NO177524B - Kokekar - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et kokekar for opptaking av kokevarer, omfattende en utadbøyd karrand på en kardels vegg, minst ett karhåndtak som er fastgjort på karveggen samt et lokk som er utstyrt med et lokkhåndtak og som med en lokkrand er innrettet til å anbringes på karranden, idet kardelen og lokket i en åpen dreiestilling avgrenser minst én åpning mens de i en lukket dreiestilling avstenger karets indre.

Ved kjente kokekar som anvendes for koking eller annen tilberedning av matvarer, kan avlufting foretas, f.eks. ved at brukeren plasserer lokket bare delvis på ytterranden rundt karmunningen i en ikke-tettsluttende, vilkårlig valgt skråstilling.

Dette har den ulempe at lokkets skråstilling på kardelen kan være bestemmende for om kokevaren ikke lenger vil koke, eller koke videre i for sterk grad. Dette kan medføre utilsiktet økning av koketiden, eller at kokevæsken koker over under høy temperatur, og renner ut av kokekaret.

Ofte skal gjenværende kokevæske avhelles etter avsluttet koking av f.eks. poteter eller grønnsaker. Mattilberederen vil da vanligvis plassere lokket skrått mot kanten av karmunningen i slik stilling at det dannes en utfellingsspalte. Spalten kan imidlertid ofte bli stor, slik at maten faller ut av kokekaret under væskeuthellingen eller bevirker at kokevæsken uthelles for langsomt. Det hender også at lokket glir helt bort fra kanten rundt karmunningen, slik at alt det varme innholdet plutselig faller ut av karet. En annen ulempe med de kjente kokekar er, at når kokevæsken skal avhelles, må brukeren benytte hånden for å støtte lokket mot karmunningens ytterkant, kokekar og lokk blir vanligvis varme under kokingen, og dette medfører forbrenningsrisiko når kokevæsken skal avhelles. Selv om det anvendes gryte-lapper, må avhellingen foregå meget raskt, dels fordi varmen overføres gjennom grytelappene til brukerens hånd, og dels fordi vann kan utstrømme ukontrollert fra kokekaråpningen.

Fra DE-3309534A1 er det kjent en kokeinnretning omfattende et kar med åpen munning, et avtagbart lokk som er utstyrt med en åpning og som, ved å påsettes, lukker den åpne munningen, samt en anordning for lukking av lokkåpningen når lokket befinner seg i en forbestemt lukket stilling på karets åpne munning. Det midtplasserte lokkhåndtaket er anordnet i ett med lokket, og karhåndtaket er utformet, i betydelig avstand fra lokkhåndtaket, som bredere seksjoner av en krage som omgir den åpne munning. De får derfor uønsket høy temperatur under koking. I en krage på lokket er det anordnet en åpning hvori skaftet på et kjøkkenredskap, eksempelvis en skje eller et kjøkkentermometer, kan innskyves. Lokket kan plasseres slik på karet at åpningen stenges eller at et kjøkkenredskap kan innføres i karet gjennom det påsatte lokket. Damp fra det indre av karet kan også unnvike gjennom åpningen. Åpningen er hverken bestemt eller egnet for avhelling av kokevæske.

I DE-17347871 er det beskrevet et kokekar med lokk. Lokket har en nedadrettet rand som passer inn i karets øvre åpning. I lokkets nedadrettede rand er det anordnet huller ved siden av hverandre i et plan, for kontrollert uthelling av kokevæske fra kokekaret. I kokekarets ytre rand er det utformet en skjenketut slik at kokevæsken som uthelles gjennom hullene, kan strømme til siden, uten å tilsøle kokekarets yttervegg. Lokket kan dreies i en slik vinkel at hullene stenges av kokekarets ytterrand. Lokket er forsynt med en midtplassert gryteknott og kokekaret med to innbyrdes overforliggende gripehanker. Ved en slik konstruksjon må lokket holdes fast med hendene, når kokevæsken avhelles ved bikking av karet, med derav følgende forbrenningsrisiko. Fugen mellom lokkrand og karrand løper desuten vertikalt, slik at den utstrømmende dampen umiddelbart vil treffe den hånd som griper over lokket for å fastholde dette. Hvis den nedadrettede lokkrand og/eller den oppadrettede karrand deformeres, kan lokket bare med vanskelighet anbringes på karet. Hvis åpningene i lokkranden skal ha den riktige størrelse for avhelling, må den vertikalt nedadrettede lokkrand være relativ bred, hvorved lokkets deformerbar-het og materialbehovet øker ytterligere- Ved dette kjente kokekar er det dessuten vansklig å se ovenfra i hvilken vinkelstilling lokket befinner seg i forhold til karet.

Fra CH-309501C1 er det kjent et kokekar med,lokk for hus-holdningsbruk, hvor det mellom lokket og dets støtteflate er anordnet spalter som skal muliggjøre damputstrømming under koking og uthelling av vann eller lignende når lokket er påsatt. Spaltene kan dannes av innpressninger i oppleggsflaten for lokket eller av innpressninger i selve lokkranden. Fullstendig lukking av kokekaret er derfor overhodet ikke mulig. Ved avhelling av kokevæske må lokket også i dette tilfelle fastholdes direkte med tommelen.

Oppfinnelsen har som formål å frembringe et kokekar av ovennevnte art som er innrettet for kontrollert lufting og som kan lukkes fullstendig under koking samt vil muliggjøre enkel, sikker og likeledes kontrollert uthelling av kokevæske.

I følge oppfinnelsen er dette oppnådd ved:

a) at karranden er utformet som en stort sett plan uthellingsrand hvorpå lokkranden, som også er utadbøyd danner lukkende

anlegg,

b) at karveggen i dens øvre randsone er utformet med to stort sett overfor hverandre liggende periferipartier som har

større helling enn det øvrige periferiparti og som forkorter uthellingsranden, c) at lokkranden i to stort sett overfor hverandre liggende periferipartier er utformet med minst én opphvelving som i motsvarende lokkdreiestilling i radial stilling rager inn i de periferipartier som har de større hellinger, til dannelse av en utløpsåpning og en avluftingsåpning for henholdsvis uthelling og lufting, d) at øvrige periferiparti, som er uten de større hellinger, har en minst like stor sammenhengende periferilengde som det

lokkets periferipartier med opphvelvingen(e) har,

e) at opphvelvingen(s) radiale utstrekning er mindre enn bredden av lokkranden, samt f) at periferipartiene med de større hellinger har en større periferilengde enn de lokkperiferipartier som er utformet med

opphvelvingen(e).

I følge oppfinnelsen er det frembrakt et kokekar hvor det ved enkel dreining av lokket i forhold til kardelen kan oppnås en trinnløs regulering av en uthellings- og/eller avluftningsåpning hvis ønskede størrelse er nøyaktig definert alt etter kokevare og kokevæske og kan innstilles av brukeren. Grunnet den større skråflaten og opphvelvingen er det dannet en sone med en definert uthellingsåpning som muliggjør kontrollert uthelling eller avhelling av kokevæsken. På grunn av opphvelvingene dannes av-grensede kanaler som når kokevæsken avhelles, blokkeres av maten i fast form som derved tilbakeholdes. Kokevæske kan avhelles uten risko for at mattilberederen derved påføres forbrenninger. Grunnet den langstrakte form og at lengderetningen er forskjøvet fortrinnsvis ca. 90° i forhold til den radiale midtlinjen kan enhver vilkårlig avluftingsstilling og uthellingsstilling uten videre innstilles av brukeren og øyeblikkelig konstateres. Fordi lokkhåndtaket og det nevnte ihvertfall ene karhåndtak flukter med hverandre når lokket befinner seg i åpningsdreiestilling i forhold til karet, kan lokk og kardel håndteres under ett, uten forbrenningsrisiko. På grunn av den innbyrdes forskjøvne stilling av karhåndtak og lokkhåndtak blir lokkets lukkestilling tydelig markert for brukeren, hvorved sikkerheten økes ytterligere.

Ved en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen har karveggens periferiparti med den større skråflaten en større periferilengde enn lokkets periferiparti med den nevnte, ihvertfall ene opphvelving.

Det har derved vist seg særlig gunstig at karveggens periferiparti ved den større skråflaten har en periferilengde av ca. 120°, mens lokkets periferiparti ved den nevnte ihvertfall ene opphvelving har en periferilengde av ca. 60°.

En tilstrekkelig stor uthellings- og avluftingsåpning ved påsatt lokk i åpningsdreiestilling, og enkel og kontrollert uthelling av kokevæske, også uten lokk, oppnås ved at den større skråflaten heller 20-40° og fortrinnsvis ca. 30° mot kokekar-aksen.

Av håndteringstekniske grunner har det vist seg særlig fordelaktig at kokekarveggen i to stort sett diametralt motsatte periferisoner av det øvre randparti skråner mer enn i den øvrige periferisone. Med et slikt kokekar kan uthelling og avlufting foretaes ikke bare i én enkelt, men i to stillinger, noe som er viktig for høyre- og venstrehåndsbetjening, f.eks. i forbindelse med et (enkelt) gripeskaft.

For avlufting ved avhelling av kokevæsken er det også fordelaktig at lokket innbefatter minst én avluftingsåpning som likeledes dannes av en opphvelving av lokkranden og følgelig kan tilvirkes på samme måte som uthellingsopphvelvingen.

For å unngå ugunstig innvirkning under uthelling, kan av-luf tingsopphvelvingen med fordel være anordnet i et periferiparti av lokkranden som ligger diametralt motsatt av uthellingsopphvelvingen. /

Uthellingsopphvelvingen og avluftingsopphvelvingen har fortrinnsvis en radiallengde som er mindre enn lokkrandehs bredde i karveggens periferiparti som er uten den større helningen. På denne måte vil det med enkle midler sikres at uthelling og avlufting bare kan foregå i en sone hvor lokkets periferiparti overdekker kokekarets periferiparti, og at lokket, i annen dreiestilling, lukker kokekaret (fullstendig).

Av de ovennevnte grunner har avluftingsopphvelvingen en radiallengde som likeledes er mindre enn lokkrandens bredde. Derved sikres at utluftingsopphvelvingen bare trer i virksomhet ved uthelling eller delvis ved avlufting, da den i såfall befinner seg ovenfor et periferiparti av karveggen ved den større helningen, mens lokket i sin lukkede stilling sikrer fullstendig lukning.

Det er hensiktsmessig at avluftingsopphvelvingen har en vesentlig mindre periferilengde enn periferipartiet ved uthellingsopphvelvingen, fordi dette er tilstrekkelig for avlufting under avhelling. Under koking og annen tilberedning vil lufte-funksjonen stort sett overtas av lokkets og karets perifere parti med henholdsvis avhellingsopphvelvingen og den større helningen.

Ved en særlig fordelaktig utførelsesform ifølge oppfinnelsen er avhellingsopphvelvingen delt i flere, fortrinnsvis tre, utbuktninger. Disse utbuktninger fungerer som en slags sil, slik at ved avhelling av kokevæsken vil selv mindre stykker av det faste innhold tilbakeholdes i kokekaret.

Kokekaret kan få en definert uthellingssone dersom karveggens perifere parti med den større helningen er stort sett sigdformet, sett i kardelens akseretning.

Ved kombinasjonen mellom i det minste ett karhåndtak som er fastgjort umiddelbart under uthellingsranden, og ihvertfall et lokkhåndtak som strekker seg langs en større del av lokkdia-meteren, er det frembrakt et håndteringssikkert system bestående av kokekar og lokk, som gjør det mulig for brukeren å avhelle kokevæske fra kokekaret på enkel måte uten risiko for å brenne seg på lokket eller å skoldes av kokevæsken. Grunnet karhåndtakets plassering umiddelbart under uthellingsranden samt den betydelige lengde av lokkhåndtaket blir avstanden mellom karhåndtak og lokkhåndtak så kort, at brukeren som holder kokekarets håndtak med den ene hånd, helt enkelt kan trykke tommelen på samme hånd mot håndtaket på det påsatte lokk og derved fastholde håndtaket uten å berøre lokkoversiden. Selv ved bruk av bare ett karhåndtak, eksempelvis i form av et langstrakt skaft, kan lokket således fastholdes på kokekaret på sikker og enkel måte med bare én hånd.

Lokkhåndtaket kan med fordel være utformet som en fortrinnsvis lett bøyet bøyle som, bortsett fra forankringsende, befinner seg i avstand fra lokkoversiden. Den lette hvelvingen har slik form at det er helt umulig for brukeren å gripe under bøylen og derved brenne seg på lokkets varme overside, og forøvrig er bøylen anordnet i en avstand som er tilstrekkelig til at tempera-turen i bøylen blir lavere enn i lokket.

I en spesiell enkel og fordelaktig utførelse er lokkhåndtaket fastgjort ved hjelp av en smekklåsforbindelse. Denne smekklåsforbindelsen kan på enkel måte opprettes ved bruk av et fjærelement i form av en fjærklemme og minst én sperreknast samt utsparinger i forankringsendene. En slik fjærklemme har den fordel at fremstillingsbetingede toleranser og lokkhåndtakets varmeut-videlse kompenseres.

Fjærelementet"kan på enkel måte være fastnaglet eller fast-sveiset på lokket, fortrinnsvis ved punktsveising som gir den enkleste og hurtigste fastgjøring som dessuten er usynlig fra lokkunders iden.

I smekklåsforbindelsessonen er det hensiktsmessig anordnet ytterligere utsparinger i lokkhåndtakets forankringsender. Disse utsparinger tjener for avkjøling av lokkhåndtakets forankringsender, da det bare i disse ender er mulighet for direkte varme-overføring mellom lokk og lokkhåndtak.

Ifølge oppfinnelsen kan også lokkhåndtaket være fastlimt til lokket.

Da det nevnte ihvertfall ene karhåndtak er anbrakt direkte nedenfor underkanten av uthellingsranden vil det være hensiktsmessig, med henblikk på dreiesikker fastgjøring, at karhåndtaket innbefatter en anleggsflate som er tilpasset karveggen og underkanten av uthellingsranden.

Mellom anleggsflaten og karveggen og/eller underkanten av uthellingsranden kan det med fordel være anordnet en tetning som, dersom innholdet i kokekaret koker over, vil forhindre at kokevæske inntrenger og avleires mellom uthellingsrandens underkant eller karveggen og karhåndtaket. Tetningen kan på meget gunstig måte være innpasset i et spor i karhåndtaket.

Ved en annen og særlig fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen er det sørget for at karhåndtaket er fastgjort til karveggen i en vinkel av ca. 45° ved hjelp av en (eneste) skrue. Ved denne skrueforbindelse innspennes håndtaket på enkel måte i det hjørne som avgrenses mellom uthellingsranden og karveggen.

Fortrinnsvis er hullet som opptar denne (eneste) skrue, anordnet omtrent midt i karhåndtaket. Denne midtplasserte skrueforbindelse vil ved selvsentrering sikre parallelliteten mellom håndtak og kar og gir samtidig kombinasjonen av kokekar og karhåndtak et tiltalende utseende.

Kokekarets tiltalende utseende vil også fremmes ved at den perifere ytterkant av det fortrinnsvis, helt jevne karhåndtak for-løper stort sett parallellt med karveggen og karhåndtakets ytterendekanter stort sett radialt.

For på enkel måte å gi et sikkert grep kan lokkhåndtaket, ihvertfall i sonen ved forankringsendene, og det nevnte ihvertfall ene karhåndtak være profilert i det minste på oversiden. Ved en annen og fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er overflate-profilene i form av ribber, riller, lupper, fordypninger eller lignende.

Ved at lokkhåndtaket er forsynt på siden i gripesonen med en fordypning, kan brukeren delvis gripe under håndtaket uten å komme i berøring med den varme lokkoversiden.

Grunnet utformingen av gripefordypningen øker lokkhåndtaket i bredde mot sine forankringsender, og dette gir et pent utseende og danner brede støtteflater for tommelfingrene ved samtidig bruking av kardelen og gir beskyttelse ved karringen og lokkhåndtaket .

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et planriss av kokekaret ifølge oppfinnelsen (med bare antydete karhåndtak). Fig. 2 viser et snitt, langs linjen II-II i fig. 1, av kokekaret (uten karhåndtak). Fig. 3 viser et planriss av lokket ifølge oppfinnelsen (med bare antydet lokkhåndtak). Fig. 3a viser et forstørret riss av en utbuktning ifølge fig. 3, sett i pilretningen A. Fig. 3b viser et forstørret riss av en avluftingopphvelving ifølge fig. 3, sett i pilretningen B. Fig. 4 viser et snitt i IV-IV i fig. 3, av lokket uten lokkhåndtak .

Fig. 5 viser et planriss av et karhåndtak.

Fig. 6 viser et snitt, langs linjen VI-VI i fig. 5, av karhåndtaket .

Fig. 7 viser et planriss av et lokkhåndtak.

Fig. 8 viser et sideriss, delvis i snitt langs linjen VII-VII i fig. 7, av lokkhåndtaket. Fig. 9 viser et undersideplanriss av lokkhåndtaket ifølge fig. 7 og 8. Fig. 10 viser, forstørret, et snitt, langs linjen X-X av lokkhåndtakets forankringsende og av detaljen X i fig. 8. Fig. Ila viser, forstørret, et snitt, langs linjen XI-XI i fig. 9, av en smekklåsforbindelse for lokkhåndtaket ved lokkranden og av detaljen XI-XI i fig. 8. Fig. 11b viser et lignende snitt som fig. Ila av en smekk-låsf orbindelse av annen type.

Det viste kokekar 2 ifølge oppfinnelsen omfatter en kardel 10 med en perifer og utadbøyd, stort sett plan uthellingsrand 4. Minst ett karhåndtak 8 (vist med brutte linjer øverst i fig. 1) av plast er fastgjort til kokekarets 2 karvegg 6. Fortrinnsvis er det anordnet to karhåndtak 8, eksempelvis i form av hanker, på diametralt motsatte yttersidepartier av karveggen 6, eller også bare et enkelt, karhåndtak 8, f.eks. av skaftform. Videre har kokekaret 2 kapselbunn 3 med en bunnplate 5 av et materiale med høy varmeledningsevne, eksempelvis aluminium.

I to innbyrdes overforliggende periferipartier 18 og 19 av den øvre randsone har karveggen 6 større helning 20 og 21, og i disse periferipartier 18 og 19 er følgelig uthellingsranden 4 forkortet innenfra. Oppfinnelsen er selvsagt ikke begrenset til to periferipartier 18 og 19, idet det også kan være anordnet bare et enkelt eller flere periferipartier. Avsmalingen av uthellingsranden 4 i periferipartiene 18 og 19 endrer ikke den sirkelrunde ytterform eller den sirkelrunde form av kardelen 10 og uthellingsranden 4. De større hellingene 20 og 21 skråner i dette tilfelle ca. 30° mot karaksen G, mens det øvrige randparti 16 av karveggens 6 i det øvrige periferiparti 17 bare har en helling av 10°. Hellingene er imidlertid ikke begrenset til de angitte størrelser av henholdsvis 10° og 30°. De større hellingene 20 og 21 danner en slags renne som utmunner i en utløpsåpningsone og muliggjør retningsbestemt uthelling.

Hvert av periferipartiene 18 og 19 har i det viste tilfelle en periferilengde av ca. 120°. Periferipartiene 17 mellom periferipartiene 18 og 19 har følgelig en utstrekning av ca. 60°. Utformingen av periferipartiene 18 og 19 er heller ikke i dette tilfelle begrenset til de angitte størrelser. En minskning eller økning av de angitte vinkelmål er absolutt mulig. Som det fremgår av fig. 1, er periferipartiene 18 og 19 med de større hellingene 20 og 21 stort sett sigdformet, sett i retning av karaksen G.

Lokket 12 har en utadbøyd, stort sett plan lokkrand 13 og et lokkhåndtak 14. I et perifert parti 22 innbefatter lokket 12 en uthellingsopphvelving 24 hvis radiale lengde er mindre enn bredden av lokkranden 13. Dette perifere parti 22 av lokket 12 har en periferilengde av ca. 60°. Uthellingsopphvelvingen 24 er i dette utførelseseksempel delt i tre kanalavgrensede utbuktninger 28, hver med en periferilengde av ca. 20°. En slik utbuktning 28 er vist forstørret i fig. 3a. Randsonen av lokket 12 er i til-slutning til lokkets rand 13 utstyrt med en innadrettet og nedadbøyd periferkantrenne, mens oversiden av lokket 12 er lett utadhvelvet (fig.4).

Ved lokkranden 13 er det videre anordnet en opphvelving 27 som frilegger en avluftingsåpning 26 og som befinner seg i et periferiparti 23 av lokkranden 13 beliggende rett ovenfor periferipartiet 22 med uthellingsopphvelvingen 24. Avluftings-hvelvingen 27 som er vist forstørret i fig. 3b, har en betydelig mindre periferilengde enn lokkets 12 periferiparti 22, nemlig bare ca. 6°. I likhet med avluftingsopphvelvingen 27 har uthellingsopphvelvingen 24 en radiallengde som er mindre enn bredden av lokkranden 13. Bortsett fra uthellingsopphvelvingen 24 og avluftingsopphvelvingen 2 7 vil lokkranden 13 ligge løs, men lukkende an mot uthellingsranden 4.

Når det perifere parti 22 av lokket 12 dekker et av periferipartiene 18 eller 19, vil uthellingsopphvelvingen 24 og av-luf tingsopphvelvingen 27 strekke seg inn i partiet med den større hellingen 20. På denne måte kan avlufting under koking eller uthelling etter koking foretas i de soner hvor periferipartiet 18 eller 19 dekkes av periferipartiet 22. For at kokekaret også skal kunne lukkes med lokket 12, uten avluftning, er det sørget for at karveggens 6 øvrige periferiparti 17 uten den større hellingen 20 og 21 har minst samme periferilengde som lokkets 12 periferiparti 22 med uthellingsopphvelvingen 24. Hvis lokket 12 dreies slik at periferipartiet 22 med uthellingsopphvelvingen 24 dekker periferipartiet 17 uten de større hellingene 20 og 21, er kokekaret 2 lukket.

Karhåndtaket 8 eller begge karhåndtakene 8 er anordnet i en vinkel av ca. 90° i forhold til den radiale midtlinje M for karveggens 6 periferipartier 18 og 19 med de større hellingene 20 og 21. Lokkhåndtaket 14 har langstrakt form. I sin lengderetning er lokkhåndtaket 14 forskjøvet ca. 90° i forhold til den radiale midtlinje W for periferipartiet 22, som antydet i fig. 3. Når lokket 12 befinner seg i sin åpningsdreiestilling i forhold til kardelen 10, vil følgelig lokkhåndtaket 14 og karhåndtaket 8 flukte med hverandre. Når lokket 12 befinner seg i lukkings-stillingen i forhold til kardelen 10, er derimot lokkhåndtaket forskjøvet ca. 90° i forhold til karhåndtaket eller -håndtakene 8.

Lokkhåndtaket 14 har form av en svakt hvelvet bøyle som helt til sine forankringsender 39 løper i avstand fra oversiden av lokket 12 langs hele diameteren av lokket 12. Gjennom sine forankringsender 3 9 er lokkhåndtaket 14 forbundet med randen 13 av lokket 12. I håndtaksonen 30 er håndtaklokket 14 utstyrt på begge sider med en ripefordypning 44, og håndtaket øker i bredde mot sine forankringsender 3 9 og danner derved et tommelopplegg. Grunnet den hvelvede form av lokkhåndtaket 14 i forbindelse med den utadhvelvede lokkoverside er den gjennværede høyde mellom lokket 12 og lokkhåndtaket 14 bare så stor at brukeren ikke kan gripe med fingrene mellom bøyle og lokkoverside, hvorved for-brenningsrisikoen reduseres.

Lokkhåndtaket 14 kan fastgjøres til lokket 12 på forskjellig måte. Foruten fast liming av lokkhåndtaket 14 til lokket 12, hvorved det valgt fritt kan være innleiret en edelstålplate i forankringsendene 39, kan det også opprettes en usynlig smekklåsforbindelse 32, slik det fremgår av fig. Ila og 11b. Lokkhåndtaket 14 er derved utstyrt med utsparinger 36 i sine to ender 39, som vist i fig. Ila, og disse avgrenses av sperreknaster 38. På lokkranden 13 er det fastgjort et fjærelement 34 som i dette tilfelle har form av en dobbeltsidig fjærklemme. Fjærklemmen om-griper sperreknastene 38, hvorved lokkhåndtaket 14 sammenspennes med lokket 12. For å forsterkes er lokkranden 13 oppadfalset, og dette gir samtidig et tiltalende utseende. Denne forhøyning av den ytre lokkrandssone på grunn av falsen kompenseres med en til-svarende utsparing ved lokkhåndtakets 14 forankringsender 39. I utførelseseksempelet ifølge fig. 11b omgripes en eneste, ytre sperreknast av et fjærelement 34 som er utformet som en krummet fjærklemme.

I sonen med smekklåsforbindelsen 32 er det dessuten anordnet sideutsparinger 40 i lokkhåndtakets 14 forankringsender 39. Disse utsparinger skal redusere varmeoverføringen slik at lokkhåndtaket 14 blir mindre oppvarmet også fra endene.

Karhåndtaket 8 som er vist i fig. 5 og 6, fastgjøres til kokekarets 2 vegg 6 umiddelbart under uthellingsranden 4. Lokkhåndtaket 8 innbefatter anleggsflater 48 og 50 som er anpasset til karveggen 6 og til underkanten 46 av uthellingsranden 4. Mellom disse anleggsflater 48 og 50 og karveggen 6 og/eller underkanten 46 av uthellingsranden 4 er det anordnet minst én tetning 52. Tetningen 52 er innpasset i et spor 54 i karhåndtaket 8. Omtrent i midten av karhåndtaket 8 er det anordnet et hull 55 som kan oppta en eneste (ikke vist) festeskrue. Ved hjelp av festeskruen blir karhåndtaket 8 forbundet i en vinkel av ca. 45° med karveggen 6. For minskning av varmeoverføringen og avkjøling av karhåndtaket 8 er det i dette anordnet flere kammer 60. For å unngå ansamlinger av væske som eksempelvis kan inntrenge i kamm-erene 60 under rengjøring er det anordnet utløp.

Den bueformede ytterperiferirand 58 av det bredflatede karhåndtak 8 løper, ovenfra sett, stort sett parallellt med karveggen 6, mens karhåndtakets 8 ytterendekanter 56 løper omtrent radialt. Derved fremkommer en sikker gripeflate.

Karhåndtaket 8 og lokkhåndtaket 14 er på yttersiden forsynt med overflateprofileringer 42 som skal gi sikkert grep. Disse overflateprofileringer 42 som hos lokkhåndtaket 14 fortrinnsvis befinner seg i sonen ved forankringsendene 39, er i dette ut-førelseseksempelet vist som nupper, men kan også være formet som ribber, riller, fordypninger eller lignende.

Både karhåndtaket 8 og lokkhåndtaket 14 er fremstilt av plast eller av et annet materiale med liten varmeledningsevne.

Claims (21)

1. Kokekar (2) for opptaking av kokevarer, omfattende en utadbøyd karrand (4) på en kardels (10) vegg (6), minst ett karhåndtak (8) som er fastgjort på karveggen (6) samt et lokk (12) som er utstyrt med et lokkhåndtak (14) og som med en lokkrand (13) er innrettet til å anbringes på karranden (4), idet kardelen (10) og lokket (12) i en åpen dreiestilling avgrenser minst én åpning (15,26) mens de i en lukket dreiestilling avstenger karets indre, karakterisert ved at a) karranden (4) er utformet som en stort sett plan ut-hell-ingsrand (4) hvorpå lokkranden (13), som også er utadbøyd danner lukkende anlegg, b) at karveggen (6) i dens øvre randsone er utformet med to stort sett overfor hverandre liggende periferipartier (18,19) som har større helling (20,21) enn det øvrige periferiparti (17) og som forkorter uthellingsranden (4), c) at lokkranden (13) i to stort sett overfor hverandre liggende periferipartier (22,23) er utformet med minst én opphvelving (24) som i motsvarende lokkdreiestilling i radial stilling rager inn i de periferipartier (18,19) som har de større hellinger (20,21), til dannelse av en utløpsåpning (15) og en avluftingsåpning (26) for henholdsvis uthelling og lufting, d) øvrige periferiparti (17), som er uten de større hellinger (20,21), har en minst like stor sammenhengende periferilengde som det lokkets (12) periferipartier (22,23) med opphvelvingen(e) (24, 27) har, e) at opphvelvingen(s) (24, 27) radiale utstrekning er mindre enn bredden av lokkranden, samt f) at periferipartiene (18,19) med de større hellinger (20, 21) har en større periferilengde enn de lokkperiferipartier (22, 23) som er utformet med opphvelvingen(e) (24,27).

2. Kokekar i samsvar med krav 1, karakterisert ved at karveggens (6) periferipartier (18, 19) med den større helling (20, 21) har en periferilengde av ca. 120°.

3. Kokekar i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at lokkets (12) periferiparti (22) med opphvelvingen ( e ) (24) har en periferilengde av ca. 60°.

4. Kokekar i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at periferipartiet ( 23) med beluftingsopphvelv-ingen (27) har en periferilengde som er betydelig mindre enn for periferipartiet (22) med uthellingsopphvelvingen(e) (24).

5. Kokekar i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at uthellingsopphvelvingen (24) er delt i flere, fotrinnsvis tre, utbuktninger (28).

6. Kokekar i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at den større hellingen (20, 21) danner en vinkel av 20-40°, fortrinnsvis ca. 30°, med karets akse (G).

7. Kokekar i samsvar med et av kraven 1-6, karakterisert ved at karveggens (6) periferipartier (18,19) med den større helling (20,21) er stort sett sigdformet, sett i retning av karets akse (G).

8. Kokekar i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at karhåndtaket (8) er anordnet for-skjøvet stort sett 90° i forhold til den radiale midtlinje (M) for karveggens (6) periferipartier (18, 19) med den større helling.

9. Kokekar i samsvar med et av kravene 1-8, karakterisert ved at lokkhåndtaket er avlangt med dets lengdeutstrekning forskjøvet ca. 90° i forhold til midtlinjen (M) for lokkrandens (13) periferipartier (22) som er utformet med uthellingsopphvelvingen (24).

10. Kokekar i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at karhåndtaket (8) og lokkhåndtaket (14), når lokket (12) befinner seg i åpen dreiestilling i forhold til kardelen (10), flukter med hverandre.

11. Kokekar i samsvar med et av kravene 1-10, karakterisert ved at karhåndtaket (8) og lokkhåndtaket (14), når lokket befinner seg i lukket dreiestilling i forhold til kardelen (10), er forskjøvet ca. 90° i forhold til hverandre.

12. Kokekar i samsvar med et av kravene 1-11, karakterisert ved at karhåndtaket (8) er festet umiddelbart nedenfor uthellingsranden (4), og at lokkhåndtaket (14) rager stort sett over hele lokkets (12) diameter.

13. Kokekar i samsvar med et av kravene 1-12, karakterisert ved at lokkhåndtaket (14) er utformet som en hvelvet bøyle.

14. Kokekar i samsvar med et av kravene 1-13, karakterisert ved at karhåndtaket (8) er utformet med an-leggsf late (48, 50) som er tilpasset til karveggen (6) og uthellingsrandens (4) underkant (46).

15. Kokekar i samsvar med krav 14, karakterisert ved at det mellom karhåndtakets (8) anleggsflate (48, 50) og karveggen (6) og/eller uthellingsrandens (4) underkant er anordnet en tetning (52).

16. Kokekar i samsvar med et av kravene 1-15, karakterisert ved at karhåndtakets (8) ytterperiferirand (58) løper stort sett paralellt med karveggen (6) og at karhåndtakets (8) ytterendekanter (56) løper stort sett radialt.

17. Kokekar i samsvar med et av kravene 1-16, karakterisert ved at lokkhåndtakets (14) overflate, i det minste i området for forankringsendene (39), og/eller at minst ett karhåndtak (8) er strukturert.

18. Kokekar i samsvar med krav 17, karakterisert ved at overflateprofileringene (42) er utformet som ribber, riller, nupper, fordypninger eller lignende.

19. Kokekar i samsvar med et av kravene 1-18, karakterisert ved at lokkhåndtaket (14) i håndtaksonen (30) er utformet med en gripefordypning (44).

20. Kokekar i samsvar med et av kravene 12-19, karakterisert ved at lokkhåndtaket (14) blir bredere mot forankringsendene (39).

21. Kokekar i samsvar med et av kravene 1-20, karakterisert ved at karhåndtaket (8) og/eller lokkhåndtaket (14) består av plast.