NO174922B - Vippelokk for en beholderåpning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et vippelokk for en beholderåpning, som angitt i krav l's innledning.

En lokktype, som man vanligvis finner på mindre pilleesker, utleveringsbeholdere o.l., er et lokk som ved en trykk-påvirkning vil svinge eller vippe om et eller flere punkter på beholderen. Beholderen er vanligvis spesielt utformet, eksempelvis utspart, for å muliggjøre lokkets svinge- eller vippebevegelse. En relatert lokktype er en hvor det benyttes et skjørt som helt omgir beholderveggen rundt beholderåpningen og har midler for samvirke med en del av beholderveggen for svingebevegelse. Det skal eksempelvis vises til US-PS 2.327.406 og 2.351.783.

I begge disse kjente utførelsene er lokkets grunnform i hovedsaken bestemt av den ønskede tetning og åpning relativt beholderen. Eksempelvis vil svingelokk vanligvis kreve nedragende utvendige skjørt, mens lokk av skruetypen eller pluggtypen krever mulighet for manuelt grep, mens lokk med begrenset adgang krever spesielle åpningsprosedyrer eller

-midler.

Fra US-PS 1.393.925 er det kjent et vippelokk for en beholderåpning med en omløpende kant. Vippelokket innbefatter et plateformet legeme med en på undersiden nedragende, omløp-ende flens. Denne flens er plassert i en avstand fra det plateformede legemets omkretskant og er beregnet for tettende innpressing i beholderåpningen, idet det plateformede legemes omkretsringparti utenfor flensen på sin underside har et knekket forløp slik at det på undersiden dannes to diametralt motliggende anleggsvippepunkter for vippelokket mot beholderåpningens omløpende kant.

Med utgangspunkt i denne kjente teknikk foreslås det ifølge oppfinnelsen at det plateformede legeme skal ha en overside som følger det nevnte omkretsringpartis knekkede underside-forløp og at flensen skal ha en ytre flate for anlegg mot en motsvarende flate i beholdermunningen.

Ved at oversiden er gitt en knekk oppover, får brukeren en indikasjon på hvor fingertrykket skal utøves, fordi brukeren vil kunne se en sektorsprekk. Samtidig vil også brukeren få en klar indikasjon på hvorvidt lokket er åpnet, fordi ned-trykkingen vil gi en spalte, som ikke bare viser at lokket er åpnet, men også gir mulighet for grep slik at man kan ta lokket løs.

Tetningssamvirket med beholderen skjer ved hjelp av tetningsflensen som strekker seg rundt lokket på undersiden av toppfeltet og går rundt beholderveggen like under beholderåpningen. Samvirket mellom flensen og beholderveggen er slik at man oppnår den ønskede tetning i samsvar med de krav som stilles under hensyntagen til beholderinnholdet. Tetning-en er også slik at lokket holder skikkelig fast mot utilsiktet løsgjøring. Om så ønskes kan egnede friksjon-tetningslepper anordnes rundt de sampassende flater på lokkflensen og beholderveggen.

Lokkets toppfelt har en omkretsdel som ligger i forlengelsen av og direkte over munningskanten når tetningsflensen samvirker med beholderveggen. Toppfeltets basisflate innbefatter et par motliggende svingepunkter som samvirker med munningskanten og muliggjør en vipping av lokket mellom avtettet og frigjort stilling. I den avtettede tilstand vil tetningsflensen ha omkretssamvirke med og tette mot beholdermunningen, med en stor andel av toppfeltet i stabit seteanlegg mot munningskanten. En mindre del av toppfeltet, på den andre siden av svingepunktenes tverrplan, ligger over munningskanten og hviler ikke direkte på denne. På denne måten vil den ikke understøttende del av lokkfeltet ved en nedtrykking av dette i retning mot beholdermunningen bevirke at lokket vipper om svingepunktene slik at den andre lokk-delen spretter opp eller frigjøres, slik at særlig tetningen oppheves, og man relativt lett kan gripe tak i og fjerne lokket.

Et slikt arrangement er særlig fordelaktig fordi lokkets øvre del kan ha en hvilken som helst egnet form, i fra en mer dekorativ oppragende topputførelse og til en plan eller i hovedsaken plan skiveform med minimal tykkelse.

Dette lokk med minimal tykkelse er særlig egnet når man ønsker så lav høyde som mulig for den totale beholder. I tillegg kommer at når den innvendige tetningsflens virker som en plugg, vil lokket nesten se ut som om det utgjør en integrert del av beholderen, selv om det er løsgjørbart, idet fordelaktig lokktoppfeltets ytre kant kan flukte med den ytre omkretsen til beholderen.

Et vanlig slikt lokk vil ikke være særlig egnet sett i lys av de vanskeligheter det vil by på med hensyn til manipulering og løstaging, men et lokk med de foran skisserte trekk ifølge oppfinnelsen, kan meget raskt både settes på og tas løs fra en beholder. Generelt sett behøver brukeren bare trykke ned en kant av beholderlokkets toppfelt, slik at derved lokket svinger om svingepunktene og i virkeligheten spretter opp i brukerens hånd. Svingepunktene kan utgjøres av en vinklet basisflate på toppfeltet, herunder et større plant parti som har seteanlegg mot et større parti av munningskanten i avtettet tilstand for lokket, idet tetningsflensen har periferisamvirke rundt beholdermunningen, og med et andre mindre plant basisflateparti som er forskjøvet oppover i forhold til og er vinkelstilt relativt den nevnte større basisflate, slik at det strekker seg oppover det tilsvarende mindre parti av beholdermunningen. I dette løftede avsnitt, vil fordelaktig tilhørende del av tetnings-f lensen ha en relativ stor høyde, og kan således holde kontinuerlig tetningssamvirke med beholdermunningen. Ved en nedtrykking av lokkfeltet i det løftede avsnitt, vil lokket svinge om svingepunktene og frifjøre tetningsflensen i hovedavsnittet, med samtidig løfting av denne del av lokket, slik at man lett kan få tak i det med fingerne.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningene hvor,

fig. 1 viser et perspektivriss av en beholder med et

vippelokk ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et sprengriss av lokket og den øvre del av

beholderen i fig. 1,

fig. 3 viser et sideriss av vippelokket,

fig. 4 viser et sideriss av den øvre delen av beholderen med lokk ifølge fig. 1,

fig. 5 viser et forstørret snitt i hovedsaken etter

linjen 5-5 i fig. 1,

fig. 6 viser et sideriss av den øvre delen av beholderen, dreid 90° i forhold til fig. 4, med

vippelokket i tettende posisjon,

fig. 7 viser et forstørret snitt etter en linje 7-7 i

fig. 1,

fig. 8 viser et sideriss av den øvre delen av beholderen, orientert som i fig. 6, og med lokket

vippet til en frigjøringsstilling,

fig. 9 viser et tverrsnitt gjennom beholderen med

frigjort lokk,

fig. 10 viser et forstørret utsnitt av et lokk-kantparti

på plass i en beholder, og

fig. 11 viser et utsnitt av en variant, hvor vippelokket

sitter i en tut.

I tegningsfigurene 1-10 er det vist en typisk beholder 20. Den er i dette tilfelle sirkelsyl indrisk og har en viss avlang form i høyden. Beholderen kan naturligvis ha andre utførelsesformer så lenge den bare har en åpen beholdermunn-ing 22 med en omløpende plan munningskant 24.

Lokket 26 har et toppfelt 28 med en underside eller basisflate 30, og en nedragende, vanligvis i ett med resten av lokket utformet tetningsflens 32.

Undersiden 30 har et første større plant avsnitt 34 og et andre relativt mindre plant avsnitt 36. Dette sistnevnte avsnitt strekker seg opp fra det førstnevnte avsnitt 34 med en spiss vinkel i forhold til horisontalen, ut fra en tverrgående linje slik at det derved dannes et par motliggende svingepunkter 38 på undersiden, beregnet for anlegg mot munningskanten 24. Som vist er disse svingepunkter 38 utformet på en omløpende leppedel av toppfeltet 28, rundt og like utenfor tetningsflensen 32. Tetningsflensen 32 vil derfor som en plugg kunne føres inn i beholdermunningen 22, mens den omløpende leppe eller kant legger seg an mot munningskanten 24. Av fig. 10 går det frem at den omløpende leppe, som ligger over og hviler mot munningskanten 24, kan være noe tykkere enn resten av toppfeltet. Dette vil kunne gi større stivhet til lokket i de tilfellene hvor det bare kreves en meget minimal lokktykkelse for å lukke åpningen.

Forholdet mellom tetningsflensen 32 og undersiden 30 er slik at tetningsflensen 32 vil gi omkretstetning i beholderåpningen 22 når lokkets omkrets eller leppe ligger an mot munningskanten 24. Den relative høyden til tetningsflensen 32 øker der hvor det mindre lokkavsnitt 36 skrår oppover, dvs. divergerer. Dette ser man klart i fig. 3,6 og 7. Når lokket er slik plassert på beholderen, vil det ha stabil understøttelse og gi effektiv tetning rundt hele beholderom-kretsen. Svingepunktene 38 ligger an mot beholderens munningskant og bestemmer skillet mellom de to nivåene i lokkets underside.

I det viste lokk 26 ser man at toppfeltet 38 er meget tynt. Langs omkretsen smelter det på en måte sammen med utsiden av beholderveggen, slik at denne får en glatt forlengelse. Lokket har en stort sett plan form, med det viste par av i hovedsaken plane delfelt 40 og 42 som tilsvarer de respektive undersidepartier 34 og 36. Et slikt lokk vil ikke gi noen vesentlig brudd i beholderens ytre utseende og vil være kompakt og bidra til å gi beholderen et gunstig kompakt utseende og tilsvarende form. Vanligvis vil imidlertid et slikt lokk være vanskelig å fjerne. Denne vanskelighet unngår man imidlertid her fordi man for å åpne vippelokket 26 bare behøver å trykke ned på det i det løftede område, hvorved lokket vil vippe rundt svingepunktene 38 og sprette opp i den andre enden. Dette går frem av fig. 8 og 9. Vanligvis kan man presse med håndbaken mot det løftede parti, hvorved lokket vil nærmest sprette opp i hånden, slik at lokket kan åpnes i en rask bevegelse. Det er ikke nødvendig å vri, trekke eller på annen måte manipulere lokket.

Som vist i ulike tverrsnitt, se særlig fig. 10, kan de sampassende flater på tetningsflensen 32 og i beholderen-veggen 44 - kunne ha friksjonsøkende fremspring eller leppelignende deler som gir øket tetning.

Fig. 11 er et snitt hvor et vippelokk 26 er satt på en beholdertut 46. Virkemåten er den samme som beskrevet foran i forbindelse med beholdermunningen 22, som representeres av selve beholderveggen. man kan således se på veggen i tuten 46 som en klar parallell til beholderveggen.

Claims (2)

1. Vippelokk (26) for en beholderåpning (22) med en omløpende kant (24), hvilket vippelokk innbefatter et plateformet legeme (28) med en på undersiden (30) nedragende, omløpende flens (32), hvilken flens er plassert i en avstand fra det plateformede legemes (28) omkretskant og er beregnet for tettende innpressing i beholderåpningen (22), idet det plateformede legemes (28) omkretsringparti utenfor flensen (32) på sin underside har et knekket forløp slik at det på undersiden dannes to diametralt motliggende anleggsvippepunkter (38) for vippelokket (26) mot beholderåpningens omløpende kant (24), karakterisert ved at det plateformede legeme (28) har en overside (42) som følger det nevnte omkretsringpartis knekkede undersideforløp og at flensen har en ytre flate for anlegg mot en motsvarende flate i beholdermunningen.

2. Vippelokk ifølge krav 1, karakterisert ved at flatene utgjør samvirkende omkretssneppflater.