NO172593B - Alkalisk blekende toeyvaskemiddel inneholdende peroksydblekemiddel og peroksydblekemiddelforloeper - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår tøyvaskemiddelblandinger. Mer spesielt angår den en alkalisk tøyvaskemiddelblanding som omfatter en peroksydforbindelse, en peroksysyreblekemiddelforløper og enzymer.

Det er velkjent at aktivt oksygen-frigjørende peroksydforbindelser er effektive blekemidler. Disse forbindelser innarbeides ofte i vaskemiddelblandinger for flekk- og smussfjerning. De har imidlertid en viktig begrensning: aktiviteten er ytterst temperaturavhengig. Således er aktivt oksygen-frigjørende blekemidler i det vesentlige bare praktisk anvendelige når blekemiddel-oppløsningen oppvarmes til over 60°C. Ved en blekemiddeloppløs-ningstemperatur på ca. 60°C må det tilsettes svært store mengder av de aktivt oksygen-frigjørende forbindelser for oppnåelse av blekevirkning. Dette er både økonomisk og praktisk ufordelaktig. Etter hvert som bléke-middeloppløsningstemperaturen senkes til under 60°C, blir peroksydforbindelser, f.eks. natriumperborat, ineffektive, uansett hvilket nivå av peroksydforbindelse som tilsettes til systemet. Temperaturavhengigheten hos peroksydforbindelser er betydelig fordi slike blekemiddelforbindelser vanligvis anvendes som et vaskemiddelhjelpestoff ved tekstilvaske-fremgangsmåter hvor det anvendes automatisk husholdningsvaske-maskin som opererer ved vaskevannstemperaturer på under 60°C.

Slike vasketemperaturer anvendes av tekstilbeskyttelses- og energihensyn. Følgelig har det utviklet seg et stadig behov for substanser som gjør peroksydforbindelse-blekemidler mer effektive ved blekemiddeloppløsningstemperaturer på under 60°C. Disse substanser omtales vanligvis innenfor fagområdet som blekemiddel-forløpere, promotorer eller aktivatorer.

Forløperen er typisk en reaktiv forbindelse av N-acyl- eller O-acyltypen såsom en karboksylsyreester som i alkalisk oppløsning inneholdende en kilde til hydrogenperoksyd, f.eks. et persalt, såsom natriumperborat, vil danne den tilsvarende peroksysyre, som er mer reaktiv enn peroksydforbindelser alene. Reaksjonen innbefatter nukleofil substitusjon på forløpermolekylet ved perhydroksyd-anioner (H000 og går lettere ved forløpere med gode utgående grupper. Denne reaksjon omtales ofte som perhydrolyse. Tallrike substanser er blitt foreslått innenfor fagområdet som

effektive blekemiddelforløpere, promotorer eller aktivatorer,

såsom beskrevet i en serie av artikler av Allan H. Gilbert i Detergent Age, juni 1967, sider 18-20, juli 1967, sider 30-33 og august 1967, sider 26-27 og 67; og videre i britiske patenter 836 988, 907 356, 1 003 310 og 1 519 351; tysk patent 3 337 921, europeisk patent A 0 185 522, europeisk patent A 0 174 132, europeisk patent B 0 120 591 og US-patenter 4 412 934 og 4 675 393.

Forløperen er normalt også et hydrolyserbart materiale som

kan reagere med fuktighet og alkaliske bestanddeler i vaskemiddelblandingen under lagring, idet det dannes ikke-reaktive produkter. Denne reaksjon, som omtales som hydrolyse, bevirker tap av for-løper under lagring når den inkorporeres i vaskemiddelblandinger,

og omfanget av den er høyst avhengig av den letthet med hvilken forløperen gjennomgår hydrolysereaksjonen.

Det har vært foreslått forskjellige hjelpemidler innenfor fagområdet for å beskytte forløperen mot de vandige og alkaliske bestanddeler i vaskemiddelblandingen under lagring. Det bør imidlertid være klart at jo mindre stabil forløperen er overfor hydrolyse, jo vanskeligere vil det være å oppnå tilstrekkelig beskyttelse.

Det antas at dette kan være en grunn til at bare noen få av

det store antall foreslåtte forbindelser har funnet kommersiell anvendelse, blant hvilke N,N,N',N'-tetraacetyletylendiamin (TAED), som hører til typen N-acyl-forløpere, er den mest anvendte i praksis.

Én ulempe ved TAED er imidlertid tregheten ved peroksysyre-frigjøringen fra reaksjonen når det gjelder peroksydforbindelsens frigjøring av hydrogenperoksyd, såsom natrium-perborat, natrium-perkarbonat, natriumpersilikat, ureaperoksyd og liknende, hvilket resulterer i en ikke-optimal blekevirkning. TAED kan således klassifiseres som en langsomtvirkende forløper, som kan inkorporeres i enzymatiske alkaliske vaskemiddel-blandinger uten unødven-dige stabilitetsproblemer.

En annen ulempe ved TAED er at dens løselighet i vann er ganske dårlig, d.v.s. ett eller annet sted i området omkring 1%, hvilket er en annen grunn for den ikke-optimale bleke-yteevnen hos TAED/hydrogenperoksydsystemer.

Med tendensen mot enda lavere tøyvasketemperaturer, til f.eks.

40°C og lavere, er det en tilskyndelse til å forbedre blekeyte-evnen hos TAED/peroksydforbindelse-systemer. Én mulighet er å erstatte TAED med en reaktiv forløper, såsom for eksempel natrium-p-acetoksybenzensulfonat som beskrevet i britisk patent 846 798.

En ulempe ved slike mer reaktive forløpere er imidlertid at de har tendens til å (per)hydrolysere hurtigere enn tetraacetyl-etylendiamin (TAED), og følgelig utgjør de et alvorligere dekomponeringsproblem ved lagring.

En annen ulempe med mer reaktive forløpere er at de har tendens til hurtigere å angripe enzymer, særlig"proteolytiske enzymer, som som klasse er en vesentlig bestanddel i hovedmengden av vanlige husholdnings-tøyvaskemiddelblandinger.

Følgelig har det utviklet seg et stadig behov for eventuelt nye og bedre substanser som gjør peroksydforbindelse-blekemidler mer effektive ved blekemiddeloppløsnings-temperaturer i området fra omgivelsestemperatur til ca. 40°C, uten de ovennevnte mangler og ulemper.

Det er nå blitt funnet at spesifikke karboksylsyreestere som definert i det følgende, er mer reaktive blekemiddelforløpere enn TAED, og likevel er de overraskende mer stabile overfor hydrolyse enn natrium-p-acetoksybenzensulfonat og mer enzymvennlige, hvilket gjør dem mer egnet for anvendelse i enzymatiske alkaliske tøy-vaskemiddelblandinger.

Oppfinnelsen tilveiebringer derfor en forbedret alkalisk tøyvaskemiddelblanding som omfatter et overflateaktivt materiale, vaskeevnebyggere, et peroksydforbindelse-blekemiddel, en peroksy-syreblekemiddelforløper og et proteolytisk enzym, karakterisert ved at peroksysyreblekemiddelforløperen er en karboksylsyreester med følgende spesifikke strukturformler:

hvor M er alkalimetall.

De alkaliske tøyvaskemiddelblandinger ifølge oppfinnelsen som omfatter peroksysyreblekemiddelforløperen beskrevet i det foreliggende, vil med fordel ha en pH på 8,5-10,5 i en 2-5 g/l oppløsning.

Anvendelsen av disse karboksylsyreestere i baktericide vaske-middelblandinger er beskrevet i tysk patentsøknad nr. 2 701 133. Det kan imidlertid ikke ventes at disse spesifikke estere er effektive blekemiddelforløpere som kan anvendes og har utmerket stabilitet i enzymatiske alkaliske tøyvaskemiddelblandinger sammen med et peroksydforbindelse-blekemiddel som gir forbedret blekeyte-evne for tøy i det nedre vasketemperaturområde på, fra omgivelsestemperatur til ca. 40°C.

Forbindelsene som anvendes i oppfinnelsen er mye mer reaktive enn TAED og er overraskende stabile ved lagring både alene og i blanding med tilleggsbestanddeler i alkaliske tøyvaskemiddel-blandinger.

De følgende forbindelser er illustrative for forløpere innenfor den foreliggende oppfinnelse: natrium-3-benzoyloksybenzoat og

. natrium-4-benzoyloksybenzoat.

Hydrogenperoksydkilder er velkjent på området. De innbefatter alkalimetallperoksydene, organiske peroksydblekemiddel-forbindelser såsom ureaperoksyd, og uorganiske persaltbleke-middelforbindelser såsom alkalimetallperboratene, -perkarbonatene, -perfosfåtene og -persulfatene. Blandinger av to eller flere slike forbindelser kan også være egnet. Spesielt foretrukket er natriumperborat-tetrahydrat og særlig natriumperborat-monohydrat. Natriumperborat-monohydrat er foretrukket fordi det har utmerket lagringsstabilitet mens det også oppløses meget hurtig i vandige blekemiddeloppløsninger. Hurtig oppløsning antas å muliggjøre dannelse av høyere nivåer av perkarboksylsyre som ville forbedre overflateblekingsyteevnen.

Det molare forhold mellom hydrogenperoksyd (eller en peroksydforbindelse som danner den ekvivalente mengde av H202) og forløper vil typisk være i området fra 0,5:1 til ca. 20:1, fortrinnsvis fra 1:1 til 15:1, mest foretrukket fra 2:1 til 10:1.

Et vaskemiddelpreparat ifølge oppfinnelsen som inneholder et blekemiddelsystem bestående av et aktivt oksygenfrigjørende materiale og den spesifikke karboksylsyreester som definert i det foreliggende vil, i tillegg til overflateaktive materialer, vaskeevnebyggere og enzymer, vanligvis også inneholde andre kjente bestanddeler i slike preparater.

I preparatet ifølge oppfinnelsen kan peroksysyreblekemiddel-forløperen være tilstede i et nivå i området fra ca. 0,1 til 20 vekt%, fortrinnsvis fra 0,5 til 10 vekt%, spesielt fra 1 til 7,5 vekt%, sammen med en peroksyd-blekemiddelforbindelse, f.eks. natriumperborat-mono- eller -tetrahydrat, og mengden av dette er vanligvis innenfor området fra ca. 2 til 40 vekt%, fortrinnsvis fra 4 til 30 vekt%, spesielt fra 10 til 25 vekt%.

Det overflateaktive materiale kan ha naturlig opprinnelse, såsom såpe, eller det kan være et syntetisk materiale valgt blant anioniske, ikke-ioniske, amfotere, zwitterioniske og kationisk aktive materialer og blandinger av disse. Mange egnede aktive materialer er kommersielt tilgjengelige og er beskrevet full-stendig i litteraturen, for eksempel i "Surface Active Agents and Detergents", volum I og II, av Schwartz, Perry og Berch. Det totale nivå av det overflateaktive materiale kan være i området opp til 50 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 40 vekt%, basert på vaskemiddelblandingen, mest foretrukket 4-25 vekt%.

Syntetiske, anionisk overflateaktive materialer er vanligvis vannløselige alkalimetallsalter av organiske sulfater og sulfonater med alkylradikaler som inneholder fra ca. 8 til ca. 22 karbonatomer, idet betegnelsen alkyl som anvendt, innbefatter alkyldelen av høyere arylradikaler.

Eksempler på egnede syntetiske anioniske vaskemiddelforbindelser er natrium- og ammoniumalkylsulfater, særlig slike som fås ved sulfatering av høyere (C8-C18) alkoholer fremstilt for eksempel ut fra talg- eller kokosolje; natrium- og ammoniumalkyl-(C9-C20)-benzensulfonater, spesielt rettkjedede sekundære natrium-alkyl- (C10-C15) -benzensulfonater; natriumalkylglyceryletersulfater, særlig slike estere av de høyere alkoholer som stammer fra talg eller kokosolje og syntetiske alkoholer som stammer fra petroleum; natrium-kokosoljefettsyremonoglycerid-sulfater og -sulfonater; natrium- og ammoniumsalter av svovel-syreestere av reaksjons-produkter av høyere (C9-C18)-f ettalkohol-alkylenoksyd, spesielt etylenoksyd; reaksjonsproduktene av fett-syrer såsom kokosfettsyrer forestret med isetionsyre og nøytralisert med natrium-hydroksyd; natrium- og ammoniumsalter av fettsyreamider av metyl-taurin; alkanmonosulfonater såsom slike som fås ved omsetning av alfa-olefiner (C8-C20) med natriumbisulfitt og slike som fås ved omsetning av paraffiner med S02 og Cl2 og deretter hydrolysering med en base under dannelse av et tilfeldig sulfonat; natrium- og ammonium-C7-C12-dialkylsulfosuksinater; og olefinsulfonater, hvilken betegnelse anvendes for å beskrive materialet fremstilt ved omsetning av olefiner, spesielt C10-C20-alfa-olef iner, med S03 og deretter nøytralisering og hydrolysering av reaksjonsproduktet. De foretrukkede anioniske vaskemiddelforbindelser er natrium-(Cn-C15)-alkylbenzensulfonater, natrium-(<C>16<-C>18)-alkylsulfater og natrium- (C16-<C>18) -alkyletersul fater.

Eksempler på egnede ikke-ionisk overflateaktive forbindelser som kan anvendes, fortrinnsvis sammen med de anionisk overflateaktive forbindelser, innbefatter spesielt produktene fra reaksjonen mellom alkylenoksyder, vanligvis etylenoksyd, og alkyl-(C6-C22) - fenoler, vanligvis 5-25 EO, d.v.s. 5-25 enheter etylenoksyder pr. molekyl; kondensasjonsproduktene fra reaksjonen mellom alifatiske (C8-C18) primære eller sekundære rettkjedede eller forgrenede alkoholer og etylenoksyd, vanligvis 6-3 0 EO, og produkter fremstilt ved kondensasjon av etylenoksyd med produktene fra reaksjonen mellom propylenoksyd og etylendiamin. Andre såkalte ikke-ionisk overflateaktive materialer innbefatter alkylpolyglykosider, langkjedede tert.-amin-oksyder, langkjedede tert.-fosfin-oksyder og dialkylsulfoksyder.

Visse mengder amfotere eller zwitterioniske overflateaktive forbindelser kan også anvendes i vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen, men dette er normalt ikke ønskelig på grunn av de forholdsvis høye omkostningene ved dem. Hvis det anvendes noen amfotere eller zwitterioniske vaskemiddelforbindelser, er det vanligvis i små mengder i vaskemiddelblandinger basert på de mye mer vanlig anvendte syntetiske anionisk og ikke-ionisk aktive materialer.

Som angitt ovenfor, kan såper også innarbeides i vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen, fortrinnsvis i et nivå på mindre enn 25 vekt%. De er spesielt egnet i lave nivåer i binære (såpe/anioniske) eller ternære blandinger sammen med ikke-ioniske eller blandede syntetiske, anioniske og ikke-ioniske forbindelser. Såper som anvendes, er fortrinnsvis natrium-, eller, mindre ønskelig, kaliumsaltene av mettede eller umettede C10-C24-fettsyrer eller blandinger av disse. Mengden av slike såper kan varieres mellom ca. 0,5 og ca. 25 vekt%, idet lavere mengder på fra ca. 0,5 til ca. 5% vanligvis er tilstrekkelig for skum-regulering. Mengder av såpe på mellom ca. 2 og ca. 20%, særlig mellom ca. 5 og ca. 10%, anvendes for oppnåelse av en fordelaktig virkning på vaskeevnen. Dette er spesielt verdifullt i vaske-middelblandinger anvendt i hardt vann når såpen fungerer som tilleggsbygger.

Vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen vil normalt også inneholde en vaskeevnebygger. Byggermaterialer kan velges blant 1) kalsium-sekvestreringsmaterialer, 2) utfelningsmaterialer, 3) kalsium-ionebyttermaterialer og 4) blandinger av disse.

Eksempler på kalsium-sekvestreringsbyggermaterialer innbefatter alkalimetallpolyfosfater, såsom natriumtripolyfosfat; nitriltrieddiksyre og dens vannløselige salter; alkalimetall-saltene av karboksymetyloksyravsyre, etylendiamintetraeddiksyre, oksydiravsyre, mellittsyre, benzenpolykarboksylsyrer, citronsyre; og polyacetalkarboksylater som beskrevet i US-patenter 4 144 226 og 4 146 495.

Eksempler på utfellende byggermaterialer innbefatter natriu-mortofosfat, natriumkarbonat og langkjedet-fettsyre-såper.

Eksempler på kalsium-ionebytterbyggermaterialer innbefatter de forskjellige typer vann-uløselige krystallinske eller amorfe aluminiumsilikater, blant hvilke zeolitter er de best kjente representanter.

Vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen kan spesielt inneholde hvilket som helst av de organiske eller uorganiske byggermaterialer, såsom natrium- eller kaliumtripolyfosfat, natrium- eller kaliumpyrofosfat, natrium- eller kaliumortofosfat, natriumkarbonat eller natriumkarbonat/kalsitt-blandinger, natrium-saltet av nitriltrieddiksyre, natriumcitrat, karboksymetylmalonat, karboksymetyloksysuksinat og de vann-uløselige krystallinske eller amorfe aluminiumsilikatbyggermaterialer, eller blandinger av disse.

Disse byggermaterialer kan være tilstede i et nivå på for eksempel fra 5 til 80 vekt%, fortrinnsvis fra 10 til 60 vekt%.

De proteolytiske enzymer som er egnet for anvendelse ved den foreliggende oppfinnelse, er normalt faste, katalytisk aktive proteinmaterialer som nedbryter eller forandrer proteintypene i flekker når de er tilstede som i tøyflekker i en hydrolyse-reaksjon. De kan ha hvilken som helst egnet opprinnelse, såsom vegetabilsk, animalsk, bakteriell eller gjær-opprinnelse.

Proteolytiske enzymer eller proteaser av forskjellige kvaliteter og opprinnelse og med aktivitet i forskjellige pH-områder fra 4 til 12, er tilgjengelige og kan anvendes i vaskemiddelblandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Eksempler på egnede proteolytiske enzymer er subtilisinene som fås fra spesielle stammer av B. subtilis og B. licheniformis, såsom de kommersielt tilgjengelige subtilisiner Maxatase<®>, levert av Gist-Brocades N.V., Delft, Holland, og Alcalase<®>, levert av Novo Industri A/S, København, Danmark.

Spesielt egnet er en protease som fås fra en stamme av Bacillus med maksimal aktivitet i hele pH-området 8-12, som er kommersielt tilgjengelig f.eks. fra Novo Industri A/S under de registrerte varemerker Esperase<®> og Savinase<®>. Fremstillingen av disse og analoge enzymer er beskrevet i britisk patent 1 243 784.

Andre eksempler på egnede proteaser er pepsin, trypsin, chymotrypsin, kollagenase, keratinase, elastase, papain, bromelin, karboksypeptidaser A og B, aminopeptidase og aspergillopeptidaser A og B.

Mengden av proteolytiske enzymer som normalt anvendes i vaskemiddelblandingen ifølge oppfinnelsen, kan være i området fra 0,001 til 10 vekt%, fortrinnsvis fra 0,01 til 5 vekt%, avhengig av deres aktivitet. De innarbeides vanligvis i form av granuler, "prills" eller "marumer" i en slik mengde at slutt-vaskeproduktet har proteolytisk aktivitet på fra ca. 2 til 20 Anson-enheter pr. kg sluttprodukt.

Bortsett fra de bestanddeler som allerede er nevnt, kan vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen inneholde hvilke som helst av de konvensjonelle additiver i de mengder som slike materialer normalt anvendes ved i tøyvaskemiddelblandinger. Eksempler på disse additiver innbefatter skumøkende midler såsom alkanolamider, spesielt monoetanolamidene som stammer fra palme-kjernefettsyrer og kokosfettsyrer, skumdempende midler såsom alkylfosfater og silikoner, anti-gjenavsetningsmidler såsom natriumkarboksymetylcellulose og alkyl- eller substituert-alkyl-celluloseetere; peroksyd-stabilisatorer såsom etylendiamintetraeddiksyre, etylendiamintetra(metylenfosfonsyre) og dietylen-triaminpenta(metylenfosfonsyre); tøymykningsmidler innbefattende leirarter, uorganiske salter såsom natriumsulfat, og, vanligvis tilstede i meget små mengder, fluorescerende midler, parfymer, andre enzymer såsom cellulaser, lipaser og amylaser, germicider og fargestoffer.

Andre egnede additiver er polymere materialer, såsom poly-akrylsyre, polyetylenglykol og kopolymerene av (met)akrylsyre og maleinsyre, som også kan innarbeides for å fungere som hjelpe-byggere sammen med hvilke som helst av hoved-vaskeevnebyggerne såsom polyfosfåtene, aluminiumsilikatene og liknende.

Av stabilitetsforbedrings- og håndteringsforbedringsgrunner vil blekemiddelforløperne vanligvis med fordel presenteres i form av partikkelformige substanser som omfatter blekemiddelforløperen og et bindemiddel eller et agglomereringsmiddel. Mange og forskjellige fremgangsmåter for fremstilling av slike partikkelformige forløpermaterialer er blitt beskrevet i forskjellige patentlitteraturdokumenter såsom f. eks. i kanadisk patent 1 102 966, britisk patent 1 561 333, US-patent 4 087 369, europeisk patent A 0 240 057, europeisk patent A 0 241 962, europeisk patent A 0 101 634 og europeisk patent A 0 062 523. Hver av disse fremgangsmåter kan velges og anvendes for blekemiddelforløperen som anvendes i oppfinnelsen.

Partikkelformige materialer som innbefatter slike forløpere som her beskrevet, tilsettes normalt til den sprøytetørkede del av vaskemiddelblandingen med de andre tørrblandingsbestanddeler, såsom enzymer, uorganiske peroksygenblekemidler og skumnedsettende midler. Det vil imidlertid forstås at den vaskemiddelblanding som de partikkelformige forløpermaterialer tilsettes til, kan selv være laget på mange forskjellige måter, såsom ved tørrblanding, agglomerering, ekstrusjon, flakdannelse o.s.v.; slike måter er velkjente for fagfolk på området og utgjør ikke en del av den foreliggende oppfinnelse.

Ved en spesifikk utførelsesform ifølge oppfinnelsen er peroksysyreforløperne innarbeidet i såkalte ikke-vandige, væskeformige tøyvaskemiddelblandinger som inneholder enzym, sammen med en peroksydblekeforbindelse, f.eks. natriumperborat, slik at produktene får en effektiv rengjørings- og flekkfjerningskapasitet når det gjelder tøy og tekstiler.

Ikke-vandige væskeformige vaskemiddelblandinger som innbefatter pastaliknende og geléaktige vaskemiddelblandinger hvor forløperforbindelsene kan innarbeides, er kjent på fagområdet,

og forskjellige preparater er blitt foreslått, f.eks. i US-patenter 2 864 770, 2 940 938, 4 772 412, 3 368 977, britisk patent A 1 205 711, 1 270 040, 1 292 352, 1 370 377, 2 194 536, vesttysk patent A 2 233 771 og europeisk patent A 0 028 849.

Disse er vaskemiddelblandinger som normalt omfatter et ikke-vandig, væskeformig medium med eller uten en fast fase dispergert i det. Det ikke-vandige, væskeformige medium kan være et væskeformig overflateaktivt middel, fortrinnsvis et væskeformig ikke-ionisk overflateaktivt middel; et ikke-polart væskeformig medium, f.eks. flytende paraffin; et polart løsningsmiddel, f.eks. polyoler, såsom glycerol, sorbitol, etylenglykol, eventuelt blandet med énverdige lavmolekyl-alkoholer, f.eks. etanol eller isopropanol; eller blandinger av disse.

Fastfasen kan være byggere, alkalier, slipemidler, polymerer, leirarter, andre faste ioniske overflateaktive midler, blekemidler, enzymer, fluorescerende midler og andre vanlige faste vaskemiddelbestanddeler.

EKSEMPEL I

Hydrolysen av forskjellige blekemiddelforløpere ble målt under anvendelse av følgende teknikk.

1 gram natriumlaurylsulfat og 2 gram natriummetaborat-tetrahydrat ble oppløst i 1000 ml dobbeltdestillert avionisert vann; denne oppløsning ble anvendt i referansecellen i spektro-foto-meteret. Til 800 ml av den omrørte oppløsning ble det tilsatt tilstrekkelig forløper til at man fikk en optisk densitet på

0,4-0,8, og oppløsningen ble ledet gjennom en strømningscelle i spektrofotometeret. Dekomponeringen (hydrolysen) av forløperen ble kontrollert ved måling av minskningen i optisk densitet ved bølgelengden for maksimal absorbans.

Følgende blekemiddelforløpere ble anvendt:

1) Natrium-l-benzoyloksybenzen-4-sulfonat (BOBS).

2) Natrium-p-acetoksybenzensulfonat (SABS).

3) Natrium-3-benzoyloksybenzoat (S-3-B0B).

4) Natrium-4-benzoyloksybenzoat (S-4-B0B). Resultatene er oppført i tabell nedenfor:

Resultatene bekrefter at blekemiddelforløperne 3) og 4) som anvendes ved oppfinnelsen er mer stabile overfor hydrolyse enn de reaktive estere BOBS og SABS.

EKSEMPEL II

Den følgende granulære vaskemiddelblanding ble fremstilt ved sprøytetørking av en vandig oppslemning:

Til dette basispulver ble det tilsatt 15 deler natrium-perborat-monohydrat, og en mengde forløper med et molart forhold mellom forløper og perborat på 1:9, og 1 vekt% av et proteolytisk enzym (Savinase<®> T40-marumer).

Blekeforsøk ble utført med det ferdige pulverpreparatet under anvendelse av forskjellige forløpere, i en Tergotometer-oppvarmings-vasking til 40°C i 24°FH vann i en dosering på 5 g/l. Teflekkede forsøkstøystykker ble anvendt som blekekontroll. Blekeeffektivi-tetene ble bestemt under anvendelse av et Elrepho-reflektometer,

og resultatene, uttrykt som aR 460<*>, er vist i følgende Tabell II.

Disse resultater viser at begge vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen som inneholder forløperne 1) S-4-BOB og 2) S-3-BOB, er overlegne fremfor TAED ved fjerning av teflekker fra tøy ved 40°C.

EKSEMPEL III

Prøver av de ferdige pulverpreparater ifølge Eksempel II inneholdende perborat, enzym og ubeskyttede forløpere, ble lagret i åpne ampuller ved 25°C og 81% relativ fuktighet i 7 dager.

Enzymaktivitetene ble bestemt i de lagrede prøver etter

7 dager og sammenliknet med ny-fremstilte prøver. Resultatene som er presentert i Tabell III som prosentvis tap av enzymaktivitet, var gjennomsnittet av duplikat-lagringsforsøk:

Disse forsøksresultater viser at forløperne som anvendes i oppfinnelsen, er enda mer forenlige med enzymet Savinase<®> T40 enn TAED.

Claims (3)

1. Alkalisk tøyvaskemiddelblanding omfattende et overflateaktivt materiale, vaskeevnebyggere, et peroksydforbindelse-blekemiddel, en peroksysyreblekemiddelforløper og et proteolytisk enzym, karakterisert ved at peroksysyrebleke-middelforløperen er en karboksylsyreester med følgende spesifikke strukturformler: hvor M er alkalimetall.

2. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at en oppløsning av denne på 2-5 g/l har en pH på 8,5-10,5.

3. Vaskemiddelblanding ifølge hvilket som helst av de oven-stående krav, karakterisert ved at vaskemiddelblandingen er en ikke-vandig, væskeformig vaskemiddelblanding.