NO175899B

NO175899B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive heksahydropyrrolo(2,3-b)indol karbamater-, urea-, -amider og beslektede forbindelser

Info

Publication number: NO175899B
Application number: NO910372A
Authority: NO
Inventors: Gerald Joseph O'malley; Richard Charles Allen; John Irving White
Original assignee: Hoechst Roussel Pharma
Priority date: 1990-02-01
Filing date: 1991-01-31
Publication date: 1994-09-19
Also published as: CA2035397A1; EP0440145A1; JP3042902B2; JPH04330076A; CS9100215A2; KR0182296B1; CA2035397C; PL288904A1; AU629094B2; FI910448A; FI910448A0; PT96627A; HU910325D0; KR910021401A; NO910372D0; HUT60499A; ZA91725B; US4983616A; NZ236944A; IL97113A

Description

Oppfinnelsen angår fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med formel I

der

X er 0 eller NH,

Ri er C^- C^ alkyl, halogensubstituert C1-C4 alkyl, fenyl eller benzyl, der fenylgruppen kan være substituert med C^- C^ alkoksy, halogen eller to C^- C^ alkylgrup-per;

I?2 er hydrogen eller C1-C4 alkyl;

m er 0 eller 1,

eller et farmasøytisk aksepterbart syreaddisjonssalt derav, kjennetegnet ved

a) en forbindelse med formel (XIII)

omsettes med et isocyanat med formel R^NCO der R^ er. som definert over, for å gi en forbindelse med formel I, der R-^ er som definert over og X er NH og Rg er hydrogen, eller b) en forbindelse med formel (XIII) omsettes med en forbindelse med formel R^-O-COCl (XVIa) der er som definert over for å gi en forbindelse med formel (I), der R^ er som definert over, X er 0 og Rg er hydrogen, med det forbehold at hvis i reaksjonen over R^ er tertiært butyl, blir di-tert.-butyldikarbonat anvendt i stedet for forbindelse (XVIa), eller c) en forbindelse med formel (XIII) omsettes med et syreklorid med formel R^COCl der R^ er som definert over, for

å fremskaffe en forbindelse med formel (I) der m er 0, Rg er hydrogen, eller eventuelt en forbindelse med formel (I) som oppnådd i trinn a) over, omsettes med et halogenid med formel RgHal, der Rg er definert som over med unntagelse for hydrogen, for å skaffe tilveie en forbindelse med formel I, der R^ og Rg er som definert over med unntagelse av at Rg ikke kan være hydrogen, eller eventuelt en forbindelse med formel (I) som oppnådd i trinn b) over omsettes med et disulfat med formel RgOSOgORg, eller et mesylat med formel R2OSO2CH3, der Rg er som definert over med unntagelse for hydrogen.

Forbindelsene er nyttige som lindring av forskjellige hukommelsesdysfunksjoner som er kjennetegnet ved et choli-nergt underskudd slik som Alzheimers sykdom.

I strukturformlene som viser forbindelsene som er involvert i denne oppfinnelsen, betegner tykke linjer ( ) som utgår fra 3a-karbon og 8a-karbonet til 1,2,3,3a,8,8a-heksahydropyr-rolo[2,3-b]indol ringsystemet at de to substituentene er over gjennomsnittplanet til tre-ringsystemet, mens prikkede linjer ( ) betegner at de to substituentene er under gjennom-snittsplanet til tre-ringsystemet, og bølgede linjer ( ) betegner at de to substituentene begge enten er over eller under nevnte gjennomsnittsplan. På grunn av konformasjons-begrensninger må de to substituentene ved 3a- og 8a-posi-sjonene begge være over nevnte gjennomsnittsplan eller under nevnte gjennomsnittsplan. I formlene (I), (II) og (III) er således substituentene ved 3a- og 8a-karbonene cis så lenge de er på samme side av tre-ringsystemet.

Synteseskj erna

I beskrivelsen av de syntetiske trinnene som er presentert under, er definisjonene av X, Y,m og R^ til Rg definert som over dersom annet ikke er fastslått eller angitt på annen måte.

Trinn A

Ved å starte med en forbindelse med formel II der Y' er hydrogen, fluor, klor, brom, laverealkyl, laverealkoksy eller trilaverealkylsilyl og ved å utnytte synteseskjemaet beskrevet i Julian og Pikl (J. Amer. Chem. Soc. 57, 563

(1935)), kan man fremstille en forbindelse med formel III som det er fremhevet i det diagrammet som er presentert under. For detaljene av synteseskjemaet refereres til originalartikkelen.

Trinn B

Forbindelse III får anledning til å reagere med natriummetall og etanol på hovedsakelig samme måte som beskrevet i artikkelen til Julian og Pikl som er referert over for å oppnå en forbindelse med formel IV. Igjen refereres det til originalartikkelen for detaljer i denne reaksjonen.

Trinn C

Forbindelse III får anledning til å reagere med etylklorformat og deretter får produktet anledning til å reagere med L1A1E4 på hovedsakelig samme måte som beskrevet i Yu og Brossi, Heterocycles, 27, 1709 (1988) for å gi en forbindelse med formel V.

Trinn D

Forbindelse IV får anledning til å reagere med en halogenidforbindelse med formel Rjj-Hal der R4' er CH3, laverealkenyl, laverealkynyl eller aryllaverealkyl og Hal er klor eller brom på en rutinemåte som er kjent innenfor fagområdet for å gi en forbindelse med formel VI.

Trinn E

Forbindelse IV får anledning til å reagere med maursyre-eddiksyreblandet anhydrid eller med maursyreanhydrid på en rutinemåte som er kjent innenfor fagområdet for å gi en forbindelse med formel VII.

Trinn F

Forbindelse IV får anledning til å reagere med en forbindelse med formel

der R7 er laverealkyl, aryllaverealkyl eller laverealkoksy, på en rutinemåte som er kjent innenfor fagområdet for å gi en forbindelse med formel VIII.

Trinn G

En forbindelse med formel IX blir oppnådd fra trinn B, C, D, E eller F og får anledning til å reagere med nitroniumtetrafluorborat (NO2BF4) for å gi en forbindelse med formel X. Denne reaksjon blir typisk gjennomført i et passende oppløsningsmiddel slik som acetonitril ved en temperatur fra ca. -50 til 82° C. Det er fordelaktig at det molare forhold mellom forbindelse IX og NO2BF4 er ca. 1,0-1,1.

Trinn H

En forbindelse med formel IXa som blir oppnådd fra trinn B, C, D, E eller F får anledning til å reagere med N02BF4 på hovedsakelig samme måte som i trinn G, med unntagelse av at det molare forholdet mellom forbindelse IXa og NO2BF4 fortrinnsvis er 2,0-2,2, for å gi en forbindelse med formel

XI.

Trinn I

En forbindelse med formel XII som blir oppnådd fra trinn G eller H blir hydrogenert ved hjelp av en platina eller palladiumkatalysator slik som platinaoksyd eller palladium på karbon for å gi en forbindelse med formel XIII. Siden forbindelse XIII er relativt ustabil, blir den anvendt i etterfølgende reaksjoner beskrevet under uten isolering fra oppløsningen.

Trinn J

Forbindelse XIII får anledning til å reagere med et isocyanat med formelen R^NCO (R^ # H) for å gi en forbindelse med formel XIV. Denne reaksjonen blir typisk gjennomført i et passende oppløsningsmiddel slik som etylacetat ved en temperatur fra -78 til 78°C.

Trinn K

Forbindelse XIV får anledning til å reagere med en sterk base slik som sec-BuLi for å gi det korresponderende anionet og det sistnevnte får anledning til å reagere med et halogenid med formel Rg-Hal der Rg er hydrogen og Hal er klor eller brom, på en rutinemåte som er kjent innenfor fagområdet for å gi en forbindelse med formel XV.

Trinn L

Forbindelse XIII får anledning til å reagere med en forbindelse med formel XVI eller en forbindelse med formel XVII i nærvær av en base sliksom trietylamin og/eller 4-dimetylaminopyridin for å gi en forbindelse med formel XVIII der X' er 0 eller S. Reaksjonen blir typisk gjennomført i et passende oppløsningsmiddel slik som etylacetat ved en temperatur fra -78 til 78°C.

Der Ri er tertiært butyl i reaksjonen over, blir di-tert.-butyldikarbonat anvendt i stedet for forbindelse XVI eller

XVII.

Trinn M

Forbindelse XVIII får anledning til å reagere med en sterk base slik som sec-BuLi og det resulterende anionet får anledning til å reagere med en halogenidforbindelse med formel Rg-Hal der Rg ikke er hydrogen og Hal er klor eller brom, på en rutinemåte som er kjent innenfor fagområdet for å gi en forbindelse med formel XIX. Det samme resultatet kan også bli gjennomført ved å tillate forbindelse XVIII å reagere med litiumbis(trimetylsilyl)amid,

i et passende oppløsningsmiddel slik som THF og deretter tillate det resulterende anionet å reagere med en disulfat-forbindelse med formel R2-O-SO2-0-R2 eHer et mesylat med formelen R2-O-SO2-CH3 eller et klorid eller bromid med formelen R2CI eller R2Br i et passende oppløsningsmiddel slik som THF.

Trinn N

Som et alternativ til trinn L over, kan man introdusere Cl, Br eller N02 inn i C7 posisjonen til forbindelse XVIII der Y er hydrogen og oppnå forbindelse XX der Y er Cl, Br eller N02. Forbindelse XVIIIa får anledning til å reagere med N-klorsuccinimid, N-bromsuccinimid eller NO2BF4 for å gi forbindelse XX der Y er henholdsvis Cl, Br eller NO2 ifølge en rutineprosedyre kjent innenfor fagområdet.

Trinn 0

Forbindelse XIII får anledning til å reagere med maursyran-hydrid, generert in situ fra maursyre og dicykloheksylkarbo-diimid, for å gi en forbindelse med formel XXI. Denne reaksjonen blir typisk gjennomført i nærvær av et passende oppløsningsmiddel slik som tetrahydrofuran ved en temperatur på ca. 0-50°C.

Reaksjonen over kan alternativt også bli gjennomført ved å anvende blandet maursyre-eddiksyreanhydrid på en rutinemåte som er kjent innenfor fagområdet.

Trinn P

Forbindelse XIII får anledning til å reagere med et syreklorid med formel R^-CO-Cl på en rutinemåte kjent innenfor fagområdet for å gi en forbindelse med formel XXII.

Trinn Q

En forbindelse med formel XlXa som er oppnådd fra trinn M blir omdanneet til en forbindelse med formel XXIII. Denne omdanningen blir typisk gjennomført ved oppvarming av forbindelse XlXa ved en temperatur på ca. 150-250°. Deretter får forbindelse XXIII anledning til å reagere med et isocyanat med formelen R^NCO på hovedsakelig samme måte som i trinn J for å gi en forbindelse med formel XXIV.

Trinn R

Forbindelse XXIII får anledning til å reagere med et syreklorid med formel R^-CO-Cl på hovedsakelig samme måte som i trinn P for å gi en forbindelse med formel XXV.

Forbindelsene med formel I i foreliggende oppfinnelse er nyttige for behandling av forskjellige hukommelsesdysfunksjoner som er kjennetegnet ved nedgang i cholinerg funksjon som Alzheimers sykdom.

Utnyttelsen blir bekreftet ved evnen til disse forbindelsene å hemme enzymet acetylcholinesterase og dermed øke acetyl-cholinnivåene i hjernen.

Cholinesterasehemmingsanalvse

Cholinesteraser finnes i hele kroppen, både i hjernen og i serum. Bare hjerneacetylcholinesterase (AChE) fordelingen er imidlertid korrelert med sentralcholinergisk innervasjon. Den samme innervasjonen antas å bli svakere hos Alzheimer pasienter. Derfor vil spesifikke hemmere av hjerne AChE (i motsetning til serum AChE) gi opphav til færre sideeffekter og således lavere toksisitet enn fysiostigimin (en ikke-spesifikk AChE hemmer). Det har blitt bestemt in vitro hemming av acetylcholinesteraseaktiviteten i rottestriatum.

In vitro hemming av acetylcholinesteraseaktivitet i rottestriatum

Acetylcholinesterase (AChE), ofte blir kalt virkelig eller spesifikk cholinesterase, finnes i nerveceller, skjelett-muskulatur, glatt muskulatur, forskjellige kjertler og røde blodceller. AChE kan bli adskilt fra andre cholinesteraser ved substrat og hemmespesifisiteter og ved regional fordeling. Dens fordeling i hjernen korrelerer med cholinergisk innervering og subfraksjonering viser det høyeste nivået i nerveender.

Det er generelt akseptert at den fysiologiske rollen til AChE er den raske hydrolysen og inaktiveringen av acetylcholin. Hemming av AChE viser markerte cholinergiske effekter i cholinergisk-innerverte effektororganer og har blitt anvendt terapeutisk i behandling av glaukoma, myasthenia gravis og paralytisk ileus. Senere studier har imidlertid foreslått at AChE hemmere også kan være fordelaktige i behandlingen av Alzheimers demens.

Metoden som er beskrevet under ble anvendt i denne oppfinnelsen for å analysere cholinesteraseaktivitet. Dette er en modifikasjon på metoden til Ellman et al. (Biochem. Pharma-col. 7, 98 (1961)).

Fremgangsmåte; A. Reagenser-

1. 0,05 M fosfatbuffer, pH 7,2

(a) 6,85 g NaH2P04.H20/100 ml

destillert H20

(b) 13,40 g Na2HP04.7H20/100 ml

destillert H20

(c) tilsett (a) til (b) inntil pH når 7,2

(d) fortynn 1:10

2. Kromogen-substrat buffer

(a) 9,9 mg 5,5-ditiobisnitrobenzosyre

(DNTB) (0,25 mM)

(b) 99 mg s-acetyltiocholinklorid

(5 mM)

(c) q.s. til 100 ml med 0,05 M

fosfatbuffer,pH 7,2 (reagens 1) 3. Til de fleste analyser blir en 2 mM lageroppløsning av testmedikamentet laget opp i et passende oppløsnings-middel og fortynnet i serie slik at den endelige konsentrasjonen i det forhåndsinkuberte trinnet er i området fra IO"<3> til IO"<6> M. Forskjellige konsentrasjoner kan bli anvendt avhengig av potentheten til medikamen-tet .

B. Vevspreparering -

Hannlige Wistar-rotter blir tatt livet av, hjernene blir raskt fjernet, corpora striata blir dissikert fri, veiet og homogenisert i 19 volumer (tilnærmeet 7 mg protein/ml) med

0. 05 M fosfatbuffer, pH 7,2 ved å anvende en Potter-Elvehjem homogenisa-tor. En 50 mikroliters prøve av homogenatet blir tilsatt til 50 mikroliter bærer av forskjellige konsentrasjoner med testmedikament og forinkubert i 10 minutter ved

romtemperatur.

C. Analyse -

1. Til rutine IC50 bestemmelser blir Abbott Bichromatic Analyzer, ABA-

100, anvendt for å bestemme acetylcholinesteraseaktivitet.

Instrumentinnstill inger

Filter: 450-415

Inkuberingstemperatur: 30°C Decimalpunkt: 0000

Analysetid: 5 minutter Karusellomløp: 3

Reaksjonsretning: ned

: endepunkt Sprøyteplate: 1:101 fortynning

Etter 10 minutters forinkubering av vevet (enzym) med hemmeren, blir prøvene blandet med substrat-kromogen bufferen ved ABA-100. Ved å anvende de antydede instrumentinnsti 11ingene leser ABA-100 automatisk fargereaksjonen og skriver ut resultatet i enzymenheter etter 15 minutter. 2. Enzymaktiviteten kan også bli målt med Gilford 250 spektrofoto-meter. Denne metoden blir anvendt for mer nøyaktige kinetiske målinger.

Instrumentinnstil1 inger

Lampe: Synlig Filter: Ikke filter Bølgelengde: 412 nm Spaltebredde: 0,2 mm Seleksjon: Liten apertur Kalibrert absorbans: 1,0 enhet fullskala

Papirhastighet: 0,5 cm/min

Reagensen blir tilsatt til referanse og prøvesiden av den splittede kurvetten som følger:

Den uhemmede aktiviteten til enzymet (vevs-homogenat) blir først bestemt. Testmedikamen-ter blir laget opp i et passende oppløsningsmid-del og tilsatt i passende fortynninger til bufferbæreren. Reaksjonshastigheten blir bestemt ved endringen i helning på den regis-trerte absorbansen. Den virkelige hastigheten (mol/l/min) kan bli beregnet, som beskrevet i følgende formel: hastighet(mol/l/min) = helning/(1,36 x IO<4>)

Resultatene fra denne analysen fra noen av forbindelsene i oppfinnelsen og fysiostigmin (referanseforbindelse) er presentert i tabell 1..

Denne utnyttelsen blir videre demonstrert ved evnen til disse forbindelsene å gjenopprette cholinerg mangelhukommelse i Mørkeunngåelsesanalysen som er blitt beskrevet under.

Mørkeunngåelsesanalyse

I denne analysen blir mus undersøkt for deres evne til å huske en ubehagelig stimulus i en periode på 24 timer. En mus blir plassert i et kammer som inneholder en mørk avdeling; et sterkt skinnende lys driver den til den mørke avdelingen, der et elektrisk sjokk blir administrert gjennom metallplater på gulvet. Dyret blir fjernet fra testapparatet og undersøkt igjen, 24 timer senere for evnen til å huske det elektriske sjokket.

Hvis skopolamin, et anticholinerg som er kjent å forårsake hukommelsessvekkelse, blir administrert før dyrets første eksponering til testkammeret, går dyret inn i den mørke avdelingen raskt etter at det blir plassert i testkammeret 24 timer senere. Denne effekten av skopolamin blir blokkert med en aktiv testforbindelse, og det resulterer i et større intervall før det går inn i det mørke kammeret.

Resultatene for en aktiv forbindelse er uttrykt som prosent av en gruppe dyr der effekten av skopolamin er blokkert, som bekreftet med et øket intervall fra de blir plassert i testkammeret og til de på ,nytt går inn i den mørke avdelingen .

Resultatene av denne analysen fra noen av forbindelsene i denne oppfinnelsen og de for takrin og pilokarpin (referanse-forbindelser) er presentert i tabell 2.

De aktive forbindelsene i foreliggende oppfinnelse kan bli administrert oralt, for eksempel med et inert fortynningsmiddel eller en spiselig bærer, eller de kan bli innlukket i gelatinkapsler, eller de kan bli presset i tabletter. Når formålet er oral terapeutisk administrering, kan de aktive forbindelsene i oppfinnelsen bli inkorporert med eksipienter og anvendt i form av tabletter, trokeer, kapsler, eliksirer, suspensjoner, siruper, tyggegummi og lignende. Disse fremstillingene bør inneholde minst 0,5$ aktive forbindelser, men kan variere avhengig av spesiell form og kan hensiktsmes-sig være mellom 4$ til ca. 70% av vekten til enheten. Mengden aktiv forbindelse i slike sammensetninger er slik at en passende dosering vil bli oppnådd. Foretrukne sammensetninger og fremstillinger kan bli fremstilt slik at en oral doseringsenhetsform inneholder mellom 1,0-300 mg aktiv forbindelse. Tablettene, pillene, kapslene, trokeene og lignende kan også inneholde de følgende ingrediensene: et bindemiddel slik som mikro-krystallinsk cellulose, gummi tragakant eller geltin; en eksipient slik som stivelse eller laktose, et disintegrer-ingsmiddel slik som algininsyre, Primogel, maisstivelse og lignende; en smøremiddel slik som magnesiumstearat eller Sterotex; et glidemiddel slik som kolloidalt silisiumdioksyd; og et søtningsmiddel slik som sukrose eller sakkarin kan bli tilsatt eller et aromamiddel slik som peppermynt, metyl-salicylat, eller appelsinaroma. Når doseringsenhetsformen er en kapsel, kan den inneholde i tillegg til materialene av typen over, en flytende bærer slik som en fettolje. Andre doseringsenhetsformer kan inneholde andre forskjellige materialer som modifiserer den fysikalske formen til doseringsenheten, for eksempel som belegg. Således kan tabletter eller piller bli dekket med sukker, skjellakk eller andre enteriske beleggmidler. En sirup kan inneholde i tillegg til de aktive forbindelsene, sukrose som et søtnings-middel og visse preservativer, farger, fargestoff og aromaer. Materialer som blir anvendt i fremstilling av disse forskjellige sammensetningene "bør være farmasøytisk rene og ikke-toksiske i de mengdene som blir anvendt.

Når formålet er parenteral terapeutisk administrering, kan den aktive forbindelsen i oppfinnelsen bli inkorporert i en oppløsning eller suspensjon. Disse fremstillingene bør inneholde minst 0, 1% aktiv forbindelse, men kan variere mellom 0,5 og ca. 30% av vekten derav. Mengden aktiv forbindelse i slike sammensetninger er slik at en passende dosering vil bli oppnådd. Foretrukne sammensetninger og fremstillinger er slik at en parenteral doseringsenhet inneholder mellom 0,5 til 100 mg aktiv forbindelse.

Oppløsningene eller suspensjonene kan også inkludere følgende komponenter: et sterilt fortynningsmiddel slik som vann til injeksjon, saltoppløsning, fikserte oljer, polyetylengly-koler, glycerin, propylenglykol eller andre syntetiske oppløsningsmidler; antibakterielle midler slik som benzyl-alkohol eller metylparabener; antioksydanter slik som askorbinsyre eller natriumbisulfitt; gelaterende midler slik som etylendiamintetraeddiksyre; buffere slik som acetater, citrater eller fosfater og midler for justering av tonisite-ten slik som natriumklorid eller dekstrose. De parenterale fremstillingene kan bli innesluttet i sprøyter eller multippel dose medisinbeholdere av glass eller plast.

Eksempel 1 (Mellomprodukt)

1. 2 . 3, 3a. 8 . 8a- heksahydro- 5- nitro- l. 3a. 8- trimetylpyrrolo-[ 2 , 3- btindol

Til en omrørt oppløsning med 1,2,3,3a,8,8a-heksahydro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (25,0 g) i acetonitril (500 ml) ved 0°C ble tilsatt nitroniumtetrafluorborat (18,65 g) oppløst i acetonitril (500 ml) på en dråpvis måte i løpet av en periode på 0,5 time. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time og fikk anledning til å oppvarmes til romtemperatur i ytterligere 1 time. Is og en fortynnet NaHC03 oppløsning ble tilsatt etterfulgt av metylenklorid (800 ml). Lagene ble separert og det vandige laget ble ekstrahert med metylenklorid (2x 200 ml). De organiske lagene ble kombi-nert, tørket (NagSO/j) og konsentrert for å gi en olje som ble kromatografert to ganger på silikagel, først eluering med 2,5$ metanol/etylacetat og deretter med 2% metanol/metylenklorid for å gi 1,2,3,3a,8,8a-heksahydro-5-nitro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (7,7 g).

Eksempel 2 (Mellomprodukt)

5. 7- dinitro- 1. 2. 3, 3a, 8, 8a- heksahydro- l, 3a, 8- trimetylpyrrolo-\ 2 . 3- blindol

Til en omrørt oppløsning med 1,2,3,3a,8,8a-heksahydro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (3,7 g) i acetonitril (100 ml) ved 0°C ble tilsatt nitroniumtetrafluorborat (5,1 g) oppløst i acetonitril (100 ml) på en dråpvis måte i løpet av en periode på 0,5 time. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time og fikk anledning til å oppvarmes til romtemperatur i ytterligere 1 time. Is og en fortynnet NaHC03 oppløsning ble tilsatt etterfulgt av metylenklorid (200 ml). Lagene ble separert og den vandige porsjonen ble ekstrahert med metylenklorid (2x 50 ml). De organiske lagene ble kombi-nert, tørket (Na2S04) og konsentrert for å gi en olje som ble kromatografert på silikagel, (eluering med 2:1 heksan/aceton) for å gi 5,7-dinitro-l,2,3,3a,8,8a-heksahydro-l,3a,8-tr imetylpyrrolo [2 , 3-b] indol (1,8 g).

Analyse:

' Eksempel 3 (Sluttprodukt)

1. 2. 3. 3a. 8. 8a- heksahydro- 5-( metylaminokarbonylamino)-1, 3a, 8- trimetylpyrrolor2, 3- blindol meso- tartrathemihydrat

1,2 , 3 , 3a , 8 ,8a-heksahydro-5-nitro-1,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-bjindol (2,6 g) ble oppløst i etylacetat (100 ml) og hydrogenert i et Parr apparat ved 310,3 kPa ved å anvende PtOg (250 mg) som en katalysator. Reduksjonen var fullstendig i løpet av 3 timer. Reduksjonsblandingen ble filtrert direkte i en nitrogenskylt flaske. Blandingen ble avkjølt til CC, en oppløsning metylisocyanat (0,6 g) i etylacetat (100 ml) ble tilsatt over en periode på 2 timer og blandingen ble omrørt i ytterligere 2 timer ved romtemperatur. Blandingen ble vasket med vann (2x 100 ml), tørket (NagSC^), konsenterert og renset ved flammekromatografi (eluering med 15$ MeOH/EtOAc). De rene fraksjonene ble konsentrert og ga

1,2 , 3 , 3a , 8,8a-heksahydro-5-(metylaminokarbonylamino)-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (1,0 g). Meso-tartarat ble fremstilt ved oppløsning av den frie basen i eter (200 ml) og MeOH (10 ml) og tilsetning av en oppløsning med meso-tartarsyre i en eter.

Analyse:

Beregnet for C-^Hgg^Oy . C4H606 .ViHgO :

Eksempel 4 (Sluttprodukt)

1. 2, 3. 3a. 8. 8a- heksahydro- 5-( metoksykarbonylamino)-1, 3a. 8- trimetylpyrrolor2, 3- blindol oksalat

1,2 , 3 , 3a , 8 ,8a-heksahydro-5-nitro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (1,0 g) ble oppløst i etylacetat (100 ml) og hydrogenert i et Parr apparat ved 310,3 kPa ved å anvende PtOg (100 mg) som en katalysator. Reduksjonen var fullstendig i løpet av 2 timer. Reduksjonsblandingen ble filtrert

direkte i en nitrogenskylt flaske. 4-dimetylaminopyridin (50 mg) ble tilsatt, blandingen ble avkjølt til 0°C og en oppløs-ning med dimetylpyrokarbonat (0,54 g) i etylacetat (50 ml) ble tilsatt over en periode på 1 time. Blandingen ble kon" senterert og renset ved flammekromatografi på silikagel (eluering med 15$ MeOH/EtOAc). De rene fraksjonene ble konsentrert og ga 1,2,3,3a,8,8a-heksahydro-5-(metoksykar-bonylamino)-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (0,4 g) og oksalatsaltet ble fremstilt ved oppløsning av den frie basen i eter og en minimal mengde metanol og tilsetning av en oppløsning med oksalsyre i eter.

Analyse:

Eksempel 5 (Sluttprodukt)

5-( et oksykarbonylamino)- 1. 2. 3. 3a. 8. 8a- heksahydro- l, 3a, 8-trimetylpyrrolor2, 3- blindol oksalat

1,2 , 3 , 3a ,8,8a-heksahydro-5-nitro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (1,0 g) ble oppløst i etylacetat (100 ml) og hydrogenert i et Parr apparat ved 310,3 kPa ved å anvende Pt02 (100 mg) som en katalysator. Reduksjonen var fullstendig i løpet av 2 timer. Reduksjonsblandingen ble filtrert direkte i en nitrogenskylt flaske. 4-dimetylaminopyridin (50 mg) og trietylamin (0,14 g) ble tilsatt, blandingen ble avkjølt til 0°C og en oppløsning med etylklorformat (0,44 g) i etylacetat (70 ml) ble tilsatt over en periode på 1,5 timer. Blandingen ble vasket med vann (2x 100 ml), tørket (Na2S04), konsenterert og renset ved flammekromatografi på silikagel (eluering med 15$ MeOH/EtOAc). De rene fraksjonene ble konsentrert og ga 5-etoksykarbonylamino-l,2,3,3a,8,8a-heksahydro-1,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (0,6 g). Oksalatsaltet ble fremstilt ved oppløsning av den frie basen i eter (200 ml) og en minimummengde MeOH (20 ml) og tilsetning av en oppløsning med oksalsyre i eter.

Analyse:

Eksempel 6 (Sluttprodukt) 1, 2. 3 . 3a, 8. 8a- heksahydro- 5-( trikloretoksykarbonylamino)-1, 3a, 8- trImetylpyrrolof2. 3- blIndol 1 , 2 , 3 , 3a ,8,8a-heksahydro-5-nitro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (2,2 g) ble oppløst i etylacetat (100 ml) og hydrogenert i et Parr apparat ved 310,3 kPa ved å anvende PtOg (160 mg) som en katalysator. Reduksjonen var fullstendig i løpet av 3 timer. Reduksjonsblandingen ble filtrert direkte i en nitrogenskylt flaske. 4-dimetylaminopyridin (0,109 g) og trietylamin (0,89 g) ble tilsatt, blandingen ble avkjølt til 0"C og en oppløsning med trikloretylklorformat (1,88 g) i etylacetat (100 ml) ble tilsatt over en periode på •2 timer. Blandingen ble vasket med vann (2x 100 ml), tørket (NagSC^), konsenterert og renset ved flammekromatografi på silikagel (eluering med 15% MeOH/EtOAc). De rene fraksjonene ble konsentrert og ga 1,2,3,3a,8,8a-heksahydro-5-triklor-etoksykarbonylamino)-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol

(0,8 g).

Analyse:

Eksempel 7 (Slutprodukt)

5-( propoksykarbonylamino)- cis- l, 2, 3, 3a. 8, 8a- heksahydro-1. 3a, 8- trimetylpyrrolo f2. 3- blindol oksalat

En 500 ml Parr flaske ble skylt med 0,370 g platinaoksyd-katalysator og 1,51 g 5-nitro-1,2,3,3a,8,8a-heksahydro-1,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol i 250 ml HPLC etylacetat. Flasken ble plassert i et Parr apparat, skylt med hydrogen-gass, og ristet ved romtemperatur ved et gjennomsnittlig trykk på 379,2 kPa. Etter 24 timer ble oppløsningen filtrert direkte i en nitrogenskylt flaske for å fjerne katalysatoren. Til den mekanisk omrørte oppløsningen ble det tilsatt 0,66 g trietylamin, 0,19 g 4-dimetylaminopyridin og ytterligere 50 ml HPLC etylacetat. Oppløsningen ble avkjølt til 0°C ved å anvende et is/vannbad og behandlet dråpvis med en oppløsning med 0,72 g g propylklorformat i 150 ml HPLC etylacetat. Reaksjonen ble registrert via tynnsjiktanalyse på silikagel. Reaksjonen ble brått avkjølt med 150 ml vann og den resulterende blandingen ble omrørt kraftig i 5 minutter og overført til en skylletrakt. Den vandige fasen ble fjernet og tømt vekk. Den tørkede (NagSO^ organiske fasen ble filtrert og konsentrert til en mørk olje i vakuum. Oljen viste seg å være en multi-komponentblanding som ble separert via preparativ HPLC på silikagel. Den rene oljen ble oppløst i 150 ml vannfri dietyleter og behandlet dråpvis med risting med et svakt overskudd vannfri oksalsyre i vannfri dietyleter. De resulterende faste stoffene ble oppsamlet ved filtrering under inert atmosfære og vasket i en trakt med små porsjoner vannfri dietyleter og ga 1,07 av oksalatproduktet som et pulveraktig faststoff, smeltepunkt 153-155"C

(dek.).

Analyse:

Eksempel 8 (Sluttprodukt)

5-( t- butoksvkarbonylamino)- 1. 2. 3. 3a. 8 , 8a- heksahydro- l. 3a, 8-tr imetylpyrrolo f 2, 3- b] indol oksalat

1,2 , 3 , 3a , 8 ,8a-heksahydro-5-nitro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (1,9 g) ble oppløst i etylacetat og hydrogenert i et Parr apparat ved 310,3 kPa ved å anvende PtOg som en katalysator. Reduksjonen var fullstendig i løpet av 2 timer. Reduksjonsblandingen ble filtrert direkte i en nitrogenskylt

flaske som inneholder di-tert-butyldikarbonat (1,8 g). 4-dimetylaminopyridin (85 g) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i 3 timer ved romtemperatur. Vann ble tilsatt (50 ml) og lagene ble separert. Etylacetatoppløsningen ble tørket over NagSC^, filtrert og konsentrert og ga en olje som ble renset ved kromatografi på silikagel (eluering med 15$ MeOH/EtOAc). De rene fraksjonene ble oppsamlet og konsentrert og ga den frie basen (800 mg), som ble overført til sitt oksalatsalt ved oppløsning i eter (100 ml) og tilsetning av en oppløsning med oksalsyre (300 mg) i eter (25 ml).

Analyse:

Eksempel 9 (Sluttprodukt)

1, 2, 3, 3a. 8. 8a- heksahydro- 5-( f enoksykarbonylamino 1- 1. 3a , 8-tr imetylpyrrolo f 2 , 3- blindol oksalat

1,2 , 3 , 3a , 8 ,8a-heksahydro-5-nitro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (2,2 g) ble oppløst i etylacetat (100 ml) og hydrogenert i et Parr apparat ved 310,3 kPa ved å anvende PtOg (220 mg) som en katalysator. «Reduksjonen var fullstendig i løpet av 2 timer. Reduksjonsblandingen ble filtrert direkte i en nitrogenskylt flaske. 4-dimetylaminopyridin

(0,100 g) og trietylamin (0,9 g) ble tilsatt, blandingen ble avkjølt til 0°C og en oppløsning med fenylklorformat (1,4 g) i etylacetat (100 ml) ble tilsatt i løpet av en periode på 1,5 timer. Blandingen ble vasket med vann (2x 100 ml), tørket (NagSC^), konsentrert og renset ved kromatografi (eluering med 15$ MeOH/EtOAc). De rene fraksjonene ble konsentrert og ga 1,2,3,3a,8,8a-heksahydro-5-(fenoksykar-bonylamino )-l , 3a ,8-trimetylpyrrolo[2 , 3-b] indol (0,66 g), som ble overført til oksalsaltet ved oppløsning i eter (200 ml) og metanol (20 ml) og tilsetning av en oppløsning med oksalsyre (0,16 g) i eter.

Analyse:

Eksempel 10 (Sluttprodukt)

5-( 4- metoksyf enoksykarbonylamino )- l. 2 , 3 . 3a , 8 , 8a- heksahydro-1, 3a. 8- trimetvlpyrrolor2, 3- bl indol oksalat

1,2,3 , 3a , 8 ,8a-heksahydro-5-nitro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (3,8 g) ble oppløst i etylacetat (200 ml) og hydrogenert i et Parr apparat ved 310,3 kPa ved å anvende Pt02 (380 mg) som en katalysator. Reduksjonsblandingen ble filtrert direkte i en nitrogenskylt flaske. 4-dimetylaminopyridin (183 g) og trietylamin (3,0 g) ble tilsatt og blandingen ble avkjølt til 0"C for tilsetning av en oppløsning med 4-metoksyfenylklorf ormat (2,8 g) i etylacetat (60 ml) ble tilsatt i løpet av en periode på 1,5 timer. Blandingen ble vasket med vann (2x 100 ml), tørket (NagSC^), ^onsentrert og renset ved kromatografi. De rene fraksjonene ble konsentrert og ga 5-(4-metoksyfenoksykarbonylamino)-l,2,3,3a,-8,8a-heksahydro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (1,0 g). Oksalsaltet ble fremstilt ved oppløsning av den frie basen i Et20 (200 ml) og tilsetning av oksalsyre (240 mg) i Et20

(40 ml).

Analyse:

Eksempel 11 (Sluttprodukt)

5 -( 4- klorf enoksykarbonylamino)- l, 2. 3. 3a, 8, 8a- heksahydro-1, 3a, 8- trimetylpyrrolof2. 3- blindol oksalat

En 500 ml Parr flaske ble fylt med 0,450 g platinaoksydkata-lysator og 7,23 g 5-nitro-l,2,3,3a,8,8a-heksahydro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol i 250 ml HPLC etylacetat. Flasken ble plassert på et Parr apparat, skylt med hydrogen-gass, og ristet ved romtemperatur ved et gjennomsnittlig trykk på 379,2 kPa hydrogen. Etter 24 timer ble oppløsningen filtrert direkte i en nitrogenfylt flaske for å fjerne hydrogeneringskatalysatoren. Til den mekanisk omrørte oppløsningen ble det tilsatt 2,94 g trietylamin, 0,37 g 4-dimetylaminopyridin og ytterligere 40 ml HPLC etylacetat. Oppløsningen ble avkjølt til 0°C ved å anvende et is/vannbad og behandlet dråpvis med en oppløsning av 5,54 g 4-klorfenyl-klorformat i 250 ml HPLC etylacetat. Reaksjonen ble registrert via tynnsjiktanalyse på silikagel. Reaksjonen ble brått avkjølt med 150 ml vann og den resulterende blanding ble omrørt kraftig i 10 minutter og overført til en skille-trakt. Den vandige fasen ble fjernet og tømt ut. Den tørkede (NagSO^ organiske fasen ble filtrert og konsentrert til et mørkt skum i vakuum. Skummet viste seg å være en mange-komponent blanding som ble separert via preparativ HPLC på silikagel for å gi 1,51 g av en ren olje. Den rene oljen ble oppløst i 250 ml vandig dietyleter og filtrert, og filtratet ble behandlet dråpvis med risting med et svakt overskudd vannfri oksalsyre i vandig dietyleter. Det resulterende precipitatet ble oppsamlet ved filtrering under en inert atmosfære og vasket kpå en trakt med små porsjoner vannfri dietyleter og ga et pulveraktig faststoff, smeltepunkt 110"C (dek.).

Analyse:

Eksempel 12 (Sluttprodukt) 5-( 2, 6- dimetylfenoksykarbonylamino)- l, 2, 3. 3a. 8, 8a- heksahydro-1, 3a, 8- trimetylpyrrolof2, 3- blindol 1 ,2 ,3 ,3a,8,8a-heksahydro-5-nitro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (3,0 g) ble oppløst i etylacetat (200 ml) og hydrogenert på et Parr apparat ved 310,3 kPa ved å anvende PtOg (380 mg) som en katalysator. Reduksjonsblandingen ble filtrert direkte i en nitrogenskylt flaske. 4-dimetylaminopyridin (145 mg) og trietylamin (2,4 g) ble tilsatt og blandingen ble avkjølt til 0°C. En oppløsning med 2,6-dimetyl-fenylklorformat (2,2 g) i etylacetat (60 ml) ble tilsatt i løpet av en periode på 1,5 timer. Blandingen ble vasket med vann (2x 100 ml), tørket (NagSC^), konsentrert og renset ved flammekromatografi på silikagel. De rene fraksjonene ble konsentrert og ga 5-(2 ,6-dimetylfenoksykarbonylamino)-l,2,3,-3a,8,8a-heksahydro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol

(2,04 g).

Analyse:

Eksempel 13 (Sluttprodukt)

5 - ( benzoksykarbonylamino 1- 1. 2. 3. 3a. 8 , 8a- heksahydro- l. 3a . 8-trimetylpyrrolor2, 3- b] indol

1,2 , 3 , 3a , 8 ,8a-heksahydro-5-nitro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (2,2 g) ble oppløst i etylacetat (100 ml) og hydrogenert i et Parr apparat ved 310,3 kPa ved å anvende PtOg (220 mg) som en katalysator. Reduksjonen var fullstendig i løpet av 2 timer. Reduksjonsblandingen ble filtrert direkte inn i en nitrogenskylt flaske. 4-dimetylaminopyridin (0,100 g) og trietylamin (0,9 g) ble tilsatt, blandingen ble avkjølt til 0°C og en oppløsning med benzylklorformat (1,5 g) i etylacetat (100 ml) ble tilsatt i løpet av en periode på 1,5 timer. Blandingen ble vasket med vann (2x 100 ml), tørket (NagSC^), konsentrert og renset ved flammekromatografi på silikagel (eluering med 15$ MeOH/EtOAc). De rene fraksjonene ble konsentrert og ga 5-(benzoksykarbonylamino)-1 , 2 , 3 , 3a , 8 , 8a-heksahydro-l, 3a ,8-tr imetylpyrrolo [2 ,3-b] indol (1,2 g).

Analyse:

Eksempel 14 (Sluttprodukt) 5-( 4- klorbenzoylamino)- l, 2, 3, 3a, 8, 8a- heksahydro- l. 3a. 8-tr Imetylpyrrolo f 2 . 3- 1) 1 Indol 1 , 2 , 3 , 3a ,8,8a-heksahydro-5-nitro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (6,8 g) ble oppløst i etylacetat (300 ml) og hydrogenert på et Parr apparat ved 310,3 kPa ved å anvende PtOg (680 mg) som en katalysator. Reduksjonsblandingen ble filtrert direkte inn i en nitrogenskylt flaske, 4-dimetylaminopyridin (330 mg) og trietylamin (5,5 g) ble tilsatt, og blandingen ble avkjølt til 0°C. En oppløsning med 4-klorbenzoylklorid (4,4 g) i etylacetat (100 ml) ble tilsatt i løpet av en periode på 1,5 timer. Blandingen ble vasket med vann (2x 150 ml), tørket (NagSC^), konsentrert og renset ved flammekromatografi. De rene fraksjonene ble konsentrert og ga 5-(4-klorbenzoylamino)-l,2,3,3a,8,8a-heksahydro-l,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (2,5 g) som et faststoff.

Analyse:

Eksempel 15 (Sluttprodukt)

5-( t- butoksykarbonyl- N- metylamino)- l, 2. 3. 3a. 8, 8a- heksahydro-1, 3a, 8- trimetylpyrrolof2, 3- blindol

5-(t-butyloksykarbonylamino)-l,2,3,3a,8,8a-heksahydro-l,3a,8-tr imetylpyrrolo [2 , 3-b] indol (1,7 g) ble oppløst i tørr THF (15 ml) under nitrogen og avkjølt til -78°C i et tørris/ acetonbad. En IM oppløsning litium bis(trimetylsilyl )amid (7,2 ml) i THF ble tilsatt via en sprøyte. Oppløsningen ble omrørt ved -78°C i 15 minutter, oppvarmet til romtemperatur og avkjølt igjen til -78°C før tilsetning av dimetylsulfat

(0,74 g) i THF (5 ml) via sprøyten. Blandingen ble omrørt i 1 time og fikk anledning til å varmes til romtemperatur og vann ble tilsatt for brått å avkjøle reaksjonen. Etylacetat (100 ml) ble tilsatt og blandingen ble vasket med saltvann (20 ml), tørket (NagSC^), konsentrert og renset ved flamme-kromatograf i (eluering med 15$ MeOH/EtOAc). De rene fraksjonene ble konsentrert og ga 5-(t-butoksykarbonyl-N-metylamino)-l ,2,3,3a,8,8a-heksahydro-l,3a,8-trimetylpyr-rolo[2,3-b]indol (0,42 g).

Eksempel 16 (Sluttprodukt) 5 - ( N- metyl aminokarbony 1 - N- metylamino 1- 1. 2. 3. 3a , 8 , 8a- heksa-hvdro- 1. 3a. 8- trimetylpyrrolor2, 3- blindol 5 -(t-but ok sykarbonyl-N-metylamino)-l,2,3,3a,8,8a-heksahydro-1,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol (100 mg) ble oppvarmet under nitrogen uten oppløsningsmiddel til 200-210°C i et oljebad. Etter 1 time indikerte TLC (tynnsjiktkromatografi) en omdanning til en ny forbindelse. Flasken til anledning til å avkjøles til omgivelsestemperatur og diklormetan (5 ml) ble tilsatt etterfulgt av langsom tilsetning av en oppløsning metylisocyanat (18 mg) i diklormetan (3 ml) i løpet av en periode på 45 minutter. Blandingen ble vasket med vann (2 ml), tørket (NagSC^), konsentrert og renset ved flamme-kromatograf i (eluering med 15$ MeOH/EtOAc). De rene fraksjonene ble konsentrert og ga 5-(metylaminokarbonyl-N-metylamino)-l,2,3,3a,8,8a-heksahydro-l,3a,8-trimetylpyr-rolo[2,3-b]indol (0,05 g).

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med formel (I) der X er 0 eller NH, Ri er C^- C^ alkyl, halogensubstituert C^- C^ alkyl, fenyl eller benzyl, der fenylgruppen kan være substituert med C1-C4 alkoksy, halogen eller to C^-- C^ alkylgrup-per; Rg er hydrogen eller C1-C4 alkyl; m er 0 eller 1, eller et farmasøytisk aksepterbart syreaddisjonssalt derav, karakterisert ved at a) en forbindelse med formel (XIII) omsettes med et isocyanat med formel R^NCO der R^ er som definert over, for å gi en forbindelse med formel I, der R^ er som definert over og X er NH og Rg er hydrogen, eller b) en forbindelse med formel (XIII) omsettes med en forbindelse med formel R^-O-COCl (XVIa) der R^ er som definert over for å gi en forbindelse med formel (I), der R^ er som definert over, X er 0 og R2 er hydrogen, med det forbehold at hvis i reaksjonen over R^ er tertiært butyl, blir di-tert.-butyldikarbonat anvendt i stedet for forbindelse (XVIa), eller c) en forbindelse med formel (XIII) omsettes med et syreklorid med formel R^COCl der R^ er som definert over, for å fremskaffe en forbindelse med formel (I) der m er 0, Rg er hydrogen, eller eventuelt en forbindelse med formel (I) som oppnådd i trinn a) over, omsettes med et halogenid med formel RgHal, der Rg er definert som over med unntagelse for hydrogen, for å skaffe tilveie en forbindelse med formel I, der R^ og Rg er som definert over med unntagelse av at R2 ikke kan være hydrogen, eller eventuelt en forbindelse med formel (I) som oppnådd i trinn b) over omsettes med et disulfat med formel RgOSOgORg, eller et mesylat med formel R2OSO2CH3, der R2 er som definert over med unntagelse for hydrogen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 1,2,3,3a,-8 ,8a-heksahydro-5-(fenoksykarbonylamino)-l,3a,8-trimetylpyr-rolo[2,3-b]indol, karakterisert ved at tilsvarende utgangsmaterialer anvendes.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 5-(4-k lor f enoksykarbonylamino )-l,2,3,3a,8 ,8a-heksahydro-l ,3a,8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol, karakterisert ved at tilsvarende utgangsmaterialer anvendes.

4 . Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 5-(t-butoksykarbonylamino )-l ,2 ,3 , 3a,8, 8a-heksahydro-l , 3a , 8-trimetylpyrrolo[2,3-b]indol, karakterisert ved at tilsvarende utgangsmaterialer anvendes.

5 . Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 5-(benzoksykarbonylamino)-l,2,3,3a,8,8a-heksahydro-l,3a,8-trimetyl-pyrrolo[2,3-b]indol, karakterisert ved at tilsvarende utgangsmaterialer anvendes.