NO177443B - Kamuflasjenett og et apparat til dets fremstilling - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et kamuflasjenett i henhold til innledningen av krav 1 samt et apparat i henhold til innledningen av krav 2, til fremstilling av et slikt kamuflasjenett.

Slike kamuflasjenett er i og for seg kjent, hvor bladskåret materiale eller materiale som er blitt perforert på en annen måte festes til en nettkonstruksjon. Et eksempel på bladskåret materiale er vist i US-A-3 069 796. Materialet som er blitt skåret på denne måte kan festes til et nett, enten i form av forskjelligfargede brikker eller lapper eller i form av brede strimler. Materialet blir normalt festet ved å påføre lim på nettet, hvilket forbinder nettet med garneringsmaterialet som benyttes på dette.

Et bestemt ønske i dette henseende er at kamuflasjenettet skal gi en tredimensjonal virkning i den utstrekning det er mulig. Selv om et bladskåret materiale av den ovennevnte art vil utvikle seg eller strekke seg mot en tredimensjonal konfigura-sjon, er materialet flattrykt, til tider i en betydelig grad, da det festes til nettkonstruksjonen. Nettets "preferanseret-ning" vil, når nettet ses under en skrå vinkel, i alt for stor grad bli åpenbar, så selv om garneringsmaterialet har en matt overflate, vil den reflektivitet som fås, være unødig høy.

To forskjellige festemetoder benyttes for tiden til dette formål, nemlig feste ved liming og feste ved hjelp av spesielle festeinnretninger. Når garneringsmaterialet festes med et klebemiddel, blir nettet først belagt med et klebemiddel og garneringsmaterialet pålagt nettet, idet dette materialet festes til nettet når klebemiddelet herder. Når klebemiddelet herder, frigjør det normalt et løsemiddel, noe som er en ulempe. En annen ulempe er at når det benyttes bladskåret materiale for å skaffe en tredimensjonal virkning, svekkes denne virkning av det faktum at garneringsmaterialet plasseres for tett mot nettet.

Garneringsmaterialet kan også festes til nettet ved hjelp av festeinnretninger, normalt ved bruk av håndbetjente festeinnretninger og følgelig er de kostnader som dette medfører, høye.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å skaffe en forbedret og kontrollert romeffekt i kamuflasjenett av den art som er beskrevet i innledningen. Denne og andre hensikter med oppfinnelsen og fordeler som dermed skaffes, oppnås med et kamuflasjenett som i henhold til oppfinnelsen er kjennetegnet ved at garneringsmaterialet er festet til nettmaterialet ved å legge garneringsmaterialet med mellomrom i sløyfer omkring garndelene av nettmaterialet og ved innbyrdes å sammenføye de således dannede sløyfer ved deres begynnelse og ende, sett i relasjon til de respektive garndeler.

Oppfinnelsen angår også et apparat som er kjennetegnet ved at festeanordningen omfatter en endeløs, roterende bane på hvilken det er anordnet periodisk plasserte åpninger for å motta strengdelene og garneringsmaterialet som medfølger disse og et par av elektroder (70,71) som kan beveges mot og fra hverandre og som kan tilføres høyfrekvensenergi, idet hver av elektrodene er anordnet på en respektive side av åpningene og virker til å sammenføye og innbyrdes feste garneringsmaterialet som omgir strengdelene etter hvert som de kommer inn i åpningene.

Ved bruk av apparatet i henhold til oppfinnelsen kan garneringsmaterialet således festes ved å tillate de strukkede såkalte tråddeler i det forsterkende dukmateriale å presse garneringsmaterialet ned i åpninger dannet i en innretning og definert på begge sider av elektroder som kan beveges mot en annen ende, etter å ha dannet en sløyfe av garneringsmaterialet omkring tråddelen ved å tilføre elektrodene høyfrekvensenergi slik at sløyfen "smeltes" sammen omkring tråddelen. Naturligvis er det en forutsetning i denne henseende at garneringsmaterialet kan fås til å smelte sammen under varme og trykk.

De periodiske strengdeler hvorpå garneringsmaterialet festes, kan være anordnet på en eller annen måte, enten i tverretningen av dukmaterialet eller i dets lengderetning. Det viktige kriterium er at strengdelene vil svare til et mønster av åpninger i den endeløse, roterende bane, etter å ha blitt trukket nedad sammen med garneringsmaterialet og omklamret av elektrodene som føres sammen og varmes opp med radiofrekvent energi.

Den endeløse roterende bane har fortrinnsvis form av en sylinder hvorav en del av manteloverflaten mellom dens to generatriser tar del i arbeidet, en første del for å ta opp materialet, en annen del for å klemme sammen og respektive varme opp og kjøle materialet og en tredje del for å åpne og frigjøre materialet. Den endeløse, roterende bane kan også ha form av et belte som roterer omkring ruller, hvori det minste åpningen og lukkingen av elektrodene for de periodiske tråddeler i tverretningen kan oppnås ved samvirke av åpningene med hengseldeler som åpner ved passasje av beltet over en styrerulle.

En passende frekvens for høyfrekvensenergien er 27 MHz, en frekvens som er tillatt av myndighetene for industriell bruk. Mange andre frekvenser er mulige fra et teknisk synspunkt.

Oppfinnelsen skal nå beskrives med henvisning til ikke-begrensende eksempler på fremstillingen av et kamuflasjenett med bruk av apparatet i henhold til oppfinnelsen, idet apparatets utførelse og virkemåte fremgår av de samme eksempler. Fig. 1 viser en generell illustrasjon av apparatet som benyttes for å anordne garnering på en nettkonstruksjon. Fig. 2 viser et sideriss som illustrerer måten hvormed et nett utvikles eller spres ut og innsettes. Fig. 3 viser et oppriss av en del av illustrasjonen på fig. 2. Fig. 4 viser et delvis utsnitt som illustrerer en mekanisme med elektroder som kan lukkes. Fig. 5 og 6 viser respektive et tverrsnitt og sett ovenfra elektrodene som kan lukkes. Fig. 7 og 8 viser elektroder som har tråddeler og garneringsmateriale innsatt mellom seg under en respektive innset-tingsfase og sveise- eller smeltefase.

Fig. 9 viser et utsnitt av en sveisetrommel.

Fig. 10 viser et ferdig kamuflasjenett nedenfra.

Fig. 11 viser skjematisk en alternativ konstruksjon av en endeløs, roterende bane som svarer til sveisetrommelen. Fig. 1 viser et skjematisk helhetsriss av et foretrukket apparat for å feste garneringsmaterialet til en nettkonstruksjon. Figuren illustrerer apparatets arbeidstrinn A-F: Ved trinn A samles nettet fra en kasse 6 og vides ut eller spres. Et slikt nett blir normalt levert i form av en tråd hvori bordene eller j arene forskyves mot hverandre over en distanse som svarer til bredden av det utspredte nett, og alle trådene derfor er strukket. Selv om det ikke er vist på figuren, er kassen i realiteten plassert på én side og nettet strekkes ut ved hjelp av rullene 7 og 8 som-er anordnet slik at nettet vil hovedsakelig ha blitt strukket ut etter å ha forandret sin transportretning med 90°. Nettet blir således også strukket i sideretningen ved hjelp av en strekkrulle 9 og en rulle 10 som er en drevet rulle og forsynt med spiralformet opphøyede partier som er skrudd mot venstre og høyre i respektive individuelle retninger fra senteret.

I trinn B blir nettet plassert over garneringsmaterialet levert til en sveisetrommel. Nettet blir deretter strukket noe og ført over en trerulle 11, hvis utførelse best ses av fig. 2 og 3 og som har fremspring 110 i form av avkortede kjegler med en kvadratisk basis (for nett med kvadratisk maskeform), idet disse fremspringene 110 er innrettet i relasjon til nettets maskestørreise. Rullen 11 ér bremset. Nettet blir trukket av rullen 11 av en innbyggingsrulle 13 via en sporrulle 12 hvori trådene strukket i baneretningen tas opp, idet innbyggingsrullen 13 samvirker med et avløftersegment 15. Innbyggingsrullen 13 er forsynt med par av fangfremspring 130 som er ført mellom par av avløftersegmenter 15 etter hvert som innbyggingsrullen roterer. Nettets tråder som strekker seg i baneretningen, passerer mellom avløftersegmentene 15 og mellom fangfremspringene 130, idet disse fremspring fanger tverrtrådene til nettet, slik at knuter eller nettbindinger i nettet ikke vil bli fanget av fangfremspringene. Innbyggingsrullen 11 setter nå nettrådene inn i åpninger 140 anordnet i en sveise- eller smelterulle 114, idet dette muliggjøres av den kjensgjerning at bevegelsen av innbyggingsrullen 13 og sveiserullen 14 er gjensidig forbundet over en tannhjulsmekanisme (ikke vist). Som det fremgår av fig. 3, strekkes tverrtrådene til nettet ved å trekkes inn i spalten mellom et par av fangfremspring 130 når rullen 11 bremses. Etter å ha satt nettet inn i åpningene 140, blir knutestedene frigjort fra fangfremspringene 130 på innbyggingsrullen ved at avløftersegmentene 15 (fig. 2 og 3) forhindrer nettets tverr-tråder fra å delta i bevegelsen av omkretsoverflaten av påleggsrullen, idet disse segmenter trekker nettet av rullen. Slik det vil fremgå av det følgende, kommer nå nettet til inngrep i åpningene 140 som deretter lukker seg.

Når garneringsmaterialet plasseres i åpningene 140, vil de aktuelle nettråder strekke seg inn i garneringsmaterialet, idet materialet ikke alltid er flatt, men undertiden også er forsynt med folder. Trådene bør således strekkes godt. For å sikre at trådene er strukket, er innbyggingsrullen 13 konstruert med en stigningsavstand, målt i omkretsretningen, som er noe større enn det nominelle maskemål. Dette vil sikre at fangfremspringene alltid vil gripe nettet bak en knute. Da rullen 11 er bremset, vil fangfremspringenes inngrep med nettet og dermed fremføringen av nettet automatisk finne sted i trinn som er bestemt av den virkelige periodisitet av nettet og uansett f.eks. avvik forårsaket av fremstillingstoleransene for nettet innbefattet i overdimensjoneringen av stigningsavstanden, som passende kan settes til 15 % av det nominelle maskemål og således fortsatt gi en tilstrekkelig sikkerhetsmargin.

Ved trinn C på fig. 1 blir det samtidig fremstilt et garneringsmateriale i form av en duk 2 som tas av en spole 4 og bladskjæres i et skjematisk vist stanse 5, f.eks. på måten vist i US-A-3 069 796. Dette materialet strekkes på en kontrollert måte for å danne tredimensjonal struktur og føres til sveisetrommelen 14 og plasseres på trommelen forut for ankomsten av nettet 1 som således plasseres på toppen av garneringsmaterialet. Garneringsmaterialet trekkes inn i åpningene 140 av nettrådene og blir der festet i trinn E på fig. 1, som beskrevet i det følgende. Det ferdige produkt 3 blir deretter fjernet fra rullen og rullet sammen til en rull ved F.

Den virkelige festeoperasjon er passende beskrevet med henvisning til åpningene 140 angitt skjematisk på fig. 2 og i hvilke deler av tverrtrådene til nettet settes inn.

Når nettet settes inn, vil åpningene ha tverrsnittsformen som er vist på fig. 7 og definert av to elektroder 70,71 mellom hvilke garneringsmaterialet 2 er blitt trukket av nettrådene 1. På en måte beskrevet i det følgende kan disse elektroder 70 og 71 føres mot hverandre slik at de presser to overflater av materialet 2 sammen omkring en nettråd som omklamres av materialet. Høyfrekvensenergi blir deretter tilført over elektrodene 70,71 slik at materialoverflåtene smeltes sammen og dermed fester garneringsmaterialet til nettråden. Fig. 10 illustrerer en del av et slikt nett sett nedenfra, med sløyfer 100 som smelter sammen omkring tråddelen av nettet, periodisk og på adskilte steder.

Manøvreringen av elektrodene 70 og 71 skal nå beskrives. Hensikten er således at spaltene definert mellom respektive elektrodepar er åpne når innbyggingsrullen 13 (fig. 1) setter inn tråddeler av nettet i spaltene eller åpningene, hvoretter elektrodene føres sammen og en høyfrekvensenergi tilføres under en del av en omdreining av trommelen 14, og at spalten holdes lukket i fravær av en slik energitilførsel over en annen del av omdreiningen og deretter igjen blir åpnet slik at det ferdige nett 3 kan fjernes og rulles opp ved F. Ved apparatet i henhold til oppfinnelsen frembringes denne åpning og lukking av elektrodene av en kammekanisme som er beskrevet nedenfor med henvisning til fig. 4,5 og 6. Det ses av figurene at elektrodene 71 i hvert elektrodepar er fast montert på trommelen over isolerende bærere 711. Elektrodene 70 er på den annen side festet til dreibare aksler 60 som strekker seg over hele lengden av sveisetrommelen 14 og rager noe forbi denne og hvortil rulleinnretninger 61 er montert. Disse rulleinnretningene bevirker via en kam 65 manøvrering av akslene 60 til en åpen elektrodestilling, slik det fremgår av det venstre elektrodepar på fig. 4. Når rulleinnretningene 61 ikke befinner seg i løpende inngrep med kammen 65, blir elektrodene 7 0 på hver elektrodedel tvunget mot elektrodene 71 av fjærer 64 til en maksimal spalteavstand som i samsvar med fig. 5 er bestemt av justeringsskruer 712 på bærerne 711.

Selv om det ikke er vist, er kammer 65 anordnet både ved innløpsstillingen og ved utløpsstillingen. Det skal bemerkes at elektrodene 70 ikke er montert fullstendig stivt på akslene 60, men at stifter 62 går igjennom langstrakte hull 63 i elektrodene 70. Selv om avstanden mellom elektrodene 70 og 71 i elektrodespalten således vil ha en minimumsavstand bestemt av stoppskruer 712 (se fig. 5), kan elektrodene bevege seg fjærende bort under virkningen av fjæren 64 til nær en maksimalavstand bestemt av hullene 63. I lys den kjensgjerning at et bladskåret materiale med dobbelt tykkelse utilsiktet kan settes inn i spalten eller åpningen definert av elektrodene eller at tråden 1 (fig. 7) faller motsatt et hull i garnerings-eller dukmaterialet 2, vil denne anordning gi en tilfredsstillende funksjon under alle omstendigheter, selv med slikt uregelmessig garneringsmateriale.

Høyfrekvensenergi tilføres elektrodene 70 og 71 på følgende måte. På grunn av deres konstruksjon er de bevegelige elektroder jordet til apparatrammen og frembyr ingen problemer ved de benyttede frekvenser. Elektrodene 71 er festet til isolerende bærere 711. Slik det vil ses av fig. 4, har bærerne mellom seg anordnet fjærbelastede overføringsstifter 713 som får kontakt mellom elektrodene 71 og opptaks- eller leveringsskinner, såsom skinnene 141,142 på fig. 4. Disse opptaksskinner roterer sammen med trommelen 14.

Fig. 9 illustrerer skjematisk et avsnitt av trommelen 14 og høyfrekvensen tilført fra innsiden av trommelen. En stasjonær, rørformet aksel 90 er anordnet innerst i trommelen og er festet til apparatrammen ved dennes begge ender (bare en ende er vist). En isolerende nav 40 er fast festet til akselen 90 og bærer over en del av sin omkrets, hvorover høyfrekvensenergien skal tilføres, en elektrode 41 med sirkulært, bueformet tverrsnitt. Fordi elektroden er stasjonær, has det ingen vansker med tilførsel av energi til denne. Tilførselen av energi skjer fra de indre overflater i den rørformede aksel 90, og elektroden 41 kan nås fra enden av akselen gjennom hull (ikke vist) anordnet i denne. Når opptaksskinnene, såsom skinnene 141,142 passerer nær ved og utenfor elektroden 41, overføres effekt kapasitivt til opptaksskinnene og derfra til elektroden 71 gjennom en vanlig ohmsk leder og overføringsstif-ten i 712. Grunnen til at opptaksskinnen er festet til et separat nav og ikke til trommelen, er at det er ønskelig å være i stand til å kontrollere avstanden lettere mellom opptaksskinnen og elektroden 41, spesielt da navet med leveringsskinnene kan bevege seg hovedsakelig ubelastet. Dette er spesielt fordelaktig når det arbeides med store bredder.

I tilfellet av den illustrerte utførelse er trommelen 14 konstruert av stenger 144 som er plassert langs generatriser, og av flensen på enden av trommelen gir lagringsanordninger omkring den stasjonære aksel 90. Flensene er duplisert ved enden av trommelen med det formål å dempe radiofrekvenser.

Slik det fremgår av fig. 9 er tilførselen av høyfrekvensenergi fordelt på seksjoner i aksialretningen av trommelen 14. I tilfellet av en utprøvd konstruksjon med en banebredde på 1,7 m, blir fem slike seksjoner anordnet i aksialretningen og hver av seksjonene forsynt med 5 kV over en respektive 50 ohms koaksial kabel. Opptaksskinnene og dermed rekken av elektrodepar utgjorde et antall på tolv, hvorav seks var dekket av elektroden 41. Anlegget ble konstruert for nett med nominell maskestørrelse på 85 mm og elektrodene 70,71 hadde en lengde på 56 mm. Hver rekke inneholdt 20 elektrodepar. Effektbelastningen for høyfrekvensenergien på 27 MHz var ca. 300 W pr. seksjon.

Fig. 10 illustrerer skjematisk et ferdig kamuflasjenett 3, hvor garneringsmaterialet 2 er blitt festet til nettet ved hjelp av sløyfer 100 som griper om nettrådene. Nettet er sett nedenfra og selv om det ikke fremgår klart av figuren, har den annen side av kamuflasjenettet løst derpå anordnet garneringsmateriale 2 som rager utad for å frembringe en tilfredsstillende tredimensjonal virkning som således er spesielt synlig når materialet er bladskåret og/eller påført med et kontrollert overskudd i lengde- og/eller bredderetningen. Både godt feste og en god tredimensjonal virkning oppnås som et resultat av å danne garneringsmaterialer i sløyfer på separate steder og feste sløyfene til nettet.

I den ovenstående beskrivelse av et utførelseseksempel på oppfinnelsen, har den roterende bane hvorpå elektrodeparene er montert, i form av en sylindrisk trommel. Det skal imidlertid forstås at denne bane kan ha en annen utforming, f.eks. være utformet som et transportbelte med hengslede segmenter som vist på fig. 11, og hvis sammenkoblende deler åpner seg etter hvert som beltet passerer over en styrerulle, men som lukkes i plane belteseksjoner, hvor par av elektrodene er montert langs hengsellinjen. Dette er bare et eksempel på mange variasjoner som kan tenkes innenfor rammen av oppfinnelsen som angitt i de følgende krav.

Claims (5)

1. Kamuflasjenett som omfatter en ramme av nettmateriale (1) og en folie som innbefatter garneringsmaterialet og som er festet i det minste med mellomrom til nettmaterialet på en side av dette, karakterisert ved at garneringsmaterialet er festet til nettmaterialet ved å legge garneringsmaterialet med mellomrom i sløyfer omkring garndelene av nettmaterialet og ved innbyrdes å sammenføye de således dannede sløyfer ved deres begynnelse og ende, sett i relasjon til de respektive garndeler.

2. Apparat, til fremstilling av et kamuflasjenett som angitt i krav 1, hvor apparatet for å feste folien av garneringsmaterialet til nettmaterialet med periodiske strengdeler (1) omfatter anordninger (A) for å fremføre nettmateriale på en ordnet, utstrukket måte, anordninger (C,D) for å fremføre garneringsmaterialet og en anordning (E) for å feste garneringsmaterialet til tråddelene (1) på nettmaterialet, karakterisert ved at festeanordningen omfatter en endeløs, roterende bane på hvilken det er anordnet periodisk plasserte åpninger (140) for å motta strengdelene og garneringsmaterialet som medfølger disse og et par av elektroder (70,71) som kan beveges mot og fra hverandre og som kan tilføres høyfrekvensenergi, idet hver av elektrodene er anordnet på en respektive side av åpningene og virker til å sammenføye og innbyrdes feste garneringsmaterialet som omgir strengdelene etter hvert som de kommer inn i åpningene.

3. Apparat i henhold til krav 2, karakterisert ved at den endeløse, roterende bane omfatter en trommel (14) som har påmontert par av elektroder (70,71), kamfølgeanordninger (60,61) festet til bevegelige elektroder (70) på elektrodeparene og en kamanord-ning (64) montert tilstøtende trommelen (14) på en måte som holder spalten innbefattet i åpningene (40) åpen omkring minst en del av omkretsen av trommelen (14), mot virkningen av en elektrodelukkende fjæranordning (64).

4. Apparat i henhold til krav 2 eller 3, karakterisert ved at apparatet omfatter innbyggingsanordninger som tjener til å bøye strengdelene inn i åpningene (140), idet innbyggingsanordningen omfatter en innbyggingsrulle (13) montert tilstøtende den roterende del (14) og som roteres tvangsmessig sammen med den endeløse roterende bane, ved at innbyggingsrullen på sin omkrets har montert fanginnretninger (130) som fanger periodiske strengdeler i nettmaterialet, hvor fanginnretningene når de tvangsmessig styres ved rotasjon er innrettet til å tilpasse seg åpningene (140) som periodisk er anordnet på den roterende bane (14), og videre omfatter en bremserulle (11) som er innrettet til å strekke nettmaterialet mellom nevnte rulle og innbyggingsrullen.

5. Apparat i henhold til krav 4, karakterisert ved at den roterende bane omfatter en dreibar sylinder (14), at diameteren av innbyggingsrullen (13) er en heltallig kvotient av sylinderdiameteren og mindre enn sylinderdiameteren, og at innbyggingsanordningen også omfatter en avløfterinnretning (15) som er montert i tangensiell relasjon til overflaten av innbyggingsrullen (13) og som har en krumning som svarer til den sylindriske man-teloverflate på den dreibare sylinder.