NO178679B

NO178679B - Digitalt radiolinjesystem, og fremgangsmåte for instilling av sendeeffekten i et digitalt radiolinjesystem

Info

Publication number: NO178679B
Application number: NO904925A
Authority: NO
Inventors: Jukka Henriksson
Original assignee: Nokia Oy Ab
Priority date: 1989-11-14
Filing date: 1990-11-13
Publication date: 1996-01-29
Also published as: FI86352B; FI895419A0; EP0428099A2; EP0428099B1; FI86352C; US5128965A; JPH03171763A; JP3067792B2; AU638771B2; AU6652090A; NO904925D0; NO904925L; DE69023611T2; NO178679C; EP0428099A3; DE69023611D1

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for innstilling av sendeeffekten i et digitalt radiolinjesystem som har en sendende ende og en mottakende ende, omfattende de trinn å sende et digitalt signal fra linjesystemets sendeende med en normal sendeeffektverdi som er mindre enn en maksimal sendeeffektverdi, å motta det digitale signal i linjesystemets mottaksende, idet det mottatte digitale signal iblant har feil og signalnivåendringer, å detektere og overvåke det mottatte signalnivå og feilrateberegningen i mottaksenden, og å innstille sendeef f ektverdien i sendeenden i overensstemmelse med det detekterte signalnivå og feilrateberegningen.

Oppfinnelsen angår også et digitalt radiolinjesystem, hvilket system ved en mottaksende omfatter en første anordning for overvåkning av feilrateberegningen og for frembringelse av et første styresignal dersom feilrateberegningen overskrider en forutbestemt terskelverdi, og ved en sendeende omfatter en anordning for innstilling av sendeeffekten, idet innstil-lingsanordningen reagerer på forekomsten av det første styresignal ved å øke sendeeffekten.

Ved bestemmelse av sendeeffekten til et digitalt radiolinjesystem må ikke bare de såkalte konstante effekttap forårsaket av linjestrekningen eller linjespennet tas i betrakt-ning, men også tilfeldige signalfadinger eller signalvariasjoner forårsaket av f.eks. flerveis-utbredelse. Sendeeffekten til senderen innstilles derfor ofte på en verdi som ligger betraktelig over den minimums-sendeeffekt som under normale forhold ville være tilstrekkelig for forstyrrelsesfri mottaking ved den andre ende av linjestrekningen. Overdreven sendeeffekt gir linjestrekningen en ef fektmargin som sikrer forstyrrelsesf ri mottaking selv under vanskelige forhold. På den annen side øker imidlertid høy sendeeffekt forstyrrelsen i tilgrensende kanaler eller systemer. Dette hindrer realisering av tette radiolinjenettverk, effektiv utnyttelse av frekvensbånd og gjentatt anvendelse av den samme frekvens innenfor det samme område.

US patent 4 004 224 viser en metode ved hvilken sendeeffekt innenfor en viss linjestrekning økes automatisk dersom fading observeres innenfor denne spesielle strekning, slik at en konstant mottakingseffekt opprettholdes ved mottakeren. Mottakeren frembringer et signal som representerer nivået av det mottatte signal, og dette signal sendes gjennom en returkanal til senderen for innstilling av sendeeffekten.

I US patent 4 309 771 overvåkes bitfeilraten eller bitfeilhyppigheten av det mottatte, digitale signal i stedet for det mottatte signalnivå, og sendeeffekten innstilles via returkanalen på en slik måte at bitfeilraten til det mottatte signal ikke overskrider en forutbestemt terskelverdi.

I US patent 4 777 653 (svarer til FR patent 8518919) oppdeles innstillingsområdet i prinsipp i to deler. Ved lave mottakingsnivåer instrueres senderen via returkanalen om å øke effekten for å kompensere for fading. Ved høye nivåer overvåkes også feilraten. Dersom feilraten er høy uten hensyn til det tilstrekkelige nivå, økes sendeeffekten midlertidig slik at den overskrider den normale reserve på 6 dB (f.eks. en reserve på 3 dB).

EP 0 217 042 viser et digitalt radiolinjesystem hvor det inngår en fadingsdetektor for hurtig erkjennelse av fadings-forløp, for avledning av forutbestemte terskelverdier for innstiling av sendeeffekten. I dette system detekteres fadings-tilstanden på grunnlag av det absolutte nivå og/eller forvreng-ning av det mottatte signalnivå, dvs. effektnivåkontrollkriteriet er dybden av fadingen.

De ovenfor omtalte metoder tar sikte på å justere sendeeffekten for å redusere den sendeeffekt som kreves under normale forhold, for å redusere den forstyrrelse som forårsakes i andre linjespenn eller kanaler samtidig som den muliggjør tilstrekkelig kvalitet av dataoverføring, selv under fadings-periodene. Disse metoder er imidlertid ikke tilstrekkelig effektive i alle situasjoner.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveie-bringe en forbedret fremgangsmåte for innstilling av sendeeffekten til en digital radiolinje.

For oppnåelse av ovennevnte formål er det tilveiebrakt en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved de ytterligere trinn å overvåke endringshastigheten av det mottatte signalnivå, og midlertidig å øke sendeeffektverdien i sendeenden til en første verdi mellom den normale sendeeffektverdi og den maksimale sendeeffektverdi ved tidspunkter da endringshastigheten av det mottatte signalnivå overskrider en forutbestemt terskelverdi.

Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebrakt et digitalt radiolinjesystem av den innledningsvis angitte type som er kjennetegnet ved at det videre er anordnet en anordning for overvåkning av endringshastigheten av det mottatte signalnivå og for frembringelse av et andre styresignal dersom endringshastigheten overskrider en forutbestemt terskelverdi, og at den nevnte anordning for innstilling av sendeeffekten reagerer på forekomsten av det andre styresignal ved å øke sendeeffekten midlertidig til en første verdi mellom en normal sendeeffekt og den maksimale sendeeffekt.

Ved å overvåke endringshastigheten av det mottatte signalnivå, kan raske variasjoner eller fadinger som opptrer ved flerveisutbredelse, detekteres på effektiv måte. Ved flerveis-utbredelse kan fadingen være meget hurtig (så hurtig som 100 dB/s og mer), slik at det kan være vanskelig å kompensere for endringer i mottakingsnivået ved hjelp av sanntidsinnstilling av sendeeffekten via returkanalen, for eksempel på grunn av returkanalens forsinkelse. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen innstilles derfor sendeeffekten på sin høyeste normale verdi i en viss tid når hurtig fading detekteres. Dette gjør det lettere å kontrollere hurtig varierende situasjoner og stabilise-rer innstillingen. Under flerveisfading er det dessuten mulig at det mottatte signalnivå er tilstrekkelig, men feil forekommer i mottakingen på grunn av vekselvirkning mellom kanaler. I den-foretrukne utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen økes derfor sendeeffekten fra en verdi nær den maksimale sendeeffekt til den maksimale sendeeffekt dersom feilrateberegningen overskrider den forutbestemte terskelverdi i tillegg til den detekterte flerveistilstand. Dette forringer signalet i en viss grad, slik at langtids-feilraten kan være av størrelsesorden 1E-7...1E-8. I en flerveistilstand er det imidlertid nødvendig å bringe feilratene 1E-3...1E-6 under kontroll, slik at anvendelsen av den maksimale sendeeffekt i en begrenset tidsperiode er tilrådelig.

Dersom den overvåkede feilrateberegning overskrider den forutbestemte terskelverdi under normale forhold (ingen f lerveistilstand), økes sendeeffekten midlertidig nær opp til den maksimale sendeeffekt- På denne måte oppnås rask respons på feil. Denne type situasjon kan forekomme som følge av midler-tidige utbredelsesforhold, hvorved ett eller annet fjerntliggende system kan forstyrre i en viss tid.

I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen kompenseres det for langsom variasjon i mottakingsnivået, som kan skyldes f.eks. variasjon i k-verdien, ved å overvåke mottakingsnivået. Dersom mottakingsnivået faller under et forutbestemt minimum, innstilles sendeef fekten via returkanalen ved at den økes med et lite inkrement. På denne måte forblir kvaliteten av det mottatte signal tilstrekkelig god samtidig som man unngår anvendelse av overdreven sendeeffekt og forstyrrelse av tilstøtende systemer.

Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse kan sendeeffekten innstilles på en slik måte at den opprettholdes på en optimal verdi under normale forhold samtidig som det tilveiebringes rask respons på forstyrrelser, slik at forstyrrelsesfri mottaking sikres.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av ut f ørelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et blokkskjema av et digitalt radiolinjesystem ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et flytskjema for sendeeffekt-innstillingsenheten 4 på fig. 1, fig. 3 viser et kretsskjema av sendeef f ekt-innstillingsenheten på fig. 1, og fig. 4 illustrerer grafisk innstillingen av sendeeffekt ifølge oppfinnelsen i en tenkt mottakingssituasjon.

Fig. 1 viser et radiolinjesystem ifølge oppfinnelsen omfattende en senderenhet 1 og en mottakerenhet 2. I senderenheten 1 tilfører en sender eller modulatordel 6 et modulert høyfrekvenssignal til et høyfrekvensforsterkertrinn 7, såsom et utgangstrinn, som forsterker signalet og tilfører dette til en senderantenne 3. Ved den andre ende av en linjestrekning 15 mottar en mottakerantenne 12 det signal som sendes av senderenheten 1, og tilfører dette til en mottaker 8 i hvilken signalet detekteres.

En blokk 9 i mottakerenheten 2 overvåker endringshas-tigheten av det mottatte signalnivå, særlig raske nivåreduksjo-ner, for å detektere en flerveistilstand, og frembringer et 1-bits signal Smp hvis tilstand er 1 dersom en flerveistilstand opptrer, og 0 dersom ikke noen flerveistilstand er til stede. På fig. 1 sammenlikner blokken 9 den foreliggende verdi av mottakerens 8 AGC-spenning Prec med et korttidsgjennomsnitt av spenningen, eller ganske enkelt med en foregående verdi. Dersom den foreliggende verdi av AGC-spenningen Prec avviker i det minste i en forutbestemt grad fra korttidsgjennomsnittet av den foregående verdi, tolkes endringen slik at den er blitt forårsaket av en rask fading, og tilstanden av utgangssignalet Smp fra blokken 9 gis verdien 1.

En blokk 10 i mottakerenheten overvåker det mottatte signalnivå og frembringer et 1-bits signal Smin dersom det mottatte signalnivå ligger under en forutbestemt terskelverdi Lmin. I den foretrukne utførelse overvåker blokken 10 også verdien av mottakerens 8 AGC-spenning Prec. Terskelverdien Lmln innstilles slik at systemets rest-feilrate vil være tilstrekkelig god. Grenseverdien Lmin er fortrinnsvis av størrelsesorden ca.

10 til 12 dB over mottakerens 8 terskelverdi.

En blokk 11 i mottakerenheten frembringer et 1-bits signal Serr hvis tilstand er 1 dersom en feiltilstand opptrer ved mottakingen, og 0 dersom ingen feiltilstand opptrer. Feiltil-standen kan være f.eks. N feil pr. tidsenhet (f.eks. pr. minutt). I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen oppnår signalet Serr tilstanden 1 umiddelbart etter at N feil har inntruffet, selv om tiden ikke skulle være utløpt. Feilene kan telles, f.eks. ut fra pariteten til bitgruppeenheten eller rammen (frame). Feilsignalet kan også frembringes ut fra det pseudo-feilsignal som opptrer i forbindelse med mottakeren 8. Når den beregnede feilrate er større enn en forutbestemt terskelverdi, gis tilstanden av signalet Serr verdien 1.

De binære signaler som genereres av blokkene 9, 10 og 11, multiplekses ved hjelp av en multiplekser 13 og sendes gjennom en lavkapasitets returstyrekanal 14 til senderenheten 1. I senderenheten 1 demultiplekser en demultiplekser 5 det mottatte signal og tilfører signalene Snp, Snin og Serr til sendeeffekt-innstillingsblokken 4. På grunnlag av disse signaler genererer sendeef f ekt-innstillingsblokken en innstillingsspenning c(t) som styrer senderenhetens 1 forsterkertrinn 7. Ved hjelp av innstillingsspenningen c(t) kan en høyf rekvensef f ekt Pout som tilføres av forsterkertrinnet 7 til antennen 3, innstilles eller justeres som reaksjon på kvaliteten av det signal som mottas av

mottakerenheten 2.

Funksjonene til sendeeffekt-innstillingsenheten 4 er illustrert ved hjelp av operasjonsdiagrammet på fig. 2.

Til å begynne med overvåkes tilstedeværelsen av en flerveistilstand ved å detektere tilstanden av signalet Smp som representerer en altfor stor endringshastighet av signalnivået. Dersom en flerveistilstand detekteres (Smp = 1), overvåkes eller undersøkes tilstanden av signalet Serr som representerer en feiltilstand, i et punkt 22 for å finne ut om en feiltilstand er til stede. Dersom Serr = 1, er en f lerveistilstand og en feiltilstand samtidig til stede, og som et resultat av dette innstilles en maksimal sendeeffekt Pmajc i et punkt 23, og sendingen fortsettes på denne verdi i en tidsperiode Tl fra den siste deteksjon av samtidig flerveis- og feiltilstand. Med et 16QAM-signal kan den maksimale sendeeffekt være f.eks. 2 til 4 dB, og med et 4QAM-signal omtrent 0 til 2 dB under nivået av et 1 dB kompresjonspunkt. Tidsperioden Tl kan f.eks. være av størrelsesorden 5 til 10 min. Denne anvendelse av en maksimal sendeeffekt streber etter å minimere den tid under hvilken feilraten ved mottakingen er dårligere enn 10"3... 10"6.

Dersom punktet 22 gir som resultat at Serr = 0 (ingen feiltilstand), innstilles sendeeffekten i et punkt 25 på en verdi Px som ligger noe under den maksimale sendeeffekt, og med f.eks. et 16QAM-signal ca. 6 til 8 dB under kompresjonsnivået på 1 dB. Med sendeef fekten Px er forvrengninger små, og det er således mulig å oppnå en god rest-feilrate (BBER). Sendingen fortsettes på effekten P1 i en tidsperiode T2 fra den siste deteksjon av en flerveistilstand. Tidsperioden T2 er f.eks. av størrelsesorden 15 til 20 min.

Dersom punktet 21 gir som resultat at Smp = 0, dvs. at ingen flerveistilstand er til stede, kontrolleres den mulige tilstedeværelse av en feiltilstand i et punkt 24 ved hjelp av signalet <S>err. Dersom Serr = 1 i punktet 24, går man til punktet 25 i hvilket sendeeffekten innstilles på den ovennevnte verdi P1 i en tidsperiode T2. Feil som forekommer uten noen flerveistilstand, kan skyldes forstyrrelse forårsaket av eksepsjonelle utbredelses- eller forplantningsforhold. I et slikt tilfelle kan situasjonen fortsette i en lang tidsperiode, og det er ikke tilrådelig å sende den maksimale sendeeffekt Pmax.

Dersom punktet 24 gir som resultat at Serr = 0, overvåkes eller undersøkes det mottatte signalnivå i et punkt 26 ved hjelp av signalet Snin. Dersom Snin <=> 1, dvs. det mottatte signalnivå ligger under et minimums-mottakingsnivå L, økes den foregående verdi av sendeeffekten med et inkrement k-d, hvor k er en proporsjonal koeffisient (> 1, typisk mellom 2 og 4) og d er en grunnleggende økning eller basisøkning. Etter økningen må den maksimale verdi av sendeeffekten ikke overskride den ovennevnte effekt P1. Ved å velge k > 1, er økningen i sendeef fekten raskere enn dens reduksjon.

Dersom punktet 26 gir som resultat at Smin = 0, dvs. at mottakingsnivået ligger over det minimale mottakingsnivå L, reduseres sendeeffekten fra den foregående verdi med inkrementet d. Disse endringer er typisk under 1 dB, på grunn av at oppdateringen utføres f.eks. én gang pr. minutt eller hyppigere. Endringshastigheten av sendeeffekten må være mindre enn 1 dB/s for å hindre tolkning av endringen som en f lerveistilstand i mottakingsenden. Sendeeffekten vil ikke falle under en forutbestemt verdi P0 som er sendeeffekten under normale forhold. Linjestrekningen dimensjoneres slik at sendeeffekten P0 under normale forhold resulterer i et mottakingsnivå som ligger over minimums-mottakingsnivået L. Sendeeffekten er følgelig nesten permanent lik P0, og systemet arbeider ca. 12 til 14 dB over mottakerens terskelnivå. Høyere effektnivåer anvendes bare i uvanlige tilfeller, dvs. i tilfelle av flerveis- og feiltilstand.

Fig. 3 viser skjematisk prinsippene for én mulig utførelse av enheten 4 for innstilling av sendeeffekten.

Signalene Sop og Serr tilføres til en OG-port 41 hvis utgang er koplet til en vippe 42. Dersom begge signaler Smp og Serr har tilstanden 1, nullstilles porten 41 og vippen 42 og starter en teller 43 som teller tidsperioden Tl. Utgangen fra vippen 42 forårsaker at en utgang L0AD1 på en annen vippe 44 har tilstanden 1 under tellingen. Når tellerens 43 telling er fullført etter tidsperioden Tl, innstiller telleren 43 vippens 44 utgang L0AD1 på tilstanden 0. Signalet L0AD1 styrer en hukommelses- eller lagerkrets 45. Under hver syklus av et klokke- eller taktsignal CL innlastes en telling svarende til maksimumseffekten Pmax fra lagerkretsen 45 til en teller 55 så lenge signalet L0AD1 har tilstanden 1.

Signalene S^ og Serr tilføres også til en eksklusiv-ELLER-port 46 som via en vippe 47 styrer en teller 48 som teller tidsperioden T2. Telleren 48 nullstilles og startes hver gang det ene eller det andre av signalene Srap og Serr har tilstanden 1, dvs. når enten en flerveis- eller feiltilstand er til stede. Et utgangssignal fra en vippe 49 innstilles i tilstanden 1 under tellerens 48 telling, og det tilføres til den ene inngang til en OG-port 50. Signalet L0AD1 tilføres til en annen inngang, dvs. en inverterende inngang, til OG-porten, slik at utgangssignalet L0AD2 fra porten 50 har tilstanden 1 bare dersom signalet LOAD1 har tilstanden 0 og utgangssignalet fra vippen 49 har tilstanden 1. En telling svarende til sendeeffekten P1 tilføres fra en lagerkrets 51 til telleren 55 under hver syklus av taktsignalet CL så lenge signalet L0AD2 har tilstanden 1. Porten 50 sikrer at maksimumseffekten Pmajc ført og fremst innlastes i tilfelle av konkurranse mellom Pmax og Px.

Signalet Soin tilføres direkte til OG-porter 53, 54, og signalene L0AD1 og L0AD2 tilføres til disse porter via en NOR-port 52. På denne måte skjer innstillingen av sendeeffekten ved hjelp av signalet Smin bare dersom verken en f lerveistilstand eller en feiltilstand er til stede, idet signalene L0AD1 og L0AD2 begge har tilstanden 0 og utgangen fra porten 52 har tilstanden 1. Signalet Smin er derved i stand til å påvirke telleren 55 via portene 53 og 54. Dersom signalet Smin = 1, dvs. det mottatte nivå ligger under det minimale mottakingsnivå L, tilføres en økning k-d til tellerens 55 inngang. Dersom signalet Smin = 0, dvs. det minimale mottakingsnivå overskrides, uttrekkes inkrementet d fra tellerens 55 innhold via en inngang D. Telleren 55 kontrollerer internt at den sendeeffekt som innstilles via denne, ikke overskrider effekten Px eller er under effekten P0.

Den ovenfor omtalte operasjon eller virkemåte kan selvsagt også realiseres som et mikroprosessorprogram.

Det digitale utgangssignal fra telleren 55 tilføres til en D/A-omformer 56 som frembringer en analog spenning. Dersom det kreves, kan denne spenning utsettes for en ikke-lineær omforming i blokken 57 dersom man ønsker at effektinkrementtrin-nene på dB-skalaen skal være i hovedsaken av samme størrelse. Som et resultat oppnås en innstillingsspenning c(t) ved hjelp av hvilken én forsterker i senderens forsterkersekvens innstilles,

såsom høyfrekvens-sluttforsterkeren.

Den ovenfor omtalte tellingsblokk 4 kan realiseres i en enklere form. Ett alternativ er å anvende den samme tidsperiode Tl for sending av både maksimumseffekten Pmax og effekten P1. Derved er én krets tilstrekkelig for tellingen av tid. I mikroprosessor-realiseringen kan det være mulig å spare noen få programtrinn på denne måte.

Et annet alternativ, som trolig er anvendelig i forbindelse med konstant-amplitude-modulasjonsmetoder, er å benytte en eneste høyere effektverdi Px i stedet for effektene Px og Pmax, og tilsvarende en eneste tidsperiode T2. Dette forenkler realiseringen betraktelig.

Innstillingsprinsippet kunne også modifiseres ved å overvåke eventuell overskridelse av et forutbestemt maksimums-mottakingsnivå U. Dersom det mottatte nivå ligger mellom L og U, er det ikke noe behov for å endre effektnivået. Dersom nivået U overskrides, reduseres sendeeffekten. En fordel med dette alternativ ville være de mindre hyppige endringer i sendeeffekt og mer pålitelig deteksjon av flerveistilstand. En ulempe er behovet for en ytterligere bit for å overføre informasjon til senderen.

Fig. 4 illustrerer virkemåten av innstillingsmetoden ifølge oppfinnelsen i en tenkt mottakingssituasjon. I et punkt A ligger det mottatte signalnivå under det forutbestemte minimums-mottakingsnivå L, slik at senderen justeres i en viss grad (et inkrement k-d adderes til telleren 55) for å øke effekten. I et punkt B fremgår det at mottakingsnivået overskrider minimums-mottakingsnivået L, og inkrementet d uttrekkes fra telleren 55. Det samme skjer under den etterfølgende taktsyklus i et punkt C.

I et punkt D detekteres en rask endring i det mottatte signalnivå sammenliknet med korttids-gjennomsnittet, såsom en forskjell på 3 til 5 dB eller en endringshastighet som er større enn 3 til 5 dB/s. Effekten Px som ligger nær maksimumsef fekten, innstilles derved i senderen. I et punkt E detekteres både f lerveistilstand og feiltilstand, og maksimums-sendeef fekten Pmax tilkoples til senderen i en tidsperiode Tl. Ingen ytterligere feil detekteres, men flerveistilstanden fortsetter. I et punkt F reduseres sendeef fekten fra maksimumsef fekten PBax til verdien

P1 etter at tidsperioden Tl har forløpt fra den siste deteksjon

E av feil. I et punkt G har tidsperioden T2 forløpt fra den siste deteksjon av flerveistilstand, hvorved sendingen på effekten P^^ avbrytes og innstillingen begynner å bli utført med signalet Smin. Det observeres derved i et punkt G at minimums-mottakingsnivået L er overskredet, og utgangseffekten Pout reduseres med inkrementet d. Det samme skjer i et punkt H innenfor den etterfølgende taktsyklus, og sendeeffekten faller gradvis inntil den normale sendeeffekt P0 er oppnådd i et punkt

I.

I et punkt K inntreffer en feiltilstand uten flerveisfading. Sendeeffekten økes derved til verdien Pt. Effekten sendes i tidsperioden T2 etter den siste deteksjon av en feiltilstand. I et punkt L skjer innstillingen på nytt med signalet Smin som reduserer sendeef fekten gradvis eller monotont i retning mot verdien P0.

Claims

1. Fremgangsmåte for innstilling av sendeeffekten i et digitalt radiolinjesystem som har en sendende ende og en mottakende ende, omfattende de trinn å sende et digitalt signal fra linjesystemets sendeende med en normal sendeeffektverdi som er mindre enn en maksimal sendeeffektverdi, å motta det digitale signal i linjesystemets mottaksende, idet det mottatte digitale signal iblant har feil og signalnivåendringer, å detektere og overvåke det mottatte signalnivå og feilrateberegningen i mottaksenden, og å innstille sendeeffektverdien i sendeenden i overensstemmelse med det detekterte signalnivå og feilrateberegningen, KARAKTERISERT VED de ytterligere trinn å overvåke endringshastigheten av det mottatte signalnivå, og

midlertidig å øke sendeeffektverdien i sendeenden til en første verdi mellom den normale sendeeffektverdi og den maksimale sendeef f ektverdi ved tidspunkter da endringshastigheten av det mottatte signalnivå overskrider en forutbestemt terskelverdi .

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at sendeeffekten økes midlertidig til den maksimale sendeeffekt dersom både feilrateberegningen og endringshastigheten av signalnivået samtidig overskrider respektive forutbestemte terskelverdier.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at sendeeffekten bringes tilbake fra den første verdi til den normale verdi etter en forutbestemt tidsperiode etter den siste deteksjon av en endringshastighet av det mottatte signalnivå som overskrider terskelverdien.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at sendeeffekten bringes tilbake til den normale verdi som funksjon av tiden enten i diskrete trinn eller kontinuerlig.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at sendeeffekten økes med et forutbestemt inkrement dersom endringshastigheten av det mottatte signalnivå og feilrateberegningen ikke overskrider respektive forutbestemte terskelverdier, men det mottatte nivå ligger under et forutbestemt terskelnivå.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at sendeeffekten reduseres med et forutbestemt inkrement dersom feilrateberegningen og endringshastigheten av signalnivået ikke overskrider respektive forutbestemte terskelverdier, og det mottatte signalnivå ikke ligger under en forutbestemt terskelverdi.

7. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at endringshastigheten av det mottatte signalnivå overvåkes ved å sammenlikne hvert spesielt signalnivå med et korttidsgjennomsnitt av det mottatte signalnivå eller ett eller flere av de foregående, diskrete, målte signalnivåer.

8. Digitalt radiolinjesystem, hvilket system ved en mottaksende (2) omfatter en første anordning (11) for overvåkning av feilrateberegningen og for frembringelse av et første styresignal (Serr) dersom feilrateberegningen overskrider en forutbestemt terskelverdi, og ved en sendeende (1) omfatter en anordning (4) for innstilling av sendeeffekten, idet innstil-lingsanordningen reagerer på forekomsten av det første styresignal (Serr) ved å øke sendeef fekten, KARAKTERISERT VED at det videre er anordnet en andre anordning (9) for overvåkning av endringshastigheten av det mottatte signalnivå og for frembringelse av et andre styresignal (Snp) dersom endringshastigheten overskrider en forutbestemt terskelverdi, og at den nevnte anordning (4) for innstilling av sendeeffekten reagerer på forekomsten av det andre styresignal (Smp) ved å øke sendeeffekten midlertidig til en første verdi mellom en normal sendeeffekt og den maksimale sendeeffekt.

9. System ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at anordningen (4) for innstilling av sendeeffekten reagerer på den samtidige forekomst av det første (Serr) og det andre (Smp) styresignal ved å øke sendeeffekten til den maksimale sendeeffekt.

10. System ifølge krav 8 eller 9, KARAKTERISERT VED at det ved mottakingsenden videre er sørget for en tredje anordning (10) for overvåkning av det mottatte signalnivå og for frembringelse av et tredje styresignal (Snin) dersom det mottatte signalnivå ligger under en forutbestemt terskelverdi, og at anordningen (4) for innstilling av sendeeffekten ved fravær av det første (Serr) og det andre (Smp) styresignal reagerer på forekomsten av det tredje styresignal (Smin) ved å øke sendeef fekten med et lite inkrement.

11. System ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at anordningen (4) for innstilling av sendeeffekten reagerer på fraværet av det første, andre og tredje styresignal ved å redusere sendeeffekten med et forutbestemt inkrement.