NO178774B - Fremgangsmåte for fremstilling av vegetasjonsunderlag samt blåsedyse til bruk ved fremgangsmåten - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et vegetasjonsunderlag på en markoverflate som skal bearbeides i forbindelse med byggearbeider, samt en dyse for utblåsing av slamformig fyllmasse, dvs. et grunnmateriale, for anvendelse ved utøvelse av fremgangsmåten. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte og en blåsedyse som angitt i innledningen til de etterfølgende henholdsvis krav 1 og 2.

Oppfinnelsen er særlig beregnet for fremstilling av et vegetasjonsunderlag i form av et tykt sjikt, egnet for plantevekst, når en skråflate som skal beplantes, (i det etterføl-gende benevnt "en normaloverflate"), f.eks. en skråflate i kupert terreng, et skar eller en fylling på et byggefelt, innbefatter grunnfjell, myk bergart med lite jordinnhold, sandjord eller tung leirejord som er lite egnet for plantevekst, og dyrking av vekster i underlaget, for beplanting av dette, samt en dyse for utblåsing av slamformig fyllmasse-underlagsmateriale, for anvendelse ved samme fremgangsmåte, og vedrører særlig en fremgangsmåte for sprøyting av en blanding, innehol-dende slamformig fyllmasse-underlagsmateriale sammen med kontinuerlige elementer, såsom tråder eller bånd, mot den flate, eksempelvis normaloverflaten, hvorimot materialet skal sprøy-tes, samt den førnevnte blåsedyse. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan benyttes for dyrking av planter, ikke bare på normaloverflaten, men også på en sandhaug som er betydelig ut-tørket.

Fra tidligere er det kjent en metode for utblåsing, fra utløpsåpningen i enden av en blåsedyse, av en blanding bestående av jordslam som skal danne jordfyllingen i et beplan-tingsunderlag, sammen med et hydrofobt middel og luft, ved tvangs-sammenblanding og omrøring av blandingen i dysen. Ved denne metode utsprøytes jordslammet mens det samtidig agglomereres, grunnet sammenblandingen, med det hydrofobe middel og luften i dysen, og blandingsmaterialet av temmelig tykk kon-sistens kan vedhefte til normaloverflaten og stabiliseres.

Denne prosess kommer ofte til utførelse på bratte skrå-flater. Det er i senere tid utført meget omfattende arbeider, såsom bygging av motorveier mellom høydedrag i landet, hvorved det på mange steder fremkommer lange og brede normaloverflater. På slike lange og brede normaloverflater som danner underlag av stener eller spesialjord, er det ofte meget vanskelig å dyrke planter. Et vekstfremmende underlagsmateriale, f.eks. jord av høy kvalitet, påsprøytes i flere cm tykkelse på slike steder, for å tilberede et plantevekstunderlag for gjen-nomføring av en prosess for gjenopprettelse av vegetasjon i et uteområde. Men når overflaten som skal bearbeides, skråner bratt, vil tykkelsen av plantedyrkingsunderlaget begrenses, både av tekniske og øknomiske årsaker. Ifølge den kjente metode er det mulig å fremstille et vekstfremmende underlag med en tykkelse av flere cm, maksimalt ca. 10 cm.

Metoden for tilbereding av et vegetasjonsunderlag er i senere tid blitt preget av en tendens til å innføre planter i dyrkingsprosessen, av en type som gjør det vanskelig å opp-rettholde en varig vegetasjon. Ved urteaktige, lettplantete vekster vil hovedbestanddelene utgjøres av trevlerøtter, og da disse ikke strekker seg dypt ned i fjelljord, vil jødning gå tapt i flere år og røttene kan svekkes grunnet uttørking og derved sprekke sammen med det øverste normaloverflatelag. Det er derfor ønskelig at det fra begynnelsen brukes store planter med hovedbestanddeler i form av pelerøtter, da det derved kan forventes tidlig tilgroing.

Fra japansk patentskrift 167170/1980 er det kjent en ikke direkte tilsvarende metode for fremstilling av et vegetasjonsunderlag. Det foreslås en prosess til forsterking av vei-sideflater eller fortau, ved anvendelse av tynne polyester-fibre som fremføres kontinuerlig, på en vannstråle av høyt trykk, fra en dyse, og blandes med materialet som ved hjelp av trykkluft er utblåst, fra en annen dyse, på overflaten som skal bearbeides.

Det er videre kjent en metode for sammenbinding av mør-tel, utsprøytet fra en mørtelkanon, og glassfibre til et laminat, idet mørtelen utsprøytes for å forsterke overflaten av et underlag og glassfibrene tilføres kontinuerlig fra en dispenser, slik at bestanddelene sammenføyes til et hele på overflaten som bearbeides.

Den konvensjonelle prosess ifølge japansk patentskrift 156170/1980 er beskrevet i det etterfølgende i tilknytning til figur 13. Ifølge figur 13 blir oversiden av et bærelag 40 bearbeidet ved at det, fra en sandhaug 50, tilføres sand som ledes gjennom et rør 49, ved hjelp av trykkluft A fra en kom-pressor 51 og utblåses, fra en dyse 43, på bærelagets 43 overflate som skal bearbeides. Samtidig blir tråder (fibre) T som tilføres fra en trådholder 54 sammenført, i en ejektor 44, med vann W som leveres under høyt trykk fra en vanntank 52 ved hjelp av en høytrykkspumpe 53, ekstrudert under påvirkning av trykkvannet W og utsprøytet sammen med dette, fra ejektordysen 45, mot oversiden av bærelaget 40 som skal bearbeides. Trådene T (i alt fire i figur 13) ekstruderes derved én etter én gjennom fine åpninger i dysen 45, ved hjelp av trykkvannet W, og blandes tredimensjonalt med sand S til et fast bærelag-på overflaten som skal bearbeides. Ved denne metode blir således trådfibrene T og sandpartiklene S fremført hver for seg til overflaten som skal bearbeides, ved anvendelse av to separate systemer for sammenbinding av fibrene og sandpartiklene i en blanding på nevnte overflate.

Ved bruk av den kjente metoden er det nødvendig med gjentatt sprøyting, for opprettelse av et tykt vegetasjonsunderlag, og dette må gjentas etter at det tidligere sprøyte-te, tykke underlag er tørrlagt og stabilisert. Metoden inne-bærer følgelig et tidstap, grunnet den nødvendige uttørking av underlaget, og dette er til stort hinder for øket effektivitet.

Normaloverflåtene som skal påføres et vegetasjonsunderlag, heller vanligvis i vinkler av 65-45°, og det vedheftende vegetasjonsunderlag får oftest en tykkelse av 3-8 cm. Ved anvendelse av den kjente metode kan det ved én enkelt påsprøy-ting opprettes et vedheftende underlag av tykkelse ca. 3 cm, dersom jord- og stenmaterialet i normaloverflaten har gode vannabsorberingsegenskaper, og ca. 1 cm for materialet såsom leire eller fjell med dårlige vannabsorberingsegenskaper. Generelt gjennomføres agglomereringen ifølge den kjente metode, hvorved jorden momentant blir hydrofob, men da avrenningen fra det indre av underlaget foregår gradvis, vil tyngden av vannet, dersom et stort kvantum av jordslam påsprøytes kontinuerlig, medvirker til at jorden glir nedad, og av den grunn må mengden som utsprøytes på én gang, begrenses.

Ved den kjente metode innblandes vekstfibre som såkalt bindemateriale i jordslammet, for å stabilisere det påsprøy-tete underlag. Fibrenes lengde er bare 2-3 cm, og den tilsiktete virkning vil vanligvis utebli. Effekten øker med økende lengde av bindematerialet, men hvis det innblandes på forhånd i underlagsmaterialet av jordslam, kan bindematerialet vikles om en materialomrøreraksel og blokkere en pumpe, og det kan sammenfiltres på en trykkpumpeaksel og forårsake gjentetting mellom et skovlhjul og et hjulhus, hvilket medfører at lengden av fibrene som skal innblandes, må begrenses.

Ved den ovennevnte, kjente metode blir bare et ca. 5 cm lag av jordfyllmasse eller underlagsmateriale for plantedyr-king vedheftende til normaloverflaten på et underlag med ugunstige plantevekstbetingelser. Selv om vegetasjons-underlagsmaterialet, f.eks. jord, i et slikt tilfelle fester seg, vil det uttørkes fullstendig i løpet av kort tid under bren-nende sommersol, slik at de såvidt spirende småplanter ofte dør av vannmangel.

Av ovennevnte grunner blir det for tiden anvendt viskøs jord med høy vannretensjonsevne, eller en fremgangsmåte som forhindrer uttørking, idet et vekstfremmende underlagsmateriale blandes med et vann-tilbakeholdende materiale, f.eks. vermikulitt eller harpiks med stor vannabsorberingsevne, men selv om slike materialer påføres i en tykkelse av ca. 5 cm, er det hittil ikke oppnådd noen vesentlig effekt.

Det er ønskelig at det fra begynnelsen innføres store planter, for at et underlag skal tilgroes permanent og tidlig bli skogkledd, men store planters spiring påvirkes foruten av underlagets fuktighet eller tørrhet, også av forskjellen mellom lav og høy temperatur (kjølighet) etter at frøene er sådd. Med henblikk på en tilfredsstillende vekstperiode etter såingen, kan innføringen av store planter bare foregå om våren. For de små planter må derfor såingen (frøplantingen) utsettes til å foregå om våren, for å avdempe temperaturforskjellene i vegetasjonsunderlaget på grunn av lav eller høy lufttemperatur, og unngå fuktighetsfordamping fra mark og fjell.

Den kjente metode ifølge ovennevnte japanske patentskrift 167170/1980 har som formål å øke styrken av veioverflaten eller normaloverflaten som skal bearbeides, ved innblanding av forsterkende fibre i overflaten. Dette avviker fra foreliggende oppfinnelses formål, nemlig å påskynde tilgroingen ved opprettelse av egnete luftmellomrom som er nødvendig for at planter skal spire og vokse, ved agglomerering av det jordslam-underlagsmateriale som kreves for planteveksten, eller ved innblanding av kontinuerlige elementer, såsom tråder eller bånd, i overflaten som bearbeides, for at vegetasjonsunderlaget skal kunne tilbakeholde vann og dreneres, samt bli luft-gjennomslippelig og temperaturbevarende.

Denne metode hvorved kontinuerlige fiberelementer blandes, ved innblåsing, med underlagsmaterialet, for å forsterke overflaten som bearbeides, er i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Metoden adskiller seg imidlertid fra foreliggende oppfinnelse ved at det anvendte underlagsmateriale består av sand eller mørtel, i motsetning til vegetasjons-under laget ifølge oppfinnelsen, og anordningen i form av en dyse eller kanon, for utblåsing av forsterkningsfibermateri-alet, er fundamentalt forskjellig. Ifølge den tidligere beskrevne, kjente metode blir mekanismene for fremmating av forsterkningsmaterialene, såsom underlagsmaterialet og fibrene, med andre ord drevet separat under utsprøytingen, og begge materialer festes i blanding på overflaten som bearbeides. Underlagsmaterialets og forsterkningsmaterialets vedheftning etter sammenblandingen er således dårlig. En virkning som vil være tilstrekkelig for stabil forsterkning av overflaten som bearbeides, kan følgelig ikke forventes.

Ved anvendelse av kjente metoder blir fibre av stort sett samme tverrsnittsdimensjon som injiseringsåpningen, ekstrudert fra denne, ved hjelp av rent trykkvann som leveres eksempelvis fra en høytrykkspumpe, for å føres svevende mot overflaten som skal bearbeides. Trådenes tykkelse er liten, ca. 200 mikron, og da dysens injiseringsåpning er trang, vil dysen lett kunne gjentettes. Selv om fibrene injiseres under høyt trykk, er deres flyvestrekning kort, i realiteten 2-3 cm, hvilket er utilstrekkelig for tildekking av en lang og bred normaloverflate.

Også fra andre publikasjoner, f.eks. EP 17 548, er det kjent å innblande trådliknende kontinuerlig armering i et

jord-underlagsmateriale. Heller ikke ved bruk av disse kjente metoder eller anordninger unngår man at det utlagte materiale, i tilfelle regnvær, vil få en stor tilbøyelighet til å strømme bort, ettersom de kontinuerlige elementer ikke er festet til

noe fast stoff.

Det er derfor et formål ved oppfinnelsen å frembringe en fremgangsmåte for fremstilling av et vegetasjonsunderlag, samt en utblåsingsdyse for slamjord-fyllmasseunderlag, for anvendelse ved utøvelse av fremgangsmåten, som kan avhjelpe de ovennevnte ulemper ved den kjente teknikk og gjøre det teknisk mulig å opprette en stabilt forsterket overflate som skal på-føres størst mulig materialmengde for hver påsprøyting som foregår over en lang utstrømningsstrekning og som gir gode vanntilbakeholdings- og temperaturbevaringsegenskaper, drene-ringsmulighet og luftpermeabilitet ved bruk av en utsprøy-tingsblanding av slammateriale og fibre.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en fremgangsmåte og en blåsedyse av den innledningsvis angitte art, med de nye og særegne trekk som er angitt i den karakteriserende del av de etterfølgende krav. Den omrøring av fyllmaterialet som finner sted ved bruk av denne fremgangsmåte og blåsedyse, vil nemlig virke til at de trådformete kontinuerlige elementer i fyllmas-sen vil feste til det agglomererte slammateriale og derved hindre sistnevnte i å strømme i nevneverdig grad. Noen slik blanding eller omrøring finner ikke sted ved de kjente metoder og anordninger, og følgelig oppnås heller ikke den ifølge foreliggende oppfinnelse tilsiktete virkning. Heller ikke er det noe som tyder på at man tidligere har erkjent betydningen av å blande og omrøre det faste partikkelmateriale eller betydningen av den faste forbindelse mellom kontinuerlige elementer og agglomerert slammateriale.

Det som skjer ved bruk av foreliggende oppfinnelse er i korte trekk som følger. Ytterluft innsuges i en sylinder grunnet en trykkminskende virkning som oppstår i sylinderen ved injisering av slamformig vegetasjonsunderlagsmateriale fra en injiseringsåpning i blåsedysens luftinntakskanal, og tråd-, tau- eller båndlignende, kontinuerlige elementer som tilføres utenfra i luftinntakskanalen medføres for å innføres, sammen med luft, i blåsedysesylinderen. Det slamformige vegetasjonsunderlagsmateriale blandes med de kontinuerlige elementer i sylinderen, utstrømmer fra utløpsåpningen i enden av blåsedysen, under medføring av de kontinuerlige elementer og festes, gjensidig sammenfiltret, til overflaten som skal bearbeides. Blåsedysen vil i dette tilfelle beveges svingende oppad og nedad, mot høyre og mot venstre i forutvalgt utstrekning, hvorved de kontinuerlige elementer begraves i nettverksmønster i vegetasjonsunderlaget, for å stabilisere overflaten som bearbeides, slik at underlagets vannretensjonsevne, drene-ringsmulighet og luftpermeabilitet forbedres.

Når et hydrofobt middel strømmer inn i blåsedysesylinderen, vil middelet og slammaterialet, på grunn av de faste omrørerblad i sylinderen, sammenblandes med luften og omrøres i sylinderen, slik at vannet utskilles fra slammaterialet under påvirkning av det hydrofobe middel, og slammaterialet agglomereres. Det agglomererte vegetasjonsunderlagsmateriale som strømmer ut fra dysens utløpsåpning, medfører de kontinuerlige elementer og festes til overflaten som skal bearbeides. Fordi vegetasjonsunderlagsmaterialet på dette tidspunkt er agglomerert, vil det som regel være sammenfiltret med de kontinuerlige elementer og derved ytterligere forbedre vannreten-sjons- og temperaturbevaringsegenskapene samt avrenningen og luftpermeabiliteten hos overflaten som skal bearbeides etter påsprøytingen, hvorved underlaget stabiliseres. Videre vil underlagsmaterialets flyvestrekning fra dysen forlenges.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Figur 1 viser en versjon av slammaterial-blåsedysen ifølge oppfinnelsen, som i figur l(a) er vist i et fremre enderiss og hvis hovedparti er vist i snitt i figur l(b). Figur 2 viser et skjematisk riss, delvis i snitt, av en annen versjon av slammaterial-blåsedysen ifølge oppfinnelsen, under igangværende utblåsing. Figur 3 viser et uttrukket, fremre riss av hovedpartiet av en normaloverflate som skal besprøytes i overensstemmelse med oppfinnelsen. Figur 4 viser et sidesnitt av samme normaloverflate. Figur 5 viser et riss av sammenblandete, agglomererte jordpartikler og kontinuerlige elementer. Figur 6 viser et perspektiv-delriss av kontinuerlige elementer av ulike typer, hvorav et tredobbelt-brettet bånd i figur 6(a), et dobbeltbrettet bånd i figur 6(b), et rørformet bånd i figur 6(c), en fiberbunt i figur 6(d) og en uregelmessig fiberbunt i figur 6(e). Figur 7 viser et snitt av en bånddel for anvendelse ved en fremgangsmåte for tildekking av et vegetasjonsunderlag på et underlags normaloverflate. Figur 8 viser et snitt av en bånddel for anvendelse ved tildekking av et frøutsprøytingslag på en overflate som skal behandles med sandjord. Figur 9 og 10 viser diagrammer vedrørende fuktretensjonen i en sone hvor båndtildekking er utført på henholdsvis vegetasjonsunderlag og sandjord, hvor anvendelse av bindemiddelløs-ning er angitt i figur 9(a) og 10(a) og av slammateriale i figur 9 (b) og 10 (b) . Figur 11 og 12 viser undergrunnstemperatur-diagrammer vedrørende soner hvor båndtildekking er foretatt ved anvendelse av bånd med varmestrålereflekterende elementer, idet tempe-raturforandringen etter utførelse om vinteren er angitt i figur 11, og etter utførelse om sommeren i figur 12. Figur 13 viser utførelse av en kjent prosess for behand-ling av et bærelag med sand og innførte, kontinuerlige elementer.

En dyse 10 for utblåsing av vegetasjonsunderlags-materialet som er vist i figur 1, har et utvendig utseende som fremgår av siderisset ifølge figur l(a) og et hovedparti som er illustrert i snitt i figur l(b).

I figur l(a) og l(b) betegner henvisningstallet 1 en injiseringskanal for et underlagsmateriale M av utgravd slamjord, og henvisningstallet 2 betegner en sylinder som er fast-gj<p>rt til enden av injiseringskanalen 1 og forsynt med et antall innvendige, faste omrørerblader 2a. Sylinderen 2 er i det etterfølgende benevnt "en omrøringssylinder". Det er anordnet luftinntaksåpninger 3 og innføringsåpninger 4 som tjener for styring av kontinuerlige fiberelementer T, eksempelvis tråder, og som gjennom luftinntaksåpningene 3 er forbundet med omrøringssylinderen 2. Hvis antallet åpninger 4 økes i perifer retning, kan to eller flere tråder T innføres samtidig i omrøringssylinderen 2 for tettere trådinnblanding i et vegetasjonsunderlagsmateriale G. Det er videre anordnet et deksel 6 som beskytter mot slamskvett, en utløpsåpning 7 i dysen 10 og en kran av kuleventiltypen som regulerer tilførse-len av slamjord-underlagsmaterialet. En gummislange 9 er forbundet med en ikke vist pumpe for tilføring av slamjord-underlagsmaterialet. Det kontinuerlige element T er viklet som en spole 14.

En prosess for preparering av et vegetasjonsunderlag ut-føres på overflaten som skal bearbeides, f.eks. en normaloverflate, under anvendelse av slammaterial-blåsedysen av den tidligere beskrevne konstruksjon. Dysens virkemåte under denne prosess er beskrevet i det etterfølgende. Slamjord-underlagsmaterialet M som fremføres under trykk ved hjelp av en ikke vist fødepumpe, ledes gjennom gummislangen 9 til blåsedysen 10, idet tilførselsmengden reguleres nøyaktig gjennom kranen 8, og fremføres til injiseringskanalen 1 hvorfra det innsprøy-tes i omrøringssylinderen 2. Under injiseringen oppstår nega-tivt trykk i innløpet til omrøringssylinderen 2, hvorved luft

A innstrømmer i sylinderen gjennom inntaksåpningene 3. Under påvirkning av kraften fra den innstrømmende luft innsuges de

kontinuerlige elementer, f.eks. trådene T, for å fremføres fra sonen 14 gjennom injiseringsåpningene 4 som står i forbindelse med luftinntaksåpningene 3 i omrøringssylinderen 2. Slammaterialet M, luften A og de kontinuerlige elementer T blandes til et hele i sylinderen 2, ved omrøring i kontakt med de faste

omrørerbladene 2a, for frembringelse av vegetasjonsunderlagsmaterialet G somm utsprøytes fra utløpsåpningen 7 mot overflaten som skal bearbeides. Fordi trådene og jorden fortrinnsvis omrøres sammenblandet i samme dyse innen utsprøytingen, vil begge materialers drapering (vedheftingsevne) forbedres slik at det opprettes et stabilt bærelag. Innføringsåpningen 4 for trådene e.l. er av meget større dimensjon enn den tilsvarende åpning i den kjente anordning (se figur 13). Åpningen vil følgelig ikke gjentettes under bruk, da dimensjonen av blåsedysens utløpsåpning likeledes er stor, og utstøtingstrykket er følgelig stort slik at vegetasjonsunderlagsmaterialet G under utsprøytingen vil tilbakelegge en flyvestrekning mot overflaten som bearbeides, som er meget lengre enn hittil mulig, hvilket er fordelaktig ved bearbeiding av lange og brede normaloverflater.

Figur 2 viser i hovedtrekk hvordan et påsprøytingsarbeid utføres ved injisering av et vegetasjonsunderlagsmateriale sammen med kontinuerlige elementer fra en blåsedyse 20. Forskjellen mellom blåsedysen 20 ifølge figur 2 og blåsedysen 10 ifølge figur 1 er at dysen 20 innbefatter en innløpsåpning 11 for et hydrofobt middel, mens de øvrige trekk ved dysen 20 er stort sett de samme som ved dysen 10, og de deler av dysen 20 som er de samme som ved dysen 10, er derfor betegnet med samme henvisningstall som for dysen 10.

Ved dysen 2 0 for utblåsing av vegetasjonsunderlagsmaterialet er en omrøringssylinder 2 forbundet med enden av en injiseringskanal 1 for slammateriale på slik måte at enden stru-pes, og omrøringssylinderen 2 er, i tillegg til innløpskanalen 11 for hydrofobe midler, utstyrt med en luftinntaksåpning 3 og en endeutløpsåpning 7. Omrørerblader 2a er innmontert i omrø-ringssylinderen 2. Fra en spole 14 fremføres et trådlignende, taulignende eller båndlignende, kontinuerlig element T gjennom en trådinnstyringsring 5 og luftinntaksåpningen 3 og ut av blåsedysen 20 fra dysens endeutløpsåpning 7.

I konstruksjonen som er beskrevet i det ovenstående, inn-føres jordslam-underlagsmateriale M under trykk, ved hjelp av en pumpe (ikke vist) og som angitt med en pil, i injiseringskanalen 1, hvorfra slammateriale M injiseres under høyt trykk i omrøringssylinderen 2. Fra innløpsåpningen 3 innføres innsugd luft A i omrøringssylinderen 2 under påvirkning av den trykkminskende virkning som oppstår i omrøringssylinderen 2 under injiseringen. I dette tilfelle fremføres det kontinuerlige element T fra spolen 14 mot luftinntaksåpningen 3 (i retning av en pil som er vist i brutt linje), blandes med vegeta-sj onsunder lagsmaterialet G og utstøtes samtidig med dette fra

endeutløpsåpningen 7 i blåsedysen 20.

Under påvirkning av trekkraften i den innløpende luft-strømmen A, vil det kontinuerlige element T lett innføres i omrøringssylinderen 2. Elementantallet er ikke begrenset til bare ett. Det kan være anordnet to eller flere innløpsåpnin-ger 3 som hver for seg kan innføre to eller flere kontinuerlige elementer T og alternativt kan to eller flere kontinuerlige elementer T innføres fra én og samme innløpsåpning 3.

Ved hjelp av en pumpe (ikke vist) ledes et hydrofobt middel F under trykk gjennom et rør 12 for å innføres, fra ut-løpsåpningen 11, i omrøringssylinderen 2, hvoretter slammaterialet M, det hydrofobe middel F og luften A blandes for å omrøres i sylinderen 2, hvorved jordslam-underlagsmaterialet M agglomereres og danner et vegetasjonsunderlagsmateriale G.

Ifølge oppfinnelsen anvendes jordslammaterialet M som jord-underlagsmateriale, og blandes med passende mengder av frø, og/eller rotstokker under samtidig tilsetting av vegeta-bilske fibre og/eller errosjonshindrende middel etter behov, idet det også innblandes vann i passende mengde for frembringelse av et slammateriale.

Det hydrofobe middel som tilsettes, kan eksempelvis inne-holde polyakrylamid-hydrolysat e.l. som har en vannutskillende effekt ved å påvirke.jordslam-underlagsmaterialet M som derved agglomereres.

Det kontinuerlige element T ifølge hovedtrekket ved oppfinnelsen er trådlignende, taulignende eller båndlignende og sammenhengende, og dets form er ikke begrenset, men hvis tyngden er overdrevent stor, blir elementet fortrinnsvis ikke blandet med jordslam-underlagsmaterialet M, dvs. vegetasjons-under lagsmater ialet G som under agglomereringen spredes ved hjelp av blåsedysen, men nedkastet underveis, og et kontinuerlig element T av relativt liten tyngde er følgelig å foretrek-ke.

Under utsprøytingen svinges blåsedysen 20 gjennom en forutbestemt sektor oppad og nedad, mot høyre og mot venstre for at det kontinuerlige elementet T skal begraves i form av et nettverk i vegetasjonsunderlagsmaterialet, som derved vil vedhefte stabilt til normaloverflaten. Et agglomerert lag B av utgravd jord vil derved avsettes på normaloverflaten, som vist i figur 3 og 4. Figur 3 viser et fremre utsnitt av hovedpartiet av det agglomererte utfyllingsjordlag B som er utsprøytet på normaloverflaten i overensstemmelse med oppfinnelsen, og figur 4 viser et sidesnitt av det samme, agglomererte jordlag B. Som det fremgår av figur 3 og 4, blir det kontinuerlige element T begravd i form av et nettverk som strekker seg vertikalt og sidelengs og vegetasjonsunderlagsmaterialet B er klebende laminert på det øvre og nedre lag, og danner derved det agglomererte utfyllingsjordlag B som skal anbringes stabilt på normaloverflaten K. Det kontinuerlige element T kan på dette tidspunkt absorbere og beholde vann, da det er hydrofobt behandlet under agglomereringen i elementluftspalten, og vil tilbakeholde vannet i et langt tidsrom, og luften tilføres fra den viste posisjon på overflaten av jord-laget B, gjennom elementluftspalten og til det indre av jord-laget B, for opprettelse av ventilasjon.

Et forstørret delriss i figur 5 viser hvordan det kontinuerlige elementet T innblandes i vegetasjonsunderlagsmaterialet G. Ifølge figur 5 er vegetasjonsunderlagsmaterialet G agglomerert til separate jordpartikler T og forbundet med det kontinuerlige element T som er innfiltret mellom jordpartiklene p. Jordpartiklene og det kontinuerlige element blir derved sammenføyd under opprettholdelse av mellomrom for opp-takelse av vann og ventilasjonsluft.

Som tidligere beskrevet, blir det kontinuerlige element T som er innblandet tredimensjonalt i det påsprøytete vegetasjonsunderlagsmateriale G, fastholde materialet G på grunn av den gjensidige sammenfiltring, og derved forhindre nedgliding av materialet. Påsprøytingstykkelsen kan derfor økes til 10 cm eller mer, hvorved det meget lett kan fremstilles et stabilt vegetasjonsunderlag hvis effektivitet vil forbedres i stor grad, uavhengig av hellingsvinkelen for normaloverflaten, jorden og stenmaterialet.

Avhengig av normaloverflatens tilstand vil det ikke alltid være nødvendig at blåsedysen 20 svinges oppad og nedad, mot høyre og mot venstre. Hvis normaloverflaten er meget ujevn, er det nok at dysen 20 bare svinges mot høyre og mot venstre for å føre det kontinuerlige element mot høyre og mot venstre, slik at hensikten oppnås.

Ved anvendelse av et kontinuerlig element T som er behandlet mot glidning eller slik utformet at det lett vil inn-filtres, kan det oppnås en ennu bedre, glidningsmotvirkende effekt.

Når formen og styrken av det kontinuerlige element T er bestemt, er det mulighet for ulike prosesser og virkninger. Hvis det f.eks. benyttes et kontinuerlig element med stor strekkfasthet, kan dette forhindre oppbryting av normaloverflaten.

For å stabilisere det påsprøytete vegetasjonsunderlag og forebygge små sprekkdannelser i eksisterende normaloverflate, kan det anvendes et underliggende nettverk (se 23 i figur 7) bestående av rombisk strekkmetall eller av syntetisk harpiks-nett som utlegges først, hvoretter vegetasjonsunderlagsmaterialet sprøytes på nettverket. Hvis det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes kontinuerlig element av forutbestemt form og styrke og dette kontinuerlige element begraves i nettingform i vegetasjonsunderlaget, kan det underliggende nettverk som benyttes ved den kjente metode, utelates.

Hvis det båndlignende, kontinuerlige element som anvendes, er ombrettet to eller flere ganger som vist i figur 6(a)-6(e), kan vannbevaringsevnen og luftpermeabiliteten i det indre av vegetasjonsunderlaget forbedres. Noen eksempler på dette er illustrert i figur 6, hvor figur 6(a) viser et bånd som er brettet tredobbelt, figur 6(b) et bånd som er brettet dobbelt, figur 6(c) et rørformet bånd, figur 6(d) en fiberbunt og figur 6(e) en uregelmessig brettet fiberbunt, og hvor samt-lige viste eksemplarer er forsynt med huller h for luft- eller vanngj ennomstrømning.

Normaloverflaten som skal klargjøres for vegetasjon ved å påsprøytes et plantedyrkings-underlagsmateriale, er ofte bratt skrånende, og plantene vokser i et underlag av få cm tykkelse. Underlagets vannbevaringsevne vil derfor i stor grad innvirke på planteveksten, og da det skal bearbeides en normaloverflate som gjenstår etter fjellsprengning, vil vann som strømmer mellom fjellene, flyte ut over normaloverflaten, og ved preparering av det parti som alltid er fuktig, vil underlaget på dette sted mettes med vann og derved bli oksygenfattig, hvilket forstyrrer planteveksten.

For å kunne dyrke planter i vegetasjonsunderlag av begrenset tykkelse også under slike ugunstige forhold, kan et båndformet, kontinuerlig element som er ombrettet to eller flere ganger som tidligere beskrevet, eller lignende, begraves i underlaget ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvorved mellomrommene som oppstår ved ombrettingen, vil innvirke gunstig på vanntilbakeholdingen, dreneringsmuligheten, luftpermeabiliteten osv., slik at planteveksten alltid vil foregå under fordelaktige betingelser.

Som kontinuerlig element T kan det anvendes en flat-tråd (lang og båndlignende) hvori det er laminert (fastklebet) aluminiumfolie, for å utjevne temperaturforskjellen i jorden. Innvirkningen av temperaturforskjellen mellom ytterluften og det indre av vegetasjonsunderlaget kan derved reduseres, for å minske innvirkningen av streng kulde om vinteren og sterk sol-varme om sommeren. Den beste perioden for vegetasjonsdyrking kan således forlenges i forhold til den dårlige periode.

Resultatet av utførte eksperimenter i overensstemmelse med oppfinnelsen er beskrevet i det etterfølgende. I dette forsøk ble det brukt et slamjord-underlagsmateriale av følgen-de sammensetning:

Blandingsmengden ble utlagt i en tykkelse av 10 cm på en flate av størrelse 30 m<2>.

2000 liter vann ble ifylt i en underlagsmaterialtank (volum 4000 liter) i en sprøytemaskin, hvoretter det ovennevnte blandingsmateriale ble tilsatt i vannet, og blandingen om-rørt til slamkonsistens.

I blandingen ble det tilsatt 600 gram av et hydrofobt middel (polyakrylamid-hydrolysat) som var oppløst i 300 liter vann i en tank (volum 300 liter) for tilbereding av en vandig, 0,2% løsning.

Som kontinuerlig element ble det fra en spole uttrukket 2000 m flat-tråd av polyetylen med en bredde av 6 mm og en tyngde av 200 gram.

I en blåsedyse 20 som vist i figur 2, ble slamjord-mnder-lagsmaterialet M ved hjelp av en slam-(slammaterial-)pumpe fremført under trykk til injiseringskanalen 1, det hydrofobe middel F ble innført ved anvendelse av en tannhjulspumpe, i utløpskanalen 11, den ene ende av polyetylentråden ble, fra luftinntaksåpningen 3 og gjennom styreringen 5, innført i omrøringssylinderen 2, og spolen 14 fikk rotere fritt for fremføring av polyetylentråden.

Ved igangsetting av sprøytingen ble luft innsugd fra luftinntaksåpningen 3 grunnet injiseringstrykket i jordslam-underlagsmaterialet M under fremføring i blåsedysen 20, det hydrofobe middel F og luften A ble tilsatt og tvangsomrørt under påvirkning av den injiserte strøm av slamjord-underlagsmateriale M i omrøringssylinderen 2 og agglomerert, idet vann var tilsatt på forhånd i underlagsmaterialtanken for å forbedre fluiditeten hos jordslam-underlagsmaterialet M som på dette tidspunkt ble behandlet hydrofobt, for å myknes og danne vegetasjonsunderlagsmaterialet G som ble utsprøytet fra ut-løpsåpningen 7.

Under påvirkning av innsugingskraften fra den innstrøm-mende luft ble polyetylentråden som ble innført gjennom luftinntaksåpningen 3, fremført til omrøringssylinderen 2 og med-ført av vegetasjonsunderlagsmaterialet G fra utløpsåpningen 7 og festet tredimensjonalt, i blandet tilstand i vegetasjonsunderlagsmaterialet G på overflaten som skulle behandles.

Blåsedysen 20 ble i dette tilfelle i størst mulig grad beveget manuelt, svingende oppad og nedad og mot høyre og venstre for å regulere påsprøytingen av normaloverflaten, både oppad og nedad og mot høyre og venstre, til ca. 10 m.

Polyetylentråden som ble utstøtt sammen med vegetasjonsunderlagsmaterialet G, ble på denne måte forbundet med dette, for å begraves i et komplisert nettmønster innvendig i det vedheftende vegetasjonsunderlag.

Det ble i dette tilfelle anvendt ca. 2500 m polyetylen-tråd for den ene tank (volum 4000 liter) i maskinen for ut-sprøyting av slamjord-underlagsmaterialet M. Det var under-forstått at den anvendte mengde var uavhengig av metoden for svinging av blåsedysen.

Normalflaten som skulle påsprøytes i dette forsøk, hadde en helling av 65°, og det ble i løpet av én påsprøyting påført et vegetasjonsunderlag av ca. 10 cm tykkelse, uten overhodet å gli ned.

Et sjikt som påsprøytes på én gang i en tykkelse av 3 cm eller mer på en såvidt bratt skrånende normaloverflate ved anvendelse av den kjente metode, har vist seg å gli ned. Det har derfor vært nødvendig å sprøyte tre til fire ganger og for hver gang avvente uttørkingen, mens derimot fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse gjør det mulig å preparere vegetasjonsunderlaget på meget effektiv måte.

I dette forsøk ble det bare benyttet én flat-tråd av polyetylen. Et annet forsøk viste imidlertid at to eller flere flat-tråder av polyetylen kan anvendes samtidig, hvis blåsedysen er utstyrt med to eller flere luftinntaksåpninger.

Da slammaterialet, i overensstemmelse med oppfinnelsen, ble injisert fra utløpsåpningen 7 i forening med det kontinuerlige fiberelement G som ble innført i sylinderen fra luftinntaksåpningen 3, var elementet G på meget fordelaktig måte belagt med grus etter å være sprøytet på normaloverflaten. Vedheftingen til grusen ble målt som beskrevet i det etterføl-gende. De lange fibre i det kontinuerlige element G besto av tungtantennelig polyester-multifilament, og etter påsprøytin-gen ble tråden langsomt trukket ut fra det vedheftende belegg, og mengden av fasthengende grus ble målt. Ved anvendelse av den kjente metode hvorved tråden (fibrene) og grusen ble ut-sprøytet hver for seg fra separate dyser, var størstedelen av tråden uten fasthengende grus, men ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen var tråden, etter omrøring sammen med grusen i dysesylinderen, belagt med en stor mengde fasthengende grus. Resultatet av målingen er vist i Tabell 1.

Lengden av den målte tråd var 1 m x 5, (1) vekten av den grusbelagte tråd som ble fjernet fra den besprøytete overflaten, (2) vekten av tråden etter at grusen var bortspylt, og (3) vekten av grusbelegget på tråden = (1) - (2) ble målt for å fastslå i hvilken grad grusen vedheftet til tråden, dvs. adhesjonsvirkningen mellom tråden og grusen. Resultatet, som angitt i Tabell 1, viste at når grusen (jord-underlagsmaterialet ble sprøytet fra én dyse, sammen med tråden, på overflaten som ble bearbeidet, ville mengden av fasthengende grus på tråden øke, og det var åpenbart at adhesjonsvirkningen mellom tråden og grusen ble større. Det fremgikk, at det under innvirkning av trykket oppsto en strekkspenning i tråden, som var nok til å overføre en slik strekkraft til belegget på overflaten som ble bearbeidet, at underlagets styrke og stabilitet kunne opprettholdes, jevnført med den kjente metode.

Da det ved hjelp av en slam-(slammaterial-)pumpe av stor kapasitet fremføres slammateriale under trykk til blåsedysen ifølge oppfinnelsen, for å injiseres fra en åpning med diameter av størrelse 20 mm, får jordslammet en flyvestrekning av ca. 20 m, og det langfibrete, kontinuerlige element som er innblandet i slammet, følger dette til den sone hvor jordslammet spredes. Når grusen ble blandet med en øket vannmengde og det ble tilberedt og utsprøytet et slammateriale av lav kon-sentrasjon for å øke matingstrykket (-presset) i slampumpen for fremføring av væsken, ble dysens injiseringstrykk øket, men flyvestrekningen ble derimot redusert som følge av spredningen grunnet luftmotstanden etter utsprøytingen fra dysen.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor i sylinderen 2 anordnet en innretning for innblanding av et hydrofobt middel (agglome-rerende middel) F (innløpskanal for hydrofobt middel) som er forbundet med enden av slammaterial-injiseringskanalen 1, og slammaterialet M og det hydrofobe middel F sammenblandes mens det samtidig innsuges luft fra luftinntaksåpningen (3) under innvirkning av slammaterialets injiseringstrykk, og slammaterialet M agglomereres med luften A som katalysator, for å utskille vann slik at slammaterialet M agglomererer, for å forhindre spredning av slammaterialet som utsprøytes fra dysen.

Adskilt fra vannet vil det myknete og agglomererte grus-materiale tilbakelegge en flyvestrekning av 30-40 m uten å spredes, og den lange, kontinuerlige fibertråd som under agglomereringen blir omrørt. sammen med slammaterialet M, er fullstendig sammenført med grusmaterialet og vil følge dette over dets flyvestrekning av 3 0-40 m, og begraves tredimensjonalt og stabilt vedheftende i gruslaget.

Trådenes målte flyvestrekninger er angitt i Tabell 2.

Tabell 2 viser resultatet ved anvendelse av den kjente metode, hvorved 1 liter vann ble injisert fra en åpning med diameter 1 mm, og tråden tilbakela en flyvestrekning under utnyttelse av injiseringstrykket.

Ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge eksempel (1) ble 2000 liter vann blandet med 2500 liter jordslam, for tilbereding av slammaterialet som deretter ble utsprøytet, uten agglomerering, sammen med en lang, kontinuerlig fibertråd ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og ved bruk av en høytrykks-slampumpe med et arbeidstrykk av 17 kg/cm<2>.

Ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge eksempel (2) ble 600 liter vandig 2 %-polyakrylamid-løsning innblandet som hydrofobt middel i dysen, og den lange, kontinuerlige fibertråd ble utblåst mens slammaterialet agglomererte med luften som katalysator.

Tabell 2 viser at ifølge foreliggende oppfinnelse kan den trådflyvestrekning som oppnås ved bruk av den kjente metode, forlenges med det tidoble og arbeidet på overflaten som skal behandles, eksempelvis en lang og bred normaloverflate kan gjennomføres effektivt.

Trykket i det indre av dysesylinderen 2 synker grunnet injiseringen fra slammaterial-utløpsåpningen 7, og dimensjonen av luftinntaksåpningen 3 for innføring av den lange, kontinuerlige fibertråd T sammen med luften A under innvirkning av det reduserte trykk, er øket til det 5- eller 6-doble, jevn-ført med slaminjiseringskanalens 1 diameter av 2 cm, hvorved muligheten for at injiseringskanalen gjentettes av et fremmed-legeme grunnet den lille dimensjon av innføringsåpningen for den lange, kontinuerlige fibertråd, bortfaller. Dessuten kan et vilkårlig antall fibertråder av ulike diametre uten vanske-lighet utblåses gjennom én dyse.

Ved de ovennevnte utførelsesformer av oppfinnelsen under anvendelse av blåsedysen 20 ifølge fig. 2 blir forholdene fullstendig de samme som ved utførelsesformene ved bruk av blåsedysen 10 ifølge fig. 1, når ventilen 13 for det hydrofobe middel i blåsedysen 20 stenges, for å avbryte innstrømmingen av det hydrofobe middel F i omrøringssylinderen fra utløps-åpningen 11, og de oppnådde virkninger er selvsagt de samme.

Oppfinnelsesversjonen ifølge krav 5 og 6 er beskrevet i det etterfølgende. En hensikt med oppfinnelsen er å oppnå vanntilbakeholding og drenering i det plantedyrkingsunderlag som er preparert ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og ved utsprøyting av vegetasjonsunderlagsmaterialet på en normalflate e.l. Med henblikk på grønnsakdyrking benyttes en fremgangsmåte for tildekking med vinylfilm rundt grønnsakene for derved å forhindre overdreven uttørking eller gjennomfuk-ting av jorden. Fremgangsmåten utøves ved anvendelse av et langt bånd med et vannugjennomslippelig, kontinuerlig element. Teknikkene og fremgangsmåten for utblåsing av båndet på overflaten som skal bearbeides, er i dette tilfelle de samme som tidligere beskrevet, og en detaljert beskrivelse er derfor utelatt og bare de avvikende trekk er i hovedsak beskrevet.

For å forbedre vanntilbakeholdingsevnen hos plantedyrkingssjiktet på vegetasjonsunderlaget som skal bearbeides, blir et vannugjennomslippelig bånd utblåst for å festes til

overflaten av plantedyrkingssjiktet. For å øke båndets flyvestrekning emulgeres vannet på dette tidspunkt ved dispergering av vandig løsning hvori det er opprettet et bindemiddel, eller det anvendes et bindemiddel eller et jordslam-underlagsmateriale i fortynnet tilstand i stedet for det jordslam-underlagsmateriale som anvendes i de foregående tilfeller. I de før-nevnte tilfeller er hovedformålet stabilisering av det på-sprøytete jordslam-underlagsmateriale, mens det i dette sistnevnte tilfelle benyttes en metode for tildekking av et plantedyrkingsunderlag med en båndlignende film, og det er derfor nødvendig at båndet innføres helt jevnt i et relativt tynt lag ved å spredes på avstand sammen med løsningen eller slammaterialet. I dette tilfelle anvendes derfor ikke bånd som er

brettet dobbelt eller tredobbelt, men et enkeltbånd av ca. 2 cm bredde.

Et faktisk eksempel på dette er beskrevet i det etter-følgende. I en blåsedyse av type som dysen 10 eller dysen 20 ble tilførselsventilen 13 for det hydrofobe middel stengt, for utsprøyting av 4000 liter slam under samtidig innføring av ca. 2500 m bånd (flat-tråd) av 2 cm bredde, som ble utblåst sammen med løsningen eller slammaterialet, for å festes til overflaten som ble bearbeidet.

Det ble innført 4 bånd, hvert med en bredde av 2 cm, som ble utblåst sammen med 4000 liter av løsningen eller slammaterialet mot en normaloverflate av 200 m<2>, for å vedhefte til denne. I beregningen inngår anvendelse av 4 bånd, hvert med en bredde av 2 cm, hvor hvert bånd blåses 2500 m. Dette gir nedenstående beregning: 2 cm x (2500 m x 4) = 200 m<2>

Hvis båndene kunne utblåses helt jevnt på normaloverflaten av 200 m<2>, ville det fremkomme et båndsjikt som dekket 100 %, men fordi båndene på visse steder overlappet hverandre ble det visuelt konstatert en dekning av 60 - 70 %. Det ble oppnådd en tilsvarende grad av vanntilbakeholding, og det kunne samtidig opprettes passende luftspalter uten ugunstig innvirkning på plantenes spiring og vekst.

Resultatet av den utførte test (forsøkene) vedrørende utblåsing av båndene er beskrevet i det etterfølgende. Tilfellet da det ble anvendt en vandig løsning av et bindemiddel vil først bli beskrevet. Blandingsbestanddelene i den vandige løsning av et bindemiddel som ble benyttet i dette forsøk, er angitt i det nedenstående.

Ved hjelp av en pumpe (ikke vist) ble denne vandige løs-ning innført under trykk i blåsedysen 20 (figur 2) og utsprøy-tet på forsøkssonen, samtidig som båndene P ble innført fra luftinntaksåpningen 3. Da det i dette forsøk ikke ble benyttet hydrofobt middel, var innløpskanalen 11 for hydrofobt middel stengt av ventilen 13.

Den etterfølgende beskrivelse vedrører forsøket som ble utført ved anvendelse av jordslam-underlagsmaterialet. Blandingsbestanddelene i dette materiale er angitt i det nedenstående.

Dette slamjord-underlagsmateriale og det hydrofobe middel ble utsprøytet sammen med båndene T, innført gjennom luftinntaksåpningen 3, mot overflaten av forsøkssonen som ble bearbeidet, ved anvendelse av blåsedysen 20 ifølge figur 2. Ventilen 13 ble samtidig åpnet slik at det hydrofobe middel kunne innstrømme i omrøringssylinderen 2 fra utløpsåpningen 11. De to ovennevnte materialtyper som skulle prøves, ble ved hjelp av separate pumper og dyser sprøytet på overflaten som skulle beplantes. Som en av overflatene som i dette tilfelle skulle beplantes i forsøkssonen ble en normaloverflate 26 som var på-sprøytet jordunderlagsmaterialet i en tykkelse av 10 cm, preparert som et plantedyrkingssjikt for normaloverflaten 21 av underlaget som vist i figur 7, festet til underlagets normal-overf late ved hjelp av et underliggende nettverk 23 av strekkmetall eller harpiksnetting og et anker 24, og det ble isådd et vegetasjonsmateriale såsom frø 25 e.l. Som den annen av overflatene som skulle beplantes, som vist i figur 8, ble et tynt frøblåsingslag 27 innbefattende et vegetasjonsmateriale eksempelvis frø 25, utlagt på en hurtigtørkende normaloverflate 22, f.eks. av sandjord. Bindemiddelløsningen eller slamjord-underlagsmaterialet ble deretter utsprøytet sammen med vannugjennomslippelige bånd 31 på normaloverflåtene 21 og 22, for opprettelse av et dekkende båndlag 35. Feltet som var beliggende i tilgrensning til forsøkssonen og hvori det overhodet ikke ble foretatt sprøyting, dannet en ubehandlet sone i området av soner som ble bearbeidet, og ved hjelp av jordsam-lere ble det i fire punkter for hver 2 00 m<2> samlet 100 cc jord fra et vegetasjonsunderlag og sandjord av 2 cm i sonen som skulle behandles ved fremgangsmåten og den tilstøtende, ubehandlete sone, jorden ble tørket ved 100°C i 24 timer, vann-innholdsforholdene (dvs. vektforholdene mellom vanninnholdene) ble målt for å fastslå vanninnholdene i jordprøvene fra de fire punkter pr. bearbeidet sone, og middelverdien ble beregnet. Resultatene av målingene som ble utført under flere ti-talls dager, fremgår av figur 9(a), 9(b), 10(a) og 10(b). Figur 9 omfatter diagrammer som angir vanntilbakeholdingen hos underlaget i det tilfelle hvor båndene ble blåst mot vegeta-sj onsunder laget ifølge figur 7, hvor figur 9(a) viser tilfellet da det ble anvendt en bindemiddelløsning og figur 9(b) viser tilfellet da det ble anvendt slammateriale. Figur 10 viser vanninnholdet i det tilfelle da båndene ble blåst mot sandjorden ifølge figur 8, mens 10(a) viser tilfellet da det ble anvendt bindemiddelløsning og figur 10(B) viser tilfellet da det ble anvendt slammateriale. Som det fremgår av figur 9 og 10 viste sonen hvori den vandige løsning av bindemiddelet ble benyttet, bedre vanntilbakeholdingsevne enn sonen hvori jordslam-underlagsmaterialet kom til anvendelse, men det er ikke stor forskjell mellom resultatene fra de to soner. Begge tørket ettersom dagene gikk, og sonenes vanninnhold ble derved redusert men holdt seg på 18 - 20 % og ingen ble uttørket til et vanninnhold av 15 % som er et kritisk punkt for plantedyr-king. Den ubehandlete sone om materialene ikke ble påsprøy-tet, tørket derimot hurtig, idet vanninnholdet under uttør-kingen passerte det opprinnelige visne punkt, 13 %, etter 15 - 20 døgns forløp. Ved jevnføring kan virkningen av båndpåblå-singen ifølge oppfinnelsen lett iakttas. Sonene som skulle testes og følgelig måles, besto av relativt jevnt forløpende normaloverflater. Båndene festes imidlertid sikrere til det anvendte slamunderlagsmateriale enn til bindemiddelløsningen på en meget ujevn normalflate, og spredningen av båndene på grunn av vind var mindre.

Ytterligere eksempler på anvendelse av oppfinnelsen er beskrevet i det etterfølgende. Forskjellen mellom disse versjonene og de ovenfor beskrevne er at det ved de sistnevnte bare benyttes vannugjennomslippelige bånd mens det ved de førstnevnte bånd av aluminiumfolie, hvert med varmestrålereflekterende elementer, eller aluminiumfolie eller et vannugjennomslippelig bånd med påklebet aluminiumfolie, mens forholdene forøvrig er de samme som tidligere beskrevet. Disse øvrige forhold er derfor ikke beskrevet.

Eksempler på disse oppfinnelsesversjoner er beskrevet i det etterfølgende. Eksemplene ble gjennomført to ganger i streng kuldeperiode om vinteren (1. februar) og i sterk varm om sommeren (1. august). Under forsøkene ble vannugjennomslippelige bånd, hvert enkelt med varmestrålereflekterende elementer, utblåst sammen med slamjord-underlagsmaterialet. Sonene som skulle testes var, på samme måte som tidligere, påsprøytet et plantedyrkingsunderlag hvorpå det på forhånd var sprøytet et vegetasjonsunderlagsmateriale, og temperaturene i underlaget ble målt i et tidsrom av et halvt år etter utførel-sen. Resultatene fremgår av figur 11 og 12, hvor T1 er luft-temperaturer, T2 er temperaturer i den ubearbeidete sone og T3 er temperaturer i underlaget i de bearbeidete soner. Ifølge figur 11 og 12 viser variasjonen i undergrunnstemperaturene i den besprøytete testsone jevn overensstemmelse med forandrin-gene i lufttemperatur, jevnført med variasjonene i under-grunnstemperaturer i den ubesprøytete, ubehandlete sone. Det fremgår at perioden med gunstig temperatur for spiring og vekst av planter i underlaget i de behandlete soner forlenges i forhold til samme periode i den ubehandlete sone. På de steder hvor prosessen ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er gjennomført, kan følgelig den gunstige periode for planting av store vekster (såing av frø) forlenges, hvorved tilgroingen fremmes.

Fordelene ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av det etterfølgende. (1) De kontinuerlige elementer er innblandet og begravd tredimensjonalt i vegetasjonsunderlaget og kan derfor forhindre at vegetasjonsunderlagsmaterialet på normaloverflaten glir nedad, og materialmengden som påføres ved hver påsprøyting kan derfor økes, slik at tidstapet grunnet flere gangers påsprøy-ting og awenting av uttørking, bortfaller. (2) Mengden av vegetasjonsunderlagsmaterialet som utsprøytes og materialets flyvestrekning fra dysens utløpsåpning er stor, hvorved virkningsgraden øker og lange og brede normaloverflater kan behandles på kortere tid enn hittil mulig. (3) De kontinuerlige elementer er innblandet i vegetasjonsunderlaget for å opprette miljøer som er egnet for dyrking av planter med hensyn til underlagets vanntilbakeholding, drenering, luftpermeabilitet, temperaturbevaringsevne osv., slik at tilgroingen kan påskyndes. (4) Vedheftningen mellom de kontinuerlige elementer som er innblandet i underlaget og vegetasjonsunderlaget økes slik at overflaten som skal bearbeides, blir stabilt forsterket, hvorved sprekkdannelse i normaloverflaten forebygges. (5) Overflaten av vegetasjonsunderlaget dekkes med de vannugjennomslippelige og båndformete, kontinuerlige elementer for å øke underlagets vanntilbakeholdingsevne, hvorved tildek-kingseffekten forbedres med henblikk på plantenes spiring og vekst. (6) Vegetasjonsunderlagets overflate dekkes med det vannugjennomslippelige bånd med varmestrålereflekterende elementer som festes til aluminiumfolie e.l., for å øke vegetasjonsunderlagets temperaturbevaringsevne og derved forlenge det gunstige tidsrom for bearbeiding, f.eks. såing av frø o.l.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av vegetasjonsunderlag under anvendelse av en dyse for utblåsing av jordslam-fyllmateriale, omfattende følgende trinn: fremføring av et hydrofobt middel f.eks. polyakrylamid-hydrolysat gjennom en tilfør-selskanal (11) til jordslam-fyllmaterialet som under trykk er innført i en sylinder (2), tilføring av luft gjennom en luftinntaksåpning (3) og innføring av trådformete, tauformete eller båndformete, kontinuerlige elementer (T) i sylinderen (2) gjennom luftinntaksåpningen (3) for agglomerering av jordslam-fyllmaterialet, og utblåsing av det således dannete vegetasjonsunderlagsmateriale fra blåsedysens (10) utløpsåpning mot overflaten som skal bearbeides for fremstilling av et underlag for plantespiring og -vekst, karakterisert ved at de i sylinderen (2) innførte materialer utsettes for blanding og omrøring under strømning gjennom sylinderen (2), ved at denne innvendig er utstyrt med et antall faste omrørerblad (2a).

2. Blåsedyse for jordslam-fyllmateriale for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, omfattende en dyseformet injiseringsåpning (1) for jordslam-fyllmaterialet, en ved enden av injiseringsåpningen (1) anordnet sylinder (2), en luftinntaksåpning (3) som er anordnet nær enden av injiseringsåpningen

(1) i sylinderens (2) sidevegg og som tjener som inntaksåpning for innføring av ett eller flere trådliknende, tauliknende eller båndliknende, kontinuerlige elementer (T) i sylinderen

(2) , samt en innløpsåpning (li) for innføring av et hydrofobt middel, f.eks. polyakrylamid-hydrolysat i sylinderen (2), karakterisert ved at sylinderen (2) innvendig er utformet med et antall faste omrørerblad (2a).