NO176629B - Isoleringsmatte - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en isolasjonsmatte for legemer med en krum overflate, og spesielt rør, av den art som fremgår av ingressen til det etterfølgende selvstendige krav 1.

Hva som refereres til som rørisolerende kapper blir vanligvis benyttet for isolering av rør med mineralfibermateriale. Slike rørisolerende kapper blir fremstilt ved at en mineral-ullfibermatte som har et bindemiddel hylles rundt en kjerne, hvis utvendige diameter korresponderer med diameteren av røret som skal isoleres, og ved at mineralf ibermaterialet, som således er omhyllet til en rørlignende form, deretter blir herdet. Dette frembringer et kappelegeme hvis form er stabil, gir god varmeisoleringsevne, samt en forholdsvis høy trykkmotstandighet. Isolerte rør, slik som f.eks. fjern-varmerør, som har blitt isolert ved hjelp av slike røriso-lerende kapper, har således en overflate som er stabil under trykk og kan utsettes for belastning, f.eks. spaseres på.

En ulempe med slike rørisolerende kapper ligger imidlertid i den kjensgjerning at de nødvendigvis krever prefabrikasjon for en spesiell rørdiameter og kan derfor kun benyttes for ett slikt rør. Dette betyr at det er nødvendig å ha et stort spenn av slike rørisolerende kapper, som medfører betraktelige lagerholdskostnader; videre .blir friheten, for hva slike isoleringselementer kan benyttes til, ufordelaktig på-virket. De rørisolerende kapper som må prefabrikkeres til sin endelige form må også lagres og forsendes i denne form, som medfører betraktelig lager- og transportmasse eller volum. Der disse såkalte faste kapper benyttes, er det videre nødvendig at røret som skal isoleres er tilgjengelig fra enden slik at den faste kappe kan skyves på. For å unngå dette behov, også for påfølgende isoleringsarbeider, må det være mulig å feste isoleringselementet fra siden, en mulighet som gis ved å benytte slissede, faste kapper, halve kapper eller andre egnede kappesegmenter. Uansett representerer den prefabrikkerte form for kapper vanskeligheter med isolasjon på avgrensede steder, slik som aksler eller lignende, ettersom kappene eller kappesegmentene er tilsvarende voluminøse. Innpasning av de rørisolerende kapper på røret som skal isoleres krever ikke ubetydelig bevegelsesfrihet i den umiddelbare nærhet av røret, og dette er ofte ikke tilgjengelig.

Videre er muligheten å benytte rørisolerende kapper avgrenset til rør med sirkulært tverrsnitt, mens den samme type isolasjon er umulig i tilfelle av f.eks. rektangulære kanaler.

For isolerende flater, hvorav minst deler er krumme, er såkalte laminatmatter også kjent og fremstilles ved at individuelle strimler ("laminatstrimler") av mineralfibermaterialet blir påført en bærebane, slik som en dukbelagt aluminiumfilm, og herdes idet fibrene i de individuelle strenger blir orientert i deres foretrukne hovedretning ved rette vinkler til planet gjennom bærebanen. Ved å feste strimlene på bærebanen, som ligger på utsiden av krumningen, etableres bredden av strimlene ved dette punkt, mens konsistensen til strimlene velges slik at med den tenkte krumningsradius, er det en tilsvarende svak sammentrykning av strimlene på den siden som er motsatt av bærebanen. Fibrene plasseres tettere inntil hverandre på tvers av deres orientering og på denne måte blir strimmelbreddene lokalt redusert uten noen vesentlige gjenoppretningskrefter og uten forvridning eller knekking av fibrene. Alt i alt får derfor isoleringsmatten en bøyelig myk karakter.

Dette gir den fordelen at rør med ulike diametere kan isoleres med det samme isolerende produkt. Videre kan også komponenter med ulike krumninger, slik som beholdere, luft-kondisjoneringskanaler, etc., isoleres, idet matten tilpasses til enhver eksisterende krumningsradius uten vanskelighet. Imidlertid kan rørisolerende kapper erstattes med laminatmatter for alle mulige applikasjoner, ettersom laminatmattene har en betydelig mindre trykkbelastningsevne enn rørisoler-ende matter slik at de er egnet kun for de anvendelser der kun forholdsvis lave trykkbelastninger er tilstede. Den trykkbelastende evne til laminatmatter kan heller ikke enkelt økes, ettersom med økende rådensitet og økende bindemiddelinnhold, blir også strimlene stivere på den siden som er motsatt av bærebanen slik at de ikke lenger er i stand til å gi kraftsvak s ammen trykkbarhet for å oppta omkretsmessig virkende trykk-krefter, slik som skjer under tilpasning til en bestemt krumningsradius.

På basis av en laminatmatte av typen indikert i innledningen til det etterfølgende krav 1, er oppfinnelsen basert på problemet av uansett vesentlig å øke trykkstyrken til isoleringsmatten, mens den bibeholder konsistensen av strimlene som sikrer den nødvendige bøyningsmykhet for isoleringsmatten.

Dette problem løses ved de karakteriserende trekk som fremgår av det etterfølgende selvstendige krav 1.

Som et resultat av den kjensgjerning at støttestrimler eller baereribber med høy trykkstyrke er innarbeidet mellom strimlene av lav trykkstyrke, er bærebanen ved disse støttestrimler avstøttet mot mulige trykk-krefter som oppstår slik at dempningsmatten som en helhet er i stand til å motta en trykkbelastning som påføres dens utside. Laminatstrimlene plassert mellom støttestrimlene og som har en lav sammen-trykningsevne i den omkretsmessige retning, garanterer videre den umiddelbare bøyelighet for isoleringsmatten.

Det er faktisk allerede kjent i tilfelle av baerebaner med strimler festet på disse med en fiberorientering som er ved rette vinkler til bærebanen, å plassere et annet materiale mellom strimlene. Imidlertid er denne annerledes type materiale et mineralfibermateriale som har sin hovedfiber-retning parallelt med banen som betyr at det har enda mindre trykkmotstand enn laminatstrimlene. Således blir isoleringsmatten alt i alt enda mindre trykkmotstandig enn med den utelukkende bruk av strimler med en fiberorientering ved rette vinkler til bærebanen. Videre kan en slik dempnings-matte kun fremstilles med betraktelige kostnader, ettersom de individuelle strimler med alternerende fib.erretning kun kan påføres og festes på bærebanen en av gangen.

På en spesielt fordelaktig måte, ifølge krav 2, blir bæreribbene tildannet av strimler av mineralfibermateriale med hovedfiberorienteringen likeledes i rette vinkler til planet gjennom bærebanen, men som i kraft av deres ulike konsistens, gir en høy trykkmotstandighet. Når mineralfibermaterialet også benyttes for støttestrimlene, blir fallet i varmeledningsevne liten sammenlignet med en konvensjonell isoleringsmatte av bare laminatstrimler. Av den årsak at også hovedorienteringen til fibrene for støttestrimlene av mineralfibermaterialet er i rette vinkler til planet gjennom bærebanen og således også i rette vinkler til overflaten som skal isoleres, hjelper fibrene i seg selv, pga. deres orientering, til å forbedre trykkstyrken slik at andre parametere kan optimaliseres med hensyn til å opprettholde den varmisolerende evne.

Ifølge krav 2 er motstanden mot sammentrykning av mineralfibermaterialet i støttestrimlene over 10 kN/m<2>, men er fordelaktig over 30 kN/m<2> og er mest fordelaktig over 50 kN/m<2.>

Ifølge krav 3 fremstilles strimlene, som utgjør støtte-strimlene, av stenfibre, mens laminatstrimlene vanligvis er glassfibre. Resultatet er markert forskjellig i fargingen av strimlene, som frembringer et visuelt utseende av den trykkmotstandige isoleringsmatte som gjør det mulig å differensiere med et øyekast mellom konvensjonelle mindre trykkmotstandige laminatmatter. I tillegg kan stenullfibre fremstilles billigere enn glassfibre slik at bruken av stenfibre for støttestrimlene reduserer grunnkostnadene.

Ifølge krav 4 er strimlene og støttestrimlene av ulike bredder slik at det er mulig enkelt å gjøre tilpasninger til behovene for enhver gitt omstendighet.

Ifølge krav 5 er støttestrimlene bredere enn de kompressible laminatstrimler. Dette medfører en mer fullstendig av-støtting mot trykk-krefter, noe som er spesielt interessant dersom bærebanen i seg selv er bøyemessig myk. Derfor kan kun trykk-kreftene som skjer i en neglisjerbar utstrekning mellom støttestrimlene overføres til de tilstøtende støtte-strimler via "bøyestyrken". Dersom, i samsvar med krav 6, bredden på laminatstrimlene er rundt 10 til 20 mm, og er fortrinnsvis omkring 10 mm, mens den til støttestrimlene er rundt 20 til 40 mm og er fortrinnsvis rundt 30 mm, så frembringer støttestrimlene et finmasket støttekorsett. Selv om bærebanen er av svært bøyemessig mykt materiale, vil kun punkturlignende punktbelastninger i området av laminatstrimlene eventuelt erfare utilstrekkelig avstøtting, mens selv trykkbelastninger på overflaten av en mynt kan støttes direkte av støttestrimlene, der laminatstrimlene blir avlastet for belastningen. Trykkbelastninger over større areal, slik som vanligvis skjer, blir samtidig absorbert av et antall støttestrimler.

På denne måte er det mulig ved anvendelser som er typiske for såkalte laminatmatter, å sikre en betraktelig høyere trykkbelastningsevne for isoleringen ved bruk av laminatmatter. Videre er ikke bare isolasjonens utsatthet for skade vesentlig redusert, men det er videre sikret at laminatmattene også kan benyttes i anvendelser der de i prinsipp ikke ville ha vært egnet, men ville ha blitt avvist pga. utilstrekkelig trykkstyrke.

Videre er det et antall mulige isolasjonsapplikasjoner der annet mindre kostbart isoleringsmateriale enn såkalte trådmatter (disse er opprullede mineralfiberfilter som er belagt med tråd på en galvanisert vevet trådduk) kan benyttes, men der ytterligere støttestrukturer er nødvendige.

Dette er tilfellet f.eks. når en rørledning med et indre mediumsbærende rør med en diameter på over 100 mm eller med en isoleringstykkelse på over 50 mm (DIN 18421, DIN 4140, del 1) og en ytre hylse plassert i en avstand derfra og som tar form av en platemetallhylse f.eks. må isoleres med trådmatter i gapet mellom det mediumsbærende rør og platemetallhylsen; deretter må den bevegbare stilling av det mediumsbærende rør og metallhylsen festes med støttestrukturer slik som metalldekk støttet i en stjerneform rundt det mediumsbærende rør og kan, for å unngå varmebroer, bestå av et keramisk materiale som er mer kostbart enn metall. Videre foreligger det tilfeller, eventuelt i forbindelse med mediumsbærende rør av intermitterende varm og kald drift, der den aktuelle isolasjon plasseres rundt det mediumsbærende rør og må, eventuelt i form av en rørkappe, anordnes med et eller annet sekundært ventileringsrom for å forhindre kondensatoppsam-ling. For et slikt tilfelle er det kjent f.eks. å sikre at et slikt sekundært ventileringsgap er anordnet mens det samtidig sikrer stillingen til den ytre kappe ved plassering av en korrugert plate mellom den ytre kappe og utsiden av isolasjonen, der den korrugerte plate har aksielt forløpende bølger eller buktninger.

Med slike anvendelsestilfeller, er det mulig å anvende en isoleringsmatte som en lokal avstandsanordning for en stiv utvendig hylse rundt den isolerende struktur. I dette tilfellet har isoleringsmatten ikke funksjonen av å sikre eller feste hovedisolasjonen, men har en strukturell støttefunksjon, for hvilket formål dens trykkmotstandighet og dens tilpassbarhet til enhver ønsket kontur kan utnyttes. Isoleringsmatten oppfyller således funksjonen av en mekanisk støtteinnretning, men kan samtidig gi fordelen med sin isolerende evne som er overlegen den for konvensjonelle mekaniske støtteinnretninger, for å unngå at varmebroer skapes av støttestrukturen. Dersom en aksiell utveksling av luft er nødvendig ved støtteinnretningene, så kan enten den forholdsvis gode luftpermeabilitet i laminatstrimlene på siden av bærebanen benyttes, eller gapene kan etterlates fri mellom segmentmessig plasserte korte isoleringsmatter. Bredden på isoleringsmattene som benyttes vil styres av kreftene som opptas på det angjeldende sted og vil være ikke-kritisk pga. den tilfredsstillende varmeisolerende evne.

På denne måte kan fler eller færre brede strimler av laminat-matten plasseres direkte mellom overflaten av legemet som skal isoleres, slik som det mediumsbærende rør, og den ytre hylse, og det gjenværende aksielle rom mellom støttesonene kan fylles med et annet isoleringsmateriale. På en spesielt foretrukken måte, kan også den indre støtte av isoleringsmatteelementene på den aktuelle isolasjon eventuelt ta form av rørkapper, slik at støttingen av isoleringsmatteelementene kun etterlater et sekundært ventileringsgap med hensyn til den ytre hylse.

I disse applikasjoner der konvensjonelle laminatmatter faktisk benyttes, er en forøket trykkstyrke ikke nødvendig, idet isoleringsmattene ifølge oppfinnelsen kun er i en begrenset grad er egnet som et substitutt, fordi konvensjonelle laminatmatter gir bedre varmeisolering ved lavere kostnad, slik at utskiftning av isoleringsmatter ifølge oppfinnelsen blir uøkonomisk dersom deres forøkede trykkmotstandighet ikke er påkrevet. Det er spesielt foretrukket å anvende en isoleringsmatte ifølge oppfinnelsen som et isolerende lag og samtidig som et trykkmotstandig underlag for en stiv ytre hylse av en isolerende struktur. Ved denne type anvendelse vil isoleringsmatter ifølge oppfinnelsen i en betraktelig utstrekning erstatte konvensjonelle rørisolerende kapper.

Ytterligere detaljer, trekk og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse av en utførelse vist i de vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et delsnitt gjennom en isoleringsmatte ifølge oppfinnelsen, i en plan form som ligger flat; Fig. 2 viser isoleringsmatten ifølge fig. 1, men i en sterkt krummet stilling på en overflate som skal isoleres; Fig. 3 er en perspektivisk avbildning av et rørparti med bruk av et smalt stykke av en isoleringsmatte ifølge oppfinnelsen til å tjene som et lokalt av st and ss tykke for en stiv ytre hylse i rørstrukturen, og Fig. 4 er en avbildning som korresponderer med fig. 3, men som viser et annet anvendelsesområde.

Som fig. 1 viser, innbefatter en isoleringsmatte ifølge oppfinnelsen, generelt angitt 1, en bærebane 2 f.eks. i form av en aluminiumsnett-film, og et isolerende lag 3 festet til dette, eventuelt ved adhesjon.

Det isolerende lag 3 har parallelle inntil hverandre plasserte strimler 4, referert til som laminatstrimler, som er enkelt sammentrykkbare når belastet i retning av pilen, 5 i tegningen. For dette formål har strimlene 4 en forholdsvis lav trykkmotstandighet på f.eks. 3 kN/m<2> og er slik plassert at hovedorienteringen til mineralf ibrene 6 er i en rett vinkel til planet gjennom bærebanen 2.

Som spesielt fig. 2 viser, oppviser sammentrykningsevnen til strimlene 4 under en belastning i retning av pilen 5, god konveks bøyelighet med bærebanen 2 på utsiden. Ettersom strimlene 4 er stivt forbundet til den hovedsakelig u-elastiske bærebane 2, eventuelt ved å bli limet, etableres deres bredde på siden av bærebanen 2. Dersom isoleringsmatten 1 er krum, som vist i fig. 2, så er det imidlertid mulig for økende sammentrykning av mineralfibrene 6 på tvers av retningen for deres hovedorientering, i retning av den siden som er motsatt av bærebanen 2, slik at strimlene 4 inntar en kileform og kan på den side som er i avstand fra bærebanen 2 innta en vesentlig mindre bredde enn på den samme side som bærebanen 2. Dette er prinsippet etter hvilket konvensjonelle såkalte laminatmatter arbeider.

I tilfelle av isoleringsmatten 1 ifølge oppfinnelsen, er strimlene 4 imidlertid ikke plassert straks inntil hverandre, som ellers er det vanlige og danner tilsammen isoleringslaget 3. Isteden foreligger bæreribber eller støttestrimler 7 mellom strimlene 4 som vanligvis erstatter strimlene 4 som ellers ville være plassert der. Støttestrimlene 7 i det viste eksempel består av stenullfibre med en trykkstyrke på 30 kN/m<2>, der hovedfiberorienteringen for stenullfibrene 8 likeledes er i en rett vinkel til planet av bærebanen 2. Pga. den vesentlige forøkede trykkstyrke i støttestrimlene 7, istedenfor den mattelignende konsistens i strimlene 4, foreligger det en i det vesentlige stiv platelignende konsistens. Rådensiteten nødvendig for å oppnå denne trykkstyrke og nødvendig bindemiddelinnhold er overhodet ikke for stor dersom hovedorienteringen til fibrene ligger i retningen av trykkbelastningen, slik at stenullfibrene 8 hovedsakelig utsettes for bøyespenninger. Trykkstyrken i rette vinkler til dette, med andre ord parallelt med planet av bærebanen 2, er markert lavere, men ikke så lav at når isoleringsmatten gjennomgår bøyning, kan vesentlig sammentrykning av materialet i støttestrimlene 7 oppstå. Et slikt trykk eller reduksjon i bredden på siden av støttestrimlene 7 motsatt av bærerbanen 2 ville ikke på noen måte være skadelig uansett, men ville grunnleggende være ønskelig, selv om det ville være knapt oppnåelig ut fra det synspunkt at høy trykkstyrke må gis prioritet.

Som spesielt fig. 2 viser vil forkortning av buelengden som er nødvendig på den konkave side av isoleringsmatten 1 når den utsettes for bøyning, skje praktisk talt utelukkende ved kileformet sammentrykning av strimlene 4, mens støtte-strimlene 7 i det vesentlige opprettholder sin rektangulære form. Imidlertid bærer støttestrimlene 7 betraktelige trykk-krefter som skjer på den konvekse side av bærebanen 2, og således beskytter strimlene 4 som ikke er trykkmotstandige .

For på den ene side å oppnå den best mulige kvasi-homogenitet for den trykkstøttende virkning over overflaten av bærebanen, mens på den andre side å oppnå jevnest mulig krumning i isoleringsmatten 1, alternerer forholdsvis tynne strimler 4 med forholdsvis tynne støttestrimler 7. I det viste eksempel er den ubelastede bredde av strimlene 4 ifølge fig. 1 omkring 10 mm, mens den til støttestrimlene 7 er 30 mm for en høyde av isoleringslaget 30 på omkring 50 mm. Med den antagelse at ved bøying av isoleringsmatten, blir den konkave innvendige overflate av strimlene ikke sammentrykket vesentlig mer intenst enn omtrentlig halve bredden av strimlene 4 på siden av bærebanen 2, så er det mulig på denne måte og uten problem å isolere en minimums krumningsradius på omkring 300 cm. Dersom man har den samme tykkelse av isoleringslaget 3 vil for enda mindre krumningsradier isoleringsmatten 1 kunne tilpasses ved at bredden av de individuelle støttestrimler 3 reduseres tilsvarende. Med en mindre isoleringstykkelse kunne imidlertid mindre krumningsradier oppnås selv uten å variere forholdene mellom breddene på strimlene 4 og støttestrimlene 7.

Således er det i samsvar med bredden og fordelingen av strimlene 4 og støttestrimlene 7, og ifølge den tillatelige sammentrykningsgrad av materialet i strimlene 4, på den konkave indre overflate et forhold mellom ytre omkrets og minimums tillatte indre omkrets av den kurvede isoleringsmatte som heretter refereres til som v. Dersom r angir krumningsradien for flaten som skal isoleres og d angir den ønskede isoleringstykkelse, viser da en geometrisk be-traktning at disse verdier har det følgende forhold til hverandre:

d = r (v - 1)

Dersom, i det viste eksempel, en krumningsradius r på 300 mm skal isoleres med en isoleringsmatte i samsvar med oppfinnelsen, er det tillatte omkretsforhold v lik 40:35, som dermed medfører en maksimal isoleringstykkelse på 43 mm. På denne måte er det mulig i praksis og ved å benytte passende tabeller, å assosiere en egnet maksimal isoleringstykkelse d med enhver krumningsradius r. som en funksjon av beskaffen-heten av isoleringsmatten 1 som benyttes, og å foreta korrekt utvelgelse for den nødvendige isoleringsevne og trykk-absorberende evne.

Isoleringsmatten 1 kunne naturligvis også benyttes hvor som helst der laminatmatter til nå har vært benyttet for iso-leringsformål; imidlertid er den kjennetegnet ved tilsvarende høy trykkmotstandighet slik at den er fordelaktig egnet for anvendelsesområder der det er nødvendig med trykkstyrke.

I tillegg er imidlertid isoleringsmatten 1 også spesielt egnet for de applikasjoner der den er beregnet på anvendelse ikke først og fremst for dens isoleringsevne, men primært dens trykkmotstandighet. I slike tilfeller kan isoleringsmatten 1 erstatte et mekanisk støtteelement og således pålitelig utelukke muligheten for varmebroer i kraft av dens tilfredsstillende isoleringsegenskaper.

Et slikt anvendelseseksempel er vist i fig. 3. Veggen til legemet som skal isoleres, angitt 9 i fig. 2, er i dette eksempel et rør som befordrer et medium og er innesluttet i en ytre hylse 10 som tar form av en platemetallhylse. Plassert i et gap 11 mellom det mediumsbefordrende rør og platemetallhylsen er isoleringsmaterialet 12 som i det viste eksempel tar form av trådmatter, og der gapet 11 er festet med en støtteinnretning 13, ettersom trådmattene kun har en forholdsvis lav motstandighet mot trykk. Istedenfor konvensjonelle støtteinnretninger av metall eller keramisk materiale, benyttes et element som dannes av isoleringsmatten 1. For dette formå er isoleringsmatten 1, på stedet der støtte er nødvendig, hyllet rundt det mediumsbærende rør for å danne støtteinnretningene 13, der platemetallhylsen 10 er støttet på utsiden av bærebanen 2. Som det hurtig vil forstås, er støtteinnretningene 13 i form av en slik isolerende matte 1 svært konkurransedyktig prismessig og bør videre foretrekkes ovenfor alle massive elementstøtter ved at den unngår varmebroer. Pga. den stive ytre hylse 10 som gir tilfredsstillende lastfordeling av trykk-kreftene som måtte oppstå, er ingen spesielt finmasket fordeling av smale støttestrimler 7 nødvendig slik at om nødvendig er det mulig å arbeide med strimler 4 av konvensjonell bredde på f.eks. rundt 50 mm eller mer og støttestrimler 7 av tilsvarende bredde, som reduserer produksjonskostnadene.

Istedenfor å benytte en syntetisk plasthylse for å danne en ringformet innelukket støtte mellom veggen 9 av legemet som skal isoleres, f. eks. et mediumsbærende rør, og den ytre hylse 10, er det mulig ifølge fig. 4 å anvende en isoleringsmatte 21 ifølge oppfinnelsen for å danne en støtteinnretning 23 i alle de tilfeller der det er kun nødvendig å opprettholde en sekundær ventilasjon for en eksisterende rørisolasjon 22 av tilstrekkelig trykkstyrke og som tar form av rørisolasjonskapper, eventuelt for å unngå akkumulering eller ansamling av kondensat. Som fig. 4 viser kan isoleringsmatten 21 dermed tilvirkes mindre tykk og påføres utsiden av den andre rørisolasjon 22 og således fylle gapet mellom utsiden av rørisolasjonen 22 og innsiden av den ytre kappe 10. Den minste isoleringstykkelse av isoleringsmatten 21 sikrer i tillegg lett bøybarhet omkring spesielt små krumningsradier og gjør det således mulig å benytte isoleringsmatten på forholdsvis tynne rør eller over forholdsvis skarpe kanter. Et eventuelt behov for aksiell luftpermeabilitet er i en viss utstrekning oppfylt ved konsistensen av isoleringsmatten 21 i seg selv, ettersom spesielt i området av strimlene 4, i nærheten av bærebanen 2, er løsere materiale anordnet som i en viss grad er permeabelt for luft. Det er imidlertid også mulig, istedenfor en ringformet lukket isoleringsmatte 21 eller til og med isoleringsmatten i samsvar med det tidligere utførelseseksempel, å anvende et antall individuelle lengdestykker av isoleringsmatten 1 eller 21 for å danne støtteinnretningene 13 eller 23, og å fordele disse over omkretsen som etterlater åpninger for luft-utveksling mellom de individuelle elementer. Ved montering kan slike segmenter av isoleringsmatten 1 eller 21 festes eksempelvis ved adhesjon, slik at disse elementer av isoleringsmatten 1 eller 21 kan festes til, eller fordeles over, omkretsen av veggen 19 eller av rørisolasjonen 22, lik anleggsblokker.

Dersom isoleringsmatten 1 ifølge fig. 2 også tar over funksjonen av å tilveiebringe hovedisoleringen, og så erstatte rørisoleringskappene f.eks., så har støttestrimlene 8 en trykkstyrke på vanligvis mellom 10 og 50 kN/m<2> og fortrinnsvis 30 kN/m<2>, og om passende fordelt og om de representerer en korresponderende del av det totale iso-leringslag 3, vil de frembringe hva som normalt er en tilstrekkelig trykkstyrke i isoleringsmatten 1, mens det samtidig gir god varmeisolering. For å danne støtteinn-retningene 13 ifølge fig. 3, kan en eller flere strimler av isoleringsmatten 1 med egnet bredde benyttes slik at ved å ha en passende bredde på støtten, kan tilstrekkelig trykkstyrke oppnås. Imidlertid når isoleringsmatten 1 ifølge fig. 3 benyttes, og spesielt når isoleringsmatten 21 ifølge fig. 4 benyttes, kan også støttestrimler med høyere trykkstyrke opp til 100 kN/m<2> og mer benyttes for å oppnå enda høyere trykkmotstandighet. Desto jevnere trykk-kreftene overføres til overflaten av isoleringsmatten 21, eventuelt ved en egnet stiv konstruksjon av den ytre hylse 10, desto mer er det mulig å se bort fra en homogen fordeling av støttestrimlene 7, idet trykkstyrken oppnås kun ved øket trykkmotstand av støttestrimlene 7. Ifølge behovene for spesielle omstendig-heter, er det mulig for enten strimlene 7 eller støtte-strimlene 7 å vaare bredere, slik at i lys av trykkstyrken til støttestrimlene 7, er det mulig å oppnå en ønsket total trykkstyrke i isoleringsmatten 1 eller 21, mens sonene med redusert trykkstyrke i området av strimlene 4 holdes så smale som det er nødvendig for den bestemte anvendelse.

Som den foranstående beskrivelse tydelig viser, er oppfinnelsen ikke begrenset til utførelsen som er illustrert. Isteden er mange modifikasjoner og avvik mulig uten å avvike fra oppfinnelsens ramme. F.eks. behøver strimlene 4 eller støttestrimlene 7 ikke fundamentalt å være tilvirket i et stykke, men kan utgjøres av et antall inntil hverandre plasserte strimler eller strimmelelementer som kan være av samme respektive bredde, men som kan kombineres for å danne ulike bredder av strimlene 4 og støttestrimlene 7. Videre er det istedenfor de foretrukne glassfibre for strimlene 4 også mulig å anvende andre mineralfibre, og støttestrimlene 7 behøver ikke å være av stenull og heller ikke nødvendigvis av mineralfibermateriale, ettersom grunnleggende vil ethvert støttemateriale som har egenskaper som passer den påtenkte anvendelse egne seg. Videre utover anvendelsestilfellet som har blitt nevnt i detalj ovenfor, vil mange muligheter for anvendelse være tenkelig der isoleringsmatten 1 eller 21 eller ethvert ønsket mindre parti av dette kunne benyttes som trykkbelastbare legemer i form av fleksible blokker, strimler, baner, etc., som en avstandsinnretning tilpasset til å oppta en trykkbelastning som derved har, og sammenlignet med til nå benyttede elementer, forbedret varmeisolerende evne og eventuelt også forbedret brannmotstandighet, såvel som forbedret tilpasningsevne med hensyn til konturer på bæreflatene.

Claims (6)

1. Isolerende matte for legemer som har en krum overflate, særlig for rør, omfattende minst en bærebane (2) til hvilken det er forbundet et antall lamellformede strimler (4) av mineralfibermateriale plassert inntil hverandre og parallelle med hverandre for slik å danne et isolerende lag, der hovedorienteringen for fibrene i hver strimmel (4) er vinkelrett på planet gjennom bærebanen (2) og strimlene (4) har en konsistens slik at tilpasningen til overflatekrum-ningen reduserer bredden av strimlene (4) ved at fibrene på siden motsatt av bærebanen (2) beveger seg mot hverandre, karakterisert ved at støtteribber (7) er innlagt mellom strimlene (4), der ribbene (7) er dannet ved strimler av mineralfibermateriale i hvilke fibrene (8) også har en hovedorientering vinkelrett på planet gjennom bærebanen (2), men som, på grunn av deres konsistens som er forskjellig fra den for strimlene (4), har øket motstand mot sammentrykning i retningen vinkelrett mot bærebanen (2).

2. Isolerende matte ifølge krav 1, karakterisert ved at motstanden mot sammentrykning i bæreribbene (7) er større enn 10 kN/m<2> og er fortrinnsvis større enn 50 kN/m<2>.

3. Isolerende matte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at strimlene som danner bæreribbene (7) er tilvirket av stenfibre.

4. Isolerende matte ifølge et eller flere av kravene 1 til 3, karakterisert ved at bæreribbene (7) har bredder forskjellig fra de i de sammentrykkbare strimler (4).

5 . Isolerende matte ifølge krav 4, karakterisert ved at bæreribbene (7) er bredere enn de sammentrykkbare strimler (4).

6. Isolerende matte ifølge krav 5, karakterisert ved at bredden av de sammentrykkbare strimler (4) er mellom 10 og 20 mm og er fortrinnsvis 10 mm og den for bæreribbene (7) er mellom 20 og 40 mm og fortrinnsvis 30 mm.