NO174568B

NO174568B - Maaldetektor.

Info

Publication number: NO174568B
Application number: NO892836A
Authority: NO
Inventors: Bernard Gellekink; Cornelis Marinus Jansen
Original assignee: Hollandse Signaalapparaten Bv; Hasrode Bv
Priority date: 1988-07-12
Filing date: 1989-07-07
Publication date: 1994-02-14
Also published as: NO892836L; AU620420B2; US4975705A; DE68909524T2; AU3803589A; EP0350998A1; TR25213A; NO892836D0; DE68909524D1; JPH0267985A; NO174568C; NL8801757A; EP0350998B1; KR900002091A; ATE95319T1; CA1325052C

Description

Foreliggende oppfinnelse angår måldetektor av den art som angitt i innledningen til krav 1.

En måldetektor av denne art er kjent fra DE-A 36 44 003. En ulempe ved denne kjente måldetektoren er at et valg av tilgjengelig måldata gjøres basert på sammenligning av forskjellige feilsignaler i et komplisert beregningsskjema.

Foreliggende oppfinnelse har ikke ovenfornevnte ulemper og dens karakteristiske trekk fremgår av krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

På basis av prinsippet med oppfinnelsen, eksisterer mange potensielle fordeler. Således er det mulig å behandle i kombinasjon flere enn to målsignaler, siden ingen sammen-lignings- eller velgeinnretning er tilstede for å velge det beste målsignalet. I prinsippet kan en måldetektor realiseres ved ethvert antall målsignaler. Enn videre kan målsignaler med fullstendig forskjellig natur behandles, så som radar-ekkoer, laserekkoer og passiv infrarød stråling, siden målsignalene i henhold til oppfinnelsen kan vurderes individuelt. I tilfelle med systemet i henhold til den tyske patent-beskrivelsen, må målsignalene være av samme type og ha i praksis den samme frekvensen.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse kan vurderingen (kvalitet) til et signal omfatte et vektet gjennomsnitt av kvalitetskriterier så som glitter (regn, fugler), jamming, interferens og multibane-effekter, som blir undersøkt for hvert målsignal. Slik vurdering kan finne sted på velkjent måte.

I henhold til en utførelse av oppfinnelsen er signalbehandlingsenheten egnet til å generere kvalitetsfaktor som relaterer seg til målsignalene, hvor kvalitetsfaktorene bestemmer i hvilken kombinasjon og til hvilken grad målsignalene skal behandles for å gi de målrepresenterende signalene.

På basis av anvendelsen av kvalitetsfaktorer på de forskjellige målsignalene, er det ikke nødvendig å velge mellom de forskjellige målsignalene, men målsignalene kan behandles i kombinasjon for å frembringe de målrepresenterende signalene .

I henhold til allsidig utførelse av måldetektoren, er transmisjonsinnretningen egnet for å generere m forskjellige pulssekvenser i som har frekvensen (i = l,2,...,m), hvor mottaksinnretningen, ved hjelp av målsignaler detektert ved emisjonen og deteksjonsanordningen, genererer feilsignaler aBj (i = l,2,...,n) som indikerer forskjellen i asimutverdi for målet med hensyn til emisjons- og deteksjonsanordningen, feilsignaler AE^ (i = 1,2 n) som indikerer forskjellen i elevasjonsverdi for målet med hensyn på emisjons- og deteksjonsanordningen og feilsignaler aR^ (i = 1,2 n) som indikerer avstandsverdien til målet med hensyn til emisjons-og deteksjonsanordningen, hvor m < n og hvor aBj, AE^ og AR^ med i = l,2,...,m, er bestemt ved hjelp av den transmitterte pulssekvensen i (i = l,2,...,m), og hvor ABj, AE^ og AR^ (med i = m+l,...,n) er blitt frembragt ved hjelp av de passive sensorer som er tilstede i emisjons- og deteksjonsanordningen.

I tillegg er det mulig å kombinere m-aktive målsignaler (radar og laser) som har sin opprinnelse fra m-transmitterte pulssekvenser i med frekvens f^ (i = l,2,...,n) med (n-m+1) passive målsignaler (infrarøde eller video) for å oppnå de målrepresenterende signalene. Signalbehandlingsenheten genererer fortrinnsvis kvalitetsfaktorer QBi)V som indikerer henholdsvis kvaliteten til signalene aBj med hensyn til w B forskjellige kvalitetsaspekter (v = l,2,...,wB), kvalitetsfaktorer QEi>v, som respektive indikerer kvaliteten til signalene aEj med hensyn til wg forskjellige kvalitetsaspekter (v' = l,2,...,wg) og

kvalitetsfaktorer QRifVn som henholdsvis indikerer kvaliteten til signalene AR^ med hensyn til wjj forskjellige kvalitetsaspekter (v' = 1,2,...,wjj) og

hvor signalbehandlingsenheten behandler signalene AB^ , AE^ og ARi i avhengighet av kvalitetsfaktorene for å frembringe de målrepresenterende signalene og hvor i = l,2,...,n.

Det ovenfor beskrevne medfører den fordel at forskjellige komponenter i et målsignal (aR^, AB^ , AE^) kan vurderes med forskjellige kvalitetsaspekter. Således kan kvalitetsfaktorene QB^)V (v <=> 1,2,...,wjj) som relaterer seg til kvaliteten til signalet aB-^ henholdsvis relaterer seg til signal-til-støyforholdet til AB^, og til glitternivået som er tilstede i dette signalet. Disse kvalitetsaspekter kan avledes fra selve signalet AB^. Det er imidlertid også mulig at en kvalitetsfaktor QB^>V kan avledes fra et annet signal ("krysskorrelasjon"), så som f.eks. AE^. Dersom det på basis av signalet aEj skulle vise seg at jamming er tilstede på frekvensen fj, vil denne etter all sannsynlighet være tilstede også i signalet AB^. Dette kan uttrykkes i en kvalitetsfaktor avledet fra signalet AE-^, relatert til signal AB^. Et slikt kvalitetsaspekt kan selvfølgelig også uttrykkes i en kvalitetsfaktor avledet fra selve signalet AB^. Dersom en av kvalitetsfaktorene imidlertid uttrykker tilstedeværelse av en jamming på frekvens f^, kan det overveies f.eks. ikke å anvende signal AB^ idet hele tatt, eller bare å anvende det i mindre grad for utledningen av de målrepresenterende signalene .

Dersom frekvensen f^ er en frekvens i I-båndet, mens signalet AR-j med frekvensen f-j i Ku-båndet, indikeres at et mål er relativt nært ved hjelp av en kvalitetsfaktor QS-^ vm som kan utledes av signalet AR-j , hvilken kvalitetsfaktor sikrer at signalet AR^ ikke i mindre grad vil bli brukt for generering-en av de målrepresenterende signalene. Således kan multibane-effekten undertrykkes. Kvalitetsfaktorer kan derfor avledes fra selve signalet, fra et annet signal frembragt ved den samme frekvensen og fra et signal frembragt i en forskjellig frekvens (med en forskjellig sensor).

Pga. fremgangsmåten for å generere kvalitetsfaktorer QR^y, QEj fv og QB-[>vit, er det også mulig på enkel måte å behandle målsignaler fra radar, laser eller infrarød og video. Kvalitetsfaktorene til målsignalene som har sin opprinnelse fra radar, vil vanligvis ha en verdi som er forskjellig fra 0. Laser er imidlertid kjent til vanligvis bare å gi rekkeviddeinformasjon. Det er enkelt å implementere dette i signalbehandlingen ved at det velges de relevante kvalitetsfaktorer QBi>v = QE^>V» = 0. Langs den samme resonnements-linjen er det mulig å velge QR^ vn = 0 dersom målsignalene har sin opprinnelse fra et passivt infrarødt system.

Måldetektoren er konstruert på en slik måte at signalene ABj[ behandles i avhengighet av nevnte kvalitetsfaktorer for å frembringe en første komponent AB fra det målrepresenterende signalet, signaler AE-[ som er avhengig av nevnte kvalitetsfaktorer for å frembringe en andre komponent AE av det målrepresenterende signalet, signaler aRj i avhengighet av nevnte tredje kvalitetsfaktorer for å frembringe en tredje komponent AR av det målrepresenterende signalet, og hvor i = 1) 2 i i • • ) xi •

I henhold til en spesiell utførelse er signalbehandlingsenheten egnet for å bestemme gjennomsnittlige kvalitetsfaktorer QB^, QEj, QRj[ i samsvar med:

hvor gBBi>v, <g>EE1>v>, gRRi>v«, gBEi>v», gBR1>v.., gEBi>v, gERi>vn, gRBj^y og gRE^)V> er vektingsfaktorer som bestemmer i hvilken grad kvalitetsfaktorene bidrar til å oppnå gjennomsnittlige kvalitetsfaktorer.

Vektingsfaktorene bestemmer i hvilken grad et kvalitetsaspekt til et feilsignal bidrar til den sluttelige totalvurdering av kvaliteten til feilsignalet. Signalbehandlingsenheten er egnet for å bestemme AB, AE, AR i samsvar med:

De forskjellige feilsignalene aBj, AEj, AR^ blir så gjennom-snittsberegnet direkte og samtidig for å frembringe mål-representerende signaler AB, AE og AR.

Det er mulig at signalbehandlingsenheten er egnet for å bestemme gjennomsnittskvalitetsf aktorer QB-^*, QEji<*>, QR-^* i samsvar med:

hvor gBBltV<«,><g>EEi>v<>*,><g>RR1>v..<*>, gBEi>v><*>, gBRi>v..<*, >gE<B>1>v<*>, gER i f v11 * » SR<B>i,v<*>°S gREi,v'<*> er vektingsf aktorer som bestemmer i hvilken grad kvalitetsfaktorene bidrar ved å frembringe gjennomsnittlige kvalitetsfaktorer for et signal oppnådd ved frekvensen f^.

Det er vesentlig at (de gjennomsnittlige) kvalitetsfaktorene i dette tilfellet er digitale sifre hvis størrelse er en parameter. Således kan det defineres f.eks.: dess høyere kvalitetsfaktor, dess høyere er kvaliteten til det med-følgende signalet. Vektingsfaktorene bestemmer således i hvilken grad et kvalitetsaspekt ved et feilsignal bidrar til den sluttelige totale vurdering av kvaliteten til feilsignalet. Dersom de gjennomsnittlige kvalitetsfaktorene blir bestemt som indikert ovenfor, er signalbehandlingsenheten videre kjennetegnet ved at signalbehandlingsenheten på basis av de påfølgende matede totale kvalitetsfaktorer Ogi<*>» ^Ei<* >og Qri<*> (i = l,2,...,n), bestemmer verdien til h hvor Qgh** -Qjji* for i = l,2,...,n og h c (l,2,...,n); bestemmer verdien til j hvor <Q>E-j<*><>><Q>Ei<*> for i = 1,2,....n og j c (1,2,...,n); bestemmer verdien til k hvor Qr]£* ^ ®Ri<*> f°r i = 1>2 n og k c (l,2,...,n), og hvor AB-j^<*>, AEi=-j<*> og ARvelges kontinuerlig for å generere de målrepresenterende signalene og hvor PB, PE og PR c (1, 2,...).

I samsvar med denne moderne digitaliserte utførelse av oppfinnelsen, vil hvert AT = l/fs sekund eller multipler av dette, samplede komponenter AB^<*>, AE-j<*> og ARjj<*> som omfatter den beste kvaliteten bli valgt. Det målrepresenterende signalet generert således under et bestemt tidsrom omfatter et sett av beste målsignaler som er tilstede i ethvert øyeblikk. Således er det mulig at AB^<*> i et første tidspunkt har sin opprinnelse fra de transmitterte radarpulsene som har frekvensen f£ og, et tidsrom lik den samplede frekvensen eller et multippel av denne, har sin opprinnelse fra en infrarød observasjon. Det samme gjelder for ARjj<*.> De digitaliserte sifrene AR^<H> kan så ha sin opprinnelse fra forskjellige målsignaler. AE-j * angår også en sekvens av det valgte beste digitaliserte målsignalkomponenter AE-[<*>. Dersom disse signaler (AB^, aE-j , ARn) blir matet til en digital filterprosess, eller til en D/A-konverter for å frembringe analoge målrepresenterende signaler, undertrykker behandling-en som finner sted høyfrekvensjammekomponenter som et resultat av svært hurtig svitsjing mellom de forskjellige målsignalene. For det sistnevnte formål er signalbehandlingsenheten utstyrt med en D/A-konverter for å generere en første komponent AB til det målrepresenterende signalet på bakgrunn av de suksessive signalene AB^<*>, og for å generere en andre komponent AE av det målrepresenterende signalet fra de suksessive signalene AEj<*>, og for å generere en tredje komponent AR av det målrepresenterende signalet fra de suksessive signalene ARjj<*.> Gjennomsnitt sut ligning finner sted i det samme tidsområdet i motstående til den ovenfor beskrevne analoge utførelsen hvorved direkte momentan gjennomsnittsberegning finner sted.

I henhold til den sistnevnte fremgangsmåten fremskaffes således et analogt målrepresenterende signal med komponenter AB, AE, AR. Når de målrepresenterende signalene er analoge, kan de anvendes (aB og AE) for å drive servomotorer for å holde utsendelses- og deteksjonsanordningen, i tilfellet radar som omfatter en antenneanordning, siktet mot målet. Måldetektoren vedrører i dette tilfellet en målfølgedetektor hvor de elektromagnetiske bølgende som har forskjellige frekvenser blir transmittert i den samme retningen, om nødvendig ved hjelp av utstrålings- og deteksjonsanordningen. Komponenten AR kan brukes for på velkjent måte å justere rekkeviddeporten til måldetektoren for radar og lasersignaler. Det er også mulig å bruke de målrepresenterende signalene for å styre en avfyringsstyredatamaskin på velkjent måte. Dersom utstrålings- og deteksjonsanordningen er utstyrt med rotasjonsinnretninger, kan måldetektoren anvendes som en målsøkedetektor med en målfølgeanordning som kan være oppbygd på en velkjent måte.

Det er åpenbart at i henhold til oppfinnelsen så er det mulig med utførelser hvor kvalitetsfaktorene er analoge og de målrepresenterende signalene er digitale eller omvendt. Signalbehandlingsenheten til en slik måldetektor er kjennetegnet ved at signalbehandlingsenheten, på basis av de matede sett av kvalitetsfaktorer Qjji*» ^Ei<*>°S ^Ri<*> (* = 1.2,...,n), bestemmer verdien til h hvor Qgh<*> - ^Bi<*> ^or * = l»2,...,n og h c (l,2,...,n); bestemmer verdien til j hvor Qgj<*> ^ ^Ei<*> ^or i = 1,2,...,n og j e (1,2 n); bestemmer verdien til k hvor <Q>Rk<*> ^ Qri<*> f°r i = l»2,...,n og k c (l,2,...,n), og hvor ABj^h<*>, A<E>i=-j<**> og ARj^<*> velges kontinuerlig for å generere de målrepresenterende signalene og hvor Pj, PE og Pjj c (1,2, ... ).

I henhold til en spesiell utførelse indikerer ikke størrelsen til kvalitetsfaktorene kvalitetsaspektet til et signal som beskrevet ovenfor. Kvalitetsfaktorene kan da anta verdiene 0 eller 1, hvilket indikerer hvorvidt en bestemt kvalitetsterskel er passert, eller hvorvidt et annet kriterium er blitt tilfredsstilt. Et eksempel på en slik utførelse er kjennetegnet ved at: kvalitetsfaktorene QBi)V<*>, Q<E>i>v»<*>, QR1)V«<*> med v = v' = v'' = 1, antar verdien 1 dersom det er jamming tilstede i de mottatte signalene som har frekvensen f^ og antar verdien 0 i alle de andre tilfellene;

kvalitetsfaktorene QB1>V<*>, Q<E>ifV»<*>, QR1>vn<*> med v = v' = v'' = 2, antar verdien 1 dersom signal-til-støyforholdene er bedre enn et første sett av tre terskelverdier og antar verdien 0 i alle de andre tilfellene;

kvalitetsfaktorene QB^>v<*,> QE1>V><*,> QRi>vn<*> med v = v' = v'' = 3, antar verdien 1 dersom signal-til-støyforholdene er bedre enn et andre sett av tre terskelverdier og antar verdien 0 i alle de andre tilfellene;

kvalitetsfaktorene QBi>v<*>, QE1>V»<*>, QR1>vii<*> med v = v' = v'' = 4, antar verdien 1 dersom glittermengden overskrider et tredje sett av tre terskelverdier og antar verdien 0 i alle de andre tilfellene; og

kvalitetsfaktorene QBifV<*>, QEi)V»<*>, QRi>v..<«> med v = v' = v'' = 5, antar verdien 1 dersom glittermengden overskrider et fjerde sett av tre terskelverdier og antar verdien 0 i alle de andre tilfellene.

Nevnte terskelverdier kan i dette tilfellet være gjort avhengig av faktorer så som mengden regn og avstanden til målet. Dersom det er regn tilstede, kan f.eks. terskelverdiene som relaterer seg til signal-til-støyforholdet økes, mens de kan minskes ettersom et mål nærmer seg.

Nevnte terskelverdier kan enten være av den forutbestemte typen eller de kan være gjort avhengig av egenskaper i de mottatte signalene via en tilbakekoblingskrets. Dersom f.eks. ikke noe feilsignal viser seg å tilfredsstille de minimale signal-til-støyforholdskrav, kan en slik terskel økes for å tillate at feilsignaler sendes videre for ytterligere behandling.

Siden kvalitetsfaktorene er enten 0 eller 1, er signalbehandlingsenheten i samsvar med denne utførelse kjennetegnet ved at signalbehandlingsenheten kontinuerlig velger signaler AB^-tø<*>, A<E>i=-j<*> og aR<->^jj<*>, hvor det på bakgrunn av det matede sett av kvalitetsfaktorer QBi>v<*>, QEi>v»<*>, QRi>vti<*> (i = l,2,...,n; v = l,2,...,wB; v' = 1,2 wE; v" = l,2,...,wR) verdien til h kontinuerlig bestemmes i samsvar med en logisk funksjon fg hvor nevnte kvalitetsfaktorer er argumentene, verdien til j bestemmes kontinuerlig i samsvar med en logisk funksjon fE hvor nevnte kvalitetsfaktorer er argumenter, og verdien til k bestemmes kontinuerlig i samsvar med en logisk funksjon fR hvor nevnte kvalitetsfaktorer er argumentene.

Så etter den digitale filteringen eller D/A-konverteringen, finner gjennomsnittsberegning sted i tidsområdet.

I henhold til en utførelse av oppfinnelsen som omfatter forskjellige typer sensorer, er transmisjonsinnretningen egnet for å generere q-radarpulssekvenser i som har frekvensen f^ hvor i = l,2,...,q og q < m, og til å generere (m-q-1) laserpulssekvenser i som har frekvensen f^ med i = q+l,...,m, hvor mottaks- og utstrålingsinnretningene er egnet for å motta målekkosignaler som starter fra pulssekvensen transmittert av transmisjonsinnretningen og mottaks- og utstrålingsinnretningene, med pulssekvenser som har frekvensen fj (i = l,2,...,m), og hvor mottaksinnretningen genererer AB^>V = A^i,v' = 0 f°r 1 = q+l. • • • fin. I denne utførelsen kan måldetektoren ytterligere forbedres dersom mottaks- og utstråle-innretningen er utstyrt med (n-m-1) sensorer for å motta lyssignaler som starter fra målet og hvor mottaksinnretningen er egnet for å behandle signalene som mottas av sensorene og genererer ARi>vn = 0 for i = m+l,...,n.

Pga. den modulære utforming av måldetektoren kan den, dersom det er nødvendig, ytterligere utstyres med nye sensorer eller til og med sensorer som kan utvikles i fremtiden. Mål-detektorens oppbygging er så fleksible at dens muligheter i praksis er ubegrenset. Individuelle krav kan realiseres uten problemer. Enn videre kan de elektromagnetiske bølgende som transmitteres være av den pulsede typen og/eller FM-CW-typen. Spesielt i tilfellet med radarbølger er FM-CW-typebølger attraktive i kombinasjon med pulsede laserbølger og passiv infrarød stråling.

Oppfinnelsen skal nå beskrives ytterligere med henvisning til de medfølgende tegninger hvor: Fig. 1 er en utførelse av måldetektoren i samsvar med oppf innelsen; Fig. 2 er en første mulig utførelse av kombinasjonsenheten på fig. 1; Fig. 3 er en første mulig utførelse av kvalitetsenheten på fig. 1; Fig. 4 viser en del av en mulig tolkning av en verifikasjonstabell i samsvar med hvilken velgeenheten på fig. 3 velger signaler; Fig. 5 er en andre mulig utførelse av kvalitetsenheten på fig. 1; og Fig. 6 er en andre mulig utførelse av kombinasjonsenheten på fig. 1; Fig. 1 viser en måldetektor 1. Måldetektoren er utstyrt med en innrettbar og/eller dreibar emisjons- eller utstrålings-og deteksjonsanordning 2. Utstrålings- og deteksjonsanordning 2 er utstyrt med mikrobølgerefleksjonsinnretninger, ikke vist på figuren, for transmisjon og å motta mikrobølgeutstråling ved hjelp av en radartransmisjons- og mottaksanordning 3. Radartransmisjons- og mottaksanordningen 3 er i den foreliggende utførelse egnet for mikrobølgestråling ved to forskjellige frekvenser i henholdsvis X og Ka-båndet. De transmitterte mikrobølgene kan enten være pulsede eller av FM-CW-typen.

Utstrålings- og deteksjonsanordningen 2 er videre utstyrt med en infrarød sensor som mater IR-signaler til en IR-mottaker 4. Sluttelig er utstrålings- og deteksjonsanordningen 2 utstyrt med en laser og en medfølgende lasersensor, som mater reflekterte laserpulser til en lasermottaksenhet 5. Emisjons-og deteksjonsanordningen er egnet for å motta mikrobølger, infrarøde og lasersignaler fra en og samme retning. Radartransmisjons- og mottaksanordningen 3 genererer signaler AB^ , AEi og ARi, som mater henholdsvis asimut, elevasjon og rekkeviddeinformasjon vedrørende målet. Informasjonen frembringes ved frekvens f^ i X-båndet og er tilgjengelig for ytterligere bearbeidelse på ledninger 6,7 og 8 (se fig. 1). Signaler AB2, AE2 og AR2 generert av radartransmisjons- og mottaksanordningen 3 og som relaterer seg til nevnte mål, er tilgjengelige på ledninger 9, 10 og 11. Den sistnevnte informasjonen frembringes imidlertid med frekvens f.2 i Ka-båndet. De respektive ledninger 12 og 13 inneholder signaler AB4, AE4 som relaterer seg til asimut og høydeinformasjon til målet frembragt i det infrarøde området. Til slutt mater ledning 14 et signal AR3 som relaterer seg til avstands-informasjon til målet (g=2, m=3, n=4) frembragt ved hjelp av laseranordningen 5. Signalene på ledningene 6-14 blir matet til en kombinasjonsenhet 15 og en kvalitetsenhet 16. Kvalitetsenheten 16 vurderer kvaliteten av signalene på ledningene 6-14, og på basis av denne vurdering blir en kombinasjonsenhet 15 instruert via buss 17, på hvilken måte signalene AB^, AB2 og AB4 skal behandles for å frembringe målrepresenterende signal AB på ledning 18. På tilsvarende måte bestemmer kvalitetsenheten 16 måten signalene AE^, AE2 og AE4 skal behandles på for å frembringe et målrepresenterende signal AE på ledning 19 og måten signalene aR^ , AR2 og AR3 skal behandles på (kombinert) for å frembringe et mål-representerende signal AR på ledning 20. Signalene AB, AE og AR blir matet til en evalueringsenhet 21 for ytterligere behandling. Det vil være tydelig at ved hjelp av tidsdeling kan ledningene 6-14 kombineres på en buss. For å sikre at feilsignaler kan skilles ut på egnet måte, skal vi ikke beskrive en måldetektor som arbeider på tidsdelebasis.

Dersom måldetektoren angår en følgeenhet, vil evalueringsenheten 21 sende servosignaler til en servoenhet som hører til utstrålings- og deteksjonsanordningen via ledning 22 for formålet å holde utstrålings- og deteksjonsanordningen siktet mot målet. Servosignalene blir bestemt av AB og AE. For å kunne følge et mål kan en avstands- eller rekkeviddeport til radartransmisjons- og mottaksanordningen 3 være innstilt av evalueringsenheten 21 via ledning 23. Signalene på ledning 23 blir generert av evalueringsenheten på basis av AR-signalene som er tilført. For dette formål er evalueringsenheten utstyrt med velkjente følgeinnretninger. Evalueringsenheten kan også generere signaler for å styre en avfyringsstyredatamaskin, som ikke er vist på fig. 1. I tilfelle med en avfyringsstyredatamaskin beregnes på basis av de målrepresenterende signalene AB, AE, AR, orienteringen og avfyrings-øyeblikket for en kanon for å sikre at målet treffes av det avfyrte prosjektilet. Denne prosess angår velkjente innretninger og teknikker som ikke vil bli beskrevet ytterligere her.

Dersom imidlertid målet angår et søkesystem, kan ledningen 22 utelates. Utstrålings- og deteksjonsanordningen 2 i dette tilfellet roterer for å kunne søke omgivelsene. Evalueringsenheten 21 vil så være egnet for å kompilere et luftbilde som kan omfatte forskjellige mål. Evalueringsenheten kan være utstyrt med f.eks. velkjente ATC-systemer.

Fig. 2 viser en mulig utførelse av kombinasjonsenheten 15. For denne utførelsen er mottaksinnretningene 3, 4 og 5 (fig.

1) utstyrt med en A/D-konverteringsénhet for å mate digitale signaler AB^<*>, AE^*, AR^<*>, AB2<*>, AE2<*>. AR2<*>, AB4<*>, aE4<*> og AR3<*.> Samplefrekvensen er fs. I en spesiell utførelse kan fs være den samme som pulsrepetisjonsfrekvensen til radartransmisjons- og mottaksanordningen 3. I kombinasjonsenheten 15 blir signalene AB^<**>, AB2<*> og AB4<**> matet til en svitsjeinnretning 24 via ledninger 6, 9 og 12. På tilsvarende måte blir signalene AE^<*>, AE2<*> og AE4<*> matet til en svitsjeinnretning 25 via ledninger 7, 10 og 13, og signaler AR^<*>, aR2<*> og AR3<*> blir matet til en svitsjeinnretning 26. Svitsjeinnretningene 24, 25 og 26 blir styrt av kvalitetsenheten 16. I dette eksempel på en utførelse velger kvalitetsenheten hvert At = l/fs -sekund det beste signalet ABn<*> (h = 1, 2 eller 4) fra signalene AB^<*>, AB2<*> og AB4<*> som ankommer hvert

At = l/fs -sekund. Kvalitetsenheten 16 velger, via buss 17 ved hjelp av svitsjeinnretningen 24, signalet AB^<*> for ytterligere behandling. I samsvar med en kvalitetsstandard som skal bestemmes blir således hvert At-sekund det beste signalet AB^* valgt for ytterligere behandling. De valgte signalene AB^<*> blir så matet til en D/S-konverteringsenhet 27 for å frembringe et signal AÅ på ledning 18. På tilsvarende måte blir de valgte signalene AE-j *, ARjj<*> matet til D/S-konverteringsenheter, henholdsvis 28 og 29, for å frembringe signaler AE og AR på ledningene 19 og 20. Verdiene h, j og k blir valgt individuelt og kan derfor anta forskjellige verdier.

Dersom et mål befinner seg på lang avstand fra måledetektoren, er det åpenbart at kvalitetsenheten 16 velger AB^<*> hvert At-sekund for å detektere et mål. Dersom målet befinner seg på kort avstand, vil signalet AB2<*> gi det beste resultatet ved at speileffekten undertrykkes i forbindelse med en mindre stråle fra Ka-båndet sammenlignet med Y-båndet (se f.eks. GB 1 413 976). Under utmerkede værforhold er imidlertid asimut-informasjonen som frembringes med en infrarød sensor på kort avstand, kjent for å være langt bedre enn asimutbestemmelse ved hjelp av radar. Således vil kvalitetsenheten 16, som avhenger av andre kvalitetsaspekter så som signal-til-støyf orholdet, fortrinnsvis velge AB]/ for langdistanse-målfølging, velge AB2<*> for kortdistansemålfølging og den vil velge AB4<*> eller AB2<*> for målfølging på svært kort avstand. I overgangsområdet mellom anvendelsen av X og Ka-båndet, er det mulig at hvert At-sekund blir AB^<*> og aB2<*> valgt vekslende. Siden de valgte signalene blir matet til D/A-konverterings-enheten 27, finner gjennomsnittsberegning imidlertid sted over en suksessivt valgt verdi av AB^<*> for å filtrere ut uregelmessigheter som er resultatet av høyfrekvenssvitsjingen til svitsj einnretningen 24 og for å frembringe en gradvis overgang fra f.eks. X-bånddetektering til Ka-bånddetektering eller IR-detektering.

Fig. 3 viser en mulig utførelse av en kvalitetsenhet. I dette tilfellet er kvalitetsfaktorene logiske operatorer som indikerer at en kvalitetsterskel er blitt overskredet eller at et annet kvalitetskriterium er blitt tilfredsstilt. I fig. 3 blir de samplede og digitaliserte signalene AB^<*> matet til kvalitetsaspektenheter 30-32 via ledning 6. Den første kvalitetsaspektenheten 30 gir logisk verdi QB^i* = 1 når amplituden til AB^<*> viser at en jamming er tilstede på frekvens f^. Dersom ingen jamming er tilstede, blir Qiti<*> = 0 generert. Den andre kvalitetsaspektenheten 31 gir en logisk verdi QB^g<*> n^r signal-til-støyforholdet til AB^<*> viser seg å være høyere enn en forutbestemt verdi av A° dB. For dette formål er kvalitetsaspektenheten 31 utstyrt med velkjente innretninger for å bestemme signal-til-støyforholdet. Dersom signal-til-støyf orholdet er lavere enn A° dB, blir QB^^*<*> = 0 generert.

På tilsvarende måte genererer kvalitetsaspektenheten 32 et signal QB]^<*> = 1 når signal-til-støyf orholdet til AB^<* >overskrider B° dB og OB]^<*> = 0 n^r signal-til-støyf orholdet til ABi<*> er lavere enn B° dB.

På en fullstendig analog måte blir signal AE^<*> matet via ledning 7 til kvalitetsaspektenheter 33, 34 og 35, som genererer kvalitetsfaktorer QEi,!<*>, Q% 1, 2* °S QE1,3<*>» som respektivt relaterer seg til jamming, signal-til-støy-forholdet med hensyn til en forutbestemt verdi av A^ dB og signal-til-støyforholdet med hensyn til en forutbestemt verdi av B<1> dB. I en enkel utførelse kan A° = A<1> og B° = B<1> velges. Dette vil være tilfellet som spesielt gjelder når kvaliteten til identiske signaler skal vurderes og prøves mot det samme kvalitetskriterium.

Signalet AR^<*> blir matet via ledning 8 til kvalitetsaspektenheter 36-39 for å generere kvalitetsfaktorer QRi,i<*>» QR1,2<*>> QR1,3<*> °2 QR1,4<*-> Kvalitetsaspektenhetene 36-38 er funksjonelt identiske med kvalitetsaspektenhetene 30-32. Kvalitetsaspektenhetene 37 og 38 omfatter terskelverdier A<2 >og B<2> med B^ > A**. Kvalitetsaspektenheten 39 relaterer seg på en annen side til et kvalitetsaspekt som angår en inn-rettingsfeil mellom X og Ka-båndradaren. Kvalitetsaspektenhet 39 gir et signal 01*1,6* = 1 når ARl<*> + R0 < AR2<*>» nvor R0 er en forutbestemt verdi. I alle de andre tilfeller blir QRif6<* >= 0 generert. QRi,6<*> angår derfor en kvalitetsfaktor som relaterer seg til et kvalitetsaspekt til AR^<*>, men som frembringes på basis av AR^<*> og AR2<*.> De ovenfornevnte kvalitetsfaktorene ble på den annen side frembragt fra et signal som det relevante kvalitetsfaktor knytter seg til.

Kvalitetsaspektenhetene 40, 41 og 42 for signalet ABg<*>, som genererer kvalitetsfaktorene QB2ti<*>, 062,2<*>°§ QB2,3<*> °S som relaterer seg til kvalitetsaspektene til signalet AB2<*>, er funksjonelt identiske med kvalitetsaspektenhetene 30, 31 og 32. Kvalitetsaspektenhetene 41 og 42 omfatter de respektive terskelverdiene A<3> og B<3>, hvor B 3 > A<3>.

På tilsvarende måte er kvalitetsaspektenhetene 43, 44 og 45,

som genererer kvalitetsfaktorene QE2>i<*>, QE2,2<*> °S QE2,3<*> °§ som relaterer seg til kvalitetsaspektene til signalet AE2<*>, er funksjonelt identiske med kvalitetsaspektenhetene 33, 34 og 35. Kvalitetsaspektenhetene 44 og 45 omfatter respektive terskelverdier A<4> og B<4>, hvor B<4> > A<4>.

Kvalitetsaspektenhetene 44-49, som genererer kvalitetsfaktorene QR2,i<*>» QR2,2<*>» <0>R2,3<*> °§ 0R2,6<*>°S som relaterer seg til de forskjellige kvalitetsaspektene til AR2<*>, er funksjonelt identiske med kvalitetsaspektenhetene 36-39, hvor QR2,6<*> = 1 dersom AR2<*> + Rq < AR^<*.> Kvalitetsaspektenhetene 47 og 48 omfatter respektive terskelverdier A<5> og B<5>, hvor B<5>

> A<5>. Signalet AB4<*> blir matet til kvalitetsaspektenhetene 50, 51 og 52 via ledning 12 for å generere kvalitetsfaktorer QB4,1<*>' QB4>2<*> og 064,3**, hvor de respektive kvalitetsaspektenhetene 50,51 og 52 er funksjonelt identiske med kvalitetsaspektenhetene 30, 31 og 32. Kvalitetsaspektenhetene 51 og 52 omfatter respektive terskelverdier , , hvor B^ > A^. På tilsvarende måte blir signalet AE4<*> matet til kvalitetsaspektenhetene 53, 54 og 55 for å generere kvalitetsfaktorer QE41<*,> 024,2<*> °S 024,3**, hvor de respektive kvalitetsaspektenhetene 53, 54 og 55 er funksjonelt identiske med kvalitetsaspektenhetene 33, 34 og 35 for å generere informasjon som relaterer seg til jamming og signal-til-støyf orholdet . Kvalitetsaspektenhetene 54 og 55 omfatter respektive terskelverdier A^ og B^, hvor B^ > A^.

Til slutt blir laseravstandsinformasjonen AR3<*> matet til kvalitetsaspektenhetene 56-59 via ledningen 14.

Kvalitetsaspektenheten 56 gir et signal QR3,i<*> = 1 når det er tilstede jamming på frekvens f4. Dersom ingen jamming er tilstede (dvs. når amplituden til AR3<*> er under en bestemt terskelverdi) blir QR3,i<*> = 0 generert.

Kvalitetsaspektenheten 57 gir et signal 0^3,2<*> = 1 n& T signal-til-støyforholdet til signalet AR3 er bedre enn A^ dB, mens kvalitetsaspektenheten 58 genererer et signal QR33* = 1 når signal-til-støyforholdet til signalet AR3<*> er bedre enn A^ dB, hvor B^ > A^. Dersom de ovenfornevnte tilstander tilfredsstilles, blir QR3,3<*> = 0 og/eller QR3,2<*>= 0

generert.

Kvalitetsaspektenheten 59 genererer et signal QR36* = 1 når AR3<*> < Rq», hvor Rø»er en forutbestemt verdi. I tilfelle AR3<* >> Rq». blir QR3}6<*> = 0 generert.

Dersom QR3,6<*> = 1 betyr dette at laserinformasjonen (unntatt for signal-til-støyforholdet) er spesielt nøyaktig, siden laseren som anvendes i denne anordningen er spesielt egnet for observasjoner på kort avstand.

I samsvar med en praktisk utførelse av måledetektoren, vil terskelverdiene være A^ = A^ = A^ og B<®> = B<*> = B^ siden de alle relaterer seg til signaler som mottas på den samme frekvensen.

På tilsvarende måte kan Å<3> = A<4> = A<5> og B<3> = B<4> = B^ velges. Til slutt kan A^ A<7> og B^ = B<7> velges siden de relaterer seg til signaler som alle er mottatt ved hjelp av den samme passive sensoren. For enkelhetens skyld vil det imidlertid antas at A<1> = A (i = 1-8) og B<1> = B (i = 1-8), hvilket ikke medfører noen begrensning på måledetektoren som beskrives nedenfor.

Kvalitetsfaktoren som genereres som beskrevet ovenfor blir matet til velgeenheten 61 via bussen 60. Denne mating kan finne sted på velkjent måte på tidsdelebasis. Hvert l/fs sekund mottar velgeenheten et nytt sett av kvalitetsfaktorer på basis av hvilke hvert l/fs sekund nye posisjoner til svitsjeinnretningene 24, 25 og 26 (fig. 2) blir valgt (via buss 17).

En mulig funksjonell utførelse av kombinasjonsenheten, som bestemmer hvordan kvalitetsfaktorene skal behandles i kombinasjon, består av en logisk funksjon Fg, som på basis av de innmatede kvalitetsfaktorer bestemmer en verdi av h (h = 1, 2 eller 4) som medfører at ABn<*> blir valgt for ytterligere behandling. På tilsvarende måte bestemmer en logisk funksjon Fg, som mates med kvalitetsfaktorer, en verdi på j (j = 1, 2 eller 4), som medfører at AE-j<*> blir valgt for ytterligere behandling. En logisk funksjon FR, som mates med kvalitetsfaktorer, bestemmer verdi til k (k = 1, 2 eller 3), som medfører at ARjj<*> blir valgt for ytterligere behandling. De logiske funksjonene FB, Fj; og Fg kan ansees som en veri-fikasjons- eller sannhetstabell. Fig. 4 viser en del av en mulig realisering av en slik sannhetstabell. Siden signalene AB3<*>, AE3<M> og AR4*1 i dette eksemplet ikke er generert (dvs. de er permanent lik null), er kvalitetsfaktorene QB3>a, QE3>a og QR4,a (a = 1, 2, 3 eller 6), alltid lik null. Følgelig innbefatter ikke sannhetstabellen disse kvalitetsfaktorene. Kvalitetsfaktorer QB^fc, QE^f,, QB2>6, QE2,6' QB4,6 °§ Q<E>4,6 er også alltid null, siden disse representerer et kvalitetsaspekt som relaterer seg til avstand, hvor kvalitetsaspektet ville vært frembragt på basis av asimut eller elevasjons-måling.

Ytterligere komplettering av en slik sannhets- eller verifikasjonstabell er imidlertid fullstendig opp til ideene til designeren. Dersom f.eks. QBiti = 1, kan vi konkludere at en jamming er tilstede på frekvens f^. Dette medfører at AB±<*>, aEi<*> og AP*i<*> ikke lenger kan anvendes uten hensyn til de andre kvalitetsfaktorene QBi>v» QEi>v», QRi>vn og QR2,6 med

v = 2, 3, 6, v' =1, 2, 3, 6 og v" =1, 2, 3, 6. I den første søylen av sannhetstabellen er det indikert med "-". Dersom de andre signalene ikke er jammet (QB2i = QE2)i = QR2>i = QR3,i = QB^i = QE4^ = 0) kan de anvendes fritt og det kan utføres et valg på basis av signal-til-støyforholdene. Dersom f.eks. signal-til-støyforholdet til AB2<*> viser seg å være bedre enn B bB (QB22 = 0B2,3 = *)» mens signal-til-støyforholdet til AB4<*> er under A dB (QB4>2 = 064,3 = 0), vil AB2<*> bli valgt for ytterligere behandling (se toppen av sannhetstabellen).

Dersom på en annen side signal-til-støyforholdet til AE2<*> er mellom A og B dB (QE2>2 = 1, QE2>3 = 0), mens signal-til-støyforholdet til AE4<*> er bedre enn B dB (QE4>2 = QE4>3 = <0>), vil AE4<*> bli valgt for ytterligere behandling (se toppen av sannhetstabellen). Dersom signal-til-støyforholdet til AR2<* >og AR3<*> er bedre enn B dB (QR2>2 = Q<R>2)3 <=> 0R3,2 = QE3,3) °g dersom AR3H indikerer en avstand kortere enn Rq»-meter (QR36 = 1), vil AR3<*1> bli valgt for ytterligere behandling.

En mulig situasjon er indikert i søyle 1 på fig. 4, og som innbefatter de medfølgende posisjoner til svitsjeinnretningene 24, 25 og 26. Søylen 2 viser en andre mulig situasjon som innbefatter de medfølgende posisjoner til svitsjeinnretningene 24, 25 og 26. Siden det opptrer en situasjon i søylen 2, hvor det på frekvensene f2, f 3 og f 4 opptrer en jamming (QB2>1 = QE2>1 = QR2>1 = QR3>1 = Q<B>4>1 = QE4, x = 1), mens ingen jamming blir funnet på frekvensen f^ (QB^i = QEj^i = QR1,1 = °)» blir signalene ABj<*>, AE^<*> og AR}<*> brukt for å frembringe målrepresenterende signaler, uten hensyn til de andre kvalitetsfaktorene ("-").

Således kan det lages en sannhets- eller verifikasjonstabell for enhver situasjon. Siden dette imidlertid er et spørsmål om design, smak og hva som foretrekkes av brukeren, vil vi ikke diskutere dette ytterligere her. Det er også mulig å utvide sannhetstabellen med kvalitetsfaktorer QBi>r, QEi>r, QRi>r (i = 1, 2 eller 3 og r = 4, 5), hvor f.eks. QB1>4 (r - 4) inneholder informasjon vedrørende glitternivået i signalet ABi<*> i forhold til en første terskel og QE2>S inneholder informasjon om glitternivået i signalet AE2<*> i forhold til den andre terskel. For å bestemme glitternivåene i signalene AB^, aE^ , AR^, AB2, AE2 og AR2, er tolv ekstra kvalitetsaspektenheter innbefattet i glitternivået i kvalitetsenheten på fig. 3 (ikke vist på fig. 3). De nevnte kvalitetsaspektenhetene kan i deres enkleste utførelse være innstilt med de forutbestemte terskelverdier.

Det er imidlertid også mulig å utstyre kvalitetsaspektenhetene med justerbare terskelverdier. Dersom det f.eks. i kvalitetsaspektenhetene som har en støyterskelverdi på A<*> dB (i = 1-8), viser seg at under et visst tidsrom så ble ikke denne terskelverdi overskredet idet hele tatt, kan støy-terskelen minskes i en slik grad at idet minste en del av de innmatede signalene overskrider den nye terskelverdien på A<* >til AA<*> dB. For dette formål kan velgeenheten i tillegg være utstyrt med en logisk funksjon F])l som, når den mates med kvalitetsfaktorene QBi>2, QEi>2, QRi>2, QB2>2, QE2>2» Q<R>2,2» QB4,2» QE4>2, QR3,2» an"tar verdien 1 dersom nevnte kvalitetsfaktorer antar verdien 0. Dersom idet minste en av disse kvalitetsfaktorene antar verdien 1, antar den logiske funksjonen Fjjl verdien 1. Via bussen 60 på fig. 3, som nå fungerer som en tilbakekoblingskrets for velgeenheten 61 til kvalitetsaspektenhetene 20-56, blir terskelverdiene til kvalitetsaspektenhetene minsket dersom Ftjl antar verdien 1. Således tilpasses måldetektoren til systemet. Fullstendig analogt hl ir en logisk funksjon Fpg implementert som antar verdien 1 dersom alle av nevnte kvalitetsfaktorer antar verdien 1.

Dersom idet minste en av nevnte kvalitetsfaktorer antar verdien 0, antar Fjjg også verdien 0. Via buss 60 på fig. 3, som fungerer som en tilbakekoblingskrets for velgeenheten 61 til kvalitetsaspektenhetene 20-56, blir de relevante terskelverdiene A<1> dB økt med AA<*> dB dersom funksjonen Frjg antar verdien 1. En spesiell utførelse kan terskelverdiene til de forskjellige kvalitetsaspektenhetene også justeres individuelt.

Fig. 5 viser en alternativ utførelse av en kvalitetsenhet. Kvalitetsfaktorene er i dette tilfelle ikke logiske operatorer, men kvantiteter hvis størrelse er et mål for et bestemt kvalitetsaspekt. Kvalitetsenheten i denne utførelse er egnet for en måldetektor som omfatter en radar og en infrarød enhet. Dette medfører at linjene 9, 10, 11 og 14 på fig. 1 og 2 ikke er tilstede, mens på fig. 2 omfatter svitsjeinnretningene 24 og 25 en to-veis svitsj for å velge mellom AB^* og AB4<H> på den ene side og AE^* og AE4<*> på den annen side. For å frembringe AR er bare AR^* tilgjengelig, slik at svitsjeinnretningen 26 må erstattes med en fast elektrisk forbindelse. Det er derfor ikke nødvendig å bestemme kvalitetsfaktorer for signalet AR]/.

På fig. 5 blir AB^<*> matet til en kvalitetsaspektenhet 62 via ledningen 6. Kvalitetsaspektenheten 62 i dette eksemplet tilveiebringer en kvalitetsfaktor Q% iti> hvis størrelse minsker dersom styrken av enhver jamming på frekvens f^ øker. For dette formål er kvalitetsaspektenheten 62 utstyrt med innretninger som bestemmer amplituden til signalet ABi*. Signalet AB]/ blir også matet til kvalitetsaspektenheten 63 som er egnet for å bestemme en kvalitetsfaktor QB^ ^ med et minustegn, hvis størrelse er et mål for mengden glitter. Kvalitetsfaktoren OB^^ nar en begrenset rekkevidde pga. gjennomsnittsoperasjonen som skal utføres senere for å frembringe gjennomsnittlige kvalitetsfaktorer som må over-skride null. Til slutt blir signalet AB]</> også matet til kvalitetsaspektenheten 64 for å generere en kvalitetsfaktor QBi^, hvis størrelse er et mål for signal-til-støyforholdet til signal AB]</>. Via ledning 7 blir signal AE]/ matet til kvalitetsaspektenhetene 65, 66 og 67, som genererer kvalitetsfaktorer QE]^!, QE^g °S QE1,3* Kvalitetsaspektenhetene 65, 66 og 67 er identiske med de respektive kvalitetsaspektenhetene 62, 63 og 64.

Via ledning 13 blir signal AB4<*> matet til kvalitetsaspektenhetene 68, 69 og 70, for å generere kvalitetsfaktorer QB4,1> QB4,2 °S QB4,3» hvor kvalitetsaspektenhetene 68, 69 og 70 er funksjonelt identiske med de respektive kvalitetsaspektenhetene 62, 63 og 64. På tilsvarende måte er kvalitetsaspektenhetene 71, 72 og 73, som signal AE4 blir matet til for generering av kvalitetsfaktorene QE]^, QE4t2 °S QE43, funksjonelt identiske med de respektive kvalitetsaspektenhetene 62, 63 og 64.

Kvalitetsfaktorene blir matet til velgeenheten 74 som hvert 1/fg sekund, på basis av de innmatede kvalitetsfaktorer, bestemmer hvilke signaler som skal velges for ytterligere behandling ved hjelp av svitsjeinnretningene 24 og 25. For dette formål er velgeenheten egnet for å utføre den følgende beregning:

hvor QB]</> er en kvalitetsfaktor som indikerer den gjennomsnittlige kvaliteten til et antall av kvalitetsaspekter til

signalet AB]/ . Vektingsf aktorene gBB]</>, gBB2<*>, gBB3<*> bestemmer i hvilken grad kvalitetsaspektet til signalet aB-^<* >bidrar til å oppnå den såkalte gjennomsnittlige kvalitet.

Vektingsfaktoren gBB]/ er innbefattet i forbindelse med det faktum at når jamming er tilstede i signalet AE]/, vil den også være tilstede i signalet ABj/. Kvalitetsfaktoren QBj vil derfor minske. Størrelsen av vektingsfaktoren er et spørsmål om valg og utforming og vil ikke bli ytterligere diskutert her. De blir i all fall valgt slik at, i forbindelse med rekkevidden til kvalitetsfaktorene, den gjennomsnittlige kvalitetsfaktoren QB±<*> alltid overskrider null.

Fullstendig analogt blir gjennomsnittskvalitetsfaktorene QEi<*>, QE4<*> og QB4<*> bestemt på følgende måte:

Idet etterfølgende bestemmer velgeenheten hvert l/fs sekund hvilken av de gjennomsnittlige kvalitetsfaktorene QE±<*> og

QE4<*> som er den høyeste. Dersom QE]</> overskrider QE4<*>, vil det via buss 17 bli indikert at, ved hjelp av svitsjeinnretning 24, signalet aEj/ vil bli valgt for ytterligere behandling. Dersom QE4<*> overskrider QE]</>, vil AE4<*> bli valgt for ytterligere behandling. På tilsvarende måte vil AB±<*> bli valgt for ytterligere behandling dersom OB]</> overskrider 6B4<*>, og AB4<*> vil bli valgt for ytterligere behandling dersom QB4<*> overskrider QB^**.

En alternativ utførelse av kombinasjonsenheten 15, som kan anvendes i kombinasjon med f.eks. kvalitetsenheten på fig. 5, er vist på fig. 6. Her er svitsjeinnretningene 24 og 25 erstattet med vekteanordninger 75 og 76, som styres av velgeenheten 74. I denne utførelsen blir de gjennomsnittlige kvalitetsfaktorene OB^<*> og QB$<*> som er bestemt av velgeenheten 74 matet til vekteanordningen 75 og de gjennomsnittlige kvalitetsfaktorene QE^<*> og QE4<*> blir matet til vekteanordningen 76. Vekteanordningen 75 bestemmer så et vektet gjennomsnitt AB av signalene AB-^<*> og AB4*<1> i samsvar med:

På tilsvarende måte bestemmer vekteinnretningen 76 et vektet gjennomsnitt AE<H> av signalene AE]/ og AE4<*> i samsvar med:

Signalene AB<*> og AE<*> blir matet til evalueringsenheten 21 for ytterligere behandling.

Claims

1. Måldetektor (1) for detektering av mål forsynt med en sendeinnretning for samtidig generering av m forskjellige sekvenser av elektromagnetiske bølger med forskjellige frekvenser f^ (i = 1,2,..., m) som sendes ved hjelp av en utstrålings- og detekteringsanordning (2), med en mottaker-innretning for å tilveiebringe feilsignaler AB^ (i = 1, 2, ...,n) som indikerer forskjellen i azimutverdien til målet i forhold til utstrålings- og detekteringsanordningen (2), feilsignaler AE^ (i = 1,2,...,n) som indikerer forskjellen i elevasjonsverdien til målet i forhold til utstrålings- og detekteringsanordningen (2), og feilsignaler aRj (i = 1, 2, ...,n) som indikerer avstandsverdien til målet i forhold til utstrålings- og detekteringsanordningen (2), karakterisert ved at måldetektoren (1) er forsynt med en A/D-omformingsenhet for sampling med frekvensen fs og digitalisering av signalene aB^ , AE^ og aR-^ for å tilveiebringe digitale signaler AB}<*>, AEj/ og ARj/, og en signalbehandlingsenhet (15, 16) som velger, ifølge en forutbestemt metode og et forutbestemt tidspunkt det beste signalet AB^<*> (h c {1,2 n>) av alle tilgjengelige AB-^* (i = l,2,...,n), det beste signalet AE-j<*> (j c {1,2,...,n>) av alle tilgjengelige aEj<*> (i = l,2,...,n) og det beste signalet ARk<*> (k c (l,2,...,n>) av alle tilgjengelige aRj<*> (i = 1,2 n), hvor suksessivt valgte signaler AB^<*> behandles ytterligere for tilveiebringelse av en første komponent AB av et mål-representerende signal, suksessivt valgte signaler AE-j<*> behandles ytterligere for å tilveiebringe en andre komponent AE av det mål-representerende signalet, og suksessivt valgte signaler ARjj<*> behandles ytterligere for tilveiebringelse av en tredje komponent AR av det målrepresenterende signalet.

2. Måldetektor (1) ifølge krav 1, karakterisert ved at signalbehandlingsenheten (15, 16) genererer kvalitetsfaktorer QBi>v som henholdsvis indikerer kvaliteten av signalene aBj<*> i forhold til wB forskjellige kvalitetsaspekter (v = 1,2,...,wB), kvalitetsfaktorer QEi>v, som" henholdsvis indikerer kvaliteten av signalene aE-^<*> i forhold til wg forskjellige kvalitetsaspekter (v' 1,2 , ...,wg), og kvalitetsfaktorer OR^yn som henholdsvis indikerer kvaliteten av signalene ARj_<*> i forhold til wR forskjellige kvalitetsaspekter (vM = 1,2,...,wR), og hvor signalbehandlingsenheten (15, 16) behandler signaler ABj<*>, AEj* og ARj/ avhengig av kvalitetsfaktorene for å tilveiebringe mål-representative signaler og hvor i = l,2,...,n.

3. Måldetektor (1) som angitt i krav 2, karakterisert ved at signalbehandlingsenheten er egnet for å bestemme gjennomsnittlige kvalitetsfaktorer QBj, QEj^, QR} i samsvar med: hvor gBBi>v, gEEi>v., <g>RR1>v.., gBEi>v», gBRi>vn, <g>EBi>v, gERi)Vn, gRB^y og gRE^)V» er vektfaktorer som bestemmer i hvilken grad kvalitetsfaktorene skal bidra for å oppnå gjennomsnittlige kvalitetsfaktorer.

4. Måldetektor (1) som angitt i krav 3, karakterisert ved at signalbehandlingsenheten bestemmer verdien til h på basis av det frembrakte sett av kvalitetsfaktorer QBi, QEi og (i = l,2,...,n), hvor Qgh 1<>> "Qgi for i = 1,2,... ,n og h c (l,2,...,n); bestemmer verdien til j hvor Qg-j > QEi for i = l,2,...,n og j c (l,2,...,n); og bestemmer verdien til k hvor TJg^<>> Qjj^ for i = l,2,...,n og k c (l,2,...,n), hvor ABj^^<*>, AEi=-j<*> og ARj^jj<*> kontinuerlig velges for å generere de målrepresenterende signalene.

5. Måldetektor (1) som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at i det minste en elektromagnetisk bølge er av den pulsede typen.

6. Måldetektor (1) som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at i det minste en elektromagnetisk bølge er av FM-CW-typen.

7. Måldetektor (1) ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at m < n og aBj, AE^ og ARj med i = l,2,...,m, har blitt bestemt ved hjelp av den sendte pulssekvensen i (i = l,2,...,m), og at AB^, AEj og aRj (med i= m+1, ..., n) har blitt tilveiebrakt ved hjelp av passive sensorer tilstede i utstrålings- og detekteringsanordningen (2).

8. Måldetektor som angitt i et av kravene 2-7, karakterisert ved at transmisjonsinn-retningene er egnet for å generere q-radarbølger i som har frekvensen f^ hvor i = l,2,...,q og q < m, og til å generere (m-q-1) laserpulssekvenser i som har frekvensen f^ med i = q+l,...,m, hvor mottaksinnretningene er egnet for å motta målekkosignaler som har sitt utspring fra bølgene som er transmittert ved hjelp av utstrålings- og detekteringsanordningen, og som har frekvensen fj (i = l,2,...,m), og hvor signalbehandlingsenheten genererer QB-j^y = QEj^y» = 0 for i = q+l,...,m, og hvor mottaksanordningen genererer AB^ = AE} = 0 for i = q+1, ..., m.

9. Måldetektor som angitt i et av kravene 2-8, karakterisert ved at utstrålings- og deteksjonsanordningen (2) er utstyrt med (n-m-1) sensorer for å motta lyssignaler som stråler fra målet og hvor signalbehandlingsenheten er egnet for å behandle signaler mottatt av sensorene og genererer QR-j^yM = 0 for i = m+l,...,n, og hvor mottaksanordningen genererer AR^ = 0 for i = m+1, ... , n.

10. Måldetektor som angitt i et av kravene 7-9, karakterisert ved at et antall av sensorer er egnet for å motta infrarøde signaler med utspring i målet.

11. Måldetektor som angitt i krav 2, karakterisert ved at mottaksinnretningene er utstyrt med en A/D-konverteringsenhet for sampling med frekvens fs og digitalisering av signaler QBifV, QEj v», Q<R>ijVn for å oppnå digitale signaler OB^v<*>, QEj v»<*, >QRi iV.i*.

12. Måldetektor som angitt i krav 11, karakterisert ved at signalbehandlingsenheten (15, 16) er egnet for å bestemme gjennomsnittlige kvalitetsfaktorer QBj<*>, QE-j/, QRj</> i samsvar med: hvor gBBlj<V*>.<g>E<E>i>v»<*>, gRR1>v..<*>, gBEi)V»<*,> gBR1>v»*, gE<B>1)V<*,><g>ER1>v.i<*>. <g>RB1>v<*> og gREi>v><*> er vekt ingsf aktorer som bestemmer i hvilken grad kvalitetsfaktorene bidrar ved oppnåelsen av gjennomsnittlige kvalitetsfaktorer.

13. Måldetektor som angitt i krav 12, karakterisert ved at signalbehandlingsenheten (15, 16) på basis av de suksessivt frembrakte totale kvalitetsfaktorer Qbi<*>. QeI<*> °S ^Ri<*> ^ = l,2,...,n), bestemmer verdien til h hvor Q% h* ^ ^Bi<*> ^or * = 1.2,...,n og h c (l,2,...,n); bestemmer verdien til j hvor Qgj*1 ^Ei<*> for i = l,2,...,n og j c (l,2,...,n); og bestemmer verdien til k hvor QRk<*> - ^Ri<*> for i = 1.2,...,n og k c (1,2 n), og hvor ABj[=j1<+f,> AEi=j* og ARi=k<*> velges kontinuerlig for å generere de målrepresenterende signalene og hvor Pg, Pg og PR c (1,2, ... ).

14. Måldetektor som angitt i krav 13, karakterisert ved at wg = wE = wR = 6, hvor kvalitetsfaktorene QBi>v<*>, QEi>v><*>, QRi>v.i<*> med v = v' = v" = 1 relaterer seg til graden av jamming på frekvens f^; kvalitetsfaktorene QB1>V<*>, QEi>v><*,> QRijV..<*> med v, v', v" = 2 eller 3 relaterer seg til størrelsen av signal-til-støy-forholdet til de mottatte signalene med frekvens f^; og hvor kvalitetsfaktorene QBi>v<*>, QEi>v»<*,> QRi>v.i<*> med v, v', v" = 4 eller 5 relaterer seg til mengden av glitter som er tilstede i de mottatte signalene med frekvensen f^.

15. Måldetektor som angitt i krav 14, karakterisert ved at kvalitetsfaktorene antar verdiene 0 eller 1, idet de indikerer hvorvidt en bestemt kvalitetsterskel er passert eller hvorvidt et annet kvalitetskriterium er tilfredsstilt.

16. Måldetektor som angitt i kravene 14 og 15, karakterisert ved at: kvalitetsfaktorene QBiv*, QEi>v<»*,> QRi>vii<*> med v = v' = v'' = 1, antar verdien 1 dersom jamming er tilstede i de mottatte signalene som har frekvensen f^ og antar verdien 0 i alle andre tilfeller; kvalitetsfaktorene QB1>V<*>, QEi>v»<*>, QRi>v.i<*> med v = v' = v'' = 2, antar verdien 1 dersom signal-til-støyforholdene er bedre enn et første sett av tre terskelverdier og antar verdien 0 i alle andre tilfeller; kvalitetsfaktorene QBi>v<*>, QEifV><*,> QR^, v"1* med v = v' = v'' = 3, antar verdien 1 dersom signal-til-støyforholdene er hedre enn et andre sett av tre terskelverdier og antar verdien 0 i alle andre tilfeller; kvalitetsfaktorene QBlfV<*,> QEi>v»<*,> QR1>vh* med v = v' = v'' = 4, antar verdien 1 dersom glittermengdene overskrider et tredje sett av tre terskelverdier og antar verdien 0 i alle andre tilfeller; og hvor kvalitetsfaktorene QBi>v<*>, QEi>v»<*,> QR1>vh<*> med v = v' = v'' = 5, antar verdien 1 dersom glittermengdene overskrider et fjerde sett av tre terskelverdier og antar verdien 0 i alle andre tilfeller.

17. Måldetektor som angitt i et av kravene 14 - 16, karakterisert ved at f^ angår en første radarfrekvens som er egnet for å følge mål på relativt kort avstand, og f2 angår en andre radarfrekvens forskjellig fra den første og som er egnet for å følge mål på relativt lang avstand og hvor kvalitetsfaktoren QRj vn<*> med v" = 6 og i = 1, antar verdien 1 dersom målavstanden detektert ved frekvensen fi er mindre enn målavstanden detektert ved frekvensen f2, og kvalitetsfaktor QRi)Vn<*> med v" = 6 og i = 2, antar verdien 1 dersom målavstanden detektert ved frekvensen f2 er mindre enn målavstanden detektert ved frekvensen fj.

18. Måldetektor som angitt i et av kravene 14 - 17, karakterisert ved at signalbehandlingsenheten (15, 16) kontinuerlig velger signaler ABi=n<*>, AEi=j<* >og AR-j^k<*>. hvor på basis av det frembrakte sett av kvalitetsfaktorer QBi>v<*,><Q>Ei>v»<*>, QR1>V..<*> (i = 1,2,...,n; v = l,2,...,wB; v' = l,2,...,wE; v'' = l,2,...,wR) bestemmes verdien til h kontinuerlig i samsvar med en logisk funksjon fg hvor nevnte kvalitetsfaktorer er argumenter, verdien til j bestemmes kontinuerlig i samsvar med en logisk funksjon fg hvor nevnte kvalitetsfaktorer er argumenter, og verdien til k bestemmes kontinuerlig i samsvar med en logisk funksjon fR hvor nevnte kvalitetsfaktorer er argumenter.

19. Måldetektor som angitt i et av kravene 15 - 17, karakterisert ved at signalbehandlingsenheten (15, 16) omfatter i det minste en tilbakekoblingskrets for å justere nevnte terskelverdier som en funksjon av verdiene til kvalitetsfaktorene.

20. Måldetektor som angitt i et av kravene 1-19, karakterisert ved at signalbehandlingsenheten (15, 16) er utstyrt med en D/A-konverter (27, 28, 29) for å generere en første komponent AB av det målrepresenterende signalet fra de suksessive signalene ABi=n*, og for å generere en andre komponent AE av det målrepresenterende signalet fra de suksessive signalene AEi = -j*, og for å generere en tredje komponent AR av det målrepresenterende signalet fra de suksessive signalene aRj^<*.>

21. Måldetektor som angitt i et av kravene 1-20, karakterisert ved at mottaksinnretningene er egnet for å mate de samplede og digitaliserte signalene ABj[<H>, AEj/ og ARj/ til signalbehandlingsenheten på en tidsdelebasis.

22. Måldetektor som angitt i et av kravene 11 - 21, karakterisert ved at mottaksinnretningene er egnet for å mate de samplede og digitaliserte kvalitetsfaktorene til signalbehandlingsenheten på en tidsdelebasis.

23. Måldetektor som angitt i et av kravene 1-22, karakterisert ved at AR er egnet for å justere en avstandsport i mottaksinnretningen.

24. Måldetektor som angitt i et av kravene ovenfor, og som er egnet for å følge mål, karakterisert ved at utstrålings- og deteksjonsanordningen (2) kan innstilles i retning og hvor de målrepresenterende signalene er egnet for å innsikte utstrålings- og deteksjonsanordningen mot målet.

25. Måldetektor som angitt i et av kravene 1-24, karakterisert ved at måledetektoren (1) er egnet for å søke etter mål idet den er utstyrt med en dreibar utstrålings- og deteksjonsanordning (2).

26. Måldetektor som angitt i krav 25, karakterisert ved at måledetektoren (1) er utstyrt med en følgegenerator for å generere en følging ved hjelp av de målrepresenterende signalene.

27. Måldetektor som angitt i et av kravene ovenfor, karakterisert ved at de målrepresenterende signalene er egnet for å styre en avfyringsstyredatamaskin.

28. Måldetektor som angitt i et av kravene 7-27, karakterisert ved at m=2, hvor f ^ er en frekvens som er relativt mye høyere enn f2 og hvor f^ er egnet for å detektere målet på en relativt lang avstand fra måldetektoren og f2 er egnet for å detektere målet på en relativt kort avstand fra måldetektoren.