NO176647B

NO176647B - Fremgangsmåte og innretning for å håndtere og overföre produkter mellom begrensede beholdere

Info

Publication number: NO176647B
Application number: NO892221A
Authority: NO
Inventors: Piero Marrucchi
Original assignee: Piero Marrucchi
Priority date: 1988-06-02
Filing date: 1989-06-01
Publication date: 1995-01-30
Also published as: NO892221D0; EP0345230B1; ATE111339T1; EP0345230A3; DE68918160D1; JPH0236868A; US5352210A; ATE179632T1; EP0588375A3; EP0345230A2; FI892600A0; EP0588375B1; EP0588375A2; NO892221L; CA1331366C; FI892600A; DE68928990D1; ES2059822T3; US5117875A; NO176647C

Abstract

En av de to begrensede beholdere, for eksempel den tilforende (2), har et rørformet perforingselement (3). plassert i et rom lukket av en diafragma eller perforerende vegg (503). Den andre begrensede beholder (1) har også en perforerbar diafragma (301). Over-flaten av de to diafragmene (503, 301) rettet mot det eksterne miljø, er permanent sammenbundet, etter hvilke perforatøren (3) er manipulert fra utsiden for å perforere de to diafragmane. Det begrensede miljø blir satt i forbindelse med den andre beholder via per-foratørens rørformede kanal.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og anordning for overføring av produkter mellom to kondisjonerte volumer slik det nærmere fremgår av ingressen til de etterfølgende selvstendige krav.

Således vedrører den "begrensede beholdere eller kontroll-erte beholdere" eller beholdere slik som poser fremstilt av ugjennomtrengelige plastmaterialer eller flasker eller kolber, fremstilt av glass, plastmaterialer eller lignende som er fylt i et sterilt miljø eller på annen måte emballert, med egnede faste, gassformige eller fluidlignende produkter, og forseglet hermetisk for å hindre at det eksterne miljø skal forurense de deri inneholdende produkter eller for-urensing av det eksterne miljø av de deri inneholdende produkter.

Det er ofte behov for å sammenblande innholdene av to eller flere slike begrensede beholdere, og meget ofte må slik sammenblanding foretas kort tid før blandingen benyttes, siden det blandede produkt ofte kun kan konserveres for en begrenset tidsperiode.

For å løse dette problemet idag med sammenblanding av to eller flere produkter, det være seg fluid, faste eller gassformige produkter rommet i begrensede beholdere, benyttes en tredje begrenset beholder med dimensjoner slik at den kan inneholde de blandede begrensede beholdere. I tillegg benyttes en anordning slik som halve trykkammere eller mantler, forbundet på en hermetisk forseglet måte med, og penetrerende inn i den tredje lukkede beholder. Operatøren tillates nå å komme til fra utsiden for dermed å kunne manipulere under absolutt sterile forhold, de deri inneholdende begrensede beholdere.

Etter innføringen av de begrensede beholdere som skal manipuleres inne i den tredje begrensede beholder, og når denne har blitt forseglet eller hermetisk lukket, er det nødvendig å utføre sterilisering eller en partikkelkontrol1 av det innvendige rom av den tredje beholder og av de eksterne vegger av de begrensede beholdere som skal manipuleres. Denne behandling kan ta opptil noen timer, etter hvilke operatøren kan manipulere de begrensede beholdere inne i den tredje beholder.

Dette er som man kan se, en komplisert, anstrengende, lang og kostbar behandling som krever spesielt utstyr.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelsen er å forenkle denne behandling, betydelig redusere tid og kostnader derav og eliminere behovet for å benytte spesielt utstyr slik som den tredje beholder med tilhørende steriliseringsanlegg, men allikevel sikre at manipuleringsbehandlingen foretas under absolutt sikre forhold fra steriliseringssynspunkt eller ikke-forurensende beskaffenhet av de manipulerte produkter og/eller beskyttelse av personell som utfører disse produkt-manipuleringene.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte og en anordning av den inn-ledningsvis nevnte art som kjennetegnes av de trekk som fremgår av karakteristikken til de etterfølgende selvstendige krav.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører også et perforeringsr element for å implementere fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen .

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører også et system for å sammenbinde intimt de eksterne vegger av de perforerba-

re diafragmaer.

Spesielt hensiktsmessige utforminger av oppfinnelsen er fremsatt i de vedlagte krav.

Videre mål og fordeler ved den foreliggende oppfinnelsen vil framkomme bedre under den følgende detaljerte beskrivelsen av noen foretrukne utforminger av oppfinnelsen, illustrert ved hjelp av eksempler i de vedlagte tegninger, hvori: Figur 1 er et skjematisk riss, med snittede deler, av et system av to begrensede beholdere ifølge oppfinnelsen, illustrert under stadiet forut for sammenbinding av de eksterne vegger i de perforerbare diafragmaer;

figur 2 er et riss som tilsvarer det i figur 1, men som illustrerer de to begrensede beholdere under stadiet hvor de eksterne vegger av deres perforerbare diafragmaer er sammenbundet;

figur 3 er et riss tilsvarende de i figurene 1 og 2, men som illustrerer de to begrensede beholdere under stadiet som følger behandlingen av det rørformede perforeringselement, eller under stadiet hvor forbindelse er etablert mellom de to begrensede beholdere;

figur 4 er et riss lik det i figur 1, som illustrerer en modifisert utforming av perforeringselement;

figur 5 er et riss lik det i figur 1, som illustrerer en videre variasjon av oppfinnelsen, og

figur 6 er et riss lik figur 1, men med en ytterligere variasjon av oppfinnelsen;

figurene 7, 8 og 9 er et snitt av en innretning for sammenbinding av diafragmaer som følger i tre suksessive operasjonelle stadier;

figur 10 er et snitt, langs linje X-X i figur 7;

figur 11 viser en detalj av perforatøren i figurene 7 til 10;

figurene 12 og 13 viser en modifisert utforming av sammen-bindingsinnretningen; og

I alle eksemplene, kan korresponderende deler bli indikert med de samme referansenummerne.

Med referanse til tegningene og spesielt til figur 1, angir tallet 1 den første begrensede beholder bestående av en pose eller blære 101, fremstilt av ugjennomtrengelig elastisk plastmateriale. Blæren 101 har en deri integrert rørformet tilkobling 201, som i en ende er i fri forbindelse med det innvendige rom av blæren 101 og i den andre enden er lukket av en diafragma 301. Både blæren 101 og tilkoblingen 201 med diafragmaen 301 er fortrinnsvis fremstilt av polyvinylklorin (PVC) eller andre egnede plastmaterialer.

Tallet 2 angir den andre begrensede beholder. Denne andre beholder består av, lik beholder 1, en blære 102 tilveiebragt med en rørformet tilkobling 202. På den frie enden av tilkoblingen 202 festes en ende av et rigid element 3, som terminerer ved dets andre ende i en spiss 103 formet lik et munnstykke av en fløyte, eller andre elementer konstruert for å virke som et perforeringselement. Den rørformede gjennomgående kanal 203 i perforeringselementet 3, forbindes fritt med det innvendige rom av blæren 102.

Perforeringselementet 3 forsynes på sin side med nødvendig aksiell og radiell klaring inne i en rørformet omhylning 303, fremstilt av elastisk og fleksibelt materiale, for eksempel plast, og tilveiebragt ved dets midtre sone med en bølgeformet del eller del av belgtypen 403. Den rørformede omhylningen 303 er sammenbundet ved en ende til bunnen av tilkoblingen 202, mens dens andre ende er lukket av en perforerbar diafragma 503 helt lik diafragma 301 i blæren 101 og fremstilt av samme materiale.

Dersom det antas at det er nødvendig å overføre innholdet av blæren 102 (som vil bli referert som den "forsynende" blære) inn i blæren 101 ("mottakende" blære) på en helt aseptisk måte, vil fremgangsmåten beskrevet nedenfor, med spesielt referanse til figurene 2 og 3, bli benyttet.

Diafragmaene 301 og 503 må bli sammenbundet intimt før overførselen. For denne hensikt, er det mulig å fortsette på forskjellige måter som kan avhenge, blandt flere ting, av beskaffenheten av materialene som disse diafragmaer fremstilles av. Et av de foretrukne materialer for å fremstille disse diafragmaere er plastmateriale. For sammenbinding av disse, kan en løsning av plastmateriale, slik som cyclohexa-nol, benyttes. Løsningen påføres derfor over de eksterne flater av diafragmaene 301 og 503, etter hvilke disse flater, som illustrert i figur 2, er fremstilt for å vedheftes fast sammen. For å oppnå perfekt vedheft på alle punkter av flatene til de to diafragmaer som danner kontakt, er det mulig å tilpasse visse forhåndsregler, slik som for eksempel å gjøre disse flater litt konvekse. For å sammenbinde dem, er det også mulig å benytte en egnet støtte som holder disse fast sammen for den nødvendige tid for sammenbinding, eller annet system med de samme hensikter.

Etter sammenbinding av de to eksterne flater av diafragmaene 301 og 503, er det mulig å etablere forbindelse mellom de to begrensede beholdere 1 og 2 ved å bevirke perforatøren 3 som skyves mot diafragmaene 301 og 503, for dermed å benytte fordelen av de elastiske karakteristikker av hylsene 303 og 403, inntil diafragmaer er helt perforerte, som illustrert i figur 3. Her er det mulig å frembringe væsken til å strømme ut av den forsynende beholder 2 inn i den mottagende beholder 3 på en helt tradisjonell måte.

Når overførselen har blitt utført, er det mulig å binde tilkobling 201 oppstrøm av perforatøren 3 og siden fraskille de begrensede beholdere 1 og 2 ved hjelp av oppvarmede sammenbindingsprosesser.

Som illustrert med stiplede linjer i figur 1, kan forgre-ningene 401, 501, tilveiebragt ved deres ende med lukkende diafragmaer 601, 701, bli forbundet til tilkobling 201. Disse forgreninger kan benyttes for å tilkoble den begrensede beholder 1 til andre begrensede beholdere lik beholder 2, slik at de to eller flere forskjellige substanser inneholdende i det samme antall av begrensede volum kan bli

benyttet for å strømme inn i denne mottakende beholder.

Selv om de begrensede beholdere 1 og 2 har de blitt vist og beskrevet med en enkelt mellomforbindende tilkobling (201, 202); kan de selvsagt bli tilveiebragt med et flertall av slike tilkoblinger, både av hensyn til overførsel og uttrekking for sluttbruk av de deri begrensede produkter.

Figurene 4 og 6 viser ulike typer av innretningen i figurene 1 til 3. Ved beskrivelsen av disse variasjoner, benyttes de samme ref eransenummerne for deler som er de samme eller korresponderende til de i utformingene i figurene 1 til 3.

Ifølge utformingen i figur 4, er den rørformede tilkobling 202 i den begrensede beholder 2 lukket av en diafragma 302. En rørformet hylse 303, 303', tilveiebragt med belgtypedeler 403, 403' og igjen lukket ved dets ende av diafragma 503, er forbundet til rørformet tilkobling 202. Den rørformede perforatøren 3, 3' ligger inne i den rørformede hylse 303, 303' og 403, 403'. Denne perforatøren 3, 3' er tilveiebragt ved begge ender med spissede deler 103, 106 og er låst på midten til hylsen 303 og 303' ved hjelp av elementet 703. Når diafragmaene 301 og 503 er sammenbundet, er både diafragma 302 og tilknyttede diafragmaer 301, 503 perforert. Dette etablerer forbindelse mellom de to begrensede beholdere 1 og 2 ved å påvirkle hylse 303, 303' på en måte lik den beskrevet for utformingene i figurene 1 til 3.

Utformingen vist i figur 5 er lik den i figur 3, med forskjellen at det dobble perforeringselement 3, 3' ligger inne i en begrenset beholder, separat fra beholderne 1 og 2. Av dette hensyn er hylse 303, 303' lukket ved begge ender av diafragmaene 503, 803 og vil ha egnede innvendige vilkår. I dette tilfellet, er diafragmaer 301 og 503 på den ene siden og 302' og 803 på den andre siden sammenbundet for at de begrensede beholdere 1 og 2 skal bli operativt forbundet. Dette muliggjør forbindelsen mellom de begrensede beholdere 1 og 2 på måten beskrevet med referanse til utformingen i figur 4.

For å forenkle betjeningen av perforeringselementet, kan hylsen 303, 303' bli tilveiebragt med en utluftningskanal 310 forbundet til den utvendige atmosfære via et egnet absoluttfilter 312.

I eksemplene av utformingene beskrevet ovenfor, har de begrensende elementer blitt illustrert og beskrevet som bestående av poser eller blærer av mykt plastmateriale som derfor tillater overførsel fra en blære til en annen uten problemer.

Figur 6 illustrerer tilfellet hvor minst et av de begrensende elementer eller beholdere består av et legeme med rigid udeformerbare vegger og, for eksempel av en kolbe eller flaske 4.

Flasken 4, som i dette illustrerte tilfellet utgjør den tilførende begrensede beholder, er lukket av en stopper 104 tilveiebragt sentralt med en perforerbar diafragma 204 som formes og utstikkes hensiktsmessig. Den mottagende begrensede beholder 2 er helt lik beholder 2 i figur 1, med forskjellen at perforeringselementet 33 har to deri innvendig passerende kanaler, nemlig en første kanal 133 for overførsel fra den begrensede beholder 4 til beholder 2, og en andre kanal 233 som forbindes med den utvendige atmosfære via et absoluttfilter 333. Betjeningsmåten for innretningen vist, er mer eller mindre eksakt den samme som innretningen illustrert i tidligere beskrevne utforminger, og tilveie-bringer et innløp for sterilisert luft (eller annet egnet gass) i flasken 4.

Fordelene ved fremgangsmåten og innretningen beskrevet er åpenbar. Blandt annet er den økonomisk, siden innretningen ifølge oppfinnelsen eliminerer behovet for å benytte begrensede beholdere innenfor hvilke de individuelle elementer som skal undergå overførsel må bli tilført og manipulert sammen med det tilhørende steriliseringsutstyr, med påfølgende betydelige tidstap.

Allikevel er de også operasjonelle, siden de tillater begrensede beholdere som skal manipuleres i praktisk talt alle miljøer og under alle vilkår, og med enkle og hurtige håndteringer.

I beskrivelsen ovenfor, har det blitt gjort referanse til sammenbindingen av diafragmaene for koblingen av begrensede beholdere ved hjelp av et produkt som er en løsning av selve diafragmaen. Denne sammenbinding kan åpenbart bli utført på alle slags måter egnet for hensikten, for eksempel ved hjelp av varmebinding eller også ved å benytte spesielle lim som også kan være selvklebende og allerede påført delene som skal limes, beskyttet med en egnet film som fjernes ved benyttel-sestidspunktet.

Ifølge illustrasjonene i figurene 7 til 11, angir 1 og 2 de to begrensede beholdere med rørformede tilkoblinger 201 og 202; der tilkobling 202 danner en rørformet omhylning 303 med en bølgeformet del for å tillate langsgående deformasjon innvendig av omhylning 303 som det perforerende element 903 forlenger. Tilkobling 201 og omhylning 303 med tilkobling 202 danner forbindelseskanaler med de to begrensede beholdere 1 og 2. En membranhette 1301, som danner den perforerbare diafragma 301, er forseglet i enden av tilkoblingen 201. Ved denne ende, har omhylningen 303, som også er dannet som en del, en lik membranhette 1503, som danner den perforerbare diafragma 503. De to diafragmaene 301 og 503 må sammen-kobles og sammenbindes.

Diafragmaene fremstilles av termoplastmateriale og er fortrinnsvis dannet med en utover konveksitet med hensyn til de respektive begrensede beholdere. Hettene 1301 og 1503 har krager som projiserer slik at de er innkoblet av de opererende enhetene beskrevet nedenfor.

De utvendige flater av de to diafragmaer 301 og 503 må oppvarmes (figur 7) opp til et nivå av plastisitet nødvendig for å forårsake sammenbinding mellom de to flater når disse bringes i kontakt. De to oppvarmede flater beveges mot hverandre inntil det oppnås lokalisert kontakt (figur 8) i senteret av de to diafragmaer 301 og 503, denne kontakt øker gradvis fra senteret mot periferien inntil full sammenbinding oppnås (figur 9). Sammentrykning som letter sammenbinding av de to diafragmaer oppnås ved hjelp av en trykkforskjell mellom innsiden av kavitetene dannet av tilkoblingene 201 og omhylningen 303, og miljøet hvor de plastifiserte flatene er lokalisert. Selv om det kan være hensiktsmessig å danne et overtrykk inne i kavitetene, er det fortrinnsvis og fordel-aktig at det dannes et redusert trykk i miljøet. Denne trykkforskjellen muliggjør dannelsen eller sikrer konveksiteten av de plastifiserte flater.

Sammenbinding mellom de to diafragmaer kan justeres ved å endre oppvarmingstemperaturen og/eller oppvarmingstiden og/eller den felles sammentrykningstiden og/eller trykkforskjellen .

De to diafragmaer sammenkoblet ved hjelp av sammenbinding, må være istand til å bli perforert av perforatøren 903.

For å oppnå sammenkobling ved hjelp av sammenbinding, kan en innretning med en boks 1001 bli tilveiebragt. Denne boks 1001 består av to deler 1002 og 1003 som kan bli forlyttet vekk og bragt sammen og kan for eksempel være hengslet ved hjelp av et hengsel 1005. Boksen 1001 har en kavitet 1007 som har en symmetrisk form med hensyn til en geometrisk symmetriakse, som i tegningen er horisontal. De to delene 1002 og 1003 av kassen 1001 i lukket form, danner to motstående glidende seter 1010 og 1012 på den geometriske symmetriaksen, for dermed å kunne motta glidende de to enheter 1014, 1016 med posisjonerende seter, resp. 1014A og 1016A. Hver av disse enheter er delt inn i to halvdeler og har sentrale gjennomgående fordypning som danner setene 1014A og 1016A konstruert for å bli innkoblet med de korresponderende membranhetter 1301 og 1503, på en slik måte at de anbringer diafragmaene under de forskjellige stadier av oppvarming (figur 7), og dermed bringer sammen og danner en begynnende kontakt (figur 8) og endegjør sammenbringelsen og danner full sammenbinding (figur 9), som et resultat av den relative bevegelsen mot hverandre av de to enheter 1014 og 1016 med posisjonerende seter 1014A og 1016A.

Et ringformet oppvarmingselement 1020, spesielt med elektrisk motstand, tilveiebringes for oppvarming. Det kan bestå av to halvdeler ført av to deler 1002 og 1003 i kassen 1001 og kan tilknyttes med reflekterende flater 1020A. Oppvarming av de to diafragmaflåtene 301 og 503 oppstår på en jevn måte, mens de to diafragmaer holdes fra hverandre (figur 1). Egnede reflekterende flater 1020A kan bli tilveiebragt inne i kaviteten 1007 for å bestråle flatene som skal plastifiseres, dannet for eksempel av selve veggene av kaviteten. Etter oppvarming og overflateplastifisering av de konvekse flater av diafragmaene 301 og 503, beveges de sistnevnte mot hverandre ved å bevege deres posisjonerende enheter 1014 og 1016 nærmere hverandre. Dette oppnås fortrinnsvis ved å danne et redusert trykk inne i kaviteten 1007, ved å benytte skjematisk innretning indikert med 1026. Disse innretninger er istand til å forårsake et redusert trykk som er varierende og som spesielt har økende vakuum-verdier. Dette reduserte trykk virker på enhetene 1014 og 1016, slik at disse beveges nærmere hverandre, dersom nødvendig med virkning av motfjærer og når hensiktsmessig, med direkte kontrollerende bevegelser over tid via knast-anordninger eller lignende. Den tilnærmende bevegelse kan alternativt oppnås ved å benytte mekaniske eller hydrauliske innretninger, vist skjematisk ved brukne linjer ved 1022, 1024, og med motfjærer, for å oppnå en direkte opererende virkning i henhold til et nøyaktig forflytningsmønster. I hvert tilfelle lettegjør det reduserte trykk inne i kaviteten 1007 den gradvise sammenbringing av de to diafragmaer 301 og 503, som har blitt overplastifisert, startende fra punktet av begynnende kontakt synlig i figur 8. Det reduserte trykk inne i kammeret 1007 bidrar også til å fremheve konveksiteten av de to diafragmaer og forårsake kompresjon av de to diafragmaene.

På slutten av den relative tilnærmende bevegelse av de to enhetene 1014 og 1016 med posisjonerende seter 1014A og 1016A, oppnås fullstendig sammensmelting av de to diafragmaer og derfor dannelsen av en enkelt diafragma 1350 (figur 9), og uten at lommer eller luftbobler blir innlemmet og som kan dersom nødvendig, føre til kassering av materialet. Dette resulterer i dannelsen av en utbuing av omkretsen 1351 som blir fremhevet av det reduserte trykket. Diafragmaen 1350 er istand til å bli perforert av perforatøren 903. Når sam-menbindingsoperasjonen er blitt avsluttet, beveges de to deler 1002 og 1003 i boksen 1001 vekk fra hverandre og de posisjonerende enheter beveges vekk, der disse enheter består av to deler for denne hensikt.

Ifølge en mulig forandring av utformingen, kan kun en av de to enhetene 1014 og 1016 være bevegelige. Det fast anbragte setet for den ikke-forflyttbare hette kan derfor bli dannet direkte av de to kassedelene 1002 og 1003.

Figurene 7, 8, 9 og 11 viser en perforatør som har flere

ribber, for eksempel tre ribber 910 som danner en spiss med tre kuttekanter 912, som igjen danner en forlengelse av de avrundede kanter i de tre ribbene 910. Langsgående pro-fesjoner 914 forlenges mellom ribbene 910. Perforatøren 903 kutter diafragmaen med de tre kuttekanter 912. Åpningen er opprettholdt av de tre projesjonene 914 for å forsikre overførsel mellom de to begrensede beholdere.

Sammenkoblingsinnretningen, som beskrevet med referanse til figurene 7 til 10, er enkel og kan lett transporteres. Denne innretningen er også egnet for løsningene i figurene 4, 5 og 6.

Figurene 12 og 13 viser en ytterligere utforming av sammen-bindingsinnretningen, som også kan være flyttbar. På to bueformede støtter 2002 og 2003, leddforbundet ved 2005 ved hjelp av knipetangsmåten, innkobles to halve skall 2010 og 2012, fremstilt av materiale som er delvis fleksibelt, i de tynneste soner. De to halvskallene 2010 og 2012 danner, når disse bringes sammen, to koaksiale og motstående anbragte seter 2014 og 2016, konstruert for å motta komponentene 303, 1503 og 201, 1301 (eller lignende). De to skjellhalvdelene danner en kasse 2001 og avgrenser, når bragt sammen, en ringformet kavitet 2018 hvor to oppvarmingselementer 2020 er anbragt. Disse oppvarmingselementer 2020 komplementerer hverandre ringformet og kan kombineres med reflekterende flater 2020A. På grunn av fleksibiliteten av skjellhalvdelene 2010 og 2012, kan de to setene 2014 og 2016 beveges aksielt mot og vekk fra hverandre, som resulterer i et redusert trykk dannet ved passende tidspunkt inne i kaviteten 2018 og/eller ved hjelp av en ekstern operasjon, etter oppvarming og overflateplastifi sering av de motstående diafragmaer 301 og 503 av hettene 1301 og 1503. De aksielle bevegelsene kan styres av de samme skjell dannet av skjellhalvdelene 2010 og 2012, eller ved å benytte glidende styreinnretninger. Reverseringen av ti lnaermel sesbevegel sen kan oppnås av den elastisk tilbakekomsten av skjellhalvdelene 2010 og 2012, eller ved å benytte en direkte opererende innretning som ikke er illustrert, eller ved hjelp av et overtrykk inne i kaviteten 2018.

Inne i kaviteten 1007 eller 2018 kan det introduseres en atmosfære med spesielle karakteristikker, for eksempel en sterilisert atmosfære slik som en oksyderende atmosfære, eller en inert- eller dampatmosfære, eller en atmosfære av en annen type. Dette kan oppnås ved å benytte en fleksibel kanal slik som 1026 eller 2040, ved hjelp hvilke det er mulig å danne det reduserte trykk. Separate kanaler kan også være hensiktsmessig.

Kaviteten 1007 eller 2018 kan, dersom nødvendig, også ha minst en kilde for korrektiv stråling, for eksempel sterilisering av miljøet, for å virke på flatene av diafragmaene slik som 301 og 503.

Uttrykket "manipulasjon" benyttet i beskrivelsen er tiltenkt å mene alle operasjoner utført på begrensede beholdere og derfor også overføringen og/eller tømming av innholdet fra en begrenset beholder til en annen.

Uttrykket "steril atmosfære" eller "kondisjonert miljø" eller lignende er tiltenkt å mene et miljø fri fra forurensning av alle slag og for eksempel, også fra partikkelforurensning og/eller forurensning som har spesielle miljøkarakteristikker totalt eller delvis uforenelig med det eksterne miljø.

Da de inneholdende produktene i de begrensede beholdere så langt hovedsaklig har vært fluider, er disse beholdere også egnet for å inneholde og manipulere faste eller gassformige produkter, og prinsippene ved den foreliggende oppfinnelsen gjelder også for disse produktene.

Oppfinnelsen har blitt beskrevet hovedsaklig som å være tilsiktet for beskyttelsen av de inneholdende produkter i de begrensede miljøer fra ekstern innflytelse. Det må også forstås at det åpenbart er like anvendelig for beskyttelsen og isoleringen av eksterne operatører fra de inneholdende produktene i disse miljøer.

Når sammenkoblingen utføres ved å benytte klebemidler, kan en av de begrensede beholdere inneholde en levende organisme, diafragmaen av hvilke representeres av epidermen.

Claims

1. Fremgangsmåte ved overføring av produkter avgrenset innenfor minst to kondisjonerte volumer (1,2;2,4) omfattende trinnene: a) et gjennomtrengningselement (3;3';33;903 ) står i forbindelse med ett av de avgrensede volumer som i sin tur er avgrenset innenfor et kondisjonert miljø lukket av en diafragma (503) som kan perforeres med gjennomtrengningselementet, der en overflate av denne diafragma er rettet mot det ytre miljø; b) det andre avgrensede volum har en lukkediafragma (301;

204) som kan perforeres med gjennomtrengningselementet, der en overflate av diafragmaen (301;204) er rettet mot det ytre miljø; c) de overflater av diafragmaene (301,503;204,503) som er rettet mot det ytre miljø bindes tett sammen, hvilket miljø kan være forhåndssterilisert; d) gjennomtrengningselementet betjenes fra utsiden av det avgrensede volum for slik å perforere minst de to diafragmaer som er sammenbundet, som dermed setter innholdene i de to avgrensede volumer i kommunikasjon; e) innholdene i et avgrenset volum overføres gjennom perforeringen utført med gjennomtrengningselementet til det andre avgrensede volum, karakterisert ved at: f) de ytre overflater av diafragmaene (301,503;204,503 ) varmes opp til å bevirke en kunstig plastifisering av diafragmaene; og g) de plastifiserte overflater bringes i kontakt med hverandre for slik å oppnå en selvbindende overgang eller forbindelse mellom de oppvarmede diafragmaer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at, for å binde sammen diafragmaene, er diafragmaene (301,503) formet til å ha en konveks ytre overflate og bevege seg mot hverandre for slik å oppnå gradvis kopling fra sonen for den første kontakt.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at en trykkforskjell skapes mellom de avgrensede volumer og omgivelsen der bindingen finner sted og hvor forholdsvis lavere trykk hersker.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at et redusert trykk skapes i miljøet hvor bindingen finner sted, hvilket trykk forårsaker at de to diafragmaer beveger seg mot hverandre.

5. Anordning for utøvelse av fremgangsmåten ifølge krav 1-4, omfattende to avgrensede volumer (1,2;2,4) som skal settes i kommunikasjon med hverandre, et gjennomtrengningselement (3, 103;3';33;903) forsynt med minst en langsgående kanal (203) opptatt i et ikke-heftende hus (303;303'), lukket i minst en ende med en diafragma (503) som kan perforeres med gjennomtrengningselementet og forsynt i den annen ende med innretninger (202 ) for forbindelse til et (2) av de avgrensede volumer; en forlengelse (201) i det annet (1;4) av de avgrensede volumer der forlengelsen er lukket med en ytterligere diafragma (302;204) som kan perforeres; og midler for å sammenbinde de ytre overflater av de to diafragmaer, karakterisert ved at diafragmaene (301;

503) er tilvirket av termoplastmateriale og at oppvarmings-innretninger (1020;2020) er anordnet for oppvarming av de ytre overflater av diafragmaene, for slik å tillate varmebinding av de samme diafragmaer ved å bringe disse til kontakt.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at huset (303;303') som opptar gjennomtrengningselementet består av et element som kan trekkes sammen og/eller føres ut.

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at huset er tilvirket av forlengbart materiale.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at huset er tilvirket av fleksibelt elastisk materiale.

9. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at huset som opptar gjennomtrengningselementet har ringform-ede korrugeringer (403;403') som tillater forkortning av dette i aksialretningen.

10. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at huset (303) kommuniserer i en ende med minst ett (2) av de avgrensede volumer.

11. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at perforeringselementet består av et element (3;3') med to motsatte perforeringsspisser (103,603), og at huset (303') er forbundet til en (2) av de avgrensede volumer med en perforerbar diafragma (302) innsatt imellom.

12. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at gjennomtrengningselementet (3,3') har to motsatte perforeringsspisser (103,603), og at huset er lukket i begge ender med perforerbare diafragmaer (503;803).

13. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at perforeringselementet er et rørformet element (3) og at den langsgående kanal er en gjennomgående kanal.

14 . Anordning ifølge krav 11 og 12, karakterisert ved at perforeringselementet (33) er i tillegg forsynt med en kanal (233) som kommuniserer med det ytre miljø med innsettelsen av et egnet filter, slik som et absolutt filter.

15. Anordning ifølge krav 11 og 12, karakterisert ved at huset (303') som opptar perforeringselementet (3,3') kommuniserer med det ytre miljø med innsettelsen av et absolutt filter (312).

16. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at perforeringselementet (903) har radielle ribber (910) som forløper lengdeveis og ender i skjæregger som danner en spiss; langsgående utspring (914) som er anordnet mellom ribbene.

17. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved midler som sammenbinder de ytre overflater av de to diafragmaer (301 ,503;204,503;302',803) omfatter: elementer (1014, 1016;1020 ,2012 ) med posisjoneringsseter (1014A,1016A;2014, 2016) for nevnte diafragmaer, plassert motsatt hverandre, som er adskilt med en liten avstand og kan også beveges mot og hort fra hverandre; varmeinnretninger (1020; 2020 ) konstruert slik at på en i hovedsak jevn måte de ytre overflater; den gradvise bevegelse mot hverandre av elementene med posisjoneringssetene medfører den gradvise bindende koplingsvirkning mellom de to diafragmaer som starter fra sonen for første kontakt.

18. Anordning ifølge krav 17, karakterisert ved at oppvarmingsinnretningene innbefatter et ringformet varmeelement (1020;2020) som forløper rundt mellomrommet mellom diafragmaene som er plassert motsatt hverandre og i en liten avstand fra hverandre.

19. Anordning ifølge krav 17 eller 18, omfattende en kasse (1001;

2001) bestående av to deler (1002,1003;2010,2012) som kan klemmes og adskilles og som definerer et bindekammer (1007;

1018) som mottar oppvarmingsinnretningene (1020;2020) og enhver reflekterende innretning (1020A;2020A).

20. Anordning ifølge krav 19, karakterisert ved at de to deler (1002,1003) av kassen danner minst ett glidesete (1010,1012) for minst ett av elementene (1014,1016) med posisjoneringsseter (1014A,1016A ).

21. Anordning ifølge krav 19, karakterisert ved at de to deler (2010,2012) av kassen har vegger som er i det minste delvis fleksible, for å bevege motstående diafragmaer mot og bort fra hverandre.

22. Anordning ifølge krav 19, karakterisert ved at den innbefatter midler for å skape en trykkforskjell konstruert til å lettere bringe sammen de to diafragmaer etter at de har blitt plastifisert, og kopling av disse.

23. Anordning ifølge ett eller flere av kravene 17 til 22, karakterisert ved at den innbefatter midler (1026;2040) konstruert til å skape et temporært redusert trykk inne i bindingskammeret (1007;2018).

24 . Anordning ifølge krav 23, karakterisert ved at posisjoneringssetene (1014 ,1016;2010,2012 ) har overflater påvirket av det reduserte trykk, som dermed bevirker at posisjoneringssetene beveger seg mot hverandre.

25 . Anordning ifølge krav 17, karakterisert ved at den innbefatter betjeningsinnretninger (1022, 1024) drevet på positiv måte nærmere bestemt mekanisk eller hydraulisk.

26. Anordning ifølge krav 19, karakterisert ved at den innbefatter innretninger (1026;2040) for å skape en korrigerende atmosfære inne i kassen.

27. Anordning ifølge krav 19, karakterisert ved at de utvendig konvekse diafragmaer (301,503) dannes av hetter (1301,1503) integrert med rør som kommuniserer med de avgrensede volumer og konstruert for kontakt i de posisjonerende seter (1014A,1016A;2014,2016) av elementene (1014,1016;2010,2012 ).