NO177574B - Fremgangsmåte for behandling av cellulosematerialer - Google Patents

Abstract

Polymerer som inneholder DADMAC (diallyldimetylammoniumklorid) , både homopolymerer og kopolymerer, anvendes i virksomme koagulerende mengder for behandling av cellulosefibre resirkulert fra gjenvunnet belagt utskudd. Polymerene som inneholder DADMAC er enten homopolymerer eller fortrinnsvis kopolymerer som inneholder akrylamid.esirkulering av belagt utskudd kan forårsake vanskeligheter når fibrene resirkuleres til papirfremstillingsprosessen fordi beleggene inneholder bindemidler som forårsaker det son betegnes "hvit bek", idet akkumulering av hvit bek kan forårsake hull i papiret, oppbygging av rester og klebrige masse, og kan tilstoppe filt og lignende ved fremstillingen av papir. Anvendelsen av DADMAC-polymerene eliminerer denne vanskelighet ved fremstilling av papir fra resirkulerte cellulosefibre oppnådd fra resirkulert belagt utskudd.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår forbedring av kvaliteten på papirutskudd ved anvendelse av visse monomerer. Spesielt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av råpapirark ved anvendelse av cellulosefibre oppnådd ved at belagt utskudd igjen omdannes til masse.

Papirutskudd er en betegnelse som anvendes av papirfrem-stillere for å beskrive det papir som de ikke selger eller ikke kan selge fordi det av noen av mange grunner ikke til--svarer spesifikasjonene. Dette papir er en verdifull fiberkilde og resirkuleres internt i fabrikken, selv om det også kan selges til andre fabrikker som en kilde for fibre. Dette papirutskudd inneholder ofte belegg som er påført det opprinnelige papirark ved fremstillingen av dette. Dersom papir-utskuddet inneholder disse belegg, betegnes det som belagt utskudd, og representerer spesielle problemer ved resirkulering for å gjenvinne fiberverdier, fordi beleggene tilfører materialer som normalt ikke vil forekomme i det opprinnelige forråd av fibre som anvendes for å fremstille råpapirarket.

Beleggmaterialene som forekommer på et belagt utskudd-materiale kan utgjøre fra ca. ti (10) til ca. førti (40) vektprosent av de totale faste stoffer i papirfinishen. Hoved-bestanddelene i beleggene som normalt forekommer på belagt utskudd består av forskjellige pigmenter og bindemidler. Av det totale belegg som forekommer på et belagt utskudd, utgjør pigmentene vanligvis fra ca. åtti (80) til nittifem (95) prosent av beleggmassen, og bindemidlene er til stede i belegget i mengder på ca. fem (5) til ca. tjue (20) vektprosent av beleggmassen.

Pigmentene består vanligvis av typiske pigmenter og fyllstoffer som anvendes for fremstilling av papir, idet pigmenter og fyllstoffer kan omfatte leirer av forskjellige typer, kalsiumkarbonat, titandioksyd, og andre lignende eller spesielle pigmenter og fyllstoffer.

Bindemidlene som anvendes er ofte bindemidler som oppnås fra normale latekspoplymerer så som slike som fremstilles av styren-butadien-harpikser, polyvinylacetat-harpikser, poly-vinylalkohol-harpikser og polyakryl- eller polyakrylat-harpikser. Visse bindemidler kan være brukertilpasset, av-hengig av det sluttresultat som papirfremstilleren ønsker.

Kombinasjonen av disse bindematerialer, som også kan inneholde visse naturlige produkter så som stivelser og dekstraner sammen med pigmentene og fyllstoffene som er nevnt tidligere, og som alle forekommer som del av belegget i et belagt utskudd, representerer visse problemer dersom det belagte utskudd resirkuleres for å gjenvinne fibermaterialer.

Det vanskeligste problem i forbindelse med resirkulering av belagt utskudd stammer fra bindematerialer, av og til i kombinasjon med pigmenter eller fyllstoffer, ettersom disse polymerer og de materialer de har vært bundet til er utgangs-materialer for klebrige avsetninger. Disse klebrige avsetninger, som kalles "hvit bek", skaper problemer når de føres tilbake til papirmaskinprosessen. I tillegg til disse avsetninger i form av hvit bek, kan problemer som oppstår omfatte, men er ikke begrenset til, de problemer som ofte forekommer i sammenheng med standard bek som stammer fra naturlige trefibre. Problemene som forårsakes ved at denne hvite bek forekommer i papirfremstillingsprosessene som anvender resirkulert belagt utskudd, kan inkludere papir som ikke tilsvarer spesifikasjonene på grunn av hull og/eller avsetninger av den hvite bek, maskinstillstand på grunn av arkbrudd eller hyppigere maskinrengjøring, tilstopping av filtene som anvendes ved fremstillingen av råarket, og lignende.

Et annet problem har forekommet når polymerer fremstilt av tverrbundne eller lineære epiklorhydrin/dimetylamin-reak-tanter (EPI-DMA) er blitt anvendt for å behandles belagt utskudd. Disse materialer har, selv om de er virksomme for visse anvendelser når det gjelder belagt utskudd, sine egne vanskeligheter som primært stammer fra det faktum at materialene kan tverrbindes og danne gelpartikler som tilveiebringer sine egne vanskeligheter ved den følgende fremstilling av papirarket. Selv om dette EPIDMA-materiale har høy kationisk ladning, noe som opprinnelig ble ansett å være nødvendig for denne type anvendelse, er det dessuten funnet at denne svært høye kationiske ladningstetthet ikke er nødvendig for effektiv behandling av belagt utskudd og den hvite bek som stammer fra dette. Til sist synes det å være en potensiell miljøtrussel som ut-vikles på grunn av materialer som inneholder epiklorhydrin, spesielt dersom disse materialer kan brytes ned til epiklor-hydrinmonomer eller inneholder rester av epiklorhydrinmono-merer, fordi dette monomermateriale er kjent som toksisk.

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å forbedre anvendelsen av belagt utskudd ved å behandle hvit-bekproblemet på en slik måte at bestanddelene i hvit bek fester seg på fibrene av det belagte utskudd etter at de igjen er omgjort til masse, slik at muligheten for at avsetninger av hvit bek oppstår i papirfremstillingsprosessen derved elimi-neres .

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av råpapirark ved anvendelse av cellulosefibre oppnådd ved at belagt utskudd igjen omdannes til masse, idet fremgangsmåten omfatter behandling av en gjenoppslemmet fiberoppslemming oppnådd ved massedannelse, med en virksom koagulerende mengde av en polymer som inneholder minst 20 vektprosent av monomeren diallyldimetylammoniumklorid (DADMAC), blanding for å oppnå koagulerende hvit bek på de gjenoppslemmede massefibre, og for å oppnå en koagulert gjenoppslemmet fiberoppslemming, hvoretter den koagulerte gjenoppslemmede fiberoppslemming blandes med andre fiberkilder før dannelse av et råpapirark.

Et annet formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for å forbedre kvaliteten på cellulosefibre oppnådd fra gjenoppslemmet masse fra belagt utskudd.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer derfor også en fremgangsmåte for forbedring av fremstillingen av råpapirark under anvendelse av cellulosefibre oppnådd ved omdannelse av belagt utskudd til masse, omfattende maling av det belagte utskudd før behandlingen med polymeren.

I tillegg tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for behandling av fibre av belagt utskudd som igjen er omvandlet til masse og oppslemminger som inneholder disse fibre, omfattende behandling med en kopolymer av diallyldimetylammoniumklorid og akrylamid, idet kopolymeren har et vektforhold av DADMAC til akrylamid mellom ca. 3 : 1 til ca. 1 : 3 og har en vektmidlere molekylvekt som ligger mellom ca. 100 000 og ca. 1 500 000.

De foretrukne utførelser og fremgangsmåter ifølge oppfinnelsen skal nå beskrives i detaljer.

Polymeren(e) som anvendes, i det følgende kalt DADMAC-polymer(er), kan være homopolymerer av DADMAC eller kopolymerer av DADMAC. Kopolymerene kan inneholde DADMAC i mengde-forhold i forhold til andre vinylmonomerer som strekker seg fra ca. 4 : 1 til ca. 1 : 4. Fortrinnsvis er polymerene ifølge foreliggende oppfinnelse homopolymerer som inneholder DADMAC eller kopolymerer av DADMAC og akrylamid som inneholder DADMAC og akrylamidmonomerer i vektforhold på ca. 3 : 1 til ca. 1 : 3, og fortrinnsvis inneholder DADMAC-akrylamidpolymeren et 2 : 1 til 1 : 2 vektforhold av DADMAC-monomer til akrylamid-monomer, og mest foretrukket er vektforholdet DADMAC : akryl-amidmonomer ca. 60 : 40 til ca. 40 : 60.

Denne DADMAC-homopolymer av DADMAC-akrylamidpolymer kan ha en molekylvekt som strekker seg fra ca. 25 000 opp til ca. 2 500 000, idet molekylvekten er en vektmidlere molekylvekt, men fortrinnsvis har polymerene en molekylvekt som ligger mellom ca. 50 000 og ca. 2 000 000. Mest foretrukket har de polymerer som anvendes molekylvekter som ligger mellom ca. 75 000 og ca. 1 500 000.

Disse DADMAC-homopolymerer eller DADMAC-akrylamidkopoly-merer tilsettes etter masseløseren til en resirkuleringsstrøm for utskuddfibre og før et eventuelt massekar eller oppbevaringskar, eller fortrinnsvis kan disse polymerer tilsettes etter at oppslemmingen av det belagte utskudd som er omdannet til masse er blitt oppbevart i et massekar og før eller mens denne oppslemming av fibre fra belagt utskudd pumpes til et blandekar med den hensikt å blande denne fiberkilde fra belagt utskudd med andre fiberkilder, som kan stamme fra rå trefibre, før anvendelse for fremstilling av råpapirark. Tilsetningen av de foretrukne DADMAC-homopolymerer eller DADMAC-akrylamid-polymerer finner fortrinnsvis sted etter massekaret i en ut-skuddresirkuleringsprosess som anvendes for å omdanne belagt utskudd til masse under dannelse av en utskuddfiberopp-slemming, og før blandingen av denne fiberoppslemming av belagt utskudd gjenomdannet til masse med de andre fiberkilder i blandekaret anvendt for å oppbevare papirfiberoppslemminger før anvendelse ved fremstillingen av papirark.

Mengden av polymer som er blitt funnet å være virksom for koaguler ing av hvit bek og komponentene i hvit bek, pigmentene og bindemidlene beskrevet i det foregående, strekker seg fra en konsentrasjon på ca. 90 gram aktiv polymer pr. tonn av utskuddets totale faste stoffer, og opp til og innbefattende ca. 4,54 kg aktiv polymer pr tonn av utskuddets totale faste stoffer.

Fortrinnsvis ligger behandlingsnivåene på mellom ca. 1,1 kg polymer pr. tonn av utskuddets totale faste stoffer og ca. 11 kg pr. 2200 kg. Mest foretrukket er de virksomme be-handlingsområder mellom ca. 1,65 kg pr. 2200 kg og ca. 7,7 kg pr. 2200 kg, selv om hver enkelt kilde for belagt utskudd kan ha og har sin egen beskaffenhet, slik at det den mengde av våre polymerer som kreves for behandling av hvit bek varierer med kilden for belagte utskuddfibre.

Det antas, selv om oppfinnelsen ikke bør begrenses av disse teorier, at denne forbedring ved behandling av belagt utskudd for å gjenvinne utskuddets fiberinnhold oppnås på grunn av anvendelsen i den polymere ryggrad av det unike diallyldimetylammoniumklorid, enten i seg selv eller med andre vinylmonomerer, fortrinnsvis med akrylamid.

Det antas videre at DADMAC-monomeren, som ikke har noen evne til hydrogenbinding og som har høyere oleofil karakter enn sin komonomer akrylamid, virker som en innretning som til-trekker og fester de forskjellige bindemiddelmolekyler og pigmenter som belegget inneholder, til cellulosefibrene av belagt utskudd, som beskrevet ovenfor, på en slik måte at akkumulering av disse bindemiddelpolymerer og pigmenter til det som kalles hvit bek forhindres. Det antas også at koaguleringen av hvitbekbindemidlene på selve fibrene ikke bare forhindrer akkumulering av hvit bek, men også tilveiebringer en fiber som festet til fiberens overflate kan inneholde noe pigment eller fyllstoffinnhold, samt bindemiddelinnhold, idet dette innhold medvirker ved fremstillingen av råpapirark.

I tillegg til de normale DADMAC- eller DADMAC-akrylamid-polymerer, kan det forventes noen variasjoner i polymer-struktur som med varierende virkningsgrad også virker ved gjenvinningen av hvitbekfrie fibermaterialer fra belagt utskudd. Disse variasjoner kan inkludere, i tillegg til mole-kylvektene og forskjellige vektforhold for DADMAC og akrylamid som beskrevet i det foregående, tilsetning av andre nøytrale, kationiske eller anioniske monomerer, så som metakrylamid, akrylsyre, metakrylsyre, andre diallyldimetylammoniumklorid-monomerer, og forskjellige andre monomerer så som hydroksypropylakrylamid, N-t-butylakrylamid, sammen med de mange strukturelle varianter av disse. Også kationiske vinylmonomerer som er kjent innenfor fagområdet, så som dimetylaminoetylakrylat, dimetylaminoetylakrylat-metylklorid kvaternært salt, dimetylaminoetylakrylamid, dimetylaminoetylakrylamid-metylklorid kvaternært salt, og lignende, bør kunne anvendes i kombinasjon med DADMAC, med eller uten andre monomerer.

I tillegg vil blandinger av andre kationiske eller nøy-trale polymere materialer med eller uten DADMAC-polymerer forventes å være virksomme ved anvendelse i den hvitbekfri resirkulering av fibermaterialer av belagt utskudd. Slike blandinger kan inneholde homopolymerer eller kopolymerer av akrylamid, hvor kopolymerene er fremstilt med minst én av monomerene valgt fra gruppen som består av akrylsyre, metakrylsyre, metakrylamid, vinylkationiske monomerer så som de som er beskrevet i det foregående, hydroksypropylakrylamid, hydroksypropylakrylsyre, hydroksypropylmetakrylat, metyl- og etylakrylat, og lignende.

Ved anvendelsen av våre foretrukne DADMAC-akrylamid-polymerer for å behandle belagt utskudd for å gjenvinne fiberverdier for resirkulering til papirfremstillingsprosessen, er det fornuftig å teste forskjellige typer av polymerer gjennom det behandlingsområde som er beskrevet i det foregående. Polymerene kan være homopolymerer av DADMAC eller kopolymerer av DADMAC og akrylamid som inneholder så lite som 20 - 25 vektprosent DADMAC og så mye som 75 - 80 vektprosent akrylamid, eller de kan inneholde så mye som 75-80 vektprosent DADMAC og så lite som 2 0 -2 5 vektprosent akrylamid. Det er mest foretrukket, ved de fleste anvendelser av kopolymerene, at DADMAC-akrylamid-kopolymeren inneholder et vektforhold på ca. 60 : 40 til ca. 4 0 : 60 av DADMAC og akrylamid.

For å gi videre innsikt i oppfinnelsen som anvender våre DADMAC-baserte polymerer for å gjenvinne cellulosefibre fra resirkulert belagt utskudd som er gjenomvandlet til masse, vises de følgende eksempler, tabeller og figurer.

En enkel filtratturbiditetstest ble anvendt for å bedømme koagulantaktivitet. Denne test måler testkoagulantpolymerens evne til å holde tilbake belagte utskuddmaterialer ved vakuum-filtrering gjennom et grovt filterpapir. Testbetingelsene anvendt ved presentasjonen av denne informasjon er angitt i tabell i.

TABELL I

Forsøksbetingelser for filterturbiditet

Prøvestørrelse: 200 ml belagt utskudd (forskjellige

kilder)

Blandehastighet: 500 omdr. pr. min. med Britt jar

propell i 400 ml beger Blandesekvens: t = 0 start av blander

t = 10 sek. tilsetning av koagulant

t = 30 sek. stopp av blanding Polymerkonsentrasjon: Tilsatt som 0,3-0,5 vekt% som polymer Filtrering: 9 cm Buchnertrakt og 500 ml filtreringskolbe med grovt Filpaco filterpapir; prøven ble fullstendig

filteret

Bestemmelse: Fototester-turbiditet i 10 - 20 ml filtrat fortynnet til 50 ml med deionisert vann ble bestemt

Det grove Filpaco filterpapir som ble anvendt ifølge tabell I har ingen karakteristikk, men er svært grovt. Forskjellige blandehastigheter ble også testet.

Ved anvendelse av våre testfremgangsmåter gikk flertallet av pigmentmaterialene gjennom filteret, slik at turbiditetene for ufortynnede filtrater alltid var for høy til å bli målt direkte ved hjelp av våre teknikker. Resultatet var at det vanligvis var påkrevet med en fortynning i området fra en eller to og opp til fem med deionisert vann for å bringe turbiditeten inn i et område som var akseptabelt for måling ved hjelp av den fototester som ble anvendt for disse forsøk. Ettersom filtreringen forbedres på grunn av filterkaken som dannes på filterpapiret, er filtratets turbiditet derfor en funksjon av tiden under filtreringstesten. Derfor ble prøvene fullstendig filtrert, filtratet ble samlet opp og målinger ble foretatt, slik at eventuell tidsavhengighet på grunn av dannelsen av filterkaken under filtreringsforsøket ble av-verget .

En standard fototester ble anvendt for å måle filtratturbiditet som ble antatt å være proporsjonal med konsentra-sjonen av suspenderte faste stoffer. Fototesterens såkalte "absorbens" står ikke i sammenheng med noen akseptert menings-full mengde og er ikke direkte proporsjonal med turbiditeten, men er et mål for mengden av suspenderte faste stoffer i filtratet. Prosent Foto A, som er fototesterens absorbens-avlesning, står i sammenheng med instrumentets prosentvise transmisjon ved den følgende enkle ligning: Prosent Foto A = 100% - %T.

Transmisjonsprosenten (%T) defineres på vanlig måte som lysintensiteten som går gjennom en spesiell målecelle, divi-dert med den innfallende lysintensitet. I fravær av absorpsjon og under ideelle betingelser, er sammenhengen mellom trans-misjonen og turbiditeten eksponentiell med formelen:

hvor 1 er lengden av gjennomgangsveien i cellen gjennom hvilken målingen foretas, og t er turbiditeten.

Etter manipulering med disse forskjellige sammenhenger, kan en bestemme at -t1 er lik A, idet A er abosorbensav-lesningen.

Figur I viser sammenhengen mellom både % Foto A og log T og faststoffkonsentrasjoner bestemt ved fortynning. Sammenhengen mellom log T eller virkelig absorbens A og konsentrasjon er mye mer lineær enn sammenhengen med Foto A-responsen; det forekommer imidlertid primært bare tydelige avvik fra linearitet ved høye konsentrasjoner, selv for log T. Dette synes å understreke at dette avvik er forventet når en høy grad av spredning blir tydelig og vil finne sted ved høy konsentrasjon av suspenderte faste stoffer..

Selv om kurvene som er vist i figur I er forskjellige, varierer de kvalitativt på samme måte, det vil si at dersom den ene øker eller avtar, så gjør den andre det samme. Resultatet er at sammenligning av relativ effektivitet for polymerene, dvs. de doseringer som kreves for å oppnå et bestemt ytelsesnivå, finnes å være omtrent identisk, uavhengig av den kurve som legges til grunn. Det er derfor enkelt å beregne utskiftingsforhold ved å anvende doseringskurvene oppnådd ved måling av % Foto A, ettersom de er tilnærmet de samme som kurvene ved anvendelse av de korrekte log T-verdier. Ettersom det antas at bare små feil kan tilkomme, bortsett fra små avvik funnet ved svært lave verdier for % Foto A, ble Foto A-resultatene anvendt direkte for evaluering av de data som her er gjengitt.

Ved anvendelse av denne fremgangsmåte ble det funnet frem til et avstemt par av fototester-rør, og ett rør ble anvendt for en blindprøve mens det andre ble anvendt for testprøvene. Disse celler ble anordnet på samme måte i fototesteren for hver test og det samme cellepar ble anvendt gjennom hele testen. Data ble bedømt ved å tegne kurver for prosent turbi-ditetsreduksjon mot polymerdoseringer, og den prosentvise reduksjon i turbiditet er definert som følger:

Denne fremgangsmåte for fremstilling av data fremhever verdien for retensjon heller enn den oppnåelige turbiditet for vannet. Utskiftingsforhold ble bestemt på grunnlag av de ovenfor angitte teknikker. Anvendelse av utskiftingsforhold indikerer at polymerer bedømmes på basis av ytelse, bestemt ved den mengde polymer som kreves for å oppnå et gitt ytelsesnivå sammenlignet med et standardmateriale. Resultatene av. de foran beskrevne tester er angitt i det følgende.

Innledende tester ble gjennomført på et papirfrem-stillingsanlegg i en prosess som anvendte resirkulerings-prosesser med belagt utskudd. Prosessene inkluderte oppsamling av det belagte utskudd, dvs. kassert papir fra produksjonen, oppkapping og tilførsel av dette belagte utskudd til en masse-gjenvinnings innretning (malehollender) og massef reinstill ing av det belagte utskudd i vandig medium for å danne en fiberoppslemming av utskuddet, hvoretter denne vandige oppslemming ble pumpet til utstyret i et oppbevaringskar (eller oppbevarings-tank) for å blandes. Fra dette oppbevaringskar eller denne tank pumpes fiberoppslemmingen til et blandekar hvor denne belagte fiberkilde blandes med andre fiberkilder før fremstilling av et råpapirark.

Prøver av masse gjenvunnet av belagt utskudd ble tatt fra oppbevaringskaret før massen ble pumpet til blandekaret som beskrevet ovenfor. Dette materiale gjennomgikk så de beskrevne testprosedyerer, i nærvær av forskjellige behandlingsmidler, og resultatene er vist i de følgende tabeller og figurer.

Hver enkelt av figurene I til XI er merket og forklart. I høvelige tilfeller er tabeller som inneholder beregnede ut-skiftingsf orhold på grunnlag av verdiene vist i figurene også gjengitt.

FIGUR III

Sammenligning av virkningene av tilsatt

mengde p-DADMAC og EPI-DMA for reduksjon

i filtratturbiditet i C-utskudd *1 (fra en stat i det nordlige sentrale U.S.A.) ;;Tilsatt mengde, meq/g faste stoffer ;(Tilsatt mengde kationisk tilsetning pr. gram utskuddfaststoffer) ;Polymer 1 —O— ;Polymer 2 =0= ;Polymer 3 ;Polymer 4 •— ;Polymer 5 —■— ;Polymer 6 —a— ;FIGUR IV ;Sammenligning av virkningen av p-DADMAC-polymer med dens blanding for reduksjon i ;filtratturbiditet i C-utskudd "1 .(fra en ;. stat i det nordlige sentrale U.S.A.) ;;Tilsatt mengde, kg/0,454 polymer pr. tonn ;Polymer 6 —å— ;Polymer 5 • ;Polymer 4 • ;Blanding 1:1:1 --v-— ;Sammenligning av virkningen av polymer 7 ;med EPI-DMA-polymerer for reduksjon i filtratturbiditet i C-utskudd * 2 ved forskjellige skjær-hastigheter.

De i det foregående angitte data indikerer at polymerer som inneholder diallyldimetylammoniumklorid og minst én av monomerene akrylamid, akrylsyre, hydroksypropylakrylat, og lignende, er virksomme og foretrukne polymerer for behandling for å dispergere og koagulere hvit bek og komponenter av hvit bek, på cellulosefibre oppnådd ved gjendanning og resirkulering av masse av belagt utskuddpapir tilbake til en papir-maskin. Disse polymerer er overlegne i forhold til epiklorhydrin/dimetylaminpolymerer, enten disse EPI-DMA-polymerer er lineære, tverrbundne eller forgrenede. DADMAC-polymerene er ikke bare overlegne når det gjelder ytelse, men også når det gjelder ytelse i forhold til kostnad, og gir papirfremstilleren alternativer som til denne dag ikke har eksistert. Diallyldimetylammoniumklorid-polymerene er fortrinnsvis kopolymerer av DADMAC og akrylamid, idet kopolymerene inneholder et vektforhold DADMAC til akrylamid som ligger mellom ca. tre til en (3 : 1) til ca. en til tre (1 : 3), fortrinnsvis ca. to til en (2 : 1) til ca. en til to (1 : 2), og mest foretrukket ca. en til en (1 : 1) (ca. 60 : 4 0 til 4 0 : 60). Disse DADMAC-polymerer kan anvendes ved normale betingelser som forekommer for resirkulering og massegjenvinning fra belagt utskudd ved mange fremgangsmåter for papirfremstilling. Anvendelse av polymeren er i hovedsak pH-uavhengig og resultater ved anvendelse av disse DADMAC-polymerer er ikke forventet ved anvendelse av andre epiklorhydrin-dimetylamin-baserte kationiske polymerer ved papirfremstilling.

I de foranstående tabeller og figurer angir enhver hen-visning til et utskiftingsforhold til den andel som oppnås ved å dividere et resultat for en forsøkspolymer med et resultat oppnådd fra en standard polymer, normalt en tverrbundet EPI— DMA-polymer som testpolymerene er blitt sammenlignet med. Dersom utskiftingsforholdet er lik én, er forsøkspolymeren lik basis- eller standardpolymeren når det gjelder ytelse, like-gyldig hvilken størrelse som måles. Dersom utskiftingsforholdet er mindre enn én, er forsøkspolymeren bedre enn standardpolymeren, og dersom utskiftingsforholdet er større enn én, er forsøkspolymeren dårligere enn standardpolymeren.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av råpapirark ved anvendelse av cellulosefibre oppnådd ved at belagt utskudd igjen omdannes til masse, karakterisert ved at den omfatter behandling av en gjenoppslemmet fiberoppslemming oppnådd ved massedannelse, med en virksom koagulerende mengde av en polymer som inneholder minst 20 vektprosent av monomeren diallyldimetylammoniumklorid (DADMAC), blanding for å oppnå koagulerende hvit bek på de gjenoppslemede massefibre, og for å oppnå en koagulert gjenoppslemmet fiberoppslemming, hvoretter den koagulerte gjenoppslemmede fiberoppslemming blandes med andre fiberkilder før dannelse av et råpapirark.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at polymeren som anvendes, velges fra homopolymerer av DADMAC og kopolymerer av DADMAC med minst én av monomerene valgt fra akrylamid, metakrylamid, akrylsyre og metakrylsyre.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at polymeren som anvendes '.■ har en vektmidlere molekylvekt som ligger mellom 50 000 og 2 000 000.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den virksomme koagulerende mengde polymer som anvendes er 113 g til 4,54 kg aktiv polymer pr. tonn tørt belagt utskuddfaststoff.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at den omfatter maling av det belagte utskudd før behandlingen med polymeren.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at polymeren som anvendes har en vektmidlere molekylvekt mellom 75 000 og 1 500 000.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at polymeren som anvendes velges fra minst én av kopolymerene som inneholder DADMAC og akrylamid, og at videre vektforholdet mellom DADMAC-monomer og akrylamid-monomer er mellom 3 : 1 og 1 : 3.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at polymeren som anvendes er en DADMAC-homopolymer med en vektmidlere molekylvekt fra 50 000 til 650 000.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter behandling med en kopolymer av diallyldimetylammoniumklorid og akrylamid, idet kopolymeren har et vektforhold av DADMAC til akrylamid mellom 3 : 1 og 1 : 3 og har en vektmidlere molekylvekt mellom 100 000 og 1 500 000.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at den virksomme mengde polymer som anvendes er mellom 113 g og 4,54 kg polymer pr. tonn belagte utskuddfaststoffer, at vektforholdet DADMAC : akrylamid er mellom 2 : 1 og 1 : 2, og at molekylvekten er mellom 150 000 og 1 000 000.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at den virksomme mengde polymer som anvendes er fra 226 g til 2,26 kg polymer pr. tonn belagte utskuddfaststoffer.