NO174992B

NO174992B - Mikrobiocid preparat og anvendelse derav til ihibering av vekst av bakterier, sopp og alger

Info

Publication number: NO174992B
Application number: NO893628A
Authority: NO
Inventors: Jemin Charles
Original assignee: Rohm & Haas
Priority date: 1988-09-15
Filing date: 1989-09-11
Publication date: 1994-05-09
Also published as: MX168330B; KR0137027B1; ES2054012T3; US5028620A; IE892729L; EP0363011B1; ZA896673B; PT91717B; TR23983A; NO174992C; AU623172B2; DE68906231T2; HU207934B; KR900004256A; DE68906231D1; NO893628L; PT91717A; NO893628D0; BR8904618A; IL91641A

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et mikrobiocid preparat.

Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av preparatet til inhibering av vekst av bakterier, sopp og alger på et sted som er utsatt for forurensning av bakterier og av sopp eller alger.

Forskning på måter til å minske følsomheten overfor biocider er kontinuerlig. Alle, eller nesten alle, kommersielt tilgjenge-lige konserveringsmidler er potensielt hudømfindtlige.

Forskjellige industrikjemikalier, kosmetiske luktstoffer og terapeutiske midler, samt atskillige naturlig forekommende sub-stanser, så som giftig eføy, kan forårsake forsinket kontakt-dermatitt hos mennesker og dyr. Disse følsomgjørere faller i forskjellige kjemikaliekategorier som går fra enkle uorganiske metaller, såsom nikkel, til komplekse organiske kjemikaler.

Biocidene som den foreliggende oppfinnelse befatter seg med, og fremstillingen derav, er omtalt i US patentskrifter 3.761.488, 4.150.026, 4.396.413, 4.505.889 og 3.769.315.

"Kathon" biocid (886), et mye anvendt, antimikrobielt middel med et bredt spektrum, inneholder som aktive bestanddeler (a.i.), en blanding av 5-klor-2-metyl-4-isotiazolin-3-on ("651") og 2-metyl-4-isotiazolin-3-on ("573") i et egnet forhold på 3:1, sam-men med magnesiumklorid (9%) og magnesiumnitrat (16%) som stabi-lisatorer. Biocidet er et effektivt konserveringsmiddel for toalettrenseprodukter og kosmetiske og husholdningsrenseprodukter. Det benyttes også i noen anvendelser innen tungindustrien, såsom kjøletårnvann, metallbearbeidelsesvæsker og latexsemulsjoner.

Atskillige artikler hvor det beskrives hvordan tester utføres og som vedrører isotiazoloner er: "Demonstration of Kathon CG in some commercial products", Contact Dermatitis, 15,1986,p. 24-27, "Allergic contact dermatitis due to a biocide containing 5-chloro-2-methyl-4-isothiazolin-3-one", Contact Dermatitis, 14,1986,p. 201-204, "Patch test sensitivity to Kathon CG", Contact Dermatitis, 14,1986,p. 155-157, "Contact allergy to the preservative Kathon CG", Contact Dermatitis, 14,1986,p. 85-90, "Immediate and delayed reactions to cosmetic ingredients", Contact Dermatitis, 13,1985,p. 258-265, "Diagnostic patch test concentration for Kathon CG", Contact Dermatitis, 13,1985,p. 242-245, "Biocide patch tests", Contact Dermatitis, 12,1985,p. 99-103, samt "Patch tests with fragrance materials and preser-vatives", Contact Dermatitis, 12,1985,p. 87-92.

I forsøk på å finne en måte til å minske ømfindtlighet mens effektiviteten holdes på et akseptabelt nivå, har det i forbindelse med oppfinnelsen vist seg at det er mulig å anvende spesi-fikke kombinasjoner av ovennevnte 651 og 573 som øker følsomhets-faktoren med fra 15 til 20 mens aktiviteten bare minker med ca. 3. Det ble dessuten iaktatt at preparatet oppviste uventet aktivitet i visse anvendelsesgrader.

Oppfinnelsen vedrører nærmere bestemt et mikrobiocid preparat, som har samme anvendelser som de kjente komersielle isotiazoloner og som er kjennetegnet ved at det består av eller inneholder en synergistisk blanding av (a) 1,2 - 25,4 vekt% 5-klor- 2-metyl-4-isotiazolin-3-on (651) og (b) 74,6 - 98,8 vekt% 2-metyl-4-isotiazolin-3-on (573). Det synergistiske preparat inneholder 5-klor-2-metyl-4-isotiazolin-3-on i en foretrukket mengde på fra 2,3 til 8,5% og i den mest foretrukne mengde fra 2,3 til 4,5%, etter vekt av de to bestanddeler.

Preperatet ifølge oppfinnelsen kan formuleres som løsninger i vann. Selv om mengden av preparatet i den formulerte løsning kan variere i et vidt område, kan løsningene hensiktsmessig formuleres slik at de inneholder fra 20 til 100 ppm av preparatet løsning, hvorved det foretrukne området er fra 25 til 50 ppm. Ved formulering av løsningene kan det anvendes andre løsnings-midler som er vannblandbare, såsom etylalkohol, propylalkohol, isopropylalkohol, dietylenglykoletyleter og lignende, for å med-virke til å løse de aktive bestanddeler. Dessuten kan det anvendes forskjellige andre konvensjonelle tilsetninger, så som over-flateaktive stoffer, dispergeringsmidler, korrosjonsinhibitorer og lignende.

Mulige områder for generell anvendelse av disse synergistiske kombinasjoner omfatter des infeksjonmidler, hygieniske artikler, rengjøringsmidler, deodoranter, væske- og pulverformede seper, hudfjernere, olje- og fettfjernere, matvarebearbeidelses-kjemikalier, meierikjemikalier, matvarekonserveringsmidler, dyre-forkonserveringsmidler, trevirkekonservering, vandige disper-sjoner av organiske polymerer, maling, lasurer, beis, muggmidler, hospitalantiseptika og medisinantiseptika, metallbearbeidelsesvæsker, kjølevann, luftrenser, petroleumsproduksjon, papirbehand-ling, papirfabrikkslimicider, petroleumsprodukter, klebemidler, tekstiler, pigmentoppslemminger, lær- og hudbehandling, petro-leumdrivstoff, fyringsolje, vaskerirengjøringsmidler, jordbruks-formuleringer, trykkfarger i gruver, uvevede stoffer, petroleums-lagring, gummi, sukkerbearbeidelse, tobakk, svømmebasseng, kosmetika, toalettartikler, farmasøytika, kjemikalieklosetter, hus-holdning svaskeprodukt er , dieseldrivstofftilsetningsmidler, vokser og poleringsmidler og mange andre anvendelser hvor vann og orga-nisk materiale kommer i kontakt med betingelser som muliggjør vekst av uønskede mikroorganismer.

Andre kjente biocider kan med fordel kombineres med isotia-zolonene i preparatet ifølge oppfinnelsen og frembringe et biocid som har et bredere aktivitetsspektrum.

Preparatet ifølge oppfinnelsen er særlig anvendbart som konserveringsmiddel for produkter som kan være i kontakt med hud, såsom kosmetika, toalettrenseprodukter og lignende, særlig ikke-farmasøytiske produkter.

De synergistiske kombinasjoner av 573/651 gir langvarig aktivitet når det gjelder å bekjempe et bredt spektrum av mikroorganismer med en liten del av de konsentrasjoner som er nød-vendige for enten 573 eller 651 alene.

De etterfølgende eksempler viser fremstilling av preparatene ifølge oppfinnelsen, som kan fremstilles ved å blande stort sett ren 651 og 573 eller ved tilsetning av stort sett ren 573 til 886. I eksemplene er alle deler prosentandeler, og forhold er etter vekt med mindre noe annet er angitt.

Eksempel 1:

Til 179 g monoklorbenzen (MCB) ble det samtidig tilsatt klor og en 25 prosentig løsning av N-metyl-3-merkaptopropionamid (MMPA) i MCB i et molart forhold på ca 1,4 i løpet av 105 minutter ved 50°C under god blanding inntil 1,5 mol MMPA var tilsatt. Ved slutten av den samtidige tilsetning ble tilsetning av klor fortsatt til et endelig molart tilsetningsforhold på 2,0.

Kloreringsoppslemmingen ble filtrert, vasket med et egnet løsningsmiddel og tørket, hvorved det ble oppnådd hydroklorid-saltene av: 573 = 61,3%

651 = 2,74%

Forhold = 95,7:4,3

Ovennevnte hydrokloridprodukt ble oppslemmet i vann og nøytralisert til pH 4 ved gradvis tilsetning av fast natrium-karbonat. Løsningen ble filtrert, hvorved det ble oppnådd et produkt som inneholdt: 573 = 28,8%

651 = 1,2%

Forhold =96:4

Eksempel 2:

Til en omrørt 1,0 mol løsning av 25% MMPA i MCB ble det ledet 1 mol vannfritt hydrogenklorid ved 45°C i en time. Deretter ble blandingen kloret ved tilsetning av 2 mol klor i løpet av et tidrom av 2,5 timer under omrøring og opprettholdelse av temperaturen på ca. 45°C. Ved slutten av kloreringen ble blandingen avgasset i 20 minutter for fjerning av fritt hydrogenklorid. Kloreringsoppslemmingen ble deretter filtrert, vasket med MCB og tørket, hvorved det ble oppnådd hydrokloridsaltet av: 573 = 60,4%

651 = 3,0%

Dette kloridsalt ble oppslemmet i vann og nøytralisert til pH 6,5 ved gradvis tilsetning av natriumhydrogenkarbonatpulver ved 20°C, hvorved det ble oppnådd en vandig løsning av et produkt: 573 = 29,8%

651 = 1,5%

Forhold = 95,2:4,8

Eksempel 3:

Ved å benytte fremgangsmåten som ble benyttet i eksempel 1, men ved å-erstatte MMPA med en ekvimolar mengde rent N,N'-dime-tyl-ditiodipropionamid og samtidig tilsette klor i et molart forhold på 2,25 og fortsette klortilsetning til et endelig molart tilsetningsforhold på 3,0, ble følgende kloridprodukt oppnådd: 573 = 60,3%

651 = 3,2%

Forhold =95:5

Hydrokloridproduktet ble nøytralisert som i eksempel 1 overfor, hvorved det ble oppnådd en vandig løsning med forhold 573:651 på 95:5.

Eksempel 4:

Ved å benytte fremgangsmåten som ble benyttet i eksempel 2 ovenfor, men ved å erstatte MMPA med en ekvimolar mengde av rent N,N'-dimetylditiodipropionamid og ved å tilsette 3 ekvivalenter klor i stedet for 2 ekvivalenter, ble hydrokloridsaltet oppnådd, som ble filtrert, vasket og oppslemmet igjen i vann. Den vandige oppslemming ble nøytralisert, hvorved det ble oppnådd et vandig produkt med følgende sammensetning: 573 = 30,5%

651 = 0,9%

Forhold =97:3

Eksempel 5:

Den filtrerte og vaskede kloreringsoppslemming fra eksempel 4 ble oppslemmet igjen i et egnet løsningsmiddel og nøytralisert med vandig ammoniakk. Ammoniumkloridet ble avfiltrert og vasket med løsningsmiddel. Filtratet og vaskevæskene ble kombinert og strippet (35°C/10 mm Hg) hvorved det ble oppnådd en kombinasjon som inneholdt 92,1% av 573 og 4,8% av 651. (Forhold = 95:5)

Eksempel 6:

Ved å løse 1,45 g stort sett rent 573 (se eksempel 7) og 0,045 g av 886 i 98 g vann ble det fremstillt en kombinasjon med følgende sammensetning: 573 = 1,466%

651 = 0,055%

Forhold = 96,4:3,6

E ksempel 7:

Fremstilling av stort sett ren 573 løsning:

Hydrokloridet som ble fremstilt i eksempel 1 ble løst i 500 g kokende metanol og gradvis avkjølt til 10°C. Krystalloppslem-mingen ble filtrert og vasket med kaldt løsningsmiddel og tørket i vakuum, hvorved det ble oppnådd 132,8 g 573 - hydroklorid som inneholdt 74,9% fri base og 24,1% HC1 (99,0%) uten noe 651. 45 g av hydrokloridsaltet ble løst i 135 g vann og nøytrali-sert til pH 4,2 ved tilsetning av en 20% vandig natriumkarbonat-løsning, hvorved det ble oppnådd vandig løsning som inneholdt: 573 = 12,5%

651 = 0,1%

4,5-diklor-2-metyl-4-isotiazolin-3-on = 0,1%

Eksempel 8:

Fremstilling av stort sett rent 573.

En oppslemming av 354 g (1,5 mol) av N,N'-dimetyl-ditiodi-propionamid i 2 1 butylacetat ble avkjølt til -20°C, og under dens overflate ble det ledet 335 g (4,72 mol, 3,14 ekviv.) klor i løpet av 100 minutter. Blandingens temperatur fikk stige til 15°C hvor en utbyttingsreaksjon foregikk. Satsen ble holdt på under 50°C og hensatt ved romtemperatur i en time. Deretter ble blandingen filtrert, og den våte filterkake vasket med 200 ml butylacetat og tørket i vakuum. 472 g rått hydrokloridsalt ble rekrystallisert fra metanol, hvorved det ble oppnådd stort sett rent 573-hydrokloridsalt (99%).

Dette ble løst i vann og nøytralisert med kaliumkarbonat til pH 7,5, hvorved det ble oppnådd en 25,0 prosentig løsning av forbindelsen.

Denne løsning ble ekstrahert med etylendiklorid (EDC, 1 x 800 ml, 2 x 300 ml). EDC-ekstraktene ble kombinert og løsnings-midlet fjernet, hvorved det ble oppnådd 241 g 99,7% rent 573.

Eksempel 9:

Fremstilling av stort sett rent 651.

En kloreringsoppslemming oppnådd ved klorering av N-metyl-3-merkaptopropionamid i toluen ved samtidig tilsetning av det med klor i et molart tilsetningsforhold på 3,0 ble filtrert, vasket og tørket, hvorved det ble oppnådd et hydrokloridsalt som inneholdt: 573 = 19,8%

651 = 57,8%

Forhold =25,5:74,5

Hydrokloridsaltet, 225 g, ble oppslemmet i 870 ml etyleter, og til den ble det dråpevis tilsatt 54,3 g pyridin (0,686 mol, den mengde som er nødvendig for å nøytralisere 80% av 651-hydrokloridet). Blandingen ble filtrert og faststoffene vasket med etyleter. Filtratet og vaskevæskene ble kombinert og strippet (35°C/20mm Hg), hvorved det ble oppnådd 90 g lysegule krystal-linske faststoffer som inneholdt 98,5% 651.

Undersøkelse av synergi

Synergismen til kombinasjonene vises ved å teste mange forskjellige konsentrasjoner og forhold mellom de to komponenter frembrakt ved dobbeltseriefortynninger i et vekstmedium (Trypticase Soy medium eller TSB, Difco) av 573 i én dimensjon og 886 i en annen dimensjon, mot en blanding av følgende 12 mikroorganismer: Escherichia coli (ATCC 11229) Candida albicans (ATCC 11651), Pseudomonas oleovarans (ATCC 8062), Pseudomonans aerugi-nosa (ATCC 15442), Staphylococcus aureus (ATCC 6538), Entero-bacter aerogenes (ATCC 15038), Pseudomonas cepacia (ATCC 17765), Pseudomonas putida (ATCC 795), Aspergillus niger (ATCC 6275), Talaromyces luteus (ATCC 10465), Penicillum oxalicum (ATCC 24784) samt Serratia marcescens (et sjampoisolat). Hver enkel kultur blir inokulert i TSB-agar og inkubert i 2 dager ved 30°C for C. albicans og alle bakterier med unntakelse av E. coli og S.

•aureus, som ble inkubert ved 3 8°C, og inkubert i 10-14 dager ved 25°C for soppkulturer. Bakteriene og soppene blir deretter

vasket av agarene med fosfatbuffer (0,125 M, pH 7,2) og inokulert i hvert testrør som inneholdt en gitt konsentrasjon og et gitt forhold mellom 573 og 886 for å frembringe en cellekonsentrasjon på o ca. 2 x 10 7 bakterier og 2 x 10 6 sopper per ml. Den laveste konsentrasjon av de to bestanddeler, alene eller i blanding, som synlig inhiberte cellevekst ved 30°C i over 7 dager er den minste inhiberende konsentrasjon (MIC). Syv dager etter inokulering, ble 5 mikroliter prøve fra hvert testrør (inneholdende ca. 10 bakterier og 10 4 sopper fra original inokulering) fjernet og undersøkt angående levende organismer ved 1:50 tynning i TSB medium og undersøkt for ny vekst. Det ble ikke iaktatt noen levende organismer fra testrørene hvor MIC-verdiene ble obser-vert. MIC-verdiene viste således meget god kontroll av disse organismer og ble tatt som endepunkter for aktivitet. Hvert testrør ble inokulert igjen 2 ganger til (totalt 3 inokuleringer) for bestemmelse av kombinasjonenes kapasitet og langvarige aktivitet.

Synergisme bestemmes ved hjelp av den industrielt aksepterte fremgangsmåte som beskrevet av F.C.Kull, P.C.Eisman, H.D. Syvestrowicz og R.L.Mayer i "Applied Microbiology", 1961, 9:538-541 en anvendelse av forholdet som er bestemt av

hvor

QA = konsentrasjon av forbindelse A i deler pr. million (ppm),

i funksjon alene og frembringende et endepunkt

Qa = konsentrasjon av forbindelse A i ppm, i blandingen, som frembragte et endepunkt

QB = konsentrasjon av forbindelse B i ppm, i funksjon alene,

og som frembragte et endepunkt

Qb = konsentrasjon av forbindelse B i ppm, i blandingen, som frembragte et endepunkt

Når summen av Qa/QA pluss Qb/QB er større enn 1, indikeres antagonisme. Når summen er 1 indikeres additivitet, og når summen er mindre enn 1, indikeres synergisme.

Forsøksresultatene for påvisning av synergisme mellom 573 og 651 er vist i tabell 1. Som vist, ble et bredt område av konsentrasjoner og forhold testet. Viktigere er det at alle de krit-iske endepunktaktiviteter for kombinasjonene ble dekket. Kombinasjonene som konsekvent gir kontroll for alle tre inokuleringer anses for å være mest effektive. Således er endepunktaktivite-tene basert på de minste konsentrasjoner av et gitt forhold av produktkombinasjon som inhiberer alle tre inokuleringer.

Tabell 2 viser beregningen av synergisme mellom kombinasjoner av 573 og 651. Endepunktaktiviteten (MIC i ppm) er tatt fra tabell 1.

QA er endepunktaktiviteten for 573 alene

QB er endepunktaktiviteten for 886 alene

Qa er endepunktaktiviteten til 573 i blanding med

886

Qb er endepunktaktiviteten til 886 i blanding med

573.

Idet 886 er 25% 573 og 75% 651, er den totale mengde 573 (Qa') i kombinasjonene Qa + 25% Qb, og den totale mengde 651 (Qb<1>) i kombinasjon av den 75% Qb. Total konsentrasjon av 573 og 651 i blandingen er Qa' og Qb<*>. % 573 i blandingen er QaVCQa^Qb' ), og % 651 i blandingen er Qb• /(Qa1 +Qb • ) .

Beregning av synergi-indeks (SI) for kombinasjoner av 573 og 651 er basert på data i tabell 1, som viser at 573, i meget lave konsentrasjoner ( 8ppm), ikke bidrar vesentlig til den totale aktivitet for 886. Med andre ord er aktiviteten til 886 i de mest anbefalte anvendelsesmengder ( 30 ppm) i alt vesentlig aktiviteten til 651. Derfor er beregningen av synergiindeks (SI) QaVQA+Qb'70,75 QB. Den mest foretrukne synergi for kombinasjoner av 573 og 651 sees å være fra 2,3% - 4,5% av 651. Med synergi-indeksen på mindre enn 0,5 som mest betydningsfull, foretrekkes et område fra 2,3%-8,5% av 651 i kombinasjon av 573 og 651.

Tabell 2 nedenfor viser endepunktene og resultatene av beregningene.

Kombinasjonene ifølge oppfinnelsen anvendes fortrinnsvis i mengder på fra 20 til 100 ppm og mer foretrukket fra 25 til 50 ppm. Det vil kunne være høyere, men muligheten til ømfindtlighet vil øke når den anvendte mengde øker.

Prosentandelen 651 i kombinasjoner med 573 og 651 som oppviser synergi, er fra 1,2 til 25,4%, mens den mer foretrukne prosentandel av 651 i kombinasjonen av 673 og 651 er fra 2,3 til 8,5% og den mest foretrukne prosentandel av 651 i kombinasjonene av 573 og 651 er området fra 2,3 til 4,5%.

Disse områder av 651 foretrekkes (d.v.s. 2,3-8,5% og 2,3-4,5%) på grunn av at de inneholder de laveste mengder 651 og gir sterkest synergi.

Undersøkelse av ømfindtlighet

Undersøkelsen ble utført for å bestemme ømfindtlighetspotensialet til den synergistiske kombinasjon av 3,5% 651 og 9 6,5% 573. Resultatene ble sammenlignet med ømfindtlighetspotensialet til 886 (inneholdende 75% 651 og 25% 573) og ren 573.

Disse resultater er angitt i tabell 3.

Testen med lukket lapp ifølge Buehler "Current Concepts in Cutaneous Toxicology", New York, Academic Press, 1970, p.25-40 ble anvendt for å undersøke ømfindtlighetspotensialet for materi-alene i marsvin. Kombinasjonen (totalt 1,5% aktiv bestanddel) i vandige konsentrasjoner på 1000, 5000, 10000, 15000 ppm aktiv bestanddel, 886 (totalt 13,9% aktiv bestanddel) i vandige konsentrasjoner på 250, 500 og 750 ppm aktiv bestanddel og 573 (faststoff inneholdende totalt 99,5% aktiv bestanddel) i vandige konsentrasjoner på 5000, 15000 og 30000 ppm aktiv bestanddel ble påført topisk på huden av marsvin ved hjelp av lapper hvori det var absorbert 0,5 ml pr. lapp. Alle marsvin (10 pr. gruppe ved hver konsentrasjon) mottok totalt 10 6-timers innføringsekspo-neringer i løpet av et tidsrom på 22 dager. I tillegg ble en gruppe av marsvinene behandlet med tørre lapper og funksjonerte som kontrollgruppe. 2 uker etter den siste innføringsbehandling ble marsvin som hadde fått innført kombinasjonen eksponert for 3 konsentrasjoner av kombinasjonen i destillert vann (1000, 5000 og 15000 ppm aktiv bestanddel), de som hadde fått innført 886 ble eksponert for 3 konsentrasjoner av 573 alene ble utsatt for 3 konsentrasjoner av 573 i destillert vann (1000, 5000 og 15000 ppm aktiv bestanddel). 24 og 48 timer etter disse doser ble påføringsstedene undersøkt på erytemreaksjoner og gradert fra 0 til 3 i overensstemmelse med et på forhånd opprettet graderingssystem. Reaksjoner gradert 1 eller mer ble bedømt til å være hudømfindtlighetsreaksjoner.

Ingen erytem ble iakttatt i kontrollgruppen etter eksponering for 15000 ppm aktiv bestanddel av kombinasjonen, 750 ppm aktiv bestanddel av 886 og 15000 ppm aktiv bestanddel av 573, de høyeste konsentrasjoner av hvert testmateriale som ble benyttet (tabell 1). I marsvin tilført kombinasjonen i konsentrasjoner på 1000 og 10000 ppm aktiv bestanddel ble erytemreaksjoner iakttatt etter at dyrene var eksponert for 5000 og 15000 ppm aktiv bestanddel av kombinasjonen (2/10 - 7/10 forekomst), men ingen med 1000 ppm aktiv bestanddel. Dyr som hadde fått innført 15000 ppm aktiv bestanddel av kombinasjonen oppviste en minimal reak-sjon da de ble eksponert for 1000 ppm aktiv bestanddel (1/10) og reaksjoner da de ble eksponert for 5000 og 15000 ppm aktiv bestanddel (4/10 og 7/10).

I marsvinene som var blitt tilført 886-biocidet ved 250 ppm ble erytemreaksjoner iakttatt da de ble eksponert for 250 og 750 ppm aktiv bestanddel (1/10 og 4/10), men ikke når de ble eksponert for 100 ppm aktiv bestanddel. De som var tilført 886 ved 500 og 750 ppm aktiv bestanddel oppviste positive reaksjoner etter at de var blitt eksponert for 100, 250 og 750 ppm aktiv bestanddel av biocidet (1/10 - 6/10 forekomst), untatt de dyr som hadde fått tilført og blitt eksponert for 750 og 250 ppm aktiv bestanddel.

I marsvin som hadde fått tilført 573 ved 5000 og 15000 ppm aktiv bestanddel ble ingen erytem iakttatt etter at de hadde blitt eksponert for 1000 ppm aktiv bestanddel 573, og en minimal til lav forekomst av erytemreaksjoner ble iakttatt etter at de var eksponert for 5000 og 15000 ppm aktiv bestanddel 573 (d.v.s. 1/10 - 3/10 forekomst). Dyr som var blitt tilført 30000 ppm aktiv bestanddel 573 oppviste fra minimal til lav forekomst av erytem ved alle konsentrasjoner de var eksponert for (1/9 - 3/9).

En sammenligning av ømfindtlighetspotensialet for den synergistiske kombinasjon i forhold til potensialet for 886 antyder at kombinasjonen har fra 1/20 til 1/15 ganger så potensiell ømfindt-

En sammenligning av ømfindtlighetspotensialet for den synergistiske kombinasjon i forhold til potensialet for 886 antyder at kombinasjonen har fra 1/20 til 1/15 ganger så potensiell ømfindtlighet som 886. En statistisk metode ble benyttet for å sammen-ligne forekomsten og alvoret av reaksjonene i dyr som hadde fått tilført 5000, 10000 og 15000 ppm aktiv bestanddel og som var eksponert for 15000 ppm aktiv bestanddel med kombinasjonen i forhold til dyr som var tilført 250, 500 og 750 ppm aktiv bestanddel og som var eksponert for 750 ppm aktiv bestanddel av 886. Fordelingen av hudreaksjonspoengene i gruppene som var blitt tilført 886 var ikke statistisk forskjellig (p<0,20) fra poengene i gruppene som var blitt tilført den synergistiske kombinasjonen (d.v.s. ved 20 ganger høyere konsentrasjoner) etterfulgt av eksponering for de høyeste doser. Likeledes var ømfindtlighetspotensialet for 573 omtrent fra 1/3 til halvparten av potensialet til kombinasjonen (d.v.s. at ved 5000 og 15000 ppm tilførsel og eksponering for 1000,5000 og 15000 ppm for hvert testmateriale var den totale forekomst 23 av 60 mulige reaksjoner i forhold til 7 av 60 mulige reaksjoner for henholdsvis den synergistiske kombinasjonen og 573.

Som konklusjon ga den synergistiske kombinasjonen forsinket kontaktoverømfindtlighet i marsvinene, men ømfindtlighetspotensialet for denne testkombinasjon er fra 1/20 til 1/15 av potensialet til 886.

Claims

1. Mikrobiocid preparat, karakterisert ved at det består av eller inneholder en blanding av (a) 1,2-25,4 vekt% 5-klor-2-metyl-4-isotiazolin-3-on og (b) 74,6%-98,8 vekt% 2-metyl-4-isotiazolin-3-on.

2. Preparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at mengden av (a) er 2,3-8,5% og av (b) 95,6%-97,7%.

3. Preparat i samsvar med krav 2, karakterisert ved at mengden av (a) er 2,3-4,5% og av (b) 95,5-97,7%.

4. Anvendelse av preparatet ifølge et av de foregående krav til inhibering av vekst av bakterier, sopp og alger på et sted som er utsatt for forurensning av bakterier og av sopp eller alger.