NO177803B - Fremgangsmåte ved stöping av en helt eller delvis isolert vegg, samt en engangsforskaling til bruk i den angitte fremgangsmåten - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved støping av en helt eller delvis isolert vegg eller annen bygningskomponent i fortrinnsvis armert betong ved anvendelse av en éngangsforskaling omfattende et antall sammenkoplingsbare, i det vesentlige rørformede forskalingselementer, hvert avgrensende et indre delhulrom, i hvilke anbringes isolasjon, hvilke delhulrom står i forbindelse med tilgrensende delhulrom via i forskalingselementene utformede åpninger som muliggjør betongstrømning mellom forskalingselementene, og som eventuelt kan utnyttes for gjennomføring av armerings j em.

Sammenkoplingsbare éngangsforskalingselementer av angjeldende art er først og fremst kjent fra norsk patentskrift nr. 165.605. Disse er imidlertid ikke utformet med henblikk på å muliggjøre støping av en vegg eller lignende som er isolert over hele lengden henholdsvis lengdeavsnittsvis. Isolering av en slik vegg krever oppsetting av et innvendig reisverk som fylles med isolasjon og deretter kles/paneles. Dette innebærer tid- og arbeidskrevende.tilleggsoperasjoner.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse har man nå kommet frem til en fremgangsmåte som er betydelig forenklet i forhold til teknikkens stand.

En fremgangsmåte av den innledningsvis angitte art utmerker seg ifølge oppfinnelsen først og fremst ved at_formbestandige isolasjonslegemer legges inn ihvertfall i noen av de av sammenkoplede forskalingselementer avgrensede delhulrom, og der stillingsfikseres form- og/eller kraftbestemt på en i og for seg kjent måte ved hjelp av avstandsholderorgan anbrakt ved minst én fri side av de nevnte isolasjonlegemene.

Ved å stillingsfiksere et isolasjonselement i nevnte delhulrom forenkles stillingsfikseringen betydelig ved for eksempel vegger som skal isoleres bare lengdeavsnittsvis sammen-lignet med en forskaling med jevne indre sidevegger, hvor isolasjonslegemer som kun skal strekke seg over avsnitt av en støpt, isolert veggs lengde, vil måtte sikres i forskalingen på en helt annerledes måte (eventuelt spikres fast).

Ifølge oppfinnelsen kan det som avstandsholderorgan for isolasjon hensiktsmessig anvendes armeringsjern med en lengde svarende til flere sammenkoplede éngangsforskalingsele-menters utstrekning i veggforskalingens lengderetning.

Ved avgrensning av et sentralt isolasjon-opptagende "kammer" i hvert delhulrom som skal isoleres, er det derved hensiktsmessig å anbringe to parallelt forløpende armeringsjern, fortrinnsvis symmetrisk plassert med hensyn på forskalingens langsgående midtplan.

Ved armerte vegger eller andre bygningskomponenter, hvor det i éngangsforskalingen legges inn armeringsjern, kan det ifølge oppfinnelsen innved i det minste ett slikt armeringsjern anbringes et derimot anliggende avstandsholderorgan, for eksempel en jernstang, som ikke behøver å delta i armerings funksjonen, for avgrensning av et isolasjon-opptagende kammer i et delhulrom.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det anvendes en hvilken som helst hensiktsmessig og formålstjenlig form for isolasjon, selv om det for nærværende foretrekkes stive, for-formede isolasjonslegemer eller -elementer som fortrinnsvis formes komplementært til de innvendige veggflatepartier av forskalingselementene som hvert enkelt isolasjonslegeme kommer til mer eller mindre løst anlegg mot. Dersom det kan oppnås presspasning mellom forskalingselement og isolasjonslegeme, kan en slik formbestemt stillingsfiksering alene være tilstrekkelig til å holde isolasjonslegemet ordentlig på plass. En slik formbestemt stillingsfiksering kan komplet-teres med henholdsvis helt erstattes av en kraftbestemt forbindelse, hvor for eksempel avstandsholdende organ, eksempelvis i form av armeringsjern, utøver et stillingsfikserende trykk på et isolasjonslegeme.

Ved langsgående veggavsnitt hvor det verken er behov for isolering eller dobbeltarmering, kan det være hensiktsmessig å anvende éngangsforskalingselementer som i tillegg til sine ordinære koplingsorgan for sammenkopling med andre, iden-tisk utformede forskalingselementer, er utformet med minst ett ekstra sett koplingsorgan for tilkopling av smalere forskalingselementer langs nevnte lengdeavsnitt av veggen.

For å lette betongstrømning rundt armeringsjern som grenser opp til isolasjon, kan det med fordel benyttes stive isolasjonslegemer som ifølge oppfinnelsen er forsynt med fremspring fra minst én sideflate, slik at nevnte armeringsjern hindres fra å legge seg direkte an mot isolasjonslegemets tilstøtende sideflate. Nevnte fremspring, som kan ha form av nupper, vulster eller lignende, virker derved som avstandsholdere overfor armeringsjern.

Isolasjonen legges inn i forskalingens langsgående midtsjikt, avgrenset mellom to horisontalt forløpende armeringsjern eller lignende. Alternativt kan isolasjonen plasseres langs forskalingens ene eller annen sideflate, eller langs begge sideflater. Det er prinsippielt intet i veien for å anbringe et isolasjonslegeme i midten og et annet isolasjonslegeme ved den ene eller begge sidevegger av forskalingen.

Ifølge fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan man støpe isolerte, bærende veggkonstruksjoner og isolerte, ikkebærende veggkonstruksjoner. Ved blivende bærende vegger vil det i éngangsforskalingen bli lagt inn isolasjon sentralt eller ved den ene eller begge sider, mens det ved blivende ikke-bærende vegger kan bli lagt inn betydelig mer isolasjon, eksempelvis både sentralt i forskalingen og ut mot dennes sidevegger. Der man ikke har behov for et forskalingselement med isolasjon eller dobbeltarmering, kan man kople til ett eller flere smalere forskalingselementer, som derved strekker seg over et lengdeavsnitt av en blivende vegg.

I en isolérbar éngangsforskaling som kan benyttes ved ut-førelse av fremgangsmåten, er det mulig å fylle enkelte av nevnte armerte delhulrom fullstendig eller i det vesentlige fullstendig med betong, som ved herdingen danner "søyler" i en veggkonstruksjon, mens de øvrige delhulrom isoleres og utstøpes med betong bare ytterst ved forskalingens sidevegger.

Ytterligere trekk, fordeler og tekniske virkninger ved fremgangsmåte, forskaling og isolasjon ifølge oppfinnelsen frem-går av etterfølgende beskrivelse av eksempler på mulige ut-førelsesformer som illustrerer oppfinnelsen.

Det henvises til medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser et perspektivriss av tre éngangsforskalingselementer som er koplet til hverandre på i og for seg kjent måte for å danne et lengdeavsnitt av en veggforskaling; Fig. 2 viser et motsvarende perspektivriss, hvor det istedenfor det ene av de like brede, identiske forskalingselementer er koplet til et betydelig smalere forskalingselement som sammen med flere, ikke-viste, tilkoplede likedanne forskalingselementer skal strekker seg over et lengdeavsnitt av en veggforskaling hvor det ikke kreves dobbeltarmering eller isolasjon; Fig. 3 viser et horisontalsnitt av et lengdeavsnitt av en veggforskaling omfattende i alt seks innbyrdes identiske forskalingselementer, hvor forskalingens innvendige delhulrom har ulik fyllingsgrad med hensyn på isolasjon og betong, idet to midtre delhulrom har mindre isolasjons- og mer betongfylling enn de øvrige; Fig. 4-9 viser tre sammenkoplede, innbyrdes identiske for-skal ingselementer i horisontalsnitt/planriss ovenfra, idet Fig. 4 viser sentralt innlagt isolasjon, avgrenset mellom to parallelle armeringsjern som strekker seg i forskalingens lengderetning, idet isolasjonen er i form av stive isolasjonslegemer, og hvor vertikale armeringsjern/jernstenger som er stukket ned innenfor nevnte parallelle armeringsjern, tjener som avstandsholdere for isolasjonslegemene; Fig. 5 viser isolasjonslegemer innlagt i to motstående om-råder av to delhulrom, og hvor det som i fig. 4 er anordnet to horisontalt forløpende, parallelle armeringsjern som begrenser isolasjonslegemenes bevegelsesfrihet innover fra deres ytre posisjoner. Istedenfor vertikale armeringsjern som i fig. 4, er isolasjonslegemene utformet med små fremspring ved den flate som vil bli vendt innover, hvilke fremspring vil fungere som avstandsholdere og sikre at betong får anled-ning til å strømme utenfor armeringsjernene og dekke disse fullstendig; Fig. 6 viser en utførelsesform hvor det som isolasjon kun er lagt inn isolasjonslegemer ytterst ved forskalingens ene sidevegg; Fig. 7 viser en utførelsesform hvor isolasjonen dekker omtrent halvparten av to tilgrensende delhulrom, det vil si at isolasjonen strekker seg fra et tenkt langsgående midtplan for forskalingen til dennes ene sideflate; Fig. 8 viser en utførelsesform hvor isolasjonen, dekker mer enn halvparten av to sammenhengende delhulrom; Fig. 9 viser et tilfelle hvor to delhulrom/forskalingselementer som inngår i en for øvrig ikke vist veggforskaling, ikke inneholder isolasjon, men i sin helhet er utstøpt med betong, bortsett fra to horisontalt forløpende, parallelle armeringsjern som eventuelt kan sløyfes.

For å forklare selve éngangsforskalingselementene og forskalingen, henvises det først til fig. 1 og 2.

I fig. 1 er tre identiske sammenkoplingsbare éngangsforskalingselementer la, lb og lc koplet sammen ved hjelp av koplingsorgan av inngrepstypen. Disse koplingsorgan kan for eksempel være utformet slik som vist og beskrevet i NO patent nr. 165.605.

Disse koplingsorgan som i regelen vil ha form av samvirkende fjærer og noter, kan ha L- henholdsvis U-formet tverr-snitt. Ved én ende består koplingsorganene av L-formede fjærer 2 og ved den annen ende av U-formede noter 3.

For å muliggjøre tilkopling av én eller flere forskalingselementer 4a av en smalere utførelse, fig. 2, der hvor hverken dobbeltarmering eller isolering er påkrevd, kan det være anordnet ekstra L-formede koplingsorgan 2' ved de ordinære forskalingselementers la - lc ene ende. Det smale elements 4a koplingsorgan er betegnet med 2" og 3'.

Hvert forskalingselement la - lc pg 4a avgrenser et indre delhulrom, henholdsvis la' - lc' og 4a<1>, som ved sammenkoplede forskalingselementer via i forskalingselementene utformede åpninger 5 står i forbindelse med hverandre og utgjør hver sin del av et sammenhengende forskalingshulrom, slik at betong kan strømme delhulrommene la' - lc' og 4a' imellom.

I fig. 3 er seks f orskalingselementer la - lf Jsoplet sammen til et lengdeavsnitt av en veggforskaling. Det antas at det i området for forskalingselementene lc og ld kreves et bærende veggavsnitt, mens de veggavsnitt som representeres av forskalingselementene la, lb og le, ikke behøver å være bærende.

Det er derfor i forskalingselementenes lc, ld delhulrom lagt inn perifert plasserte isolasjonslegemer 6 som ved én side er formet komplementært til tilstøtende parti av de i utførel-seseksemplet polygonale forskalingselementer la - lf. Element lf er vist tomt for å illustrere delhulrommets lf' form.

Et horisontalt armeringsjern 7 tjener sammen med den formbe-stemte forbindelse mellom isolasjonslegeme 6 og forskalingselement til å stillingsfiksere respektive isolasjonslegeme 6.

For derved å hindre at armeringsjernet 7 blir liggende direkte an mot isolasjonslegemets 6 motstående sideflate og blokkere betongflyten rundt armeringsjernet 7, er hvert isolasjonslegeme 6 utformet med små fremspring 6' som derved tjener som avstandsholdere.

I de øvrige delhulrom avgrenset av forskalingselementene la, lb og le er det lagt inn stive isolasjonslegemer 6a som er formet komplementært til det tverrsnittsparti av delhulrommet som hvert isolasjonslegeme 6a skal dekke (ved den viste utførelsesform over 50%), hvilke isolasjonslegemer dessuten holdes stillingsfiksert ved hjelp av et felles- horisontalt armeringsjern 7a. Også isolasjonslegemene 6a har små fremspring 6a' som kan ha samme utforming som fremspringene 6', og som virker på samme måte som disse.

Fig. 4 viser en utførelsesform hvor det i to av tre sammenkoplede forskalingselementers la - lc delhulrom er lagt inn sentrale isolasjonslegemer 6b med rektangulær tversnitts-form. Disse sentralt anbrakte isolasjonslegemer 6b blir før betongutstøpingen stillingsfiksert ved hjelp av_to parallelle, horisontale armeringsjern 7b og vertikale armeringsjern 8 eller lignende avstandsholdende stenger som kan, men ikke behøver å inngå i den regulære armering. De vertikale armeringsjern 8 tjener omtrent det samme formål som isolasjonslegemenes fremspring 6', 6a', nemlig å sikre betongflyt også på innsiden av de horisontale armeringsjern 7b.

Som ved utførelsesformen ifølge de foregående figurer, har de sammenkoplede f orskalingselementer la - lc i fig. 5 okta-gonal tverrsnittsform, og stive isolasjonslegemer 6 er gitt en omkretsform som komplementært svarer til det innervegg-parti av respektive forskalingselement la, lb som de kommer til anlegg mot, hvorved det oppnås en viss formbestemt stil-lingsf iksering av isolasjonslegemene 6, hvilken stillingsfiksering assisteres av to horisontale, parallelle armeringsjern 7b som avstedkommer en kraftbestemt stillingsfiksering med hensyn på isolasjonslegemene 6. Som ved utførelsen ifølge fig. 3 har isolasjonslegemene 6 også her fremspring 6' som virker som avstandsholdende organ og sikrer betongflyt også utenfor armeringsjernene 7b. Midtrommet mellom isolasjonslegemene er utstøpt med betong.

Utførelsesformen ifølge fig. 6 atskiller seg fra den i fig. 5 kun ved at isolasjonslegemer 6 i fig. 6 bare er anbrakt ved forskalingens ene side. En vegg støpt i henhold til for-slaget i fig. 6 vil selvsagt ha en større bærende styrke enn vegger støpt i henhold til forslagene i fig. 4 og 5 fordi betongtverrsnittet er størst i fig. 6. I fig. 6 tjener kun ett horisontalt plassert, langsgående armeringsjern 7b som stillingsfikseringsorgan for isolasjonslegemene 6, mens et med armeringsjernet 7b parallelt armeringsjern 7c uteluk-kende inngår i veggarmeringen.

Utførelsesformen ifølge fig. 7 avviker fra den i fig. 6 viste kun ved at betong og isolasjon i fig. 7 dekker omtrent halvparten av delhulrommenes la' og lb' tversnitt. Derved danner et sentralt horisontalt forløpende armeringsjern 7b stillingsfikseringsorgan for isolasjonslegemer^ 6c, mens et . med armeringsjernet 7b parallelt forløpende armeringsjern 7c kun inngår i veggarmeringen. 6' betegner igjen fremspring på den sideflate av isolasjonslegemene 6c som er vendt mot det stillingsfikserende armeringsjern 7b.

Ifølge fig. 8 blir det i éngangsforskalingen før utstøpingen med betong lagt inn isolasjonslegemer 6a som dekker det sentrale og ett ytterparti av delhulrommene, idet kun det annet ytterparti av delhulrommene kan oppta betong. Stil-lingsf iksering av isolasjonslegemene og avstandsholding overfor armeringjernet 7b er iverksatt på samme måte som i fig. 5 til 7.

Fig. 9 viser et langsgående parti av en veggforskaling hvor to sammenkoplede forskalingselementer la og lb ikke inneholder isolasjon. I en slik vegg vil de fullstendig utstøpte forskalingselementer la, lb - eventuelt flere enn to sammen-føyde elementer - danne en bærende "søyle", mens andre, ikke viste forskalingselementer i samme veggforskaling vil være

forsynt med isolasjon av ønsket utforming og ønsket plas-sering og posisjonsfiksering i de enkelte delhulrom la' -

Claims (7)

1. Fremgangsmåte ved støping av en helt eller delvis isolert vegg eller annen bygningskomponent i fortrinnsvis armert betong ved anvendelse av en éngangsfbrskaling omfattende et antall sammenkoplingsbare, i det vesentlige rørformede forskalingselementer (la - lf), hvert avgrensende et indre delhulrom (la' - lf), i hvilke anbringes isolasjon, hvilke delhulrom (la' - lf) står i forbindelse med tilgrensende delhulrom (la' - lf) via i forskalingselementene (la - lf) utformede åpninger (5) som muliggjør betongstrømning mellom forskalingselementene (la - lf), og som eventuelt kan utnyttes for gjennomføring av armeringsjern (7, 7a -7c),karakterisert vedat formbestandige isolasjonslegemer (6, 6a - 6c) legges inn ihvertfall i noen av de av sammenkoplede forskalingselementer (la - lf) avgrensede delhulrom (la' - lf), og der stillingsfikseres form- og/eller kraftbestemt på en i og for seg kjent måte ved hjelp av avstandsholderorgan (7; 7a; 7b; 8) anbrakt ved minst én fri side av de nevnte isolasjonslegemene (6, 6a - 6b).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat det som avstandsholderorgan (7; 7a; 7b;

8) anvendes armeringsj em som strekker seg over en lengde svarende til flere sammenkoplede forskalingselementer (la - lf).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisert vedat det i éngangsforskalingen anbringes to parallelt og i det vesentlige horisontalt forløpende armeringsjern (7b) som bringes til å avgrense et sentralt plassert isolasjonslegeme-opptagende rom i hvert av de avgrensede delhulrom (la' - lf) som nevnte armeringsjern (7b) strekker seg igjennom.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3,karakterisert vedat det til anlegg mot armeringsjernet (7b) anbringes en for eksempel vertikalt forløpende-jernstang (8) eller lignende stangformet element, som også tjener som avstandsholdende organ for isolasjonslegemet (6b) som deretter legges inn i forskalingens delhulrom (la' - lf).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat en del av de respektive isolasjonslegemenes (6; 6a; 6c) omkretsflate formes komplementært til det innerflateparti av de respektive forskalingselementene (la - lf) som avgrenser den del av delhulrommet (la' - lf) som de respektive isolasjonslegemene (6; 6a; 6c) vil dekke.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5,karakterisert vedat i det minste den sideflate av de respektive isolasjonslegemene (6; 6a; 6c) som vil bli fritt-liggende ved dets innlegging i éngangsforskalingen, for-synes med fremspring (6'; 6a'), som også vil tjene som avstandsholdende organ like overfor nærliggende armeringsjern (7; 7a; 7b) for å sikre betongflyt rundt nevnte armeringsjern (7; 7a; 7b).

7. Éngangsforskaling til bruk ved utførelse av den i de foregående krav angitte fremgangsmåte, hvor den vegg eller lignende bygningskomponent som skal støpes, over visse lengdeavsnitt ikke behøver dobbeltarmering eller isolasjon, og hvor de sammenkoplingsbare forskalingselementer (la - lc) har innbyrdes samvirkende koplingsorgan (2, 3) av inngreps-type, for eksempel i form av i noter (3) inngripbare fjærer (2),karakterisert ved- at ihvertfall noen. av forskalingselementene (la. - lf) har ekstra koplingsorgan (2'), som eventuelt kompletterer de ordinære koplingsorgan (2), og som muliggjør lengdeavsnittsvis tilkopling av smalere forskalingselement (4a).