NO20092428L - Fertilsetning for bedret pigmentretensjon - Google Patents

Abstract

Ekstrudert, formulert fiskefôr inneholdende mindre enn 10 vektprosent aske, mer enn 20 vektprosent fett og mindre enn 20 vektprosent stivelsesholdig råvare, hvor fiskefôret inneholder i det minste en vannløselig antioksidant valgt fra gruppen bestående av gallic acid, ferulic acid og syringic acid, og fiskefôret inneholder inntil 40 mg pigment/kg fôr.

Description

FORTILSETNING FOR BEDRET PIGMENTRETENSJON

Oppfinnelsen angår et for til laksefisk. Nærmere bestemt angår det et for inneholdende vannløselige antioksidanter valgt fra gruppen bestående av ferulic acid, gallic acid og syringic acid, som øker deponeringen av pigment i kjøttet hos laksefisk.

Laksefisk er unike blant fisker i deres evne til å deponere karotenoider i fiskekjøttet, noe som gir disse fiskene en ka-rakteristisk rødfarget muskulatur. Med laksefisk menes fiskearter tilhørende familien Salmonidae. Eksempler på slike fiskearter er laks ( Salmo salar) og sjøørret ( S. trutta trutta), og stillehavslaks som sølvlaks (coho) ( Oncorhynchus ki-sutch), chinook laks ( 0. tshawytscha), pukkellaks ( 0. gor-buscha), chum laks ( 0. keta), rødlaks (sockeye) ( 0. nerka) og regnbueørret ( 0. mykiss). Hos vill laksefisk er det karote-noiden astaxanthin (3,3'-dihydroksy-p,p-karoten-4, 4'-dion) som i hovedsak forårsaker den rødaktige fargen.

Oppdrettet laks inkludert stillehavslaks, regnbueørret og ør-ret, blir foret med et for tilsatt naturidentiske pigmenter som karotenoider, spesielt astaxanthin men også canthaxantin. Oppdrettet laks er blitt en vanlig forekommende matvare som er godt kjent for forbrukeren i mange land. Forbrukeren bru-ker fargen på fiskekjøttet til å vurdere kvaliteten til produktet. Det er en sammenheng, om enn ikke lineær, mellom mengde kjemisk astaxanthin i fiskekjøttet og kjøttets farge-intensitet og fargemetning. Således vil et høyt nivå av astaxanthin, for eksempel 6-8 mg astaxanthin pr. kg kjøtt (ppm) oppleves som en kraftig rødaktig farge, mens et lavt innhold av astaxanthin, f. eks. 3-4 ppm vil oppleves som en blek og mindre attraktiv, rødaktig kjøttfarge.

Mengde astaxanthin i fiskekjøttet hos laks er en viktig kva-litetsparameter for oppdretter. Som nevnt gis astaxanthin til fisken som en tilsetning i foret. Astaxanthin er en relativ kostbar fortilsetning som har utgjort 15 - 20 % av forets totale råvarekostnad (Torrissen, 0. J. (1995). Strategies for salmonid pigmentation. J. Appl. Ichthyol. 11: 276-281).

Med deponering, retensjon eller pigmentering menes her det samme, nemlig mengde astaxanthin målt kjemisk i fiskemuskula-tur. Den kjemiske måling oppgir resultatet som mg astaxanthin pr. kg fiskemuskel (våtvekt). Dette kan også oppgis som ppm.

Det har vist seg at bare opp til 15 % av tilført astaxanthin i foret faktisk deponeres i fiskekjøttet (Torrissen, 0. J. 1989. Pigmentation of salmonids: Interactions of astaxanthin and canthaxanthin on pigmentation deposition in rainbow trout. Aquaculture 79: 363-374). Det har derfor vært et lenge følt problem å kunne øke deponeringen av astaxanthin i muskel hos laksefisk i det selv en liten økning kan gi betydelige innsparinger i forkostnader.

Det er rapportert at astaxanthin er nødvendig for vekst og overlevelse for yngel av laks ( S. salar), og astaxanthin bør tilføres alt fiskefor i en mengde på minst 10 mg/kg for.

(Torrissen and Christiansen, 1995, Growth and survival of Atlantic salmon, Salmo salar L. fed different dietary levels of astaxanthin. First feeding fry. Aquaculture Nutrition 1: 189-198). For å øke mengden astaxanthin i muskulaturen er det

nødvendig at foret inneholder minst 15 - 25 mg/kg for, av-hengig av mange faktorer, deriblant vekstbetingelser. Kommersielt fiskefor for laksefisk inneholder vanligvis mellom 20 og 70 mg astaxanthin/kg for. Myndighetene har satt en øvre grense på 100 ppm astaxanthin for tilsetning av astaxanthin i fiskefor.

I kommersielt oppdrett av laks er det vanlig å anvende nivåer av astaxanthin på mellom 40 ppm og 70 ppm når det er ønskelig å øke mengde kjemisk astaxanthin i fiskemuskulaturen. Etter at ønsket nivå er oppnådd, reduseres nivået av astaxanthin i foret til et såkalt vedlikeholdsnivå. Dette kan være mellom 20 og 30 ppm.

Astaxanthin er en antioksidant med sterk "slukkeeffekt" overfor singlet oksygen, og astaxanthin har en sterk "renseef-fekt" (såkalt scavenging effekt) overfor frie radikaler (Miki 1991. Biological functions and activities of animal carote-noids. Pure Appl. Chem., 63: 141-146). Dette indikerer at astaxanthin har en viktig biologisk rolle.

På grunn av astaxanthinets betydning for kvalitetsvurdering av laksefisk og som kostnadsfaktor i kommersielt fiskeopp-drett, har det blitt lagt ned et betydelig forskningsarbeid for bedre å forstå mekanismene for stabilitet av astaxanthin i fiskeforet, opptak av astaxanthinet i tarmen, metabolisme av astaxanthinet i fisken og deponeringsmekanismer i fiskemuskelen. Dette er blant annet synliggjort i et stort antall forskningsartikler. Det er kjent at mekanismene varierer mellom forskjellige arter av laksefisk. Det naturidentiske karo-tenoidet canthaxantin ((3, (3-karoten-4, 4 ' -dion) brukes som et rimeligere alternativ til astaxanthin, men gir et mer gulak-tig fiskekjøtt. Begge pigmentene tilhører gruppen xantofyller innenfor karotenoidene. Det er beskrevet at retensjonen av canthaxantin hos regnbueørret ( 0. mykiss) er dårligere enn retensjonen av astaxanthin. Hos laks ( S. salar) er dette mot-satt i det retensjonen av astaxanthin er dårligere enn for canthaxantin (Buttle et al. 2001. The effect of feed pigment type on flesh pigment deposition and colour in farmed Atlantic salmon, Salmo salar L., Aquaculture Research, 32, 103-111). Det må derfor vises forsiktighet ved å overføre resultater fra forsøk med regnbueørret til laks. Hos laks er det vist at retensjonen avtar med økende mengde astaxanthin i foret (Bjerkeng et al. 1999. Astaxanthin deposition in fillets of Atlantic salmon Salmo salar L. fed two dietary levels of astaxanthin in combination with three levels of a-tocopheryl acetate. Aquaculture Research 30, 637-646) selv om det totale innhold av kjemisk astaxanthin i fiskemuskelen øker med økende mengde tilsatt astaxanthin. Det kan være ulike mekanismer som forklarer dette, men det betyr at resultater oppnådd med et høyt tilsetningsnivå av astaxanthin ikke nødvendigvis vil gjelde ved et lavt tilsetningsnivå. Med et lavt tilsetningsnivå menes at foret inneholder 10 til 30 ppm astaxanthin. Et middels nivå tilsvarer 40 til 60 ppm og et høyt nivå tilsvarer mer enn 60 ppm astaxanthin i foret. Det er også vist at fettmengden i foret har betydning for retensjonen av astaxanthin. Astaxanthin er delvis fettløselig og retensjonen øker med økende fettmengde (Bjerkeng et al. 1997, Quality parameters of the flesh of Atlantic salmon ( Salmo salar) as affected by dietary fat content and full-fat soybean meal as a partial substitute for fish meal in the diet. Aquaculture 157, 297-309). Et for som inneholder mindre enn 15 vektprosent fett, har et svært lavt nivå av fett og er uegnet til foring av laksefisk. For som inneholder mellom 15 og 20 vektprosent fett har et lavt nivå av fett. For som inneholder mellom 20 og 30 vektprosent fett har et middels nivå av fett. For som inneholder mellom 30 og 35 vektprosent fett har et høyt innhold av fett, og for som inneholder mer enn 35 vekt prosent fett har et svært høyt innhold av fett. Dette betyr at resultater oppnådd med et for som inneholder svært lite fett ikke kan direkte overføres til en situasjon der fisken fores med et for inneholdende middels, høye eller svært høye fettmengder. Det er også kjent at det fettløselige vitamin E under noen omstendigheter kan forbedre pigmenteringen hos laks (Bjerkeng et al. 1999. Astaxanthin deposition in fillets of Atlantic salmon Salmo salar L. fed two dietary levels of astaxanthin in combination with three levels of a-tocopheryl acetate. Aquaculture Research 30, 637-646; Christiansen et al. 1993. Effeets of polyunsaturated fatty acids and vitamin E on flesh pigmentation in Atlantic salmon ( Salmo salar). Fish Nutrition in Practice, Biarritz, June 24-27, 1991. Ed.

INRA Les Colloques, n° 61).)

Sesong og eller tid i sjøen i forhold til livssyklus har vist seg å ha betydning for pigmenteringshastigheten. Dette er vist blant annet av Torrissen et al, 1995. Astaxanthin deposition in the flesh of Atlantic salmon, Salmo salar L., in relation to dietary astaxanthin concentration and feeding period. Aquacult. Nutr., 1:77-84, Nordgarden et al., 2003 Sea-sonal changes in selected muscle quality parameters in Atlantic salmon ( Salmo salar L.) reared under natural and continous light. Aquacul Nutr. 9: 161-168 og Ytrestøyl et al., 2008. Utilisation of astaxanthin in Atlantic salmon from seawater transfer to slaughter. XIII International Symposium on Fish Nutrition and Feeding. June 1-5'th. Her påpekes at veksthastighet har betydning for astaxanthinretensjon og at vanntemperatur spiller en rolle for astaxanthinkonsentrasjo-nen i plasma.

Normalt vil astaxanthinnivået i laksefisk øke med økende fis-kevekt. Dette er vist i bl.a. Torrissen et al, 1995. Astaxanthin deposition in the flesh of Atlantic salmon, Salmo salar L., in relation to dietary astaxanthin concentration and feeding period. Aquacult. Nutr., 1:77-84 og Torrissen&Naev-dal, 1988. Pigmentation of salmonids - variation in flesh ca-rotenoids of Atlantic salmon. Aquaculture 101, 305-310.

I sin opprinnelige og videste betydning betyr ekstrudering å skape en gjenstand med en fast tverrsnittsprofil. Dette gjø-res ved å dra eller presse et formbart materiale gjennom en dyseåpning med ønsket tverrsnitt. I matvareindustrien og forindustrien, spesielt i fiskeforindustrien, brukes begrepet ekstrudering i snevrere betydning. I disse industrier anvendes såkalte ekstrudere av enkelskrue- eller dobbelskruetypen. Materialet som ekstruderes er en blanding av proteinråvarer, stivelsesholdige råvarer, fett, for eksempel i form av oljer, og vann. Vannet kan være tilsatt blandingen i form av vann eller damp. I tillegg kan blandingen bestå av mineraler og vitaminer og eventuelt av fargestoff. Blandingen kan varmes opp på forhånd i en såkalt forkondisjonør der oppvarmingen foregår ved tilsetting av damp til blandingen. Damp og vann kan også tilsettes til massen inne i ekstruderen. I selve ekstruderen presses den deigaktige massen ved hjelp av skrue-ne mot en innsnevring i ekstruderens utløpsende og videre gjennom en dyseplate der massen får en ønsket tverrsnitts-form. På dyseplatens utside befinner det seg vanligvis en ro-terende kniv som kapper strengen som kommer ut av dysehulle-ne, til ønsket lengde. Vanligvis vil trykket på dyseplatens utside være lik omgivelsestrykket. Det ekstruderte produkt omtales som ekstrudat. På grunn av trykket som skapes inne i ekstruderen, og tilsetting av damp til massen, vil temperatu-ren overstige 100 °C og trykket vil være over atmosfæretryk-ket i massen før den presses ut av dyseåpningene. Denne eks-truderingsprosessen omtales også som kokeekstrudering. Kokeekstrudering av materiale som inneholder stivelse, med-fører at stivelsesgranulene sveller slik at den krystallinske stivelsen i granulene frigjøres og kan folde seg ut. Dette omtales som en gelatinisering av stivelsen. Stivelsesmoleky-lene vil danne et nettverk som bidrar til å binde ekstrudatet sammen. Spesielt i for til karnivor fisk tilsettes stivelsesholdige råvarer på grunn av deres egenskap som bindemiddel i det ferdige fiskefor. De naturlige byttedyr for karnivor fisk inneholder ikke stivelse. Karnivor fisk har lite av fordøyel-sesenzymer som kan omgjøre stivelse til fordøyelig sukker. Koking av stivelsen gjør denne mer fordøyelig. Dette skyldes delvis at stivelsen ikke lenger er i rå, krystallinsk form, og delvis at kokeprosessen starter en nedbrytning av stivelse til mindre sukkerenheter som er lettere fordøyelige.

En annen effekt av kokeekstrudering på blandingen av protein, karbohydrater og fett, er at disse vil danne komplekser og bindinger som kan ha både positiv og negativ effekt på for-døyeligheten til blandingen.

En ytterligere effekt av kokeekstrudering er at ekstrudatet blir porøst. Dette skyldes trykkfallet og temperaturfallet over dyseåpningen. Vannet i ekstrudatet vil umiddelbart eks-pandere og frigjøres som damp og etterlater en porøs struktur i ekstrudatet. Denne porøse strukturen kan fylles med olje i seinere prosesstrinn. Et ekstrudert for vil typisk inneholde mellom 18 og 30 % vann etter ekstrudering. Etter ekstrudering gjennomgår dette foret et tørketrinn og et påfølgende trinn med oljebelegging. Sluttproduktet inneholder ca. 10 % vann eller mindre og vil således være lagringsstabilt i det vann-aktiviteten er så lav i slike for, at vekst av sopp og mugg forhindres samt at bakteriell forråtnelse unngås. Etter be-legging med olje kjøles foret og pakkes.

Med ekstrudering menes idet følgende kokeekstrudering ved hjelp av enten en enkelskrueekstruder eller en dobbelskrueekstruder. Med et ekstrudert for menes et for framstilt ved kokeekstrudering ved hjelp av en enkelskrueekstruder eller en dobbelskrueekstruder.

Med et presset for menes for framstilt ved hjelp av en forpresse. Denne prosessen skiller seg fra ekstrudering på flere måter. Det anvendes mindre vann og damp i prosessen. Forblandingen presses gjennom en dysering fra innsiden og ut ved hjelp av ruller som roterer på innsiden av dyseringen. Temperatur og trykk er lavere enn ved ekstrudering og produktet er ikke porøst. Prosessen medfører at stivelsen ikke er så fordøyelig som etter ekstrudering. Et presset for vil vanligvis inneholde mindre enn ca. 10 % vann etter pressing og eventuelt oljepåføring. Det er ikke nødvendig å tørke et presset for. Foret avkjøles før pakking.

Med et formulert fiskefor menes et for sammensatt av én eller flere proteinkilder som for eksempel, men ikke begrenset til, marine protein så som fiskemel og krillmel, vegetabilske protein så som soyamel, rapsfrømel, hvetegluten, maisgluten, lu-pinmel, ertemel, solsikkemel og rismel, og slakteriavfall så som blodmel, beinmel, fjærmel og kyllingmel. Ved å blande ulike proteinkilder, hver med sin aminosyresammensetning, er det innen visse grenser mulig å oppnå en ønsket aminosyrepro-fil i foret som er tilpasset fiskearten foret er tiltenkt.

Et formulert for inneholder videre for eksempel fiskeolje og/eller vegetabilske oljer så som rapsfrøolje og soyaolje som en energikilde. Et formulert for inneholder også et bindemiddel, vanligvis i form av en stivelsesholdig råvare, slik som hvete eller hvetemel, potetmel, ris, rismel, ertemel, bønner eller tapiokamel for å gi foret den ønskede styrke og formstabilitet.

Et formulert for inneholder videre mineraler og vitaminer som er nødvendige for å ivareta god vekst og god helse for fisken. Foret kan videre inneholde ytterligere tilsetningsstoffer som for eksempel fargestoffer, for å oppnå bestemte effekter.

Et formulert fiskefor er således et sammensatt for der meng-deforholdene mellom proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer, mineraler og eventuelt andre tilsetningsstoffer er be-regnet slik at de optimalt skal være tilpasset fiskeartens næringsmessige behov ut i fra fiskens alder. Det er vanlig at det fores med kun én fortype og dermed er hvert forstykke er-næringsmessig fullverdig.

Med et tørt, formulert for menes et for av presset eller ekstrudert type.

Fagpersonen vil vite at det kan være forhold som fører til avvik mellom en ønsket verdi for en forkomponent i en resept og faktisk verdi for komponenten i det produserte for. Således fører for lite tørking eller for mye tørking av foret i fremstillingsprosessen til at de øvrige komponenter henholdsvis "tynnes ut" eller "konsentreres". Tilsvarende vil for mye eller for lite oljetilsetting til det tørkede foret føre til henholdsvis "fortynning" eller "konsentrering" av de andre ingrediensene. Enkelte sensitive forkomponenter, for eksempel slike som astaxanthin, kan videre delvis ødelegges i fremstillingsprosessen av foret, for eksempel i ekstruderings-trinnet eller i tørketrinnet. Dette betegnes som såkalt pro-sesstap. I tillegg kan mengden av sensitive forkomponenter reduseres ved lagring av foret, såkalt lagringstap. Ved for-mulering av et fiskefor blir det tatt hensyn til disse forhold, for eksempel ved å tilsette mer astaxanthin enn det ønskede nivå av astaxanthin skulle tilsi. Ved analyse av astaxanthin i et fiskefor kan det således forekomme at den faktiske verdi avviker ved enten å være lavere enn deklarert og høyere enn deklarert. Således kan et fiskefor som er deklarert til å inneholde 10 ppm astaxanthin, inneholde mindre enn 10 ppm astaxanthin, og tilsvarende kan et fiskefor som er deklarert til å inneholde 40 ppm astaxanthin, inneholde mer enn 40 ppm astaxanthin. Negativt avvik, det vil si "mindre enn", kan vanligvis være større enn positivt avvik.

Polyfenoler er en stor og sammensatt gruppe av naturlige stoffer som finnes i planter. Det vil i det følgende legges til grunn inndelingen som er gitt av Belitz og Grosch (1999) i Food Chemistry, 764-775. Springer, andre opplag. Disse for-fatterne deler fenolsubstansene inn i: 1) Hydroksykanelsyrer, hydroksycoumariner og hydroksybenzosyrer. Det skal bemerkes at andre anvender betegnelsen fenolkarboksylsyrer som fellesbetegnelse for disse tre gruppene; 2) Flavan-3-oler (katekiner), flavan-3,4-oler og proanthocya-nidiner (kondenserte garvestoffer); 3) anthocyanidiner;

4) flavanoner; og

5) flavoner og flavonoler

Det skal bemerkes at gruppene 2-5 av mange grupperes sammen i én hovedgruppe kalt flavonoider.

Ferulic acid (3-(4-hydroksy-3-metoksyfenyl)prop-2-enoik syre) er en representant for gruppen hydroksykanelsyrer. Gallic acid (3,4,5-hydroksybenzosyre) og syringic acid (4-hydroksy-3,5-dimetoksybenzosyre) er representanter for hydroksybenzosyrer.

Patentskrift EP 1284101 redegjør for bruk av polyfenoler av typen flavonoider, nærmere bestemt proantocyanidiner i kombinasjon med karotenoider i fiskefor for å forbedre fargen i fiskeskinn og i fiskekjøtt. Nærmere bestemt anvendes fra 0,004 - 0,02 vektprosent astaxanthin i foret. Dette tilsvarer fra 40 til 200 mg astaxanthin pr. kg for, noe som også kan oppgis som 4 0 til 200 ppm. I ett eksempel med regnbueørret ble fisken foret i to måneder med et for hvis sammensetning var 60 % fiskemel, 24 % hvetemel, 10 % soya oljekake og 6 % av andre ingredienser inkludert fett og kalsiumfosfat. En fagperson innenfor fiskeernæring vil ved hjelp av standard næringstabeller finne at dette foret hadde en hovedkomponentsammensetning lik ca. 46-47 % protein, 13-15 % fett, 9,2-9,4 % aske og ca. 1,8 % fiber dersom det anvendes verdier for fullfettsoya eller ekstrahert Soybeanmeal for soyaoljekake. I patentskriftet opplyses det i tabell 2 at forets hovedkomponentsammensetning ligger innenfor følgende grenser: råprotein

> 46,0 %, råfett > 12,0 % og råaske < 17 %. Til dette foret var det tilsatt 80 ppm astaxanthin. I det eksperimentelle foret ble det i tillegg tilsatt 0,1 % av handelsproduktet KPA-F fra Kikoman K.K. Det opplyses at dette produktet inneholder 16 % proantocyanidin. Omregnet tilsvarer dette at foret inneholdt 160 ppm proantocyanidin. Patentskrift WO2001/095747 opplyser at proantocyanidinet i dette produktet er et vandig ekstrakt av grapefruktfrø. Ved avslutning av forsøket ble det målt et kjemisk innhold av astaxanthin i muskel på 6,57 ppm for gruppen som fikk astaxanthin og 8,25 ppm i muskel for gruppen som fikk proantocyanidin i tillegg.

I et annet eksempel ble fisken foret med handelsproduktet Tennen Shiageyou 5p solgt av Nippon Haigoou Shiryo K.K. Dette er et presset for. Sammensetningen av foret var 54 % fiskemel, 39 % hvete og ekstruderte soyabønner, 5 % riskli og 2 % kalsiumfosfat, salt og canthaxantin. Forets hovedkomponentsammensetning var råprotein > 46,0 %, råfett > 7 % og råaske < 13 %.

Mengde astaxanthin i foret er ikke spesifisert, men antas å være som i eksempel 1, nemlig 80 ppm. Mengde proantocyanidin

var 160 ppm.

JP8332052 lærer å anvende flavanol i kombinasjon med kojic acid for å stabilisere fargen i for eksempel oppmalt fiske-kjøtt, helsekost og fiskefor. Dette patentskriftet lærer ikke at kombinasjonen av astaxanthin, flavanol og kojic acid i fiskefor skulle øke retensjonen av astaxanthin i fiskemuskel og fagpersonen kan ikke utlede en slik effekt av dette patentskriftet .

JP2006-50901-A angår et for, deriblant fiskefor, inneholdende karotenoid, deriblant astaxanthin, fenolpropanoid, deriblant ferulic acid, og phytic acid. Patentskriftet viser at blandingen har en fordelaktig stabilisering av astaxanthin i for. Patentskriftet dokumenterer ikke at foret er gitt til fisk. Fagpersonen kan ikke utlede fra dette patentskriftet at ferulic acid alene eller i kombinasjon med de andre tilsetningsstoffene skulle gi en økt retensjon av astaxanthin i fiskemuskel .

JP2005-176799-A angår et fiskefor inneholdende astaxanthin og ferulic acid og gamma-oryzanol. Patentskriftet viser at blandingen av ferulic acid og gamma-oryzanol virker stabiliseren-de på astaxanthin i fiskefor som vist i tabell 6. Patentskriftet viser videre at kombinasjonen har en gunstig effekt på skinnfargen til havabbor (sea bream) når foret inneholder 60 ppm astaxanthin. Det meste av denne effekten skyldes at tilsetningsstoffene hindrer eller reduserer produksjonen av melanin, slik at fargene blir klarere. Kjemisk analyse av fiskeskinnet viser en økning i astaxanthinnivå på ca. 10 % ved en kombinasjon av 50 ppm ferulic acid og 100 ppm gamma-oryzanol som vist i tabell 4. Tilsetning av bare 100 ppm ferulic acid ga ingen økning, og 1000 ppm ferulic acid ga en svak økning. Fagpersonen kan ikke utlede fra dette patentskriftet at ferulic acid skulle gi en økt retensjon av astax-

anthin i fiskemuskel.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste en av ulempene ved kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående be-skrivelse og i etterfølgende patentkrav.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen et ekstrudert, formulert fiskefor som kan inneholde mindre enn 10 vektprosent aske, mer enn 20 vektprosent fett og mindre enn 20 vektprosent stivelsesholdig råvare. Fiskeforet inneholder i det minste én vannløselig antioksidant valgt fra gruppen bestående av fenolkarboksylsyrer og fiskeforet inneholder inntil 40 mg pigment pr. kg for. Nevnte vannløselig antioksidant kan være valgt fra gruppen bestående av hydroksykanelsyrer og hydroksybenzosyrer. Nevnte vannløselig antioksidant kan videre være valgt fra gruppen bestående av ferulic acid (3-(4-hydroksy-3-metoksyfenyl)prop-2-enoik syre), gallic acid (3,4,5-hydroksybenzosyre) og syringic acid (4-hydroksy-3,5-dimetoksybenzosyre). Nevnte innhold av pigment kan fortrinns-vis være mellom 10 mg og 40 mg pr. kg.

Nevnte pigment kan være et karotenoid, spesielt kan nevnte karotenoid være valgt fra gruppen bestående av astaxanthin og canthaxanthin.

Nevnte fiskefor kan videre inneholde mer enn 25 % fett. Dette har den fordel at fiskeforet er egnet til foring av laksefisk i oppdrett. Nevnte fiskefor kan i en alternativ utførelse innholde mer enn 30 % fett og i en ytterligere alternativ ut-førelse inneholde mer enn 33 % fett.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte for å øke retensjonen av pigment i kjøttet hos laksefisk ved at fisken fores med et for i henhold til det etterfølgende krav 1.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utfør-elsesformer som er anskueliggjort på medfølgende figurer, hvor: Fig. 1 viser retensjonen av astaxanthin i fiskemuskel opp-gitt som % av mengde tilført astaxanthin i foret ved tre forskjellige nivåer av astaxanthin kombi-nert med fire forskjellige nivåer av gallic acid i foret og sammenlignet med et kontrollfor uten gallic acid; Fig. 2 viser retensjonen av astaxanthin i fiskemuskel opp-gitt som kjemisk mengde astaxanthin i fiskemuskel ved to forskjellige nivåer av astaxanthin i for for et kontrollfor og for med lavt og middels inklusjonsnivå av ferulic acid; og Fig. 3 viser retensjonen av astaxanthin i fiskemuskel opp-gitt som kjemisk mengde astaxanthin i fiskemuskel ved to forskjellige nivåer av astaxanthin i for for et kontrollfor og for med lavt og middels inklusjonsnivå av syringic acid.

Eksempel 1

Forsøket ble utført med laks ( S. salar) over en 5,5 måneder periode mellom 11. november og 5. mai. Forsøket ble utført i kar med diameter på 1 meter. Karene var fylt med sjøvann og vanntemperaturen varierte mellom 8 og 12 °C i perioden. Det var 34-35 fisk i hvert kar. Middelvekt ved oppstart var 118 g. Kontrollgruppen bestod av tre kar, mens hver forsøks-gruppe bestod av ett kar.

Tabell 1 viser sammensetningen av kontrollforet.

Forene hadde følgende hovedkomponentsammensetning: 43,5 % protein; 27,7 % fett; 7,8 % vann og 8,0 % aske.

Det ble produsert for med tre forskjellige astaxanthin nivåer, henholdsvis 15, 30 og 45 mg astaxanthin/kg, både av kon-troll- og testforene, ved at ulike mengder Carophyll Pink ble tilsatt melblandingen før ekstrudering.

Forsøksforene ble fremskaffet ved å tilsette gallic acid i melmiksen til samme resept som kontrollforene. Gallic acid ble tilsatt i fire nivåer i forsøksforene, henholdsvis lavt (L), middels (M), høyt (H) og svært høyt (VH). Lavt nivå tilsvarer et inklusjonsnivå mellom 10 og 75 ppm, middels nivå tilsvarer et inklusjonsnivå mellom 76 og 750 ppm, høyt nivå tilsvarer et inklusjonsnivå mellom 751 og 1500 ppm og svært høyt nivå tilsvarer et inklusjonsnivå over 1500 ppm Ved avslutning av forsøket veide fisken i snitt 557 g. SGR var mellom 0,84 %/d og 0,89 %/d. Fisken ble filetert og fileten analysert for kjemisk astaxanthin i to replikat av samle-prøve fra fileter. Astaxanthin ble analysert med HPLC etter metode utviklet av Roche med modifikasjoner. Resultatene er vist i figur 1.

Som vist i figur 1 var retensjonen av astaxanthin forholdsvis konstant når nivået varierte mellom 15 og 40 ppm astaxanthin i kontrollforet. Det er kjent at retensjonen av astaxanthin avtar med økende mengde astaxanthin, spesielt ved nivåer fra 40 ppm og oppover (Ytrestøyl et al., 2008. Utilisation of astaxanthin in Atlantic salmon from seawater transfer to slaughter. XIII International Symposium on Fish Nutrition and Feeding. June 1-5'th.). Resultatene tyder videre på at høye inklusjonsnivå av gallic acid hemmer retensjonen av astaxanthin. Tilsetning av gallic acid til et svært høyt nivå gir en dårligere retensjon enn ved de andre testede nivåene. Dette kan skyldes at gallic acid ved dette nivået opptrer som en pro-oksidant. Dette fenomenet er beskrevet av Edwin N. Fran-kel, 2007, Antioxidants in Food and Biology, The Oily Press, 2007.

Forsøket viser overraskende at laveste inklusjonsnivå av gallic acid har like god effekt på retensjonen av astaxanthin som et middels nivå. Det er også tydelig at denne effekten er størst ved lave nivåer av astaxanthin i foret siden det er liten forskjell i retensjon når astaxanthininnholdet i forene er ca. 4 0 ppm. Uten å være bundet av dette som teori, antar oppfinner at de observerte effekter kan skyldes at tilsatt antioksidant enten reduserer behovet for astaxanthin eller erstatter noen av de biologiske funksjonene til astaxanthin i vedlikeholdsfunksjonene som astaxanthin måtte ha ved lave nivåer av astaxanthin.

Forsøket viste at retensjonen av astaxanthin økte betydelig ved lavt nivå av astaxanthin i foret. Nivåer på 15 - 20 ppm astaxanthin i foret regnes som et vedlikeholdsnivå, det vil si at fisken opprettholder nivået av astaxanthin i muskelen når den vokser. Nivåer på 20 - 70 ppm astaxanthin regnes som innfargingsnivå, det vil si at fisken øker nivået av astaxanthin i muskelen når den vokser og dermed blir rødere i kjøttet. Ved å anvende oppfinnelsen kan mengden astaxanthin reduseres i foret for å vedlikeholde pigmentnivået i muskulaturen. Ved å anvende oppfinnelsen kan det også anvendes et lavere astaxanthinnivå i foret enn det som ellers er vanlig, for å forbedre den rødaktige fargen i muskelen. Begge anven-delser vil gi betydelige innsparinger i pigmentkostnadene.

Eksempel 2

Forsøket ble utført med laks ( S. salar) fra 4. mai til 20. august. Forsøket ble utført i kar med diameter på 1 meter. Karene var fylt med sjøvann og vanntemperaturen varierte mellom 8,3 og 11,8 °C i perioden. Det var 30 fisk i hvert kar med en gjennomsnittsvekt på 0,2 kg ved oppstart. Kontrollgruppen bestod av to kar pr. diett, mens forsøksgruppen bestod av ett kar ved middels inklusjon av ferulic acid og to kar per diett ved lav inklusjon av ferulic acid.

Foret hadde følgende hovedkomponentsammensetning: 44,5 % protein; 28,2 % fett; 7,6 % vann og 7,2 % aske.

Testforet hadde samme sammensetning som vist i tabell 2 og ble i tillegg tilsatt ferulic acid som tørt pulver i melmiks før ekstrudering. Ferulic acid ble tilsatt i to nivåer: lavt og middels, der nivåene er definert som i eksempel 1.

Hvert for ble formulert med to nivåer av astaxanthin, 20 og 40 mg/kg.

Ved avslutning av forsøket veide fisken i gjennomsnitt

0,7 kg. Fisken viste forventet vekst i det forkonverteringsfaktoren var mellom 0,84 og 0,88, mens SGR var mellom 1,10 %/d og 1,21 %/d. Fisken ble filetert og fileten analysert for astaxanthin. Tretti fisker pr. kar ble analysert individuelt med NIR. Resultatene er vist i figur 2. Figur 2 viser faktiske analyserte verdier for astaxanthin i de forskjellige forene.

Forsøket viste som forventet at mengde kjemisk astaxanthin økte i muskulaturen med økt mengde astaxanthin i foret i det te inklusjonsintervallet. Tilsetting av lavt nivå av ferulic acid hadde en gunstig effekt på retensjonen av astaxanthin når foret inneholdt mindre enn 20 ppm astaxanthin. Tilsetting av middels nivå av ferulic acid hadde en gunstig effekt på retensjonen av astaxanthin når foret inneholdt mer enn 30 ppm astaxanthin.

Eksempel 3

Forsøket ble utført med laks ( S. salar) i perioden 4. mai til 20. august. Forsøket ble utført i kar med diameter på 1 meter. Karene var fylt med sjøvann og vanntemperaturen varierte mellom 8,3 og 11,8 °C i perioden. Det var 30 fisk i hvert kar men en gjennomsnittsvekt på 0,2 kg ved oppstart. Kontrollgruppen bestod av to kar per diett, mens forsøksgruppen bestod av ett kar per diett ved middels inklusjon av syringic acid og to kar per diett ved lav inklusjon av syringic acid.

Forene hadde følgende hovedkomponentsammensetning: 44,3 % protein; 28,4 % fett; 7,5 % vann og 7,2% aske.

Til kontrollforet ble det tilsatt syringic acid som tørt pulver tilsatt i melmiks før ekstrudering. Syringic acid ble tilsatt i to nivåer: lavt og middels, der nivåene er definert som i eksempel 1.

Hvert for ble formulert med to nivåer av astaxanthin, 20 og 40 mg/kg.

Ved avslutning av forsøket veide fisken 0,7 kg. Fisken hadde vist forventet vekst i det forkonverteringsfaktoren var mellom 0,84 og 0,86, mens SGR var mellom 1,10 %/d og 1,21 %/d. Fisken ble filetert og fileten analysert for kjemisk astaxan-tin (30 fisk per kar ble analysert individuelt med NIR). Resultatene er vist i figur 3. Figur 3 viser faktiske analyserte verdier for astaxanthin i de forskjellige forene.

Claims (7)

1. Ekstrudert, formulert fiskefor inneholdende mindre enn 10 vektprosent aske, mer enn 20 vektprosent fett og mindre enn 20 vektprosent stivelsesholdig råvare, karakterisert ved at fiskeforet inneholder i det minste én vannløselig antioksidant valgt fra gruppen bestående av fenolkarboksylsyrer og fiskeforet inneholder inntil 40 mg pigment pr. kg for.

2. Fiskefor i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte vannløselig antioksidant er valgt fra gruppen bestående av hydroksykanelsyrer og hydroksybenzosyrer.

3. Fiskefor i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte vannløselig antioksidant er valgt fra gruppen bestående av ferulic acid, gallic acid og syringic acid.

4. Fiskefor i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte pigment er et karotenoid.

5. Fiskefor i henhold til krav 4, karakterisert ved at nevnte karotenoid er valgt fra gruppen bestående av astaxanthin og canthaxanthin.

6. Fiskefor i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte fiskefor inneholder mer enn 25 vektprosent fett.

7. Framgangsmåte for å øke retensjonen av pigment i kjøt-tet hos laksefisk, karakterisert ved at fisken fores med et for i henhold til krav 1.