableres elementsoklene 6,7 som for en fielltunnel eller ved at boltene 34,34' for et forankringstårn 36, plasseres ved hjelp av en mal i tilstrekkelig store klatter av betongmasse ved elementsoklenes 6,6', 7,7' skjøter 23,23% 23", 23"'. Etter at betongklattene er herdet, nivelleres et toppjern 35 inn og sveises fast til boltene 34,34'. Deretter kan elementsoklene 6,7 landes på toppjernet 35 og justeres i sideretning før fastsveising til forankringstårnet 36, 36' skjer via innstøpte stålplater i bunnen av sokkelen 6; 7.

Elementsoklenes 6,7 understøttelse til underliggende terreng utføres fortrinnsvis med tradisjonelt armert betong som enten kan fylles rundt elementsoklene 6, 7 i en "grøft", tradisjonell forskaling eller mot en fleksibel forskaling 8, 9 innfestet 18 i sokkelelementene 6,7. En forutsetning for etablering av et tunnelløp 1 i åpent terreng, er åpenbart at fundamenteringen enten skjer på fjellgrunn eller på komprimert, ikke telefarlig underlag. Ved "fri" utstøping av "forskalingsposen" 2, vil denne fylt med betongmasse nødvendigvis fl et noe forskjellig tverrsnitt utenfor tunnelelementene 3,4,5. Fra elementsoklene 6,7 og videre opp langs hvelvet, vil tverrsnittet variere fra en sirkulær form til et gradvis mer ovalt tverrsnitt. Dette er imidlertid ikke noe problem, mellomstøpen 14 blir derved fordelaktig mektigere i "roten" på tunnelforingen 1 hvor lastene fra eventuell oppfylling er størst. Om nødvendig kan mellomstøpen 14 her, som inne i en fjelltunnel, armeres i mer eller mindre grad, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Liksom for tunnelforing 1 i fjelltunnel, kan hvelvelementene 3,4,5 påføres en utvendig membran 17 som anses tilfredssitllende.

Tetting av fuger vertikalt og horisontalt mellom tunnelelementene kan utføres som for oppfinnelsen generelt. For å stabilisere hvelvelementene 3,4,5; 3', 4% 5' inntil mellom-støpen 14 er gjennomført og utherdet, vil det måtte overveies om elementene 3, 4,5; 3% 4' ,5<*>i tillegg må støttes med stag. En åpenbart fordelaktig løsning for å stabilisere elementene 3,4, 5; 3% 4% 5' vil være å støpe inn et antall stålplater på innsiden langs elementenes 3, 4,5 (se fig. 8) hosliggende lineære eller radielle kanter (ikke vist)og forbinde disse med fastsveisede lasker 79,79<*>.

Ved rehabilitering av tunneler generelt og spesielt veitunneler, kan oppfinnelsen implementeres uten gjennomgripende forandringer som vist i figur 9. I prinsippet kan elementsokler 6,7 i en modifisert utgave videreføres. En modifisert, lav elementsokkel 29, 29' boltes fast til underlaget gjennom en forsenket posisjon fra bunnen av "lageret" 22, 22'og etableres for hver hvelvseksjon 3,4, 5. Dette kan være fordelaktig for kontinuerlig å kunne følge tunneltraseen. Den modifiserte hvelvsokkelen 29,29' kan plasseres på eksisterende kantawiser eller på annet underlag langs tunnelløpets sider. Det kan vurderes om det må settes inn et antall fjellbolter 31,31' via mellomstøpen 14 for å sikre mot en eventuell fare for senere utglidning i tunnelforingens 1 nedre kant. Videre foregår all montasje av hvelvelementer 3,4,5; 3% 4', 5' og utstøping 14 som beskrevet for oppfinnelsen generelt.

Kranbane 68 med stagbolter 67,67' for kranskinnen og tilhørende gjengehylser 30,30' for boltene 67, 67' kan installeres, og en fordelaktig forskaliiigskonstruksjon 12 kan muliggjøre at tunnelen kan holdes åpen for avpasset trafikk i lengre perioder av døgnet.

Fig. 10 viser en fremgangsmåte for tunneler med ekstra stort tverrsnitt. Ved å posisjonere og mellomstøpel4 (modifiserte) hvelvelementer 3,3'; 4,4' med forankring i form av fjellbolter 31,31' til fjell via mellomstøpen 14,14' kan elementer 3,4 på hver side av tunnelløpet stabiliseres og danne fundament for den etterfølgende montering og mellomstøping 14 av (modifiserte) toppelementene 5,5<*>.

Figur 11 viser et snitt av elementsokkelens 6,7 "frie ende" festet til fjell 10 via kraftige, fastgyste bolter 34,34<*>. Boltene 34,34' gyses fast skråstilt mot hverandre og, som nevnt tidligere, koples sammen med toppjernet 35 i form av et kraftig flattjern som sveises fast til boltene 34,34'etter at flattjernet 35 er nivellert inn til sin individuelle posisjon. Toleransen på plasseringen av fjellbeitene 34,34' i tunnelløpets lengderetning må være slik at den faststøpte platen 33 i underkant på elementsokkelen 6,7 korresponderer med og kan sveises fast til flattjernet 35 montert på boltene 34,34'. På sokkelelementets 6,7 motsatte "låste" ende fastsveises de to kraftige oppleggsjern 37.37' i form av flattjern på kant til stålplatene 32,32' som er innstøpt i soklenes 6,7 topp slik at halve lengden av jernene 37,37' blir stikkende ut fra sokkelens 6,7 ende. Etter landing av sokkelelement 6,7 på et etablert fbrankringstårn 36 for sokkelen og forrige sokkels 6,7 ende og etter innretting sideveis, sveises flattjernene 37,37' fast til stålplatene 32,32' innstøpt i sokkelens 6 topp, og det sveises også mellom forankringstårnet 36 og den innstøpte stålplaten 33 på sokkelens 6 underside, se også fig. 13.

På grunn av den fordelaktige fleksible forskalingen 8,9, se fig. 1 og 12, vil betongmasse umiddelbart kunne tilføres mellom sokkelelement 6,7 og nærliggende fjell 10. Nettet 8,9 må nødvendigvis være noe lengre i begge ender enn selve sokkelelementet 6,7 og må på begge sider plasseres og festes slik at betongmasse ikke i renner ut ved sokkelens 6,7 ender. Dette tilsier at nettet 8,9 ved sokkelens 6,7 frie ende, må føres opp og festes til sokkelelement 6,7 øvre og ytre kant for deretter å føres inn til fjellsiden 10 og boltes fast på en tilfredsstillende måte. Dette kan på fordelaktig vis gjøres ved at det samtidig med de øvrige sveisearbeider, sveises fast en "hempe" på stålplatene 32,37 på sokkelelementenes 6,7 ytre kanter hvor den individuelle mellomstøpen 24 skal avsluttes. Nettdelen 8,9 kant hukes på hempene og føres fra den øverst liggende inn til fjelloverflaten 10 og boltes fast.

Der hvor et flertall elementsokler 6,6% 6", 6"*... skal innstøpes 24,24', 24"... samtidig, festes nettdelenes 8, 8', 8", 8"' ender sammen på tvers av tunnelløpets lengderetning på tilfredsstillende måte og vil således danne en sammenhengende fleksibel forskaling 8,9. Før mellomstøp 24 mellom sokkelelement 6,7 og eksponert fjelloverflate 10, er det nødvendig å utlegge nettet 8,9 opp langs fjelloverflaten 10 og om nødvendig feste nettene 8, 9 til fjelloverflaten 10 på et flertall steder med knagger 66, dersom det er fare for at betongmassen vil feie nettene 8,9 vekk før betongmasse faktisk har landet på nettene 8,9 og belastet disse. Friksjonen mellom de av betongmasse belastede nettene 8,9 og fjelloverflaten 10, vil snart stoppe nettenes 8,9 bevegelse nedover fjelloverflaten 10 og betongmasse kan tilføres til ønsket nivå, som bør ligge noe under sokkelelementets 6,7 topp. En åpenbar forutsetning er at nettdelenes 8,9 bredde er tilstrekkelig, og bredden på nettdelene 8,9 bør generelt beregnes fra nettdelenes 8,9 innfesting 18', loddrett ned til fjelloverflaten 10 og opp langs denne i høyde med sokkelens 6,7 overkant. Rundt forankringstårnets 36 ben 34,34' må nettdelene 8,9 splittes for deretter å skjøtes sammen igjen på tilstrekkelig vis, eller at nettdelene 8,9 koples sammen rundt forankringstårnets 36 ben 34,34' hvor nettdelene 8, 8% 8"; 9,9% 9"... kontinuerlig fortsetter.

Det kan være fordelaktig for å begrense bruken av nettmateriaie 8,9, og for å kunne gjennomføre en sikker og forutsigbar utstøping 24 mellom sokkelelementer 6,7 og fjell 10, systematisk og innsette et flertall "knagger" 66 i fjelloverflaten 10 før sokkelelementene 6,7 monteres. Knaggene 66 kan fordelaktig bestå av stumper av armeringsstål som puttes ned i skråvinklede hull boret et kort stykke inn i fjelloverflaten 10. Etter at sokkelelementene 6,7 er montert, utlegges nettdelene 8,9 opp langs fjelloverflaten 10 og hukes fast på flertallet av de i tunnelløpretningen plasserte knagger 66,... i passende avstand fra nettdelenes 8,9 øvre kant.

I praksis kan det vise seg fordelaktig at drensrørene/støperørene 26 tres gjennom tilpassede hull i nettet 8,9 og klamres fast til fjelloverflaten 10 oppe, med enden i tilstrekkelig høyde og eventuelt midlertidig blendet. Etter utstøping 24 kan rørene 26 umiddelbart åpnes eller kappes for eventuelt å lede bort uønsket vann som renner ned på betongen 24. Rørene 26 skal senere i alle fall kappes ned slik at de faller sammen med overkant på mellomstøpen 24, slik at lekkasjevann fra fjelloverflaten 10 ned på mellomstøpen 14 ledes bort via rørene 26 - 26"'.

Drensrørene 26 - 26"' bør være så kraftig dimensjonert at de senere uten problemer kan fungere som støperør ved tilkopling og innpumping av betongmasse mellom sokkelstøpen 24,24<*>, mellomstøpen 14,14<*>og hvelvelementene 3,4,5; 3', 4*, 5'

Dersom hulrommet mellom hvelvelementene 3,4,5 og fjellmassene 10 skal fylles helt med betongmasse, må dette nødvendigvis skje mens drens-/støperørene 26 er tilgjengelige på innsiden av tunnelen før tunnelsålen 25,28 etableres.

For å underlette utstøpingen 24 mellom sokkelelementer 6,7 og fjell 10 kan det være fordelaktig å anbringe en bred og traktfbrmet betongrenne med trinser (ikke vist) som trekkes på sokkelelementets 6,7 kant for å minimere betongsøl og for å styre betongens vei ned tett inntil sokkelens 6,7 nedre kant. I alle fall må sokkelens 6,7 topp og lageret 22 i sokkelelementet rengjøres og eventuelt spyles med vann mens betongen er fersk. Dersom betongmasse fira mellomstøpen 24 eller nett 8,9 finnes på siste sokkelelementets 6,7 ende, må dette fjernes helt før neste sokkelelement 6,7 plasseres.

Fordelaktig tillater oppfinnelsen at det kan monteres mange prefabrikkerte sokkelelementer 6,7 fortløpende og at faststøping 24 av sokkelelementer 6,7 til nærliggende fjellmasser 10 kan skje uten noe som helst behov for tradisjonell forskaling.

Øvrige detaljer som vises på snittet (se også fig. 15) er "lageret"22 for tunnelelementet 3,4 i sokkelen 6,7. Lageret 22 har et sirkulært tverrsnitt, og senteret for lageret 22 kan være noe senket i forhold til elementenes 6,7 topp og med tangentiale motsatt avvikende sider, noe som tillater at tunnelelementet 3,4 med sin halvsirkelformede nedre ende kan tiltes noen buegrader, det vil si at hvelvelementene 3, 4 kan beveges frem og tilbake i elementenes 3,4 topp.

Radien i sokkelelementets 6,7 lager 22 må nødvendigvis være noe større enn radien i hvelvelementets 6,7 bunn.

På figur 12 vises et oppriss av elementsokler 6, 6<*>og hvelvelementenes 3,3'; 5,5' plassering på disse sokler 6,6'. Lengden på elementsokkelen 6,7 kan varieres, men generelt er det fordelaktig at lengden på sokkelen 6,7 avpasses til elementbredden slik at samme avstand mellom elementene 3,4,5; 3% 4', 5' fortrinnsvis oppnås. Alle enkeltelementer 3,4, 5,6,7; 3% 4', 5% 6% 7' produseres normalt identiske, slik at alle i prinsippet kan brukes om hverandre i endevendt posisjon (se også fig. 1). Bredden på mellomstøpen 14 kan tilpasses behovet for plass ved sammenkopling 11 av nettene 2', 2" eller økes ut over dette for å etablere en ekstra kraftig mellomstøp 14 for sikring av fjellmassene 10.

Dersom det beregningsmessig eller erfaringsmessig viser seg nødvendig å hindre sideveis utglidning av hvelvelementene 3, 4,5 ved innpumping av betongmasse 14, kan det fordelaktig plasseres en (eller flerejtodelt forankringsbolt 38,38<*>fra gjengehylser faststøpt i elementene 3,4; 3% 4', som siden sammensveises ved "38**.

På opprisset illustreres det videre sammenkopling 11 av de nabobeliggende nettdelene 2', 2" som sammen vil utgjøre den fleksible forskalingsposen 2. På grunn av den åpenbare situasjonen i åpningen mellom hvelvelementene 3,3'; 4,4'; 5,5' og nettdelene 2', 2", vil det være fordelaktig å trekke nettdelene 2% 2" inn gjennom åpningen mellom elementene 3, 3'; 4,4'; 5,5', legge nettdelene 2', 2" mot hverandre som vist på figur 3 og binde nettdelene 2% 2" sammen i den posisjonen. Dog vil det være klart at nettdelene 2% 2" kan føyes sammen selv om avstanden mellom elementene 3,3<*>; 4,4<*>; 5,5' er svært liten og grensen går åpenbart ved at det blir praktisk mulig å pumpe inn betong til mellomstøpen 14. Etter at nettposen 2 er puttet tilbake mellom elementene 3,3'; 4,4\* 5,5', vil forskaling 12 kunne plasseres og mellomstøpen 14 gjennomføres.

Sammenkoplingen 11 kan åpenbart løses med alternative metoder, mens den foretrukne er å "sy" sammen nettdelene 2% 2" med for eksempel stålwire 11 eller annet sammenbindings-middel, som er like lang eller noe lengre enn nettdelenes 2'; 2" samlede lengde. På stål wirens 11 ende kan det påsettes en passende lang nål, og wiren 11 kan trolig fordelaktig tres gjennom nettdelene 2', 2** fra toppen av hvelvet og ned til begge sider, ved å la wiren 11 løpe over en trinse (ikke vist) midlertidig hengt opp på toppelementets 5,5' kant.

Etter sammenkopling av nettdelene 2, V i åpningen mellom hvelvelementene 3,4,5; 3% 4\ 5', må wirens 11 respektive ender forankres i de respektive sokkelelementene 6,7 ved at det standardmessig gjøres en mindre uttagning 43 midt på jernene 37 (se fig. 12,13 og 14) hvor wiren 11 kan trekkes gjennom og sikres, eller direkte sammenkoples rundt oppleggsjemet 37.

Midt inne på sokkelelementet 6,7, kan wiren 11 forankres på samme måte ved at det fastsveises et oppleggsjerrn 37 til innstøpt stålplate 85 i sokkelens 6,7 topp, Alternativt kan det fastsveises en hempe (ikke vist) til den samme platen 85 hvor wiren på en betryggende måte kan forankres. Uavhengig av hvordan wiren 11 forankres, er det svært viktig at nettdelene 2% 2" sammenføyes slik at det dannes en tett "bunn" i forskalingsposen 2 helt inn mot hvelvelementenes 3,3'; 4,4' ytre flater og at denne utformes slik at "bunnen" får hvile på mellom støpens 24 topp.

Tverrskjøtingssammenkopling 86 (se fig. 8) av nettdelenes 2',<2>"; 2*", 2*"' kanter i tunnelløpets retning kan også skje på alternative måter, også med wire, mens den i øyeblikket foretrukne løsning vil være å huke sammen nettet 2 med "lukkede" stålhemper som er så romslige at noe nettmateriale også får plass inne i hempen. På grunn av tverrskjøtenes 86 beliggenhet i høyderetningen betraktet, vil påkjenningen på nett-forskalingen 2 under innpumping av betongmasse for mellomstøpen 14 her være langt mindre enn påkjenningen ved nettposens 2 bunn liggende på mellomstøpen 24.

I sokkelelementene 6,7 må det innlemmes innstøpingsgods med konkrete formål. I sokkelens 6,7 bunn må det, som tidligere antydet, innstøpes tilstrekkelig store og forankrede stålplater 33,33'ved sokkelens 6, 7 ender, liksom det i sokkelens 6,7 topp og ender må innstøpes de tidligere nevnte stålplater 32,32', 32", 32'". Ved sokkelelementenes 6,7 midte og topp må det innstøpes stålplater 85,85'for fastsveising av et kraftig flattjern på kant tilsvarende oppleggsjern 37 som underlag for forskalingsbuens 12 fot og dreielager 55. Videre må det innstøpes utsparingsprofil 39' i sokkelelementenes 6, 7 bunn for innfesting av de nevnte skjørt 8, 9, slik det vil bli nærmere forklart. Selv om alle innstøpntngsenheter ikke kommer til anvendelse i enhver montasjesituasjon, vil det være svært fordelaktig at sokkelelementene 6,7 produseres symmetriske rundt sokkelelementenes 6,7 begge akser. Dette medfører langt bedre fleksibilitet, fordi innfesting 18' av nettdelene 8,9 og stålplatene 32, 32' på sokkelelementenes 6. 7 topp for etablering av en innfesting for forskalingsbuens 12 fot, ikke vil kreve noen oppmerksomhet og kontroll før sokkelelementene 6,7 må retnings-orienteres før irmtransport i tunnelløpet, da lengden på elementene 6,7 i noen tilfeller eventuelt ikke tillater at elementene 6,7 endevendes inne i tunnelløpet.

Elementsoklene 6,7 kan med fordel støpes og transporteres "opp-ned", fortrinnsvis med nedsenkede løfteanordninger (ikke vist) innstøpt på elementsoklenes 6,7 underside, da dette også vil underlette lagring av elementene 6,7. Dette er også å foretrekke fordi dette nødvendigvis må være posisjonen for elementet 6,7 når forskalingsskjørtet/nettet 8,9 skal innfestes 18. Nettet 8,9 som skal benyttes ved faststøping 24 av elementsokkelen 6,7, kan ha langt svakere bruddstyrke enn nettdelene 2', 2" i hvelvelementene 3,4,5; 3', 4', 5' og innfestingen 18' i sokkelelementene 6,7 kan trolig utføres med en hurtigherdende, ekspanderende mørtel.

Dersom sokkelskjøtene 23 - 23"' skal være fullstendig vanntette, vises i figur 13 og 14 en fordelaktig fremgangsmåte; ved at sokkelelementenes 6, 7; 6% 7' begge ender ved produksjonen utføres med en "grunn" halvsirkelformet utsparing 41, 41' for tetningsplugg 42 ned mot bunnen av elementet 6, 7, slik at når to elementer 6,6' monteres sammen, dannes et hulrom med en "bunn". Skjøten 23 mellom elementsoklene 6,6' kan således fordelaktig tettes ved innfylling av ekspanderende mørtel eller eksempelvis flytende asfalt, som danner tetningspluggen 42. Det vil være fordelaktig å montere en selvklebende pakning av skumgummi eller gummi på et av sokkelelementenes 6,7 ende og rundt utsparingen 41 umiddelbart før plassering av nytt sokkelelement 6, 7 for å hindre at det lekker ut fra hulrommet tettemasse som danner pluggen 42.

Som vist i figur 16, kan i tunneUøpretningen beliggende alle fuger/skjøter 20 mellom hvelvelementer 3,4,5 fordelaktig utstyres med i elementene 3,4 innstøpte injeksjons veier 16'" og som kan injiseres med en passende tettemasse ved behov. Tilsvarende kan det for skjøter mellom mellomstøp 14 og tilgrensende elementer 3,4,5; 3<%>4', 5' utstyres med i elementene innstøpte injeksjonsveier 16;16' som kan injiseres med passende tettemasse etter behov. Mellom elementer 3,4; 3% 4' og tilgrensende sokkel 6,7; 6% T kan det med fordel i soklene føreligge injeksjonsveier 16" for innføring av tettemasse etter behov.

I figur 15 vises også en poreåpen, komprimer- og inj i serbar "fugematte" 44 som plasseres i forbindelsen mellom hvelvelementene 3,4 og sokkelen 6,7, og i figur 16 vises en tilsvarende "fugematte" 44' i forbindelsen mellom hvelvelementene 3,4,5. Ved hjelp av disse oppnås at tettematerialet "armeres" og i praksis vil fremstå som en plasstøpt pakning av stor varighet. En rimelig og effektiv fugematte 44,44' kan eksempelvis bestå av mineralull, glassvatt eller lignende (Rockwool ®, Glava®, etc.)

Alternativt kan avtettingen mellom hvelvseksjonene 3,4, 5 og/ eller hvelvelement 3, 4 og sokkel 6,7 bestå av en poretett og komprimerbar plate 45 med gjennomgående perforeringer (som vist i fig. 19), som også på grunn av perforeringene vil være injiserbar fordi tettemasse fordelaktig ved eventuell injeksjon kan spre seg til begge kontaktflater via perforeringene. En slik "fugepakning" 45,45<*>kan eksempelvis være en fleksibel plate av poretett ællegummi eller av plast med gjennomgående perforeringer. Fugepakningen 45,45'skal primært være vanntett etter installeringen av elementene 3, 4, 5, men kan også tettes ytterligere via de respektive injeksjonsveiene 16"; 16"<*>i sider av elementene 6,7; 3, 4 som strekker seg i tunneløpretningen, dvs. "lineære" sider..

Som vist på figur 11,15 og 16 vil det på grunn av injeksjonsveienes 16" -16""' relativt korte lengder være sannsynlig at injeksjonsveiene kan injiseres via mateslanger 77 - 77"' montert inn midt på slangeseksjonene via et T-stykke og som siden føres ut til elementenes 3,4,5,6,7 luftside (tunnleløpsiden) og avsluttes inne i en plastkopp 78 - 78"' med lokk som innstøpes og som senere eksponeres i betongoverflaten. Mateslangene 77 - 77"' kan med fordel arrangeres som vist på snittene og vil enkelt kunne sikres under støping av elementene ved festing til armeringen.

Dersom injeksjonsveiene 16"- 16""' skal være reinjiserbare, må mateslanger 77 - 77"' etableres i begge ender av den respektive injeksjonsveien 16" -16"" og føres ut på luftsiden av alle elementer 3,4,5,6,7.

Tilsvarende løsning med mateslanger og plastkopp kan tilsvarende tilveiebringes for injeksjonsveien 16,16<*>på elementenes 3,4,5 kanter som er på tvers av tunnelløpet.

En fremgangsmåte for umiddelbar vanntetting av elementforbindelsene 20, 21 som vist i figurene 17,18 og 19, er å introdusere "infiltrasjonsputer" 46,46' inneholdende en-komponent tettemateriale (PUR eller lignende)som plasseres under eller over "fugematten" 44?44<*>og som vil sprekke og frigjøre tilpasset og tilstrekkelig mengde tettemasse så snart hvelvelementene 3,4,5 senkes på plass. Matten 44, 44' vil således fungere som en "veke" som trekker til seg tettemasse og medfører en tilnærmet øyeblikkelig avtetting etter hvert som tettemassen utsettes for fuktighet. Ved å lime fast en passende pakning 47,47' eller å bruke en selvklebende utgave i området ved elementkanten 3,4,5 vil tettemassen effektivt holdes på plass uten å renne ut i aksial retning.

Injeksjonsveier 16 -16"" for injiserbar tetningsmasse bør fortsatt implementeres i elementene 3, 4,5,6,7 som anvist for å sikre en absolutt mulighet for kompletterende tetting på en rasjonell måte til enhver tid. Infiltrasjonsputene 46,46' (se fig. 17 og 18) kan produseres i en fordelaktig plastkvalitet, eventuelt kjemisk nedbrytbar i det aktueelle, operative miljøet i passende lengder med et kort og tomt mellomrom 46", slik at rekken av infiltrasjonsputer 46,46' kan klippes fra hverandre og tilpasses aktuelle lengder.

Den overordnede hensikt med plassering av en fugematte 44, 44' eller fugepakning 45, 45', er å gjøre fugene 20,21 mellom elementene 3,5; 4, 5; 3,6; 4,7 mest mulig kompakte og samtidig optimalt injiserbare ved at tettemassen forsterkes og også fordelaktig kan spres i hele fugens 20,21 bredde og lengde.

Kravet til injeksjonsveiens 16,16' (se figur. 4) tekniske egenskaper, er at denne primært kan motstå det utvendige væsketrykket som vil oppstå i betongmassen til mellomstøpen 14 når betongmasse pumpes inn i hulrommet 13, uten at injeksjonsveien 16,16' infiltreres eller skades i løpet av prosessen. Det er også viktig at injeksjonsveien/slangen 16,16' har et slikt tverrsnitt og overflatestruktur at injeksjonsveien 16,16<*>kan få godt feste i betongoverflaten og blir tilfredsstillende eksponert til omgivelsene.

Stabinor AS produserer en injeksjonsslange som oppfyller alle aktuelle krav til slike innretninger med god margin. Tester utført i trykkammer bekrefter at injeksjonsslangen motstår et utvendig vanntrykk på 5-6 bar uten at injeksjonsslangen infiltreres av vannet i kammeret. Injeksjonsveiene 16 -16" " *må ved passende anordninger festes/monteres på forskalingsformenes deler uten at slangen påvirkes negativt når formene demonteres.

Nettdelene 2', 2"; 8,9 kan festes på alternative måter, også rent mekanisk, men figur 20,21 og 22 viser en foretrukket fremgangsmåte for en sikker innfesting 18 av forskalings-skjørtene / nettdelene 2', 2' i hvelvelementenes 3,4, 5 kanter og som fordeler belastningene på nettdelene 2,2"; 8,9 ved innfestingen 18 på en fordelaktig måte. Som vist i figur 20, etableres et korrugert og riflet tynnplateprofil 39 med koniske flater og avrundede kanter i tilstrekkelig avstand fra elementenes 3, 4,5; 6,7 kanter (se også fig. 11). Med tilstrekkelig dybde i profilet 39, vil fremgangsmåten fordelaktig være å faststøpe 18 kanten på nettdelene 2', 2"med en sterk, hurtigherdende mørtel, eksempelvis epoksymørtel, ekspanderende sementmørtel eller lignende på byggeplassen. Det er også fordelaktig at styrken og bredden på skjørtet 2', 2" kan tilpasses stedlige forhold for å unngå unødvendig overforbruk av nettmateriale. Faststøpingen 18 av nettdelene 2', 2"bør skje med nettdelene 2', 2" i samme posisjon som vist på fig. 21, fordi nettdelene 2', 2" da vil være i tilnærmet samme posisjon som under utførelse av mellomstøpen 14 (se fig. 4). I en mindre utsparing 40 for nettdelene 2', 2" ved enden av utsparingsprofilet 39, kan nettdelene 2', 2<*>; 2", 2" trekkes innover mot tunnelløpet ved montasjen av hvelvelementene 3,4,5, slik at nettene 2<*>, 2'* i seg selv ikke vil representere noe hinder for kontakten mellom hvelvelementene 3,5; 4,5.

Tilsvarende løsning, slik som vist på fig. 11, foreligger for innfesting 18' av nettdelene 8; 9 i underkant av soklene 6,7. Således må der etableres en utsparing 40' ved avslutningen av utsparingsprofilet 39' som innstøpes ved sokkelelementenes 6, 7 nedre kanter.

Videre viser figurene (se også fig. 2,3,4,15 og 16) at det på et passende tidspunkt i prosessen, dvs. etter støping av hvelvelementene 3, 4,5; 3', 4', 5', men før montering av disse i tunnelløpet, påføres disse en utvendig membran 17. Membranen 17 kan være en smøremembran eller en fremgangsmåte hvor en membranduk klistres til elementoverflaten, eventuelt ved bruk av en smøremembran som lim. Hvor det kontaktstøpes mellom hvelvelementene 3, 4,5; mellomstøpene 14,14', mellomstøpen 24 og fjelloverflaten 10, vil membranen 17 åpenbart være tett omsluttet av betong på begge sider og svært godt beskyttet, med en levetid som bare begrenses av membranmaterialet i seg selv.

Elementene 3,4,5; 3% 4% 5' kan om ønskelig, også på forhånd, påføres et indre belegg eller maling, som etter rensing av betongoverflaten kan få god vedheft og varighet, og lette renhold og redusere karbonatisering av betongen, selv om dette i sammenhengen er mindre viktig da armeringen i hvelvelementene 3,4,5 etter tunnelforingens 1 ferdigstillelse har en underordnet betydning og dessuten har stor overdekning.

Figur 23 viser en typisk montasjesituasjon for hvelvelementer 3,4,5. Etter at elementene 3, 4,5 på en god måte er fraktet inn til montasjeområdet, overtas de av en monteringsmaskin 52 med vakuumutstyr 51, for eksempel vakuumplate»som kopler seg til, kan løfte og holde alle aktuelle vekter i alle posisjoner. Sideelementene 3, 4 plasseres først og understøttes midlertidig ved at en eller flere støtter 48,48' med en inkorporert hydraulisk jekk med kort slaglengde - av sikkerhetsgrunner, reises fra lageret 22,22<*>på elementsokkelen 6,7 til en leddet overgang på en selvlåsende "gripesko" 49 som tres inn på elementene 3,4 fra kanten. Etter at begge sideelementene 3, 4 er plassert og understøttet i sine respektive "sprikende" posisjoner, påsettes toppelementet 5 fra kanten et flertall selvlåsende "ledesko" 50,50' som festes til elementet 5 ved hjelp av settskruer. Toppelementet 5 (låseelement) bringes deretter opp i en passende posisjon mellom sideelementene 3,4. Sideelementene 3,4 senkes deretter ned på ledeskoene 50,50' og det meste eller all vekt fra sideelementene 3, 4 overføres til ledeskoene 50, 50' hvoretter monteringsmaskinen 52 senker alle elementene 3,4,5 samtidig, slik at de finner de innbyrdes selvsentrerende kontaktflatene.

I løpet av monteringsprosessen må eventuell plassering av fugematten 44, infiltrasjonspute 46 eller fugepakning 45 finne sted på en praktisk god måte.

Etter at elementene 3,4,5 har inntatt sine endelige posisjoner, danner elementene 3,4,5 samlet en tilfredsstillende stabil konstruksjon inntil mellomstøpen 14 er utført. Elementene 3,4,5 har heller ikke særlig mye rom for større bevegelser inntil tidspunktet for mellom-støpen 14, men elementene 3,4,5 kan på enkel måte med treverk stemples opp mot fjelloverflaten 10 bak nettdelenes 2, V innfesting 18.

Deretter er det klart for sammenkopling 11 av de fleksible nettdelene 2', 2" og montering av innvendig forskaling 12. Om elementene 3, 4,5 i praksis ikke far helt nøyaktig innbyrdes posisjon i tunnelløpets lengderetning, har dette mindre betydning da forskalingen 12 vil dekke et tilstrekkelig område for gjennomføringen av mellomstøpen 14.

Monteringsutstyret 52 for hvelvelementene 3, 4,5 kan med fordel være hjulgående, med en kort og kraftig teleskoparm med roto-tilt og hurtigkopling for innfesting av vakuumutstyret 51, som kopler seg til hvelvelementene 3,4,5. Montasjeutstyret 52 kan fordelaktig plasseres på et tre-akslet rammestyrt dumperchassi (ikke vist) med hydrauliske støttelabber for bruk ved sammenkopling til elementene 3,4,5 og eller i monteringsfasen. Videre bør chassiet utnyttes slik at det på sidene eller bak kan anordnes en "vugge" hvor elementene 3, 4,5 gis støtte under forflytning. Ved fråkopling av vakuumutstyret 51, kan monteringsutstyret 52 med fordel også brukes til andre oppgaver med passende utstyr i hurtigkoplingen.

Figur 3 og 24, også med enkelte konstruksjonsdetaljer, viser i prinsipp den innvendige forskalingen 12 som fordelaktig kan lages som en lett, todelt, delbar og hengslet fagverkskonstruksjon som helt eller delvis er selvreisende ved hjelp av pneumatiske sylindere 54, 54' som ved fordelaktig utnyttelse også kan reise forskalingsbuene 12,12' i den første fasen av monteringen. Forskalingsbuene 12,12' fanges opp manuelt i toppen og forbindes ved hjelp av en, eller helst to, hydrauliske oppspenningsanordninger 53,53' som etter oppspenning også sikres mekanisk. Den åpenbare fordelen ved å benytte to separate oppspenningsenheter 53,53', er at oppspenningskreftene derved kan rettes direkte inn i undergurtene på begge sider av forskalingsbuenes 12,12' fagverk.

Forskalingsbuens 12 fot kan fordelaktig anordnes som et dreielager 55, 55' med basis på eksisterende fastsveist oppleggsjern 37,37' i elementsokkelens 6,7; 6% 7* skjøt 23 eller til "oppleggsjern" 37", 37'" sveiset til stålplater 32 midt på sokkelen 6,7. Oppleggsjemene 37,37', 37" vil dessuten ha en nøyaktig plassering og vil sammen med de innstøpte stålplatene 32,32', 32"... i soklenes 6,7 topp uten videre bære de laster oppspenningen av forskalingen 12 medfører.

Videre er det fordelaktig at den nedre delen av forskalingen 12,56; 12% 56' med støpestuss 80,80' er atskilt og selvstendig monter- og demonterbar mot forskalingsbuens utside. Det vil lette frigjøringen av forskalingen 12,12' dersom støpestussen med omliggende forskalingsplate 56,56' kan frigjøres fra forskalingsbuen 12,12', og bli sittende på betongoverflaten når forskalingsbuene 12,12' senkes. Slik kan forskalingsplatene 56,56' løsnes i etterkant og deretter monteres tilbake på forskalingsbuene 12,12' før forskalingsbuene 12,12' reises neste gang.

Forskalingshuden på buene 12,12' kan fortrinnsvis lages av et lett og sterkt materiale med et utskiftbart belegg på utsiden. Fremgangsmåten kan forutsette at et antall par forskalingsbuer 12 er tilgjengelige, slik at lengre tunnelseksjoner fordelaktig kan mellomstøpes 14 samtidig. Forskalingene 12,12' kan med fordel forflyttes direkte til neste posisjon eller lagres i sammenfoldet tilstand.

For at kontaktstøp 19, se figur 4 og 29 mellom hvelvelementer 3,4,5 og fjellflate 10 kan gjennomføres på en forutsigbar og god måte, vil det være fordelaktig å montere et antall rør 57 - 57"... øverst i "hengen" bak mellomstøpen 14 for evakuering av vann og luft under støping 19. Rørene 57 - 57"... kan med fordel ha en innvendig diameter slik at tilslaget i betongen 19 etter korttid automatisk vil blokkere rørene 57 - 57"...når betongen 19 når toppen.

På grunn av oppfinnelsens åpenbare muligheter for å etablere en tunnelforing 1 med stor grad av nøyaktighet, også mellom motstående elementsokler 6,7, vil det være fordelaktig å utvikle et mekanisk utstyr for avretting av tunnelsålen 25,28 (se figur 7) hvor denne skal støpes ut og fortrinnsvis være vanntett. Som vist i figurene 25a, 25 b, 25c og 25d kan utstyret være elektrisk drevne enheter 60, 60' med drivhjul 59,59' som bærer en avretterbrygge 58, med varierbar vibrasjon, som kjører på elementsoklenes 6,7 kanter, og som holdes i sikker posisjon med ett sett av fjæroppspente og opphengslede kontrahjul 62,62' som løper i fortanninger 15", 15'"på sokkelelementenes 6, 7 innsider, for å sikre godt grep for drivhjulene 59, 59' og hindre at bryggen 58 "flyter opp" eller vipper. Bryggen 58 kan med fordel bygges som en fagverkskonstruksjon som figurene 25a - 25d avspeiler. Ved å gi vognen 58 uavhengig fremdrift fra motorene 60,60' og anbringe avretterbryggen 58 på pivottapper 61,61' på begge sider, vil den kunne manøvreres sikkert på kantene av sokkelelementene 6,7 til og med i kurver og doseringer, ved at bryggen 58 normalt ikke vil være helt torsjonsstiv og også kan gis en viss slingringstoleranse sideveis ved at forbindelsen mellom aksel og drivhjulene 59,59' er aksielt rillet (spline). Ved å utstyre bryggen 58 med et antall flyttbare, skråstilte og regulerbare "vinger"64, 64', 64" eller leddede transport-skruer (ikke vist) festet på et "avretterbord" 87 som igjen festes til undersiden av bryggens 58 undergurt 88, bør betongen til sålen 25,28 også kunne transporteres ut og opp i sidene med mindre behov for manuell håndtering. Avretterbryggen 58 kan tilpasses høyde på avrettingsstøp 25 respektive konstruksjonsbetong 28 ved å flytte bryggen 58 i vertikal retning via en stillbar og vibrasjonsdempet sammenkopling 63,63' på begge sider mellom bryggen 58 og drivenhetene 60, 60' som figurene også viser. Når avretterbryggen 58 ikke er i bruk, vil den kunne frigjøres fra pivottappene 61,61', løftes opp og plasseres inntil tunnelforingen 1, mens fremdriftsenhetene 60,60' fortsatt kan bli stående på elementenes 6, 7 kanter. Videre kunne avretterbryggen 58 etter demontering av avretterbordet 87 og med en påmontert stillasanordning (ikke vistjogså benyttes som en rullende arbeidsplattform for installasjonsarbeider i tunnelen for øvrig.

Dersom det fordelaktig er blitt installert en kranbane 68 i tunnelløpet, vil denne på tidspunktet for utstøping av såle være operativ og kunne benyttes ved umiddelbar forflytning av avretterbryggen 58. Kranbanen 68 ville også med fordel kunne brukes ved utstøping av sålen 25,28, f eks. ved at en eller flere løpekatter 69,69'.. eller ved at "løse" trinser (ikke vist)huket opp på kranskinna 68, holder oppe og kontinuerlig tillater å posisjonere pumpe-slangen for betong ovenfra og ned rett foran avretterbryggens 58 front, også ved at pumpe-slangen kan beveges ut til sidene og bidra til at betongen kan plasseres presist over hele tunnelbunnens bredde.

Logistikken vedrørende transport av elementer 3,4,5,6,7 inn i tunnelen, kan for element-sokkelenes 6,7 del løses ved inntransport og utplassering med kranbil. Det vil være fordelaktig om det på forhånd er etablert og nivellert inn et antall forankringstårn 36 (se figur 13 og 14) for sokkelelementer 6,7 hvor elementene 6,7 fortløpende kan landes, orienteres og sveises fast i sine individuelle posisjoner.

På figur 26 og 27 er det skissert en transportløsning for hvelvelementer 3,4,5 fra dagen og inn mot montasjestedet

Kranbanen 68 er elektrifisert og modulær, og er som nevnt utstyrt med minst én løpekatt 69, hvor kranskinnen 68 fortløpende installeres via stag 67,67' fra gjengehylser 30,30<*>innstøpt i mellomstøpen 14 (se fig. 27). Én eller flere løpekatter 69 med vinsj 83 kan fjernstyres og raskt bringe et større antall elementer 3, 4,5 inn mot ønsket montasjested og slik at elementene derfra hentes med monteringsutstyret 52. I praksis kan det også vise seg fordelaktig å transportere elementer 3,4,5 inn i tunnelen når det er liten trafikk og lagre elementene 3,4,5 i stående posisjon langs tunnelforingen 1, for eksempel i en periode for boring til ny sprengningssalve. Dog er det åpenbart at transporten av elementer 3,4,5 på den skisserte måten alltid kan skje innenfor et område i tunneltverrsnittet som er fritt for andre installasjoner, bortsett fra ved annen transportaktivitet, nemlig området midt i tunneltverrsnittet

Andre fordeler med en kranbane 68, er at den også kan benyttes til annen transport og at den er direkte gjenbrukbar. Festeanordningene 30,30' for kranbanen 68 - 68" kan siden benyttes for andre permanente installasjoner i tunnelen, f. eks. lysarmatur. Løpekattene 69 med vinsj 83 kan opereres via radiostyring, utstyres med varsellampe/-signal og automatisk stopp ved hindringer i arbeidsområdet. På figur 26 er det også antydet noen provisoriske installasjoner som ventilasjonsrør og kabel-/røroppheng. Da det er overveiende sannsynlig at en tunnelforing 1 fortløpende vil bli etablert nær opp til stuff, er det mest sannsynlig at fremføringen av nevnte provisoriske installasjoner i hovedsak følger fremdriften av tunnelforingen 1, men slik at slanger og kabler i en periode vil Ugge på tunnelbunnen fra den etablerte tunnelforingen 1 og frem til stuff. Dog må det forstas at nødvendige provisorier for fremføring av strøm, vann, trykkluft og ventilasjon ikke vil medføre spesielle problemer m.h.t. inntransport og montering av elementer 3, 4,5,6,7. Nevnte provisorier vil fort-løpende også kunne flyttes fra tunnelbunnen og henges opp på tunnelforingen 1 slik at tunnelbunnen vil være fullstendig fri for hindringer når f. eks. tunnelsålen 25,28 skal støpes ut.

Oppfinnelsens karakter kan videreføres til å gjelde en fremtidig bruk av hvelvelementer 74, 74<*>i sandwich-konstruksjon som skissert i figur 28 og 29. Elementene 74, 74' kan frembringes ved at brannsikre profiler 70,71,72; 70<*>, 71<*>, 72' sammenføyes til skall 73, 73', som deretter kan fylles med et brannsikkert, skumlignende og forholdsvis lett materiale. En ytre fleksibel forskaling 2 etableres og hulrommet 13 lukkes med et seksjonsbasert lokk 76 av tilsvarende oppbygging som elementene, plasseres i lokkutsparing 75,75' i elementene 74,74' ved hjelp av en låsefunksjon. Lokket 76 kan i den lineære kanten ha not og fjær for stabilisering innbyrdes, og på grann av elementenes 74,74' lave vekt, vil det være uproblematisk å forflytte hosliggende elementer 74' sideveis slik at tilsiktet forbindelse og inngrep oppnås. Mellomstøpen 14 kan deretter gjennomføres og metoden fullføres med full utstøping 19 mellom fjell 10 og hvelvelementer 74,74<*>. Injeksjonsveier 16 i alle fuger kan på fordelaktig måte etableres og hvelvelementene 74,74' vil selvfølelig i seg selv være fullstendig vanntette.

Claims (25)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av tunnelløp som helt eller delvis omgis av fjellmasse og/ eller er frittliggende, der tunnelløpet i dets lengderetning består av flertall av innbyrdes atskilte, pre-abrikerte, fortrinnsvis buete, tunnelelementer av betong som er beregnet til å avtettes mot hverandre, omfattende: - a) å installere langs en tunnelstrekning på hver langsgående side derav tunnelelement fundamenter og faststøpe disse til masser som er nærliggende fundamentene, b) å oppsette fra fordypninger i fundamentene suksessivt i tunnelløpets lengderetning med innbyrdes avstand selvbærende seksjoner som hver minst består av to av nevnte tunnelelementer, - c) ved utsiden av seksjonene i åpningen mellom disse å anbringe en ytre, fleksibel forskaling, d) å anbringe over åpningen mellom seksjonene på seksjonenes innside forskalingsutstyr, e) å pumpe gjennom forskalingsutstyret inn betong i rommet avgrenset av nabostående tunnelseksjoner, nevnte ytre fleksible forskaling og nevnte forskalingsutstyr, slik at innpumpet betong utvider den ytre, fleksible forskalingen utad og sideveis på tunnelløpets utside, og - f) å la den innpumpede betongen herde.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, der tunneløpet omgis av fjellmasse, der trekk a) innbefatter å la fundamentene ha et langs mot innsiden av tunnelløpet vendende festet skjørt beregnet som fleksibel forskaling, idet fundamentene faststøpes ved å fylle betong ned i et rom som avgrenses av fundamentet, naboliggende fjellmasser og skjørtet.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, der nevnte betongelementer forsynes på sin utside med en vanntett membran.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, der den ytre, fleksible forskalingen består av to langsgående ved hosstående seksjoners kanter i deres høyderetning festede skjørt, og at nabo-beliggende skjørt ved bruk sammenkoples til å danne den fleksible forskalingen.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, der hvert skjørt er utformet som et nett, og der betong innpumpes i nevnte rom inntil dette er fylt med betong og eventuelt at ytterligere betong bevirkes til å trenge gjennom nettet.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, der tunnelløpet omgis av fjellmasse, omfattende å la den irmpumpede betongen presse den fleksible forskaling til å danne anlegg mot et parti av fjellmasssen.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, omfattende etter utherdingen i trekk f) via på forhånd innstøpt injeksjonsvei i vertikale kontaktflater på elementene å injisere tetningsmasse mellom den innpumpede, herdede betongen og de til denne tilstøtende tunnelseksjoner.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 7, omfattende via på forhånd innstøpt injeksjonsvei i horisontale kontaktflater på elementene å injisere tetningsmasse mellom tilstøtende elementer i en tunnelseksjon.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, der det mellom kontaktflater mellom betongelementene plasseres en komprimerbar, poreåpen matte, og der tetningsmasse injiseres i rommet mellom kontaktflatene via matten.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, der tetning mellom kontaktflater på betongelementene tilveiebringes av en punkterbar matte eller putekonstruksjon som inneholder tetningsmasse og som plasseres mellom kanter av elementene ved sammenmontering av elementene til dannelse av en tunnelseksjon.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 10, der det i en fordypning på fundamentene plasseres en punkterbar matte eller putekonstruksjon som inneholder tetningsmasse til samvirke med et nederste elementene i en tunnelseksjon.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, omfattende forut for trinn b) å plassere i fordypninger i fundamentene en spredematte for spredning av tetningsmasse som er injiserbar mellom fordypningene og anliggende seksjon.

13. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, der tunnelløpet omgis av fjellmasse, dessuten å omfatte innpumpe i hulrom mellom seksjonene og omgivende fjellmasser fyllmasse i form av betong eller løsmasse.

14. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 -12, der tunnelløpet er frittliggende, dessuten å påføre seksjonenes utside betong eller annen dekkmasse.

15. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 -14, der, etter trekk f), tunnelløpet fullføres ved å støpe ut en tunnelløpsåle etter at en membran er etablert på en avrettingsstøp på fjellgrunn eller fyllmasse.

16. Konstruksjonselement av betong til bruk ved fremstilling av tunnelløp ifølge fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-15, der elementet ved utsiden av dette ved hver kant av dette som er på tvers av tunnelløpets lengderetning elementets retning, er utstyrt med en første, ytre, fleksibel forskalingshalvdel som er utformet til å kunne sammenkobles med en tilsvarende andre, ytre, fleksibel fbrskalings-alvdel på et nabobeliggende ytterligere element når dette ytterlige element er oppstilt ved siden av det førstnevnte element, til dannelse av en fleksibel forskaling ved innpumping av betong mellom de nabobeliggende elementer.

17. Konstruksjonselement som angitt i krav 16, der det på sin utside er forsynt med en vanntett membran.

18. Konstruksjonselement som angitt i krav 16 eller 17, der nevnte ytre, fleksible forskalingshalvdeler hver består av festede skjørt som er utformet som nett, der innpumpbar betong er anbringbar i et rom avgrenset av den sammenkoblete, fleksible forskalingen og motstående sidekanter av elementet.

19. Konstruksjonselement som angitt i krav 18, der nettet har en maskevidde som er liten nok til å hindre det største tilslaget i den innpumpede betongen å trenge gjennom nettet mens mindre deler av tilslaget i en periode tillates å trenge gjennom nettet.

20. Konstruksjonselement som angitt i et hvilket som helst av kravene 16 - 19, beregnet for tunnelløp som omgis av fjellmasse, der den fleksible forskalingen har en fleksibiletskarakteristikk som tillater å la innpumpet betong å presse den fleksible forskaling til å danne anlegg mot et parti av fjellmasssen.

21. Konstruksjonselement som angitt i et hvilket som helst av kravene 16 - 20, der det er innstøpt injeksjonsvei i elementets kontaktflater som er på tvers av tunnelløpretningen, for injisering av tetningsmasse mellom innpumpet, herdet betong og de til denne tilstøtende tunnelseksjonselementer.

22. Konstruksjonselement som angitt i et hvilket som helst av kravene 16 - 21, der det er på forhånd innstøpt injeksjonsvei i minst én av elementets kontaktflater som strekker seg i tunnelløpretningen, for å tillate injisering av tetningsmasse mellom tilstøtende elementers horisontale kontaktflater.

23. Konstruksjonselement som angitt i et hvilket som helst av kravene 16 - 21, der det i et rom mellom elementers kontaktflater som strekker seg i tunnelløpretningen, er anbringbart en komprimerbar, poreåpen matte, idet matten er utformet for å muliggjøre injisering av tetningsmasse i rommet.

24. Konstruksjonselement som angitt i et hvilket som helst av kravene 16 - 21, der tetning mellom elementers kontaktflater, som strekker seg i tunnelløpretningen, tilveiebringes av en punkterbar matte eller putekonstruksjon som inneholder tetningsmasse.

25. Konstruksjonselement som angitt i et hvilket som helst av kravene 16-21, der tetning mellom et nederste element og et underliggende fundament som elementets nederste ende er formtilpasset, tilveiebringes ved hjelp av en punkterbar matte eller putekonstruksjon som inneholder tetningsmasse.