NO175079B - Fremgangsmåte og anordning for å avtette en kabelforbindelse - Google Patents

Abstract

For å tettet en kabelforbindelse, anbringes et innlegg (53) mellom to avgrenlngskabler (55, 56) i forbindelsen, som så omsluttes av en varmekrympbar omhylning. (58). Innlegget (.53) har minst en innleggsdel som har en blokk av varmesmeltbart materiale festet ved hjelp av en eller flere flenser (52) av varmeledende materiale til avgreningskablene (55, 56). Blokken ligger mellom avgreningskablene (55, 56) i det minste delvis innenfor omhylningen (58). Så, når omhylningen oppvarmes til å bevirke den til å krympe, smelter blokken (53), hvorved dannes en tetning. For de fleste dimensjoner av avgrenlngskabler kan to innleggsdeler (53) anvendes, men tre eller flere kan anvendes for store avgrenlngskabler. Flensen (52) har fortrinnsvis en tunge (61) som strekker seg inn i blokken for å hjelpe til med varmeledingen.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å avtette en kabelforbindelse som har første og andre avgreningskabler, omfattende: å plassere et innlegg mellom nevnte første og andre avgrenlngskabler, å omgi nevnte første og andre avgrenlngskabler med en varmekrympbar omhylling, og å krympe omhyllingen rundt avgreningskablene ved tilførsel av varme.

Dessuten vedrører oppfinnelsen anordning for avtetting av en kabelforbindelse som har første og andre avgrenlngskabler, omfattende en omhylling, en blokk innført under omhyllingen, og en flens forbundet med blokken.

Den foreliggende oppfinnelse kan anvendes eksempelvis ved tetningen av avgreningsforbindelser for elektriske eller kommunikasjonskabler.

Hvor to eller flere avgrenlngskabler kommer ut fra en omslutning hvor de er avtettet, er det et problem med å sikre avtetning mellom kablene idet de kommer ut fra en side av forbindelsen. Problemet er selvfølgelig at ettersom materialet som danner omhylningen krymper, vil det ha en tendens til å trekke vekk fra volumet mellom kablenes avgreninger og vil ikke umiddelbart avtette eller binde seg til dette.

Dette problem er blitt tilfredsstillet tidligere ved å klemme sammen materialet av den varmekrympbare omhylningen mellom avgreningene til å danne en innbulket form som med tvang holdes av klemmen i det minste inntil sammenstillingen er stabil etter krympebehandlingen (vanligvis varmekrympning). Således motstår klemmen tendensen til at materialet trekker seg vekk. Et eksempel på en slik tetning av en kabelforbindelse er vist i fig. 1-3 i de vedlagte tegninger. Idet der vises til disse figurer, har en kabelforbindelse 1 avgrenlngskabler 2, 3 som strekker seg fra enden 4 derav. Avgreningsforbindelsen er omgitt med en omhylning 5 av f.eks. varmekrympbart materiale, hvilken normalt innbefatter et varmekrympbart ytre lag og et smeltbart indre lag. Når varme tilføres omhylningen 5, vil hylsen krympe radielt innover og dens indre overflate smelter til kabelforbindelsen, hvorved denne tettes. Som omtalt ovenfor, for å hindre delene av omhylningen 5 som omgir avgreningskablene 2 og 3 fra å bevege seg fra hverandre, blir en U-formet klemme 6 anbragt over den frie enden av omhylningen mellom avgreningskablene 2, 3. Klemmen 6 har et par, generelt parallelle ben 7 som er forbundet sammen med en forbindelsesdel 8. Figur 2 viser i nærmere detalj hvorledes benene 7 på klemmen holder omhylningen 5 sammen mellom avgreningskablene 2 og 3, og fig. 3 viser den generelle formen av klemmen i nærmere detalj.

Klemmen 6 er laget av et varmemotstandsdyktig materiale, slik at den ikke påvirkes av den varmen som anvendes for å krympe omhylningen. Denne løsningen har den fordel at delene i omhylningen 5 mellom klemmens ben 7 vil bli sammensmeltet ved en region 9, slik at klemmen 6 kan fjernes så snart tetningen er blitt dannet, hvis ønskelig.

Imidlertid vil man se at gap 10 dannes mellom regionen 9 og avgreningskablene 2, 3, slik at fullstendig avtetning ikke oppnås. Dessuten, hvis klemmen ikke blir plassert slik at dens symmetriakse samsvarer med aksen 11 som møter senterne for avgreningskablene 2, 3, kan størrelsen av gapene 10 økes. Et ytterligere problem er at omhylningsmaterialet er meget deformert ved regionen 9 mellom klemmens ben, og der er en risikoen for at det kan sprekke.

Derfor er en ytterligere løsning som er blitt foreslått å tilveiebringe et formet innlegg innenfor hylsen, som vist i fig. 4 i de vedlagte tegninger. I den figuren er omhylningen 5 og avgreningskablene 2, 3 de samme som de i fig. 1-3, og et innlegg 20 er anbragt mellom avgreningskablene 2, 3. Dette innlegg 20 har bueformede fordypninger 21, 22 som mottar avgreningskablene 2,3 og inneholder også middel 24 for å oppvarme innleggsmaterialet 20. Når omhylningen 5 varme-krympes omkring avgreningskablene 2, 3, blir innlegget 20 også oppvarmet ved hjelp av oppvarmningsmidlet 24, og dermed avtettes innlegget 20 både mot den indre overflaten av omhylningen 5, og også til avgreningskablene 2, 3.

Denne løsning har imidlertid den ulempe at et stort material-volum er nødvendig for å danne innlegget 20, og derfor må oppvarmingsmidlet 24 være et "aktivt" middel slik som motstandstråd. De totale dimensjoner av forbindelsen er også normalt større enn hva som tilveiebringes med systemet i fig. 1-3.

Av annen kjent teknikk nevnes europeisk patentpublikasjon 0050995 der det foreslås en hovedsakelig tre-benet klemme, der det midtre benet er laget av eller inneholder varmesmeltbart materiale. Imidlertid er benene på klemmen stive (slik at de derved ikke kan deformeres) og fester innlegget til grenkablene. Hensikten med klemmen er åpenbart å redusere adskillelsen av omhylningsveggene mellom grenkablene.

Fra britisk patentpublikasjon 1604986 er kjent en klemme med to ytre ben og et indre ben som kan være i det minste delvis av varmesmeltbart materiale.

Av ennu ytterligere kjent teknikk nevnes de europeiske patentpublikasjoner 120603 og 110705 som omhandler en trebenet klemme med det sentrale benet av eller inneholdende varmesmeltbart materiale. I samtlige tilfeller er imidlertid de andre benene av klemmen stive (og kan ikke deformeres) for å feste innlegget til avgreningskabelen.

Den foreliggende oppfinnelse tilsikter å tilveiebringe en tilfredsstillende tetning med en løsning som er enklere enn den i fig. 4.

Ifølge fremgangsmåten kjennetegnes oppfinnelsen ved at innlegget har minst to innleggsdeler som hver omfatter en flens av varmeledende materiale og en blokk av varme-smeltbart materiale, idet nevnte minst to innleggsdeler plasseres slik at deres blokker er hosliggende hverandre, at hver innleggsdel festes til en korresponderende av nevnte første og andre avgrenlngskabler med innleggsdelenes blokk mellom nevnte første og andre avgrenlngskabler, idet flensen på en av innleggsdelene deformeres konkavt til den første avgreningskabelen, og flensen av den andre innleggsdelen deformeres konkavt til den andre avgreningskabelen, idet tilførselen av varme også bevirker smelting av materialet i hele blokken for å fylle rommet rundt avgreningskabelen innenfor omhyllingen.

Ifølge et alternativ av fremgangsmåten kjennetegnes dette ved at innlegget har minst en innleggsdel som omfatter to flenser av varmeledende materiale, og en blokk av varme-smeltbart materiale, at den i det minste ene innleggsdelen festes til nevnte første og andre avgrenlngskabler, idet hver flens deformeres konkavt til en korresponderende av nevnte første og andre avgrenlngskabler, og at tilførselen av varme også bevirker smeltning av materialet i hele blokken til å fylle rommet rundt avgreningskabelen innenfor omhyllingen.

Ifølge anordningen kjennetegnes oppfinnelsen ved at et innlegg er plassert mellom nevnte første og andre avgrenlngskabler i forbindelsen, at innlegget har minst to innleggsdeler som hver omfatter en flens av varmeledende materiale og en blokk av varmesmeltbart materiale, idet de to innleggsdelene er plassert slik at deres blokker er hosliggende hverandre, at flensen på en av innleggsdelene er deformert konkavt til den første avgreningskabelen og flensen av den andre innleggsdelen er deformert konkavt til den andre avgreningskabelen, og at omhyllingen er en varmekrympbar omhylling som er anbrakt rundt avgreningskablene, idet i det minst en del av hver av blokkene er innenfor omhyllingen. Ytterligere utførelsesformer av fremgangsmåten og anordningen, ifølge oppfinnelsen, vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse med henvisning til tegningene, samt av patent-kravene.

Som angitt ovenfor kan det anvendes kun en enkelt innleggsdel. Imidlertid, for de fleste dimensjoner av avgrenlngskabler, foretrekkes det å anvende to slike innleggsdeler som så plasseres med sine blokker hosliggende hverandre mellom de to avgreningskablene, og flensen av hver innleggsdel pakkes rundt en korresponderende av avgreningskablene. Fordelen med dette er at, ettersom to flenser er tilstede, mer varme blir ledet inn i blokkene.

En variant av dette er at en enkelt innleggsdel anvendes, men som har to flenser. Den ene flensen blir så pakket rundt en avgreningskabel og den andre rundt den andre kabelen. Blokken i alle disse tilfellene kan være av en enkel rektangulær form, men det er også mulig å ha flere kompliserte former for å tilveiebringe en tilstrekkelig mengde av materialet.

For å tilveiebringe tilfredsstillende varmeleding inn i blokken, foretrekkes det at flensen har en tunge som rager ut derfra, hvilken strekker seg inn i blokken. For å oppnå tilfredsstillende binding av blokken til denne tunge, kan tungen ha gjennomgående hull deri gjennom hvilke blokkmaterialet passerer, hvorved blokken sikres til tungen. En ytterligere mulighet er at tungen har varmefølsomt materiale (f.eks. varmefølsom maling) som gir en angivelse når flensen har nådd den ønskede temperaturen. For å lette tilførselen av varme på denne, kan flensen omfatte utragende partier som strekker seg i begge retninger perpendikulært på tungens langsgående akse, idet flensen og tungen danner en generell T-form. En ytterligere mulighet er at det utragende partiet er bølget konkavt langs sin utstrekningsretning relativt den korresponderende avgreningskabel.

En vanskelighet med den foreliggende oppfinnelse er å sikre at tilstrekkelig varme ledes inn i blokken fra flensen. Det er blitt funnet at dette problem virker som en grense hva angår dimensjonen av blokken som kan koples til enhver gitt flens, og dette bevirker problemer når avgreningskabelen har en stor diameter. Grunnen til dette er at for slike store kabler må en stor mengde av blokkmaterialet tilveiebringes for å fylle rommene innenfor kabelen. For store kabler er bruken av to innleggsdeler generelt ikke tilstrekkelig, og mer behøves. Hvor der er tre eller flere innleggsdeler, trengs kun de ytre to å bli festet til avgreningskablene, selv om det også er mulig å sikre andre, forutsatt at deres flenser er plassert slik at de kan oppvarmes på tilfredsstillende måte.

Som nevnt ovenfor er der normalt en tunge som strekker seg fra flensen inn i blokken som leder varme inn i det indre av blokken. For imidlertid å smelte perifere deler av blokken, må denne varme så ledes gjennom selve blokkmaterialet. Når volumet av blokken er stort, kan denne varmeleding være utilstrekkelig til å smelte kantene av blokken. Dette er særlig viktig ettersom det er disse kanter som først møter den krympende omhylning og derfor bør smeltes først. Derfor, i en ytterligere utvikling av den foreliggende oppfinnelse, har blokken en sentral region, hvor minst en del av denne har en første tykkelse i en retning som er perpendikulær på flensen og tungen, og ytre regioner på hver side av den sentrale regionen (i en retning i planet for tungen og flensen) som er tynnere enn den sentrale regionen. Ettersom disse ytre regioner er tynnere, krever de mindre varme for å mykgjøre dem, og ved passende valg av deres bredde og tykkelse vil de være i stand til å kunne deformeres med krympningen av omhylningen. Fortrinnsvis har den sentrale regionen selv en sentral tynnere del, ettersom den ikke er nødvendig for at der skal være et stort volum av materialet direkte mellom avgreningskablene. Dette er særlig tilfellet når tre eller flere innleggsdeler er tilveiebragt.

For å øke varmeledingen ytterligere, er det dessuten mulig å innbefatte en eller flere sammenbrytbare varmeledende elementer (f.eks. nett eller folier) i blokken. Det eller de varmeledende elementer tilveiebringer leding innenfor blokken særlig til deler som er fjerntliggende fra tungen) og muliggjør således lett smelting av blokken.

Normalt strekker blokken av innleggsdelen eller -delene seg utad relativt tangent iallinjene som forbinder avgreningskablene, og vil derfor bli komprimert ettersom det krympbare materialet i omhylningen bøyer seg til å tilpasses de tangentiall injene. Blokkene vil fortrinnsvis bli formet med materialet som har noe høyere smelte-strømningsindeks og lavere smeltepunkt enn omhylningens varmekrympemateriale og den polymere mantel for avgreningskablene. Dette er for å sikre at når varmekrympningsmaterialet begynner å gjenvinne

under tilførselen av varme, vil blokkene av innleggsdeler ha smeltet og er derfor i stand til å kunne deformeres av den krympende omhylningen. Tilpasningen av innleggsdelene kan forutgås av tilførselen til overflaten av avgreningskablene av et lag av tetningsmateriale som er identisk med det for blokkene av innleggsdelene. Dette lag ville bli bundet til avgreningskablene ved å tilføre varme forut for anbringelse av innleggsdelene. På denne måte kreves varme under ned-krympningsprosessen kun for å smelte innleggsdelene til det bundede tetningsmidlet, i stedet for den økte varmen som behøves for å binde blokkmaterialet til avgreningskablene.

Når blokkmaterialet er en standard varme-smeltbar harpiks, bør de initielle dimensjoner av blokken være store nok til å rage forbi de teoretiske tangentiallinjer, som omtalt ovenfor. Imidlertid er det mulig å anvende et utvidbart innlegg som har en initiell konfigurasjon som ikke strekker seg forbi de teoretiske tangentiallinjer, men som utvides, fortrinnsvis under krympningen av omhylningen. Den endelige dimensjon av blokken er slik at, ved fraværet av omhylningen, strekker den seg forbi de teoretiske tangentiallinjer, men ettersom omhylningen vil begrense slik utvidelse, kan det sikres at det ekspanderende materialet fyller hele rommet innenfor den krympede omhylning rundt avgreningskablene. Et passende materiale for å lage en slik ekspanderbar blokk for en innleggsdel ville være dinitrosopentametylentetramin (DNPT), selv om visse uorganiske karbonat/bikarbonatsalter og andre organiske azo-, nitrozo- og hydrazidforbindelser også kunne anvendes.

Utførelsesformer av oppfinnelsen skal nå beskrives, i eksempels form, med henvisning til de vedlagte tegninger. Fig. 1-3 viser et første kjent system for avtetning av en kabelavgreningsforbindelse, og er allerede blitt beskrevet. Fig. 4 viser en andre kjent løsning for avtetning av en kabelavgreningsforbindelse, og er allerede blitt beskrevet. Fig. 5 viser en første utførelsesform av en innleggsdel i henhold til den foreliggende oppfinnelse for avtetning av en kabelavgreningsforbindelse. Fig. 6 viser to innleggsdeler som vist i fig. 5 anbragt

mellom to avgrenlngskabler.

Fig. 7 viser innleggsdelen av to avgrenlngskabler i fig. 6

omsluttet i en krympbar omhylning.

Fig. 8 viser innleggsdelen og avgreningskablene i fig. 6 med

omhylningen krympet til dens endelige stilling.

Fig. 9 viser en andre utførelsesform av en innleggsdel i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 10 viser et perspektivriss over innleggsdelen i fig. 9

anbragt mellom to avgrenlngskabler, og omsluttet i en krympbar omhylning.

Fig. 11 viser en detalj av innleggsdelen i fig. 9.

Fig. 12 viser et tverrsnittsriss av løsningen i fig. 10,

forut for krymping av omhylningen.

Fig. 13 viser et riss lignende fig. 12, men etter krymping av

omhylningen.

Fig. 14 viser et riss tilsvarende fig. 12, men hvor innleggsdelen er blitt modifisert. Fig. 15 viser en annen utførelsesform av en innleggsdel i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 16 viser nok en annen innleggsdel i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 17 viser et tverrsnittsriss av innleggsdelen i fig. 16. Fig. 18 viser tre innleggsdeler som vist i fig. 16 plassert

mellom to avgrenlngskabler.

Fig. 19 viser et tverrsnittsriss gjennom avgreningskablene i

fig. 18, forut for krymping av omhylningen.

Fig. 20 viser et tverrsnittsriss som tilsvarer fig. 19, men

etter krymping av omhylningen.

En første utførelsesform, som for øyeblikket foretrekkes, av den foreliggende oppfinnelse skal først beskrives med henvisning til fig. 5-8. I denne utførelsesform omfatter et innlegg for avtetning av to avgreningskabler to innleggsdeler som er generelt i en T-form og innbefatter en flens 31, hver som vist i fig. 5. Innleggsdelen 30 har en T-formet flens 31 av varmeledende materiale, f.eks. aluminium som er forbundet ved dens sentrale posisjon til en blokk 32 av ettergivende materiale, f.eks. et termoplastisk materiale slik som polyetylen, PVC og tilhørende kopolymerer av enten polyetylen eller PVC gjennom en tunge 33, idet den frie enden av tungen 33 er innleiret i blokken 32. Flensen 31 er relativt tynn og er deformerbar slik at flensen 31 kan deformeres konkavt til kabelen. Blokken 32 kan også være tynn, selv om dens volum bestemmes av mengden av materiale som behøves for å fylle rommet mellom omhylningen og avgreningskablene.

For å anbringe innleggsdelene til to avgrenlngskabler som skal innrettes og avtettes, blir to innleggsdeler, som vist i fig. 5, anbragt mellom to avgrenlngskabler, med planet for innleggsdelene (planet sett i planriss i fig. 5) tangentielt til avgreningskablene. Så, slik som vist i fig. 6, blir flensene 41a, 41b hver pakket rundt den korresponderende av avgreningskablene 42a, 42b, slik at innleggsdelen festes til avgreningskablene 42a, 42b. Det ville også være mulig, selvfølgelig, å pakke flensene 41a, 41b rundt avgreningskablene 42a, 42b og så å anbringe avgreningskablene 42a, 42b i den stilling som er vist i fig. 6. Flensen 41a, 41b kan ganske enkelt bøyes konkavt i retningen av korresponderende avgrenlngskabler 42a, 42b slik at overskuddsvarme ikke kan tilføres avgreningskablene 42a, 42b når flensene 41a, 41b oppvarmes. Uansett ligger blokkene 43a, 43b av innleggsdelen så mellom de to avgreningskablene 42a, 42b og strekker seg generelt tangentielt relativt de avgreningskablene 42a, 42b som vist i fig. 7. Fig. 7 illustrerer også at bredden (dimensjon D i fig. 5) velges slik at den er større enn distansen mellom de teoretiske tangentiallinjer 44 som forbinder avgreningskablene 42a, 42b. Et støttemiddel som er generelt i en sylindrisk form laget av et materiale som kan motstå varme og mekanisk belastning, slik som metall, kan anbringes til å holde forbindelsen før den omgis av omhylningen 45 som er laget av et varmekrympbart materiale.

En omhylning 45 pakkes så rundt sammenstillingen av innlegg/- avgreningskabel og festes på plass. Omhylningen som anvendes i denne utførelsesform kan være en konvensjonell, slik det er blitt beskrevet tidligere med henvisning til fig. 1. Varme tilføres omhylningen 45 for å bevirke denne til å krympe og tilfører en komprimerende kraft på sammenstillingen. Den vanlige måten å tilføre varme er å anvende en blåselampe på sammenstillingen fra dens utside og ved å sikre at behand-lingen med blåselampen strekker seg til flensene 41a, 41b for innleggsdelene, hvilke flenser 41a, 41b er beliggende utenfor omhylningen 45, vil tilfredsstillende oppvarmning av blokkene 43a, 43b bli oppnådd for smelting av disse.

Ettersom omhylningen 45 krymper, vil blokkene 43a, 43b bli komprimert for derved å fylle rommene 46 rundt avgreningskablene innenfor omhylningen 45. Selvfølgelig, hvor omhylningen er langstrakt, er det ikke nødvendig at blokkene 43a, 43b strekker seg over omhylningens 45 fulle lengde. Forutsatt at rommene 46 er fylt over minst en del av omhylningens 45 lengde, vil så tilfredsstillende avtetning av avgreningskablene 42a, 42b bli oppnådd.

Resultatet er vist i fig. 8, hvor blokkmaterialet 47 fyller fullstendig rommet innenfor omhylningen 45. Resultatet er, på mange måter, lik det som er kjent fra det system som er beskrevet med henvisning til fig. 4, men det bør bemerkes at det ikke har vært nødvendig å tilveiebringe aktiv oppvarming av blokkmaterialet, og således er fremstillingsmåten for-enklet .

Ved passende valg av materiale for blokkene 43a, 43b vil det materialet smelte når omhylningen 45 oppvarmes, hvorved det bevirkes til å smelte og størkne til kablene og omhylningen. Kabelen kan dekkes med materialet som vil smelte og størkne med blokkmaterialet. Dette kan eksempelvis være et belegg av materiale som er identisk med innleggsmaterialet, eller et bånd av smeltbart materiale som er pakket rundt avgreningskablene hvor avgreningsforbindelsen skal dannes.

Utførelsesformen i fig. 5-8 kan ytterligere modifiseres ved å danne blokkene av innleggsdelene av et materiale som utvider seg ved oppvarming. Blokkene trenger da ikke intielt å strekke seg forbi tangentiallinjene for avgreningskablene, men vil utvide seg ved oppvarming mot den krympende omhylningen, og således bli komprimert rundt kablene.

Det bør også bemerkes at fig. 5-8 illustrerer avgrenlngskabler av samme diameter, men det er mulig å innrette avgrenlngskabler av forskjellig diameter på den nøyaktig samme måten.

Fig. 9 viser en andre innleggsdel, hvor blokken 50, av varme-smeltbar harpiks, er forbundet med to flenser ved hjelp av korresponderende tunger som strekker seg fra de flensene 51, 52. Som det vil ses, defineres blokken 50 av et par generelt rektangulære blokkdeler 53 som er sammenføyet langs en sentral linje på en av deres flater, i en retning generelt parallelt med tungens retning. Det vil også ses at de to blokkdelene 53 er buet vekk fra hverandre for å gi et samsvarighetsmål til avgreningskablene mellom hvilke de skal monteres.

Flensene 51, 52 av innleggsdelen kan, som vist, hver være generelt lik flensen på innleggsdelen i fig. 5, men, som vist, kan flekker 54 med en temperaturangivende maling (varmefølsom maling) tilveiebringes på deres motstående overflater, hvilke overflater vil være beliggende ytterst når flensene 51, 52 pakkes rundt avgreningskablene. Slik varme-følsom maling kan også anvendes på flensene av innleggsdelen som er vist i fig. 5.

Som vist i fig. 10, er innleggsdelen ifølge fig. 9 plassert mellom to avgrenlngskabler 55, 56 som strekker seg fra en avgreningsforbindelse 57, og omsluttet innenfor en varmé-krympbar omhylning 58, med flensene 52, 53 ragende ut derfra.

Som vist i fig. 10, dannes omhylningen 58 ved å pakke en plate av et materiale som er krympbart radielt innad rundt forbindelsen, og så klemme dens frie kanter sammen ved hjelp av passende klemmer 59. Slike klemmer er også vist i fig. 7 og 8.

Dessuten, for å holde avgreningskablene 55, 56 på plass, kan klebebånd 60 pakkes rundt disse hosliggende forbindelsen 57.

Fig. 11 illustrerer en utvikling av innleggsdelen ifølge fig. 9, som også kan anvendes på innleggsdelen i fig. 5. Ved denne utvikling har tungen 61 som rager ut fra flensen 52 (og også tungen som rager ut fra flensen 53) slisser 62 dannet deri gjennom hvilke materialet av blokken 50 strekker seg. På denne måte festes blokkmaterialet til tungen 61 slik at varmen overføres til blokken 50 ved hjelp av tungen 61.

Avtetning av avgreningsforbindelsen ved hjelp av en innleggsdel beskrevet med henvisning til fig. 9-11 skal nå beskrives med henvisning til fig. 12 og 13. I realiteten er løsningen meget lik den som er beskrevet i fig. 7 og 8, ved at omhylningen 58, og flensene 51, 52 av innleggsdelen er oppvarmet, hvorved omhylningen 58 bevirkes til å krympe inntil den har nådd en stilling 62 hvor den hviler på ytterkantene av blokkdelene 53. Leding av varme fra flensene 51, 52 langs tungene 61 fra disse flensene bevirker så blokkmaterialet til å smelte, hvorved det tillates ytterligere krympning av hylsen 58, idet blokkmaterialet utfyller rommene 63. Resultatet er vist i fig. 13, hvor blokkmaterialet 64 fullstendig fyller volumet innenfor omhylningen 58 mellom avgreningskablene 55, 56.

Fig. 14 viser en ytterligere modifikasjon av blokkdelene 53. I denne modifikasjon er de ytre kantene 65 av blokkdelene 53 tykkere (i en retning som er perpendikulær på planet for flensene 51, 52 og tungen 61) slik at der er mer blokk-materiale hvor det vil behøves, i stedet for mellom avgreningskablene 55, 56 hvor det er mindre nødvendig.

Fig. 15 viser en ytterligere utførelsesform av en innleggsdel i henhold til den foreliggende oppfinnelse, som er en modifikasjon av innleggsdelen i fig. 9. Ved denne modifikasjon kan flensene, tungene etc. være identiske med de som er vist i fig. 9 og skal ikke beskrives i detalj nå. Forskjellen er imidlertid at blokken 50 har buede overflater 70, 71 som mottar avgreningskablene når innlegget innpasses mellom de avgreningskablene. Det vil også ses fra fig. 15 at avgreningskablene ikke trenger å være av den samme dimensjon, og ved passende krumning av overflaten 70, 71, kan kabler av forskjellig dimensjon ivaretas.

En annen utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives med henvisning til fig. 16-20. Denne utførelses-form er særlig passende når avgreningskablene er store.

Idet der først vises til fig. 16, har en innleggsdel en blokk festet ved hjelp av en tunge 81 til en flens 82. Blokken 80 er fortrinnsvis av termoplastisk materiale, og tungen 81 og flensen 82 er fortrinnvis av aluminium. Som det vil fremgå av fig. 16, kan enden 83 av tungen 81 som er innenfor blokken være videre enn de andre delene av tungen 81, for å sikre god binding av blokkmaterialet til tungen 81. For å forbedre denne binding ytterligere, kan gjennomgående hull 84 tilveiebringes i enden 83 av tungen 81, gjennom hvilke blokkmaterialet vil strekke seg, hvorved blokken 80 festes til tungen 81. Dette er tilsvarende funksjonen for slissene 62 i fig. 11. Det kan også bemerkes at denne utvidelse 83 av tungen 81 også kan anvendes på utførelsesformen i fig. 5, forutsatt at den totale bredden av tungen ikke er så stor at det bevirkes at den rager forbi de teoretiske tangential-linjér som forbinder avgreningskablene.

Som det vil fremgå av fig. 17, har "blokken en sentral region 90, hvor minst en del av denne har en første tykkelse, og hvor sideregioner 91 er tynnere. I denne utførelsesform refererer tykkelse seg til retningen som er perpendikulær på planet for flensen og tungen, lengden refererer seg til retningen som er parallell med utstrekningsretningen for tungen 81 fra flensen 82, og planet for tungen og flensen, og bredden refererer seg til retningen som er perpendikulær på utstrekningsretningen for tungen 81, igjen i planet for tungen og flensen.

Sammenbrytbare nett (eller folier) 92 som fortrinnsvis er laget av aluminium for god leding av varme og fleksibilitet, er innleiret i blokken 80 og (som vist) ligger i alt vesent-lig parallelt med den bredere del 83 av tungen. Nettene 92 strekker seg over den fulle bredden av den sentrale delen 90 av blokken 80, og kan faktisk strekke seg inn i de tynnere sideregioner 91, for å hjelpe til med å lede varme mot kantene av blokken. Nettene 92 deformes når den varmekrympbare hylsen strammer seg til rundt dem.

Hensikten med å tilveiebringe de tynnere sideregioner 91 er at de mykgjøres tidligere enn hva tilfellet ville være dersom de var av den samme tykkelse som den sentrale regionen 10. Denne tidlige mykgjøring tillater sideregionene 91 å bli deformert hurtigere med krympningen av hylsen. Det vil også kunne ses av fig. 17 at selve den sentrale regionen 90 har en tynnere del 91 i midten derav, ettersom det ikke er nødvendig at denne del inneholder et stort volum av blokkmaterialet.

Ved bruk blir en eller flere slike innleggsdeler anbragt mellom avgreningskablene som skal avtettes. Løsningen som er vist i fig. 5-8 omhandler bruken av to innleggsdeler, mens fig. 18 viser bruken av tre innleggsdeler, som kan være de samme som i fig. 16 eller 17, eller eventuelt som vist i fig.

5. For meget store avgrenlngskabler, kan fire eller flere innleggsdeler være nødvendig. De tre innleggsdelene 100a, 100b, 100c anbringes hosliggende hverandre mellom de tre avgreningskablene 101a, 101b og flensene 102a, 102c på de ytre to innleggsdelene pakkes hver rundt den korresponderende hosliggende avgreningskabelen 101a, 101b. Flensen 102b for den sentrale innleggsdelen deformeres ikke.

Så, som vist i fig. 19, blir en varmekrympbar omhylning 103 pakket rundt avgreningskablene 101a, 101b og blokkene 100a, 100b, 100c av innleggsdelene. Varme tilføres omhylningen 103 og også flensene 102a, 102b, 102c for å bevirke omhylningen 103 til å krympe og også å bevirke blokkene 100a, 100b, 100c til å mykgjøres.

Oppvarmingen fortsettes inntil trinnet som er vist i fig. 20 er nådd, hvor omhylningen 103 svarer nær til tangentiallinjene som forbinder avgreningskablene 100a, 100b, og det indre av omhylningen 103 er fylt med materiale fra blokkene 100a, 100b, 100c. Fig. 5 viser også endene 83a, 83b, 83c av tungene for innleggsdelene og de deformerte nett 92 som ligger mellom avgreningskablene 101a, 101b.

Bortsett fra detaljene hva angår blokkenes form, måten hvorved bedre varmeleding oppnås gjennom blokkene, og antallet av anvendte innleggsdeler, er avtetningen av kabelforbindelsene som er beskrevet i denne utførelsesform lik det som er beskrevet for de andre utførelsesformer, og derfor kan utviklinger som også er omtalt med henvisning til de utførelsesformene anvendes med innleggsdelene i denne utførelsesform. Eksempelvis, som nevnt ovenfor, er det ikke nødvendig at blokkene av innleggsdelene strekker seg over omhylningens fulle lengde. Forutsatt at rommet innenfor omhylningen 103 er fylt over minst en del av omhylningens 103 lengde, vil så tilfredsstillende tetning av avgreningskablene bli oppnådd.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for å avtette en kabelforbindelse som har første og andre avgrenlngskabler, omfattende: å plassere et innlegg mellom nevnte første og andre avgrenlngskabler (42a, 42b; 55, 56; 101a, 101b), å omgi nevnte første og andre avgrenlngskabler (42a, 42b; 55,

56; 101a, 101b) med en varmekrympbar omhylling (45, 58, 103), og å krympe omhyllingen (45, 58, 103) rundt avgreningskablene (42a, 42b; 55, 56; 101a, 101b) ved tilførsel av varme, karakterisert ved at innlegget har minst to innleggsdeler som hver omfatter en flens (31, 41a, 41b, 51, 82, 102a, 102b, 102c) av varmeledende materiale og en blokk (32, 43a, 43b, 70, 80, 100a, 100b, 100c) av varme-smeltbart materiale, idet nevnte minst to innleggsdeler plasseres slik at deres blokker (43a, 43b) er hosliggende hverandre, at hver innleggsdel festes til en korresponderende av nevnte første og andre avgrenlngskabler med innleggsdelenes blokk mellom nevnte første og andre avgrenlngskabler, idet flensen (41a) på en av innleggsdelene deformeres konkavt til den første avgreningskabelen (42a), og flensen (41b) av den andre innleggsdelen deformeres konkavt til den andre avgreningskabelen (42b), idet tilførselen av varme også bevirker smelting av materialet i hele blokken (32, 43a, 43b, 70, 80, 100a, 100b, 100c) for å fylle rommet rundt avgreningskabelen innenfor omhyllingen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at innlegget har minst tre innleggsdeler, som er to ytre innleggsdeler og minst en sentral innleggsdel mellom de ytre innleggsdelene, idet flensen (102a) av en av de ytre innleggsdelene er deformert konkavt til en (101a) av avgreningskablene og flensen (102b) av den andre ytre av innleggsdelene er festet til den andre (101b) avgreningskabelen .

3. Fremgangsmåte for å avtette en kabelforbindelse som har første og andre avgrenlngskabler, omfattende: å plassere et innlegg mellom nevnte første og andre avgrenlngskabler i kabelforbindelsen, å omgi nevnte første og andre avgrenlngskabler med en varmekrympbar omhylling (58), og å krympe omhyllingen rundt avgreningskablene ved hjelp av tilførsel av varme,karakterisert ved at innlegget har minst en innleggsdel som omfatter to flenser (51, 82) av varmeledende materiale, og en blokk (50) av varme-smeltbart materiale, at den i det minste ene innleggsdelen festes til nevnte første og andre avgrenlngskabler (55, 56), idet hver flens deformeres konkavt til en korresponderende av nevnte første og andre avgrenlngskabler, og at tilførselen av varme også bevirker smeltning av materialet i hele blokken til å fylle rommet rundt avgreningskabelen innenfor omhyllingen.

4. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at blokken (32, 43a, 43b, 50, 70, 80, 100a, 100b, 100c) av den i det minste ene innleggsdelen rager forbi de teoretiske tangensiallinjer som forener nevnte første og andre avgrenlngskabler (42a, 42b; 55, 56; 101a, 101b), idet minste under krympningen av omhyllingen (45, 58, 103).

5 . Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at materialet i blokken (32, 43a, 43b, 50, 70, 80, 100a, 100b, 100c) for den i det minste ene innleggsdelen har en høyere smeltestrømningsindeks og et lavere smeltepunkt enn materialet i omhyllingen.

6. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at flensen eller hver flens er plan og at blokken eller hver blokk har en sentral region og ytre regioner på motsatte sider av den sentrale regionen, idet det minste en del av den sentrale regionen har en første tykkelse i en retning som er perpendikulær på planet av flensen, og de ytre regioner har en tykkelse i den retningen som er mindre enn den første tykkelsen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at den sentrale regionen har en del med en tykkelse i retningen som er perpendikulær på flensens plan som er mindre enn den første tykkelsen.

8. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at flensen eller hver flens er forbundet med den korresponderende blokken ved hjelp av en tunge som strekker seg inn i blokken.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at tungen har gjennomgående hull, idet materialet i blokken strekker seg gjennom nevnte hull.

10. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at blokken har minst ett sammenbrytbart varmeledende element i seg.

11. Anordning for avtetting av en kabelforbindelse som har første og andre avgrenlngskabler, omfattende en omhylling (45, 58, 103), en blokk (32, 43a, 43b, 70, 80, 100a, 100b, 100c) innført under omhyllingen, og en flens (31, 41a, 41b, 51, 82, 102a, 102b, 102c) forbundet med blokken, karakterisert ved at et innlegg er plassert mellom nevnte første og andre avgrenlngskabler i forbindelsen, at innlegget har minst to innleggsdeler som hver omfatter en flens (41a, 41b) av varmeledende materiale og en blokk (43a, 43b) av varmesmeltbart materiale, idet de to innleggsdelene er plassert slik at deres blokker er hosliggende hverandre, at flensen (41a) på en av innleggsdelene er deformert konkavt til den første avgreningskabelen (42a) og flensen (41b) av den andre innleggsdelen er deformert konkavt til den andre avgreningskabelen, og at omhyllingen er en varmekrympbar omhylling som er anbrakt rundt avgreningskablene, idet i det minst en del av hver av blokkene er innenfor omhyllingen.

12. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at innlegget har minst tre innleggsdeler, som er to ytre innleggsdeler og minst en sentral innleggsdel mellom de ytre innleggsdelene, idet flensen (102a) av en av de ytre innleggsdelene er deformert konkavt til en (101a) av avgreningskablene og flensen (102b) av den andre ytre av innleggsdelene er deformert konkavt til den andre (101b) avgreningskabelen.

13. Anordning for å avtette en kabelforbindelse som har første og andre avgrenlngskabler, omfattende en omhylling, en blokk innført under omhyllingen og en flens forbundet med blokken, karakterisert ved et innlegg som er plassert mellom nevnte første og andre avgrenlngskabler (55, 56) i forbindelsen, idet innlegget har minst en innleggsdel med to flenser (51, 52) av varmeledende materiale og en blokk (50) av varmesmeltbart materiale, at hver flens i den i det minste ene innleggsdelen er festet til en respektiv av nevnte første og andre avgrenlngskabler med blokken av den i det minste ene innleggsdelen mellom nevnte første og andre avgrenlngskabler, og at omhyllingen er en varmekrympbar omhylling anbrakt rundt avgreningskablene, idet i det minste en del av blokken befinner seg innenfor omhyllingen.

14. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 11-13, karakterisert ved at blokken (32, 43a, 43b, 50, 70, 80, 100a, 100b, 100c) av den i det minste ene innleggsdelen rager forbi de teoretiske tangensiale linjer som forener nevnte første og andre avgrenlngskabler (42a, 42b, 55, 56, 101a, 101b).

15 . Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 11-14, karakterisert ved at blokken har en sentral region og ytre regioner på motsatte sider av den sentrale regionen, idet i det minste en del av den sentrale regionen av blokken har en første tykkelse i retningen av den linje som forbinder senterne for avgreningskablene, og de ytre regioner har en tykkelse i den retning som er mindre enn den første tykkelsen.

16. Anordning som angitt i krav 15, 'karakterisert ved at den sentrale regionen har en del med en tykkelse i retningen som forbinder senterne av avgreningskabelen som er mindre enn den første tykkelsen.