NO179949B

NO179949B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av medisinsk virksomme 1-karboksyalkylkinoksalin-2,3 (1H,4H) -dionforbindelser og farmasöytisk godtagbare salter derav

Info

Publication number: NO179949B
Application number: NO923586A
Authority: NO
Inventors: Anker Steen Joergensen; Carsten Enggaard Stidsen; Peter Faarup; Frederik Christian Groenvald
Original assignee: Novo Nordisk As
Priority date: 1990-03-16
Filing date: 1992-09-15
Publication date: 1996-10-07
Also published as: NO923586D0; DE69120400D1; AU7576791A; IL97405A; FI924118A; FI924118A0; HUT62274A; GR3020560T3; PT97047B; NZ237431A; NO179949C; ZA911779B; US5166155A; NO923586L; JPH05505810A; DE69120400T2; EP0520024A1; DK69790D0; ATE139530T1; ES2089204T3

Description

Foreliggende oppfinnelse angår analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive 1-karboksyalkylkinoksalin-2,3(1H,4H)-dion-forbindelser eller tautomere former derav.

Innvirkning med glutaminsyre-mediert neurotransmisjon betraktes som en nyttig metode for behandling av neurologiske og psykiatriske sykdommer. Kjente antagonister av eksitatoriske aminosyrer er således vist å ha kraftige anti-epileptiske og muskelavslappende egenskaper (A. Jones et al, Neurosci. Lett. 53, 321 (1985).

Det har vært foreslått at akkumulering av ekstracellulære eksitatoriske og neurotoksiske aminosyrer, fulgt av hyper-stimulering av neuroner, kan forklare neuronal degenerasjon som sees ved neurologiske sykdommer så som Huntingtons chorea, Parkinsonisme, epilepsi, senil demens, og mangler ved mental og motorisk ytelse som sees efter hjerne-ischemi, anoksi og hypoglykemi (E. G. McGeer et al., Nature, 263, 517 (1976) og R. Simon et al., Science, 226. 850 (1984)).

Eksitatoriske aminosyrer utøver sin virkning via spesifikke reseptorer plassert postsynaptisk eller presynaptisk. Slike reseptorer er nu hensiktsmessig underinndelt i tre grupper basert på elektrofysiologisk og neurokjemisk opptre-den: 1 quisqualat-reseptorer, 2 kainat-reseptorer, og 3_ NMDA (N-metyl-D-aspartat) reseptorer. L-glutaminsyre og aspartin-syre aktiverer sannsynligvis alle de ovenstående typer eksitatorisk aminosyre-reseptorer og muligens også andre typer.

Det er nylig funnet at glycin kan øke NMDA-reseptor-angonist-fremkalt respons i dyrkede neuroner (J. W. Johnson et al., Nature 325, 529 (1987)). I motsetning til glycin-akti-vert klorid-konduktans i ryggmarg-neuroner, er denne respons insensitiv overfor stryknin (D. W. Bonhaus et al, European J. Pharmacol. 142, 489 (1987)).

Glycin antas å forsterke NMDA-virkning gjennom høy affinitets-binding (H. Kishimoto et al., J. Neurochem. 37, 1015 (1981)) til et allosterisk modulerende sted plassert ved NMDA-reseptor/ionofor-komplekset (T. Honoré et al., European J. Pharmacol. 172, 239 (1989)). D-serin og D-alanin utøver sterk agonist-aktivitet på dette sted (J. B. Monahan et al., J. Neurochem. 5_3, 370 (1989) ) , mens 1-amino-cyklopropan-karboksylat (P. Skolnick et al., Life Sei. 45, 1647 (1989), V. Nadler et al., European J. Pharmacol. 157, 115 (1988), R. Trullas et al., Pharmacol. Biochem. Behav. , 34., 313 (1989)) og D-cykloserin (W. F. Hood et al., Neurosci. Lett. 98, 91

(1989)) virker som delvis agonister.

1-amino-cyklobutankarboksylat (W. F. Hood et al., European J. Pharmacol. 161, 281 (1989)), 1-amino-cyklopentan-karboksylat (L. D. Snell et al., European J. Pharmacol. 151, 165 (1988)), 3-amino-l-hydroksy-2-pyrrolidon (HA-966) (E. J. Fletcher et al., European J. Pharmacol. 151, 161 (1988)), 5-klor-indol-2-karboksylat (J. E. Huettner, Science 243, 1611

(1989)) og 6-cyano-7-nitrokinoksalin-2,3-dion (CNQX) (R.A.J. Lester et al., Mol. Pharmacol. 35, 565 (1989)) er alle svake antagonister, mens 7-klor-kynurenat (R. Sircar et al., Brain Res. 504, 325 (1989)) og 6,7-diklor-3-hydroksy-kinoksalin-2-karboksylat (M. Kessler et al., Brain Res. 489, 377 (1989)) er ganske sterke, men ikke-selektive antagonister av glycin ved glycin-stedet.

I tillegg er visse forbindelser, nær beslektet med foreliggende oppfinnelse, som er angitt å være ikke-NMDA-reseptor-antagonister, beskrevet i europeisk patent-publikasjon 315959, og en fremgangsmåte for fremstilling av et nær beslektet dion ved oksydasjon av 1,2,3,4-tetrahydro-3-okso-kinoksalin-1-eddiksyre er beskrevet i Chem. Abstr. Vol. 96, 1982, abstract nr. 2 0 066m.

Vi har nu funnet en rekke l-karboksyalkyl-kinoksalin-2,3-dion-derivater som virker som kraftige og selektive glycin-antagonister ved NMDA-reseptor-assosiert glycin-sted.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel (I) eller tautomere former derav:

hvor

R er hydrogen, C ..-alkyl, innbefattet forgrenet, eller aralkyl, og n er et helt tall fra 0 til 5; R 4 er hydrogen eller hydroksy; R 5 , R 6 , R 7 og R 8 er uavhengig hydrogen, nitro, halogen, alkoksy, aryloksy, aralkoksy, C. _-alkyl innbefattet 5 6 7 forgrenet, eller aryl, forutsatt at minst én av R , R , R og R g ikke er hydrogen når R er hydrogen, -CH_ eller -CH(CH_.)„ og n er 0 eller 1; R <9> er hydrogen, lavere alkyl eller aryl; R er hydrogen eller alkyl,

og farmasøytisk godtagbare salter derav.

Mer spesielt angår oppfinnelsen fremstilling av for-bmdelser med formel (I) eller tautomere former derav hvor R<4 >er hydrogen og n=0.

I henhold til oppfinnelsen fremstilles de ovenfor angitte forbindelser ved a) alkylering av en forbindelse med formel (II) (frem-gangsmåter for fremstilling av (II) er angitt av G. W. H. Cheeseman og R. F. Cookson i: The Chemistry of Heterocyclic Compounds (A. Weissberger and E. C. Taylor, eds.), John Wiley Sc Sons, New York, Vol. 35, s. 78-111 (1979))

hvor R<5->R<8> har de ovenfor angitte betydninger, med en forbindelse med formel (III) 9 10 hvor R, n, R og R er som ovenfor angitt, forutsatt at R ikke er hydrogen, og X betyr en utgående gruppe, fortrinnsvis brom eller jod, for å danne en forbindelse med formel (IV) hvor R, n, R5, R6, R7, R8, R9 og R10 har de ovenfor angitte betydninger, forutsatt at R ikke er hydrogen. Oksydasjon av forbindelse (IV) med vandig hydrogenperoksyd i eddiksyre for å danne en forbindelse med formel (V) (for tilsvarende type reaksjon, se f.eks. G.H.W. Cheeseman J. Chem. Soc, 1246 (1961))

5 6 7 8 9 1.0

hvor R, n, R, R, R, R, R og R har betydningene angitt ovenfor, forutsatt at R ikke er hydrogen.

Hydrolyse av forbindelse (V) eller omsetning av en forbindelse med formel (IV) med vandig H202/NaOH-blanding og utfelling med en mineralsyre, fortrinnsvis saltsyre, for å danne en forbindelse med formel I hvor R og R<4> er hydrogen og

5 6 7 8 9 10

n, R , R , R , R , R og R er som angitt ovenfor.

b) alkylering av en forbindelse med formel (VI) (frem-gangsmåter for fremstilling av (VI), se f.eks. US 3.999.378)

5 6 7 8 9 10 hvor R, n, R, R, R, R, R og R har de ovenfor angitte betydninger, forutsatt at R 5 , R 6 , R 7 og R 8ikke er N02, med en forbindelse med formel (III) i et egnet oppløsningsmiddel, f.eks. alkohol eller DMF og natriumetoksyd eller natriumhydrid som base, for å danne en forbindelse med formel (VII) hvor R fortrinnsvis er tert-butyl og n og R <5> , R <6> R 7 , R 8 , R9 og R1 har betydningene angitt for formel (I), forutsatt at R<5>, R<6>, R<7> og R<8> ikke er N02. Reduksjon av en forbindelse med formel (VII) for å danne en forbindelse med formel (VIII)

hvor R fortrinnsvis er tert-butyl og n og R <5> , R <6> R 7 , R 8 , R9 og R<10> har betydningene angitt for formel (I), forutsatt at R5, R<6>, R7 og R8 ikke er N02.

Omsetning av en forbindelse med formel (VIII) for å danne en forbindelse med formel (I) hvor R betyr hydrogen.

c) halogenering eller nitrering av en forbindelse med formel (IX) ved generelt kjente metoder (se f.eks. Jerry

March: Advanced Organic Chemistry 3rd ed., McGraw-Hill, New York, 1985, s. 468-70, 476-79) for å danne en forbindelse med formel (I) hvor n=0, og hvor

4910 5678

R , R og R er hydrogen, og hvor R , R , R og R uavhengig er hydrogen og halogen, eller uavhengig hydrogen og N02.

Affiniteten til et stoff for én eller flere av de for-skjellige typene eksitatorisk aminosyre-reseptorer, kan studeres i enkle radioligand-bindings-forsøk. I hovedtrekk omfatter metoden inkubering av en spesiell utvalgt radiomerket ligand og det spesielle spesifikke stoffet som skal undersø-kes, med hjerne-homogenater som inneholder reseptoren. Måling av reseptor-okkupering gjøres ved bestemmelse av radioakti-viteten bundet til homogenatet og subtraksjon av ikke-spesifikk binding.

Innvirkning av glutaminsyre-analoger på sekundære virk-ninger av glutamat-reseptor-innvirkning, så som på c-GMP-dannelse og på kanal-åpning, kan studeres in vitro ved anvendelse av skiver av hjernen eller homogenater. Slike eksperi-menter vil gi informasjon angående effektiviteten (agonist/- antagonist) til test-stoffene.

Det er nu funnet at de heterocykliske forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen har affinitet for glycin-stedet på NMDA-reseptor-komplekset og er antagonister i forbindelse med denne typen reseptorer, noe som gjør dem nyttige for behandling av hvilke som helst av de tallrike sykdommer som er forårsaket av hyperaktivitet av eksitatoriske aminosyrer, så som epilepsi, ischemi, angst-tilstander og kramper.

Glycin-sted bindings-aktiviteten til forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan illustreres ved å bestemme deres evne til å fortrenge radioaktivt merket glycin fra glycin-stedene.

Fortrengnings-aktiviteten til forbindelsene kan vises ved å bestemme den IC^^-verdi som representerer den konsentrasjon (tiM) som forårsaker fortrengning av 50% av den spesifikke binding av ["^H]-glycin.

De glycin-antagonistiske egenskapene til forbindelsene demonstreres ved deres evne til å antagonisere glycin-forsterket binding av den ikke-kompetitive NMDA antagonist [<3>H]-MK-801 til hjerne-homogenater. Glycin-antagonisme måles ved å bestemme K^-verdien som representerer dissosiasjons-konstanten (/xM) av reseptor-antagonist-komplekset.

De NMDA-antagonistiske egenskapene til forbindelsene kan illustreres ved å bestemme deres evne til å antagonisere NMDA-stimulert [<3>H]-GABA-frigjøring fra dyrkede muse-cortex neuroner. Den NMDA-antagonistiske aktiviteten av forbindelsene kan vises ved å bestemme IC,_0-verdien som representerer den konsentrasjon (iiM) som hemmer 50% av NMDA-fremkalt [3H] -GABA-frigjøring.

[ 3H]-glycin-binding (Test 1)

1 ml tint hjernebark-membranhomogenat fra rotte i HEPES-Tris (5 mM) og MgCl, (1 mM) pH 7,1 ble inkubert ved 0°C i 10 minutter med 25 fil [ H] -glycin (10 nM endelig konsentrasjon) og test-forbindelse og buffer. Ikke-spesifikk binding ble bestemt ved inkubering med D-serin (1 mM endelig konsentrasjon) . Bindings-reaksjonen ble avsluttet ved sentrifugering ved 15.000 x g ved 4°C, fulgt av vasking av pelleten med tre ganger 3 ml is-kald buffer. Bundet radioaktivitet ble målt ved scintillasjons-telling. IC5q ble bestemt ved Hill analyse av minst fire konsentrasjoner av test-forbindelsen. Antagonisme av glycin-forsterket [ 3H]-MK-801-binding (Test 2) 1 ml tint og godt vasket rotte-cerebral-membran-homogenat i HEPES-NaOH (20 mM) pH 7,40 ble inkubert ved 23°C i 60 minutter med 25 fil [ 3H] -MK-801 (1 nM endelig konsentrasjon) , 25 fil glutamat (300 nM endelig konsentrasjon), test-forbindelse i konsentrasjoner svarende til 0, 0,5, 2 og 5 ganger IC50-verdien fra [ 3H]-glycin-bindings-forsøket (test 1) for hver konsentrasjon av glycin (10; 100; 1000; 10.000; og 100.000 nM endelig konsentrasjon). Bindings-reaksjonen ble avsluttet ved tilsetning av 5 ml iskald buffer fulgt av rask filtrering gjennom Whatman GF/C glassfiber-filtere og 5 ml vask med iskald buffer. Bundet radioaktivitet ble målt ved scintillasjons-telling. K^-verdier ble bestemt ved Schild-analyse av dataene ved

log(dose-rasjon - 1) = log[inhibitor] - log(K^).

Hemning av NMDA-stimulert [ 3H]-GABA-frigjøring

fra dyrkede cerebral- cortex- interneuroner fra mus (Test 3)

Frigjørings-forsøk utføres efter modellen beskrevet av Drejer et al (Life Sei. 38., 2077 (1986)). Til cerebral cortex interneuroner dyrket i petriskåler (30 mm) tilsettes 100 fig/ ral 3-vinyl-GABA én time før forsøket for å hindre nedbrytning av GABA i neuronene. 3 0 minutter før forsøket settes 5 tiCi [ 3H]-GABA til hver kultur, og efter denne forhåndslastings-perioden ble cellene vasket to ganger med HEPES bufret saltvann (HBS) inneholdende 10 mM HEPES, 135 mM NaCl, 5 mM KC1, 0,6 mM MgS04, 1,0 mM CaCl2 og 6 mM D-glukose; pH 7 og plassert i et superfusjons-system. Dette systemet består av en peristaltisk pumpe som kontinuerlig leverer termostatstyrt 37°C superfusjons-medium fra et reservoir til toppen av en lett skråstilt petriskål. Celle-monolaget på bunnen av skålen dekkes med et stykke nylon-nett for å lette dispersjon av mediet over celle-laget. Mediet oppsamles kontinuerlig fra den lavere del av skålen og leveres til en fraksjons-opp-samler. Først superfuseres cellene med HBS i 15 minutter (strømningshastighet 2 ml/min). Derefter stimuleres cellene i 30 sekunder hvert 4. minutt ved å bytte superfusjons-mediet fra HBS til et tilsvarende medium inneholdende NMDA og antagonist i henhold til det følgende skjema:

Stimulering nr. 1: 3 /xg/ml NMDA

Stimulering nr. 2: 3 iig/ml NMDA + 0,3 /xg/ml antagonist Stimulering nr. 3: 3 //g/ml NMDA + 3,0 fig/ ml antagonist

Frigjøring av [ 3H]-GABA i nærvær av NMDA korrigeres for gjennomsnittlig basal frigjøring før og efter stimulering. Den stimulerte frigjøring i nærvær av antagonist er uttrykt i forhold til stimulert frigjøring med NMDA alene, og IC50-verdien beregnes.

Test-resultatene oppnådd ved å teste noen av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er angitt i den følgende tabell 1.

Forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen, sammen med et konvensjonelt tilsetningsstoff, bærer eller fortynningsmiddel, og om ønsket i form av et farmasøytisk godtagbart syreaddisjonssalt derav, kan være i form av farmasøytiske preparater og enhetsdoser derav, og kan i slik form anvendes som fast stoff, så som tabletter og fylte kapsler, eller væsker, så som oppløsninger, suspensjoner, emulsjoner, eliksirer eller kapsler fylt med dette, alle for oral anvendelse, i form av suppo-sitorier for rektal administrering, eller i form av sterile injiserbare oppløsninger for parenteral (innbefattet subkutan) anvendelse. Slike farmasøytiske preparater og enhetsdoseformer derav kan omfatte vanlige ingredienser i vanlige forhold, med eller uten ytterligere aktive forbindelser eller prinsipper, og slike enhetsdoseformer kan inneholde en hvilken som helst egnet mengde av den aktive bestanddel som er effektiv til å lindre sentralnervesystem-lidelser og som står i forhold til det tilsiktede daglige doseområde som skal anvendes. Tabletter inneholdende ett (1) eller to hundre (200) milligram pr. tablett, er således egnede representative enhetsdoseformer.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan således anvendes for formulering av farmasøytiske preparater, f.eks. for oral og parenteral administrering til pattedyr, innbefattet mennesker, i henhold til konvensjonelle metoder innen galenisk farmasi.

Konvensjonelle tilsetningsstoffer er slike farmasøytisk godtagbare organiske eller uorganiske bærere som er egnet for parenteral eller oral anvendelse, som ikke på skadelig måte reagerer med den aktive forbindelsen.

Eksempler på slike bærere er vann, saltoppløsninger, alkoholer, polyetylenglykol, polyhydroksyetoksylert ricinus-olje, gelatin, laktose, amylose, magnesiumstearat, talk, kiselsyre, fettsyre-monoglycerider og -diglycerider, pentaery-tritol-fettsyreestere, hydroksymetylcellulose og polyvinyl-pyrrolidon.

De farmasøytiske preparatene kan steriliseres og om ønsket, blandes med hjelpestoffer så som smøremidler, konserveringsmidler, stabiliseringsmidler, fuktemidler, emulgeringsmidler, salt for innvirkning på osmotisk trykk, buffere og/eller farvestoffer og lignende, som ikke på skadelig måte reagerer med den aktive bestanddel.

For parenteral anvendelse, er injiserbare oppløsninger eller suspensjoner spesielt egnet, fortrinnsvis vandige opp-løsninger med den aktive forbindelsen oppløst i poly-hydroksylert ricinus-olje.

Ampuller er hensiktsmessige enhetsdoseformer.

For oral anvendelse er tabletter, drageer eller kapsler med talk og/eller en karbohydrat-bærer eller -bindemiddel eller lignende, spesielt egnet, idet bæreren fortrinnsvis er laktose og/eller maisstivelse og/eller potetstivelse. En sirup, eliksir eller lignende kan anvendes når en søtende bærer kan anvendes. Generelt, med hensyn til bredere områder, kan forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen deles i en-hetsdosef ormer som omfatter 0,05-100 mg i en farmasøytisk godtagbar bærer pr. enhetsdose.

En typisk tablett som kan fremstilles ved konvensjonelle

tabletterings-teknikker inneholder:

På grunn av deres høye virkningsgrad som glycin-antagonister, er forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen meget nyttige ved behandling av sentralnervesystem-lidelser og - forstyrrelser, når de administreres i en mengde som er effektiv for lindring, forbedring eller eliminering av slike. Den viktige CNS-aktiviteten til forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, omfatter både antikrampe, hypnotisk, nootropisk og anxiolytisk aktivitet, sammen med lav toksisitet, som sammen gir en meget fordelaktig terapeutisk indeks. Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan følgelig administreres til et individ, f.eks. et levende pattedyr, innbefattet mennesker, som trenger dette for behandling, lindring, forbedring eller eliminering av en indikasjon forbundet med sentralnervesystemet og de såkalte NMDA-reseptorer, som krever slik psykofarmasøytisk behandling, f.eks. særlig kramper, angst epilepsi og ischemi, om ønsket i form av et farma-søytisk godtagbart syreaddisjonssalt derav (så som hydro-bromidet, hydrokloridet eller sulfatet, i alle tilfeller fremstilt på vanlig eller konvensjonell måte, f.eks. inn-dampning til tørrhet av den frie base i oppløsning med syren) vanligvis sammenfallende, samtidig eller sammen med en farma-søytisk godtagbar bærer eller fortynningsmiddel, særlig og fortrinnsvis i form av et farmasøytisk preparat derav, enten oralt, rektalt eller parenteralt (innbefattet subkutant), i en mengde effektiv til lindring av en psykofarmasøytisk sentralnervesystem- lidelse, f.eks. en antikrampe-virkende og/eller anxiolytisk mengde, og i alle tilfeller en mengde som er effektiv for lindring av slike sentralnerve-system-lidelser som skyldes deres NMDA reseptor-affinitet. Egnede dose-områder er 1-200 milligram daglig, som vanlig avhengig av den eksakte administreringsmåte, den form den administreres i, indikasjonen mot hvilken administreringen er rettet, det aktuelle individ og vekten til det aktuelle individ, og pre-feranse og erfaring til den ansvarlige lege eller veterinær.

Oppfinnelsen skal nu beskrives mer detaljert med henvis-ning til de følgende eksempler, som ikke skal oppfattes som begrensende: Eksempel 1

l- karboksymetvl- 6, 7- diklorkinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

Under en nitrogenatmosfære ble Na (0,25 g, 11 mmol) oppløst i 100 ml absolutt etanol og 6,7-diklorkinoksalin-2(1H)-on (2,15 g, 10 mmol) (Liebigs Ann. Chem., (1982), 754) ble tilsatt. Blandingen ble tilbakeløpsbehandlet i 30 minutter, avkjølt til romtemperatur, og etyljodacetat (1,43 ml, 12 mmol) ble tilsatt. Den klare reaksjonsblandingen ble tilbake-løpsbehandlet i 2 timer efter hvilken tid et bunnfall ble dannet. Dette ble frafiltrert, vasket med absolutt etanol og tørret for å gi 2,56 g (85%) av 6,7-diklor-l-etoksykarbonyl-metylkinoksalin-2(1H)-on.

^H-NMR (DMSO-dg): 5 1,23 (t, 3H), 4,20 (q, 2H), 5,08 (s, 2H), 8,05 (s, 1H), 8,17 (s, 1H), 8,38 (s, 1H).

Den ovenstående ester (1,5 g, 5 mmol) ble suspendert i 70 ml 2,5% NaOH, og 30% H2C>2 (1,95 ml) ble tilsatt. Blandingen ble oppvarmet ved 70-8 0°C i 5 timer, avkjølt og surgjort (pH = 1) med konsentrert saltsyre. Bunnfallet ble frafiltrert og omkrystallisert fra DMF-vann for å gi 1,17 g (81%) av tittel-forbindelsen. Sm.p. 317-19°C.

"^"H-NMR (DMSO-dg) : 5 4,95 (s, 2H) , 7,36 (s, 1H) , 7,72 (s, 1H) , 12,13 (s, 1H), 13,32 (br.s. 1H).

Analyse:

Beregnet for C1()H6C12N20. H20 :

C 39,11; H 2,63; Cl 23,09; N 9,12%.

Funnet: C 39,11; H 2,69; Cl 23,21; N 9,02%

Eksempel 2

6- brom- l- etoksykarbonvlmetylkinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

Under en nitrogenatmosfære ble 6-bromkinoksalin-2(IK)-on (2,03 g, 9 mmol) (J. Med. Chem., 24, (1981), 93) oppløst i 22 ml tørr DMF, og natriumhydrid (0,44 g, 10,8 mmol (60% mineralolje-dispersjon)) ble tilsatt. Efter omrøring i 2 timer ble etylbromacetat (1,25 ml, 11,3 mmol) tilsatt, og blandingen ble omrørt i 3,5 timer. Reaksjonsblandingen ble hellet på knust is og surgjort (pH = 4,5) ved tilsetning av fortynnet saltsyre. Bunnfallet ble filtert fra, vasket med vann og luft-tørret. Råproduktet (inneholdende en liten fraksjon av 0-alkylert produkt) ble utgnidd med eter (10 0 ml), bunnfallet ble frafiltrert, vasket med eter og tørret for å gi 1,95 g (80%) rent 6-brom-l-etoksykarbonyl-metylkinoksalin-2(1H)-on. "<*>"H-NMR (DMSO-dg) : 6 1,22 (t, 3H) , 4,17 (q, 2H) , 5,08 (s, 2H) , 7,56 (d, 1H), 7,83 (dd, 1H), 8,09 (dd, 1H), 8,37 (s, 1H).

Den ovenstående ester (1,25 g; 4 mmol) ble omsatt med 30% H202 (6 ml) i iseddik (16 ml) ved 55°C i 2 timer. Blandingen ble avkjølt, det utfelte stoffet ble filtrert fra og omkrystallisert fra fortynnet eddiksyre for å gi 1,0 g (77%) av tittel-forbindelsen. Sm.p. 282-83°C.

■"■H-NMR (DMSO-dJ o: 5 1,22 (t, 3H) , 4,17 (q, 2H) , 4,92 (s, 1H) , 7,33 (m, 3H), 12,24 (br.s., 1H).

Eksempel 3

6- brom- l- karboksymetylkinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

Esteren fra eksempel 2 (0,33 g, 1 mmol) ble omsatt med 4% NaOH (9 ml) i 3 timer ved romtemperatur. Blandingen ble avkjølt i et isbad, og pH ble regulert til 1 med 4M saltsyre. Det utfelte faste stoff ble filtrert fra, vasket med vann og omkrystallisert fra eddiksyre for å gi 0,21 g (70%) av tittel-forbindelsen. Sm.p. >320°C.

<1>H-NMR (DMSO-dg): 4,86 (s, 1H) , 7,29 (m, 3H) , 12,24 (s, 1H) , 13,28 (br.s., 1H).

Analyse:

Beregnet for C1QH7BrN204.H20:

C 40,16; H 2,36; Br 26,72; N 9,36%.

Funnet: C 40,06; H 2,37; Br 26,93; N 9,22%.

Eksempel 4

l- karboksvmetyl- 6, 7- difluorkinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

4,5-difluor-2-nitroanilin (2,17 g, 12,5 mmol) ble oppløst i 55 ml etanol, og 250 mg 10% palladium-på-karbon ble tilsatt. Blandingen ble hydrogenert inntil den teoretiske mengde av hydrogen var absorbert, under anvendelse av et lav-trykk hydrogenerings-apparat. Katalysatoren ble filtrert fra og filtratet, inneholdende 4,5-difluor-o-fenylendiamin ble holdt under en nitrogenatmosfære ved 0°C fulgt av tilsetning av en

oppløsning av glyoksylsyrehydrat (1,28 g, 13,7 mmol) i vann (3 ml). Da tilsetningen var fullstendig fikk reaksjons-temperaturen stige til romtemperatur i løpet av 2 timer, og 30 ml vann ble tilsatt. Det utfelte stoffet ble filtrert fra og oppløst i 60 ml 5% NaOH oppløsning ved 50°C fulgt av tilsetning av aktivt kull. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble surgjort (pH = 1) ved tilsetning av konsentrert saltsyre. Det lyserøde, utfelte stoff ble frafiltrert, vasket med vann og tørret for å gi 1,25 g (55%) 6,7-difluorkinoksalin-2(1H)-on som smeltet ved 184-85°C.

"^H-NMR (DMSO-dJ : 7,27 (m, 1H) , 7,95 (m, 1H) , 8,20 (s, 1H) , 12, 55 (s, 1H) .

6,7-difluorkinoksazlin-2(1H)-on (1,1 g, 6 mmol) ble omsatt i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel 1, for å gi tittelforbindelsen som smeltet med destruksjon ved 315-16°C.

<1>H-NMR (DMSO-d6^): 5 4,86 (s, 2H), 7,16 (m, 1H), 7,65 (m, 1H), 12,27 (s, 1H), 13,30 (br.s., 1H).

Analyse:

Beregnet for C, nHrNoF_0..H„0: C 43,81; H 2,94; N 10,22%. Funnet: C 43,85; H 2,94; N 10,22%.

Eksempel 5

l- karboksvmetvl- 6, 7- dimetylkinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

Tittelforbindelsen ble fremstilt under anvendelse av fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 1, ved å starte fra 5,7-dimetylkinoksalin-2(1H)-on (Liebigs Ann. Chem., (1982), 754). Sm.p. 308-10°C (dekomp.).

<1>H-NMR (DMSO-dfaJ : 6 2,19 (s, 3H), 2,22 (s, 3H), 4,84 (s, 2H), 6,96 (s, 1H), 7,11 (s, 1H), 12,05 (s, 1H), 13,18 (br.s., 1H). Analyse: Beregnet for c12Hi2N2°4 •1'5 H20: C 52'36; H 5'49'' N 10,18%. Funnet: C 52,45; H 5,28; N 10,14%.

Eksempel 6

l- karboksvmetyl- 6- klorkinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

I henhold til fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 ble tittel-forbindelsen fremstilt ved å starte fra 6-klorkinoksalin-2(1H)-on (Heterocycles, 23, (1985), 143).

Sm.p. 318-19°C.

<1>H-NMR (DMSO-d^6): 6 4,88 (s, 2H), 7,30-7,40 (m, 3H), 12,25 (s, 1H), 13,32 (br.s., 1H).

Analyse:

Beregnet for C10H7N2ClO4:

C 47,17; H 2,77; N 11,00; Cl 13,92%

Funnet: C 47,12; H 2,79; N 10,96; Cl 13,89%.

Eksempel 7

l- karboksvmetyl- 6- nitrokinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

6-nitrokinoksalin-2(1H)-on (J. Chem. Soc. (1961), 1246) ble omsatt i henhold til fremgangsmåten beskrevet i eksempel 2 for å gi l-etoksykarbonylmetyl-6-nitrokinoksalin-2,3(1H,4H)-dion, som efter omkrystallisering fra fortynnet eddiksyre hadde smeltepunkt 252-54°.

<1>H-NMR (DMSO-dg): 5 1,23 (t, 3H), 4,17 (q, 2H), 5,02 (s, 2H), 7,56 (d, 1H), 8,00 (dd, 1H), 8,01 (d, 1H), 12,48 (s, 1H).

Den ovenstående ester (0,29 g, 1 mmol) ble suspendert i 1,25 ml 2M NaOH og 10 ml vann og omrørt i 3 timer ved 0°C. Den klare oppløsningen ble holdt ved 0°C, og pH ble regulert til 1 ved tilsetning av 4M HC1. Det utfelte stoffet ble filtrert fra, vasket med vann og omkrystallisert fra fortynnet eddiksyre for å gi 0,13 g (50%) av tittelforbindelsen.

Sm.p. >320°C.

■"■H-NMR (DMSO-dg): 5 4,96 (s, 2H) , 7,56 (d, 1H) , 8,02 (dd, 1H) , 8,06 (d, 1H) , 12/52 (s, 1H) , 13,42 (br.s., 1H) .

Eksempel 8

1-(( 1- karboksy) pentyl)- kinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

Kinoksalin-2(1H)-on (2,00 g, 13,7 mmol) ble suspendert i 40 ml tørr DMF under nitrogen. Natriumhydrid (0,66 g, 16,4 mmol (60% mineralolje-dispersjon)) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 1 time. Etyl-2-bromheksanoat (3,87.g, 16,4 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 0 timer og ved 70°C i 5,5 timer, og derefter hellet på knust is og surgjort med fortynnet saltsyre. Den utfelte oljen ble ekstrahert med etylacetat og renset ved kolonnekromatografi på silikagel (elueringsmiddel 15% THF i heptan) for å gi 1,89 g O-alkylert forbindelse og 0,46 g av det ønskede N-alkylerte produkt, 1-((1-etoksykarbonyl)pentyl)kinoksalin-2(1H)-on. <1>H-NMR (DMSO-dg): 5 0,78 (t, 3H), 1,09 (t, 3H), 1,15-1,36 (m, 4H), 2,04-2,32 (m, 2H), 4,02-4,18 (m, 2H), 5,6-5,9 (m, 1H), 7,42 (t, 1H), 7,67 (t, 1H), 7,65-7,82 (br.s., 1H), 7,90 (d, 1H), 8,28 (s, 1H).

Den ovenstående ester (0,40 g, 1,39 mmol) ble omsatt med 30% H202 (2,2 ml) i iseddik (5,8 ml) ved 55°C i 20 timer. Blandingen ble hellet på knust is og ekstrahert med etylacetat (2 x 75 ml) . De samlede organiske ekstrakter ble tørret (Na2S04) og inndampet i vakuum til en olje, som ble omsatt med 0,5 M NaOH (7 ml) i 4 timer ved romtemperatur. Oppløsningen ble surgjort med IM HCl til pH 2,0 og det utfelte stoffet ble filtrert fra, vasket med vann og derefter med eter for å gi 166 mg av tittel-forbindelsen. Sm.p. 253-55°C.

<1>H-NMR (DMSO-d^): 6 0,80 (t, 3H), 1,04-1,36 (m, 4H), 1,95-2,30 (m, 2H) , 5,1-5,9 (m, 1H) , 7,2 (m, 3H) , 7,2-7,8 (m, 1H) , 12,2 (s, 1H), 12,9 (br.s., 1H).

Analyse:

Beregnet for C14H16N204: C 60,86; H 5,84; N 10,14%. Funnet: C 60,46; H 5,86; N 10,56%.

Forbindelsene angitt i eksemplene 9, 10 og 11 ble fremstilt under anvendelse av i det vesentlige samme fremgangsmåte som angitt i eksempel 8 ovenfor, ved å starte fra kinoksalin-

2(1H)-on.

Eksempel 9

1-(( l- karboksv) butvl) kinoksalin- 2, 3( 1H. 4H)- dion

(Alkyleringsreaksjonen ble utført med etyl-2-brom-pentanoat som alkyleringsmiddel, og diglym som oppløsningsmiddel ved oppvarmning under tilbakeløp i 2 timer). Sm.p. 272-75°C. <1>H-NMR (DMSO-dJ : 5 0,83 (t, 3H), 1,05-1,38 (m, 2H), 1,95-2,20 (m, 2H), 5,1-5,9 (br.m., 1H) (ved oppvarmning til 100°C vises båndet som en triplett ved 5,5), 7,1-7,25 (m, 3H), 7,2-7,9 (br.m., 1H) (ved oppvarmning til 100°C vises båndet som en skarp multiplett ved 7,25), 12,2 (s, 1H), 12,85 (br.s., 1H).

Eksempel 10

1-( 1- karboksv- l- fenylmetyl) kinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

(Alkyleringsreaksjonen ble utført med etyl-2-brom-2-fenyl-acetat som alkyleringsmiddel, etanol som oppløsningsmiddel og natriumetoksyd som base ved oppvarmning til tilbakeløp i 72 timer). Sm.p. 242-44°C.

<1>H-NMR (DMSO-dg): 6 6,04 (s, 1H), 7,0-7,55 (m, 9H), 12,23 (s, 1H), 13,1 (br.s., 1H).

Eksempel 11

1-(( 1- karboksv) etvl) kinoksalin- 2, 3( 1H. 4H)- dion

(Alkyleringsreaksjonen ble utført med etyl-2-brom-propionat som alkyleringsmiddel, DMSO som oppløsningsmiddel, kalium-karbonat (2 ekvivalenter) som base og kaliumjodid (0,1 ekviva-lent) som katalysator med oppvarmning til 85°C i 4 timer). Sm.p. 301-303°C (dekomp.).

■""H-NMR (DMSO-dJ b: 6 1,47 (d, 3H) , 5,47 (bredt signal, 1H) , 7,1-7,5 (m, 4H), 12,13 (s, 1H), 12,8 (br.s., 1H).

Eksempel 12 l- karboksymetyl- 6, 7- dibromkinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion l-karboksymetylkinoksalin-2,3(1H,4H)-dion (0,50 g, 2,27 mmol) (Indian J. Chem. 20B, (1981), 822) og Ag2SC<4 (0,744 g, 2,384 mmol) ble suspendert i 98% H2S04 (2,3 ml). Brom (0,244 ml, 4,77 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer, derefter ble tetraklormetan (2,3 ml) tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 50°C i 2 timer, filtrert og filtratet ble derefter hellet på knust is (20 ml). Det utfelte stoffet ble frafiltrert, vasket med vann og tørret for å gi 0,57 g råprodukt. Rensning ble utført ved å oppløse det rå stoffet i 10 ml IM natriumhydroksyd (pH = 12), fulgt av utfelling med IM saltsyre (pH = 2). Sm.p. > 300 (dekomp). "^"H-NMR (DMSO-d^o) : 6 4,82 (s, 2H) , 7,47 (s, 1H) , 7,71 (s, 1H) , 12,29 (s, 2H).

Eksempel 13

l- karboksymetyl- 4- hydroksy- 6- metoksykinoksalin- 2, 3( 1H. 4H)- dion

4-metoksy-2-nitroanilin (16,8 g, 0,1 mol) ble oppløst i 300 ml pyridin under nitrogen og avkjølt til -10°C, og dimetylaminopyridin (1,22 g, 0,01 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt, og en oppløsning av etyloksalylklorid (21,4 g, 0,157 mol) i 50 ml tetrahydrofuran ble tilsatt over en periode på 15 minutter. Efter at tilsetningen var fullstendig ble reaksjonsblandingen holdt ved -20°C natten over, og hellet på 1 1 is-vann. Det fraskilte, faste stoff ble oppsamlet og tørret for å gi 25,0 g (93%) etyl-N-(4-metoksy-2-nitrofenyl)-oksamat. Sm.p. 156-7°C.

^H-NMR (CDC13) : 6 1,41 (t, 3H) , 3,85 (s, 3H) , 4,42 (q, 2H) , 7,20 (dd, 2H), 7,70 (d, 1H), 8,70 (d, 1H), 11,6 (s, 1H).

Det ovenfor fremstilte oksamat (5,35 g, 0,02 mol) ble oppløst i 50 ml DMF under N, og NaH (0,96 g, 0,024 mol (60% mineralolje-dispersjon)) ble tilsatt under omrøring ved romtemperatur. Efter 1 time ble tert-butyl-bromacetat (4,78 g, 0,024 mol) tilsatt, og omrøring ble fortsatt ved romtemperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble hellet i vann og ble ekstrahert med etylacetat. Den organiske fasen ble tørret og inndampet for å gi 4,1 g (55%) etyl-N-(tert-butoksykarbonylmetyl)-N-(4-metoksy-2-nitrofenyl)oksamat.

■"■H-NMR (DMSO-d6^) : 5 0,90 (t, 3H) , 1,42 (s, 9H) , 3,89 (s, 3H) , 3,95 (q, 2H), 4,35 (dd, 2H), 7,46 (dd, 1H), 7,60 (d, 1H), 7,73 (d, 1H) . 1 g av den ovenfor fremstilte forbindelse ble oppløst i 150 ml etanol, og under en nitrogenatmosfære ble tilsatt 0,25 g Pd/C 10%. Hydrogeneringen ble utført i et Parr-apparat ved 50 psi i 3 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble inndampet til tørrhet for å gi urenset 1-tert-butoksykarbonylmetyl-4-hydroksy-6-metoksykinoksalin-3,4(1H,4H)-dion (0,51 g) (55%).

<1>H-NMR (DMSO-dg): <5 1,42 (s, 9H), 3,86 (s, 3H), 4,96 (s, 2H), 6,9 (dd, H), 7,35 (d, H), 7,54 (d, H), 11,8 (br.s., H). Sm.p. 250°C (dekomp.).

0,5 g av den ovenfor fremstilte forbindelsen ble behand-let med HC1 i dioksan (16 ml, 2,5 M) ved romtemperatur i 24 timer. I løpet av denne perioden ble et hvitt, fast stoff separert. Det faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med kald metanol og tørret for å gi l-karboksymetyl-4-hydroksy-6-metoksy-kinoksalin-3,4(1H,4H)-dion (0,220 g) (40%). Renhet HPLC 98%.

<1>H-NMR (DMSO-dg): 5 3,82 (s, 3H), 4,92 (s, 2H), 6,89 (dd, 1H), 7,11 (d, 1H), 7,33 (d, 1H), 12,0 (br.s., 1H), 13,28 (br.s., 1H) Sm.p.>275°C.

Analyse:

Beregnet for C.. H. nN„0,r .0,25 H„0: C 48,80; H 3,90; N 10,35%.

11 1U z fa Z

Funnet: C 48,91; H 3,88; N 10,04%.

Eksempel 14

1-(( 1- etoksykarbonyl) heksyl)- 6- bromkinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

Under en nitrogenatmosfære ble natrium (1,40 g, 61 mmol) oppløst i 400 ml absolutt etanol, og 6-bromkinoksalin-2 (III) -on (11,93 g, 53 mmol) (J. Med. Chem., 24, (1981), 93) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt inntil forbindelsen ble oppløst, og etyl-2-bromheptanoat (12,71 ml, 63,6 mmol) ble tilsatt.. Reaksjonsblandingen ble tilbakeløpsbehandlet i 72 timer, avkjølt til romtemperatur og derefter hellet på en blanding av 200 ml knust is, 200 ml IM saltsyre og 500 ml diklormetan.

Den organiske fasen ble fraskilt, vasket med 10 0 ml IM saltsyre og 100 ml vann, filtrert, tørret og inndampet for å gi en olje som ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (elueringsmiddel 3% THF i heptan) for å gi 3,61 g 1-( (1-etoksykarbonyl)heksyl)-6-bromkinoksalin-2(1H)-on.

"^H-NMR (DMSO-dg) : 5 0,78 (t, 3H) , 1,09 (t, 3H) , 1,11-1,35 (m, 6H) , 2,0-2,3 (m, 2H) , 4,02-4,18 (m, 2H) , 5,54-5,86 (m, 1H) , 7,5-7,8 (br.m., 1H), 7,85 (dd, 1H), 8,09 (d, 1H), 8,33 (s, 1H) .

Den ovenstående ester (3,43 g, 9,0 mmol) ble omsatt med 30% H202 (14,9 ml) i iseddik (40 ml) ved 55°C i 20 timer. Blandingen ble hellet på knust is (250 ml) og ekstrahert med etylacetat (2 x 400 ml). De samlede organiske ekstrakter ble vasket med halvt mettet natriumhydrogenkarbonat-oppløsning og vann, tørret (Na2S04), inndampet til tørrhet og strippet med eter. Produktet ble utgnidd med heptan (20 ml) natten over, det utfelte stoffet ble filtrert fra, vasket med heptan og tørret for å gi 2,86 g av tittelforbindelsen, Sm.p. 187-190°C.

<1>H-NMR (DMSO-dg): 6 0,80 (m, 3H), 1,1 (t, 3H), 1,12-1,4 (m, 6H), 1,9-2,25 (m, 2H), 4,0-4,17 (m, 2H), 5,2-5,7 (m, 1H), 7,3-7,7 (m, 3H), 12,28 (s, 1H).

Analyse:

Beregnet for C17H21<N>204Br:

C 51,39; H 5,33; N 7,05; Br 20,12%.

Funnet: C 51,49; H 5,43; N 7,02; Br 20,24%.

Eksempel 15

1-(( 1- karboksy) heksyl)- 6- bromkinoksalin- 2, 3( 1H. 4H- dion

Esteren fra eksempel 14 (1,40 g, 3,52 mmol) ble suspendert i 19,21 ml 0,5 M NaOH og omrørt i 2 0 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble filtrert, og pH ble regulert til 2 ved tilsetning av IM HC1. Efter avkjøling i et isbad ble det utfelte stoff filtrert fra og vasket med vann for å gi 1,21 g av tittelforbindelsen. Sm.p. 265-267°C. -Sl-NMR (DMSO-dJ : 5 0,79 (m, 3H) , 1,08-1,37 (m, 6H) , 1,87-2,25 (m, 2H), 5,1-5,7 (m, 1H), 7,25-7,8 (m, 3H), 12,25 (s, 1H), 12,5-13,2 (br.s., 1H).

Analyse:

Beregnet for <C>15<H>17<N>204Br.l/2H20: C 47,63; H 4,80; N 7,41% Funnet: C 47,80; H 4,65; N 7,59%.

Eksempel 16

1-(( 1- karboksy) pentyl)- 6, 7- diklorkinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

Under en nitrogenatmosfære ble natrium (0,148 g, 6,42 mmol) oppløst i 50 ml absolutt etanol, og 6,7-diklorkinoksalin-2(1H)-on (1,20 g, 5,58 mmol) (Liebigs Ann. Chem.,

(1982), 754) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt inntil forbindelsen var oppløst, og etyl-2-bromheksanoat (1,30 ml, 7,1 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble tilbakeløps-behandlet i 72 timer, avkjølt til romtemperatur, og derefter hellet på knust is og surgjort med fortynnet saltsyre (pH = 2). Den utfelte forbindelsen ble ekstrahert med etylacetat og renset ved kolonnekromatografi på silikagel (elueringsmiddel 15% THF i heptan) for å gi 0,21 g 1-((1-etoksykarbonyl)-

pentyl)-6,7-diklorkinoksalin-2(1H)-on

<1>H-NMR (DMSO-dg): 5 0,78 (t, 3H), 1,1 (t, 3H), 1,15-1,35 (m, 4H) , 2,0-2,25 (m, 2H), 4,02-4,18 (m, 2H), 5,58-5,75 (m, 1H), 8,02-8,36 (bred, 1H), 8,18 (s, 1H), 8,33 (s, 1H).

Den ovenstående ester (0,16 g, 0,.448 mmol) ble suspendert i 3 ml 5% NaOH, og 30% H202 (0,175 ml) ble tilsatt. Blandingen ble oppvarmet ved 80°C under omrøring i 5 timer, avkjølt og surgjort (pH = 1) med 5M saltsyre. Det utfelte stoffet ble frafiltrert, vasket med vann og tørret for å gi 90 mg av tittelforbindelsen .

<1>H-NMR (DMSO-dg): 5 0,81 (t, 3H), 1,03-1,33 (m, 4H), 1,82-2,23 (m, 2H), 5,22-5,5 (m, 1H), 7,35 (s, 1H), 7,5-8,2 (bred, 1H), 12,3 (s, 1H), 12,6-13,3 (br.s., 1H).

Eksempel 17

1- fenylmetvloksykarbonvlmetyl- 6, 7- diklorkinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)-dion

Under en nitrogenatmosfære ble 6,7-diklorkinoksalin-2(lH)-on (10,0 g, 46,5 mmol) (Liebigs Ann. Chem. (1982), 754) suspendert i 135 ml tørr DMF, og natriumhydrid (2,23 g, 55,8 mmol (60% mineralolje-dispersjon)) ble tilsatt. Efter omrø-ring i 2 timer ble benzylbromacetat (9,18 ml, 58,6 mmol) tilsatt, og blandingen ble omrørt i 3,5 timer. Reaksjonsblandingen ble hellet på 300 g knust is, og det utfelte stoff ble filtrert fra, vasket med vann og tørret. Produktet ble utgnidd med eter (500 ml), det utfelte stoff filtrert fra, vasket med eter og tørret for å gi 13,3 g 1-benzyloksy-karbonylmetyl-6,7-diklorkinoksalin-2(1H)-on. •"■H-NMR (DMSO-dg): 6 5,18 (s, 2H) , 5,23 (s, 2H) , 7,3-7,43 (m, 5H) , 8,05 (s, 1H) , 8,18 (s, 1H) , 8,38 (s, 1H) .

Den ovenstående ester (12,0 g, 33 mmol) ble omsatt med 30% H202 (50 ml) i iseddik (350 ml) ved 55°C i 24 timer. Blandingen ble avkjølt og 600 ml iskaldt vann ble tilsatt. Det utfelte stoffet ble filtrert fra og omkrystallisert fra DMF-vann for å gi 7,16 g av tittelforbindelsen.

Sm.p. 286-289°C.

<1>H-NMR (DMSO-d^b): 6 5,08 (s, 2H), 5,22 (s, 2H), 7,28-7,45 (m, 6H) , 7,75 (s, 1H) , 12,35 (s, 1H) .

Analyse:

Beregnet for C17H12<N>2<0>4C12:

C 53,84; H 3,19; N 7,39; Cl 18,70%

Funnet: C 53,65; H 3,26; N 7,44; Cl 18,52%.

Eksempel 18

l- tert- butoksykarbonylmetyl- 6, 7- diklorkinoksalin- 2, 3( 1H, 4H) - dion

Tittelforbindelsen ble fremstilt under anvendelse av i det vesentlige samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 17. Alkyleringsreaksjonen ble utført med tert-butylbromacetat som alkyleringsmiddel, etanol som oppløsningsmiddel og natriumetoksyd som base ved oppvarmning til tilbakeløp i 2 0 timer. Sm.p. >300°C.

■"■H-NMR (DMSO-d^) : 5 1,43 (s, 9H) , 4,88 (s, 2H) , 7,35 (s, 1H) , 7,66 (s, 1H), 12,32 (s, 1H).

Eksempel 19

l- karboksvmetvl- 7- nitrokinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

Under en nitrogenatmosfære ble 7-nitrokinoksalin-2(1H)-on (3,06 g, 16 mmol) (J. Chem. Soc. (1961), 1246) oppløst i 40 ml tørr DMF, og natriumhydrid (0,768 g, 19,2 mmol (60% mineralolje-dispersjon)) ble tilsatt. Efter omrøring i 1,5 time ble etylbromacetat (2,22 ml, 20 mmol) tilsatt, og blandingen ble omrørt i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble hellet på knust is og surgjort (pH = 4,5) ved tilsetning av fortynnet saltsyre. Det utfelte stoff ble frafiltrert, vasket med vann og luft-tørret. Rensning ble utført ved kolonnekromatografi på silikagel (elueringsmiddel 1-10% THF i heptan). Den fraksjon som løp raskest (Rp = 0,68, THF/heptan (1:1)) ble oppsamlet og inndampet for å gi 0,78 g (17%) 2-etoksykarbonylmetyloksy-7-nitro-kinoksalin-2(1H)-on.

<1>H-NMR (DMSO-d^b):1,22 (t, 3H), 4,20 (q, 2H), 5,18 (s, 2H), 8,28 (d, 1H), 8,39 (dd, 1H), 8,43 (dd, 1H), 8,97 (s, 1H). Den fraksjon som løp langsomst (R^ r = 0,62, THF/heptan (1:1)) ble oppsamlet og inndampet for å gi 1,54 g (35%) 1-etoksykarbonylmetyl-7-nitrokinoksalin-2(1H)-on.

"""H-NMR (DMSO-d,b.) : 5 1,23 (t, 3H) , 3,32 (q, 2H) , 4,19 (q, 2H) , 5,20 (s, 2H), 8,11 (d, 1H), 8,17 (dd, 1H), 8,40 (d, 1H), 8,50 (s, 1H).

Den siste forbindelsen (1,0 g, 3,6 mmol) ble omsatt med 30% H202 (5,4 ml) i iseddik (15 ml) ved 56°C i 16 timer. Blandingen ble avkjølt, det utfelte stoff filtrert fra, vasket med vann og tørret for å gi 0,8 g (76%) 1-etoksykarbonylmetyl-7-nitrokinoksalin-2,3(1H,4H)-dion.

<1>H-NMR (DMSO-db,) : 3 1,24 (t, 3H) , 4,20 (q, 2H) , 5,10 (s, 2H) , 7,36 (d, 1H), 8,12 (dd, 1H), 8,17 (dd, 1H), 12,72 (br.s., 1H).

Den ovenstående ester (0,4 g, 1,36 mmol) ble omsatt med 2M NaOH (3,9 ml) i 1 time ved romtemperatur. Blandingen ble avkjølt i et isbad, og pH ble regulert til 1 med 4M saltsyre. Det utfelte stoffet ble filtrert fra, vasket med vann og tørret for å gi 0,34 g (88%) av tittelforbindelsen.

Sm.p. 305-306°C.

<1>H-NMR (DMSO-d,b,) : 5 5,02 (s, 2H) , 7,37 (d, 1H) , 8,12 (m, 2H) , 12,70 (s, 1H), 13,40 (br.s, 1H).

Analyse:

Beregnet for C. nH„N_Cv .H„0: C 42,41; H 3,20; N 14,83% Funnet: C 42,71; H 3,35; N 14,65%.

Alternativt kunne l-karboksymetylkinoksalin-2,3(1H,4H)-dion (Indian J. Chem. 20B, (1981), 822) nitreres under anvendelse av overskudd av 75% HN03 i en blanding av eddiksyre-anhydrid og eddiksyre ved 0°C for å gi tittelforbindelsen.

Eksempel 2 0

l- karboksvmetyl- 7- klor- 4- hvdroksykinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

En oppløsning av 5-klor-2-nitroanilin (3,0 g, 17 mmol) og 4-dimetylaminopyridin (0,21 g, 1,7 mmol) i 30 ml pyridin ble omrørt ved -10°C, og en oppløsning av etyloksalylklorid (3,5 g, 26 mmol) i 10 ml tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt. Efter at tilsetningen var fullstendig, ble isbadet fjernet og omrøring ble fortsatt i 7 timer. Reaksjonsblandingen ble hellet på knust is, det utfelte stoff ble filtrert fra, vasket med vann og tørret for å gi 4,4 g (97%) etyl-N-(3-klor-6-nitrofenyl)oksamat. Sm.p. 103-4°C.

<1>H-NMR (DMSO-dg): 5 1,33 (t, 3H) , 4,34 (q, 2H) , 7,52 (dd, 1H) , 8,19 (d, 1H), 8,24 (d, 1H), 11,46 (br.s, 1H).

Under en nitrogenatmosfære ble etyl-N-(3-klor-6-nitro-fenyl)oksamat (4,09 g, 15 mmol) oppløst i 35 ml tørr DMF, og natriumhydrid (0,67 g, 16,8 mmol) ble tilsatt porsjonsvis. Efter at utviklingen av hydrogen stilnet ble t-butyl-bromacetat (3,5 g, 18 mmol (60% mineralolje-dispersjon)) tilsatt, og blandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble hellet på is og ekstrahert med diklormetan (3 x 50 ml). De samlede organiske ekstrakter ble vasket med vann, tørret over Na2S04 og filtrert. Oppløsningsmidlet ble avdampet for å gi en litt gul olje (4,4 g) som hadde "'"H-NMR (DMSO-dJ b: 6 0,96 (t, 3H) , 1,44 (s, 9H) , 4,00 (q, 2H) , 4,42 (dd, 2H), 7,78 (d, 1H), 7,84 (dd, 1H), 8,24 (d, 1H) fastsatt for etyl-(N-(t-butoksykarbonylmetyl)-N-(3-klor-6-nitrofenyl)oksamat.

En blanding av denne siste råoljen (1,93 g, 5 mmol) og 0,19 g 10% Pd/C i 65 ml etanol ble hydrogenert ved 50 psi i 5 timer under anvendelse av et Parr-apparat. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble inndampet i vakuum for å gi 1,1 g (70%) 1-(t-butoksykarbonylmetyl)-7-klor-4-hydroksykinoksalin-2,3(1H,4H)-dion.

<1>H-NMR (CDC13): 6 1,42 (s, 9H), 4,84 (s, 2H), 7,00-7,72 (m, 3H) .

Den ovenstående ester (1,08 g, 3,5 mmol) ble oppløst i 8 ml dioksan, og en oppløsning av HC1 i dioksan (8 ml, 5M) ble tilsatt. Blandingen ble tilbakeløpsbehandlet i 2 timer, i løpet av hvilken tid et bunnfall var dannet. Dette ble filtrert fra og renset ved oppløsning i 10% NaOH-oppløsning, avfarvning med aktivt kull og gjenutfelling med saltsyre (pH=l) for å gi 0,37 g (35%) av tittelforbindelsen.

Sm.p. 280-82°C.

<1>H-NMR (DMSO-dg): 5 4,95 (s, 2H), 7,37 (dd, 1H), 7,60 (m, 2H), 12,00 (br.s., 1H) , 13,55 (br.s, 1H) .

Analyse:

Beregnet for C10H7ClN2O5.2H20:

C 39,17; H 3,61; Cl 11,56; N 9,13% Funnet: C 39,29; H 3,72; Cl 11,30; N 9,01%.

Eksempel 21

l- etoksykarbonylmetyl- 6, 8- diklorkinoksalin- 2, 3( 1H, 4H) - dion

En blanding av 2,4-diklor-6-nitroanilin (7,7 g, 37,2 mmol) og SnCl2 (21,6 g, 111,6 mmol) ble mekanisk omrørt under en nitrogenatmosfære. Saltsyre (38,5 ml) ble tilsatt, og blandingen ble oppvarmet ved 75-80°C i 2 timer. Blandingen ble avkjølt (isbad) og nøytralisert (pH=9) med 50% kalium-hydroksyd-oppløsning, fulgt av ekstraksjon med eter (3 x 150 ml). De samlede organiske ekstrakter ble tørret over natriumhydroksyd-pellets og filtrert. Oppløsningsmidlet ble avdampet for å gi 6 , 2 g av mellomproduktet 1, 2-diamino-3 , 5-diklor--benzen, som ble oppløst i 2 00 ml metanol og omrørt under avkjøling i et isbad. Saltsyre (2,90 ml) ble tilsatt, fulgt av tilsetning av glyoksylsyre-monohydrat (3,9 g, 42,4 mmol). Isbadet ble fjernet, og omrøring ble fortsatt i 16 timer. Det utfelte stoffet ble filtrert fra, vasket med kald metanol og tørret for å gi 6,0 g isomer blanding (6:1, 1H-NMR) av hen-holdsvis 6,8-diklorkinoksalin-2(1H)-on og 5,7-diklorkinoksalin-2(1H)-on. Den isomere blandingen ble omkrystallisert fra 2-metoksyetanol (100 ml) for å gi 3,4 g 6,8-diklor-

kinoksalin-2(1H)-on. Sm.p. 228-229°C.

<1>H-NMR (DMSO-d6^): 6 7,88 (m, 2H), 8,30 (s, 1H), 12,20 (s, 1H).

Under en nitrogenatmosfære ble natrium (0,13 g, 5,62 mmol) oppløst i 25 ml absolutt etanol, og 6,8-diklorkinoksalin-2 (1H) -on (1,10 g, 5,11 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble tilbakeløpsbehandlet i 20 minutter, og etyljodacetat (0,729 ml, 6,13 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble tilbakeløpsbehandlet i 72 timer, avkjølt til romtemperatur og derefter hellet på knust is og surgjort med fortynnet saltsyre (pH=2). Den utfelte forbindelsen ble ekstrahert med diklormetan (4 x 30 ml) og renset ved kolonnekromatografi på silikagel (elueringsmiddel 10% THF i heptan) for å gi 1-etoksykarbonylmetyl-6,8-diklorkinoksalin-2(1H)-on.

<X>H-NMR (DMSO-dJ b: 6 1,23 (t, 3H), 4,22 (q, 2H), 5,29 (s, 2H), 7,97 (dd, 2H), 8,45 (s, 1H).

Den ovenstående ester (70 mg, 0,23 mmol) ble omsatt med 30% H202 (0,345 ml) i iseddik (0,92 ml) ved 55°C i 4,5 timer. Blandingen ble avkjølt i et isbad, og H20 (0,40 ml) ble tilsatt. Det utfelte stoffet ble filtrert fra, vasket med vann og tørret for å gi 35 mg (48%) av tittelforbindelsen.

<1>H-NMR (DMSO-dg): 5 1,23 (t, 3H), 4,20 (q, 2H), 5,02 (s, 2H), 7,21 (d, 1H), 7,42 (d, 1H), 12,3 (s, 1H).

Eksempel 22

l- karboksymetyl- 6, 8- diklorkinoksalin- 2, 3( 1H. 4H)- dion

Esteren fra eksempel 21 (34 mg, 0,107 mmol) ble omsatt med 0,1M NaOH (3,2 ml) i en blanding av THF (2,0 ml) og vann (0,5 ml) i 26 timer ved 45°C. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble oppløst i vann (1,0 ml), avkjølt i et isbad og pH ble regulert til 2,5 med 0,5 M saltsyre. Det utfelte stoffet ble filtrert fra, vasket med vann og tørret for å gi 20 mg (65%) av tittelforbindelsen.

<1>H-NMR (DMSO-dJ : 6 5,0 (s, 2H) , 7,2 (d, 1H) , 7,41 (d, 1H) , 12,33 (s, 1H), 13,18 (br.s, 1H).

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av medisinsk virk-somme l-karboksyalkylkinoksalin-2,3(1H,4H)-dion-forbindelser eller tautomere former derav med formelen: hvor R er hydrogen, C_ c-alkyl, innbefattet forgrenet, eller aralkyl, og n er et helt tall fra 0 til 5; R 4 er hydrogen eller hydroksy; R 5 , R 6 , R 7 og R 8 er uavhengig hydrogen, nitro, halogen, alkoksy, aryloksy, aralkoksy, C_ -alkyl innbefsittet forgrenet, eller aryl, forutsatt at minst én av R 5 , R 6 , R 7og n R er ikk0 e eelr lehr yd1r; ogR e9 n enr åhr yR droegr enhy, drloavgeenre , a-ClHky^ l eelllelr er -aCHry(ClH; .R)1„ 0og er hydrogen eller alkyl, og farmasøytisk godtagbare salter derav, karakterisert veda) alkylering av en forbindelse med formel (II) hvor R 5 , R 6 , R 7 og R 8 er som angitt ovenfor, med en forbindel- se med formel (III) hvor R, n, R 9 og R 10 er som ovenfor angitt, forutsatt at R ikke er hydrogen, og X betyr en utgående gruppe, fortrinnsvis brom eller jod, for å danne en forbindelse med formel (IV) hvor R, n, R<5>, R6, R7, R8, R<9> og R<10> har de ovenfor angitte betydninger, forutsatt at R ikke er hydrogen, og oksydasjon av en forbindelse med formel (IV) med vandig hydrogenperoksyd i eddiksyre for å danne en forbindelse med formel (V) hvor R, n, R^, R^, R<7>, R<8>, R9 og R1*"* har betydningene angitt ovenfor, forutsatt at R ikke er hydrogen, og hydrolyse av en forbindelse med formel (V) eller omsetning av en forbindelse med formel (IV) med vandig H202/NaOH-blanding og utfelling med en mineralsyre, fortrinnsvis saltsyre, for å danne en forbindelse med formel I hvor R og R 4 er hydrogen og 5 6 7 8 9 10 n,R,R,R,R,R og R er som angitt ovenfor, eller b) alkylering av en forbindelse med formel (VI): hvor R, n, R5, R6, R7, R8, R9 og R10 har de ovenfor angitte betydninger, forutsatt at R 5 , R 6 , R 7 og R 8 ikke er NC'2, med en forbindelse med formel (III) i et egnet oppløsningsmiddel, f.eks. alkohol eller DMF og natriumetoksyd eller natriumhydrid som base, for å danne en forbindelse; med formel (VII) hvor R fortrinnsvis er tert-butyl og n og R 5 , R G , R V , R 8 , R<9 >og R<10> har betydningene angitt for formel (I), forutsatt at R5, R6, R<7> og R<8> ikke er N02, og reduksjon av en forbindelse med formel (VII) for å danne en forbindelse med formel (VIII) hvor R fortrinnsvis er tert-butyl og n og R 5 , R 6 , R V , R 8 , R<9 >10 og R har betydningene angitt for formel (I), forutsatt at R<5>, R<6>, R<7> og R<8> ikke er N02, og omsetning av en forbindelse med formel (VIII) for å danne en forbindelse med formel (I) hvor R betyr hydrogen, eller c) halogenering eller nitrering av en forbindelse med formel (IX) for å danne en forbindelse med formel (I) hvor n=0, og hvor R4, R<9> og R<10> er hydrogen, og hvor R5, R<6>, R<7> og R<8> uavhengig er hydrogen og halogen, eller uavhengig hydrogen og NC^.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av en forbindelse med formel (I) hvor R<4> er hydrogen og n = 0, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.