NO174774B

NO174774B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive benzodiazepiner

Info

Publication number: NO174774B
Application number: NO904222A
Authority: NO
Inventors: Alain Pierre Calvet; Jean-Louis Junien; Yves Robert Alain Pascal; Xavier Bernard Louis Pascaud; Francois Joseph Roman
Original assignee: Jouveinal Sa
Priority date: 1989-09-28
Filing date: 1990-09-27
Publication date: 1994-03-28
Also published as: NO904222L; AU6204590A; NZ235104A; ZA906939B; US5082937A; EP0420716A2; FR2652352A1; JPH03120278A; IS3632A7; PT95428A; NO904222D0; KR910006244A; FI904731A0; FR2652352B1; FI92205C; CA2026123A1; EP0420716A3; IE903300A1; NO174774C; AU624991B2

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av terapeutisk aktive benzodiazepiner.

Cholecystokinin, forkortet nedenunder til CCK, er et peptid som omfatter 33 aminosyrer slik det opprinnelig ble isolert, men i organismene er det i omløp aktive former som omfatter 39, 12 og 8 aminosyrer. Formen som omfatter de 8 aminosyrene ved karboksylsyreenden av peptidet, er den korteste aminosyrekjede som oppviser aktivitet. Den er nedenunder betegnet ved forkortelsene CCK-8, CCK-8 S04 eller sulfa-tert CCK-8; disse to sistnevnte forkortelsene beviser at fenolgruppen til tyrosinet i stilling 27 i cholecystokininet er blitt forestret med en -S03H-gruppe, slik tilfellet er i den naturlige form. Biokjemiske undersøkelser har avslørt til-stedeværelsen av to typer cholecystokininreseptorer i patte-dyrorganismen, den første betegnes nedenunder reseptor CCK A

som har en foretrukket, perifer lokalisering, og den andre er nedenunder betegnet CCK B og har en foretrukket, sentral lokalisering. Videre har gastrin, som er et hormon involvert i regulering av mage- og tarmsystemet, strukturlikheter med cholecystokinin.

I europeisk patentsøknad nr. 88 302 141.2 beskrives benzodiazepiner med følgende formel:

hvor:

R-l er hydrogen, rettkjedet eller forgrenet lavere alkyl, lavere alkenyl, lavere alkynyl, -X12-C00-R6, -X11-lavere cykloalkyl, -X12-nR4R5, -X12-C(0)-NR4R5, -X12-CN eller XU-C(X10)3,

R2 er hydrogen; fenyl som eventuelt er substituert med én eller flere grupper valgt blant halogen, alkyl, lavere alkyloksy, lavere alkyltio, karboksyl, lavere alkyloksykarbonyl, nitro, trifluormetyl eller hydroksy; 2-, 3- eller 4-pyridyl;

-X12-SOCH3, -<X>12-S02CH3 eller -X12-COOR-

R3 er -XllNR18(CH2)qR16/ -X^NR^CC =0 )XnR7, -NH( CH2 )3NHR7,

-NH(C<H>2)3NHCOR7, -XnC( =0 jXgX^R,, -X^XgCC =0 )C( CH6CH2R7 ) - NHC00R14, -XnNR18C( =0)-X9aXnR7, -XUX9C( =0 )-CH( NH2 ) - CH2R7,

-X11NR12S02(CH2)qR7 eller -XnC(=0)R7, bortsett fra at R10

er verken hydrogen eller metyl når R3 er -X11C0R7,

R4 og R5 er uavhengig av hverandre lik med R6 eller danner sammen med nitrogenatomet i NR4R5-gruppen en heterocyklisk 4-7-ring som er usubstituert eller mono-eller disubstituert, mettet eller umettet; en heterocyklisk 4-7-ring som er kondensert med en benzenring eller ett av de to systemene beskrevet nedenunder omfattende i tillegg et andre heteroatom valgt mellom 0 og NCH3, og hvis substituent eller substituenter er

lavere alkylrest(er),

R6 er hydrogen, alkyl eller lavere cykloalkyl, fenyl som eventuelt er substituert, eller lavere fenylalkyl som eventuelt er substituert, idet substituentene på fenyl- eller lavere fenylalkyl-resten eventuelt er 1 eller 2 i antall og valgt blant halogen, lavere

alkyl, lavere alkyloksy, nitro og trifluormetyl,

R7 er a- eller B-naftyl; fenyl som eventuelt er mono-eller disubstituert med halogen, nitro, hydroksy,

-X^NF^Rg, lavere alkyl, CF3, CN, SCF3, CH=CH, CH2SCH3, OC(=0)CH3, OCHF2, SH, SPh, P03H, lavere alkyloksy, lavere alkyltio eller COOH; 2-, 3- eller 4-pyridyl; R8 er hydrogen, lavere alkyl, lavere cykloalkyl, -X12CONH2, -X12COOR6, -X12-lavere cykloalkyl, X12NR4R5, -COCH(NH2)-CH2<R>12, <->C(=0)-CH3, ( CH2R12 )-NHCOOR^,

R9 og R10 er uavhengig av hverandre H, OG eller CH3,

R1X og R12 er uavhengig av hverandre lavere alkyl eller lavere

cykloalkyl,

R13 er H, 0, lavere alkyl, lavere cykloalkyl eller acyl, R14 er lavere alkyl eller lavere fenylalkyl,

R15 er H, -NH2, lavere alkyl eller

R16 er a- eller B-naftyl eller 2-indolyl,

R18 er H eller lavere alkyl,

p er null når den tilgrensende eventuelle dobbeltbinding er umettet og én når den er mettet, bortsett fra at når R13 er 0, er p = 1 og den

tilgrensende eventuelle dobbeltbinding er umettet,

q er 1-4,

r er 1 eller 2,

X1 er H, -N02, CF3, CN, 0H, halogen, lavere alkyl,

lavere alkoksy, lavere alkyltio, -XnC00R6 eller

-XUNR4R5,

X2 og X3 er uavhengig av hverandre H, -N02, 0H, halogen,

lavere alkyl, lavere alkoksy eller lavere alkyltio, X4 er X, 0, CH2 eller NR8,

X5 er H, CF3, CN, -C00R6, -N02 eller halogen,

X6 er 0 eller HH,

X7 er 0, S, HH eller NR15, bortsett fra det faktum at X7

bare kan være NR15 når Rx ikke er H,

X8 er H eller lavere alkyl,

X9 og <X>9a er uavhengig av hverandre NR18 eller 0,

X10 er F, Cl eller Br,

X1X er fraværende eller rettkjedet eller forgrenet

alkyliden som omfatter 1-4 karbonatomer,

X12 er rettkjedet eller forgrenet alkyliden som omfatter 1-4 karbonatomer,

bortsett fra det faktum at når (X-^r er klor i stilling 7, vil R-l være H, og R2 er usubstituert fenyl når R3 ikke er NHC(O)-(CH2)2-C6H5 eller NHC(0)-C6H5.

Dessuten er fremstillingen og de farmakologiske egenskapene til disse benzodiazepinene blitt publisert i henvisninger i artiklene angitt nedenunder: J. Med. Chem., 1989, 32, s. 13-16, J. Med. Chem., 1988, 31, s. 2235-2246, European Journal of Pharmacology, 162, (1989), s. 273-280. Disse publikasjonene angir særlig eksistensen av en enantiomerforbindelse med formel (XXa)

for hvilken den selektive affinitet både for B-reseptorene til cholecystokinin og for gastrinreseptorene i forhold til A-reseptorene til cholecystokinin er blitt demonstrert "in vitro". De fremlagte resultater viser at CCK-A/gastrinaktivi-tetsforholdet er 290/1,9 eller ca. 150 ganger gunstigere enn aktiviteten til forbindelsen på gastrinreseptorene. Søkeren har reprodusert disse forsøkene og funnet et forhold på 1419/4,7 eller ca. 300 ganger gunstigere enn aktivitet på gastrinreseptorene.

I tillegg til europeisk patentsøknad nr.

89 116 504.5, innlevert 07.09.1989 og senere publisert på foreliggende søknads prioritetsdato, er tricykliske forbindelser med en antagonistaktivitet i forhold til cholecystokinin (CCK) blitt beskrevet uten nærmere detaljer vedrørende deres virkningsspesifisitet på reseptorene beskrevet ovenfor.

hvor

R-l er aryl som eventuelt er substituert,

X er -0- eller -CH(R3)-, hvor R3 er hydrogen eller

lavere alkyl,

A er en valensbinding eller lavere alkylen som kan om-fatte én eller flere lavere alkylgrupper, og

R2 er hydrogen eller en acylgruppe.

Det er dessuten nå blitt funnet benzodiazepiner som i den racemiske form samtidig utviser en aktivitet som er sammenlignbar med eller bedre enn, den som tidligere er kjent for gastrinreseptorene og/eller for B-reseptorene til cholecystokinin, og har i tilfellet med visse forbindelser en vesentlig lavere aktivitet på A-reseptorene til cholecystokinin. Denne egenskapen muliggjør utnyttelsen av produktene fremstilt ifølge oppfinnelsen ved behandlingen av sykdom forbundet med den sentrale cholecystokininreseptor eller gastrinreseptoren med liten eller ingen sekundæreffekt på systemer forbundet med cholecystokinin-periferreseptoren hos pattedyr og særlig hos mennesker. Dette betyr særlig at benzodiazepinene fremstilt ifølge oppfinnelsen er i stand til å inhibere mageutskillelse uten å indusere økt gastrisk evakuering som en bivirkning. Produktene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan derfor være nyttige ved behandlingen av smerte, hyperplasi i bukspyttkjertelen eller tykktarmen, Zollinger-Ellison's syndrom, tolvfingertarmsår og mer generelt fenomener som kontrolleres av gastrin, særlig fordøyelses-"motricity".

Ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles således benzodiazepiner med formel (I):

hvor:

R9 er hydrogen eller halogen;

R10 er en fenylgruppe som eventuelt er monosubstituert

med halogen eller C^-C^-alkyl;

R12 er et oksygenatom eller et svovelatom;

Ar er pyridyl, naftyl, fenyl eller kinolinyl, som kan være mono- eller disubstituert med like eller for-skjellige grupper valgt blant C^-C^-alkyl, sulfamoyl eller nitro, eller, forutsatt at R12 er svovel, halogen;

A er [-CH2-]a;

a er 2 eller 3;

ved en analogifremgangsmåte som er kjennetegnet ved (a) for fremstilling av de racemiske forbindelsene,

(i) et racemisk amin med formel (II):

hvor A, R9 og R10 har de betydninger som er gitt ovenfor, omsettes med et arylisocyanat med formel Ar-N=C=0, hvor Ar har den betydning som er gitt ovenfor, hvorved det fås et racemisk benzodiazepin (Ia) med formel (I), hvor R12 er oksygen, eller (ii) et racemisk amin (II), hvor A, R9 og R10 har betydningene angitt ovenfor, omsettes med et arylisotiocyanat med formel Ar-N=C=S hvor Ar har betydningen angitt ovenfor, hvorved det fås et racemisk benzodiazepin (Ib) med formel (I), hvor

R12 er svovel,

(b) for fremstilling av enantiomerformene:

det anvendes passende enantiomerer (II) og det gås frem på samme måte som beskrevet i hvert av de to forutgående tilfeller, hvorved enantiomerformene av benzodiazepinene med formlene (Ia) og (Ib) fås.

Oppfinnelsen omfatter således fremstillingen av benzodiazepiner med formel (I), både i den racemiske og også den rene enantiomerform.

Blant disse nye benzodiazepinene er de følgende særlig foretrukket: (4R,S)-N-(keto-3-fenyl-6-tetrahydro-l,2,3,4-pyrrolo-[3,2,l-j,k]benzodiazepin-[1,4]-yl-4)-N'-(metyl-3-fenyl-)-urea,

(4R)-N-(keto-3-fenyl-6-tetrahydro-l,2,3,4-pyrrolo-[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-yl-4)-N'-(metyl-3-fenyl-)-urea,

(5R,S)-N-(keto-4-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-yl-5)-N'-(metyl-3-fenyl )-urea,

(5R)-N-(keto-4-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-yl-5)-N'-(metyl-3-fenyl )-urea,

(5R,S)-N-(keto-4-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-yl-5)-N'-(nitro-4-fenyl)-urea,

(5R,S)-N-(keto-4-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-yl-5)-N'-(brom-4-fenyl- )-tiourea, optiske isomerer og (5R)-isomeren derav.

Benzodiazepinene med formel (I) fremstilles ifølge oppfinnelsen således ved en analogifremgangsmåte som er illustrert i reaksjonsskjemaene 1 og 2.

FREMSTILLING AV FORBINDELSER MED FORMEL I

Fremstillingen av forbindelser med formel (I) beskrevet nedenunder vedrører uten forskjell racemiske forbin-deiser (I) eller deres enantiomerer basert på racemisk eller optisk rene aminer med formel (II). Syntesene er oppsummert i reaksjonsskjemaene 1 og 2, og er beskrevet nærmere nedenunder. Produktene oppnådd etter omsetning renses om nødvendig ved hjelp av silikakolonnekromatografi (hurtigkromatografi) eller ved hjelp av høytrykksvæskekromatografi (HPLC), om nødvendig etterfulgt av rekrystallisering.

( i ) Fremstilling av forbindelsene ( Ia)

( reaksionsskjema 1):

I det tilfelle hvor R12 er et oksygenatom, følges den følgende fremgangsmåte: En forbindelse med formel (II) oppløses i 5-50 volumdeler av et vannfritt organisk oppløsningsmiddel, f.eks. et klorert hydrokarbon, slik som diklormetan eller kloroform, et rettkjedet eller cyklisk eteroksyd, slik som 1,2-dimetoksy-etan, tetrahydrofuran eller dioksan, et aprotisk, polart opp-løsningsmiddel, slik som pyridin, dimetylsulfoksyd eller dimetylformamid, eller et hvilket som helst annet, egnet opp-løsningsmiddel for å indusere en kondensasjonsreaksjon, eller igjen en egnet blanding av to eller flere av disse oppløs-ningsmidlene, hvortil det er tilsatt én ekvivalent av et middel som kan reagere med amingruppen i forbindelsen med formel (II), hvorved det fås en ureaforbindelse, nemlig med et arylisocyanat Ar-N=C=0. I dette tilfellet utføres omrøring mellom -20 °C og kokepunktet for blandingen i et tidsrom mellom ti minutter og flere timer, idet tidsrom mellom 10 minutter og én time generelt er tilstrekkelig til å sikre fullførelse av omsetningen. Reagensmediet, eventuelt fortynnet med ett av oppløsningsmidlene henvist til ovenfor, inndampes så og det gjenværende produkt renses.

( ii ) Fremstilling av forbindelser ( Ib)

( reaksjonsskierna 2):

I det tilfelle hvor R12 er et svovelatom, følges den følgende fremgangsmåte: En forbindelse med formel (II) oppløses i 5-50 volumdeler av et vannfritt, organisk oppløsningsmiddel, f.eks. et klorert hydrokarbon, slik som diklormetan eller kloroform, et rettkjedet eller cyklisk eteroksyd, slik som 1,2-dimetoksy-etan, tetrahydrofuran eller dioksan, et aprotisk, polart opp-løsningsmiddel, slik som pyridin, dimetylsulfoksyd eller dimetylformamid, eller hvilket som helst annet oppløsningsmiddel som kan indusere en kondensasjonsreaksjon, eller en egnet blanding av to eller flere av disse oppløsningsmidlene, hvortil det tilsettes én ekvivalent av et middel som kan reagere med amingruppen i forbindelse (II), hvorved man får en tiourea, nemlig med et arylisotiocyanat (Ar-N=C=S). Omrøring utføres mellom -20 °C og kokepunktet for blandingen i et tidsrom mellom 10 minutter og 16 timer, idet et tidsrom mellom 10 minutter og én time vanligvis er tilstrekkelig for å sikre fullførelse av omsetningen. Reagensblandingen, eventuelt fortynnet med ett av oppløsningsmidlene nevnt ovenfor, inndampes så og produktet renses.

FREMSTILLING AV EN RACEMISK FORBINDELSE MED FORMEL ( II)

Fremstillingen av racemiske forbindelser med formel (II) basert på 1,4-benzodiazepiner med formel (III), er illustrert i reaksjonsskjerna 3 og beskrevet nærmere nedenunder:

Aminet (II) kan fremstilles ved aminering i a-stillingen- i forhold til karbonylgruppen i et benzodiazepin-[1,4]-on (III) (reaksjonssk jerna 3), hvor A, R9 og R10 har de ovenfor definerte betydninger, med et hydroksylaminderivat eller et kloramin.

Aminering av benzodiazepin-[1,4]-on (III) kan også utføres i to trinn, idet det første trinnet består i å indusere en reaksjon på et oksimeringsreagens med formel (XI):

hvor h er 1 eller 2 og R35 er lavere alkoksy eller klor når h er 1, og N02 når h er 2, hvorved oksimet med formel (IV) fås, slik som vist i reaksjonssk jerna 3, og hvor A, R9 og R10 har de ovenfor definerte betydninger, som så isoleres, og det andre trinn består av katalytisk reduksjon av oksimet med hydrogen i nærvær av en reduksjonskatalysator eller ved omsetning med sink i nærvær av eddiksyre eller med tinnklorid i nærvær av saltsyre, hvorved det aminerte derivat (II) fås.

Aminet (II) kan igjen fremstilles ved å omsette et benzodiazepin-1,4-on (III) i et basisk medium med et passende reagens for å innføre en nitridgruppe på et karbanion, hvorved det fås et nitrid med formel (V) (reaksjonsskjerna 3), hvor A, R9 og R10 har betydningene definert ovenfor; som så isoleres og så reduseres med et reduksjonsmiddel.

For å fremstille en forbindelse (II) i et enkelt trinn basert på en forbindelse (III), oppløses forbindelse (III) i 10-100 volumdeler av et vannfritt, organisk oppløs-ningsmiddel, slik som f.eks. et aromatisk hydrokarbon eller en rettkjedet eller syklisk eter, slik som f.eks. tetrahydrofuran, eller i et aprotisk, polart oppløsningsmiddel, slik som dimetylformamid, heksametylfosfortriamid, dimetylsulfoksyd, N-metylpyrrolidinon eller sulfolan (tetrametylensulfon), eller igjen i en blanding av disse oppløsningsmidlene. Oppløsningen holdes ved en temperatur mellom -50 og 0 °C, hvorunder 2-

4 ekvivalenter av et basisk middel som kan erstatte protonet i a-stillingen til karbonylgruppen i diazepinringen, tilsettes, slik som f.eks. et lavere alkoholat av et alkalimetall, fortrinnsvis kalium-tert.-butylat eller -tert.-amylat. Blandingen omrøres i et tidsrom mellom 10 og 60 minutter, hvorunder 3-20 ekvivalenter av et amineringsreagens tilsettes, slik som f.eks. et hydroksylaminderivat, 0-(2,4-dinitrofenyl)-hydrok-sylamin eller 0-(difenyl-fosfinyl)-hydroksylamin eller 0-(2,4,6-trimetylfenyl-sulfonyl)-hydroksylamin eller kloramin, og så omrøres det i et tidsrom på 10-60 minutter. Reagensmediet konsentreres så, de tilstedeværende salter i mediet frafiltreres, mediet fortynnet eventuelt med vann og produktet ekstraheres med et organisk oppløsningsmiddel som er ublandbart i vann, og etter avdamping av oppløsningsmidlet renses produktet ved vanlige metoder.

For å fremstille en forbindelse (II) i to trinn basert på en forbindelse (III) ved isolering av en mellomproduktforbindelse med formel (IV) omfattende en oksimgruppe, følges den følgende fremgangsmåte (foretrukket utførelses-form): En forbindelse (III) oppløses i 10-100 volumdeler av et vannfritt, organisk oppløsningsmiddel, slik som f.eks. et aromatisk hydrokarbon eller en rettkjedet eller cyklisk eter, slik som f.eks. tetrahydrofuran, eller i et aprotisk, polart oppløsningsmiddel, slik som dimetylformamid, heksametylfosfortriamid, dimetylsulfoksyd, N-metylpyrrolidon eller sulfolan, eller igjen en blanding av disse oppløsningsmidlene. Temperaturen holdes mellom -50 og 0 °C, hvorunder 2-4 ekvivalenter av et basisk middel som kan erstatte protonet i a-stillingen til C=0, tilsettes, slik som f.eks. et lavere alkoholat av et alkalimetall, fortrinnsvis kalium-tert.-butylat eller -tert.-amylat. Blandingen omrøres i et tidsrom på 10-60 minutter og 3-20 ekvivalenter av et lavere alkylnitritt tilsettes, fortrinnsvis isoamylnitritt eller nitrosylklorid (N0C1), eller igjen nitrogentetroksyd (N204), og blandingen får vende tilbake til omgivelsestemperatur, hvoretter omrøring utføres i tidsrommet på 10-60 minutter. Reagensmediet nøytraliseres så ved tilsetning av en 1:10 eddiksyreoppløsning og produktet ekstraheres i én eller flere omganger med et organisk oppløsnings-middel som er ublandbart i vann, slik som f.eks. et alifatisk eller aromatisk hydrokarbon, et halogenert hydrokarbon, en eter eller en lavere alkoholester av en lavere karboksylsyre. Produktet renses etter avdamping av oppløsningsmidlet. Mellom-produktforbindelsen med formel (IV) omdannes så til en aminert forbindelse (II) ved oppslemming i 5-100 volumdeler av et organisk oppløsningsmiddel, slik som f.eks. en lavere alifatisk alkohol eller en lavere alifatisk alkoholester av en lavere karboksylsyre i nærvær av en hydrogeneringskatalysator, slik som f.eks. Raney-nikkel, rhodium-på-aktivkull eller ruthenium-på-aktivkull, som er den generelt foretrukne katalysator. Suspensjonen omrøres i en hydrogenatmosfære under et trykk mellom atmosfæretrykk og 30 atmosfærer i et tidsrom mellom én og 50 timer ved en temperatur mellom 0 og 80 °C; idet et trykk som er litt over atmosfæretrykk, en temperatur i størrelsesorden 70 'C og et omrøringstidsrom på 2 timer, vanligvis er tilstrekkelig til å sikre fullførelse av reaksjonen. Reagensmediet filtreres så og katalysatoren vaskes flere ganger med et oppløsningsmiddel av den samme type som angitt ovenfor. Produktet renses etter avdamping av oppløs-ningsmidlet .

Denne reduksjonen kan også utføres ikke ved katalytiske, men ved kjemiske midler (på støkiometrisk måte) ved å bringe forbindelsen (IV) i kontakt med et reduksjonsmiddel, slik som f.eks. sink i eddiksyre eller tinnklorid i saltsyre eller igjen nikkelborid (et reagens fremstilt ved virkningen av natriumborhydrid på toverdig nikkelklorid).

For å fremstille en forbindelse (II) i to trinn basert på en forbindelse (III) ved isolering av en mellomproduktforbindelse (V) som omfatter en azidgruppe, gjøres det bruk av følgende fremgangsmåte: En forbindelse (III) oppløses i 5-100 volumdeler av et vannfritt, organisk oppløsningsmiddel, f.eks. et aromatisk hydrokarbon eller en rettkjedet eller cyklisk eter, slik som tetrahydrofuran, eller i en polyeter (oppløsningsmiddel av den såkalte glym-serie) eller i et aprotisk, polart oppløsnings-middel, slik som dimetylformamid, heksametylfosfortriamid, dimetylsulfoksyd, N-metylpyrrolidinon eller sulfolan, eller igjen en blanding av disse oppløsningsmidlene. Oppløsningen holdes ved en temperatur mellom -50 "C og omgivelsestemperatur, og det tilsettes 1-4 ekvivalenter av et basisk middel som kan erstatte protonet i a-stillingen til karbonylgruppen av en forbindelse (III), slik som f.eks. et lavere alkoholat av et alkalimetall, fortrinnsvis kalium-tert.-buty-lat eller -tert.-amylat, eller litiumbutylat eller natrium-hydrid eller natriumamidid. Blandingen omrøres i et tidsrom mellom 10 minutter og 6 timer og det tilsettes 1-5 ekvivalenter av et reagens som kan innføre en azidgruppe på et karbanion, idet den foretrukne reagens er tosylazidid, og blandingen får eventuelt vende tilbake til værelsestemperatur, hvoretter omrøring utføres i et tidsrom mellom 10 minutter og 5 timer ved en temperatur mellom omgivelsestemperatur og blandingens reflukstemperatur. Saltene som er til stede i reagensmediet, frafiltreres så eventuelt, reagensmediet nøytraliseres ved tilsetning av 1:10 eddiksyreoppløsning og produktet ekstraheres i én eller flere omganger med et organisk oppløsningsmiddel som er ublandbart i vann, slik som f.eks. et alifatisk eller aromatisk hydrokarbon, et halogenert hydrokarbon, en eter eller en lavere alkoholester av en lavere karboksylsyre, den organiske fase vaskes så eventuelt med en fortynnet syre eller en mineralbaseoppløsning og så med vann. Produktet renses etter avdamping av oppløsningsmidlet. Mellom-produktforbindelsen (V) omdannes så til en aminert forbindelse (II) på følgende måte: En forbindelse (V) oppslemmes i 5-100 volumdeler av et organisk oppløsningsmiddel, slik som f.eks. en lavere alifatisk alkohol, en lavere alifatisk alkoholester av en lavere karboksylsyre, et aromatisk oppløsningsmiddel, slik som f.eks. benzen, toluen eller pyridin, vann eller igjen en blanding av disse oppløsningsmidlene, og det tilsettes 1-10 ekvivalenter av et reduksjonsmiddel, slik som f.eks. vanadiumklorid II (VC12) i vannoppløsning, natriumborhydrid (i nærvær av metanol), hydrogensulfid eller Raney-nikkel. Reagensblandingen omrøres ved en temperatur mellom omgivelsestemperatur og blandingens reflukstemperatur i et tilstrekkelig langt tidsrom til å sikre fullførelse av omsetningen (avhengig av egenskapene til reduksjonsmidlet som anvendes, kan tidsrommet som bestem-mes ved hjelp av tynnsjiktskromatografi, variere fra 10 minutter til flere timer), så avkjøles det eventuelt, filtreres for å fjerne eventuell utfelling som kan være til stede, nøytrali-seres, fortynnes og oppløsningsmidlet fjernes ved destillasjon under vakuum, hvoretter produktet renses.

Det er også mulig å utføre denne reduksjonen ikke ved hjelp av støkiometriske midler, men ved hjelp av katalytiske midler, bringe forbindelsen (V) i kontakt med et reduksjonsmiddel i nærvær av en reduksjonskatalysator, slik som f.eks. ammoniumformiat, i nærvær av palladium-på-aktivkull eller hydrogen (under et trykk mellom 1 og 5 atmosfærer) i nærvær av palladium avsatt på kalsiumkarbonat (såkalt Lindlar-katalysator). Etter frafiltrering av katalysatoren isoleres det aminerte produkt med formel (II) på en lignende måte som den som er beskrevet ovenfor.

FREMSTILLING AV FORBINDELSER MED FORMEL III

Forbindelser (III) er blitt fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten beskrevet i litteraturen, og som er beskrevet i korte trekk nedenunder.

Den består i prinsippet av å behandle et indolin eller et substituert tetrahydrokinolin på passende måte med én ekvivalent bortriklorid, så med et passende substituert benzo-nitril, så med aluminiumklorid og oppvarming av blandingen, eventuelt oppløst i et organisk oppløsningsmiddel, til en temperatur mellom 80 og 150 °C.

Etter hydrolyse gir dette et aminoketon. Fremgangsmåten er beskrevet nærmere i Adachi, M. et al., Chem. Pharm. Bull., 33, (1985), s. 826 og Kazuyuki, S. et al, Chem. Pharm. Bull., 33, (1985), 1836.

Dette etterfølges av den cykliske omdannelse av aminoketonet til benzodiazepin (II), ved hjelp av fremgangsmåten beskrevet av Hester, J.B. et al. (J. Med. Chem., 13,

(1970), s. 827). Den består i å behandle et aminoketon med bromacetylklorid eller jodacetylklorid i et organisk oppløs-ningsmiddel i nærvær av én ekvivalent av en organisk base, hvorved det fås et halogenacetamid som omsettes med en ammoniakkoppløsning i et organisk oppløsningsmiddel, hvorved det fås et benzodiazepin med formel (III).

FREMSTILLING AV EN OPTISK AKTIV FORBINDELSE MED FORMEL ( II)

Fremstillingen av forbindelser (II) i rene enantio-merformer er vist i reaksjonsskjerna 4 og utdypet nærmere nedenunder.

Et racemisk benzodiazepin (II) kondenseres med et molekyl utledet fra en optisk aktiv aminosyre, naturlig eller ikke, som tilhører D- eller L-serien, med formel (VII):

hvor:

R31 er

- en alkylgruppe med 1-6 karbonatomer som eventuelt er substituert med en hydroksylgruppe, en tio-alkylgruppe med 1-6 karbonatomer i alkylgruppen

eller en karboksyl- eller karbonylaminogruppe,

- en arylgruppe som omfatter én eller to ringer, eventuelt substituert med en hydroksylgruppe, og

som særlig er fenyl eller benzyl,

- en aralkylgruppe med én eller to aromatiske ringer, hvor alkyldelen omfatter 1-6 karbonatomer, eventuelt substituert på ringen med ett eller flere halogenatomer eller én eller flere hydroksy-eller metoksygrupper, - en heterocyklisk gruppe med 5 eller 6 kjedeledd og ett eller to heteroatomer valgt blant nitrogen,

oksygen og svovel,

- en indolyl-3-metylgruppe, eller

- en imidazolyl-4-metylgruppe.

R31 vil fortrinnsvis være isobutylgruppen og amino-syren vil tilhøre L-serien.

R32 er en gruppe som lett kan fjernes for å regene-rere det frie amin, og kan være: - et oksykarbonylradikal med R38-0-CO-struktur hvor R38 er en alkylgruppe som omfatter 1-6 karbonatomer, eller en arylgruppe som eventuelt er substituert med én eller flere metoksy- eller nitrogrupper eller ett eller flere halogenatomer, f.eks. benzyl, p-klorbenzyl, p-brombenzyl, p-nitrobenzyl, fluornyl-9-metyl, p-metoksybenzyl, diklor-2,4-benzyl, diklor-2,6-benzyl, t-amyl,

isopropyl eller adamantyl,

- en alkanoyl- eller alkenoylgruppe som omfatter 1-6 karbonatomer, eller en acylgruppe, slik som

formyl, trifluoracetyl eller ftalyl,

- p-toluensulfonyl eller

- p-nitrosulfenyl.

R38 er fortrinnsvis tert.-butylgruppen.

R33 er en hydroksygruppe, en azidgruppe (-N3), en imidazol-1-yl-gruppe, en -0-CO-0-R36-gruppe, hvor R36 eventuelt er et hindret alkylradikal som omfatter 3-6 karbonatomer, eller en -OR37-gruppe, hvor R37 er en aromatisk gruppe som omfatter én eller to ringer som eventuelt er substituert med ett eller flere nitro- eller halogenradikaler. R37 er fortrinnsvis benzotriazolyl-1.

Kondensasjonen utføres under passende betingelser for omdannelse av en forbindelse med formel (II) til en forbindelse med formel (I). Dette gir en forbindelse med den generelle formel (VIII) hvor A, R9, R10, R31 og R32 har de ovenfor angitte betydninger, i den racemiske form. Beskyttelsesgruppen på nitrogenatomet (R32) fjernes, slik at det frie amin med formel (VI) fås i den racemiske form. Fjerningen av beskyttelsesgruppen kan utføres ved hydrolyse: - enten i et surt medium i nærvær av en sterk mineral- eller organisk syre, slik som saltsyre, svovelsyre, hydrogenfluorsyre, hydrogenbromsyre eller en sulfonsyre, f.eks. para-toluensulfonsyre eller metansulfonsyre, eller igjen eddiksyre eventuelt substituert med 1-3 klor- eller fluoratomer, maursyre eller hvilken som helst annen egnet syre i et oppløsningsmiddel eller en blanding av vandige eller organiske oppløsningsmidler, slik som en karboksylsyre, et halogenert, alifatisk hydrokarbon, et aromatisk hydrokarbon som eventuelt er substituert med et halogenatom eller en hydroksygruppe, en alifatisk alkohol som eventuelt er substituert med ett eller flere halogenatomer, slik som f.eks. etanol eller trifluoretanol, eller igjen en rettkjedet eller cyklisk, alifatisk eter, slik som f.eks. dimetoksy-1,2-etan, dioksan eller tetrahydrofuran. Den foretrukne syrehydrolyse-metode består i å oppløse forbindelsen i en oppløsning av ca. 10 % trifluoreddiksyre i metylenklorid og å omrøre i et tidsrom mellom noen få minutter og noen få timer ved en temperatur innenfor området 0 °C til reflukstemperaturen til reagensblandingen.

- eller i et basisk medium i visse tilfeller som f.eks. hvor beskyttelsesgruppen R32 er C(=0)-0-R38 og R38 er fluorenyl-9-metylgruppen, hvor det anvendte oppløsningsmiddel er et vandig eller organisk oppløsningsmiddel eller oppløs-ningsmiddelblanding, slik som et halogenert, alifatisk hydro-

karbon, et protisk eller aprotisk, dipolart oppløsningsmiddel, slik som f.eks. dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, tetrametylensulfon (sulfolan), N-metylpyrrolidon, acetonitril eller N,N-dimetylacetamid; en alifatisk alkohol, en alifatisk alkoholester av karboksylsyre, en rettkjedet eller cyklisk eter; hvor det basiske middel eventuelt er en mineralbase, slik som et alkalimetallhydroksyd, eller en organisk base, slik som et alifatisk tertiært amin, f.eks. trietylamin, diisopropyletyl-amin, N-metylpyrrolidin eller dessuten N-metylmorfolin. - eller dessuten ved katalytisk hydrogenering, hvor den anvendte katalysator eventuelt er et edelmetall, f.eks. palladium, eller dessuten et oksyd av ett av disse metallene avsatt på en bærer, hvor egenskapene til den egnede katalysator varierer alt etter egenskapene til R32-gruppen; når R32 er R38-0-CO- og R38 er benzyl, kan katalysatoren være palladium-på-aktivkull.

Det således erholdte aminosyrederivat (IX) oppløses i sine diastereoisomerer ved kromatografi, hvorved det fås to isomerer av aminet (IX).

Dette etterfølges av Edman-nedbrytning på hver av diastereoisomerforbindelsene (IX), hvorved de to enantiomerene (R) og (S) av aminet (II) fås.

Edman-nedbrytningsteknikken består av:

- Omsetning av et arylisotiocyanat med formel R34-N=C=S på den frie amingruppe i en optisk aktiv forbindelse av formel (IX), hvorved det fås en tioureaforbindelse med formel (X); hvor R34-gruppen er et arylradikal, slik som fenyl eller naftyl som eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt blant halogenene, metoksygruppen og en lavere alkylgruppe med 1-6 karbonatomer, idet fenylgruppen vanligvis anvendes. Omsetningen utføres i et oppløsningsmiddel som er inert i forhold til isotiocyanatgruppen, slik som et halogenert, alifatisk hydrokarbon, et aromatisk hydrokarbon som eventuelt er substituert med et halogenatom, en alifatisk ester av en alifatisk alkohol, et aprotisk, dipolart oppløs-ningsmiddel, f.eks. dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, tetrametylensulfon (sulfolan), N-metylpyrrolidon, acetonitril eller N,N-dimetylacetamid, eller dessuten en rettkjedet eller cyklisk, alifatisk eter, f.eks. dioksan eller tetrahydrofuran.

Det er normalt foretrukket med oppstarting av denne reaksjonen i metylenklorid ved en temperatur mellom 0 °C og reflukstemperaturen til reagensblandingen, idet reaksjonen fullføres ved slutten av et tidsrom på mellom noen få minutter og 8 timer. - Dannelse av en ring og spalting av den derved erholdte tioureaforbindelse (X), hvorved det fås et optisk aktivt amin (II). Dette kan gjøres i to trinn. Normalt er det foretrukket med totrinnsfremgangsmåten uten isolering av den ringformede mellomproduktforbindelse, hvorved man unngår be-hovet for rensing. Den teknikk som vanligvis anvendes, er å oppløse tioureaforbindelsen i 5-100 volumdeler av et oppløs-ningsmiddel med en konsentrasjon mellom 5 og 100 % av en sterk syre, slik som f.eks. trifluoreddiksyre i et organisk oppløs-ningsmiddel, f.eks. et halogenert hydrokarbon, fortrinnsvis metylenklorid, og omrøring av denne oppløsningen ved en temperatur mellom 0 'C og reflukstemperaturen til reagensblandingen i et tidsrom mellom noen få minutter og 16 timer.

Isomerene av aminet (II) kan også atskilles ved salt-dannelse og krystallisering, etterfulgt av filtrering av det således erholdte salt. Fremgangsmåten består i å oppløse det racemiske amin (II) i en oppløsning av en optisk aktiv syre, som er kjent for formålet å separere organiske baser, slik som f.eks. mandelsyre, dibenzoylvinsyre, di-p-tolyoyl-vinsyre, kamfersulfonsyre, p-nitrobenzoylglutaminsyre, vinsyre og bi-naftylfosforsyre, i et vandig eller organisk oppløsnings-middel, slik som f.eks. en lavere alifatisk alkohol, aceton, acetonitril eller hvilket som helst annet oppløsningsmiddel som kan indusere den selektive utkrystallisering av ett av diastereoisomersaltene. L(+)-vinsyre eller (+)-dinaftylfosfor-syre er de foretrukne forbindelser, oppløst i aceton eller acetonitril.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan anvendes i et farmasøytisk preparat for behandling av Zollinger-Ellison-syndrom, mage- og tarmsykdommer og sykdommer i buk-spyttkjertel og galleblære, sykdommer i sentralnervesystemet og smerte, som omfatter et benzodiazepin fremstilt ifølge oppfinnelsen.

EKSEMPLER

Oppfinnelsen er illustrert ved hjelp av de følgende eksempler.

Med mindre annet er angitt er fremgangsmåtene anvendt under syntesene og analysene, oppsummert nedenunder.

Smeltepunktene ble målt på kapillarrøret i et Mettler-apparat og er ikke blitt korrigert. De kjernemagnet-iske resonansspektra ble målt på et "JEOL FX-90Q" (90 MHz) spektrometer, idet tetrametylsilan ble brukt som intern standard. Spektrene er blitt beskrevet på følgende måte: kjemisk fortrengning (uttrykt som ppm i forhold til den interne standard), multiplisitet, integreringsstyrke og eventuelt koblings- og tilleggskonstanten. De infrarøde spektra er blitt målt i form av en kaliumbromidpellet på et "Shimadzu IR-435"-fotometer. Hurtigkromatografier er blitt målt, som beskrevet av Still, på silikagel (Still, W.C., M. Kahn og A. Mitra., J. Org. Chem., 43, (1978), s. 2923). Tynnsjikts-kromatografiene ble utført på "60F-254"-silikaplate, 0,25 mm tykk. Platene ble undersøkt under UV-lys eller fremkalt med jod, Dragendorff-reagens eller toluidin-reagens. Høytrykks-væskekromatografiene (HPLC) ble utført på et "Jobin-Yvon"-instrument. Rotasjonskapasiteten ble målt på et "Polartronic"-instrument i en 10 cm lang kyvette ved normal temperatur.

Eksempel 1

( 4R, S)- N-( keto- 3- fenyl- 6- tetrahydro- l, 2, 3, 4- pyrrolo f 3, 2. 1-j , kl benzodiazepinTl, 41-yl-4)-N'-( metyl- 3- fenyl-)- urea Formel (I); A = -(CH2)2-; R9 = H; R10<=><f>enyl; R12= 0; Ar =

metyl-3-fenyl.

Trinn la:

Omdannelse av en forbindelse med formel (III) til en forbindelse med formel (IV).

En oppløsning av 26,3 g fenyl-6-tetrahydro-l,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-on-3 (100 mol) ble inn-ført i en blanding av 500 ml vannfritt toluen og 250 ml vannfritt tetrahydrofuran i en tricol-kolbe under nitrogenatmosfære. Oppløsningen ble avkjølt til -20 °C og 37,1 g vannfritt kaliumbutylat (330 mmol) ble tilsatt, hvoretter oppløsningen

endret farge til rødbrun. Etter 30 minutters omrøring ved

-20 °C, ble 20,1 ml isoamylnitritt (150 mmol) tilsatt, og blandingen fikk vende tilbake til omgivelsestemperatur under fortsatt omrøring i 30 minutter. 50 ml eddiksyre ble så tilsatt, etterfulgt av 500 ml vann. Den organiske fase ble fra-dekantert og vannfasen på nytt ekstrahert med metylenklorid (3 x 200 ml). De organiske ekstraktene ble inndampet under redusert trykk og resten renset ved hurtigkromatografi på silika, idet det anvendte elueringsmiddel var en blanding med økende polaritet av aceton i metylenklorid.

Dette ga 23,3 g hydroksyimino-4-fenyl-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1, 4]-on-3 i form av et gult faststoff (80 %). Sm.p. = 215 °C (dekomponering).

NMR:

Benzyl-IR: 3300, 3050, 2800, 1665, 1620, 1600, 1570, 1525,

1515, 1340, 1215, 1150, 1000 cm"<1>.

Trinn lb:

Omdannelse av en forbindelse med formel (IV) til en forbindelse med formel (II): Fremstilling av amino-4-fenyl-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-on-3. Formel (II): A = -(CH2)2-; R9<=> H; R10 = fenyl (Ia).

Første metode:

En suspensjon av 100 g Raney-nikkel og 23,3 g hydroksyimino-4-fenyl-6-tetrahydro-l,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]on-3 ill metanol, ble innført i en hydro-generingsreaktor. Suspensjonen ble omrørt ved omgivelsestemperatur inntil hydrogenabsorpsjon var fullstendig (etter ca. 20 timer). Suspensjonen ble filtrert og vasket med 5 ganger 200 ml metanol. Metanolen ble avdampet under redusert trykk, og etterlot en viskøs oljerest som ble renset ved hurtigkromatografi i en silikakolonne, idet det anvendte elueringsmiddel var en blanding med økende polaritet av metanol i metylenklorid. Dette ga 11,0 g amino-4-fenyl-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4-]-on-3 (58 %) i form av en olje som ble benyttet umiddelbart i den følgende reaksjon.

TLC: CH2Cl2/MeOH 95/5 Rf = 0,20.

Andre metode:

9,6 g ruthenium på 5 % aktivkull ble innført under nitrogenatmosfære i en reaktor som tålte et trykk på 12 bar. Hydrogenering av ruthenium ble fortsatt i 2 timer ved 20 °C under 10 bar hydrogentrykk. 32 g (110 mmol) hydroksimino-4-fenyl-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-on-3, ble tilsatt under nitrogenatmosfære. Reaktoren ble regulert tilbake til et hydrogentrykk på 8 bar og det ble gradvis oppvarmet til 72 °C i løpet av en 2-timers periode. Dette ble etterfulgt av avkjøling, filtrering på silika og skylling med metanol. Utbyttet etter kromatografi på silika i metanolanriket metylenklorid, var 29,0 g (94 %).

Trinn lc:

Omdannelse av en forbindelse med formel (II) til en forbindelse med formel (I).

5,54 g (20 mmol) (4R,S)-amino-4-fenyl-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-on-3, erholdt under tidligere trinn, og 100 ml metylenklorid ble innført i en tørr kolbe, og avskjermet mot fuktighet ved hjelp av en nitrogenatmosfære og en kalsiumkloridbeskyttelse. Blandingen ble avkjølt i et isbad, hvoretter 2,66 g metyl-3-fenyliso-cyanat (20 mmol) ble tilsatt. Etter 1 time ved omgivelsestemperatur ble oppløsningsmidlet avdampet og resten kromatografert på en silikakolonne i en metylenkloridblanding inneholdende 10 volum-% aceton. Dette ga 6,06 g (74 %) av et hvitt faststoff.

Sm.p.: 180 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,25

Eksempel 2

( 4r)-N-( keto- 3- fenvl- 6- tetrahvdro- l. 2, 3. 4- pvrroloT3. 2. 1- i. kl - benzodiazepin- Tl. 41- yl- 4)- N'-( metyl- 3- fenyl-)- urea Formel (I): A = -(CH2)2-; R9 = H; R10<=><f>enyl; R12<=> 0; Ar =

metyl-3-fenyl; dekstrorotatorisk isomer.

Trinn 2a

Fremstilling av fenyl-6-(N-(N-tert.-butyloksykarbonyl-L-leucyl-)-amino]-4-tetrahydro-l, 2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-on-3.

Formel (VIII): A = -(CH2)2-; R9 = H; R10 = fenyl; R12 = 0; R31<=>

isobutyl = R32 = tert. -butyloksykarbonyl.

19.0 g (68,5 mmol) av aminet fremstilt i eksempel 1, trinn (b), ble oppløst i 500 ml metylenklorid i en tricolkolbe inneholdende en kalsiumkloridbeskyttelse og utstyrt med et nedsenkningstermometer og et nitrogeninnløp.

17.1 g Boc-L-leucin (68,5 mmol) og 10,5 g hydroksy-1-benzotriazolhydrat (68,5 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av dråpevis tilsetning av 500 ml metylenkloridoppløsning inneholdende 14,1 g N,N'-dicykloheksylkarbodiimid (68,5 mmol). Blandingen ble omrørt i 2 timer ved 5 °C og fikk vende tilbake til omgivelsestemperatur. Etter 20 timer ble de uoppløselige delene frafiltrert og skylt med rikelig metylenklorid. Resten ble inndampet og kromatografert på en silikakolonne, idet det ble eluert med acetonanriket metylenklorid. Utbyttet var 32,5 g (97 %) renset produkt.

TLC: CH2Cl2/aceton 5 % Rf = 0,8.

NMR:

Trinn 2b:

Fremstilling av (4R,S)-N-(-L-leucyl-)amino-4-fenyl-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-on-3. Formel (IX): A = -(CH2)2-; R9 = H; R10 = fenyl; R31 = isobutyl.

32,5 g (66 mmol) av produktet fra det forutgående trinn ble oppløst i 300 ml metylenklorid. Det ble avkjølt på is og 300 ml trifluoreddiksyre ble tilsatt i løpet av ett minutt, men uten at temperaturen fikk øke over 5 °C. Etter 30 minutters omrøring ble det inndampet til tørrhet. Det ble så på nytt oppløst i etylacetat og normal soda, så vasket med vann, mettet med natriumklorid, tørket og inndampet. Dette ble etterfulgt av kromatografi på silika, idet det ble eluert med en blanding av økende polaritet av metanol i metylenklorid.

Utbyttet var 24,0 g (72 %) produkt i form av dets trifluoreddiksyresalt.

For å oppnå basen av forbindelsen, ble 25,0 g trifluoreddiksyresalt (50 mmol) underkastet kraftig omrøring med 200 ml normal soda og 200 ml etylacetat. Blandingen ble dekan-tert, sodaen ekstrahert med 50 ml etylacetat'og etylacetatet vasket med 50 ml mettet, vandig natriumkloridoppløsning. Etter tørking og inndamping var produktutbyttet 19,0 g (97 %).

TLC: AcOEt/MeOH 90/10 Rf = 0,30 og 0,40 (2 flekker svarende til de 2 isomerene)

Trinn 2c:

Separasjon av de optiske isomerene av N-(-L-leucyl-)-amino-4-fenyl-6-tetrahydro-l,2,3,4-pyrrolo[3,2,lj,k]benzodiazepin- [1,4]-on-3.

Et hurtigkromatografiapparat ble preparert med 400 g silika i en kolonne som var 5 cm i diameter. 19,0 g av basen erholdt i det forutgående trinn, ble oppløst i etylacetatet og det ble eluert etter hverandre med rent etylacetat (2,5 1), etylacetat inneholdende 5 % metanol (2,5 1), etylacetat inneholdende 10 % metanol (2,5 1) og etylacetat inneholdende 20 % metanol (2,5 1). Resultatene ble undersøkt på silikaplate, slått sammen og så ble fraksjonene med lik kvalitet inndampet, hvorved man fikk:

Separasjonsutbytte: 96 % (48 % av hver isomer)

isomer A: TLC: AcOEt/MeOH 90/10 Rf = 0,5

[a]D = -01 °5 (c=l,0; CH2C12)

isomer B: TLC: AcOEt/MeOH 90/10 R£ = 0,3

[a]D = +56 °3 (c=l,0; CH2C12)

Trinn 2d:

Fremstilling av fenyl-6-N-[-(N-fenyl-tioureido-)-L-leucyl-]-amino-4(R)-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1j,k]benzodiazepin [1, 4] -on-3.

Formel (X): A = -(CH2)2-; R9 = H; R10<=> R34 = fenyl; R31 = isobutyl; isomer B.

4,05 g fenylisotiocyanat (30 mmol) ble dråpevis tilsatt til en omrørt oppløsning av 11,7 g isomer B fra det tidligere trinn (30 mmol) i metylenklorid. Reaksjonsforløpet ble fulgt på plate. Oppløsningsmidlet ble avdampet etter 1

time. Resten (15,5 g) ble på nytt oppløst i metylenklorid inneholdende 10 % etylacetat og kromatografert på silika i etylacetat-anriket metylenklorid. Inndamping ga 15 g (95 %) produkt.

TLC: CH2Cl2/etylacetat 85/15 Rf = 0,4.

Trinn 2e: (+)-(4R)-amino-4-fenyl-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo-[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-on-3.

Formel II: A = -(CH2)2-; R9 = H; R10 = fenyl; dekstrorotatorisk isomer.

5,8 g (30 mmol) fenyl-6-N-(-(N-fenyl-tioureido-)-L-leucyl-)-amino-4-tetrahydro-l,2,3,4-pyrrolo[3, 2,1-j , k]-benzodiazepin-[ 1, 4]-on-3 erholdt fra trinn 2d ovenfor, ble oppløst i 200 ml trifluoreddiksyre ved normal temperatur under konstant omrøring. Oppvarming ble utført i 1 time ved 40 °C etterfulgt av inndamping. Metylenklorid ble kokt bort flere

ganger for å fjerne overskuddet av trifluoreddiksyre. Kromato-grafier ble målt på silika, idet det ble eluert med etylacetat progressivt anriket med metanol. Utbyttet var 8 g (68 %) hvite nåler av trifluoracetat fra (+)-(4R)-amino-4-fenyl-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]benzodiazepin[1,4]-on-3.

TLC: CH2CCl2/etylacetat 85/15 Rf = 0,4

Trinn 2f: (produkt ifølge eksempel 2)

(4R)-N-(keto-3-fenyl-6-tetrahydro-l,2,3,4-pyrrolo-[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-yl-4)-N!<->(metyl-3-fenyl-)-urea.

Denne forbindelsen ble fremstilt fra optisk aktivt (4R)-amino-4-fenyl-6-tetrahydro-l,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-on-3, idet det ble gått frem på samme måte som for fremstillingen av forbindelsen ifølge eksempel 1 i trinn (lc), basert på 5,54 g amin (20 mmol) og 2,66 g metyl-3-fenylisocyanat (20 mmol). Etter rensing med hurtigkromatografi på en silikakolonne, eluering med en blanding av økende polaritet av aceton i metylenklorid, fikk man 6,5 g (79 %) av forbindelsen.

Sm.p. = 182 °C. [a]D = +76° (c = 1,0; etanol).

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,25.

Eksempel 3

N- Tketo- 3-( fluor- 2- fenyl)- 6- tetrahvdro- l. 2. 3, 4- pyrrolor3. 2. 1-i, klbenzodiazepin- r 1, 41- yl- 4- 1 - N' - I" ( metyl- 3-)- fenyl- 1- urea Formel (I): A = -(CH2)2-; R9 = H; R10<=> fluor-2-fenyl; R12<=>

0; Ar = metyl-3-fenyl

Trinn 3a:

(fluor-2-benzoyl)-7-indolin.

43,03 g (361 mmol) indolin ble oppløst i 360 ml tetrakloretan i en reaktor utstyrt med sentral omrøring av et avkjølingsmedium omfattende kalsiumkloridbeskyttelse, et nedsenkningstermometer, et nitrogeninnløp og en bromampulle for å opprettholde trykket. Etter avkjøling i et isbad ble 46,75 g (399 mmol) bortriklorid i oppløsning i 180 ml tetrakloretan tilsatt på dråpevis måte. 84,0 g (694 mmol) fluor-2-benzo-nitril ble tilsatt, etterfulgt av 52,2 g (399 mmol) aluminium-triklorid. Blandingen ble varmet opp i 8 timer ved 150 °C. Etter avkjøling ble hydrolyse utført med 325 ml 4 N saltsyre. Etter fortsatt oppvarming i 20 minutter ved 80 °C for å full-føre hydrolysen, ble blandingen avkjølt og det uoppløselige element frafiltrert, etterfulgt av skylling med eter og tørking. Utfellingen ble på nytt oppløst i metylenklorid og gjort alkalisk med soda. Vasking av den organiske oppløsning med en konsentrert natriumkloridopp-løsning ble etterfulgt av tørking på natriumsulfat. Et utbytte på 63,0 g gul harpiks (72 %) ble oppnådd etter filtrering og inndamping.

TLC: CH2C12 Rf = 0,5

Trinn 3b:

N-bromacetyl-(fluor-2-benzoyl-)-7-indolin.

117,0 g (485 mmol) av produktet fra trinn (a) ble

oppslemmet i 2,5 1 eter i en reaktor utstyrt med sentralomrør-ing av et avkjølingsmedium inkludert kalsiumkloridbeskyttelse, et nedsenkningstermometer, et nitrogeninnløp og en bromampulle for opprettholdelse av trykket. Etter avkjøling til -20 °C ble 41 ml (485 mmol) pyridin etterfulgt av 91,6 g (582 mmol) bromacetylklorid, tilsatt på dråpevis måte. Temperaturen fikk

vende tilbake til omgivelsestemperatur og omrøring ble utført i 20 timer. 2 liter vann ble tilsatt under omrøring og det uoppløselige element frafiltrert. Produktet ble skylt med vann og så med heksan og tørket, etterfulgt av rekrystallisering i etylacetat. Utbyttet var 120,0 g (61 %) N-bromacetyl-(fluor-2-benzoyl-)-7-indolin. Sm.p. = 136 °C.

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,25

Trinn 3c: (fluor-2-fenyl)-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-on-3

Formel (III): A = -(CH2)2-; R9 = H; R10 = fluor-2-fenyl

1 1 tetrahydrofuran og 570 ml vannfri metanol ble helt over i en reaktor utstyrt med sentralomrøring av et kjølemedium inkludert kalsiumkloridbeskyttelse, et nedsenkningstermometer, et nitrogeninnløp og en bromampulle for å opprettholde trykket. Etter avkjøling til -30 °C, ble 320 ml flytende ammoniakk tilsatt. 114,0 g (314 mmol) av produktet fra det forutgående trinn ble så tilsatt gradvis, og blandingen ble hensatt under omrøring til den påfølgende dag uten ekstern avkjøling. Hele produktet ble sakte oppløst. Inndamping til tørrhet ble utført etter 20 timer, etterfulgt av vasking med vann. Utbyttet var 140,0 g urent produkt, som ble kromatografert på silika under eluering med metylenklorid progressivt anriket med aceton. Utbyttet var 70,0 g (fluor-2-fenyl)-6-tetrahydro-1,2,3-pyrrolo[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[l,4]-on-3 (79 %).

Sm.p. = 148 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,6

Trinn 3d: Hydroksimino-4-(fluor-2-fenyl)-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-on-3

Formel (IV): A = -(CH2)2-; R9<=> H; R10 = fluor-2-fenyl

Ved å følge den samme fremgangsmåte som i eksempel 1, trinn la, ga 70,0 g (249 mmol) av produktet fra det forutgående trinn 67,0 g (87 %) av et gult faststoff.

Sm.p. = 218 °C (dekomponering)

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,29

NMR (heksadeuterisert DMSO):

Trinn 3e:

Amino-4-(fluor-2-fenyl)-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-on-3

Formel (II): A = -(CH2)2-; R9 = H; R10 = fluor-2-fenyl

1. metode

Ved å gå frem på samme måte som i eksempel 2, trinn lb, 2. metode, ga 30 g (969 mmol) av produktet fra det forutgående trinn, 28 g (98 %) av et skumprodukt som ble brukt direkte i de påfølgende reaksjoner.

TLC: CH2Cl2/MeOH 95/5 Rf = 0,54

2. metode

5,8 g (168 mmol) av produktet fra trinn (d) ble oppslemmet i metanol under nitrogenatmosfære og 3,99 g (168 mmol) nikkelkloridheksahydrat ble tilsatt. Avkjøling til -20 °C ble etterfulgt av tilsetning av 1,2 g (336 mmol) natriumborhydrid i små mengder. Temperaturen steg øyeblikkelig under dannelse av en sort utfelling. Omrøring ble utført ved -20 °C i 30 minutter etterfulgt av inndamping til tørrhet. Produktet ble på nytt oppløst i konsentrert saltsyre, det ble filtrert og gjort alkalisk med en konsentrert ammoniakkoppløs-ning i nærvær av metylenklorid. Inndamping ga 6,8 g urent produkt som ble kromatografert på silika under eluering med metylenklorid progressivt anriket med aceton. Utbyttet var 2,8 g (48 %) av et skumprodukt som er identisk med det som ble oppnådd ved hjelp av den første metode.

Trinn 3f

Denne forbindelse ble fremstilt fra amino-4-(fluor-2-fenyl)-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-on-3 på samme måte som i eksempel 1, trinn lc. 5,0 g (17 mmol) amin og 2,26 g (17 mmol) metyl-3-fenyl-isocyanat, etter rensing med hurtigkromatografi på en silikakolonne idet det anvendte elueringsmiddel var en blanding med økende polaritet av aceton i metylenklorid, gav 4,0 g (55 %) forbindelse i form av et hvitt faststoff.

Sm.p. = 190 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 90/10 Rf = 0,30

Eksempel 4

N- rketo- 3- klor- 8-( fluor- 2- fenyl-)- 6- tetrahydro- l, 2, 3, 4-pyrroloT3, 2, 1- i - klbenzodiazepin- ri, 41 - yl- 4-" I - N' - [" ( metyl- 3- )-fenyl- 1- urea

Formel (I): A = -(CH2)2-; R9 = klor-8; R10<=> fluor-2-fenyl;

R12 = 0; Ar = metyl-3-fenyl

Trinn 4a:

Klor-5-(fluor-2-benzoyl-)-7-indolin.

44,0 g (182 mmol) (fluor-2-benzoyl)-7-indolin, som fremstilt i trinn 3a, eksempel 1, og 800 ml metylenklorid, ble helt ut i en reaktor utstyrt med sentralomrøring av et av-kjølingsmedium, inkludert kalsiumkloridbeskyttelse, et nedsenkningstermometer, et nitrogeninnløp og en bromampulle for opprettholdelse av trykket. 27,94 g (182 mmol) N-klorsuccin-imid ble gradvis tilsatt og det ble omrørt over natten ved omgivelsestemperatur. Produktet ble vasket med mettet natriumbikarbonatoppløsning, så med vann, tørket og inndampet. Kromatografi ble utført på silika, idet det ble eluert med metylenklorid. Utbyttet var 42,0 g (84 %) produkt i form av et skumprodukt som ikke hadde noe klart definert smeltepunkt.

TLC: CH2C12 Rf = 0,7

Trinn 4b: N-bromacetyl-klor-5-(fluor-2-benzoyl)-7-indolin. 55,0 g (199 mmol) produkt fra det forutgående trinn ble behandlet som i trinn 3b, eksempel 1, med 34,46 g (219 mmol) bromacetylbromid. Utbyttet var 60,0 g (76 %) produkt. TLC: CH2C12 Rf = 0,25

Trinn 4c: Klor-8-(fluor-2-fenyl)-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo-[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-on-3

Formel (III): A = -(CH2)2-; R9 = klor-8; R10 = fluor-2-fenyl

Ved å gå frem som i eksempel 3, trinn 3c, ga 90,0 g (226 mmol) produkt fra det forutgående trinn, etter kromatografi i en acetonanriket metylenkloridgradient, 46,3 g (65 %) produkt.

Sm.p. = 148 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,3

Trinn 4d:

Klor-8-(fluor-2-fenyl)-6-hydroksimino-4-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-on-3

Formel (IV): A = -(CH2)2-; R9 = klor-8; R10<=> fluor-2-fenyl

Ved å gå frem på samme måte som i eksempel 1, trinn la, ga 45 g (143 mmol) av produktet fra det forutgående trinn, 33 g (67 %) av et gult faststoff.

Sm.p. = 264 °C (dekomponering)

TLC: CH2Cl2/aceton 90/10 Rf = 0,27

Trinn 4e: Amino-4-klor-8-(fluor-2-fenyl)-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-on-3

Formel (II): A = -(CH2)2-; R9 = klor-8; R10<=> fluor-2-fenyl

Ved å gå frem på samme måte som i eksempel 1, trinn lb, 2. metode, ga 30 g (870 mmol) av produktet fra det forutgående trinn, 28 g (98 %) av et skumprodukt som ble brukt direkte med de påfølgende reaksjoner.

TLC: CH2Cl2/MeOH 95/5 Rf = 0,55

Trinn 4f: (produkt ifølge eksemplet)

Denne forbindelsen ble fremstilt fra amino-4-klor-8-(fluor-2-fenyl)-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,lj,k]benzodiazepin- [1, 4] -on-3 på samme måte som i eksempel 1, under anvendelse av 4,0 g (12 mmol) av aminet erholdt i det forutgående trinn og 1,88 g (12 mmol) metyl-3-fenylisocyanat. Etter rensing ved hurtigkromatografi på en silikakolonne hvor det anvendte elueringsmiddel var en blanding med økende polaritet av metanol i metylenklorid, var utbyttet 3,5 g (62 %) av forbindelsen i fast form.

Sm.p. = 256 °C (dekomponering)

TLC: CH2Cl2/aceton 90/10 Rf = 0,25

Eksempel 5

( 5R. S)- N-( keto- 4- fenvl- 7- heksahvdro- l. 2. 3. 3a. 4. 5- pyrido[ 3 , 2 . 1 - i. klbenzodiazepin- r 1, 41-yl-5)-N'-( metyl- 3- fenyl-)- urea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = fenyl; R12 = 0; Ar =

metyl-3-fenyl

Trinn 5a:

Hydroksimino-5-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-on-4

Formel (IV): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = fenyl;

Forbindelsen ble fremstilt på samme måte som i eksempel 1, trinn la, fra 26,9 g fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin-1,4-on-4 (97 mmol). Etter kromatografi i metylenklorid progressivt anriket med aceton, ble 24,3 g av en fast forbindelse isolert.

Sm.p. = 195 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 90/10 Rf = 0,3

CH2Cl2/metanol 95/5 Rf = 0,35

Trinn 5b: Amino-5-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin-1,4-on-4

Formel (II): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = fenyl;

Forbindelsen ble fremstilt som i eksempel 1, trinn lb, 2. metode, fra 28,8 g av forbindelsen fremstilt i trinnet ovenfor (94 mmol). Etter kromatografi i metylenklorid progressivt anriket med metanol, ble et skumprodukt isolert (22,0 g) som ikke hadde noe klart definert smeltepunkt, og som ble brukt direkte i de etterfølgende reaksjoner.

TLC: CH2Cl2/aceton 90/10 Rf = 0,10

CH2Cl2/metanol 95/5 Rf = 0,25

Trinn 5c:

(5R,S)-N-(keto-4-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido-[3,2,1-j,k]benzodiazepin-[1,4]-yl-5)-N'-(metyl-3-fenyl)-urea.

Denne forbindelsen ble fremstilt fra racemisk (5R,S)-amino-5-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-on-4, fremstilt i trinn 5b ovenfor på samme måte som forbindelsen i trinn lc, eksempel 1, under anvendelse av 4,37 g amin (15 mmol) og 1,99 g metyl-3-fenyl-isocyanat (15 mmol). Etter filtrering av utfellingen og vasking med metylenklorid, var utbyttet 5,15 g (81 %) av forbindelsen.

Sm.p. = 195 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,25

CH2Cl2/MeOH 95/5 Rf = 0,75

Eksempel 6

( 5S)- N-( keto- 4- fenvl- 7- heksahvdro- l. 2, 3. 3a, 4. 5- pyrido- f3, 2, 1-i, kl benzodiazepinl" 1, 4- yl- 5)- N'-( metyl- 3- fenyl-)- urea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = fenyl; R12 = 0; Ar =

metyl-3-fenyl; levorotatorisk isomer

Trinn 6a:

Fenyl-7-[N-tert.-butyloksy-karbonyl-L-leucyl-)-amino]-5-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin-1, 4-on-4

Formel (VIII): A = -(CH2)3-; R9<=> H; R10 = fenyl; R31 = isobutyl;

R32 = tert. -butyloksykarbonyl

47,77 g tert.-butyloksykarbonyl-L-leucinhydrat

(192 mmol) etterfulgt av 21,32 g N-metylmorfolin (23,2 ml eller 211 mmol) ble oppløst i 600 ml diklormetan og 120 ml DMF. Blandingen fikk stå under omrøring i 5 minutter ved omgivelsestemperatur, og ble så avkjølt til -20 °C. 27,4 ml iso-butylklorformiat (211 mmol) ble så tilsatt og det ble omrørt i 30 minutter ved -20 °C. 67,0 g amino-5-fenyl-7-heksahydro-1,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin-1,4-on-4 (230 mmol) i oppløsning i 600 ml diklormetan, ble så tilsatt. Blandingen fikk stå i 2 timer ved -20 "C og i 48 timer ved omgivelsestemperatur. Etter inndamping ble resten kromatografert på silika i diklormetan inneholdende 5 % aceton. Et utbytte på 99,6 g (94 %) av renset produkt ble oppnådd.

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,60

Trinn 6b:

(N-L-leucyl-)-amino-5-fenyl-7-heksahydro-1,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin-1,4-on-4

Formel (IX): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = fenyl; R31 = isobutyl

Tert.-butyloksykarbonylgruppen ble fjernet på samme måte som i eksempel 2, trinn 2b. Under anvendelse av 100,0 g produkt fra det forutgående trinn (198 mmol) ble det oppnådd 76,2 g (95 %) rent amin etter nøytralisering av saltet og

kromatografi av basen.

Trinn 6c:

Enantiomerer av (N-L-leucyl-)-amino-5-fenyl-7-heksahydro-1,2,3,3a,4,5-pyrido[ 3, 2,1 - j , k ]benzodiazepin-1,4-on-4

Ved å bruke produktet ovenfor som for eksempel 2, trinn c, ga kromatografi på 3 kg silika i etylacetat, og eluering med etylacetat etterfulgt av etylacetat inneholdende 5 % metanol og så 10 % metanol, 36,4 g (90 mmol) levorotatorisk derivat [a]D = -155 °7 (c = 1 %, etanol) og 30,8 g (0,076 mol) av det dekstrorotatoriske derivat [a]D = +119°7 (c = 1 %, etanol).

Trinn 6d:

[N-(N-fenyl-tioureido-)-L-leucyl-]-amino-5-fenyl-7-heksahydro-1,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin-1,4-on-4

Formel (X): A = -(CH2)3-; R9<=> H; R10 = <R>34<=><f>enyl; R31<=>

isobutyl

Ved å bruke den samme fremgangsmåte som i eksempel 2, trinn 2d, ga 36,4 g levorotatorisk amin (90 mmol) fra trinnet ovenfor 39,2 g produkt (81 %).

Trinn 6e:

(-)-amino-(5S)-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido-[3,2,1-j,k]benzodiazepin-1,4-on-4

Formel (II): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = fenyl; levorotatorisk isomer

Ved å bruke den samme fremgangsmåte som i eksempel 2, trinn 2e, ga 40 g (74 mmol) av produktet fra trinnet 6d etter rensing og nøytralisering, 16,8 g (78 %) forbindelse.

[a]D = -271° (c = 1 %, etanol)

Trinn 6f: (produkt ifølge eksemplet)

(5S)-N-(keto-4-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido [3, 2, 1-j , k]benzodiazepin[1,4]-yl-5)-N'-(metyl-3-fenyl-)-urea

150 ml diklormetan og 8,8 g av det levorotatoriske amin fremstilt ovenfor (23,3 mmol) ble innført i en 250 ml kolbe utstyrt med et nitrogeninnløp, kalsiumkloridbeskyttelse og en magnetrører. 3,1 g metyl-3-fenylisocyanat (23,3 mmol) ble så hurtig tilsatt ved omgivelsestemperatur og blandingen fikk stå i 1 time under omrøring. Inndamping etterfulgt av kromatografi på silikagel, eluering med acetonanriket (95/5) diklormetan, gav 9,0 g faststoff.

Sm.p. = 190 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,35

[a]D = -98° (c = 1 %, etanol)

Eksempel 7

( + ) -( 5R)- N-( keto- 4- fenyl- 7- heksahvdro- l, 2, 3, 3a, 4, 5- pyrido-[ 3 , 2 , 1- j, klbenzodiazepinTl, 41- yl- 5)- N'-( metyl- 3- fenyl-)- urea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9<=> H; R10<=><f>enyl; R12 = 0; Ar =

metyl-3-fenyl; dekstrorotatorisk isomer

Trinn 7a: [N-(N-fenyl-tioureido-)-L-leucyl-]-amino-5-fenyl-7-heksahydro-1,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin-1,4-on-4

Formel (X): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10<=> R34<=><f>enyl; R31<=>

isobutyl

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 2, trinn 2d, ble brukt på 30,8 g dekstrorotatorisk amin fra eksempel 6, trinn 6c (76 mmol). Utbyttet var 39,0 g produkt (95 %).

Trinn 7b:

Fremstilling av (+)-amino-(5R)-fenyl-7-heksahydro-1, 2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin-1,4-on-4

Formel (II): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = fenyl; dekstrorotatorisk isomer

Ved å bruke den samme fremgangsmåte som i eksempel 2, trinn 2, på 41,0 g (76 mmol) produktet fra trinn 7a, fikk man etter rensing og nøytralisering, 14,2 g (68 %).

[aD] = +257° (c = 1 %, etanol)

Trinn 7c:

(+)-(5R)-N-(keto-4-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin[1,4]-yl-5)-N'-(metyl-3-fenyl- )-urea

Ved å bruke den samme fremgangsmåte som i eksempel 2, trinn 2f, ga 8,8 g (30,2 mmol) produkt fra trinn 7b etter rensing, 11,5 g (90 %) av et faststoff som smeltet ved 180 °C.

[a]D = +94° (c = 1 %, etanol)

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,35

Eksempel 8

( 5R, S)- N-( keto- 4- fenvl- 7- heksahvdro- l. 2, 3. 3a. 4, 5- pyrido T3. 2. 1-i. klbenzodiazepin- r 1, 41- yl- 5)- N'-( nitro- 4- fenyl-)- urea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = fenyl; R12 = 0; Ar =

nitro-4-fenyl

Denne forbindelsen ble fremstilt fra racemisk (5R,S)-amino-5-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-on-4 på samme måte som for fremstilling av forbindelsen ifølge eksempel 1.

Anvendelsen av 3,60 g amin (12 mmol) og 2,02 g nitro-4-fenylisocyanat (12 mmol) ga 3,7 g (70 %) forbindelse.

Sm.p. > 290 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 90/10 Rf = 0,55

Eksempel 9

( 5R. S)- N-( keto- 4- fenyl- 7- heksahvdro- l. 2. 3. 3a, 4, 5- pyrido[ 3 . 2 . 1 - i , klbenzodiazepin- Tl, 41- yl- 5)- N'-( brom- 4- fenyl-)- tiourea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10<=><f>enyl; R12<=> S; Ar =

brom-4-fenyl

5,1 g (4R,S)-amino-5-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-on-4 (17,5 mmol) ble oppløst i 50 ml metylenklorid, hvoretter 3,75 g brom-4-fenylisotiocyanat (17,5 mmol) ble tilsatt. Oppløsningsmidlet ble avdampet etter 45 minutters omrøring ved omgivelsestemperatur. Kromatografi ble utført på en silikakolonne i en blanding av metylenklorid inneholdende 5 volum% aceton. Etter inndamping ble resten på nytt oppløst i etanol. Oppløsningen ble filtrert og inndampet. Det oppnådde utbyttet var 4,3 g (50 %) forbindelse.

Sm.p. = 215 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,40

Eksempel 10

( 5R. S)- N-( keto- 4- fenvl- 7- heksahvdro- l. 2, 3, 3a, 4, 5- pvrido[ 3 . 2 . 1-i, klbenzodiazepinTl, 41- yl- 5)- N'-( metyl- 3- fenyl-)- tiourea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9= H; R10 = fenyl; R12 = S; Ar =

metyl-3-fenyl

Dette produktet ble fremstilt på samme måte som beskrevet i eksemplet ovenfor fra 4,0 g (4R,S)-amino-5-fenyl-7-heksahydro-1,2,3,3a,4,5-pyrido[3, 2,1-j,k]-benzodiazepin-[l,4]-on-4 (13,7 mmol) og 2,05 g metyl-3-fenylisotiocyanat (13,7 mmol). Produktet ble renset ved hurtigkromatografi, idet det anvendte elueringsmiddel var diklormetan inneholdende 2,5 % aceton. Utbyttet i dette tilfelle var 4,7 g av det ønskede produkt (78,5 %).

Sm.p. = 175 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,35

Eksempel 11

( 5R. S)- N-( keto- 4- fenvl- 7- heksahvdro- l. 2. 3. 3a. 4. 5- pyridof3, 2. 1-j, klbenzodiazepin- Tl, 41- yl- 5)- N'-( metyl- 2- fenyl-)- urea Formel (I): A = -(CH2)3-; <R>9<=> H; R10 = fenyl; R12 = 0; Ar =

metyl-2-fenyl

Ved å bruke 2,91 g amin (10 mmol) og 1,33 g metyl-2-fenylisocyanat (10 mmol) fikk man 3,00 g (75 %) av forbindelsen i form av et faststoff.

Sm.p. = 190 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 90/10 Rf = 0,50

CH2Cl2/MeOH 95/5 Rf = 0,45

Eksempel 12

( 5R, S)- N-( keto- 4- fenvl- 7- heksahvdro- l. 2. 3. 3a. 4. 5- pyrido T3, 2. 1-i, kl benzodiazepin- 1" 1, 41- yl- 5)- N'-( metyl- 4- fenyl-)- urea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = fenyl; R12 = 0; Ar =

metyl-4-fenyl

Denne forbindelsen ble fremstilt fra racemisk (5R,S)-amino-5-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4, 5-pyrido[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-on-4 på samme måte som for fremstilling av forbindelsen ifølge eksempel 1.

Ved å bruke 2,91 g amin (10 mmol) og 1,33 g metyl-4-fenylisocyanat (10 mmol) fikk man 3,10 g (73 %) av forbindelsen i form av et faststoff.

Sm.p. = 280 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 90/10 Rf = 0,46

CH7Cl,/Me0H 95/5 Rf = 0,65

Eksempel 13

( 5R, S)- N-( keto- 4- fenvl- 7- heksahvdro- l. 2. 3. 3a. 4. 5- pyrido f3. 2, 1-i , kl benzodiazepin- Tl, 41-yl-5)-N'-( naftvl- 1- fenyl-)- urea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = fenyl; R12 = 0; Ar =

naftyl-1-

Denne forbindelsen ble fremstilt fra racemisk (5R,S)-amino-5-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-on-4 på samme måte som for fremstilling av

forbindelsen ifølge eksempel 1.

Ved å bruke 2,91 g amin (10 mmol) og 1,69 g naftyl-1-isocyanat (10 mmol) fikk man 3,9 g (85 %) forbindelse Sm.p. = 190 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,15

CH2Cl2/MeOH 95/5 Rf = 0,35

Eksempel 14

( 5R, S)- N-( keto- 4- fenyl- 7- heksahvdro- l. 2, 3. 3a, 4, 5- pyridoT3, 2, 1-i , klbenzodiazepin- Tl, 41- yl- 5)- N'-( brom- 2- fenyl-)- tiourea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = fenyl; R12<=> S; Ar =

brom-2-fenyl

Dette produktet ble fremstilt på samme måte som i eksempel 12 fra 3,00 g (4R,S)-amino-5-fenyl-7-heksahydro-1, 2, 3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-on-4

(10,3 mmol) og 2,20 g brom-2-fenylisotiocyanat (10,3 mmol). Produktet ble renset ved hurtigkromatografi under anvendelse av diklormetan med et 2,5 % acetoninnhold som elueringsmiddel. Det derved erholdte utbyttet var 4,07 g av det ønskede produkt (77 %).

Sm.p. = 180 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,5

CH2Cl2/MeOH 95/5 Rf = 0,85

Eksempel 15

( 4R, S)- N-( keto- 3- fenyl- 6- tetrahydro- l, 2, 3, 4.- pyrrolor3, 2. 1-i, klbenzodiazepinTl. 41- yl- 4)- N'-( brom- 4- fenyl-)- tiourea Formel (I): A = -(CH2)2-; R9 = H; R10 = fenyl; R12 = S; Ar =

brom-4-fenyl

Denne forbindelsen ble fremstilt fra (4R,S)-amino-4-f enyl-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-on-3 fremstilt i trinn lb i eksempel 1 (2. metode) og ved å bruke den samme fremgangsmåte som for forbindelsen ifølge trinn lc. 4,0 g amin (14,4 mmol) og 3,4 g klor-4-fenylisotiocyanat (14,4 mmol) ga etter rensing ved kromatografi på silika i acetonanriket metylenklorid, 5,0 g (83 %) forbindelse i fast form.

Sm.p. = 160 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 80/20 Rf = 0,6

Eksempel 16

( 4R. S)-N-( keto- 3- fenyl- 6- tetrahvdro- l. 2. 3, 4,- pyrrolof3. 2. 1-i, klbenzodiazepinTl, 41- yl- 4)-N'-( brom- 3- fenyl-)- tiourea Formel (I): A = -(CH2)2-; R9 = H; <R>10<=><f>enyl; R12 = S; Ar =

brom-3-fenyl

Denne forbindelsen ble fremstilt fra (4R,S)-amino-4-f enyl-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-on-3. Ved å bruke 6,0 g amin (21,6 mmol) og 4,69 g brom-3-fenylisotiocyanat (14,4 mmol) fikk man etter kromatografi på silika under anvendelse av acetonanriket metylenklorid som elueringsmiddel, 7,3 g (69 %) fast forbindelse.

Sm.p. = 135 "C

TLC: CH2Cl2/aceton 97/3 Rf = 0,30

Eksempel 17

( 4R, S)- N-( keto- 3-( metyl- 4- fenyl)- 6- tetrahydro- l, 2, 3, 4,-pyrrolo T3, 2, 1- i, kl benzodiazepin 1" 1, 41- yl- 4)- N'-( brom- 4- fenyl-)-tiourea

Formel (I): A = -(CH2)2-; R9 = H; R10<=> CH3-4-C6H4; <R>12 = S; Ar

= brom-4-fenyl

Trinn 17a:

Omdannelse av en forbindelse (III) til forbindelse

(IV).

Forbindelsen ble fremstilt fra 134 g (1,125 mol) indolin og 253 g (2,16 mol) metyl-4-benzonitril. Utbyttet var 249 g (93 %) metyl-4-benzoyl-7-indolin.

Sm.p. = 106 °C

TLC: CH2C12 Rf = 0,56

Trinn 17b:

N-bromacetyl-(metyl-4-benzoyl)-7-indolin fremstilt fra 249 g (1,05 mol) av produktet fremstilt i trinn 3a ovenfor, ble behandlet som beskrevet i trinn 3b, hvorved man fikk 265 g (70 %) fast forbindelse.

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,70

Trinn 17c: (Metyl-4-fenyl)-6-tetrahydro-l,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j , k]-benzodiazepin-[1,4]-on-3

Formel (III): A = -(CH2)2-; R9 = H; R10 = CH3-C6H4

Ved å bruke den samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 3, ga 266 g (743 mmol) av produktet ifølge trinnet ovenfor, 143,5 g (70 %) fast produkt.

Sm.p. = 203 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,3

Trinn 17d: Hydroksimino-4-(metyl-4-fenyl)-6-tetrahydro-l,2,3,4-pyrrolo[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-on-3

Formel (IV): A = -(CH2)2-; R9 = H; R10 = CH3-C6H4

Basert på 143 g (517 mmol) av produktet fra trinnet ovenfor, var utbyttet 117 g (82 %) produkt.

Sm.p. = 202 °C (dekomponering).

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,24

Trinn 17e: Amino-4-(metyl-4-fenyl)-6-tetrahydro-l,2,3,4-pyrrolo-[3, 2,1-j,k]benzodiazepin[1,4]-on-3

Formel (II): A = -(CH2)2-; R9 = H; R10 = CH3-C6H4

Ved å følge den samme fremgangsmåte som i trinn lb, 2. metode, ga 35 g (12 mmol) av forbindelsen ifølge trinn 3d, 24,5 g (70 %) av den ønskede forbindelse i fast form etter kromatografi.

Sm.p. = 115 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 80/20 Rf = 0,20

Trinn 17f:

Den samme fremgangsmåte ble fulgt som i eksempel 1, trinn lc, idet det ble brukt 6 g (20,6 mmol) av produktet fra det forutgående trinn og 44 g (20,6 mmol) brom-4-fenyliso-cyanat. 7 g fast produkt (67 %) ble erholdt etter rensing ved hjelp av kromatografi på silika i acetonanriket metylenklorid.

Sm.p. = 150 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 97/30 R£= 0,46

Eksempel 18

( 5R, S)- N-( keto- 4- fenyl- 7- heksahydro- l, 2, 3, 3a, 4, 5- pyridoT3, 2, 1-i . klbenzodiazepinI" 1, 41- yl- 5)- N'-( pyridvl- 3-)- urea Formel (I): A = -(CH2)3-; Rg = H; R10 = C5H5; R12 = 0; Ar =

pyridyl-3

1,5 g (16 mmol) amino-3-pyridin ble oppløst i 80 ml metylenklorid. 2,6 g (16 mmol) N,N'-karbonyldiimidazol ble tilsatt og blandingen ble omrørt i 3 timer ved omgivelsestemperatur. Etter avkjøling til 0 °C ble det tilsatt en opp-løsning av 4,6 g (16 mmol) av aminet erholdt i trinn 5b, eksempel 5, i 40 ml metylenklorid. Filtrering av den derved dannede utfelling ble etterfulgt av kromatografi på silika i metanolanriket metylenklorid. Det oppnådde utbyttet var 4,25 g (65 %) fast produkt.

Sm.p. = 280 "C

TLC: CH2Cl2/metanol 90/10 Rf = 0,5

Eksempel 19

( 5R. S)- N-( keto- 4- fenvl- 7- heksahvdro- l. 2. 3, 3a, 4, 5- pyrido f 3. 2, 1-i, klbenzodiazepin I" 1. 41- yl- 5)- N'-( pyridyl- 4-)- urea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = C6H5; R12 = 0; Ar =

pyridyl-4

Den samme fremgangsmåte ble fulgt som i eksemplet ovenfor, basert på 1,7 g (13,7 mmol) amino-4-pyridin, 4,6 g (13,7 mmol) amin erholdt fra trinn 5b, eksempel 5, og 2,43 g (15 mmol) N,N'-karbonyldiimidazol. Etter kromatografi på silika i acetonanriket metylenklorid, ble det isolert 4,9 g (87 %) fast produkt som smeltet over 280 °C med dekomponering. TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,35

Eksempel 20

( 5R, S)- N-( keto- 4- fenyl- 7- heksahvdro- l, 2. 3. 3a, 4. 5- pyrido f3, 2, 1-i, klbenzodiazepinTl, 41- yl- 5)- N'-( brom- 3- fenyl-)- tiourea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10<=> C6H5; R12<=> S; Ar =

brom-3-fenyl

Den samme fremgangsmåte ble brukt som i eksempel 5, basert på 5,8 g (20 mmol) av aminet erholdt i trinn 5b, og 4,28 g (20 mmol) brom-3-fenylisotiocyanat. Etter kromatografi på silika i acetonanriket metylenklorid, ga dette 5,0 g (50 %) fast produkt.

Sm.p. = 185 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,60

Eksempel 21

( 5R, S)- N-( keto- 4- fenyl- 7- heksahvdro- 1, 2. 3. 3a, 4, 5- pyrido[ 3 . 2 . 1 - i, klbenzodiazepinTl, 41- yl- 5)- N'-( kinolinyl- 3-)- urea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10<=> C6H5; R12 = 0; Ar =

kinolinyl-3

Den samme fremgangsmåte ble fulgt som i eksemplet ovenfor, basert på 1,73 g (12 mmol) amino-3-kinolin, 3,5 g (12 mmol) amin erholdt fra trinn 5b, eksempel 5, og 1,944 g (12 mmol) N,N'-karbonyldiimidazol. Etter kromatografi på silika i acetonanriket metylenklorid, ble det isolert 4,4 g (80 %) fast produkt med sm.p. over 280 °C med dekomponering.

TLC: CH2Cl2/metanol 90/10 Rf = 0,55

Eksempel 22

( 5S)-N-( keto- 4- fenvl- 7- heksahvdro- l. 2. 3. 3a. 4. 5- pyrido T 3. 2. 1-i. klbenzodiazepinr 1, 41- yl- 5)- N'-( brom- 4- fenyl-)- tiourea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10<=> C6H5; R12 = S; Ar =

brom-4-fenyl; levorotatorisk isomer (Iaq).

Ved å følge den samme fremgangsmåte som i eksempel 9, ble 5,2 g (17,8 mmol) av aminet erholdt i trinn 6e, og 3,8 g (17,8 mmol) brom-4-fenylisocyanat, kromatografert på silika i acetonanriket metylenklorid. Utbyttet var 7,7 g (86 %) krystaller.

Sm.p. = 200 °C

[a]D = -93 °C (EtOH c = 1 %)

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,40

Eksempel 23

( 5S)- N-( keto- 4- fenvl- 7- heksahvdro- l, 2, 3. 3a. 4. 5- pyrido r3, 2, 1-i, klbenzodiazepinf 1, 41- yl- 5)-N'-( metyl- 4- fenyl-)- urea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = C6H5; <R>12<=> 0; Ar =

metyl-4-fenyl; levorotatorisk isomer.

Ved å bruke den samme fremgangsmåte som i eksempel 1, ble 2,6 g (9 mmol) av aminet erholdt i trinn 6e, og 1,19 g (9 mmol) metyl-4-fenylisocyanat, kromatografert på silika i acetonanriket metylenklorid, hvorved man fikk 2,7 g (71 %) krystaller.

Sm.p. = 190 °C

[a]D = -155 °C (CH2C12 c = 1 %)

TLC: CH2Cl2/aceton 90/10 Rf = 0,46

Eksempel 24

( 5R)- N-( keto- 4- fenyl- 7- heksahvdro- l, 2. 3. 3a, 4, 5- pyridoT3, 2.1-i , kl benzodiazepinr 1, 41- yl- 5)- N'-( brom- 4- fenyl-)- tiourea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = C6<H>5; R12 = S; Ar =

brom-4-fenyl; dekstrorotatorisk isomer.

Ved å bruke den samme fremgangsmåte som i eksempel 9, ble 4,75 g (16 mmol) av aminet erholdt i trinn 7b, og 3,49 g (16 mmol) brom-4-fenylisocyanat, kromatografert på silika i acetonanriket metylenklorid, hvorved man fikk 7,0 g (86,5 %)

krystaller.

Sm.p. = 200 °C

[a]D = +95° (EtOH c = 1 %)

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,40

Eksempel 25

( 5R)- N-( keto- 4- fenvl- 7- heksahvdro- l. 2, 3. 3a, 4, 5- pyrido T3. 2. 1-i . klbenzodiazepinl"!, 41- yl- 5)- N'-( metyl- 4- fenyl-)- urea Formel (I): A = -(CH2)3-; R9<=> H; R10 = C6H5; R12 = 0; Ar =

metyl-4-fenyl; dekstrorotatorisk isomer.

Ved å bruke den samme fremgangsmåte som i eksempel 12, ble 2,9 g (10 mmol) av aminet erholdt i trinn 7b, og 1,33 g (10 mmol) metyl-4-fenylisocyanat, kromatografert på silika i acetonanriket metylenklorid, hvorved man fikk 2,1 g (50 %) krystaller.

Sm.p. = 190 °C

[a]D = +157° (CH2C12 c = 1 %)

TLC: CH2Cl2/aceton 90/10 Rf = 0,46

Eksempel 26

( 5R, S)- N-( keto- 4-( metyl- 4- fenyl-)- 7- heksahvdro- l. 2. 3. 3a. 4. 5-pyridor3, 2 . 1- i , kl benzodiazepin 1" 1, 41 - yl- 5 ) - N' - ( brom- 3- f enyl- )-tiourea

Formel (I): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = metyl-4-fenyl; R12 =

S; Ar = brom-3-fenyl

Trinn 26a:

Denne forbindelsen ble fremstilt fra 25,8 g

(194 mmol) tetrahydro-1,2,3,4-kinolin og 45,5 g (388 mmol) metyl-4-benzonitril, under anvendelse av den samme fremgangsmåte som i trinn 3a. Det oppnådde utbyttet var 25,4 g (52 %)

(metyl-4-benzoyl-)-8-tetrahydro-1,2,3,4-kinolin.

Sm.p. = 94 °C

TLC: CH2C12 Rf = 0,70

Cykloheksan/AcOEt 90/10 Rf = 0,30

Trinn 26b: N-bromacetyl-(metyl-4-benzoyl-)-8-tetrahydro-l,2,3,4-kinolin.

Ved å bruke fremgangsmåten beskrevet i trinn 3b, eksempel 3, ga 12,5 g (50 mmol) av produktet fra trinn 26a ovenfor, 8,5 g (46 %) krystaller.

Det svært ustabile produkt ble brukt øyeblikkelig i den følgende reaksjon.

Trinn 26c;

Keto-4-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-(metyl-4-fenyl-)-7-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin[1,4].

Ved å bruke den samme fremgangsmåte som i trinn 3c, eksempel 3, ga 10 g (26,8 mmol) 4 g (50 %) krystaller.

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,1

CH2Cl2/MeOH 90/10 Rf = 0,7

Trinn 26d:

Hydroksimino-5-heksahydro-l,2,3,3a, 4,5-(metyl-4-fenyl-)-7-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin[1,4].

Formel (IV): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = metyl-4-fenyl

På samme måte som i eksempel 1, trinn la, ga 138 g (476 mmol) av produktet fra trinnet ovenfor etter kromatografi i acetonanriket metylenklorid, 118 g (80 %) fast forbindelse.

Sm.p. = 170 °C

TLD: CH2Cl2/MeOH 90/10 Rf = 0,70

Trinn 26e:

Amino-5-keto-4-heksahydro-l,2,3,3a, 4,5-(metyl-4-fenyl-)-7-pyrido[3,2,1-j,k]benzodiazepin[1,4].

Formel (II): A = -(CH2)3-; R9 = H; R10 = metyl-4-fenyl

Den samme fremgangsmåten ble brukt som i eksempel 1, trinn lb, 2. metode, basert på 35 g (109 mmol) av forbindelsen erholdt i trinnet ovenfor. Etter kromatografi på silikagel i metanolanriket metylenklorid, ble det isolert 24,0 g (80 %) skumprodukt som ikke hadde noe klart smeltepunkt, og som ble brukt umiddelbart i de følgende reaksjoner.

Sm.p. ca. 110 °C

TLC: CH2Cl2/MeOH 90/10 Rf = 0,60

Trinn 26f: (produkt ifølge eksemplet)

Ved å bruke den samme fremgangsmåten som i eksempel 20, fikk man, basert på 3,07 g (10 mmol) av aminet erholdt i det forutgående trinn og 2,14 g (10 mmol) brom-3-fenylisotiocyanat, 4 g (77 %) krystaller.

Sm.p. = 170 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,55

Eksempel 27

( 5R, S)- N-( keto- 4-( metyl- 4- fenyl-)- 7- heksahvdro- l. 2. 3. 3a. 4. 5-pyridor3, 2, 1- i, kl- benzodiazepinT1, 41- yl- 5)- N'-( brom- 4- fenyl-)-tiourea

Formel (I): A = -(CH2)3-; R9= H; R10 = metyl-4-fenyl; R12 =

S; Ar = brom-4-fenyl.

Dette produktet ble erholdt fra 6,14 g (20 mmol) av aminet erholdt i trinn e i det forutgående eksempel og 4,28 g (20 mmol) brom-4-fenylisotiocyanat, under anvendelse av den samme fremgangsmåte som i eksempel 9. Det erholdte utbyttet var 4,2 g (45 %) krystaller.

Sm.p. = 185 °C

TLC: CH2Cl2/aceton 95/5 Rf = 0,55

Toksisitets- og aktivitetsundersøkelser er blitt ut-ført på forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen ved hjelp av "in vitro"- og "in vlvo"-metoder.

Den akutte toksisitet ble undersøkt ved oral administrering på hannmus. Produktene ble i dette tilfelle administrert i vandig oppløsning i en dose på 2 ml/100 g. Dyrene ble så holdt under observasjon i de tre timene etter administre-ringen, og så daglig i 14 dager, hvoretter de ble avlivet og gjennomgikk undersøkelse post mortem.

LD50-verdiene (dødelige doser som forårsaker død hos 50 % av dyrene) ble utført ved hjelp av fremgangsmåten til Reed, J.L. og H. Muench (Am. J. Hyg., 27, (1939), s. 493). LD50 ble funnet å være høyere enn 1000 mg/kg, noe som indikerer en lav toksisitet hos forbindelsene.

A. " In vitro "- undersøkelser

"In vitro"-undersøkelsene bestod i å bestemme bindingsaffiniteten til forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen for cholecystokinin- og gastrinreseptorene.

Formålet med disse forsøkene var å bestemme oppløs-ningskonsentrasjonene av produkter ifølge formel (I) som var i stand til å inhibere i forhold til de aktuelle reseptorene 50 % av cholecystokininbindingene, merket med jod-121 (forkortet nedenunder som [1251]-CCK8-sulfat), eller i tilfellet med den jod-125-merkede gastrinreseptor med de følgende reseptorer: plasmamembraner fra rottebukspyttkjertelen (hannkjønn SD, rotter, IFFA CREDO 200-225 g) (perifer cholecystokininreseptor: CCK-A),

marsvinnjernemembraner (hannkjønn, COB LABO, 325-350 g) (sentral cholecystokininreseptor: CCK-B),

i overensstemmelse med den eksperimentelle fremgangsmåte beskrevet av INNIS, R.B. og S.M. SNYDER, Eur. J. Pharmacol., 65, (1980), s. 123-124,

marsvinmagekjertler (hannkjønn, COB LABO, 325-350 g)

i overensstemmelse med fremgangsmåten beskrevet av PRAISSMAN, M., M.E. WALDEN og C. PELLECHIA, Journal of Receptor Research, 3, (1983), s. 647-665 (gastrinreseptor ).

Resultatene uttrykt som IC50 eller 50 % inhiberings-konsentrasjon er vist i tabell I nedenunder. Måleenheten er nanomol.

Vurdering av disse resultatene avslører at produktene fremstilt ifølge oppfinnelsen utviser særlig lovende selektive affiniteter for CCK B og/eller gastrinreseptorene. Deres selektivitet kan således være: - enten spesifikk for sentralreseptorene (CCK B), slik som forbindelsen ifølge eksempel 2 som, sammenlignet med forbindelsen ifølge referanse XXa, utviser en aktivitet av den samme størrelsesorden på CCK A- og CCK B-reseptorene, men er 20 ganger mindre aktive på gastrinreseptorene. Dette gjelder også for forbindelsen ifølge eksempel 21 som, selv om den er mindre aktiv med en faktor på 2 enn forbindelsen XXa på CCK B-reseptoren, er nesten 60 ganger mindre aktiv enn denne samme referanseforbindelse på gastrinreseptoren, slik at den har en nesten 30 ganger høyere selektivitet for CCK B-reseptoren; - eller spesifikk for gastrinreseptorene, slik som forbindelsene ifølge eksemplene 5 og 9 som har en lignende aktivitet som referanseforbindelsen XXa, men er henholdsvis 3 og 1,5 ganger mindre aktiv på gastrinreseptoren.

I tillegg utviser forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen en aktivitet på CCK B-reseptorene samt på gastrinreseptorene, med en selektivitet som er lik med eller større enn selektiviteten til forbindelse XXa. Resultatene oppnådd med forbindelsen ifølge eksempel 24 er vist som illustrasj on:

Selektivitet:

GASTRIN/CCK A XXa: 1 419/4,7 = 302

24: >10 000/36 = >250

CCK B/CCK A XXa: 1 419/81,4 = 17

24: >10 000/137 = >70

B. " In vivo "- undersøkelser

1. Gastrinindusert syresekresjon

Aktiviteten til produktene fremstilt ifølge oppfinnelsen i forhold til gastrinindusert syresekresjon hos rotte, er blitt undersøkt ved hjelp av metoden beskrevet av Pascaud, X.P., A.R. Roger og M.J.H. Genton, Digestion, 16_, (1977),

s. 57-68. Metoden består i å samle inn magesyresekresjonen i løpet av to på hverandre følgende 2-timers perioder hos SD-hannrotter (IFFA CREDO 250-300 g), forsynt med et langvarig

tilstedeværende magerør og overskylt kontinuerlig i.v. med en pentagastrinoppløsning ("Peptavlon", 6 ug/kg/t). Inhiberingen av denne sekresjonen ved en oral administrering av 1 mg/kg produkt fremstilt ifølge oppfinnelsen, er blitt bestemt. Iføl-ge denne målingsteknikken har forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen i eksempel 9, som er en racemisk forbindelse, en inhiberingsaktivitet som er lik med aktiviteten til enantio-meren (XXa) ifølge teknikkens stand. Resultatene er vist i tabell II nedenunder.

2. Magetømming

Antagonistaktiviteten av CCK på de digestive, motori-ske effekter av hormonet er blitt undersøkt i relasjon til magetømmingen, nedsatt ved hjelp av subkutan administrering av CCK-8 (80 ug/kg) i SWISS-hannmus (IFFA CREDO 16-20 g), under anvendelse av teknikken beskrevet av Lotti, V.J., D.J. Cerino, P.J. Kling og R.S.L. Chang. Life Sciences, 39, (1986), s. 1631-1638. I denne testen skriver den stimulerende effekt av produktene fra deres aktivitet på den perifere reseptor CCK-A. De oppnådde resultater med forbindelsen ifølge eksempel 9 og produktet (XXa) ifølge teknikkens stand, er fremlagt nedenunder (tabell II) og uttrykt som deres ED50, som er den dosen i mg/kg av testforbindelse administrert oralt som muliggjør en 50 % inhibering av nedsettelsen av magetømming, indusert ved hjelp av CCK-8 i musen.

Resultatene i tabell II viser at disse to forbindelsene, når de administreres oralt i en lik dose (1 mg/kg), er i stand til å inhibere på betydningsfull måte, og med en lik virkningsstyrke, de stimulerende effektene av en submaksimal gastrindose på magesekresjonen. På den annen side kreves det 100 ganger mer av produktet ifølge eksempel 9 enn av produktet ifølge teknikkens stand (XXa), for å oppnå en 50 % reduksjon i de inhiberende effektene av CCK-8 på magetømming, noe som demonstrerer en svært lav aktivitet av forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen på de perifere CCK-A-reseptorene som er involvert i dette fenomen. Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen muliggjør følgelig å inhibere magesekresjon uten å indusere en økt magetømming som en bivirkning. Mer generelt uttrykt virker de på fenomenene som kontrolleres av cholecystokinin B-reseptorer eller av gastrinreseptorene uten å virke på fenomenene som kontrolleres av cholecystokinin A-reseptorer som en bivirkning.

Produktene fremstilt ifølge oppfinnelsen administreres i en form som passer til egenskapene for, og al-vorligheten av, tilstanden som skal behandles. Den daglige dose for mennesker er normalt mellom 2 mg og 1 g produkt, som kan tas i én eller flere doser. Det bestemte preparat fremstilles i en form som er forenlig med den anviste admini-streringsmetode, f.eks. tabletter, drageer, kapsler, supposi-torier, geler eller suspensjoner. Disse preparatene fremstilles ved hjelp av fremgangsmåter som normalt er kjent for spesialisten, og omfatter 1-60 vekt% aktiv forbindelse (forbindelse ifølge formel I) og 40-99 vekt% av en farmasøytisk bærer som passer til og er forenlig med den aktive forbindelse og den fysiske form for det påtenkte preparat. Fremgangsmåten for fremstilling av tablettene som inneholder en forbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen, er vist nedenunder som et eksempel.

FREMSTILLING AV TABLETTER

Den aktive forbindelse, laktosen, den mikrokrystal-linske cellulose og karboksymetylstivelsen ble blandet.

Det ble fuktet og granulert med den vandige eller alkoholiske polyvinylpyrrolidonoppløsning med passende konsentrasjon.

Det granulære produkt ble tørket og kalibrert.

Produktet ble homogent blandet med mag-nesiumstearatet.

Det ble presset i et forhold på 200 mg pr. tablett.

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive benzodiazepiner med formel (I): hvor: R9 er hydrogen eller halogen; R10 er en fenylgruppe som eventuelt er monosubstituert med halogen eller C^-C^-alkyl; R12 er et oksygenatom eller et svovelatom; Ar er pyridyl, naftyl, fenyl eller kinolinyl, som kan være mono- eller disubstituert med like eller for-skjellige grupper valgt blant C^-C^-alkyl, sulfamoyl eller nitro, eller, forutsatt at R12 er svovel, halogen; A er [-CH2-]a; a er 2 eller 3;karakterisert ved at (a) for fremstilling av de racemiske forbindelsene, (i) et racemisk amin med formel (II): hvor A, R9 og R10 har de betydninger som er gitt ovenfor, omsettes med et arylisocyanat med formel Ar-N=C=0, hvor Ar har den betydning som er gitt ovenfor, hvorved det fås et racemisk benzodiazepin (Ia) med formel (I), hvor R12 er oksygen, eller (ii) et racemisk amin (II), hvor A, R9 og R10 har betydningene angitt ovenfor, omsettes med et arylisotiocyanat med formel Ar-N=C=S hvor Ar har betydningen angitt ovenfor, hvorved det fås et racemisk benzodiazepin (Ib) med formel (I), hvor R12 er svovel, (b) for fremstilling av enantiomerformene: det anvendes passende enantiomerer (II) og det gås frem på samme måte som beskrevet i hvert av de to forutgående tilfeller, hvorved enantiomerformene av benzodiazepinene med formlene (Ia) og (Ib) fås.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av følgende forbindelser: (4R,S)-N-(keto-3-fenyl-6-tetrahydro-1,2,3,4-pyrrolo-[3, 2,1-j , k]-benzodiazepin-[1,4]-yl-4)-N'-(metyl-3-fenyl-)-urea og dens isomer (4 R), (5R,S)-N-(keto-4-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-yl-5)-N'-(metyl-3-fenyl-)-urea og dens isomer (5R), (5R,S)-N-(keto-4-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-yl-5)-N'-(nitro-4- fenyl)-urea, eller (5R,S)-N-(keto-4-fenyl-7-heksahydro-l,2,3,3a,4,5-pyrido[3,2,1-j,k]-benzodiazepin-[1,4]-yl-5)-N'-(brom-4-fenyl)-tiourea og dens optiske isomerer og dens isomer (5R), karakterisert ved at det anvendes til-svarende utgangsforbindelser.