NO172753B

NO172753B - Anvendelse av legeringer med hoeyt gullinnhold for smykkevarer

Info

Publication number: NO172753B
Application number: NO893393A
Authority: NO
Inventors: Lorenz Berchtold; Ulrich Muerrle
Original assignee: Degussa
Priority date: 1988-10-19
Filing date: 1989-08-23
Publication date: 1993-05-24
Also published as: JPH02166244A; EP0369156A1; ATE89330T1; DE58904343D1; FI894976A0; EP0369156B1; NO893393D0; DK517189D0; NO172753C; DE3835593C1; DK517189A; ES2040434T3; NO893393L

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelsen av en legring med høyt gullinnhold som materiale for smykkevarer og mynter.

Smykke— og urdeler fremstilles både smiteknisk ved omforming og også støpeteknisk, hvorved delene ofte må loddes sammen med hverandre. Derfor forlanges det av slike materialer en god evne til å la seg omforme, en god støpbarhet i luft og en god loddbarhet. Videre må disse materialene vise en dekorativ farge, være resistente mot oppskraping og slitasje og ikke føre til allergier ved kontakt med menneskelig hud. For å oppnå en tilstrekkelig slitestyrke må materialene følgelig være herdbare etter formgivning. Videre må de ikke inneholde toksiske bestanddeler, som f. eks. beryllium, og ikke inneholde bestanddeler som utløser allergiske reaksjoner, som f.eks. nikkel.

Høykaratsgullegeringer fra det kjente legerinssystemet gull-, sølv-, kobber, som f.eks. Au 92 Ag 4 Cu 4, har ikke hårdheten og utherdbarheten for 18-14-karats gull-sølv-kobber-legeringer, men nærmer seg derimot når det gjelder egenskaper til det myke fingullet. Høykaratsgullegeringer for smykkegjenstander og mynter med relativt høy hårdhet og utherdbarhet er kjente i systemet gull-titan (DE-OS 3502 914). Disse legeringene er imidlertid meget reaktive ved høyere temperaturer, lar seg vanskelig lodde og kan bare støpes under vakuum.

Videre er det kjent smykkelegeringer med høyt gullinnhold som inneholder noen tiendedels prosent kobolt som korn-forfin-elseselement (Metall 35 (1981), 1005 ff). Videre er det i EP-OS 0234 790 beskrevet magnetiske legeringer for smykkevarer som ved siden av 50 til 75% gull inneholder 12 til 4056 palladium og 3 til 15$ kobolt. Koboltinnholdet påvirker herved de magnetiske egenskapene.

For dentalanvendelser er det også kjent gullegeringer med inntil 80 vekt-# gull som også inneholder kobolt. Fra DE-PS 3406 712 er det kjent en gullegering med 20 til 65 vekt-# gull og 0,5 til 15 vekt-56 kobolt, som også inneholder 25 til 65 vekt-# palladium og dessuten indium og/eller sink.

I litteraturen angis kobolt som et tilsatselement for gull som bare i beskjeden grad øker hårdheten, en legering av 90 vekt-# gull og 10 vekt-# kobolt har f.eks. bare en Vickers-hårdhet på 65 (Edelmetalltaschenbuch DEGTJSSA, 1967, side 75). Den hårdhetsøkende virkningen av kobolt ligger derved langt under den for nikkel, vanadium, sink, tinn, zirkonium og andre.

Det var følgelig en oppgave ved foreliggende oppfinnelse å finne en høykaratsgullegering med minst 80 vekt-# gull av tiltalende gullfarve, god bearbeidbarhet ved smelting og omforming, god loddbarhet og høy hårdhet for anvendelse som materiale for smykkevarer og mynter, og som dessuten ikke fremkaller noen allergiske reaksjoner på huden.

Denne oppgaven løses ifølge oppfinnelsen ved anvendelsen av en legering av 84 til 99 vekt-# gull, 1 til 6 vekt-# kobolt, 0 til 6 vekt-# kobber og 0 til 4 vekt-56 sølv og/eller sink, ved siden av fremstillingsbetingede forurensninger.

Fortrinnsvis anvender man gullegeringer med 2,5 til 5,5 vekt-% kobolt, 1 til 5,5 vekt-# kobber og 0 til 4 vekt-# sølv, eller 0 til 4 vekt-# sink, forøvrig gull og f remstillings-betingede forurensninger.

Spesielt høye karattall og gunstige egenskaper oppnås ved anvendelse av sølv- og sinkfrie legeringer med 2,5 til 5,5 vekt-# kobolt, 1-5,5 vekt-56 kobber, forøvrig gull og fremstillingsbetingede forurensninger.

Disse legeringene lar seg smelte i luft og støpe til deler med konturer som nærmer seg sluttkonturene, er meget godt omformbare og loddbare. De har en tiltalende gullfarve, en god slitasjestyrke og er godt polerbare. Videre er disse legeringene herdbare i varmglødet, uformet eller støpt tilstand ved varmeutlagring til Vickers-hårdheter over 190.

Følgende eksempler skal belyse anvendelsen av disse legeringene nærmere: 1. En legring av 90 vekt-# gull, 3 vekt-# sølv, 3 vekt-# kobber og 4 vekt-% kobolt smeltes i en induksjonsovn og støpes som blokk i en kobberkokille. Blokken omformes og det stanses støpeterninger. Støpeterningene tjener som anvendelsesmateriale, for å fylle en støpeform av keramisk innstøpningsmasse fremstilt ved en voksutsmeltingsfrem-gangsmåte i en med motstandsovn oppvarmet digel i luft. Derved utgjør støpetemperaturen for smeiten ca. 1100°C, foroppvarmingstemperaturen for formen ca. 600°C. De oppnådde støpedelene etses rene. De viser en god overflatekvalitet, en tiltalende gullfarge og en hårdhet på EV=110. Delene er omformbare (f.eks. for utvidelse av en ring), godt polerbare og godt loddbare.

Ved en oppløsningsglødning på 1 time ved 900"C i beskyt-telsesgass eller under grafittdekke, bråkjøling i vann og etterfølgende varmeutherding i 1 time ved 250°C kan hårdheten av de støpte delene økes til HV=200. Delene oppviser da en fremragende slitasjemotstand. 2. En legering av 90 vekt-# gull, 3 vekt-# sink, 3 vekt-# kobber og 4 vekt-# kobolt smeltes som legeringen i eksempel 1 og bearbeides. Ved støping er en temperatur for smeiten på 1050°C tilstrekkelig; hårdheten av støpedelene utgjør EV=125. Egenskapene som overflatekvalitet, gullfarge, omformbarhet, polerbarhet, loddbarhet og varmeutherdbarhet er sammenlignbare med egenskapene for den sølvholdige legeringen fra eksempel 1. 3. En legering av 91,7 vekt-# gull, 3,8 vekt-# kobber og 4,5 vekt-# kobolt smeltes i induksjonsovn og støpes som bolter i en kobberkokille. Først foregår en homogeniserings-glødning på 1 time ved 900° C i spaltegass (N2/H2) med bråkjøling i vann. Deretter deformeres de runde boltene i en valse. Etter en tverrsnittsreduksjon på 90$ varmes 0,5 timer igjen med bråkjøling i vann. Deretter deformeres det fremdeles profilerte stavmaterialet videre til sluttmål i runde trekkdyser. Den oppnådde tråden har i sterkt kaldkonsolidert tilstand (omformingsgraden 95$) en hårdhet på HV=230. Dersom tråden mykglødes er dermed ytterligere gullsmedtekniske arbeider lett mulig. Ved en varmeut lagr ing på 1 time ved 250° C lar materialet seg utherde - også i stor grad uavhengig av fordeformerings-grad - til verdier på inntil HV=240. Den nevnte legeringen er godt polerbar, godt loddbar og oppviser en tiltalende gul gullfarge. Ved sin hårdhet og utherdbarhet er den meget slitasjesterk. 4. En legering av 97,6 vekt-# gull og 2,4 vekt-# kobolt smeltes som i ovenstående eksempel 2, støpes og bearbeides. Hårdheten i sterkt kaldkonsolidert tilstand utgjør HV=170. Etter en varmeutlagring på 1 time ved 250°C har legeringen en hårdhet på HV=190. Den er godt polerbar, godt loddbar og har gullfarge.

Claims

1. Anvendelse av en legering av 84 til 99 vekt-# gull, 1 til 6 vekt-# kobolt, 0 til 6 vekt-# kobber og 0 til 4 vekt-$ sølv og/eller sink ved siden av fremstillingsbetingede forurensninger som materiale for smykkevarer og mynter.

2. Anvendelse som angitt i krav 1 av en legering med 2,5 til 5,5 vekt-# kobolt, 1 til 5,5 vekt-# kobber og 0 til 4 vekt-# sølv, forøvrig gull og fremstillingsbetingede forurensninger.

3. Anvendelse som angitt i krav 1 av en legering med 2,5 til 5,5 vekt-# kobolt, 1 til 5,5 vekt-SÉ kobber og 0 til 4 vekt-# sink, forøvrig gull og fremstillingsbetingede forurensninger.

4. Anvendelse som angitt i krav 1 av en legering med 2,5 til 5,5 vekt-# kobolt og 1 til 5,5 vekt-# kobber, forøvrig gull og fremstillingsbetingede forurensninger.