NO339201B1 - Fiskefôr med en vannløselig antioksidant og karotenoidpigment og fremgangsmåte for å øke retensjonen av pigmentet i fiskekjøtt - Google Patents

Description

FISKEFOR MED EN VANNLØSELIG ANTIOKSIDANT OG KAROTENOIDPIGMENT OG FRAMGANGSMÅTE FOR Å ØKE RETENSJONEN AV PIGMENTET I FISKEKJØTT

Oppfinnelsen angår et for til laksefisk. Nærmere bestemt angår det et for inneholdende vannløselige antioksidanter valgt fra gruppen bestående av ferulinsyre, gallussyre og syringinsyre, som øker deponeringen av pigment i kjøttet hos laksefisk.

Laksefisk er unike blant fisker i deres evne til å deponere karotenoider i fiskekjøttet, noe som gir disse fiskene en karakteristisk rødfarget muskulatur. Med laksefisk menes fiskearter tilhørende familien Salmonidae. Eksempler på slike fiskearter er laks ( Salmo salar) og sjøørret (S. trutta trutta), og stillehavslaks som sølvlaks (coho) ( Oncorhyn-chus kisutch), chinook laks (O. tshawytscha), pukkellaks (O. gorbuscha), chum laks (O. keta), rødlaks (sockeye) (O. nerka) og regnbueørret (O. mykiss). Hos vill laksefisk er det karotenoiden astaxanthin (3,3'-dihydroksy-p,p-karoten-4,4'-dion) som i hoved-sak forårsaker den rødaktige fargen.

Oppdrettet laks inkludert stillehavslaks, regnbueørret og ørret, blir foret med et for tilsatt naturidentiske pigmenter som karotenoider, spesielt astaxanthin men også canthaxanthin. Oppdrettet laks er blitt en vanlig forekommende matvare som er godt kjent for forbrukeren i mange land. Forbrukeren bruker fargen på fiskekjøttet til å vurdere kvaliteten til produktet. Det er en sammenheng, om enn ikke lineær, mellom mengde kjemisk astaxanthin i fiskekjøttet og kjøttets fargeintensitet og fargemetning. Således vil et høyt nivå av astaxanthin, for eksempel 6-8 mg astaxanthin pr. kg kjøtt (ppm) oppleves som en kraftig rødaktig farge, mens et lavt innhold av astaxanthin, f. eks. 3-4 ppm vil oppleves som en blek og mindre attraktiv, rødaktig kjøttfarge.

Mengde astaxanthin i fiskekjøttet hos laks er en viktig kvalitetsparameter for oppdret-ter. Som nevnt gis astaxanthin til fisken som en tilsetning i foret. Astaxanthin er en relativ kostbar fortilsetning som har utgjort 15 - 20 % av forets totale råvarekostnad (Torrissen, O. J. (1995). Strategies for salmonid pigmentation. J. Appl. Ichthyol. 11: 276-281).

Med deponering, retensjon eller pigmentering menes her det samme, nemlig mengde astaxanthin målt kjemisk i fiskemuskulatur. Den kjemiske måling oppgir resultatet som mg astaxanthin pr. kg fiskemuskel (våtvekt). Dette kan også oppgis som ppm.

Det har vist seg at bare opp til 15 % av tilført astaxanthin i foret faktisk deponeres i fiskekjøttet (Torrissen, O. J. 1989. Pigmentation of salmonids: Interactions of astaxanthin and canthaxanthin on pigmentation deposition in rainbow trout. Aquaculture 79: 363-374). Det har derfor vært et lenge følt problem å kunne øke deponeringen av astaxanthin i muskel hos laksefisk i det selv en liten økning kan gi betydelige innsparinger i forkostnader.

Det er rapportert at astaxanthin er nødvendig for vekst og overlevelse for yngel av laks (S. salar), og astaxanthin bør tilføres alt fiskefor i en mengde på minst 10 mg/kg for. (Torrissen and Christiansen, 1995, Growth and survival of Atlantic salmon, Salmo salar L. fed different dietary levels of astaxanthin. First feeding fry. Aquaculture Nutrition 1: 189-198). For å øke mengden astaxanthin i muskulaturen er det nødvendig at foret inneholder minst 15 - 25 mg/kg for, avhengig av mange faktorer, deriblant vekstbetingelser. Kommersielt fiskefor for laksefisk inneholder vanligvis mellom 20 og 70 mg astaxanthin/kg for. Myndighetene har satt en øvre grense på 100 ppm astaxanthin for tilsetning av astaxanthin i fiskefor.

I kommersielt oppdrett av laks er det vanlig å anvende nivåer av astaxanthin på mellom 40 ppm og 70 ppm når det er ønskelig å øke mengde kjemisk astaxanthin i fiske-muskulaturen. Etter at ønsket nivå er oppnådd, reduseres nivået av astaxanthin i foret til et såkalt vedlikeholdsnivå. Dette kan være mellom 20 og 30 ppm.

Astaxanthin er en antioksidant med sterk "slukkeeffekt" overfor singlet oksygen, og astaxanthin haren sterk "renseeffekt" (såkalt scavenging effekt) overfor frie radikaler (Miki 1991. Biological functions and activities of animal carotenoids. Pure Appl. Chem., 63: 141-146). Dette indikerer at astaxanthin har en viktig biologisk rolle.

På grunn av astaxanthinets betydning for kvalitetsvurdering av laksefisk og som kost-nadsfaktor i kommersielt fiskeoppdrett, har det blitt lagt ned et betydelig forsknings-arbeid for bedre å forstå mekanismene for stabilitet av astaxanthin i fiskeforet, opptak av astaxanthinet i tarmen, metabolisme av astaxanthinet i fisken og deponeringsme-kanismer i fiskemuskelen. Dette er blant annet synliggjort i et stort antall forsknings-artikler. Det er kjent at mekanismene varierer mellom forskjellige arter av laksefisk. Det naturidentiske karotenoidet canthaxanthin (P,p-karoten-4,4'-dion) brukes som et rimeligere alternativ til astaxanthin, men gir et mer gulaktig fiskekjøtt. Begge pigmen- tene tilhører gruppen xantofyller innenfor karotenoidene. Det er beskrevet at retensjonen av canthaxanthin hos regnbueørret (O. mykiss) er dårligere enn retensjonen av astaxanthin. Hos laks (S. salar) er dette motsatt i det retensjonen av astaxanthin er dårligere enn for canthaxanthin (Buttle et al. 2001. The effect of feed pigment type on flesh pigment deposition and colour in farmed Atlantic salmon, Salmo salar L, Aquaculture Research, 32, 103-111). Det må derfor vises forsiktighet ved å overføre resultater fra forsøk med regnbueørret til laks. Hos laks er det vist at retensjonen avtar med økende mengde astaxanthin i foret (Bjerkeng et al. 1999. Astaxanthin deposition in fillets of Atlantic salmon Salmo salar L. fed two dietary levels of astaxanthin in combination with three levels of a-tocopheryl acetate. Aquaculture Research 30, 637-646) selv om det totale innhold av kjemisk astaxanthin i fiskemuskelen øker med økende mengde tilsatt astaxanthin. Det kan være ulike mekanismer som forklarer dette, men det betyr at resultater oppnådd med et høyt tilsetningsnivå av astaxanthin ikke nød-vendigvis vil gjelde ved et lavt tilsetningsnivå. Med et lavt tilsetningsnivå menes at foret inneholder 10 til 30 ppm astaxanthin. Et middels nivå tilsvarer 40 til 60 ppm og et høyt nivå tilsvarer mer enn 60 ppm astaxanthin i foret. Det er også vist at fett-mengden i foret har betydning for retensjonen av astaxanthin. Astaxanthin er delvis fettløselig og retensjonen øker med økende fettmengde (Bjerkeng et al. 1997, Quality parameters of the flesh of Atlantic salmon { Salmo salar) as affected by dietary fat con-tent and full-fat soybean meal as a partial substitute for fish meal in the diet. Aquaculture 157, 297-309). Et for som inneholder mindre enn 15 vektprosent fett, har et svært lavt nivå av fett og er uegnet til foring av laksefisk. For som inneholder mellom 15 og 20 vektprosent fett har et lavt nivå av fett. For som inneholder mellom 20 og 30 vektprosent fett har et middels nivå av fett. For som inneholder mellom 30 og 35 vektprosent fett har et høyt innhold av fett, og for som inneholder mer enn 35 vektprosent fett har et svært høyt innhold av fett. Dette betyr at resultater oppnådd med et for som inneholder svært lite fett ikke kan direkte overføres til en situasjon der fisken fores med et for inneholdende middels, høye eller svært høye fettmengder. Det er også kjent at det fettløselige vitamin E under noen omstendigheter kan forbedre pig-menteringen hos laks (Bjerkeng et al. 1999. Astaxanthin deposition in fillets of Atlantic salmon Salmo salar L. fed two dietary levels of astaxanthin in combination with three levels of a-tocopheryl acetate. Aquaculture Research 30, 637-646; Christiansen et al. 1993. Effects of polyunsaturated fatty acids and vitamin E on flesh pigmentation in Atlantic salmon { Salmo salar). Fish Nutrition in Practice, Biarritz, June 24-27, 1991.

Ed. INRA Les Colloques, n° 61).)

Sesong og eller tid i sjøen i forhold til livssyklus har vist seg å ha betydning for pig-menteringshastigheten. Dette er vist blant annet av Torrissen et al, 1995. Astaxanthin deposition in the flesh of Atlantic salmon, Salmo salar L, in relation to dietary astaxanthin concentration and feeding period. Aquacult. Nutr., 1:77-84, Nordgarden et al., 2003 Seasonal changes in selected muscle quality parameters in Atlantic salmon ( Salmo salar L.) reared under natural and continous light. Aquacul Nutr. 9: 161-168 og Ytrestøyl et al., 2008. Utilisation of astaxanthin in Atlantic salmon from sea-water transfer to slaughter. XIII International Symposium on Fish Nutrition and Feeding. June 1-5'th. Her påpekes at veksthastighet har betydning for astaxanthinreten-sjon og at vanntemperatur spiller en rolle for astaxanthinkonsentrasjonen i plasma.

Normalt vil astaxanthinnivået i laksefisk øke med økende fiskevekt. Dette er vist i bl.a. Torrissen et al, 1995. Astaxanthin deposition in the flesh of Atlantic salmon, Salmo salar L, in relation to dietary astaxanthin concentration and feeding period. Aquacult. Nutr., 1:77-84 og Torrissen & Naevdal, 1988. Pigmentation of salmonids - variation in flesh carotenoids of Atlantic salmon. Aquaculture 101, 305-310.

I sin opprinnelige og videste betydning betyr ekstrudering å skape en gjenstand med en fast tverrsnittsprofil. Dette gjøres ved å dra eller presse et formbart materiale gjennom en dyseåpning med ønsket tverrsnitt. I matvare industrien og forindustrien, spesielt i fiskeforindustrien, brukes begrepet ekstrudering i snevrere betydning. I disse industrier anvendes såkalte ekstrudere av enkelskrue- eller dobbelskruetypen. Mate-rialet som ekstruderes er en blanding av protein råvare r, stivelsesholdige råvarer, fett, for eksempel i form av oljer, og vann. Vannet kan være tilsatt blandingen i form av vann eller damp. I tillegg kan blandingen bestå av mineraler og vitaminer og eventuelt av fargestoff. Blandingen kan varmes opp på forhånd i en såkalt forkondisjonør der oppvarmingen foregår ved tilsetting av damp til blandingen. Damp og vann kan også tilsettes til massen inne i ekstruderen. I selve ekstruderen presses den deigaktige massen ved hjelp av skruene mot en innsnevring i ekstruderens utløpsende og videre gjennom en dyseplate der massen får en ønsket tverrsnittsform. På dyseplatens utside befinner det seg vanligvis en roterende kniv som kapper strengen som kommer ut av dysehullene, til ønsket lengde. Vanligvis vil trykket på dyseplatens utside være lik om-givelsestrykket. Det ekstruderte produkt omtales som ekstrudat. På grunn av trykket som skapes inne i ekstruderen, og tilsetting av damp til massen, vil temperaturen overstige 100 °C og trykket vil være over atmosfæretrykket i massen før den presses ut av dyseåpningene. Denne ekstruderingsprosessen omtales også som kokeekstrudering.

Kokeekstrudering av materiale som inneholder stivelse, medfører at stivelsesgranule-ne sveller slik at den krystallinske stivelsen i granulene frigjøres og kan folde seg ut. Dette omtales som en gelatinisering av stivelsen. Stivelsesmolekylene vil danne et nettverk som bidrar til å binde ekstrudatet sammen. Spesielt i for til karnivor fisk tilsettes stivelsesholdige råvarer på grunn av deres egenskap som bindemiddel i det ferdige fiskefor. De naturlige byttedyr for karnivor fisk inneholder ikke stivelse. Karnivor fisk har lite av fordøyelsesenzymer som kan omgjøre stivelse til fordøyelig sukker. Koking av stivelsen gjør denne mer fordøyelig. Dette skyldes delvis at stivelsen ikke lenger er i rå, krystallinsk form, og delvis at kokeprosessen starter en nedbrytning av stivelse til mindre sukkerenheter som er lettere fordøyelige.

En annen effekt av kokeekstrudering på blandingen av protein, karbohydrater og fett, er at disse vil danne komplekser og bindinger som kan ha både positiv og negativ effekt på fordøyeligheten til blandingen.

En ytterligere effekt av kokeekstrudering er at ekstrudatet blir porøst. Dette skyldes trykkfallet og temperaturfallet over dyseåpningen. Vannet i ekstrudatet vil umiddelbart ekspandere og frigjøres som damp og etterlater en porøs struktur i ekstrudatet. Denne porøse strukturen kan fylles med olje i seinere prosesstrinn. Et ekstrudert for vil typisk inneholde mellom 18 og 30 % vann etter ekstrudering. Etter ekstrudering gjen-nomgår dette foret et tørketrinn og et påfølgende trinn med oljebelegging. Sluttpro-duktet inneholder ca. 10 % vann eller mindre og vil således være lagringsstabilt i det vannaktiviteten er så lav i slike for, at vekst av sopp og mugg forhindres samt at bak-teriell forråtnelse unngås. Etter belegging med olje kjøles foret og pakkes.

Med ekstrudering menes idet følgende kokeekstrudering ved hjelp av enten en enkelskrueekstruder eller en dobbelskrueekstruder. Med et ekstrudert for menes et for framstilt ved kokeekstrudering ved hjelp av en enkelskrueekstruder eller en dobbelskrueekstruder.

Med et presset for menes for framstilt ved hjelp av en forpresse. Denne prosessen skiller seg fra ekstrudering på flere måter. Det anvendes mindre vann og damp i prosessen. Forblandingen presses gjennom en dysering fra innsiden og ut ved hjelp av ruller som roterer på innsiden av dyseringen. Temperatur og trykk er lavere enn ved ekstrudering og produktet er ikke porøst. Prosessen medfører at stivelsen ikke er så fordøyelig som etter ekstrudering. Et presset for vil vanligvis inneholde mindre enn ca. 10 % vann etter pressing og eventuelt oljepåføring. Det er ikke nødvendig å tørke et presset for. Foret avkjøles før pakking.

Med et formulert fiskefor menes et for sammensatt av én eller flere proteinkilder som for eksempel, men ikke begrenset til, marine protein så som fiskemel og krillmel, ve getabilske protein så som soyamel, rapsfrømel, hvetegluten, maisgluten, lupinmel, ertemel, solsikkemel og rismel, og slakteriavfall så som blodmel, beinmel, fjærmel og kyllingmel. Ved å blande ulike proteinkilder, hver med sin aminosyresammensetning, er det innen visse grenser mulig å oppnå en ønsket aminosyreprofil i foret som er tilpasset fiskearten foret er tiltenkt.

Et formulert for inneholder videre for eksempel fiskeolje og/eller vegetabilske oljer så som rapsfrøolje og soyaolje som en energikilde. Et formulert for inneholder også et bindemiddel, vanligvis i form av en stivelsesholdig råvare, slik som hvete eller hvetemel, potetmel, ris, rismel, ertemel, bønner eller tapiokamel for å gi foret den ønskede styrke og formstabilitet.

Et formulert for inneholder videre mineraler og vitaminer som er nødvendige for å iva-reta god vekst og god helse for fisken. Foret kan videre inneholde ytterligere tilsetningsstoffer som for eksempel fargestoffer, for å oppnå bestemte effekter.

Et formulert fiskefor er således et sammensatt for der mengdeforholdene mellom pro-teiner, fett, karbohydrater, vitaminer, mineraler og eventuelt andre tilsetningsstoffer er beregnet slik at de optimalt skal være tilpasset fiskeartens næringsmessige behov ut i fra fiskens alder. Det er vanlig at det fores med kun én fortype og dermed er hvert forstykke ernæringsmessig fullverdig.

Med et tørt, formulert for menes et for av presset eller ekstrudert type.

Fagpersonen vil vite at det kan være forhold som fører til avvik mellom en ønsket verdi for en forkomponent i en resept og faktisk verdi for komponenten i det produserte for. Således fører for lite tørking eller for mye tørking av foret i fremstillingsprosessen til at de øvrige komponenter henholdsvis "tynnes ut" eller "konsentreres". Tilsvarende vil for mye eller for lite oljetilsetting til det tørkede foret føre til henholdsvis "fortyn-ning" eller "konsentrering" av de andre ingrediensene. Enkelte sensitive forkomponenter, for eksempel slike som astaxanthin, kan videre delvis ødelegges i fremstillingsprosessen av foret, for eksempel i ekstruderingstrinnet eller i tørketrinnet. Dette betegnes som såkalt prosesstap. I tillegg kan mengden av sensitive forkomponenter reduseres ved lagring av foret, såkalt lagringstap. Ved formulering av et fiskefor blir det tatt hensyn til disse forhold, for eksempel ved å tilsette mer astaxanthin enn det ønskede nivå av astaxanthin skulle tilsi. Ved analyse av astaxanthin i et fiskefor kan det således forekomme at den faktiske verdi avviker ved enten å være lavere enn deklarert og høyere enn deklarert. Således kan et fiskefor som er deklarert til å inneholde 10 ppm astaxanthin, inneholde mindre enn 10 ppm astaxanthin, og tilsvarende kan et fiskefor som er deklarert til å inneholde 40 ppm astaxanthin, inneholde mer enn 40 ppm astaxanthin. Negativt avvik, det vil si "mindre enn", kan vanligvis være større enn positivt avvik.

Polyfenoler er en stor og sammensatt gruppe av naturlige stoffer som finnes i planter. Det vil i det følgende legges til grunn inndelingen som er gitt av Belitz og Grosch

(1999) i Food Chemistry, 764-775. Springer, andre opplag. Disse forfatterne deler fenolsubstansene inn i: 1) Hydroksykanelsyrer, hydroksycoumariner og hydroksybenzosyrer. Det skal bemerkes at andre anvender betegnelsen fenolkarboksylsyrer som fellesbetegnelse for disse tre gruppene; 2) Flavan-3-oler (katekiner), flavan-3,4-oler og proanthocyanidiner (kondenserte gar-vestoffer); 3) anthocyanidiner;

4) flavanoner; og

5) flavoner og flavonoler

Det skal bemerkes at gruppene 2-5 av mange grupperes sammen i én hovedgruppe kalt flavonoider.

Ferulinsyre (eng. ferulic acid) (3-(4-hydroksy-3-metoksyfenyl)prop-2-enoik syre) er en representant for gruppen hydroksykanelsyrer. Gallussyre (eng. gallic acid) (3,4,5-hydroksybenzosyre) og syringinsyre (eng. syringic acid) (4-hydroksy-3,5-dimetoksybenzosyre) er representanter for hydroksybenzosyrer.

Patentskrift EP 1284101 redegjør for bruk av polyfenoler av typen flavonoider, nærmere bestemt proantocyanidiner i kombinasjon med karotenoider i fiskefor for å forbedre fargen i fiskeskinn og i fiskekjøtt. Nærmere bestemt anvendes fra 0,004 - 0,02 vektprosent astaxanthin i foret. Dette tilsvarer fra 40 til 200 mg astaxanthin pr. kg for, noe som også kan oppgis som 40 til 200 ppm. I ett eksempel med regnbueørret ble fisken foret i to måneder med et for hvis sammensetning var 60 % fiskemel, 24 % hvetemel, 10 % soya oljekake og 6 % av andre ingredienser inkludert fett og kalsium-fosfat. En fagperson innenfor fiskeernæring vil ved hjelp av standard næringstabeller finne at dette foret hadde en hovedkomponentsammensetning lik ca. 46-47 % protein, 13-15 % fett, 9,2-9,4 % aske og ca. 1,8 % fiber dersom det anvendes verdier for full-fettsoya eller ekstrahert soyabønnemel for soyaoljekake. I patentskriftet opplyses det i tabell 2 at forets hovedkomponentsammensetning ligger innenfor følgende grenser: råprotein > 46,0 %, råfett > 12,0 % og råaske < 17 %. Til dette foret var det tilsatt 80 ppm astaxanthin. I det eksperimentelle foret ble det i tillegg tilsatt 0,1 % av han delsproduktet KPA-F fra Kikoman K.K. Det opplyses at dette produktet inneholder 16 % proantocyanidin. Omregnet tilsvarer dette at foret inneholdt 160 ppm proantocyanidin. Patentskrift WO2001/095747 opplyser at proantocyanidinet i dette produktet er et vandig ekstrakt av grapefruktfrø. Ved avslutning av forsøket ble det målt et kjemisk innhold av astaxanthin i muskel på 6,57 ppm for gruppen som fikk astaxanthin og 8,25 ppm i muskel for gruppen som fikk proantocyanidin i tillegg.

I et annet eksempel ble fisken foret med handelsproduktet Tennen Shiageyou 5p solgt av Nippon Haigoou Shiryo K.K. Dette er et presset for. Sammensetningen av foret var 54 % fiskemel, 39 % hvete og ekstruderte soyabønner, 5 % riskli og 2 % kalsiumfos-fat, salt og canthaxanthin. Forets hovedkomponentsammensetning var råprotein > 46,0 %, råfett > 7 % og råaske < 13 %.

Mengde astaxanthin i foret er ikke spesifisert, men antas å være som i eksempel 1, nemlig 80 ppm. Mengde proantocyanidin var 160 ppm.

JP8332052 lærer å anvende flavanol i kombinasjon med kojic acid for å stabilisere fargen i for eksempel oppmalt fiskekjøtt, helsekost og fiskefor. Dette patentskriftet lærer ikke at kombinasjonen av astaxanthin, flavanol og kojic acid i fiskefor skulle øke retensjonen av astaxanthin i fiskemuskel og fagpersonen kan ikke utlede en slik effekt av dette patentskriftet.

JP2006-50901-A angår et for, deriblant fiskefor, inneholdende karotenoid, deriblant astaxanthin, fenolpropanoid, deriblant ferulinsyre, og phytic acid. Patentskriftet viser at blandingen haren fordelaktig stabilisering av astaxanthin i for. Patentskriftet do-kumenterer ikke at foret er gitt til fisk. Fagpersonen kan ikke utlede fra dette patentskriftet at ferulinsyre alene eller i kombinasjon med de andre tilsetningsstoffene skulle gi en økt retensjon av astaxanthin i fiskemuskel.

JP2005-176799-A angår et fiskefor inneholdende astaxanthin og ferulinsyre og gamma-oryzanol. Patentskriftet viser at blandingen av ferulinsyre og gamma-oryzanol vir-ker stabiliserende på astaxanthin i fiskefor som vist i tabell 6. Patentskriftet viser videre at kombinasjonen har en gunstig effekt på skinnfargen til havabbor (sea bream) når foret inneholder 60 ppm astaxanthin. Det meste av denne effekten skyldes at tilsetningsstoffene hindrer eller reduserer produksjonen av melanin, slik at fargene blir klarere. Kjemisk analyse av fiskeskinnet viser en økning i astaxanthinnivå på ca. 10 % ved en kombinasjon av 50 ppm ferulinsyre og 100 ppm gamma-oryzanol som vist i tabell 4. Tilsetning av bare 100 ppm ferulinsyre ga ingen økning, og 1000 ppm ferulin syre ga en svak økning. Fagpersonen kan ikke utlede fra dette patentskriftet at ferulinsyre skulle gi en økt retensjon av astaxanthin i fiskemuskel.

Patentskrift JP2002-218940 viser bruk av gallussyre for å stabilisere astaxanthin i en fiskefilet. Dette er et prosessert næringsmiddel og patentskriftet vedrører ikke aktive biologiske prosesser. Patentskrift US2008/0199561 viser en karotenoidbasert pig-mentblanding som er tilsatt en naturlig antioksidant forøke blandingens stabilitet. Gallussyre er én av flere opplistede naturlige antioksidanter.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste en av ulempene ved kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen et ekstrudert, formulert fiskefor som kan inneholde mindre enn 10 vektprosent aske, mer enn 20 vektprosent fett og mindre enn 20 vektprosent stivelsesholdig råvare og minst ett pigment valgt fra gruppen av karotenoider og inntil 40 mg av pigmentet pr. kg for. Fiskeforet inneholder i det minste én vannløselig antioksidant valgt fra gruppen bestående av ferulinsyre (3-(4-hydroksy-3-metoksyfenyl)prop-2-enoik syre), gallussyre (3,4,5-hydroksybenzosyre) og syringinsyre (4-hydroksy-3,5-dimetoksybenzosyre). Det minst ene pigmentet er valgt fra gruppen bestående av astaxanthin og canthaxanthin; og den minst ene vannløselige antioksidanten utgjøres av en mengde ferulinsyre opp til 750 ppm i foret, en mengde gallussyre opp til 1500 ppm i foret, og en mengde syringinsyre opp til 750 ppm i foret.

Nevnte fiskefor kan videre inneholde mer enn 25 % fett. Dette har den fordel at fiskeforet er egnet til foring av laksefisk i oppdrett. Nevnte fiskefor kan i en alternativ utfø-relse inneholde mer enn 30 % fett og i en ytterligere alternativ utførelse inneholde

mer enn 33 % fett.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte for å øke retensjonen av pigment i kjøttet hos laksefisk ved at fisken fores med et for i henhold til det etterføl-gende krav 1.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er an-skueliggjort på medfølgende figurer, hvor: Fig. 1 viser retensjonen av astaxanthin i fiskemuskel oppgitt som % av mengde tilført astaxanthin i foret ved tre forskjellige nivåer av astaxanthin kombi- nert med fire forskjellige nivåer av gallussyre i foret og sammenlignet med et kontrollfor uten gallussyre; Fig. 2 viser retensjonen av astaxanthin i fiskemuskel oppgitt som kjemisk mengde astaxanthin i fiskemuskel ved to forskjellige nivåer av astaxanthin i for for et kontrollfor og for med lavt og middels inklusjonsnivå av ferulinsyre; og Fig. 3 viser retensjonen av astaxanthin i fiskemuskel oppgitt som kjemisk mengde astaxanthin i fiskemuskel ved to forskjellige nivåer av astaxanthin i for for et kontrollfor og for med lavt og middels inklusjonsnivå av syringinsyre.

Eksempel 1

Forsøket ble utført med laks (S. salar) over en 5,5 måneder periode mellom 11. no-vember og 5. mai. Forsøket ble utført i kar med diameter på 1 meter. Karene var fylt med sjøvann og vanntemperaturen varierte mellom 8 og 12 °C i perioden. Det var 34-35 fisk i hvert kar. Middelvekt ved oppstart var 118 g. Kontrollgruppen bestod av tre kar, mens hver forsøksgruppe bestod av ett kar.

Tabell 1 viser sammensetningen av kontrollforet.

Forene hadde følgende hovedkomponentsammensetning: 43,5 % protein; 27,7 % fett; 7,8 % vann og 8,0 % aske.

Det ble produsert for med tre forskjellige astaxanthin nivåer, henholdsvis 15, 30 og 45 mg astaxanthin/kg, både av kontroll- og testforene, ved at ulike mengder Carophyll Pink ble tilsatt melblandingen før ekstrudering.

Forsøksforene ble fremskaffet ved å tilsette gallussyre i melmiksen til samme resept som kontrollforene. Gallussyre ble tilsatt i fire nivåer i forsøksforene, henholdsvis lavt (L), middels (M), høyt (H) og svært høyt (VH). Lavt nivå tilsvarer et inklusjonsnivå mellom 10 og 75 ppm, middels nivå tilsvarer et inklusjonsnivå mellom 76 og 750 ppm, høyt nivå tilsvarer et inklusjonsnivå mellom 751 og 1500 ppm og svært høyt nivå tilsvarer et inklusjonsnivå over 1500 ppm.

Ved avslutning av forsøket veide fisken i snitt 557 g. SGR var mellom 0,84 %/d og 0,89 %/d. Fisken ble filetert og fileten analysert for kjemisk astaxanthin i to replikat av samleprøve fra fileter. Astaxanthin ble analysert med HPLC etter metode utviklet av Roche med modifikasjoner. Resultatene er vist i figur 1.

Som vist i figur 1 var retensjonen av astaxanthin forholdsvis konstant når nivået varierte mellom 15 og 40 ppm astaxanthin i kontrollforet. Det er kjent at retensjonen av astaxanthin avtar med økende mengde astaxanthin, spesielt ved nivåer fra 40 ppm og oppover (Ytrestøyl et al., 2008. Utilisation of astaxanthin in Atlantic salmon from sea-water transfer to slaughter. XIII International Symposium on Fish Nutrition and Feeding. June 1-5'th.). Resultatene tyder videre på at høye inklusjonsnivå av gallussyre hemmer retensjonen av astaxanthin. Tilsetning av gallussyre til et svært høyt nivå gir en dårligere retensjon enn ved de andre testede nivåene. Dette kan skyldes at gallussyre ved dette nivået opptrer som en pro-oksidant. Dette fenomenet er beskrevet av Edwin N. Frankel, 2007, Antioxidants in Food and Biology, The Oily Press, 2007.

Forsøket viser overraskende at laveste inklusjonsnivå av gallussyre har like god effekt på retensjonen av astaxanthin som et middels nivå. Det er også tydelig at denne effekten er størst ved lave nivåer av astaxanthin i foret siden det er liten forskjell i retensjon når astaxanthininnholdet i forene er ca. 40 ppm. Uten å være bundet av dette som teori, antar oppfinner at de observerte effekter kan skyldes at tilsatt antioksidant enten reduserer behovet for astaxanthin eller erstatter noen av de biologiske funksjo-nene til astaxanthin i vedlikeholdsfunksjonene som astaxanthin måtte ha ved lave nivåer av astaxanthin.

Forsøket viste at retensjonen av astaxanthin økte betydelig ved lavt nivå av astaxanthin i foret. Nivåer på 15 - 20 ppm astaxanthin i foret regnes som et vedlikeholdsnivå, det vil si at fisken opprettholder nivået av astaxanthin i muskelen når den vokser. Nivåer på 20 - 70 ppm astaxanthin regnes som innfargingsnivå, det vil si at fisken øker nivået av astaxanthin i muskelen når den vokser og dermed blir rødere i kjøttet. Ved å anvende oppfinnelsen kan mengden astaxanthin reduseres i foret for å vedlikeholde pigmentnivået i muskulaturen. Ved å anvende oppfinnelsen kan det også anvendes et lavere astaxanthinnivå i foret enn det som ellers er vanlig, for å forbedre den rødakti-ge fargen i muskelen. Begge anvendelser vil gi betydelige innsparinger i pigmentkost-nadene.

Eksempel 2

Forsøket ble utført med laks (S. salar) fra 4. mai til 20. august. Forsøket ble utført i kar med diameter på 1 meter. Karene var fylt med sjøvann og vanntemperaturen varierte mellom 8,3 og 11,8 °C i perioden. Det var 30 fisk i hvert kar med en gjennomsnittsvekt på 0,2 kg ved oppstart. Kontrollgruppen bestod av to kar pr. diett, mens forsøksgruppen bestod av ett kar ved middels inklusjon av ferulinsyre og to kar per diett ved lav inklusjon av ferulinsyre.

Foret hadde følgende hovedkomponentsammensetning: 44,5 % protein; 28,2 % fett; 7,6 % vann og 7,2 % aske.

Testforet hadde samme sammensetning som vist i tabell 2 og ble i tillegg tilsatt ferulinsyre som tørt pulver i melmiks før ekstrudering. Ferulinsyre ble tilsatt i to nivåer: lavt og middels, der nivåene er definert som i eksempel 1.

Hvert for ble formulert med to nivåer av astaxanthin, 20 og 40 mg/kg.

Ved avslutning av forsøket veide fisken i gjennomsnitt 0,7 kg. Fisken viste forventet vekst i det forkonverteringsfaktoren var mellom 0,84 og 0,88, mens SGR var mellom 1,10 %/d og 1,21 %/d. Fisken ble filetert og fileten analysert for astaxanthin. Tretti fisker pr. kar ble analysert individuelt med NIR. Resultatene er vist i figur 2. Figur 2 viser faktiske analyserte verdier for astaxanthin i de forskjellige forene.

Forsøket viste som forventet at mengde kjemisk astaxanthin økte i muskulaturen med økt mengde astaxanthin i foret i dette inklusjonsintervallet. Tilsetting av lavt nivå av ferulinsyre hadde en gunstig effekt på retensjonen av astaxanthin når foret inneholdt mindre enn 20 ppm astaxanthin. Tilsetting av middels nivå av ferulinsyre hadde en gunstig effekt på retensjonen av astaxanthin når foret inneholdt mer enn 30 ppm astaxanthin.

Eksempel 3

Forsøket ble utført med laks (S. salar) i perioden 4. mai til 20. august. Forsøket ble utført i kar med diameter på 1 meter. Karene var fylt med sjøvann og vanntemperaturen varierte mellom 8,3 og 11,8 °C i perioden. Det var 30 fisk i hvert kar men en gjennomsnittsvekt på 0,2 kg ved oppstart. Kontrollgruppen bestod av to kar per diett, mens forsøksgruppen bestod av ett kar per diett ved middels inklusjon av syringinsyre og to kar per diett ved lav inklusjon av syringinsyre.

Tabell 3 viser sammensetningen av kontrollforene.

Forene hadde følgende hovedkomponentsammensetning: 44,3 % protein; 28,4 % fett; 7,5 % vann og 7,2% aske.

Til kontrollforet ble det tilsatt syringinsyre som tørt pulver tilsatt i melmiks før ekstrudering. Syringinsyre ble tilsatt i to nivåer: lavt og middels, der nivåene er definert som i eksempel 1.

Hvert for ble formulert med to nivåer av astaxanthin, 20 og 40 mg/kg.

Ved avslutning av forsøket veide fisken 0,7 kg. Fisken hadde vist forventet vekst i det forkonverteringsfaktoren var mellom 0,84 og 0,86, mens SGR var mellom 1,10 %/d og 1,21 %/d. Fisken ble filetert og fileten analysert for kjemisk astaxanthin (30 fisk per kar ble analysert individuelt med NIR). Resultatene er vist i figur 3. Figur 3 viser faktiske, analyserte verdier for astaxanthin i de forskjellige forene.

Claims (3)

1. Ekstrudert, formulert fiskefor inneholdende mindre enn 10 vektprosent aske, mer enn 20 vektprosent fett, mindre enn 20 vektprosent stivelsesholdig råvare og minst ett pigment valgt fra gruppen av karotenoider og inntil 40 mg pigment pr. kg for,karakterisert vedat fiskeforet inneholder i det minste én vannløselig antioksidant valgt fra gruppen bestående av ferulinsyre, gallussyre og syringinsyre; det minst ene pigmentet er valgt fra gruppen bestående av astaxanthin og canthaxanthin; og slik at den minst ene vannløselige antioksidanten utgjøres av en mengde ferulinsyre opp til 750 ppm i foret, en mengde gallussyre opp til 1500 ppm i foret, og en mengde syringinsyre opp til 750 ppm i foret.

2. Fiskefor i henhold til krav 1,karakterisert vedat nevnte fiskefor inneholder mer enn 25 vektprosent fett.

3. Framgangsmåte for å øke retensjonen av pigment i kjøttet hos laksefisk,karakterisert vedat fisken fores med et for i henhold til krav 1.