NO820164L

NO820164L - Partikkelformig vaskemiddelblanding

Info

Publication number: NO820164L
Application number: NO820164A
Authority: NO
Inventors: Peter Mccowan Duggleby; Francis Geoffrey Foster
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1981-01-21
Filing date: 1982-01-20
Publication date: 1982-07-22
Also published as: DE3261394D1; EP0056723B1; EP0056723A1

Description

Oppfinnelsen vedrører vaskemiddelblandinger som er spesielt, men ikke essensielt, tilpasset for tøyvask, og mer spesielt fosfatbyggede vaskemiddelblandinger som inkluderer et blekesystem.

Det er kjent å innblande persyreblekemidler, f.eks. natriumperborat, sammen med persyrebleke<*>forløpere eller peroksy-blekeaktivator i vaskemiddelblandinger. Slike vaskemiddelblandinger inkluderer konvensjonelt, i tillegg til et vaskeaktivt materiale, en fosfatvaskeevnebygger, f.eks. natriumtripolyfosfat. Under noen omstendigheter menes det at anvendelse av fosfater i vaskemiddelblandinger kan føre til miljømessige problemer i avløpsvann. Det er derfor et ønske å redusere nivået av fosfor i vaskemiddelblandinger.

Vann-uløselige aluminosilikat-ionebyttematerialer er foreslått som alternative byggere istedenfor fosfater. Det henvises f.eks. til britisk patentskrift nr. 1 429 143. Imidlertid har det vist seg at i aluminosilikatbyggede produkter er ytelsen av dette blekesystem betydelig redusert.

Det er også funnet at hvis en vaskemiddelblanding er basert på aluminosilikat som den eneste bygger, eller på natriumtripolyfosfat som den eneste bygger, reduseres blekeytelsen til produktet etter hvert som den endelige vannhårdhet øker. Således reduseres blekeytelsen til et produkt, når det er snakk om en fastsatt produktdosering hvor nivået av bygge-materialet i produktet med hensikt reduseres, eventuelt som en prisbesparende.handling, eller hvis produktet anvendes i en dosering som er lavere enn hva som er anbefalt.

Vi har imidlertid nå, overraskende, funnet at blekeytelsen stort sett kan opprettholdes og at reduksjonen i blekeytelse med økende vannhårdhet stort sett kan overvinnes hvis bare en spesifikk del av tripolyfosfatet erstattes med aluminosilikatet og hvis peroksyblekemidlet og aktivatoren for dette er til stede i spesifikke relative forhold.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes derfor en partikkelformig alkalisk vaskemiddelblanding som omfatter: fra ca. 5 til ca. 40 vekt% av minst ett syntetisk vaskeaktivt materiale;

fra ca. 12,5 til ca. 25 vekt% av et alkalimetalltripoly-

fosfat beregnet på vannfri basis;

fra ca. 7,0 til ca. 36 vekt% av et vann-uløselig aluminosilikat-vaskeevnebyggermateriale, beregnet på vannfri basis;

fra ca. 5 til ca. 30 vekt% av et. peroksyblekeraiddel; og

opp til ca. 15 vekt% av en aktivator for nevnte peroksyblekemiddel,

idet vektforholdet mellom peroksyblekemidlet og aktivatoren er mellom ca. 2:1 og ca. 15:1.

Det er spesielt fordelaktig hvis den prosentuelle mengde av alkalimetalltripolyfosfatet (T) og den prosentuelle mengde av aluminiumsilikatmaterialet (A) står i et slikt forhold til hverandre at summen

ligger mellom ca. 25 og ca. 37, fortrinnsvis mellom ca. 28

og ca. 34.

Vaskemiddelblandingen i henhold til oppfinnelsen inkluderer nødvendigvis fra ca. 5 til ca. 40 %, fortrinnsvis ca. 10 til ca. 25 %, i vekt av en syntetisk anionisk, ikke-ionisk, amfotør eller zwitterionisk vaskeforbindelse eller en blanding derav. Mange egnede vaskeaktive forbindelser er kommersielt tilgjengelige og er fullstendig beskrevet i litteraturen, f. eks. i "Surface Active Agents and Detergents", bind I og II, av Schwartz, Perry og Berch.

Generelt inneholder tøyvaskemiddelblandinger også fluorescerende midler for forbedring av hvitgjøringsaktiviteten til produktene overfor tøy som er vasket med dem. De fluorescerende midler som vanligvis anvendes, er derivater av 4,4'-di(sym-triazinylamino)-stilben-2,2'-disulfonsyre eller salter derav. Andre fluorescerende midler som også er blitt anvendt er f. eks. derivater av difenyldistyrylforbindelser, f.eks. 4,4'-di(3-sulfostyryl)-difenyl; derivater av 4,41-di (triazolyl)-stilben-2,2'-disulfonsyre og derivater av difenyl-2-pyrazolin. Slike fluorescerende midler er imidlertid, når de innarbeides

i bleke/vaskemiddelblandinger, tilbøyelige til å bli spaltet med derav følgende tap av fluorescensaktivitet, muligens på grunn av vekselvirkning med blekesystemet deri.

Vi har nå overraskende funnet at fluorescensstabiliteten stort sett kan opprettholdes hvis en hoveddel av det vaskeaktive materiale utgjøres av et anionisk materiale. Det foretrekkes således at det vaskeaktive materiale utvelges blant anioniske syntetiske vaskeaktive materialer og blandinger derav, med en mindre mengde av ett eller flere ikke-anioniske syntetiske vaskeaktive materialer.

De. syntetiske anioniske vaskeforbindelser er vanligvis vannløselige alkalimetallsalter av organiske sulfater og sulfonater som har alkylradikaler som inneholder fra ca. 8

til ca. 22 karbonatomer, idet betegnelsen alkyl brukes for å inkludere alkylandelen i høyere arylradikaler. Eksempler på egnede syntetiske anioniske vaskeforbindelser er natrium- pg kaliumalkylsulfater, spesielt slike som oppnås ved sulfatering av høyere (Cg-C^g)-alkoholer som f.eks. er fremstilt av talg eller kokosnøttolje; natrium- og kalium-alkyl(Cg-C20)benzen-sulfonater, spesielt natrium-lineær-sek.-alkyl(C^Q-C^^)benzen-sulfonater; natriumalkylglyceryletersulfater, spesielt slike etere av de høyere alkoholer som stammer fra talg eller kokos-nøttolje og syntetiske alkoholer som stammer fra petroleum; natrium-kokosnøttoljefettsyremonoglyceridsulfater og -sulfonater; natrium- og kaliumsalter av svovelsyreestere av høyere (Cg-C^g)fettalkohol-alkylenoksyd-, spesielt etylenoksyd-, reaksjonsprodukter; reaksjonsproduktene av fettsyrer som f. eks. kokosnøttfettsyrer, forestret med isetionsyre og nøytra-lisert med natriumhydroksyd; natrium- og kaliumsalter av fett-syreamider av metyltaurin; alkanmonosulfonater, f.eks. slike som stammer fra omsetning av a-olefiner (C0-C0n) med natrium-bisulfitt og slike som stammer fra omsetning av paraffiner med S02og CI2og deretter hydrolyse med en base for frembrin-gélse av et randomisert sulfonat; og olefinsulfonater, idet denne betegnelse brukes for å beskrive det materiale som fås ved omsetning av olefiner, spesielt C^0-C20-a-olefiner, med SO^og deretter nøytralisere og hydrolysere reaksjonsproduktet. De foretrukne anioniske vaskeforbindelser er natrium-(C^^-C^^)-alkylbenzensulfonater og natrium-(C-^-C^g ) alkylsulf ater .

Eksempler på egnede ikke-ioniske vaskeforbindelser som kan anvendes, fortrinnsvis sammen med de anioniske vaskeforbindelser, inkluderer spesielt reaksjonsproduktene av alkylen- oksyder, vanligvis etylenoksyd, med alkyl(Cg-C22)fenoler, generelt 5-25 EO, dvs. 5-25 enheter av etylenoksyder pr. molekyl; kondensasjonsproduktene av alifatiske (Cg-C^g)primæ-re eller sekundære, lineære eller forgrenede alkoholer med etylenoksyd, generelt 6-30 EO. og produkter fremstilt ved kon-densering av etylenoksyd med reaksjonsproduktene av propylen-oksyd og etylendiamin. Andre såkalte ikke-ioniske vaskeforbindelser inkluderer langkjedede tert.-aminoksyder, langkjedede tert.-fosfinoksyder og dialkylsulfoksyder.

Blandinger av de anioniske vaskeforbindelser med f.eks. ikke-ioniske forbindelser kan anvendes i vaskemiddelblandingen, spesielt for tilveiebringelse av regulerte lavtskummende egenskaper. Dette er velgjørende for produkter som er tenkt brukt i automatiske vaskemaskiner som er skum-intolerante. Nærværet av noen ikke-ioniske vaskeforbindelser i produktene kan også hjelpe på å forbedre løselighetskarakteristikaene til vaskepulveret. Et foretrukket anionisk:ikke-ionisk forhold er minst ca. 2:1, helst fra ca. 3:1 til ca. 10:1.

Mengder av amfotære eller zwitterioniske vaskeforbindelser kan også anvendes i produktene i henhold til oppfinnelsen, men dette er normalt ikke ønsket på grunn av deres relativt høye pris. Hvis det anvendes noen amfotære eller zwitterioniske vaskeforbindelser, foregår dette generelt i små mengder i produkter som er basert på de meget vanligere brukte syntetiske anioniske og ikke-ioniske vaskeforbindelser.

Noen såper kan også anvendes i produktene i henhold til oppfinnelsen, men ikke som de eneste vaskeforbindelser. De er spesielt nyttige ved lave nivåer i binære (såpe/anioniske) eller ternære blandinger sammen med ikke-ioniske eller blande-de syntetiske anioniske og ikke-ioniske vaskeforbindelser, som har lavtskummende egenskaper. De såper som anvendes er fortrinnsvis natrium- eller, mindre ønskelig, kalium-saltene av C^Q-C2^-fettsyrer. Det foretrekkes spesielt at såpene hovedsakelig må være basert på de mer langkjedede fettsyrer innen dette område, dvs. med minst halvpartene av såpen som har en karbonkjedelengde på 16 eller mer. Dette kan full-føres på mest bekvem måte ved å anvende såper fra naturlige kilder så som talg, palmeolje eller rapsfrøolje, som kan være herdet om såønskes, sammen med mindre mengder av andre kort- kjedede såper, fremstilt av nøtteoljer, f.eks. kokosnøttolje eller palmekjerneolje. Mengden av slike såper kan varieres mellom ca. 0,5 og ca. 25 vekt%, idet de lavere mengder av ca. 0,5 % til ca. 5 % er generelt tilfredsstillende for skumregu-lering. Mengder av såpe mellom ca, 2 og ca. 20 %, spesielt mellom ca. 5 og ca. 15 %, anvendes fortrinnsvis for å gi en velgjørende effekt på vaskeevnen. Dette er spesielt verdi-fullt i produkter som anvendes i hårdt vann når såpen tjener som en supplerende bygger. Videre har vi funnet at tilsetning av såpe hjelper på å nedsette tendensen hos produktene til å danne uorganisk avsetning i vasken, og for dette formål foretrekkes det å anvende ca. 2 til ca. 15 %, spesielt ca. 2,5 til ca. 10 %, i vekt av såpe i blandingen. Når såpe er til stede, foretrekkes det at det totale nivå av vaskeaktivt materiale, inklusivt såpen, ligger mellom ca. 5 og ca. 40 vekt%, helst mellom ca. 10 og ca. 25 vekt%. Videre, hvis både såpen og et ikke-ionisk vaskeaktivt materiale er.til .stede sammen med et syntetisk anionisk vaskeaktivt materiale, foretrekkes det at vektforholdet mellom det syntetiske anioniske materiale og såpen, og det ikke-ioniske. materiale er minst ca. 2:1, helst ca. 3:1 til ca. 10:1.

Alkalitripolyfosfatet er fortrinnsvis natriumtripolyfosfat, fordelaktig til stede i en mengde på fra mer enn ca. 15 til ca. 22 vekt%. Selv om det er ønskelig at det eneste fosfatmateriale som er til stede, er tripolyfosfatet, kan og-så opp til ca. 5 vekt%, regnet på blandingen, av andre fosfat-materialer også tilsettes, f.eks. ortofosfat eller pyrofos-f at. Lave nivåer av disse andre f osf atmaterialer,, til og med over 5 vekt% regnet på blandingen, kan i hvert tilfelle være til stede i blandinger som er blitt fremstilt ved for-støvningstørking, som en konsekvens av en hydrolyse av natriumtripolyfosfat. Således kan f.eks. et forstøvningstørket produkt som nominelt inneholder 25 % natriumtripolyfosfat (STP) i virkeligheten inneholde opp til ca. 10 vekt% av andre fosfater som stammer fra nedbrytningen av tripolyfosfatet. Det resulterende natriumortofosfat og natriumpyrofosfat bi-drar begge til tøy-foraskning og bør holdes på et minimum.

Selv om omhyggelig styring av prosessbetingelsene kan redusere denne STP-nedbrytning, foretrekkes det å forhindre all nedbrytning i forstøvningstørketårnet ved postdosering av alt STP. Det kan fremdeles være noe orto- og pyrofosfat i det endelige pulver på grunn av at råmaterialet STP kan inneholde ca. 5 % av dem, og.en viss ytterligere nedbrytning kan inntreffe under lagring.

Aluminosilikatbyggematerialet er fortrinnsvis krystallinsk eller amorft materiale som har den generelle formel: hvor Z og Y er hele tall på minst 6;molforholdet Z:Y er i området fra 1,0 til 0,5, og X er et helt tall på 15-264 slik at fuktighetsinnholdet er 10-28 vekt%. Det foretrukne område av aluminosilikat er fra ca. 12 til ca. 30 % på vannfri basis. Aluminosilikatet har fortrinnsvis en partikkelstørrelse på 0,1-100 nm, ideelt, mellom 0,1 og 10 nm, og en kalsiumionebytte-kapasitet på minst 200 mg kalsiumkarbonat/g. I en foretrukken utførelsesform har det vann-uløselige aluminosilikationebytte-materiale følgende formel: hvor x er et helt tall pa 20-30, fortrinnsvis ca. 27. Dette materiale er kommersielt tilgjengelig som Zeolite A.

Det anvendte blekesystem omfatter essensielt en peroksy-blekeforbindelse som er et uorganisk persalt, og en aktivator for denne. Aktivatoren gjør blekingen mer effektiv ved lavere temperaturer, dvs. i området fra omgivelsestemperatur til ca. 60°C, slik at slike blekesystemer er vanlig kjent som lav-temperaturblekesystemer og er velkjente på området. Det uorganiske persalt, f.eks. nåtriumperborat, både monohydratet og tetrahydratet, tjener til å frigi aktivt oksygen i løsning, og aktivatoren for dette er vanligvis en organisk forbindelse som har en eller flere reaktive acylrester, hvilket forårsaker dannelse av persyrer, idet sistnevnte sørger for en mer effektiv blekevirkning ved lavere temperaturer enn peroksyblekeforbindelsen. Vektforholdet mellom peroksyblekeforbindelsen og aktivatoren er ca. 15:1 til ca. 2:1, fortrinnsvis ca. 10:1 til ca. 3,5:1.

Selv om mengden av blekesystemet, dvs. perooksyblekefor-bindelsen og aktivatoren, kan varieres mellom ca. 5 og ca. 35 vekt% av vaskemiddelblandingene, foretrekkes det å anvende ca. 6 til ca. 30 % av ingrediensene som danner blekesystemet.

Således er det foretrukne nivå av peroksyblekeforbindelsen

i produktet mellom ca. 5,5 og ca. 27 vekt%, mens det foretrukne nivå av aktivatoren er mellom ca. 0,5 og ca. 10 %, helst mellom ca. 0,5 og ca. 3,2 %, i vekt.

Typiske eksempler på egnede peroksyblekeforbindelser er alkalimetallperborater, både tetrahydrater og monohydrater, alkalimetallperkarbonater, persilikater og perfosfater, hvorav natriumperborat foretrekkes. Peroksyblekeforbindelsen tilsettes normalt separat til vaskebasispulveret, og det er ønskelig å unngå segregering ved å ha partiklene av begge i generelt samme størrelsesorden.

Aktivatorer for peroksyblekeforbindelser er behørig beskrevet i litteraturen, inklusive britiske patenter nr.

836 988, 855 735, 907 356, 907 358, 970 950, 1 003 310 og 1 246 339, US-patenter nr. 3 332 882 og 4 128 494, kanadisk patent nr. 844 481 og sydafrikansk patent nr-. 68/6 344. Spesifikke egnede aktivatorer inkluderer: (a) N-diacylerte og N,N-polyacylerte aminer, f.eks.

N,N,N',N<1->tetraacetylmetylendiamin og

N,N,N',N<1->tetraacetyletylendiamin,

N ,N-di'acetylanilin , N ,N-diacetyl-p-toluidin ;

1,3-diacylerte hydantoiner, f.eks.

1,3-diacety1-5,5-dimetylhydantoin og

1,3-dipropionylhydantoin; a-acetoksy-fj,N,N') - polyacylmalonamid, f.eks. a-acetoksy-(N,N<1>)-diacetylmalonamid;

(b) N-alkyl-N-sulfonylkarbonamider, f.eks. forbindelsene N-metyl-N-mesyl-acetamid, N-metyl-N-

mesylbenzamid, N-metyl-N-mesyl-p-nitrobenzamid,

og N-metyl-N-mesy1-p-metoksybenzamid;

(c) N-acylerte cykliske hydrazier, acylerte triazoner eller

urazoler, f.eks. monoacetylmaleinsyrehydrazid; (d) 0,N,N-trisubstituerte hydroksylaminer, f.eks.

0-benzoyl-N,N-suksinylhydroksylamin,

0-acetyl-N,N-suksinylhydroksylamin,

"O-p-metoksybenzoy1-N,N-suksinylhydroksylamin,

O-p-nitrobenzoyl-N,N-suksinylhydroksylamin og 0,N,N-triacetylhydroksylamin;

(e) N,N'-diacyl-sulfurylamider, f.eks. N ,N' -

dimetyl-N,N'-diacetylsulfurylamid og N,N'-dietyl-N,N'-dipropionylsulfurylamid;

(f) triacylcyanurater, f.eks. triacetylcyanurat og

tribenzoylcyanurat;

(g) karboksylsyreanhydrider, f.eks. benzosyreanhydrid, m-klorbenzosyreanhydrid, ftalsyreanhydrid, 4-klorftalsyreanhydrid; (h) sukkerestere, f.eks. glykosepentaacetat; (i) 1,3-diacyl-4,5-diacyloksy-imidazolidin, f.eks. 1,3-diformyl-4,5-diacetoksy-imidazolidin, 1,3-diacetyl-4,5-diacetoksy-imidazolidin, 1,3-diacety1-4,5-dipropionyloksy-imidazolin; (j) tetraacetylglykoluril og tetrapropionylglykoluril; (k) diacylert 2,5-diketopiperazin, f.eks. 1,4-diacetyl-2,5-diketopiperazin, 1,4-dipropionyl-2,5-diketopiperazin og 1,4-dipropionyl-3,6-dimetyl-2 ,5-diketopiperazin; (1) acyleringsprodukter av propylendiurea eller 2,2-dimetylpropylendiurea (2,4,6,8-tetraaza-nicyklo- (3,3,1)-nonan-3,7-dion eller dets 9,9-dimetylderivat), spesielt tetraacetyl- eller tetrapropionyl-propylendiurea eller deres dimetylderivater; (m) karbonsyreestere, f.eks. natriumsaltene av p-(etoksykarbonyloksy)-benzosyre og p-(propoksy-karbonyloksy)-benzensulfonsyre;

(n) acyloksy-(NjN<1>)polyacyimalonamider, f.eks.

a-acetoksy(N,!^)diacetylmalonamid.

De N-diacylerte og N,N'-polyacylatdiaminer som er nevnt under (a) er av spesiell interesse, spesielt N,N,N',N'-tetraacetyletylendiamin (TAED).

Det foretrekkes å anvende aktivatoren i granulert form, fortrinnsvis hvor aktivatoren er findelt slik som beskrevet i vår britiske patentspknad nr. 80219^79. Spesifikt foretrekkes det å ha en aktivator med gjennomsnittlig partikkelstør-relse på under 150 nm, hvilket gir signifikant forbedring i blekeeffektivitet. Sedimentasjonstapene, ved anvendelse

av en aktivator med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på under 150 nm, senkes i vesentlig grad. Enda bedre blekeytelse oppnås hvis den gjennomsnittlige partikkelstørrelse på aktivatoren er mindre enn 100 Mm. Imidlertid gir for liten par-tikkelstørrelse øket spaltning, støvdannelse og håndterings-problemer, og selv om partikkelstørrelser under 100 nm kan sørge for forbedret blekeeffektivitet, er det ønskelig at aktivatoren ikke har mer enn 20 vekt% av partikler med stør-relse mindre enn 50 Mm. På den annen side kan aktivatoren ha en viss mengde av partikler med størrelse over 150 \ im, men den bør ikke inneholde mer enn 5. vekt% av partikler som er større enn 300 nm, og ikke mer enn 20 vekt% av partikler som er større enn 200 Mm, fortrinnsvis over 150 pm. Det skal for-ståes at disse partikkelstørrelser refererer seg til aktivatoren som er til stede i granulene, og ikke til granulene selv. Sistnevnte har en partikkelstørrelse hvor hoveddelen varierer fra 100 til 2000 Mm, fortrinnsvis 250-1000 Mm. Opp til 5 vekt% granuler med partikkelstørrelse over 1700 Min og opp til 10 vekt% av granuler under 250 Mm kan tolereres.

Granulene som inkorporerer aktivatoren, fortrinnsvis i denne findelte form, kan oppnås ved granulering av et passende bærermateriale, f.eks. natriumtripolyfosfat og/eller kalium-tripolyfosfat, med aktivatorpartikler av den krevede størrel-se. Andre granuleringsmetoder, f.eks. under anvendelse av organiske og/eller uorganiske granuleringshjelpemidler, kan også anvendes på nyttig måte. Granulene kan deretter tørkes, hvis dette kreves. Basisk er enhver granuleringsprosess an-vendelig, når bare granulen inneholder aktivatoren, og når bare de andre materialer som er til stede i granulen, ikke har negativ innvirkning på aktivatoren.

Det foretrekkes spesielt å inkludere i vaskemiddel blandingene en stabilisator for blekesystemet, f.eks. etylen-diamintetrametylenfosfonat og dietylentriaminpentametylen-fosfonat. Disse aktivatorer kan anvendes i sur form eller saltform, spesielt i kalsium-, magnesium-, sink- eller alumi-niurasaltform, som beskrevet i vår britiske patentsøknad nr. 7 912 141. Stabilisatoren kan være til stede i et nivå av opp til ca. 1 vekt%, fortrinnsvis mellom ca. 0,1 og ca. 0,5 vekt%.

Bortsett fra de komponenter som allerede er nevnt, kan vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen inneholde hvilke som helst av de konvensjonelle additiver i de mengder som slike materialer normalt anvendes i i tøyvaskemiddelbland-inger. Eksempler på disse additiver inkluderer skumforsterken-de midler, f.eks. alkanolamider, spesielt monoetanolamidene som stammer fra palmekjernefettsyrer og kokosnøttfettsyrer, sku.mundertrykkende midler, f .eks. alkylf osf ater og -silikater, antigjenavsetningsmidler, f.eks. natriumkarboksymetyl-cellulose, og alkyl- eller substituert-alkyl-celluloseetere, andre stabilisatorer så som etylendiamintetraeddiksyre, tøy-mykningsmidler, uorganiske salter, f.eks. natriumsulfat og natriumkarbonat, og vanligvis til stede i meget små mengder fluorescerende midler, parfyme, enzymer, f.eks. proteaser og amylaser, germicider og farvemidler. Spesielt kan produktene i henhold til oppfinnelsen inkludere saltet av en alkylfosfor-syre som skumundertrykkende middel og en voks som hydrofobt materiale, som beskrevet i BRD-off.skrift nr. 2 701 664.

De fluorescerende midler som kan anvendes i bleke/vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen er velkjente, og mange slike fluorescerende midler er kommersielt tilgjengelige. Spesifikke fluorescerende midler som kan nevnes som eksempler er: (a) 4,4-di(2"-anilino-4"-morfolinotriazin-6"-ylamino)-stilben-2,2'-disulfonsyre og dens salter, (b) 4,4'-di(2"-anilino-4"-N-metyletanolaminotriazin-6"-ylamino)-stilben-2,2'-disulfonsyre og dens salter, (c) 4,4'-di(2"-anilino-4"-dietanolaminotriazin-6"-ylaminof-stilben-2,2'-disulfonsyre og dens salter, (d) 4,4-di(2"-anilino-4"-dimetylaminotriazin-6"-ylamino)-stilben-2,2<1->disulfonsyre og dens salter, (e) 4,4'-di(2"-anilino-4"-dietylaminotriazin-6"-ylamino)-stilben-2,2'-disulfonsyre og dens salter, (f) 4,4'-di(2"-anilino-4"-monoetanolaminotriazin-6"-ylamino)-stilben-2,2'-disulfonsyre og dens salter, (g) 4,4'-di(2"-anilino-4"-(l-metyl-2-hydroksy)etyl-aminotriazin-6"-ylamino)-stilben-2,2'-disulfonsyre og dens salter, (h) 4,4'-di(2"-metylamino-4"-p-kloranilinotriazin-6"-ylamino)-stilben-2,2'-disulfonsyre og dens salter, (i) 4,4'-di(2"-dietolamin-4"-sulfanilinotriazin-6"-ylamino)-stilben-2,2'-disulfonsyre og dens salter,

(j) 4,4 '-di(3-sulfostyryl)difenyl og dens salter,

(k) 4,4'-di(4-fenyl-l,2,3-triazol-2-yl)-stilben-2,2'-disulfonsyre og dens salter, (1) 1-(p-sulfonamidofenyl)-3-(p-klorfenyl)-A<2->pyrazolin.

Saltet av den syre som er definert under (a) ovenfor, er nedenunder referert til som "fluorescerende middel X".

Vanligvis fås disse fluorescerende midler, og anvendes de i vaskemiddelblandinger, i form av sine alkalimetallsalter, f.eks. natriumsaltene. I tillegg til disse fluorescerende midler kan vaskemiddelblandingen i henhold til oppfinnelsen inneholde andre typer av fluorescerende midler om så ønskes. Den totale mengde av det fluorescerende middel eller slike

midler anvendt i en vaskemiddelblanding er generelt 0,02-2 vekt%.

Det er ønskelig å inkludere et eller flere antigjenavsetningsmidler i vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen, for å nedsette en tendens til å danne uorganiske av-setninger på vasket tøy. Mengden av et eventuelt slikt anti-gjenavsetningsmiddel er normalt fra ca. 0,1 til ca. 5 vekt%, fortrinnsvis fra ca. 0,2 til ca. 2,5 vekt%, regnet på blandingen. De foretrukne gjenavsetningsmidler er anioniske poly-elektrolytter, spesielt polymere alifatiske karboksylater, eller organiske fosfonater.

Det kan være ønskelig å inkludere i blandingene en mengde av et alkalimetallsilikat, spesielt natrium-orto-, -meta- eller fortrinnsvis nøytralt eller alkalisk silikat. Nærværet av slike alkalimetallsilikater på nivåer ved minst ca. 1 %,

og fortrinnsvis fra ca. 5 til ca. 15 %, i vekt av blandingene, er fordelaktig med hensyn til å nedsette korrosjon av metall-deler i vaskemaskiner, ved siden av at det gir forarbeidelses-fordeler og generelt forbedrede pulveregenskaper. De sterkere alkaliske orto- og metasilikater ville normalt bare bli brukt i mindre mengder innen dette område, i blanding med de nøytra-le eller alkaliske silikater.

Produktene i henhold til oppfinnelsen kreves å være alkaliske, men ikke for sterkt alkaliske, da dette kunne resulte-re i skader på tøy og også å være farlige for husholdningsbruk. I praksis bør blandingene gi en pH-verdi på fra ca. 8,5 til

ca. 11 i bruk i vandig vaskeløsning. Det foretrekkes spesielt for husholdningsprodukter at de har en pH-verdi på fra ca.

9,0 til ca. 10,5, da lavere pH-verdier har tendens til å være mindre effektive for optimal vaskeevnebygging, og sterkere alkaliske produkter kan være farlige hvis de brukes på feil måte. pH-verdien måles ved den laveste normale brukskonssen-trasjon på 0,1 vekt/vol.% av produktet i vann av 12°H (Ca), (fransk permanent hårdhet, bare kalsium) ved 50°C slik at

en tilfredsstillende grad av alkalitet kan sikres i bruk ved alle normale produktkonsentrasjoner.

Vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen bør være i frittstrømmende partikkelform, f.eks. pulverisert eller granulert, og de kan produseres ved hvilken som helst av de teknikker som er vanlig anvendt ved produksjon av slike vaskemiddelblandinger, men fortrinnsvis ved oppslemmings- og forstøvningstørkeprosesser, slik at det dannes et vaskemiddel- basispulver som ingrediensene i blekesystemet, og eventuelt også alkalitripolyfosfatet tilsettes til. Det foretrekkes at den fremgangsmåte som anyendes for å lage blandingene, resulterer i et produkt som har et fuktighetsinnhold på ikke mer enn ca. 12 %, mer å foretrekke fra ca. 4 til ca. 10 %,

i vekt, da de lavere fuktighetsnivåer har vist seg å være vel-gjørende for stabilitet hos de anvendte blekesystemer.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres ved hjelp av de ikke-begrensende eksempler.

EKSEMPEL 1

Følgende basispulvere ble fremstilt ved forstøvningstørk-ning av en oppsiemming som inneholdt de spesifiserte bestand-deler:

Til disse basispulvere ble de følgende ingredienser postdosert:

Disse pulvere ble så testet under anvendelse av følgende metode: En Miele W484 automatisk vaskemaskin ble anvendt, inn-stilt på kun programmet 60°C hovedvask. Tøymengden som ble vasket, bestod av 4 kg ikke-tilsmusset bomull og 4 standard tilsmussede blekeømfintlige teststykker som var flekket av te. 100 g av testpulveret ble innført under anvendelse av maskinens dispenser. Maskinens vanninntak (hårdhet 15°FH)

var 20 liter. Hvert pulver ble testet tre ganger.

Under vaskingen ble det tatt prøver av vaskebadet da vaskebadet først nådde 40°C. Innholdet av pereddiksyre og aktivt oksygen ble bestemt i hver prøve under anvendelse av konvensjonelle analytiske teknikker. • Ved slutten av hver vask-ing ble blekeytelsen på standardteststykkene bestemt ved å måle refleksjonsevnen ved 460 nm på et Zeiss Elrepho fotome-ter med et 420 nm UV interferensfilter (R 460<*>). Gjennom-snittsrefleksjonsevnen til prøvene før vaskingen var 32,6 og blekeeffekten angis som endring i tøyets refleksjonsevne, AR460<*.>

De oppnådde resultater var som følger:

Dette eksempel viser at ytelsen av STP/zeolitt-produktet er overraskende lik ytelsen til produktet med bare STP (sammenligningseksempel A), til tross for det lavere totale fosfornivå.

IO

EKSEMPEL 2

Forsøkene fra eksempel.1 ble gjentatt med pulvere som ble laget i henhold til følgende resepter:

Fremgangsmåten fra eksempel 1 ble modifisert ved det at forsøket ble utført i et Tergotometer med en oppvarmning fra 16° til 60°C i løpet av 34 minutter. Det ble brukt en produktdosering på 5 g/l. Vannets hårdhet var 40°FH.

De oppnådde resultater var som følger:

Dette eksempel viser at blekeytelsen av STP/zeolitt-produktet er vesentlig bedre enn produktet med bare zeolitt (Sammenligningseksempel B).

EKSEMPEL 3

Til basispulverne som ér beskrevet i eksempel 2 og

sammenligningseksempel B ble følgende ingredienser postdosert:

Under anvendelse av samme fremgangsmåte som angitt i eksempel 2, modifisert bare ved at vannets hårdhet var 35°FR, ble følgende resultater oppnådd:

EKSEMPEL 4

Til de basispulvere som er beskrevet i eksempel 2 og i

sammenligningseksempel B, ble følgende ingredienser postdosert:

Under anvendelse av samme fremgangsmåte som angitt i eksempel 3, ble følgende resultater oppnådd:

EKSEMPLER 5 og 6

Det ble fremstilt vaskepulvere i henhold til de følgende tilnærmede resepter, og disse viste seg å gi utmerkede resultater i sammenligning med lignende resepter hvor natriumtri polyfosfat (STP)i var det eneste byggermateriale.

Det skumundertrykkende materiale som ble anvendt var en 1:3 blanding av enC-^-alkylfosforsyreester og petroleumgelé med et drypp-smeltepunkt på 54°C.

EKSEMPEL 7

Forsøkene fra eksempel 1 ble gjentatt med pulvere fremstilt i henhold til følgende resepter (vektdeler):

Fremgangsmåten fra eksempel 1 ble modifisert ved det at forsøket ble utført i et Tergotometer med en oppvarmning fra 16°C til 55°C i løpet av 30 minutter. Med ytterligere 30 minutter ved 55°C ble det brukt en produktdosering på 5 g/l. Det ble brukt vann med hårdhet 35°FH og 60°FH.

De oppnådde resultater var som følger:

Dette eksempel viser at blekeytelsen til produktet i hen - hold til oppfinnelsen (eksempel 7) er forbedret med øket vannhårdhet, mens blekeytelsen til produktene som bare er basert på STP og zeolitt (sammenligningseksemplene E og F) er nedsatt med øket vannhårdhet.

EKSEMPEL 8

Forsøkene fra eksempel 1 ble gjentatt med pulvere laget

i henhold til følgende resepter (vektdeler):

Fremgangsmåten fra eksempel 1 ble modifisert ved det at forsøket ble utført i et Tergotometer med en oppvarmning fra 1.6_°-C til 55°C i løpet av 60 minutter. Det ble brukt en produktdosering på 5 g/l. Det ble brukt vann med hårdhet 35° FH og 60°FH.

De oppnådde resultater var som følger:

Dette eksempel viser at blekeytelsen til produktet i henhold til oppfinnelsen (eksempel 8) er forbedret med øket vannhårdhet, mens blekeytelsen til det produkt som inneholder per-borat uten TAED er redusert med redusert vannhårdhet.

EKSEMPEL 9

Følgende resept representerer et ytterligere eksempel på en vaskemiddelblanding i henhold til oppfinnelsen:

I ovenstående eksempler var det anioniske vaskeaktive materiale som ble brukt, natriumsaltet av alkyl-(ca. C-j^)-benzensulfonat og det ikke-ioniske materiale som ble brukt var en blanding av Dobanol 4 5-18 og Lutensol 12E0. Den såpe som ble brukt var en blanding av herdet talgsåpe og herdet rapsfrø-såpe. Den zeolitt som ble brukt var zeolitt A (fra Degussa).

Claims

1.P artikkelformig alkalisk vaskemiddelblanding som omfatter minst ett syntetisk vaskeaktivt materiale, et alkali-metalltripolyfosfat, et vann-uløselig.aluminosilikat-vaskeevne-byggemateriale, et peroksyblekemiddel og en aktivator for nevn^ te peroksyblekemiddel, karakterisert ved at den inneholder: fra ca. 5 til ca. 40 vekt% av det . syntetiske vaskeaktive materiale; fra ca. 12,5 til ca. 25 vekt% av alkalimetalltripolyfosfatet beregnet på vannfri basis; fra ca. 7,0 til ca. 36 vekt% av det vann-uløselige aluminosilikat-vaskeevnebyggemateriale beregnet på vannfri basis; fra ca. 5 til ca. 30 vekt% av et peroksyblekemiddel; og opp til ca. 15 vekt% av en aktivator for blekemidlet, idet vektforholdet mellom peroksyblekemidlet og aktivatoren er mellom ca. 2:1 og ca. 15:1.

2. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at summen av den prosentuelle mengde av alkalimetalltripolyfosfatet og halvparten av den prosentuelle mengde av aluminosilikatmaterialet ligger mellom ca. 25 og ca. 37.

3. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at det syntetiske vaskeaktive materiale er utvalgt blant anioniske syntetiske vaskeaktive materialer og blandinger derav, sammen med en mindre mengde av ett eller flere ikke-anioniske syntetiske vaskeaktive materialer.

4. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at det syntetiske vaskeaktive materiale inkluderer et anionisk vaskeaktivt materiale og et ikke-ionisk vaskeaktivt materiale i et relativt vektforhold på minst 2:1.

5. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at dert. også inneholder en stabilisator for blekesystemet.

6. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at den inneholder: fra ca. 10 til ca. 25 vekt% av en blanding av anionisk vaskeaktivt materiale sammen med syntetisk ikke-ionisk vaskeaktivt materiale, idet vektforholdet mellom det anioniske materiale og det ikke-ioniske materiale er mellom ca. 3:1 og ca. 10:1> idet det anioniske materiale er en blanding av et syntetisk anionisk vaskeaktivt materiale og såpe; fra ca. 15 til ca. 22 vekt% natriumtripolyfosfat; fra ca. 12 til ca. 30% krystallinsk alumino-silikat-vaskeevnebyggemateriale; fra ca. 5,5 til ca..27 vekt% natriumperborat; fra ca. 0,5 til ca. 10 vekt% tetraacetyletylendiamin, idet vektforholdet mellom natriumperboratet og tetra-acetyletylendiaminet ligger mellom ca. 3,5:1 og ca.

10:1; idet resten av blandingen, om noen, er vann, og eventuelt konvensjonelle vaskemiddelblandingingredienser.