NO174457B - Skinne for motorkjedesag - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en skinne for motorkjedesager av type som angitt i den innledende del av krav 1.

I senere tid har det for første gang lykkes å fremstille en skinne som er slik utformet, at den kjente og farlige tilbakeslagstendens hos alle motorkjedesager kan elimineres, utelukkende på grunn av skinnens geometriske form (DE-GM 88 03 810). Helt overraskende er denne fordel oppnådd ved at skinnespissen har en krumningsradius av 10 - 30 mm i toppunkt-sonen, og er forbundet med den fremre ende av fremløpsseksjo-nen langs en overgangsstrekning som har en radius av minst 150 mm og som danner en vinkel av 10 - 40° med skinnens midtakse. I kontrast til fordelen ved at tilbakeslag bortfaller fullstendig står imidlertid en ulempe av betydning for praktisk anvendelse, nemlig at innstikksarbeider hvorved skinnespissen inntrykkes i trematerialet, bare kan gjennomføres med høyt kraftforbruk.

Derimot er skinner av den innledningsvis omtalte art, f.eks. ifølge US-PS 3 323 561, 3 905 104 og 4 060 895, samt DE-AS 15 03 968, som generelt betegnes som asymmetriske skinner, kjent som bedre egnet for innstikksarbeider. Særlig er det, ved bruk av slike skinner, mulig å unngå den kjente sagvibrasjonen som ved anvendelse av symmetriske skinner endog kan medføre at sagen trykkes ut av innsnittet som opprettes. Ved asymmetriske skinner er det imidlertid ikke mulig å unngå tilbakeslagsvirkningen. En helt enkel overføring av den kjente skinneutforming som eliminerer tilbakeslag ville inne-bære at fordelene som oppnås ved bruk av den asymmetriske skinne ved innstikksarbeider, stort sett bortfaller.

Oppfinnelsen har derfor som formål å frembringe en skinne av ovennevnte art, som er slik utformet at tilbakeslagsvirkningen vil bortfalle, på samme måte som ved symmetriske skinner. Spesielt skal skinnen være egnet for innstikksarbeider som derved kan utføres med lite kraftforbruk og høy skjærevirkning.

Dette er oppnådd ved særtrekk som angitt i den karakteri-serende del av krav 1.

Ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen vil fremgå av underkravene.

Oppfinnelsen medfører den overraskende fordel at motorkjedesagen som er utstyrt med den foreslåtte skinne, foruten å fungere fullstendig tilbakeslagsfritt, også vil muliggjøre lettvint og målrettet innstikking, i tillegg til store, skjæreytelser med lite kraftforbruk.

Hvis innløpsseksjonen strekker seg over en buevinkel av maksimalt 80° og med en bueradius som ikke overstiger halv-delen av kjedebredden, oppstår overraskende den ytterligere fordel at skinnen gir en tilbakeslagsfri motorkjedesag hvis skjæreytelse, ved optimal dimensjonering i sonen ved utløps-seksjonen, endog er høyere enn i den egentlige skjæreseksjon.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Figur 1 viser et sterkt forminsket sideriss av en motorkjedesag av vanlig type. Figur 2 viser et forminsket planriss av en kjent skinne. Figur 3-8 viser et planriss, i likhet med figur 2 og stort sett i målestokk 1:1, av de fremre deler av tilbake-slagsfrie og asymmetriske skinner ifølge oppfinnelsen for motorkj edesager.

Som vist i figur 1, omfatter en vanlig motorkjedesag et motorhus 1 hvori drivverket, i form av en elektromotor eller forbrenningsmotor, og en skinneholder for en vanlig skinne 2 er innmontert. Videre er det anordnet et bakre håndtak 3, et fremre håndtak 4 og et håndvern 5. Skinnens 2 perifere ytterflate er forsynt med ikke vist føringsspor for styring av en sagkjede 6, hvis drivledd er glidbart innført i føringssporet mens kjedeleddene understøttes mot skinnens 2 perifere ytterflate.

Den ene ytterende av skinnen 2 er utstyrt med forbindel-seselementer 7 og 8 (figur 2) i form av slisser og utboringer eller lignende, for samvirking med motsvarende forbindelses-elementer, i form av låsebolter og kjedespennere eller lignende, på skinneholderen. På skinneholderens venstre side som vist i figur 1, løper sagkjeden 6 over et kjedehjul som drives av drivverket og som bringer sagkjeden 6 i rotasjon i retning av pilene i figur 1.

Forenden av skinnen 2 ifølge figur 2 omfatter en spiss-seksjon, og sagkjedens 6 fremadløpende spenn omledes langs spiss-seksjonen til det tilbakeløpende spenn. I denne prosess kan det på kjent måte medvirke et omleder-stjernehjul som er dreibart opplagret i forenden av skinnen 2. Videre har skinnen 2 en midtakse 11 på hvis ene side en perifertforløpende fremløpsseksjon 12 strekker seg i retning fra den bakre til den fremre ende, mens en perifer tilbakeløps- eller skjæreseksjon 13 på den annen side strekker seg i retning fra den fremre til den bakre ende. Den fremre ende E av fremløpssek-sjonen 12 går derved, på samme side av midtaksen 11, over i en innløpsseksjon 14, for til sist å ende i skinnens forreste punkt, toppunktet 15. Fra toppunktet fører en likeledes bueformet utløpsseksjon 16 til den likeledes fremre og på samme side av midtaksen 11 beliggende ende A av skjæreseksjonen 13. Alle disse seksjoner er deler av skinnens 2 perifere ytterflate som styrer sagkjeden 6 og hvor toppunktet 15 danner det forreste punkt.

En særlig kritisk sone for tilbakeslagsvirkningen ved vanlige motorkjedesager er i figur 2 betegnet med 17. Sonen omfatte stort sett hele innløpsseksjonen 14, toppunktet 15 og en til dette tilgrensende, kort del av utløpsseksjonen 16. Hvis sagkjeden i denne sone holdes mot en fast og hard gjen-stand kan det, selv ved bruk av stor kraft, neppe unngås et brått tilbakeslag av motorkjedesagen. Dette gjelder også motorkjedesager med en relativt liten radius i sonen ved spissen 9, selv om tilbakeslagstendensen hos disse er mindre. Bortsett fra dette er tilbakeslagstendensen eksempelvis avhen-gig av hvilken del av spissen 9 som føres mot gjenstanden og vinkelen hvorunder dette foregår, sagkjedens rotasjonshastig-het og måten hvorpå motorsagen holdes av brukeren.

For å unngå slike tilbakeslag er det kjent (DE-GM 88 03 810) å gi innløpsbuen 14 i sonen ved toppunktet 15 en krumningsradius av bare 10-30 mm og å utforme den, mellom denne sone og tilbakeløpsseksjonen 12, som en innløpsrampe som har en radius av minst 150 mm og som danner en vinkel av 10 - 40° med aksen 11. Forøvrig er skinnen 2 anordnet speilvendt i forhold til midtaksen 11, slik at den på kjent måte kan benyttes på begge sider og ved behov monteres omvendt i skinneholderen.

Den fremre del av en skinne 21 ifølge oppfinnelsen, hvis øvrige del fortrinnsvis er utformet på vanlig måte, er vist i figur 3. Skinnen 21 omfatte en fremløpsseksjon 22 og en tilbakeløps- eller skjæreseksjon 23 som begge strekker seg stort sett parallelt med en midtakse 24 eller er svakt konvekst krummet. Den fremre ende El av fremløpsseksjonen 22 går over i en innløpsseksjon 25 som ender i toppunktet Sl. Inn-løpsseksjonen 25 omfatter en del som med en konstant radius av ca. 37,5 mm, tilsvarende halve skinnebredden, strekker seg til et punkt 27, hvorfra en kort overgangsseksjon 29 som er noe sterkere krummet, dvs. med en mindre krumningsradius, fører til toppunktet Sl. Fra toppunktet fører en utløpsseksjon 3 0 til den fremre ende Al av skjærseksjonen 23, og denne utløps-seks jonen 3 0 har stort sett en krumningsradius av mer enn 100 mm og er i sine ender forsynt med to korte overgangsseksjoner 31 og 32 som har en mindre krumningsradius og som er forbundet med henholdsvis toppunktet 26 og den fremre ende Al av skjære-seks jonen 3.

En linje 33 forbinder toppunktet Sl med fotpunktet Ml for en perpendikulær 3 5 på midtaksen 24 fra enden El av fremløps-seksjonen 22. Fotpunktet Ml er samtidig midtpunktet for en sylinderflate som danner den første del av innløpsseksjonen 25 og har en radius tilsvarende strekningen M1E1. Linjen 33 danner en vinkel Al av 26° med midtaksen 24. Denne vinkelen Al er avgjørende for at skinnen skal fungere tilbakeslagsfritt. -37ed større vinkel Al vil den tilbakeslagsf rie funksjon opprettholdes fullt ut. Ved mindre vinkel Al avtar den imidlertid jevnt helt til skinnen 21, ved Al = 0, ikke lenger fungerer tilbakeslagsfritt. Dette vil særlig være tilfelle dersom innløpsseksjonen 25 med radius tilsvarende strekningen M1E1 forlenges til midtaksen 24 slik at toppunktet Sl plasseres på midtaksen 24. Ved vinkler Al ned til ca. 10° eller opp til ca. 80° mellom midtaksen 24 og linjen 33, motsvarende en maksimal buelengde for innløpsseksjonen 25 av ca. 80°, er det oppnådd brukbare resultater.

For å oppnå god skjærevirkning under innstikkingsprosessen har det vist seg særlig fordelaktig at vinkelen Bl mellom midtaksen 24 og en tangent 36 til et punkt 37 omtrent i midten av utløpsseksjonen 30 utgjør 40 - 70°. I det viste eksempel utgjør vinkelen Bl ca. 55°, og det vil derved oppnås utmerkete skj æreytelser.

Som alternativ til figur 3 kan toppunktet Sl forbindes direkte med skjæreseksjonen 23 langs en parallell 38 til tangenten 36, hvorved utløpsseksjonen 3 0 vil forløpe rettlinjet. I dette tilfelle vil omledingen av sagkjeden, særlig i toppunktet Sl, muligens foregå ganske brått, og av den grunn anordnes fortrinnsvis ihvertfall den korte overgangsseksjon 31.

Ved den modifiserte utførelsesform ifølge figur 3 kan innløpsseksjonen 25 være forlenget til et punkt 39 hvori den skjærer tangenten 36, og selve punktet 39 eller et punkt kan utnyttes som toppunkt som dannes av seksjoner i motsvarighet til overgangsseksjonene 29 og 31 men som ligger i den sone som avgrenses av disse, forlengelsen av innløpsseksjonen 25 og tangenten 36. Vedrørende den derved forminskede vinkel Al gjelder atter at den ikke må være mindre enn 10°. Skjæreseksjonen 23 kan også anordnes i større avstand fra midtaksen 24 enn tilbakeløpsseksjonen 22. I et slikt tilfelle må de angitte størrelser modifiseres motsvarende.

I figur 4 er det skjematisk vist skinner som er i overensstemmelse med skinnene ifølge figur 3 og hvor like deler følgelig er betegnet med de samme henvisningstall. Innløps-seks jone^ns 2 5 bue med radien M1E1 er her skjematisk vist forlenget ut over midtaksen 24 til et punkt 40, slik at inn-løpsseks jonen 25 strekker seg over en buelengde av nøyaktig 90° og ender i toppunktet S2 som ligger på midtaksen 24. Fra S2 til punktet 40 fortsetter, med samme radius M1E1, en over-gangsseks jon 3IA til en utløpsseksjon 3OA som går over i den fremre ende A2 av den forlengede skjæreseksjon 23. Hvis skinnen var utformet som antydet med den brutte linje 3OA, ville motorkjedesagen ha en sterk tilbakeslagstendens. Det samme gjelder dersom utløpsseksjonen er utformet som vist med en annen, brutt linje 30B og skjærer toppunktet S2 direkte i en vinkel av 40-70°, dvs. uten anvendelse av overgangsseksjo-nen 3IA som danner en tangent til toppunktet S2. Først når toppunktet (f.eks. S3) befinner seg ovenfor midtaksen 24 og er forbundet med skjæreseksjonen 23 langs en heltrukket vist utløpsseksjon 3 0C, vil tilbakeslagstendensen avta sterkt. Hvis toppunktet S3 ifølge figur 4 befinner seg minst 2 mm ovenfor midtaksen 24, vil tilbakeslagstendensen praktisk talt være eliminert. Ved skinner av den minste bredde som forekom-mer i praksis, motsvarer disse 2 mm en vinkel Al av ca. 10°.

Det fremgår tydelig av figur 4, at hvis den videreføres med konstant radius M1E1 fra endepunktet El, må innløpsseksjo-nen 25 avbrytes foran midtaksen 24 og omledes slik til utløps-seksjonen 30 eller 30C, at toppunktet Sl eller S3 som dannes, ligger ovenfor midtaksen 24. De deler av overgangs- eller utløpsseksjonene som ifølge figur 4 ligger nedenfor toppunktene Sl eller S3, må derved såvidt mulig befinne seg bakenfor toppunktet (til venstre for dette i figur 4) eller ihvertfall forløpe over en ganske kort strekning i samme høyde som toppunktet (vertikalt under dette i figur 3). Under ingen om-stendigheter må disse seksjoner ligge foran toppunktet (til høyre for dette i figur 4). Som vist i figur 3, er det derfor i umiddelbar nærhet av toppunktet Sl anordnet korte overgangs-seks joner henholdsvis 29 og 31 med en radius som er minst mulig men likevel tilstrekkelig for uhindret kjedebevegelse og som maksimalt utgjør ca. 15 mm, slik at toppunktet Sl plasseres i en linje som er beliggende i periferiflaten og forløper vertikalt mot skinnen 21 som for det meste innbefatter plan-parallelle sideflater og hvorfra overgangsseksjonene 29 og 31 avbøyes sterkt bakover.

Endelig fremgår det av figur 4, at toppunktet (f.eks. Sl, S3), sett i planrisset av en skinnesideflate, ligger i en tenkt flatesektor som avgrenses av midtaksen 24 (strekningen M1S2), en sirkelbue med radius M1E1 om Ml og perpendikulæren 35 fra El på midtaksen 24, hvor Ml er skjæringspunktet mellom perpendikulæren 3 5 og midtaksen 24. Toppunktet kan derved ikke ligge på strekningen M1S2, fordi det må befinne seg ovenfor midtaksen, og kan heller ikke ligge på perpendikulæren 35. Alle andre punkter, eksempelvis motsvarende toppunktene Sl og S3 og et toppunkt S4 for en annen og antydet, brukbar skinneform, synes derimot hittil akseptable. I det enkelte tilfelle blir derved det valgte toppunkt, i avhengighet av den aktuelle skinnebredde, fortrinnsvis lagt i en sone som vil sikre en uforstyrret, friksjonsfattig og mest mulig slagfri kjedebevegelse. Særlig hensiktsmessig vil det være at inn-løpsseks jonen 25 ifølge figur 3 er formet i likhet med en spiral som utgår tangensialt fra enden El av tilbakeløpssek-sjonen 22 og videre med en stadig mindre krumningsradius. Toppunktet S3 ifølge figur 4 kan imidlertid også være anordnet som skjæringspunkt mellom den bueformede, konvekse innløpssek-sjon 25 og den eksempelvis rettlinjede utløpsseksjon 30C, såfremt det hjørne som derved oppstår i toppunktet S3, ikke er for spissvinklet.

Hvert av toppunktene Sl, S3 eller S4 ligger med andre ord, i overensstemmelse med oppfinnelsen og som vist i figur 4, i den første kvadrant av en tenkt sirkel med radius M1E1 om Ml, og kan derved være beliggende på selve sirkellinjen men ikke på aksene (perpendikulæren 35, strekningen M1S2) i et tenkt koordinatsystem med origo i Ml.

I forbindelse med ovenstående beskrivelse er det selvsagt forutsatt at endepunktet E, toppunktet S og begynnelsespunktet A egentlig er smale linjer beliggende i periferiflaten. Perpendikulærene E på midtaksen er derfor tenkte linjer som forløper gjennom midtpunktene for linjene E, slik at sirklene med radiene ME er tenkt beliggende i skinnens midtplan. Når det angis at toppunktene ligger i nevnte sirkelsektor, betyr dette at topppunktlinjene forløper stort sett vertikalt gjennom denne sirkelsektor. Bortsett fra dette, er det underforstått at periferiflaten faktisk består av to parallelle og stort sett identiske føringsflater som avgrenser det mellom-liggende føringsspor for sagkjedens drivledd.

Ved utførelsesformen ifølge figur 5 er det anordnet en fremløpsseksjon 44, en midtakse 45, en skjæreseksjon 46, en innløpsseksjon 47, et toppunkt S5 og en utløpsseksjon 49 i likhet med figur 3. Til et punkt 50 har innløpsseksjonen 47 en radius M5E5 av 25 mm, og forløper deretter med sterkere krumning til toppunktet S5. Vinkelen A5 utgjør 34°, i motsvarighet til en vinkel av 56° mellom perpendikulæren 51 og en linje 52 gjennom toppunktet S5 og fotpunktet M5 for perpendikulæren 51. Vinkelen B5 for tangenten til utløpsseksjonen utgjør 58°. Med en slik skinne vil det oppnås gode skjæreytelser helt uten tilbakeslagsvirkning.

Ved utførelsesformen ifølge figur 6 er, i likhet med figur 5, bare de deler betegnet som er nødvendig for å forstå geometrien, spesielt en innløpsseksjon 56, et toppunkt S6, en utløpsseksjon 58 med en tangent og perpendikulæren 59 fra E6 på en midtakse 60. Radien M6E6 utgjør ca. 3 0 mm, vinkelen a6 ca. 45° og vinkelen b6 ca. 64°. Innløpsseksjonen*56 forløper med radien M6E6 bare over en meget kort delstrekning til et punkt 57 og videre, gjennom en spiralformet og stadig sterkere krummet overgangsseksjon, til topppunktet S6 som derved blir beliggende langt ovenfor midtaksen 60.

Utførelsesformen ifølge figur 7 overensstemmer stort sett med utførelsesformen ifølge figur 3, bortsett fra at vinkelen a7 er ca. 36° og vinkelen b7 ca. 63°. Skinnebredden er 75 mm istedenfor 60 mm.

Ved skinnen som er vist i figur 8 og som hittil er ansett som den beste, med en bredde av ca. 60 mm, er vinkelen a8 ca. 15°, vinkelen b8 ca. 49° og radien M8E8 for en innløpsseksjon 61 ca. 20 mm. Innløpsseksjonen 61 og en utløpsseksjon 63 skjærer hverandre i et toppunkt S8, uten at det i denne sone er anordnet en avrunding med overgangsstrekninger henholdsvis 29 og 31 som vist i figur 3.

En vesentlig forskjell mellom skinnene ifølge figur 3-7 og skinnen som er vist i figur 8, er at innløpsseksjonen 61 er sterkere krummet enn ved bruk av en krumningsradius tilsvarende halve skinnebredden. Fotpunktet M8 for perpendikulæren 64 fra endepunktet E8 av en fremløpsseksjon 65 ligger ikke på skinnens midtakse 66, men på en parallell 67 med denne, mellom midtaksen 66 og fremløpsseksjonen 65. Innløpsseksjonen 61 strekker seg derved med konstant krumningsradius M8E8 fra E8 til toppunktet S8. Hvis innløpsseksjonen 61 hadde fortsatt kontinuerlig til parallellen 67, dvs. over en bue av 90°, ville skinnen få tilbakeslagstendens, som forklart i forbindelse med figur 4. Hvis derimot innløpsseksjonen som utgår fra E8, ender etter en buelengde av maksimalt 80°, dvs. tilsvarende en vinkel å 8 av ca. 10°, vil toppunktet S8 plasseres tilstrekkelig langt ovenfor parallellen 67, slik at ingen tilbakeslag vil forekomme. Ved skinnen ifølge figur 8 er det alternativt mulig å avrunde spissen ved toppunktet S8, forutsatt at toppunktet S8 som derved eventuelt får en annen belig-genhet, også etter avrundingen vil befinne seg minst 2 mm over parallellen 67. Særlig må i såfall toppunktet S8, på samme måte som ifølge figur 4, ligge innenfor en sirkelsektor som avgrenses av perpendikulæren 64, parallellen 67 og en bue med radius M8E8 om M8.

På tilsvarende måte kan parallellen 67 teoretisk også ligge mellom midtaksen 66 og en tilbakeløpsseksjon 68. Som det fremgår, vil imidlertid utløpsseksjonen 63, tatt i be-traktning de angitte verdier for vinkelen b8, bli meget kort slik at skinnen blir mindre egnet for innstikksarbeider.

Senteret 69 for utløpsseksjonens 63 radius (linje 70) ligger i dette tilfelle ovenfor parallellen 67, slik at ut-løpsseks jonen 63 utgår noe skrått, dvs. i en annen vinkel enn 90°, fra toppunktet S8, og dette er særlig gunstig med henblikk på forebygging av tilbakeslag. Med skinnen ifølge figur 8 oppnås utmerkede skjæreytelser, særlig ved innstikking i tremateriale. Det ble ikke konstatert tilbakeslagstendens.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de beskrevne utførel-seseksempler som kan modifieres på mange måter. Det har først og fremst vist seg hensiktsmessig at toppunktet for en avstand fra skinnens midtakse, som i det minste tilsvarer en seksdel av skinnebredden og fortrinnsvis endog minst en firedel av skinnebredden (f.eks. figur 6 - 8). Derved bør toppunktet ligge desto høyere, jo større innløpsseksjonens krumningsradius eller jo bredere skinnen er. Ved gitt skinnebredde vil derved utløpsseksjonen innenfor det angitte vinkelområde få en lengde som er gunstig for innstikkingsprosessen. Med henblikk på en høy skjæreytelse bør dessuten utløpsseksjonen, ihvertfall delvis, ha en radius over 80 mm, og tangenten til midtpunktet av denne del bør danne en vinkel av 4 0 - 70° med midtaksen. Det kan derved ofte være gunstig at senteret for den tilhørende bue befinner seg mellom fremløpsseksjonen og en parallell gjennom toppunktet til midtaksen, eller endog helt utenfor skinnekonturen.

Forøvrig kan de angitte mål varieres innenfor vide gren-ser og i enkelttilfeller fastlegges etter behovene, i overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipp. Generelt kan fastslås at små krumningsradier i innløpsseksjonen minsker tilbakeslagstendensen, og derfor kan komme til anvendelse i kombina-sjon med meget små vinkler al - a8. Ved større krumningsradier for innløpsseksjonene synes det derimot gunstig at vinkelen al - a8 velges motsvarende større eller lengden av innløpsseksjonen motsvarende mindre. Videre er det konstatert at jo større krumningsradier, eksempelvis fra ca. 40 mm, kan tilbakeslagstendensen bare med vanskelighet unngås, dersom det samtidig forlanges en god skjæreytelse under innstikking. Derfor må innløpsseksjonen som også kan ha en annen form enn de viste, ikke på noe sted ha større krumningsradius enn 4 0 mm.

På lignende måte bør de angitte dimensjoner for utløps-seksjonen tilpasses i det enkelte tilfelle ved forsøk, med henblikk på optimal virkning. Det er derved underforstått at de angitte dimensjoner bare gjelder nøyaktig for kommersielt tilgjengelige skinnebredder. Ved anvendelse av skinner av annen bredde må dimensjonene tilpasses motsvarende. Forøvrig kan utløpsseksjonen, helt eller delvis, være utformet svakt konkavt og med ender som går over i korte, konvekse overgangsseksjoner som fører til henholdsvis toppunktet og skjæreseksjonen.

Fremløps- og skjæreseksjonene kan være rettlinjet men også krummet svakt konkavt eller, som vist i figur 2, lett konvekst. Særlig kan fremløpsseksjonen, fra enden El til E8, innbefatte en innføringsrampe (DE-GM 88 03 810) som danner en vinkel av 10-40° med midtaksen og har en krumningsradius av minst 150 mm. Det foretrekkes imidlertid at det bare anordnes korte innføringsramper av denne art, eller at ytterkonturene av skinneseksjonene i tilgrensning til de beskrevne innløps-og utløpsseksjoner bibeholder sin kommersielle form og at innløpsseksjonene går direkte over i de vanlige fremløpssek-sjoner, for derved å gi ønsket plass for den utløpsseksjon som begunstiger innstikkingen.

Det er heller ikke nødvendig at innløpsseksjonen forløper nøyaktig tangensialt mot enden av fremløpsseksjonen. Den kan isteden, som vist med en brutt linje 71 i figur 7, krysse fremløpsseksjonen under en' vinkel i endepunktet E7, og der danne et hjørne.

Det bør også bemerkes at de innløps- og utløpsseksjoner som er vist i figur 3-8, kan kombineres innbyrdes på vilkårlig måte. Ved skinnene ifølge oppfinnelsen kan dessuten omledingen av sagkjeden i sonen ved toppunktene S1-S8 i hvert tilfelle lettes ved at det i tillegg benyttes et i og for seg kjent omleder-stjernehjul som er opplagret i skinnespissen.

Oppfinnelsen medfører den fordel at det også ved bruk av innløpsseksjoner som ihvertfall delvis har relativt store krumningsradier, med sikkerhet vil unngås tilbakeslag og likevel opprettes lange utløpsseksjoner som er gunstig for et effektivt innstikksarbeide. Skinnene ifølge figur 3-8 som er gjengitt i sann målestokk, har derved vist seg særlig fordel-aktige.

I motsetning til konvensjonelle skinner kan de beskrevne skinner bare være i funksjon ved at sagkjeden løper i retning av de viste piler i figur 1 og 3. For å unngå feilaktig (omvendt) innmontering av skinnen i holderen i motorhuset 1 (figur 1) kan derfor tilkoplingselementene 7 og 8 (figur 2) eller de tilhørende tilkoplingsdeler på skinneholderen med fordel være slik utformet at skinnen bare lar seg innmontere på riktig måte. Dessuten har innløpsseksjonen ifølge figur 3-8 fortrinnsvis konveks krumning. Dette utelukker imidlertid ikke andre krumninger enn de viste. Særlig i sonen som gren-ser til enden av fremløpsseksjonen kan det også anordnes soner som er konkave eller som forløper bølgelinjeformet langs en bue, dersom disse ikke er til hinder for kjedebevegelsen.

Claims (15)

1. Skinne for motorkjedesager, omfattende et tilkoplings-element (7, 8) for en skinneholder i en bakre ende, en fremre ende, en midtakse (24, 45, 60, 66) og en omkretsflate for styring av en sagkjede og med en fremløpsseksjon (22, 44, 65) som ligger på én side av midtaksen og strekker seg i retning fra den bakre til den fremre ende og har en ende (E1-E8), en skjæreseksjon (23, 46, 68) som ligger på den annen'side av midtaksen og strekker seg i retning fra den fremre til den bakre ende og med et begynnelsespunkt (A1-A8) og en spiss-seksjon som er anordnet ved den fremre ende og som innbefatter et toppunkt (S1-S8) beliggende på samme side av midtaksen som fremløpsseksjonen og som er forbundet med enden av fremløps-seksjonen gjennom en bueformet innløpsseksjon (25, 47, 56, 61, 71) og en utløpsseksjon (30, 3 0c, 63) som forbinder toppunktet med skjæreseksjonens begynnelsespunkt, karakterisert ved at toppunktet ligger i en tenkt flatesektor som i hovedsak avgrenses av midtaksen (24, 45, 60) eller en parallell (67) med denne, perpendikulæren (35, 51, 59, 64) fra endepunktet (E1-E8) av fremløpsseksjonen (22, 44, 65) på midtaksen (24, 45, 60) eller på parallellen (67) og -^en sirkelbue hvis sentrum (M1-M8) er skjæringspunktet mellom perpendikulæren og midtaksen eller parallellen, og hvis radius tilsvarer senterets (M1-M8) avstand fra fremløpsseksjo-nens endepunkt (E1-E8), at toppunktet (Sl til S8) også ligger over midtaksen (24, 45, 60) eller parallellen (67).

2. Skinne ifølge krav 1, karakterisert ved at toppunktet (S1-S8) ligger minst 24mm ovenfor midtaksen (24, 45, 60) eller parallellen (67).

3. Skinne ifølge krav 1, karakterisert ved at toppunktet (S1-S8) har en avstand fra midtaksen (24, 45, 60) eller parallellen (67) som ihvertfall tilsvarer en seksdel av skinnebredden.

4. Skinne ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at perpendikulæren (35, 51) og en linje (33, 52) gjennom senteret (Ml, M5) og toppunktet (Sl, S5) danner en innbyrdes vinkel (al, a5) av maksimalt 80°.

5. Skinne ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at innløpsseksjonen (25, 47, 56, 61) på intet sted har en større krumningsradius enn 40 mm.

6. Skinne ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at innløpsseksjonen (25, 47, 56, 61) går tangensialt over i fremløpsseksjonen (22, 44, 65).

7. Skinne ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at innløpsseksjonens (25, 47, 56, 61) krumningsradius avtar gradvis fra fremløpsseksjo-nens (22, 44, 65) endepunkt (E1-E8) til toppunktet (S1-S8).

8. Skinne ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at fremløpsseksjonen (22, 44, 65), ihvertfall i sonen i tilgrensning til sitt endepunkt (E1-E8) -3iar en krumningsradius av minimum 150 mm.

9. Skinne ifølge krav 8, karakterisert ved at denne sone danner en vinkel av 10-4 0° med midtaksen.

10. Skinne ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at utløpsseksjonen (30) er bueformet, ihvertfall^ delvis, med en krumningsradius av mer enn 45 mm og omfatter korte og mer krummede overgangsseksjoner (31, 32) som er forbundet med henholdsvis toppunktet (Sl) og skjæreseksjonens (23) begynnelsespunkt (Al).

11. Skinne ifølge et av kravene 1-10, karakterisert ved at utløpsseksjonen (30, 63) danner en middelvinkel (61, 68) av 40 - 70° med midtaksen (24, 66) .

12. Skinne ifølge et av kravene 1-11, karakterisert ved at utløpsseksjonen (30) ender tangensialt i toppunktet (Sl).

13. Skinne ifølge et av kravene 1 - 11, karakterisert ved at utløpsseksjonen (63) og innløpsseksjonen (61) danner et hjørne i toppunktet (S8).

14. Skinne ifølge et av kravene 1-13, karakterisert ved at utløpsseksjonen strekker seg langs en bue hvis sentrum ligger utenfor skinnen.

15. Skinne ifølge et av kravene 1-13, karakterisert ved at utløpsseksjonen (63) strekker seg langs en bue hvis midtpunkt (69) ligger mellom fremløpsseksjonen (65) og en parallell med midtaksen gjennom toppunktet (S8).