NO174641B - Element for bruk ved tilvirkning av en linaer eksplosiv kutteladning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et element for bruk ved tilvirking av en lineær eksplosiv kutte-eller bruddladning av det slag som framgår av den innledende del av patentkrav 1.

Bakgrunn.

Et krav som ofte oppstår i forbindelse med sprengningsarbeide, f.eks. ved ødeleggelse av oljetankere eller andre store beholdere som skal avhendes, er brytning av stålobjekter ved hjelp av eksplosiver.

Blant fordelene med eksplosiver over andre metoder, slik som mekaniske kappe-metoder eller brenning, er sikkerhet, siden operatøren ikke trenger være nær mål-konstruksjonen i ødeleggelsesøyeblikket, hastighet, og den relativt enkle transport av sprengmidlene, siden eksplosive ladninger er kompakte sammenliknet med utstyret som kreves for mekanisk kutting eller brenning.

Eksplosiver kan anvendes for ødeleggelse ved direkte anvendelse mot måloverflata, selv om feste ofte er vanskelig, men teknikken er ineffektiv for en gitt mengde eksplosiver, og resultatet nesten alltid tilfeldig og unødvendig destruktivt for den aktuelle oppgaven. Utskutte fragmenter utgjør en spesiell fare når denne framgangs-måten anvendes.

En mye større eksplosiv effektivitet resulterer fra bruken av formete ladninger, slik som lineære kutteladninger der et høyeksplosivt materiale forårsakes å virke på vinkelformet stripe av metall på en slik måte at de to kantene av vinkelseksjonen drives mot hverandre, for derved å etablere en langstrakt jetstrøm med ekstremt rasktbevegende metall som har stor gjennomslagskraft, selv på stålobjekter. Slike lineære kutteladninger er imidlertid faste i den forstand at de ikke kan formes etter objekter som ikke er flate.

En alternativ framgangsmåte for å retningsstyre energien som frigjøres av et eksplosiv er avhengig av formen av sjokkbølger som skapes av eksplosivet i målobjektet. Sjokkbølgene kan forårsake en oppbryting av målobjektet i henhold til to prinsipielle mekanismer. Ved å initiere en masse av et eksplosiv i kontakt med, eller nær inntil, måloverflata ved dens to ytre ekstremiteter med hensyn til planet for tiltenkt brudd, konvergerer de to separate detonasjonsbølgefrontene langs senterlinja, og kolliderer. Den første mekanismen resulterer fra den ekstreme energi i en slik kollisjon som skaper en smal sone med ekstremt høyt trykk på måloverflata som bryter målobjektet. På den andre siden, dersom bredden av målet er omlag to ganger tykkelsen av målet, og tykkelsen av eksplosivet er tilstrekkelig til bare å gi en trykkpuls med tilstrekkelig kort varighet, består dermed bruddmekanismen av sammenfall i reflekterte spenningsbølger fra den fjerneste siden av måloverflata. Disse reflekterte spenningsbølgene forårsaker en rask opptreden av spennkraft over planet for tiltenkt brudd, og målobjektet splittes fra overflata lengst unna mot overflata som eksplosivet var plassert på. I praksis opptrer vanligvis begge mekanismene samtidig, der en av de to mekanismene klart dominerer.

En eksplosiv kutteladning som bruker en slik mekanisme er beskrevet i EP patent-skrift 43215 der en serie bølgekollisjons-ladninger er arrangert i hulrom i en kontinuerlig gummimatrise. Denne ladningen har en liten grad av fleksibilitet i bruddplanet men lite eller ingen fleksibilitet sideveis. En annen lineær kutteladning er beskrevet i GB patentsøknad 85.13325 der et prisme eller en linse-snitt strimmel av inert materiale er anbrakt mellom en strimmel av eksplosivet og målobjektet. Dette har den effekt at sjokkbølgen som skapes av eksplosivet fokuseres langs det tiltenkte bruddplanet i målobjektet. Selv om denne lineære kutteladningen kan lages iboende men svakt magnetisk ved bruk av magnetisk gummi for forming av det bølgeskapende elementet, har den igjen en praktisk ulempe ved kun svært begrenset fleksibilitet, slik at dens stivhet koplet med tendensen til elastisk å gjenvinne sin opprinnelige form gir begrensende faktorer når kutteladningen skal brukes i praksis.

Formål.

Den foreliggende oppfinnelsen har det formål å framskaffe et element til bruk ved tilvirking av en lineær eksplosiv kutte- eller bruddanordning, som overvinner eller reduserer problemet med manglende fleksibilitet som er felles for kjente lineære kutteladninger og for å muliggjøre en rask og enkel framstilling av en lineær kutte-eller bruddladning med en bestemt lengde.

Oppfinnelsen.

Dette formål løses med et element som angitt i den karakteriserende del av patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk framgår av de tilhørende uselvstendige kravene.

Den foreliggende oppfinnelsen anviser et element for bruk ved tilvirking av en lineær eksplosiv kutte- eller bruddanordning, der elementet omfatter et hus for å oppta et eksplosivt materiale og en koplingsanordning som omfatter første og andre koplingsdeler i motsatte ender av huset, hvorved to eller flere av elementene kan knyttes sammen for ledd-dannelse i forhold til hverandre, kjenneteknet ved at en første tennkanal strekker seg mellom den første og andre koplingsdelen, idet den første tennkanalen er tilpasset for opptak av et eksplosivt materiale for i bruk å tenne detonasjon av et eksplosivt materiale i huset, idet elementet er konstruert og arrangert slik at de første tennkanalene er knyttet sammen ende til ende når et flertall elementer er knyttet sammen.

Et flertall elementer i henhold til den foreliggende oppfinnelsen kan knyttes sammen til å danne en kjede og lades med et eksplosivt materiale, for slik å framskaffe en lineær eksplosiv kutte- eller bruddladning.

Koplingsanordningen kan framskaffe en hengselforbindelse eller fortrinnsvis en universalkopling.

På grunn av at elementene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen kan sammenkoples leddvis til hverandre i en lineær kutte- eller bruddladning, kan den lineære kutte- eller bruddladningen formes til overflater som ikke er flate. En annen fordel er at et hvilket som helst antall elementer kan knyttes sammen for å etablere en lineær kutteladning med ønsket lengde.

Koplingsanordningen omfatter fortrinnsvis en første koplingsdel på den ene siden av huset og en andre koplingsdel på den motsatte siden av huset, idet den første og

den andre koplingsdelen er tilpasset for tilknytning til henholdsvis den andre og den første koplingsdelen på tilsvarende elementer. Den første og den andre koplingsdelen kan være komplementære deler av smekklåsforbindelser hvorved et flertall av elementene raskt og enkelt kan smekkes i inngrep med hverandre. Den første koplingsdelen kan være et lite kuleelement og den andre koplingsdelen en komplentært formet sokkel, hvorved to eller flere elementer kan knyttes sammen ved å feste kuleelementet ved ett element i sokkelen på et annet element for å framskaffe en universal kuleleddforbindelse mellom elementene.

Huset kan omfatte en fordypning for opptak av det eksplosive materialet. Huset kan dermed omfatte en nedre vegg og minst en utragende vegg som rager utover fra den nedre veggen for å definere fordypningen. I henhold til en utførelsesform kan minst en av de utragende veggene omfatte motstående sidevegger og motstående endevegger, idet anslutningen er lokalisert midt på sideveggene.

Huset kan omfatte tennmidler på den siden som er motsatt fordypningen. Tenn-midlet kan omfatte en første kanal som strekker seg sentralt langs huset, f.eks. mellom koplingsdelene, en andre og tredje kanal som strekker seg utover på begge sidene av den første kanalen og forbinder den første kanalen med åpninger i huset, hvilke åpninger forbinder de ytre ekstremitetene av den andre og tredje kanalen med fordypningen, idet kanalene og åpningene er tilpasset for opptak av eksplosivt materiale. Kanalene kan være definert av vegger som rager opp fra den nedre veggen på den overflata av den nedre veggen som er motsatt den utragende veggen. Veggene i den andre og tredje kanalen kan divergere utover fra den første kanalen, og åpningene kan omfatte ei spalte i den nedre veggen ved den ytre ekstremitet av hver av den andre og tredje kanalen og inntil endeveggen.

Huset kan videre omfatte minst en fordypning for opptak av en magnet som vil gjøre det mulig å feste elementet til et ferromagnetisk målobjekt.

Elementet kan videre omfatte et deksel for å inneslutte kanalene. Dekselet kan være en klem-, friksjons- eller tvinge-kopling, der de oppreiste veggene definerer de forannevnte kanalene, og kan omfatte midler for å bære ei fenghette i en ende av den første kanalen.

Koplingsanordningene er fortrinnsvis en hul tynnvegget konstruksjon. Når et flertall elementer i henhold til oppfinnelsen knyttes sammen slik at den første tennkanalen av disse er forbundet ende til ende, gir kanalene et kontinuerlig tenn-tog som strekker seg over hele lengden av den lineære kutte- eller bruddladningen. Når kanalene og de hule koplingsanordningene er fylt med eksplosivt materiale kan følgelig detonasjon fortsette i begge retninger fra ett element til tilstøtende elementer gjennom de tynne endeveggene av tilstøtende koplingsdeler. Mens detonasjon av det eksplosive materialet i den første kanalen i hvert element finner sted, fortsetter detonasjonen utover gjennom den andre og tredje kanalen i elementet og gjennom åpningene ved endene av den andre og tredje kanalen for å initiere detonasjon av hovedladningen opptatt i fordypningen fra motsatte ytre ekstremiteter av disse. På denne måten fortsetter detonasjon av hovedladningen opptatt i fordypningen fra de motsatte ytre ekstremitetene av denne innover mot den tiltenkte kuttelinja for å etablere det mest effektive detonasjonsbildet og å maksimere andelen eksplosiv energi påført målet. Med et slikt arrangement vil andelen eksplosiv energi som påvirker målobjektet i høy grad overstige den for vanlige lineære eksplosive ladninger der detonasjonen forplanter seg i en retning parallelt med den tiltenkte kuttelinja.

Den lineære eksplosiv- eller kutteladningen framskaffet av elementer i henhold til den foreliggende oppfinnelsen har også fordeler over vanlige lineære kutteladninger når brukt for kutting av sylindriske mål slik som stålrør med stor diameter. Når en vanlig lineær kutteladning av den typen der detonasjonen forplanter seg langs kuttelinja blir påført den ytre overflata av et sylindrisk mål, gir den indre overflata av den eksplosive kutteladningen en kortere vei rundt målobjektet enn den ytre overflata, slik at ettersom bølgefronten forplanter seg rundt målet er det en tendens til at detonasjonsbølgefronten vender tilbake progressivt. Dette forårsaker en stadig økende andel eksplosiv energi som rettes tangentielt vekk fra målet og som tapes i det omgivende mediet. Siden hovedladningen, i henhold til en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, i hvert element initieres ved de motstående ender og fortsetter mot den tiltenkte kuttelinja, er det ingen tendens til at detonasjonsbølgefronten vender bakover, og til sammenlikning går lite eksplosiv energi tapt i det omgivende mediet.

For å sikre at detonasjonen av hovedladningen i hvert element fortsetter fra motsatte ytre ekstremiteter av dette og innover mot den tiltenkte kuttelinja, er det nødvendig å hindre den direkte eller deltagende initiering av hovedladningen i ett element fra detonasjon av hovedladningen i et tilstøtende element. Dette kan til-lempes ved å anbringe tilstøtende elementer tilstrekkelig langt fra hverandre ved hjelp av koplingsanordningene, for på denne måten å forsinke eller hindre direkte tenning, eller ved å anbringe et inert barriereelement mellom hovedladningene i tilstøtende elementer. En slik inert barriere kan med fordel framskaffes i form av et magnetisk element som vil ha en dobbeltfunksjon ved å etablere en inert barriere og gjøre elementene i stand til å kunne festes magnetisk til et feromagnetisk målobjekt.

Tendensen mot deltagende initiering mellom hovedladningene i tilstøtende elementer kan videre dempes ved bruk av et eksplosivt materiale med relativt høy detonasjonshastighet for tenn-toget. Dette sikrer at det ønskete tennmønsteret for ett element forplantes videre før sjokkbølgen kommer fram fra initieringen av hovedladningen i det forrige elementet enn hva tilfellet ville være dersom ett enkelt eksplosivt materiale ble brukt både i hovedladningen og i tenn-toget.

Som nevnt ovenfor, er det ønskelig at et vilkårlig element er i en tilstrekkelig initiert tilstand før de destruktive effektene fra foregående element ødelegger det, eller ødelegger det i en grad som ville svekke dets korrekte funksjon.

Den potensielle destruktive mekanismen ved det forutgående element består i dannelse av en voldsom framoverrettet sjokkbølge skapt ved sammenfall av to sjokkbølger generert av de to konvergerende detonasjonsbølgene i samme ladning. Forplantnings-hastigheten for en slik sjokkbølge kan i noen tilfeller overstige detonasjonshastigheten for eksplosiver som på annen måte er passende for bruk med den foreliggende oppfinnelsen, og dens effekt vil være å indusere for tidlig initiering av den etterfølg-ende ladningen ved et punkt på dens side; en slik tidlig tenning vil skape en tredje detonasjonsfront som negativt forstyrrer de frontene som med hensikt er generert ved de ytre kantene av elementet.

En større separasjon av elementene demper denne tendensen, men en slik atskill-else er ødeleggende for effekten av ladningsarrangementet. Bruk av et eksplosiv med lavere hastighet enn den i tenn-toget, ville forsinke genereringen av den destruktive foroverrettede sjokkbølgen, men slike eksplosiver vil være mindre effektive ved brytning eller kutting av målobjektet.

En foretrukket framgangsmåte for å minske eller eliminere denne uønskede effekten anvender den såkalte "kanal "-effekten, der eksplosivet i tenn midlet er forsynt med et eller flere hull som strekker seg langsmed ett eller flere av den første, andre eller tredje kanalen. Hullet eller hullene kan være foret med tynnvegget metall, plast eller keramikk, og er fylt med luft eller en annen gass. Detonasjonsproduktene i den delen av eksplosivet som først detoneres drives langs hullet med en hastighet som overstig-er detonasjonshastigheten for eksplosivet, og initierer detonasjon i den del av eksplosivet som ennå ikke er kontaktet av den normale detonasjonsbølgefronten. Detonasjonshastigheten blir således effektivt økt i den del av eksplosivet som ligger inntil hullet.

En stav eller sylinder av eksplosivt materiale, forsynt med en slik kanal, og initiert i en ende, oppnår derfor en detonasjonshastighet som er vesentlig høyere enn

hastigheten for et ellers likt element uten noe hull.

Selv om det er foretrukket at initieringen av hovedladningen i hvert element fortsetter fra motsatte ytre ekstremiteter av dette innover mot den tiltenkte kuttelinja, kan den foreliggende oppfinnelsen like godt anvendes på enkle sjokkladninger. I dette tilfellet kan initieringen av hovedladningen i hvert element skje langs senterlinja av denne, f.eks. gjennom koplingsanordningene, der i tilfelle den andre og den tredje kanalen og åpningene ville utelates.

Den foreliggende oppfinnelsen er beskrevet i nærmere detalj med henvisning til vedlagte figurer, der

fig. 1 viser ei planskisse av toppen av et element for bruk ved etablering av en lineær eksplosiv kutte- eller bruddladning i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, fig. 2 er ei sideskisse av elementet illustrert i fig. 1,

fig. 3 er viser et side-tverrsnitt av elementet illustrert i fig. 1,

fig. 4 er ei skisse sett fra toppen av huset ved elementet illustrert i fig. 1,

fig. 5 er ei planskisse fra undersiden av huset ved elementet vist i fig. 1,

fig. 6 er ei skisse av siden av huset illustrert i fig. 4,

fig. 7 viser et side-tverrsnitt av huset vist i fig. 4,

fig. 8 er ei sideskisse av huset vist i fig. 4,

fig. 9 er ei sideskisse av huset vist i fig. 4,

fig. 10 er ei planskisse fra undersiden av et deksel ved elementet illustrert i fig. 1, fig. 11 er ei toppskisse av dekslet illustrert i fig. 10, og

fig. 12 er ei planskisse som viser et flertall elementer i henhold til fig. 1 som er knyttet sammen til en kjede for å etablere en lineær eksplosiv kutte- eller bruddladning i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

Med henvisning til fig. 1-3 vil det framgå at elementet illustrert i disse figurene omfatter et hus 1, koplingsanordninger 2 og deksel 3.

Med henvisning også til fig. 4-9 vil det gå fram at huset 1 omfatter en nedre vegg 4, motstående sidevegger 5, 6 og motstående endevegger 7, 8 avhengig av om den nedre veggen 4 definerer en fordypning 9 for opptak av en hovedladning av eksplosivt materiale.

Koplingsanordningen 2 omfatter en første koplingsdel i form av et kuleelement 10 og en andre koplingsdel i form av en komplementær sokkel 11, der arrangementet er slik at kuleelementet 10 av ett element er en hurtigkopling med sokkelen 11 ved et annet tilsvarende element for å etablere en leddformet universal-kuleleddforbindelse mellom tilstøtende elementer som illustrert i fig. 12.

Parallelle vegger 12, som rager opp fra den nedre veggen 4, definerer en første hovedtennkanal 13 og vegger 14 som divergerer utover fra veggene 12 og definerer andre og tredje tennkanaler 15 og 16. Spalter 17 i den nedre veggen 4 kommuniserer de ytre ekstremitetene av den andre og tredje tennkanalen 15 og 16 med fordypningen 9 inntil endeveggene 7 og 8. Hovedtennkanalen 13 strekker seg sentralt i huset 1 mellom kuleelementet 10 og sokkelen 11. Kuleelementet 10 og sokkelen 11 er en hul tynnvegget konstruksjon slik at detonasjon av et tenn-tog av eksplosivt materiale opptatt i kanalene 13 og elementene 10 og 11 i tilstøtende elementer kan fortsette gjennom de tynne veggene til hovedtennkanalen 13 i et tilstøtende element.

Et deksel er også illustrert i fig. 10 og 11 og omfatter en toppvegg 18 og tilhør-ende sidevegger 19 som er en klem-, tvinge- eller friksjonskopling der sideveggene 12 og 14 definerer kanalene 13, 15 og 16. En sylindrisk holder 20 for en detonator 21 (fig. 3) rager opp fra dekselet 3 og har fleksible innadrettede tangentielle ribber

22 for opptak av detonatorer med ulike diametere.

Forsinkelseselementer 23 kan forsynes i den andre og den tredje tennkanalen 15 og 16 for å sikre at detonasjonsfronten forplantes utover langs denne mot spaltene 17 og fortsette parallelt til spaltene 17.

I bruk fylles fordypningen 9 med en hovedladning 24 (fig. 4) av eksplosivt materiale, og tennkanalene 13, 15 og 16 fylles med en tennladning 25 av eksplosivt materiale. Det eksplosive materialet kan med fordel ha en større detonasjonshastighet enn det eksplosive materialet 24. Det eksplosive materialet 25 kommuniserer med det eksplosive materialet 24 gjennom spaltene 17 som også er fylt med det ene eller det andre eksplosive materialet. Med dette arrangementet skjer initiering av hovedladningen 24 fra de ytre delene av denne hvor detonasjonen fortsetter innover mot den tiltenkte kuttelinja, som er langs senterlinja av elementet og strekker seg gjennom kuleelementet 10 og sokkelen 11. Et hvilket som helst antall elementer ladet med eksplosivt materiale kan knyttes sammen som illustrert i fig. 12 i form av en kjede for å etablere en lineær eksplosiv kutte- eller bruddladning med den ønskete lengden. Initiering av de eksplosive ladningene kan skje fra ett eller flere av elementene og vil deretter forplantes utover i begge retninger langs hovedtennkanalene 13 i tilstøtende elementer.

Tennkanalene kan om ønskelig forsynes med langstrakte hull som kan være foret med tynnvegget metall, plast eller keramikk og fylt med luft eller en annen gass. Hullene strekker seg med fordel hovedsakelig sentralt i eksplosivet i hver kanal.

Som angitt ovenfor, vil framskaffelsen av slike hull eliminere eller i stor grad begrense problemet med for tidlig midtlinje-tenning. For eksempel, en 8 mm stav av det plastiske eksplosivet SX2, hvis normale detonasjonshastighet ble funnet å være omlag 7200 m/s i den formen, detonerte med en hastighet på omlag 9100 m/s når

i den var forsynt med en luftfylt kanal med diameter 3.2 mm.

Som det går fram av fig. 12, kan den lineære kutteladningen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, på grunn av ledd-dannelsen av de sammenknyttede elementene ved hjelp av kule-og sokkel-elementene, tilpasses en påkrevet kurveradius for å etablere bueformete kutt og/eller for å kunne tilpasses sylindriske eller andre ikke-plane målobjekter.

Om ønskelig kan fordypningen 9 inndeles med en skillevegg 26 vist skjematisk i fig. 5 for å etablere nok en fordypning 9a. Denne ekstra fordypningen 9a kan inneholde eksplosivt materiale 24 eller fortrinnsvis et inert barriereelement som kan være i form av en sintret ferritisk eller annen type magnet 27 som vil virke både som i en barriere for å hindre ledsagende detonasjon av hovedladningen 24 ved detonasjon av hovedladningen i et tilstøtende element og også for å gi magnetisk feste av elementet til et ferromagnetisk målobjekt.

Elementet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen kan være støpt eller formet av plastmateriale eller gummi. Et spesielt egnet materiale er akrylnitril-butadien-

> styrenplaster (ABS).

Eksempel 1.

En lineær kutteladning ble satt sammen ved bruk av elementene illustrert i fig. 1-3.

Det plastiske eksplosivet PE4 ble brukt som både hovedladning og tenn-tog og ble

I ført inn i fordypningen 9 og kanalene 13, 15 og 16 i hvert element. Hovedladningen i hvert element målte 50x28x19 mm og besto av omlag 42 g eksplosivt materiale. Med en tetthet på 18.5 elementer pr. meter var dette i samsvar med en eksplosiv

ladning på 777 g/m.

Den lineære kutteladningen ble plassert på overflata av et målobjekt som besto av ei flat plate av kvalitet 43A bløtt stål med en tykkelse på 50 mm. Når ladningen ble detonert, ble målobjektet delt langs den tiltenkte kuttelinja med et rent snitt.

Eksempel 2.

En lineær kutteladning ble montert som beskrevet i eksempel 1 og ble plassert på overflata av et målobjekt bestående av ei flat plate av kvalitet 43A bløtt stål med en tykkelse på 40 mm. Kutteladningen ble arrangert med senterlinja i de respektive elementene på en sirkelbue med radius på omlag 150 mm. Når ladningen ble detonert, ble målobjektet delt langs den tiltenkte kuttelinja med et rent snitt.

Claims (14)

1. Element for bruk ved tilvirkning av en lineær eksplosiv kutte- eller bruddladning, der elementet omfatter et hus (1) for opptak av eksplosivt materiale og koplingsanordninger (2) som omfatter en første og en andre koplingsdel (10,11) ved motstående sider av huset (1) , hvorved to eller flere av elementene kan knyttes sammen for å danne en kjede i forhold til hverandre, karakterisert ved at en første tennkanal (13) strekker seg mellom den første og den andre koplingsdelen (10,11), idet den første tennkanalen (13) er tilpasset for opptak av et eksplosivt materiale (25) for i bruk å initiere detonasjon av eksplosivt materiale (24) i huset (1), idet elementet er konstruert og arrangert slik at når et flertall elementer knyttes sammen, er de første tennkanalene (13) knyttet sammen ende til ende.

2. Element ifølge krav 1, karakterisert ved at den første og den andre koplingsdelen (10,11) er komplementære deler av hurtigkoplinger.

3. Element ifølge krav 2, karakterisert ved at den første koplingsdelen (10) er et kule-element og at den andre koplingsdelen (11) er en komplementær sokkel.

4. Element ifølge krav 1, karakterisert ved at huset (1) omfatter en fordypning (9) for opptak av det eksplosive materialet (24).

5. Element ifølge krav 4, karakterisert ved at den første kanalen (13) er anbrakt på den side av huset (1) som er motsatt fordypningen (9).

6. Element ifølge krav 4, karakterisert ved at huset (1) omfatter en nedre vegg (4) og minst en utragenede vegg som strekker seg utover fra den nedre veggen (4) for å definere fordypningen (9).

7. Element ifølge krav 6, karakterisert ved at den utragenede veggen eller veggene omfatter motstående sidevegger (5,6) og motstående endevegger (7,8) og at koplingsanordningen (2) er lokalisert midt på sideveggene (5,6) sett i planet.

8. Element ifølge et av kravene 5 til 7, karakterisert ved at den første kanalen (13) strekker seg sentralt langs huset (4) og at tennanordningen dessuten omfatter andre og tredje kanaler (15,16) som strekker seg utover på begge sider av den første kanalen (13) og forbinder den første kanalen (13) med åpninger (17) i huset (1), hvilke åpninger forbinder de ytre delene av den andre og tredje kanalen (15,16) med fordypningen (9), idet kanalene (13,15,16) og åpningene (17) er tilpasset for å oppta eksplosivt materiale (25,24).

9. Element ifølge krav 8, karakterisert ved at kanalene (13,15,16) er definert av vegger (14) som rager opp fra den nedre veggen (4) på overflaten av denne som er motsatt de utragenede veggene.

10. Element ifølge krav 9, karakterisert ved at veggene (14) av den andre og den tredje kanalen (15,16) divergerer utover fra den første kanalen (13) og at åpningene (17) omfatter ei spalte i den nedre veggen (4) ved den ytre delen av hver av den andre og den tredje kanalen (15,16) og inntil endeveggen (7,8).

11. Element ifølge krav 1, karakterisert ved at huset (1) omfatter minst en fordypning (9a) for opptak av en magnet (27) eller et inert barriereelement.

12. Element ifølge krav 8-10, karakterisert ved at huset (1) er fylt med et eksplosivt materiale, idet det eksplosive materialet i en eller flere av kanalene (13,15,16) er forsynt med et langsgående hull.

13. Element ifølge krav 9, karakterisert ved at det omfatter et deksel (3) for å lukke kanalen.

14. Element ifølge krav 13, karakterisert ved at dekslet (3) omfatter midler (20,22) for å bære en tenner (21) ved en ende av den første kanalen (13).