NO176205B

NO176205B - Fremgangsmåte for montering av et fast element i en modul

Info

Publication number: NO176205B
Application number: NO900345A
Authority: NO
Inventors: Daniel Garcera; Jacques Gillot
Original assignee: Ceramiques Tech Soc D
Priority date: 1989-01-27
Filing date: 1990-01-25
Publication date: 1994-11-14
Also published as: US5062910A; EP0385089B1; FR2642328A1; CA2008631A1; CA2008631C; EP0385089A1; DE69019552T2; NO900345L; NO176205C; NO900345D0; KR0140386B1; KR900011499A; DE69019552D1; JPH02237622A; ES2072927T3; FR2642328B1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved montering av et fast element i en modul, hvilket element har en membran for separering, filtrering eller katalytisk omdannelse, med en hovedsakelig sylindrisk eller prismatisk ytre form, idet elementet fremstilles med utgangspunkt i en bærer av sintret materiale, idet endene til denne tettes, og det påføres et aktivt lag, idet modulen er beregnet til å inneholde i det minste et fast element innenfor en hovedsakelig sylindrisk vegg med akse som er parallell med det faste element, idet modulen er lukket ved hjelp av to endeplater som har åpninger og til hvilke endene av elementet festes ved hjelp av mellomliggende tetninger.

En modul omfatter generelt en vegg, hovedsakelig sylindrisk, dannet av et metall eller et plastmateriale som eventuelt er fiberforsterket, i hvilken er montert flere aktive elementer som,er innbyrdes parallelle og parallelle med aksen til veggen. To meget stive endeplater holder de aktive elementer mekanisk ved deres to ender og holder dem på plass ved bruk av mellomliggende tetninger. Dessuten danner de to plater, i utstyret for behandling av fluider, et oppstrøms og nedstrøms område i forhold til membranen, og de danner tetning mellom disse to områder. Et aktivt element omfatter generelt tre partier: En bærer med høy porøsitet og permeabilitet, og som gir det aktive element sin form og fasthet. Den er generelt

dannet av et porøst, sintret materiale;

et meget tynt, aktivt lag som er påført overflaten av bæreren og som bevirker separering, filtrering eller katalytisk omdannelse. Dette aktive lag dekker den indre overflaten av kanalen eller kanalene i det aktive element, eller i noen tilfeller ytterflaten, når det dreier seg om rør. Det kan være påført direkte på bæreren eller på et eller flere undre lag som er påført

bæreren;

en tetning som fyller porene i hver ende av bæreren, for

å hindre kommunikasjon mellom de oppstrøms og nedstrøms områder av modulen gjennom de store porene i bæreren, i det tilfellet at det aktive lag ikke dekker hele overflaten av enden til bæreren. For eksempel kan dette være en tetning slik som beskrevet i FR-PS 2 560 52 6.

Aktive elementer av typen med flere kanaler er særlig beskrevet i følgende publikasjoner:

J. Gillot, D. Gareera -

"Nouveau Media Filtrants Céramiques pour Microfiltration Tangentielle et Ultrafiltration" - konferansen FILTRA 84 Sté Francaise de Filtration, oktober 1984, Paris;

J. Gillot, G. Brinkman, D. Garcera -

"New Ceramic Filter Media for Crossflow Microfiltration and Ultrafiltration" - Fjerde verdenskongress vedrørende filtrering, 22.-24. april 1986, Ostende, Belgia.

Etter som bærerne er fremstilt ved ekstrudering, tørking og sintring, har deres ender uregelmessig form, bevirket av deformasjoner som de utsettes for under ekstruderingen og deretter sintringen (bøyning på grunn av tyngdekraften, krympning på forskjellige stadier, osv.). Det er således vanskelig å montere elementet i endeplaten ved bruk av en standard tetning med veldefinert geometrisk form, slik som for eksempel en O-ring. Spalten mellom vedkommende plater, nemlig enden av bæreren og overflaten av endeplaten, som tetningen skal innføres i, varierer for mye fra et sted til et annet langs disse flater.

Dette problem kan søkes løst ved å bearbeide bæreren i hver ende for å gi denne en form som et omdreiningslegeme. Dette medfører imidlertid at tykkelsen til "huden" minker, dvs. avstanden mellom de ytre kanaler og ytterflaten av bæreren.

Hensikten med den angitte bearbeiding av den sintrede bæreren er å gjøre endene av denne tilstrekkelig regelmessige i sin form til at de kan-innfestes på en tett måte i åpninger i to endeplater ved bruk av tetninger. En sintret bærer vil kunne oppvise uregelmessigheter som hindrer tett innfesting, og bearbeiding av selve bærermaterialet fører til at veggtykkelsen mellom bærerens utside og de ytterste av kanalene minsker.

Som andre eksempler på kjent teknikk skal nevnes: EP-A-0270051 beskriver (fig. 6A) en elastomer hylse for montering av et rørformet element av porøs keramikk i et beskyttende hus av metall. Et emne for hylsen fremstilles ved støping, og anbringes på enden av elementet ved å tøyes. Geometriske defekter i ytterflaten av elementet vil reproduseres i den ytre formen av hylseemnet, som må korrigeres for å gis en ytre form med to konusflater tilsvarende åpningene i husveggene.

EP-A-0092839 beskriver (fig. 4) sammenføyning mellom rørformede elementer og uporøse endeplater. Etter innføring av elementenes ender i åpninger i platene utføres fylling av mellomrommet mellom elementene og platene, med et pulvermateriale valgt slik at det kan utføres en termisk behandling. Det dannes således en permanent innfesting, uten andre tetninger enn selve massen som danner forbindelsen.

EP-A-0039587 beskriver en "ildsikker" forbindelse mellom et rør og et hull i en vegg. Forbindelsen (fig. 1) omfatter et formbart klebemiddel som påføres i overgangen mellom røret og hullet i veggen, og resten av hullet fylles med et materiale av keramiske fibre, hvoretter et klebemiddel påføres aksialt utenpå materialet av keramiske fibre. Forbindelsen som dannes er permanent.

AT-C-208363 beskriver et filterelement i form av en boks av uelastisk plast, som på en innfestingsende er påsprøytet en utforing av elastisk plast. UtfSringen utgjør tetning når filterelementet er festet til f.eks. en plate med hull.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å unngå de nevnte ulemper og å komme frem til en fremgangsmåte for montering som gjør det mulig på en enkel måte å montere alle de aktive elementer i endeplatene til modulen, og med optimal tetning.

Fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse kjennetegnes ved at det på endene av elementet påføres en utforing som danner fast sammenheng med bæreren, og at utforingen bearbeides slik at det dannes en skulder med en ytterflate som har en forutbestemt geometri som et omdreiningslegeme, med akse som ligger i eller nær aksen til elementet.

Montering av endene i de tilhørende åpninger i endeplatene ved hjelp av tetninger som er anordnet på forhånd, slik som 0-ringer, sylindriske, plane, koniske eller andre ringer, er således enkel å utføre.

Materialet i skulderen og i bæreren velges blant keramikk, glass, metall og karbon.

Skulderen er fortrinnsvis dannet av det samme materialet som bæreren, for eksempel av aluminiumoksyd når bæreren er av aluminiumoksyd eller av sintret rustfritt stål når bæreren er av rustfritt stål, eller av sintret, porøst glass når bæreren er av porøst glass. Dette sikrer at sintringen bevirker god sammenføyning mellom bæreren og skulderen, og det unngås fullstendig problemet med forskjellig utvidelse. Det kan imidlertid også benyttes en keramisk skulder på en bærer av glass og en skulder av glass på en bærer av keramikk.

Skulderen kan også være av karbon i det tilfelle at bæreren er av porøst karbon. I så fall påføres det på bæreren en utforing dannet av en blanding av partikler av karbon og et karboniserbart bindemiddel, slik som kulltjære, eller en fenolharpiks, og bindemidlet karboniseres i en ikke-oksyderende atmosfære for å oppnå en skulder av karbon, som eventuelt kan være porøs.

Men skulderen kan også være dannet av hvilket som helst materiale som danner god sammenheng med en bærer av keramikk, glass, metall, karbon, for eksempel en polymer. Det støpes således en harpiks, for eksempel en epoksyharpiks som eventuelt inneholder et mineralsk fyllmateriale, rundt enden

av elementet, slik at harpiksen danner utfåringen og impregnerer porene i enden til bæreren.

Operasjonen med å påføre materialet som danner utforingen kan utføres på forskjellige måter, ved støping, formpressing eller ved påsprøyting.

Por støping benyttes en masse eller suspensjon som inneholder:

for en bærer av keramikk eller glass:

et pulver av keramikk eller glass,

et organisk bindemiddel som bevirker sammenbinding når det tørker,

et løsemiddel for bindemidlet (hovedsakelig vann);

for en bærer av karbon:

et pulver av karbon

et organisk materiale som kan karboniseres (tjære, fenolharpiks, osv.) og er flytende eller oppløst i et løsemiddel.

for en bærer av metall:

et pulver av metall

en væske for å holde pulveret i suspensjon.

Por forming rundt enden av det aktive element benyttes en plastisk masse av en sammensetning som ligner den som er angitt ovenfor for støping, men som inneholder mindre væske. For påsprøytning (fra en sprøytepistol) benyttes en masse som ligner massene for forming angitt ovenfor.

I de tre fremgangsmåter angitt ovenfor konsolideres deretter utforingen ved tørking og sintring, eller ved oppvarming mellom 800°C og 1500°C i en ikke-oksyderende atmosfære når det gjelder det karboniserbare materiale.

Materialet som danner utforingen kan også påføres ved forming rundt enden av det aktive element av en plastisk masse som inneholder et plastisk, polymeriserbart materiale og et mineralsk fyllmateriale. For eksempel når bæreren er av porøst aluminiumoksyd kan denne plastiske masse være dannet av en blanding av epoksyharpiks og aluminiumoksydpulver. Utforingen konsolideres deretter ved polymerisering.

Dessuten kan det benyttes flammesprøyting eller plasmasprøy-ting av smeltet materiale (keramikk, glass, metall).

I henhold til en foretrukket utførelsé omfatter dannelsen av et aktivt element følgende trinn: Materialet som skal sintres og danne bæreren ekstruderes; materialet tørkes og utsettes eventuelt for en første

oppvarming;

på den ytre sideflaten av bæreren, i en liten lengde ved enden av bæreren og i hele omkretsen av bæreren, påføres en utforing av materialet som kan sintres, eller delvis

karboniseres, for dannelse av en skulder;

det påførte materialet tørkes og, konsolideres ved sintring, eller ved karbonisering når det gjelder et karboniserbart bindemiddel. Denne sintring eller karbonisering kan utføres i den samme oppvarmingsopera-sjon som sintringen av bæreren. Bæreren og utforingen

får derved en ytterflate med uregelmessig form; ytterflaten av utforingen som holdes av hver ende bearbeides for eksempel ved dreiing, fresing osv., for å

danne en skulder;

enden av bæreren med skulderen tettes. Avhengig av typen av tetning som benyttes kan denne operasjon utføres før eller etter bearbeidingen av skulderen. I det sistnevnte tilfelle kan det benyttes en type tetning som bare danner et lag med neglisjerbar tykkelse på overflaten av skulderen, eller i det minste en meget ensartet tykkelse, for ikke å forstyrre regelmessigheten i formen til den

ytre overflate av skulderen;

det aktive lag påføres. Denne operasjon kan, avhengig av omstendighetene, utføres før eller etter tetteoperasjonen.

Fremgangsmåten ved montering i henhold til oppfinnelsen medfører særlig de følgende fordeler: Skulderen krever bare et lite tilskudd av materialet i forhold til elementet som er ekstrudert og sintret; dannelsen av skulderen medfører bare en liten økning av omkostningene. I det tilfelle at bærepartiet av det aktive element sintres i to operasjoner ved oppvarming til forskjellige temperaturer, kan utforingen påføres etter den første oppvarming, og kan deretter sintres under den andre oppvarming; når det gjelder en bærer med en geometri med flere kanaler, er det ofte fordelaktig å gi bæreren form som et mangekantet prisme som for eksempel omfatter 7, 19 eller 37 kanaler som er anordnet etter et kompakt og regelmessig arrangement. Det er i så fall vanskelig å utføre monteringen ved hjelp av prefabrikerte tetninger slik som O-ringer eller ved hjelp av en gland-tetning. Skulderen muliggjør bruken av slike tetninger. Øvrige kjennetegn og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende beskrivelse, som illustrerer eksempler på utførelse av fremgangsmåten. Det henvises til de vedføyde tegninger. Figur 1 viser skjematisk en ende av en mangekantet bærer for et aktivt element, med nitten kanaler, før påføring av skulderen. Figur 2 viser skjematisk og i lengdesnitt trinnet med påføringen av utforingen på en ende av bæreren vist i figur 1. Figur 3 er en avbildning som ligner:figur 1, men viser bæreren

utstyrt med utforingen i henhold til oppfinnelsen.

Figur 4 er en lignende avbildning som figur 3, og viser bæreren med skulderen etter bearbeiding, i henhold til oppfinnelsen. Figur 5 viser skjematisk et lengdesnitt gjennom en modul 11 i

henhold til oppfinnelsen.

Figur 6 viser skjematisk og i større målestokk en ende av det

aktive element i en modul i henhold til oppfinnelsen.

Figur 7 og 8 viser varianter av den utførelse som er vist i

figur 6, med forskjellige typer tetninger.

Figur 9 er en avbildning som ligner figur 6, med midler som muliggjør bruken av en gland-tetning, dvs. en tetning som gir tettevirkning ved hjelp av et deformerbart materiale dannet i det minste delvis av fibere, og som komprimeres mellom eller mot de to deler som det skal dannes tetning mellom. Figur 10 viser en utførelse av en ende av elementet i henhold

til oppfinnelsen med en påloddet endedel.

Figur 11 viser en utførelse av en ende av elementet i henhold

til oppfinnelsen, med en endedel som danner en belg.

Figur 12 viser en annen utførelse av en ende av elementet i henhold til oppfinnelsen, med en en endedel som danner en belg.

Eksempel I

Det startes med en bærer 1 med flere kanaler, av aluminiumoksyd, med nitten kanaler 10, og én ende av bæreren er vist i figur 1.

Etter den ferdige sintring har bæréren form som et mangekantet prisme med lengde 850 mm og tykkelse mellom plane flater på omtrent 28 mm. Hjørnene til mangekanten er avrundet slik at den største tverrdimensjon (avstand mellom hjørnene) er 30 mm. Den er dannet av porøst aluminiumoksyd med en porediameter på 12 Jim og en porøsitet på 35 volum%. Den oppviser følgende uregelmessigheter med hensyn til formen: Avstanden mellom de motstående flater på det mangekantede prisme, på nivå med endene til elementene, varierer

mellom 27 og 29 mm;

én av endene til flerkanalsbæreren er ikke nøyaktig rettvinklet, men noe buet. På denne enden varierer vinkelen mellom aksen til det mangekantede prisme og den midlere akse som bestemmes av hele lengden til elementet mellom 1 og 2°, avhengig av elementene.

For å danne utforingen fremstilles det en masse med følgende vektsammensetning:

For å påføre utforingen anbringes bæreren, som allerede er utsatt for en første oppvarming, i vertikal stilling, og enden innføres i en form 2 av gummi som er tilpasset den uregel-messige formen til enden 3 (se figur 2). Massen støpes i rommet mellom bæreren og formen. Væsken i massen renner ut på grunn av kapillarvirkningen til porøsiteten til den porøse bærer 1, og det dannes en masse 4 som tørkes. Formen fjernes. Massen er festet til bæreren 1. Det samme utføres på den andre enden av bæreren 1. Bæreren og utfåringen 5 utsettes for den endelige sintring ved å oppvarmes til 1750°C. Utforingen dannet på denne måte er porøs, meget sterk og meget godt festet til bæreren.

Det skjæres langs et plan 6 vinkelrett på aksen til bæreren, på et sted som fremgår av figur 2. Deretter bearbeides ytterflaten av utforingen 5 (se figur 3) slik at denne gis en form 5' som er sylindrisk eller eventuelt konisk (se figur 4). Det er dermed oppnådd en skulder som er korrekt dimensjonert, med en ytterdiameter på 34 mm og en lengde på 18 mm. Enden tettes ved impregnering ved hjelp av, glass, som i smeltet tilstand fullstendig fyller porene i bæreren og slik at det ikke dannes noe ytterligere lag på overflaten av skulderen 5'. Det aktive lag påføres på innerflaten til kanalene.

Det er dermed dannet et aktivt element med en ende som har en veldefinert geometrisk form og som er velegnet for montering i en modul ved hjelp av O-ringer eller en gland-tetning.

Eksempel II

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen anvendes for en bærer av porøst glass, med en porediameter på 10 fim, og som er et rør med en form omtrent som en sylinder, med innerdiameter på omtrent 15 mm, ytterdiameter på omtrent 19 mm, lengde 500 mm, og som er dannet ved sintring av glasspulver.

Røret oppviste følgende uregelmessigheter i formen:

Det fremstilles en masse med følgende vektsammensetning:

For glasspulveret ble valgt en sammensetning som gir den samme utvidelseskoeffisient som glasset som danner rør, men med et mykningspunkt som er 50°C lavere. Ved hjelp av denne massen påføres det slik som i eksempel I en utforing rundt hver ende av røret. Denne utforing konsolideres ved termisk behandling ved en temperatur 50°C lavere enn den som benyttes for å fremstille røret.

Deretter bearbeides utforingene slik at det oppnås en skulder med ytterdiameter på 22 mm og lengde på 10 mm. Etter påføring på innerflaten av røret av et filtrerende lag med mindre porediameter enn i bæreren, samt tetning av porene i endene av bæreren, er det oppnådd et aktivt element som kan monteres i en modul ved hjelp av 0-ringer eller en gland-tetning.

Eksempel III

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen anvendes for en bærer av sintret, porøst, rustfritt stål, med en midlere porediameter på 15 |Xm, og som er et rør med lengde 1000 mm, innerdiameter på omtrent 18 mm, ytterdiameter på omtrent 24 mm, idet den sistnevnte varierer mellom 23,5 mm og 24,5 mm (ovalitetsfeil).

For å danne en skulder på denne bæreren fremstilles det en masse med følgende vektsammensetning:

Ved sprøyting av denne massen ved hjelp av en sprøytepistol avsettes det på hver ende av røret en utforing av et pulver av rustfritt stål. Ved hjelp av maskeringer som begrenser sprøytesonen begrenses lengden til utforingen til 20 mm. Den påførte massen konsolideres ved sintring ved den samme temperatur som ved sintringen av røret. Deretter bearbeides hver ende ved dreiing, for å oppnå en skulder med ytterdiameter på 27 mm og lengde på 2 0 mm. Porene i endene av røret tettes ved tilførsel av et loddemateriale, og på innerflaten av røret påføres et tynt lag av et pulver av rustfritt stål, som sintres for dannelse av et separasjonslag med porediameter på 1 (lm.

Det oppnås således et aktivt element som kan monteres i en modul ved hjelp av tetninger av typen gland-tetning.

Eksempel IV

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen anvendes for en bærer av karbon. Det skal dannes én skulder på en bærer av porøst karbon, med en midlere porediameter på 10 Jim, tilnærmet med form som en sylinder med lengde 600 mm, og som inneholder 7 parallelle kanaler med diameter 5 mm (flerkanalselement). Diameteren varierer mellom 21,5 mm og 22,5 mm. For dette fremstilles det en blanding som omfatter 60 volum% karbonpulver med en midlere partikkeldiameter på 15 fim og 40 volum% kulltjære. Blandingen oppvarmes til 160°C for å oppnå en pastalignende masse. Ved forming av denne massen rundt hver ende av bæreren dannes en utforing med tykkelse på omtrent 3 mm. Elementet oppvarmes progressivt til 1200°C i en ikke-oksyderende atmosfære, for å karbonisere tjæren.

Utforingen bearbeides deretter ved sliping, for å danne en sylindrisk skulder med diameter på 2 5 mm og lengde på 15 mm. Enden tettes ved impregnering med flytende tjære og karbonisering. Deretter filtreres gjennom bæreren en masse dannet av karbonpulver, fenolharpiks og et løsemiddel for harpiksen, for å påføre på innsiden av hver av kanalene et tynt lag av karbon og harpiks, og dette laget konsolideres ved karbonisering av harpiksen i en ikke-oksyderende atmosfære, for å oppnå et lag av karbon med midlere porediameter på 0,2 fim. Det er derved oppnådd et aktivt flerkanalselement som kan monteres i en modul ved hjelp av O-ringer eller gland-tetninger.

Eksempel V

På den rørformede, metalliske bæreren i eksempel III påføres en utforing av rustfritt stål av den samme sammensetning som i bæreren, ved hjelp av en fremgangsmåte med flammesprøyting av smeltet metall. Ved hjelp av maskeringer som begrenser sprøytesonen begrenses lengden til utforingen til 15 mm. Deretter bearbeides denne utforingen ved dreiing eller sliping, for dannelse av en skulder som er analog med den som er angitt i eksempel III, og deretter utføres de samme foranstaltninger for tetning, påføring av det filtrerende lag og monteringen i en modul.

Eksempel VI

På flerkanalsbæreren av aluminiumoksyd i eksempel I dannes en sylindrisk utforing ved forming av en blanding med følgende vektsammensetning:

Etter polymerisering av epoksyharpiksen utføres bearbeiding ved dreiing for å danne en sylindrisk skulder med diameter på 34 mm og lengde på 18 mm. Etter tetning og påføring av laget monteres det aktive element i en modul ved hjelp av O-ringer.

Monteringen i modulen av slike aktive elementer kan for eksempel utføres slik som vist i figur 5.

Modulen 11 omfatter en metallisk vegg 12 som er sirkelsylind-risk om en akse 13 og er lukket av to endeplater 14 og 15 som er vinkelrett på aksen 13, og som har åpninger 16 og 17. Aktive elementer 20 og 22 med akser 21 og 23 er med sine ender beregnet til å festes i åpningene 16 og 17. Endene av elementet 20 omfatter skuldre 2 6 og 28 i henhold til oppfinnelsen, mens endene av elementet 22 omfatter skuldre 25 og 27 i henhold til oppfinnelsen.

Skuldrene 27 og 28 skal ligge mot kraver dannet i platen 15, med mellomliggende skiver 29. O-ringer 30 som er innført i platen 15 sikrer fullstendig tetning.

På nivå med skuldrene 25 og 26, som ender i konuser 32, er anordnet O-ringer 30 som er innført i åpningene 16 og sperres i lengderetningen av en plate 18 som 'er festet til endeplaten 14 ved hjelp av skruer 24.

Figur 6-8 viser tre utførelser av demonterbare tetninger av elastomer, beregnet til å samvirke med skuldrene i henhold til oppfinnelsen. Figurene viser platene 14 og 18 og et aktivt element 20.

I figur 6 har det aktive element 20 en sylindrisk skulder 40 som samvirker med en O-ring 33 som er anbragt i en utsparing i platen 18. En tilleggstetning 34 er anordnet mellom platene 14 og 18.

I figur 7 har det aktive element 2 0 en skulder 41 som ender i en konus 42. Denne samvirker med en'0-ring 35 som ligger mot platen 18. En tetning 34 er anordnet på samme måte som vist i figur 6.

Figur 8 viser et element 20 med sylindrisk skulder 43, som på sin sylindriske flate og en del av sin plane flate omgis av en tetning 44.

I figur 9 er vist en utførelse med en tetning av typen gland-pakning. Skulderen 43 som befinner seg i platen 14 samvirker med tetninger 47, av asbestfiber eller av fiberbånd av grafitt, og en tetning 4 6 holdes mot, skulderen ved hjelp av en i

del 45 som er skrudd inn i platen 14.

Som vist i figur 10 er det mot den bearbeidede ytterflaten av skulderen 28 anbragt en endedel 50, for eksempel metallisk, med en indre form som er meget lik den ytre form til den bearbeidede skulder, og endedelen er festet til skulderen ved hjelp av lim 51, lodding, sement eller smeltet glass, eller med et karbonisert organisk materiale. Fastgjøringen er mulig fordi de to flatene er meget like, hvilket ikke kunne ha vært tilfelle uten den bearbeidede skulder. Monteringen av det aktive element 20 i modulen 11 skjer således ved hjelp av en demonterbar tetning 52 som befinner seg mellom ytterflaten av endedelen 50 og innsiden av hullet i endeplaten 15.

I figur 11 har endedelen 54 form som en belg, og er festet ved hjelp av et element 51, på samme måte som endedelen 50 på skulderen 28 til det aktive element 20 (se figur 10). Enden av belgen er ved 53 sveiset til endeplaten 15.

I utførelsen i figur 12 er skulderen 68 til det aktive element 20 bearbeidet slik at den er konisk. Skulderen er festet til en endedel 64 i form av en belg, ved hjelp av smeltet glass 61.

Claims

1. Fremgangsmåte for montering av et fast element i en modul, hvilket element har en membran for separering, filtrering eller katalytisk omdannelse, med en hovedsakelig sylindrisk eller prismatisk ytre form, idet elementet fremstilles med utgangspunkt i en bærer av sintret materiale, idet endene til denne tettes, og det påføres et aktivt lag, idet modulen er beregnet til å inneholde i det minste et fast element innenfor en hovedsakelig sylindrisk vegg med akse som er parallell med det faste element, idet modulen er lukket ved hjelp av to endeplater som har åpninger og til hvilke endene av elementet festes ved hjelp av mellomliggende tetninger, karakterisert' ved Jat det på disse ender påføres en utforing som danner fast sammenheng med bæreren, og at utforingen bearbeides slik at det dannes en skulder med en ytterflate som har en forutbestemt geometri som et omdreiningslegeme, med akse som ligger i eller nær aksen til i elementet.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved'at materialet i skulderen og i bæreren velges blant keramikk, glass, metall og karbon.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert vedrat det benyttes like materialer i skulderen og i bæreren.

4. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert vedat utforingen fremstilles ved påføring av materiale på bæreren før en tetningsoperasjon og påføring av det aktive lag.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert vedat for påføringen av utforingen av glass eller keramikk på bæreren støpes det på bæreren en masse som inneholder et pulver av glass eller keramikk, et organisk bindemiddel som bevirker fastholding etter tørking, og et løsemiddel for bindemidlet, hvoretter det utføres tørking og sintring.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved! at for påføring av utforingen av karbon på en bærer av karbon støpes det på bæreren en suspensjon som inneholder karbonpulver og et i organisk, karboniserbart, flytende materiale eller en oppløsning i et løsemiddel, hvoretter det utføres tørking og oppvarming mellom 800°C og 1500°C i en ikke-oksyderende atmosfære.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at for påføring av utforingen av metall på en bærer av metall støpes det på bæreren en suspensjon som inneholder pulver av dette metall, hvoretter det utføres tørking og sintring.

8. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 5 og 7, karakterisert ved at under påføringen av utforingen er bæreren i en tilstand av forsintring, og at den endelige sintring utføres samtidig med sintringen av utforingen.

9. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at utforingen påføres ved en formeoperasjon med utgangspunkt i en plastisk masse med lignende sammensetning som den nevnte masse, men med mindre væskeinnhold.

10. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at utforingen påføres ved påsprøyting.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at utforingen dannes av en polymeriserbar, plastisk masse som kan inneholde et mineralsk fyllstoff, idet materialet formes rundt endene til bæreren, og at konsolideringen av utforingen skjer ved polymerisering av den plastiske masse.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at utforingen dannes ved flammesprøyting eller plasmaspføyting av det smeltede materiale, som velges blant keramikk, glass og metall.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det på skulderen påføres en endedel med en indre form som er lik den ytre form til skulderen, og at endedelen festes til1 skulderen ved hjelp av et materiale som velges blant lim, loddemiddel, sement, smeltet glass eller karbonisert organisk materiale.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at det benyttes en metallisk endedel, som loddes eller sveises til den tilhørende endeplate.

15. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 13 eller 14, karakterisert ved at det benyttes en endedel som omfatter en metallisk belg.