NO180669B - Ventilsammenstilling - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en ventilsammenstilling tilpasset for å lette tildeling og uttrekking av fluid fra en pasient, som angitt i innledningen i krav 1.

Vanlig medisinsk praksis gjør det ofte nødvendig å tildele forskjellige medikamenter eller fluider til en pasient.

Intravenøs terapi utføres ved å plassere en nål eller en plastkanyle (kateter) direkte i en pasients vene for å tildele fluider og medikamenter. Den samme fremgangsmåte brukes for å trekke ut fluider fra en pasients vene eller arterie.

Vanlig praksis går ut på å få etablert et vaskulært tilføringssted som beskrevet ovenfor, og deretter innføre medikamenter eller trekke ut fluider via en sekundær nål som innsettes i en forseglet innføringsport. En forseglet inn-føringsport som er festet direkte til en nål eller kateter kalles gjerne en heparinlås. En forseglet innføringsport som er integrert med røret, gjennom hvilket fluidet strømmer til og fra nålen eller kateteret er typisk kalt et Y-sted.

Den forseglede innføringsport i heparinlåsen eller Y-stedet er forsynt med en lateksseptum eller lateksplugg. Et lateksseptum har den fordel at det muliggjør flere innset-tinger av nåler i pasientens system uten større smerte eller ubehag for pasienten. Når nålen fjernes tetter lateksseptumet seg selv slik at systemet lukkes. Denne automatiske lukkingen er meget viktig fordi lateksflaten kan tørkes ren med en alko-holoppløsning for desinfisering av overflaten, både før og etter at nålen innsettes, slik at muligheten for at pasienten tilføres bakterier og infeksjoner minimeres.

Et hovedproblem med vanlig praksis er at det er nød-vendig å bruke en sekundær nål. Når en nål har blitt utsatt for en pasients kroppsvæsker anses den å være en risiko og en fare for pleierne. Brukte nåler må håndteres og disponeres meget omhyggelig. Muligheten for at en pleier pådrar seg AIDS-virus, hepatitt B-virus og andre blodtransporterte patogener som følge av et nålestikk er godt dokumentert og livstruende.

Hver skade fra et nålestikk fører til økte kostnader, engstelse og minsket produktivitet både for pleierne og sykehuset. Sykehuset måtte bære kostnadene ved blodprøver for både pasienten og pleieren, eventuelt kostnad for behandling i tilfelle infeksjon og erstatning i tilfelle tap av liv eller arbeidsevne.

Ovennevnte problem representerer en alvorlig helse-risiko overfor pleiere og potensielt dramatiske kostnader for helseinstitusj oner.

Mange innretninger, f. eks. de som er vist i USPS 3570484 og 4324239 viser at det er mulig å oppnå tilgang til pasientens blodstrøm uten bruk av nål. Systemer av denne type er fordelaktig ved at de eliminerer risikoen for at medisinsk personale blir stukket av en nål som har vært i kontakt med pasientens kroppsvæsker. Imidlertid er det også andre hensyn å ta angående pasientens sikkerhet. Enhver innretning som er tilkoplet pasientens blodstrøm bør ikke ha et åpent fluidreservoar på grunn av faren for potensiell bakterieinfeksjon fra en bakterieinfisert gjenstand. Hvis fluidreservoaret eller beholderen ikke er rengjort kan det utvikles bakterier i reservoaret. Bakteriene kan innføres i pasientens blodstrøm når innretningen brukes for å tildele medisinen eller suge opp fluider fra pasientens blodstrøm.

Andre krav til en slik ventil er at den må være rime-lig og lett å produsere og kunne avhendes etter bruk og kunne tilpasses for bruk i forskjellige medisinske situasjoner, inkludert nødhjelp.

Innretningen bør ha en tilslutning på toppen som lett kan renses med alkohol og det bør ikke være noe avdekket fluidreservoar som kan bidra til bakterievekst. Innretningen bør også lett kunne tilkoples en sprøyte, intravenøst utstyr eller andre innretninger ved hjelp av standardtilkoplinger og innretningen bør bibeholde kateteråpenhet i lukket eller forseglet stilling.

Følgelig er det et formål med oppfinnelsen å til-viebringe en tilgangsventil som ikke krever bruk av nål for å tildele medisiner til, eller suge fluider fra en pasient og som anvender standardtilkoplinger.

Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved de karak-teristiske trekk angitt i krav 1. Fordelaktige utførelses-former er angitt i de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj med henvisning til tegningene hvor fig. 1 er et perspektivriss av innretningen, fig. 2 er et snittriss av en variasjon av innretningen med stemplet i lukket stilling, fig. 3 er et snittriss av en variasjon av oppfinnelsen med stemplet i åpen stilling og med en sprøyte tilkoplet inngangssiden av innretningen, fig. 4 er et snittriss av en foretrukket utførelse av oppfinnelsen med stempelsammenstillingen i lukket stilling, fig. 5 er et sideriss av stemplet på fig. 1, 2 og 3, fig. 6 er et avskåret snittriss av det foretrukne stempel på fig. 4, fig. 7A og 7B er sideriss av to stempelflater, fig. 7C - 7F viser fire sprøytespissvarianter som arbeider i forbindelse med en flat stempelf late, fig. 8A - 8D er snittriss av fire forskjellige hetter som brukes for å inneholde et stempel og forspenningsanordning i et stempel- og forspenningshus, fig. 8E er et toppriss av hetten på fig, 8D, og fig. 9 er et snittriss av en ventilsammenstilling som kan fremstilles ved hjelp av sprøytestøping og som kan forsynes med forskjellige fluid-tilkoplingskonfigurasjoner.

Innretningen ifølge oppfinnelsen har en hunn-tilkopling på inngangssiden av ventilen og en hann-tilkopling på pasientsiden av ventilen for tilkopling til et kateter eller annen innretning. Innretningen ifølge oppfinnelsen krever ikke bruk av nål for å tildele medikamenter til pasienten og er lett å rengjøre, og har ikke noe avdekket fluidreservoar som kan danne grobunn for bakterier. Innretningen er liten, øko-nomisk å fremstille, lett å bruke og kaste.

Fig. 1 viser innretningen ifølge oppfinnelsen i pers-pektiv. Innløpssiden av den medisinske ventilsammenstilling 16 har en hunn-tilkoplingsdel 14, et stempel med en øvre overflate 10 og opphøyet flate 12, en ringformet tetningsflik 24, et stempel og forspenningshus 20, et fluidkanalhus 22, en hann-tilkopling 18, et fluidutløp 26 og en hette 58. Hunn-tilkoplingen 14 er en standard tilkopling. På innsiden av denne tilkopling finnes det et stempel med en flat overflate 10 og en opphøyet del 12. Forholdet mellom flaten 10 og den opphøyde del 12 er videre vist på fig. 2 og 3. Stemplet strekker seg ned mot den midtre del av stemplet og huset for forspenningen 20. På fig. 1 er stemplet vist i lukket stilling.

Ved et punkt omtrent 7 mm nedenfor toppen av hunn-tilkoplingen 14 finnes det en fluidkanal med en innløpsdel som er nærliggende stemplet når stemplet er i lukket stilling. Innløpsdelen av fluidkanalen er vist på fig. 2 og 3, og vil bli omtalt nedenfor.

Fluidkanalen strekker seg gjennom bunnen av den medisinske ventilsammenstillingen 16 og avsluttes ved en hann-tilkopling 18. Fluidet strømmer ut gjennom fluidutløpet 26. Fra dette punkt kan fluidet strømme inn i et kateter festet til en pasient. Andre aspekter ved oppfinnelsen vil nå bli omtalt med henvisning til fig. 2.

Fig. 2 er et snittriss av den medisinske ventilsammenstillingen 16 og viser et stempel 8 i lukket stilling. Ved den øvre del av stempelsammenstillingen finnes det et stempel 8 med en flat overflate 10 og en opphøyet del 12. Flaten 10 hviler mot en ringformet tetningsflik 24. Stemplet 8 er forspent mot tetningsringen 24 ved hjelp av fjæren 28. Forspen-ningstrykket fra fjæren 28 i forbindelse med tetningsringen 24 tetter innerdelen av ventilen 16 fra omgivelsene. Overflaten 10 av stemplet 8 og den opphøyde delen 12 av stemplet 8 sammen med tetningsringen 24 og toppen av hunn-

tilkoplingen 14 kan lett rengjøres og har ikke avdekkede fluidreservoarer. Dette minsker i stor grad muligheten for at bakterier kan innføres i pasientens blodstrøm når den medisinske ventilsammenstillingen 16 brukes gjentatte ganger for å tildele forskjellige medikamenter.

Stemplet 8 er bevegelig inne i forspenningshuset 20 og er smurt med silikonolje fra Dow Corning FS-1265 eller annen medisinsk akseptabel silikonolje. Omtrent 6 mm nedover langs stemplet 8 er det en fluidkanalåpning 36. Når stemplet er i lukket stilling er fluidinnløpet 36 tettet av stemplet og hindrer at fluidet strømmer bakover fra fluidkanalen 34 inn i det indre av stemplet og forspenningshuset 20. Fluid fra fluidkanalen 34 blir også hindret i å trenge inn i området som opptas av forspenningsfjæren 28 ved hjelp av tetningsringene 30 og 32. Fluidkanalhuset 22 strekker seg nedover til et punkt hvor det finnes en hann-tilkopling 18 med et fluidutløp 26. På vanlig måte vil denne tilkopling 18 være tilkoplet en hunn-tilkopling på et kateter som er innsatt i en pasient. Når stemplet 8 er i lukket stilling blir fluidkanalen 34 hindret fra å nå ytterflaten, av stemplets 8 stilling og tetningen mellom stemplet 8 og ringen 24. Dette tillater også kateteråpenhet. Stempel- og forspenningshuset 20 har en hette 58 og et hull 29 for utslipp av luft, plassert nederst i huset 20 for stemplet og forspenningsanordningen. Luftehullet 29 er tettet med et hydrofobisk filter 31 som tillater luft å passere inn og ut av lufteåpningen 29 men ikke at fluid kommer inn. Dette luftehullet 29 er nødvendig for at stemplet 8 kan bevege seg fra lukket til åpen stilling uten at de møter for meget motstand på grunn av oppbygning av lufttrykk i huset 20. Stemplet og forspenningsanordningen kan innsettes via bunnen av huset 20 før hetten 58 klemmes på plass og sveises med ultralyd eller oppløsning. Fig. 8A viser en energirettende ring 70 som letter ultralydsveising av hetten 58 til huset 20. Den energirettende ringen 70 vil kunne brukes i forbindelse med de forskjellige hetter vist på fig. 8A - D. Andre detaljer ved oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 3.

Fig. 3 viser ventilsammenstillingen 16 tillkoplet en sprøyte 40 og et kateter 42. Stemplet 8 er forspent i oppstil-ling ved hjelp av kraften mellom hunn-tilkoplingen 14 og hann-tilkoplingen 44 plassert i enden av sprøyten 40. Når hann-tilkoplingen 44 i sprøyten 40 tilkoples hunn-tilkoplingen 14 på den medisinske ventilsammenstilling 16, vil utløpsenden 41 av sprøyten 40 berøre den opphøyde del 12 av stemplet 8 og får stemplet til å flytte seg fra lukket stilling og nedover via stempel- og forspenningshuset 20 inntil det er i åpen stilling som vist på fig. 3. I denne stilling vil tetningsringen 24 danne en tetning mot ytterveggen 46 av sprøyten 40. Dette hindrer fluid fra å trenge inn i hann-tilkoplingen 44.

Samme resultat kan oppnås hvis toppen av stemplet 8 er fullstendig flatt uten den opphøyde delen 12, og ved enden eller spissen av sprøyten 40 ha en opphøyet del, avskråning eller hakk på den ene del av utløpsenden 41 av sprøyten 40. Fig. 7C - 7F viser variasjoner av sprøyteutløpet 41 som gir passasje over stempelflåtene med eller uten overflatekonturer. Sprøyteutløpene 72, 74, 76 og 78 gir alle en akseptabel fluid-strøm. Disse sprøyteutløp kan også ha skråkanter o.l. og blir definert her som uregelmessige ringformede fluidutløp. Fig. 7A og B viser variasjoner av stempelflatekonturene som gir fluidstrøm ved bruk sammen med en standard sprøytespiss 80. De inntrykte områder 82 vist på fig. 7A og 7B gir fluidstrøm inn i fluidkanalinnløpet 36 ved at fluidet under trykk passerer gjennom sprøytespissen 80 og over det inntrykkede område 82. Stempelflaten 84 har en opphøyd del 86 og en inntrykket del 82 for å tilveiebringe lignende fluidstrømsegenskaper. Dette gir samme resultat som stemplet 8 med opphøyet del 12. Imidlertid krever den opphøyede del på den ene ende av sprøyten, i motsetning til den øvre del av stemplet 8, at det brukes riktig type sprøyte. Hvis det brukes en sprøyte med flat overflate vil pleieren som tildeler medisinen få vanskelig-heter med å trykke ut fluidet fra sprøyten og inn i fluidkanalen 34. Dessuten er den opphøyde del på stemplet å fore-trekke på grunn av at den ikke har noe reservoar eller inn-trykking som hindrer effektiv rengjøring.

Med henvisning til fig. 3 med sprøyten 40 og stemplet 8 i denne stilling, vil fluidet slippe ut under innsprøyt-ningsprosessen på grunn av at den opphøyde del 12 av stemplet 8 bare berører en liten del av det ringformede utløpsområdet 41 på sprøyten 40. Dette gjør det mulig for fluidet å unnslippe fra sprøyten og inn i fluidkanalinnløpet 36 i fluidkanalen 34. På vanlig måte vil trykk som genereres ved ut-strømning av fluidet fra sprøyten 40, tvinge fluidet til å strømme via fluidkanalen til fluidkanalens utløp 26. Denne del av den medisinske ventilsammenstilling 16 har en hann-tilkopling 18 som så tilkoples en hunn-tilkopling 42. Tilkoplingen 42 er vesentlig den samme som hunntilkoplingen 14 som en del av den øvre del av den medisinske ventilsammenstilling 16. På vanlig måte blir fluidet således innført i eller suget fra en pasient.

Når passende mengde flud eller medisin har blitt inn-sprøytet eller suget ut, kan sprøyten 40 og hann-tilkoplingen 44 løsnes fra hunn-tilkoplingen 14. Når dette finner sted og utløpsdelen av sprøyten 40 trekkes ut av stemplet og forspenningshuset 20, blir stemplet 8 tvunget i lukket stilling som vist på fig. 2 ved hjelp av forspenningsfjæren 28. Luft kan strømme inn i huset 20 gjennom luftehullet 29 og via membranen 31. Tetningsringene 30 og 32 og stemplet 8 stryker innerveggen av stempel- og forspenningshuset 20 for å hindre at fluid fra sprøyten 40 og fluidkanalen 34 trenger inn i den del av huset 20 som opptas av fjæren 29. Når enden av sprøyten 40 trekkes ut fra stempel- og forspenningshuset 20 vil utsiden av sprøy-teveggen 46 strykes mot tetningsringen 24. Når stemplet 8 returnerer til lukket stilling vil det tette fluidkanalens innløp 36 mot fluidkanalen 34. Dette vil fremgå ved å sammen-ligne stemplets 8 stilling på fig. 3 med stillingen på fig. 2. Under denne del av tetningsprosessen vil en liten del av fluidet være igjen på overflaten 10 av stemplet 8. Når stemplet returnerer til lukket stilling som vist på fig. 2 vil toppflaten på stemplet 10 og den opphøyde del 12 sammen med tetningsringen 24 og toppflaten på hunn-tilkoplingen 14, lett kunne rengjøres på grunn av deres overflateegenskaper. Dette arrangement hindrer at det dannes avdekkede fluidreservoar. Et slikt reservoar kan danne grobunn for bakterier som kan inn-føres i pasientens blodstrøm ved bruk av innretningen for å dispensere medikamenter. Fig. 4 viser en medisinsk ventilsammenstilling i en foretrukket utførelse. I denne utførelse har stempel- og forspenningshuset 20 en hette 58 ved bunnen av huset 20. Hetten 58 klemmes på plass når holdekantene 60 i hetten 58 glir inn i sporet 62. Bunndelen av hetten 58 har et luftehull 29 som er tettet ved hjelp av et hydrofobisk filter 31 som holdes på plass når hetten 58 klemmes og sveises på plass. Filteret 31 tillater luft å passere inn og ut av det indre av huset 20 men ikke at fluider strømmer inn i huset 20. Luftehullet 29 i hetten 58 er ikke nødvendig hvis rommet mellom stemplet og hetten 58 er så stort at stemplet, når det flytter seg til åpen stilling, ikke øker trykket vesentlig i området bak stemplet. Hetten 88 på fig. 8B viser denne utførelse og at materialet 90 har blitt fjernet fra innsiden av hetten 88, sammenlignet med hetten 92, for å øke volumet tilstrekkelig. I denne utførelse er det hydrofobiske filter 31 ikke nødvendig siden det ikke passerer noe luft inn eller ut av huset 20. Fig. 8C viser en hette 94 med en tapp 95 som stabiliserer bunnen av forspenningsfjæren 28. Hetten 92 på fig. 8A viser en variant hvor luftehullet 29 ikke har et filter 31. Hetten 96 på fig. 8D og 8E viser luf tpassasjen 98 oppover langs innerveggen av hetten slik at luft kan unnslippe og returnere.

Med henvisning til fig. 4 er det plassert et stempel 50 på innsiden av huset 20, og en spade 52 med føtter 54 som passer til og samsvarer med kanalene 56. En forspenningsanordning 28, f.eks. en fjær, står i berøring med innerdelen av spaden 52 og hetten 58 som vist på fig. 4. Den øvre del 53 av spaden 52 er plassert på innerdelen av stemplet 50. Den øvre del 53 av spaden 52 passer inn i stemplet 50, slik at det holdes inne i huset 20, og er på linje med og parallelt med overflaten 51 på stemplet 50 og overflaten 64 av hunn-tilkoplingen. De to ben 54 nederst på spaden 52 glir inn i åpnin-ger 56 for å holde stemplet og spaden på plass. Stemplets 50 dimensjoner vil bli omtalt med henvisning til fig. 6. Stemplets 50 dimensjoner gjør det mulig å eliminere tetningsringen 24 vist på fig. 2 og 3. Utførelsen av stemplet 50 gjør det også mulig å eliminere tetningsringene 30 og 32 vist på fig. 2, 3 og 5.

Stemplet 50 har en form med forskjellig diameter og en lengde på omtrent 11,4 mm. Det er en sammentrykktilpasning på omtrent 0,13 - 0,2 mm mot det indre av huset 20 i en av-stand av omtrent 1,3 mm på hver side av stemplet, hvilket gir den nødvendige tetning for å hindre lekkasje og lett avstryk-ing av stempelflaten 51 i lukket stilling. Mellom de utvidede deler av stemplet 50 vil stemplets diameter variere fra et minimum på 0,02 mm til 0,07 mm mindre enn stempelhusets 20 diameter.

Virkemåten av innretningen er liknende innretningen beskrevet på fig. 2 og 3. Når stemplet 50 er i lukket stilling som vist på fig. 4 vil det tette fluidkanalen 34 mot utsiden. Når stemplet 50 er i åpen stilling vil fluid kunne passere fra sprøyten til fluidkanalen som tidligere beskrevet under henvisning til fig. 3. I stedet for den ringformede tetningsflik 24 på fig. 2 og 3, kan tetning av sprøytens 40 sidevegg mot forspenningsanordningens hus 20 oppnås ved hjelp av omvendt avsmalning mellom innsiden av huset 20 og yttersiden av fluid-utløpet for sprøyten. Dette resulterer i en friksjonstetning for tilkoplingene. Innerveggen av huset 20 har flere diametere som begynner med en diameter på 4 mm øverst for tilpasning til en standard hunn-kopling, for en 1/8 til 1/2 av avstanden til fluidkanalens innløp 36. Lenger ned har husets 20 innervegg en trekning på minimum 1 - 3 % for å oppfylle kravene til sprøyteteknikken. Tetningskravene på 0,13 - 0,2 mm for tetning av stemplet 50 mot huset 20 tas også i betraktning når mini-mumstrekningen spesifiseres. Når en sprøyte fjernes vil stemplet returnere til lukket stilling på grunn av forspenningen fra forspenningsanordningen 28. Etterhvert som stemplet returnerer til lukket stilling blir luft suget inn i huset 20 via luftehullet 29. Luften vil passere gjennom filtermembranen 31 som ikke tillater vann eller annet fluid og forurensning å passere inn i huset 20 som beskrevet under henvisning til fig. 3. Fig. 4 viser utløpsenden av ventilsammenstillingen med en hann-tilkopling 18, men viser ikke gjengene i hann-tilkoplingen.

Fordelen med innretningen inkluderer tilpasning og holdeegenskaper ved hjelp av arrangementet med spaden 52 og stemplet 50. Tilpasningsdelene 54 for spaden 52 holder den opphøyde del 12 på stemplet 50 i riktig stilling og hindrer også at stemplet 50 glir ut av husets 20 topp. Arrangementet letter også fremstillingen ved at stemplet 50, spaden 52 og forspenningsanordningen 28 innsettes gjennom bunnen av huset 20 og holdes på plass når hetten 58 klemmes og sveises på plass.

Som tidligere beskrevet er fordelen med innretningen at den kan brukes gjentatte ganger uten bruk av nål for å inn-føre medikamenter inn i eller suge ut fluider fra en pasients blodstrøm. En annen fordel med arrangementet er at toppflaten av hunn-tilkoplingen 14 og toppflaten 10 av stemplet 8 lett kan rengjøres. Dette sammen med fravær av et eventuelt fluidreservoar vil for en stor del minske risiko for bakterieinfeksjon ved gjentatt bruk av den medisinske ventilsammenstillingen 16.

På fig. 9 er f luidkanalens utløp 26 og den nederste 1/4 - 1/2 av fluidkanalen 34 støpt som separat komponent for å muliggjøre sprøytestøping. Den nederste del av fluidkanalen 34 og utløpet 26 blir så sveiset sammen med ultralyd eller opp-løsning til den øvre del av f luidkanalens hus 22. Dette gjør det også lettere å feste andre typer av tilpasninger og innretninger, f.eks. en hann-tilkopling, til oppfinnelsen på van-

lig måte.

Andre fordeler og aspekter ved oppfinnelsen vil nå bli omtalt. Denne medisinske ventilsammenstilling 16 kan an-vendes med kateter, intravenøst utstyr eller annen innretning ved hjelp av en standardtilkopling eller glidepasning. Det at innretningen ikke bruker nål eliminerer risikoen for nålestikk som er en viktig årsak til bekymring på grunn av AIDS-virus. Forspenningsanordningen 28 må ha nok kraft til å kunne returnere den øvre del av stemplet 8 til tett stilling. Når stemplet er i åpen stilling vil ventilen tillate en strømnings-hastighet som er minst lik den som oppnås med en 18 gauge nål. Når stemplet er i åpen stilling og en sprøyte innsettes i den indre del av stemplet på forspenningshuset, oppnås det en effektiv tetning mellom den omvendte skråkant og sprøytens yttervegg.

Materialet som brukes for fremstilling av den medisinske ventilsammenstilling bør ha egenskaper som tilsvarer godkjent medisinsk plast som kan presisjonsstøpes og beholde sine dimensjoner under normale sykehusforhold. Stemplets innervegg og huset 20 bør være fast og gi en sikker tetning mellom ytterveggen av stemplet 8 og husets 20 innervegg. Materialet bør være motstandsdyktigmot alkohol og ha liten friksjonskoeffisient. Eksempler på slike materialer inkluderer polykarbonat, PVC, nylon, delrin og hydrel. Den foretrukne utførelse bruker polykarbonat på grunn av at det er vanlig brukt i komponenter som skal festes til innretningen og kan steriliseres og har lang holdbarhet, og kan brukes i klar, gjennomskinnelig eller farget form.

Stemplet 8 bør være laget av vanlig medisinsk plast som kan presisjonsstøpes og beholde sine dimensjoner under normale forhold. Materialet bør kunne tilpasses slik at en rekke tynne, fleksible tetningsringer 30 og 32 (fig. 5) kan fremstilles og beholde sin evne til å tette fjæren 28 mot fluid som innføres i fluidkanalen 34. I den viste foretrukne utførelse på fig. 4, bør stemplet være sammentrykkbart som tidligere beskrevet, motstandsdyktig mot alkohol og være laget av et materiale eller kombinasjon av materialer som sammen med husets 20 materiale vil gi lav friksjonskoeffisient og kunne tåle medisinsk silikonsmøring.

Eksempler på slike materialer for stemplet 8 inkluderer nylon, delrin, hydrel, polyuretan, silikon eller andre termoplastiske, elastomeriske materialer. Det nærværende foretrukne materiale er silikon, f.eks. Dow Corning 4765.

Forspenningsanordningen bør være en fjær av plast eller metall, en silikon med høy viskositet, luft eller en kombinasjon av disse. Elastomeriske materialer inkluderer celleformet eller ikke celleformet syntetisk gummi og plast, så som meget tett eller lukket polyuretan, styrenbutaden eller isopren. Disse materialer er omtalt i USPS 4324239, som tas med her for henvisnings skyld. Spaden bør være laget av et termoplastmateriale, f.eks. polykarbonat PVC, polypropylen, nylon eller delrin. Polypropylen er foretrukket på grunn av at det er lett formbart, kostnadseffektivt og kan strålesterili-seres.

Claims (7)

1. Ventilsammenstilling tilpasset for å lette tildeling og uttrekning av fluid fra en pasient, omfattende ventilsammenstillingshus (16) med en innløpsside og en ut-løpsside, en fluidkanal (34) med en innløpsåpning (36), et stempel-og forspenningsanordningshus, hvor nevnte fluidkanal (34) strekker seg mellom utløpssiden av ventilsammenstillingens hus (16) og stempel- og forspenningsanordningens hus, hvor inn-løpsåpningen av fluidkanalen er tilkoplet stempel- og forspenningsanordningshuset, idet stempelanordningen (8) er plassert i nevnte stempel- og forspenningsanordningshus og kan forflytte seg mellom en åpen og lukket stilling bg tette innløps-åpningen (36) i fluidkanalen (34) mot innløpssiden i nevnte ventilsammenstillingshus når stempelanordningen (8) er i nevnte lukkede stilling, idet stempelanordningen (8) har en toppflate (10) som danner del av innløpssiden på ventilens sammenstillingshus, idet stempelanordningen (8) kan forflytte seg til en åpen stilling når sprøyten er tilkoplet innløps-siden av ventilsammenstillingens hus (16) og derved muliggjøre

fluidforbindelse mellom sprøytens utløpsende og innløpsåpnin-gen (36) i fluidkanalen (34), og forspenningsanordning (28) plassert i nevnte stempel- og forspenningsanordningshus for å forspenne stemplet (8) i nevnte lukkede stilling, KARAKTERISERT VED at toppflaten (10) er flat med unntagelse av minst ett opphøyet område (12), og er tilpasset for å berøre en sprøytes utløpsende.

2. Ventilsammenstilling ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at innløpssiden av ventilsammenstillingens hus har en tet-ningsanordning for å danne en tetning mellom innløpssiden av ventilsammenstillingens hus og utløpsenden av sprøyten.

3. Ventilsammenstilling ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at toppflaten er tilpasset for å berøre utløpsenden av en sprøyte med uregelmessig ringformet fluidutløp.

4. Ventilsammenstilling ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED at innløpssiden er en hunn-tilkopling (14) og utløpssiden er en hann-tilkopling (18).

5. Ventilsammenstilling ifølge ett av kravene 1-4, KARAKTERISERT VED at stempelanordningen har minst ett inntrykket område i forhold til toppflaten på nevnte stempelanordning.

6. Ventilsammenstilling ifølge ett av kravene 1-5, KARAKTERISERT VED at forspenningsanordningen er en fjær.

7. Ventilsammenstilling ifølge ett av kravene 1-6, KARAKTERISERT VED at stempel- og forspenningsanordningshuset har tilpassede kanaler og nevnte stempelanordning har en spade med tilpasningsføtter som passer inn i nevnte tilpasnings-kanaler for å føre stempelanordningen fra lukket til åpen stilling.