NO172495B

NO172495B - Fremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive, ikke-mettede aminosyreforbindelser

Info

Publication number: NO172495B
Application number: NO88883444A
Authority: NO
Inventors: Hans Allgeier; Christof Angst; Guido Bold; Rudolf Duthaler; Roland Heckendorn; Antonio Togni
Original assignee: Ciba Geigy Ag
Priority date: 1987-08-04
Filing date: 1988-08-03
Publication date: 1993-04-19
Also published as: YU150188A; PT88170A; ZA885653B; FI883589A; KR890003786A; DD282016A5; PT88170B; JPH1053597A; PH27591A; HUT47947A; NO883444L; DK434788A; IL87246A0; EP0302826A2; IL87246A; JP2714018B2; EP0302826A3; FI94415C; CA1328113C; FI883589A0

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive, umettede aminosyreforbindelser med formelen:

der

R-L betyr hydrogen, C^.g-alkyl eller hydroksy,

R2 betyr hydrogen, C^.g-alkyl, fenyl-C^.g-alkyl, halogen eller fenyl,

R3 betyr hydrogen eller C^_4-alkyl,

R4 betyr hydrogen eller C^_4~alkyl,

R5 betyr karboksy eller Ci_4-alkoksykarbonyl,

R^ betyr en usubstltuert aminogruppe,

A betyr en usubstltuert eller en med C^_4-alkylsubstituert a,ci)-Ci_3-alkylenrest eller en direktebinding og

B betyr metylen eller en direktebinding,

forutsatt at A betyr en eventuelt med Ci_4-alkylsubsti-tuert a ,ci>-Ci_3-alkylenrest når B betyr en direktebinding,

og salter derav.

Forbindelsene med formel I inneholder minst et chiralt sentrum og kan foreligge som enantiomerer eller som enan-tiomerblandinger, videre som racemater, dersom de oppviser mer enn et chiralt sentrum, også som diastereomerer eller som diastereomerblandinger. Karbon-karbon-dobbeltbindingen i forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen er, når det gjelder R2 og R3, henholdsvis når det gjelder A og B, transkonfigurert, det vil si når det gjelder forbindelser med formel I handler det her om forbindelser av E-rekken.

Forbindelser med formel I der R^ betyr hydrogen, er sub-fosfonsyrer de der R^ betyr alkyl, er fosfinsyrer og de der

Ri betyr hydroksy, er fosfonsyrer. Som forstavelser 1 benevnelsen på forbindelsene med formel I, som kan ansees som substituerte karboksylsyrer, anvendes "fosfino" (R^ betyr hydrogen), "fosfonyl" (R^ betyr alkyl) og "fosfono" (R^ betyr hydroksy).

a,a)-alkylen med 1 til 3 karbonatomer er metylen, 1,2-etylen eller 1,3-propylen. a,o)-alkylen som er substituert med alkyl,

er substituert i en vilkårlig stilling. Således betyr metylen som er substituert med alkyl, for eksempel 1.1- etylen, 1,1-butylen eller 1,1-oktylen, 1,2-etylen som er substituert med alkyl, for eksempel 1,2-propylen, 1.2- butylen, 2,3-butylen, 1,2-pentylen eller 1,2-nonylen, og

1.3- propylen som er substituert med alkyl, for eksempel ; 1,3-butylen, 1,3-pentylen eller 1,3-decylen.

C1_g-alkyl betyr for eksempel C1_4~alkyl som metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl eller tert-butyl, men

kan også bety C5_g-alkyl som n-pentyl, n-heksyl, n-heptyl eller n-oktyl, er imidlertid fortrinnsvis metyl.

Fenyl-C.j_4 betyr i første rekke usubstltuert fenyl-C1_4-alkyl som benzyl eller 1- eller 2-fenyletyl.

; C^g-alkoksy betyr i første rekke C1_4~alkoksy som metoksy,

etoksy, n-propoksy, isopropoksy, n-butoksy, isobutoksy eller tert-butoksy.

Halogen har fortrinnsvis et atomnummer opptil 35 og er særlig klor, videre fluor eller brom, kan imidlertid også være jod.

Salter av forbindelser som fremstilles ifølge oppfinnelsen er i første rekke farmasøytisk anvendbare, ikke-toksiske salter

av forbindelser med formel I. Slike salter dannes for ; eksempel av den karboksygruppe som foreligger i forbindelser med formel I og er i første rekke metall- eller ammoniumsalter, som alkalimetall- og jordalkalimetall-, for eksempel natrium-, kalium-, magnesium- eller kalsiumsalter, så vel som ammoniumsalter med ammoniakk eller egnede, organiske aminer, som laverealkylaminer, for eksempel metylamin, dietylamin eller trietylamin, hydroksylaverealkylaminer, for eksempel 2—hydroksyetylamin, bis-(2-hydroksyetyl)-amin, tris-(hydroksymetyl)metylamin eller tris-(2-hydroksyetyl)-amin, basiske alifatiske estere av karboksylsyrer, for eksempel 4—aminobenzosyre-2-dietylaminoetylester, lavereakylenaminer, for eksempel 1-etylpiperidin, laverealkylendiaminer, for eksempel etylendiamin, cykloalkylaminer, for eksempel dicykloheksylamin, eller benzylaminer, for eksempel N,N'-dibenzyletylendiamin, benzyltrimetylammoniumhydroksyd, dibenzylamin eller N-benzyl-p<->fenyletylamin.

Forbindelser med formel I med primær eller sekundær aminogruppe kan også danne syreaddisjonssalter, for eksempel med fortrinnsvis farmasøytisk godtagbare, uorganiske syrer, som halogenhydrogensyrer, for eksempel saltsyre eller brom-hydrogensyre, svovelsyre, salpetersyre eller fosforsyre, eller med egnede organiske karboksyl- eller sulfonsyrer, for eksempel eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, melke-syre, fumarsyre, maleinsyre, vinsyre, oksalsyre, sitronsyre, pyrodruesyre, benzosyre, mandelsyre, eplesyre, ascorbinsyre, pamoasyre, nikotinsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, hydroksyetansulfonsyre, benzensulfonsyre, 4-toluensulfonsyre eller naftalinsulfonsyre.

For isolering eller rensing kan også farmasøytisk uegnede salter anvendes. For terapeutisk anvendelse kommer bare de farmasøytisk anvendbare, ikke-toksiske saltene i betraktning, som derfor foretrekkes.

Forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen oppviser verdifulle farmakologiske egenskaper. Således er de for eksempel aktive og selektive antagonister av eksitatoriske aminosyre-reseptorer som er følsomme for N-metyl-D-asparagin-syre (NMDA) i pattedyr. De er derfor egnet for behandling av sykdommer, som beror på en blokkering av NMDA-sensitive reseptorer som for eksempel cerebral ischamie, muskelspasmer (spastisitet), konvulsjoner (epilepsi), angsttilstander eller maniske tilstander.

Disse fordelaktige virkningene kan påvises i in vitro- eller i in-vivo-testanordninger. Derved anvendes fortrinnsvis pattedyr, for eksempel mus, rotter eller aper, eller vev

eller enzympreparater av slike pattedyr. Forbindelsene kan gis enteralt eller parenteralt, fortrinnsvis oralt, eller subkutant, intravenøst eller intraperitonealt, for eksempel i gelatinkapsler eller i form av vandige suspensjoner eller oppløsninger. Den in vivo-dose som skal anvendes, kan bevege

seg mellom 0.1 og 600 mg/kg, fortrinnsvis mellom 1 og 300 mg/kg. In vitro kan forbindelsene anvendes i form av vandige oppløsninger, hvorved konsentrasjonene kan bevege seg mellom 10~<4> og IO-** molare oppløsninger.

Den inhiberende virkningen på NMDA-sensitive, eksitatoriske aminosyrereseptorer kan bestemmes in vitro, idet den måles efter G. Fagg og A. Matus, "Proe. Nat. Acad. Sei.", USA, 81, 6876-80 (1984), i hvilken grad bindingen av L-<3>H-glutaminsyre til NMDA-følsomme reseptorer inhiberes. In vivo kan den

inhiberende virkningen påvises på NMDA-sensitive eksitatoriske aminosyrereseptorer, idet NMDA-induserte konvulsjoner hos mus inhiberes.

De antikonvulsive egenskapene til forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan videre vises ved deres virksomhet ved forhindring av audiogent frembragte anfall hos DBA/2 mus (Chapman et al., "Arzneimittel-Forsch.", 34, 1261, 1984).

De antikonvulsive egenskapene kan videre påvises ved

virksomheten til forbindelsene ifølge oppfinnelsen som elektrosjokkantagonister hos mus eller hos rotter.

o

En henvisning på den anxiolytiske aktiviteten av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse gir deres gode virksomhet i konflikt-modellen efter Cook/Davidson ("Psychopharema-cologia", 15, 159-168 (1968)).

Den gode virksomheten til forbindelsene med formel I avhenger i overraskende stor grad av konfigurasjonen ved dobbelt-bindlngen. Således viser racematet av den fra "Agric. Biol. Chem.", 41 , 573-579 (1979), B.K. Park et al., kjente D-2-amino-5-fosfono-3-cis-pentensyre seg ved sin evne til å binde til den NMDA-sensitive reseptoren å være ganske under-legen racematet av den ifølge oppfinnelsen fremstilte 2-amino-5-fosfono-3-trans-pentensyren (i eksempeldelen betegnes disse forbindelsene som forbindelser av "E-rekken"). Som særlig virksomme har forbindelser med formel I vist seg, i hvilke det C-atom som bærer gruppe R^, har R-konfigurasjon.

Som nevnt ovenfor angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive, ikke-mettede aminosyreforbindelser med formel I og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at man i en forbindelse med formelen:

der

Zi betyr C^.g-alkoksy,

Z2 betyr en gruppe R^ eller C^.g-alkoksy,

Z( y betyr Ci_g-alkanoylamino eller Ci_g-alkoksykarbonylamino,

og

Ri, R2, R3, R4, R5, A og B har den ovenfor angitte betydning, setter fri de beskyttende grupper Z5 og eventuelt Z^ og/eller Z2 ved behandling med et trilaverealkylhalogensilan og eventuelt hydrolyserer en oppnådd ester med formel I der R5 betyr C1_4~alkoksykarbonyl, til den tilsvarende syre der R5 betyr karboksy, og/eller overfører en fri forbindelse til et salt eller et oppnådd salt til den frie forbindelse eller til et annet salt.

Gruppen Z5 i mellomproduktene med formel II er for eksempel formyl—, acetyl- eller propionylaminogrupper, særlig 2-fluor-, 2-brom-, 2-jod-, 2,2,2-trifluor- eller 2,2,2-trikloracetyl, aroyl, som eventuelt substituert benzoyl, for eksempel benzoyl, halogenbenzoyl som 4-klorbenzoyl, lavere-alkoksybenzoyl som 4-metoksybenzoyl, eller nitrobenzoyl som 4-nitrobenzoyl. Særlig egnet er også laverealkenyloksy-karbonyl, for eksempel allyloksykarbonyl, eller fremfor alt eventuelt 1— eller 2-posisjon substituert laverealkoksy-karbonyl som tert-butoksy-, videre metoksy- eller etoksy-karbonylaminogrupper.

C^_g-alkoksy, og/eller Z2 er for eksempel metoksy, etoksy eller isopropyloksy.

Frigjøringen av de beskyttede gruppene, det vil si av hydroksy fra beskyttede hydroksygrupper Z^ og/eller Z2, av karboksy fra beskyttede karboksygrupper Z5 og/eller av amino som eventuelt er substituert med laverealkyl eller fenyl-laverealkyl, fra beskyttede aminogrupper Z(, foregår ved behandling med et tri-C^_g-alkylhalogensilan, for eksempel i et inert oppløsningsmiddel for eksempel et halogenert, fortrinnsvis alifatisk hydrokarbon som i diklormetan eller i andre rekke tri- eller tetraklormetan, trikloretan eller tetrakloretan, i et temperaturområde fra ca. -25 til +50°C, fortrinnsvis fra ca. 0 til ca. 30°C, for eksempel ved temperaturer i området av romtemperatur, det vil si ved ca. 15 til ca. 25°C, fordelaktig under vidtgående vannfrie betingelser og under inertgass, for eksempel under argon eller nitrogen.

Opparbeidelsen foregår på i og for seg kjent måte, hvorved spesielt to renseoperasjoner har vist seg som fordelaktige. Enten kan råproduktet overføres til et lettflyktig derivat, for eksempel ved silylering, og som således utvinnes destillativt, og derefter desilyleres. Eller råproduktet kan tilsettes et middel, som reagerer med overskudd syre, som halogenhydrogensyre, og denne så fjernes. På tale kommer for eksempel forbindelser, til hvilke man kan sette en tilsvarende syre kan addere laverealkylenoksyder (epoksyder), som propylenoksyd.

Dersom det som sluttstoffer skal oppnås forbindelser med formel I der R5 står for C^_g-alkoksykarbonyl eller karba-moyl, kan utgangsmaterialene med formel II og fremgangs-måtebetingelsene velges slik, at , Z2 og Z^ frigjøres i det siste trinnet, mens imidlertid den ønskede gruppe R5 , forblir uforandret i dette fremgangsmåtetrinnet.

En særlig foretrukket utførelsesform er derfor rettet mot fremstillingen av forbindelser med formel I, hvor R5 betyr C1—4-alkoksykarbonyl og R5 amino. Ifølge denne utførelses-formen startes det fortrinnsvis med forbindelser med formel II, hvor Zi og Z2 betyr C^g-alkoksy eller C^g-alkoksy som i høyere enn ot-stillingen er substituert med halogen, som klor, R5 står for C^^-alkoksykarbonyl og Z5 betyr laverealkanoylamino som formylamino, eller laverealkoksykarbonylamino som tert-butyloksykarbonylamino. Utgående fra slike forbindelser med formel II kan frigjøringen av de beskyttede gruppene gjennomføres i et inert oppløsningsmiddel som et halogenert hydrokarbon, for eksempel diklormetan, ved temperaturer nær romtemperatur, med et reagens som trimetylsilan, ved efterfølgende behandling med en laverealkanol som etanol, og en halogenhydrogen-oppfanger som et alifatisk epoksyd, spesielt et epoksylaverealkan, for eksempel propylenoksyd, og styres slik, at det umiddelbart oppnås forbindelser med formel I, hvor R^ står for hydroksy, R5 for <C>1_4-alkoksykarbonyl, R^ betyr amino og variablene R2, R3 og R4 har de betydninger som er angitt for formel I.

Denne fremgangsmåte er spesielt foretrukket for fremstilling av forbindelser med formel I, i hvilke A betyr metylen eller 1,3-propylen og B en binding, R3 og R4 betyr hydrogen og R2 står for Cg_^-alkyl som metyl.

En annen likeså foretrukken utførelsesform gjelder fremstillingen av forbindelser med formel I, hvor R5 betyr karboksy. I dette tilfellet startes det fortrinnsvis med forbindelser med formel II, hvor Z^ og Z2 betyr C^g-alkoksy eller C^_g-alkoksy som i høyere enn a-stillingen er substituert med halogen som klor, R5 står for karboksy som eventuelt er beskyttet, for eksempel silylert ved behandling med N,0-bis-trimetylsilylacetamid, og Z5 er C^_g-alkoksykarbonylamino, spesielt a-forgrenet laverealkoksykarbonylamino, som tert-butyloksykarbonylamino. I dette tilfellet beskyttes karboksy-gruppen fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis midlertidig, eksempelvis ved behandling med et silyleringsmiddel, som et N.O-silyllaverealkansyreamid, for eksempel med N,0-trimetyl-silylacetamid.

Mellomprodukter med formel II fremstilles fortrinnsvis, ved at en forbindelse med formel: der R2, R3, R4, A og B er definert som for formel I, Z^, står for en beskyttet gruppe R^ og X står for reaksjonsdyktig, forestret hydroksy, omsettes med en forbindelse med formelen:

hvor Zi står for eventuelt beskyttet hydroksy, Z2 har betydningen av R^ eller står for beskyttet hydroksy, og R betyr en foretrende gruppe, og kan anvendes uten isolering eller spesiell rensing.

Forbindelser med formel III kan for eksempel fremstilles, ved at en N-beskyttet aminomalonsyreester med formelen:

hvor R5 og Rg betyr likt eller forskjellig forestrede karboksygrupper, for eksempel laverealkoksykarbonylgrupper, omsettes på i og for seg kjent måte med forbindelser med formelen: hvor X og X' uavhengig av hverandre betyr reaksjonsdyktig, forestret hydroksy som halogen. De således oppnådde forbindelser med formelen:

kan overføres til forbindelser med formel III, hvor R4 betyr hydrogen, idet de forsåpes og dekarboksyleres, for eksempel under hydrolytiske betingelser, som ved en sur hydrolyse, for eksempel med halogenhydrogensyrer som saltsyre, fortrinnsvis under oppvarming eller uten forangående forsåping dealkoksykarbonyleres ved oppvarming i et vandig, aprotisk oppløsningsmiddel som dimetylsulfoksyd, i nærvær av et alkalihalogenld som natriumklorld.

Denne varianten er ifølge dette særlig egnet for fremstilling av forbindelser III, hvor R4 betyr hydrogen og Z5 beskyttet amino som laverealkanoylamino.

Mellomprodukter III, hvor A betyr metylen som eventuelt er substituert med C^_4~alkyl, B en binding, X halogen og Z^ formylamino, kan videre fremstilles ved at en forbindelse med formelen:

hvor D står for metyliden som eventuelt er substituert med alkyl, som et tilsvarende a,e-umettet aldehyd, for eksempel acrolein eller metacrolein, omsettes med et ot-isocyaneddik-syrederivat, som en a-isocyaneddlksyrelaverealkylester. Under egnet katalyse, som med lavverdige metallsalter som er avledet av metaller av gruppene I og II i det periodiske systemet, for eksempel tilsvarende metalloksyder eller metallhalogenider, som sinkklorid, kadmiumklorid, sølvoksyd eller, foretrukket, kobberoksyd eller komplekser av gull(I)-tetrafluorborat med alifatiske eller cykloalifatiske isocyanider, for eksempel bis(cykloheksylisocyanid)gull(I)-tetrafluorborat, oppnås så på i og for seg kjent måte

5-vinyl-2-oksazolin-4-karboksylsyrederivatet, for eksempel -esteren med formelen: som kan overføres til de åpenkjedede forbindelsene med formelen

hvor D står for metyllden som eventuelt er substituert med alkyl. Disse forbindelsene kan igjen ved selektiv halogenering, som bromering eller klorering, fortrinnsvis under avkjøling, under omleiring av dobbeltbindingen tilsvarende en allylomleiring overføres til forbindelser med formel III.

En annen fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser II, hvor R4 står for hydrogen, Å for metylen eller 1,3-propylen og R5 for karboksy, beror på det prinsipp, at en forbindelse med formelen:

hvor Rj^ og Rg betyr hydrogen eller fortrinnsvis laverealkyl, som metyl, og Rc står for en aminobeskyttelsesgruppe, kondenseres med en 2-R2~eddiksyreester eller først med en l-Rg-etenmetallforbindelse, for eksempel med isopropenylmagnesiumbromid, og derefter med en eddiksyreester, i den oppnådde forbindelse med formelen: hvori R5 er C^_g-alkoksykarbonyl, reduseres denne gruppe for eksempel med diisobutylaluminiumhydrid, til hydroksymetyl, hydroksymetylgruppen halogeneres, for eksempel bromeres med tetrabrommetan/trifenylfosfin, den oppnådde forbindelse med formelen: hvor A betyr metylen henholdsvis 1,3-propylen, X halogen, for eksempel brom, videreomsettes med en forbindelse med formel IV, oksazolidinringen oppspaltes, for eksempel ved hjelp av en ionebytter, som Amberlyst 15® og i den oppnådde forbindelse med formelen:

hvor Zfc betyr en beskyttet aminogruppe med formelen Rc~NH-(II'), oksyderes hydroksymetylgruppen på vanlig måte til karboksy.

Ved gjennomføringen av de foran beskrevne fremgangsmåtene for fremstilling av mellomproduktene III og videreomsetning av disse til mellomproduktene II er det Ikke nødvendig å isolere samtlige mellomtrinn. Således kan spesielt overføringen av forbindelsene X til forbindelser III så vel som deres videreomsetning med forbindelsene IV til mellomprodukter II fortrinnsvis gjennomføres in situ.

En foretrukken utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består tilsvarende dette i, at en forbindelse med formelen: hvor Rg, R3, R4, R5, A og B er definert som for formel I, Z^ står for en beskyttet gruppe R5, eksempelvis beskyttet amino, og X står for reaksjonsdyktig forestret hydroksy, omsettes med en forbindelse med formelen:

hvor Zi står for eventuelt beskyttet hydroksy, Z2 har betydningen av R^ eller står for beskyttet hydroksy, og R betyr en foretrende gruppe, de beskyttede gruppene Z^ og eventuelt Z^ og/eller Z2 frigjøres ved behandling med et trilaverealkylhalogensilan, for eksempel med trimetylsilan, og om ønsket overføres en oppnådd forbindelse med formel I til en annen forbindelse med formel I og/eller om ønsket overføres en oppnådd forbindelse med formel I til et salt eller et oppnådd salt til et annet salt eller til en fri forbindelse med formel I og/eller om ønsket isoleres en optisk isomer fra en blanding av stereoisomere former av en oppnådd forbindelse med formel I eller et salt derav.

En reaksjonsdyktig forestret hydroksygruppe, som X, er en hydroksygruppe som er forestret med en sterk organisk syre, for eksempel en med en alifatisk eller aromatisk sulfonsyre (som en laverealkansulfonsyre, spesielt metansulfonsyre, trifluormetansulfonsyre, spesielt benzensulfonsyre, p—toluen-sulfonsyre, p-brombenzensulfonsyre og p-nitrobenzensulfon-syre) eller med en sterk uorganisk syre, som spesielt svovelsyre, eller en halogenhydrogensyre, som klorhydrogen-syre eller mest foretrukket jodhydrogensyre eller brom-hydrogensyre, forestret hydroksygruppe.

Det skal i denne sammenheng henvises til den overraskende fastslåelse, at fremstillingen av mellomprodukter II og deres videreomsetning ifølge oppfinnelsen til sluttstoffene I kan gjennomføres stereoselektivt. Det vil si at det, hverken i reaks jons rekkefølgen III + IV -♦ II henholdsvis Ila I eller i reaks jonsrekkefølgene X-t III og XI -♦ XII -» XIII XIV -» II foregår noen konfIgurasjonsomvendelse eller nevneverdig racemisering. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er derfor ypperlig egnet for direktefremstilling av forbindelser med formel I med den foretrukne R-konfigurasjonen med det C-atom som bærer aminogruppen R^. Fremstillingen av sterisk enhetlige forbindelser med formel I så vel som sterisk enhetlige mellomprodukter med formlene II, III, X, XI, XII, XIII og/eller XIV er en ytterligere gjenstand for foreliggende oppfinnelse.

Ifølge en annen foretrukket utførelsesform underkastes en forbindelse med formelen:

selektiv halogenering, for eksempel ved hjelp av tionyl-klorid, til det tilsvarende mellomprodukt III og dette omsettes in situ, det vil si uten isolering med komponenten

IV.

Som nevnt kan forbindelser som oppnås ifølge oppfinnelsen overføres til andre forbindelser med formel I. Spesielt kan en fri aminogruppe Rf, substitueres, for eksempel overføres til en eventuelt fenylert alkylaminogruppe, fri karboksy R5 forestres henholdsvis forestres, eller amidert karboksy R5 overføres til fri karboksy og/eller fri eller forestret karboksy R5 omdannes til amidert karboksy.

For overføring av en aminogruppe til en eventuelt fenylert alkylaminogruppe alkylerer man substitutivt, for eksempel med en reaksjonsdyktig, forestret, eventuelt fenylert alkanol som et alkylhalogenid, eller reduktivt, som med et aldehyd eller keton, så vel som med katalytisk aktivert hydrogen, eller i fall av formaldehyd, fordelaktig med maursyre som reduksjonsmiddel.

Frie karboksylsyrer med formel I eller deres salter kan ifølge kjente fremgangsmåter overføres til de tilsvarende estere med de egnede alkoholene eller tilsvarende derivater derav, det vil si til de tilsvarende C^g-alkylestere.

For forestring kan en karboksylsyre omsettes direkte med et diazoalkan, spesielt diazometan, eller med en tilsvarende alkohol i nærvær av en sterkt sur katalysator (for eksempel en halogenhydrogensyre, svovelsyre eller en organisk sulfonsyre) og/eller et dehydratiserende middel (for eksempel dicykloheksylkarbodiimid). Alternativt kan karboksylsyren overføres til et reaksjonsdyktig derivat, for eksempel en reaksjonsdyktig ester, eller til et blandet anhydrid, for eksempel med et syrehalogenid (for eksempel spesielt et syreklorid) og dette aktiverte mellomstoffet omsettes med den ønskede alkoholen.

Forbindelser med formel I, hvor R5 står for C^g-alkoksy-karbonyl, for eksempel etoksykarbonyl, kan overføres til forbindelser med formel I, hvor R5 står for karboksy, for eksempel ved hydrolyse spesielt i nærvær av uorganiske syrer som halogenhydrogensyrer eller svovelsyre, eller i annen rekke av vandige alkalier, som alkalimetallhydroksyder, for eksempel av litium- eller natriumhydroksyd. I denne sammenheng skal det henvises til, at også frigjøringen av karboksy fra forestret karboksy kan gjennomføres slik, at det ikke foregår noen nevneverdig racemisering. Dette kan spesielt oppnås ved, at det behandles med ca. 0,2- til ca. 4-normal, for eksempel ca. 1-normal, det vil si ca. 0,5-til ca. 2-normal, vandig mineralsyre, om nødvendig under oppvarming, for eksempel til ca. 60°C til ca. koketemperatur, det vil si omtrent 100°C. På overraskende måte foregår forsåpingen, for eksempel av fosfonsyrekarboksylsyre-laverealkylestere med formel I også uten tilsetning av sure eller basiske reagenser med høyt utbytte. En foretrukket fremgangsmåte for fremstilling av karboksylsyrer med formel I fra de tilsvarende laverealkylestrene, som de aktuelle etylestrene, består derfor I sur hydrolyse ved behandling med ca. 0,2- til ca. 4-normal, vandig mineralsyre, for eksempel saltsyre, svovelsyre, fosforsyre eller lignende, så vel som I den - muligens autokatalytiske - forsåpingen i vann, fortrinnsvis ved forhøyede temperaturer, som ved oppvarming under tilbakeløp. De foranstående reaksjonene gjennomføres ifølge standard-metoder i nærvær eller fravær av fortynningsmidler, fortrinnsvis slike, som er inerte ovenfor reagensene og utgjør deres oppløsningsmidler, av katalysatorer, kondensasjons-midler henholdsvis de andre midlene og/eller i inert atmosfære, ved lave temperaturer, romtemperatur eller forhøyede temperaturer, fortrinnsvis ved kokepunktet for det anvendte oppløsningsmidlet, ved atmosfærisk eller overatmos-færisk trykk.

Oppfinnelsen omfatter videre enhver variant av de foreliggende fremgangsmåtene, ved hvilken et mellomprodukt som kan oppnås og et hvilket som helst trinn i fremgangsmåten, anvendes som utgangsmaterialet og de gjenværende trinn utføres, eller fremgangsmåten avbrytes ved et hvilket som helst trinn av denne eller ved hvilken utgangsmaterialene dannes under reaksjonsbetingelsene eller ved hvilke reak-sjonsbestanddelene anvendes i form av deres salter eller optisk rene antipoder. Hovedsaklig skal det ved disse reaksjonene anvendes slike utgangsmaterialer, som fører til dannelse av de forbindelser som foran er angitt som spesielt verdifulle.

I avhengighet av valget av utgangsmaterialer og metoder kan de nye forbindelsene foreligge i form av en av de mulige optiske isomerene eller av deres blandinger, for eksempel i avhengighet av antallet av asymmetriske karbonatomer, som rene optiske Isomerer, som som antipoder, eller som blandinger av optiske isomerer, som som racemater, eller som blandinger av diastereoisomerer, fra hvilke en antipode kan isoleres om ønsket.

Oppnådde blandinger av diastereoisomerer og blandinger av racemater kan på grunn de fysisk-kjemiske forskjellene til bestanddelene på kjent måte separeres i de rene isomerene, diastereoisomerene eller racematene, for eksempel ved kromatografl og/eller fraksjonert krystallisasjon.

De oppnådde racematene (racemiske diastereoisomerer) kan videre separeres i de optiske antipodene ved hjelp av i og for seg kjente metoder, for eksempel ved omkrystallisering fra et optisk aktivt oppløsningsmiddel, ved hjelp av mikro-organismer henholdsvis enzymkatalysatorer i fri eller i mobilisert form eller ved omsetning av et surt sluttprodukt med en optisk aktiv base, som danner salter med den racemiske syren, og separering av de på denne måte oppnådde saltene, for eksempel på basis av deres forskjellige oppløseligheter, i diastereoisomerene, fra hvilke antipodene kan frigjøres ved innvirkning av egnede midler. Basiske, racemiske produkter kan likeledes separeres i antipodene, for eksempel ved separering av deres diastereoisomere salter, for eksempel ved fraksjonert krystallisering av deres d- eller 1-tar-trater. Hvilke som helst racemiske mellomprodukter eller utgangsmaterialer kan separeres på lignende måte.

Til slutt oppnås forbindelsene ifølge oppfinnelsen enten i fri form eller i form av deres salter. Hvilken som helst oppnådd base kan overføres- til et tilsvarende syreaddi-sjonssalt, fortrinnsvis under anvendelse av en farmasøytisk godtagbar syre eller en anionbytter eller oppnådde salter kan overføres til de tilsvarende frie basene, for eksempel under anvendelse av en sterkere base som et metall- eller ammonium-hydroksyd eller et basisk salt, for eksempel et alkalimetall-hydroksyd eller -karbonat, eller et kationveksler-preparat. En forbindelse med formel I kan også overføres til de tilsvarende metall- eller ammoniumsalter. Disse eller andre salter, for eksempel pikratene, kan også anvendes for rensing av de oppnådde basene. Basene overføres til saltene, saltene separeres, og basene frigjøres fra saltene. Med henblikk på det nære slektskap mellom de frie forbindelsene og forbindelsene i form av deres salter omfattes også et tilsvarende salt av denne forbindelse hver gang en forbindelse nevnes i foreliggende beskrivelse, forutsatt at dette er mulig eller meningsfylt under de gitte omstendigheter. Forbindelsene inklusive deres salter kan også oppnås i form av deres hydrater, eller inneholde andre oppløsningsmidler som anvendes for krystallisasjonen.

Følgende eksempler skal forklare oppfinnelsen og Ikke innebære noen begrensning. Temperaturene er angitt i Celsius-grader, og alle deler er angitt i form av vektdeler. Når ikke annet er nevnt, gjennomføres samtlige fordampinger under redusert trykk, fortrinnsvis mellom ca. 2 og 13 kllopascal (kPa).

Eksempel 1: E- 2- amino- 4- me tvi - 5- f osf ono- 3- pentensvreetyl-ester.

a) 5-(2-propenyl)-oksazolin-4-karboksylsyreetylester(i).

1,6 g rødt kobber(I)oksyd anbringes i 200 ml benzen. Under

intensiv omrøring dryppes det til denne suspensjonen, i løpet av 10 minutter, en oppløsning av 140 g isocyaneddiksyreetylester og 105 g nydestillert metacrolein i 200 ml benzen. Reaksjonstemperaturen holdes derved mellom 30 og 32° under isavkjøling. Efter avsluttet tildrypping holdes blandingen ved 30-32° inntil eksotermien er ferdig, og omrøres derefter i 1 time ved romtemperatur. Efter avfiltrering av overskudd kobber(I)oksyd dampes inn filtratet under vakuum ved 30° . Resten settes til 600 ml eter, filtreres over Celite® og dampes inn under vakuum til tørr tilstand. På denne måten oppnås 5-(2-propenyl)-2-oksazolin-4-karboksylsyreetylester som farveløs olje med kokepunkt 110-130° (5,3 Pa). b) E-2-f ormylamino-3-hydroksy-4-metyl-4-pentensyreetyl-ester(2).

139 g av 5-(2-propenyl)-2-oksazolin-4-karboksylsyreetyl-esteren oppløses i 70 ml tetrahydrofuran og tilsettes 27,4 g vann og 3,5 g trietylamin. Reaksjonsblandingen omrøres

i 62 timer ved 65-70° og opptas efter avkjøling i 200 ml diklormetan. Oppløsningen tørkes over 200 g magnesiumsulfat, filtreres og dampes inn under vakuum. Rensing av den gjenværende, viskøse oljen ved søylekromatografi (silikagel: heksan:etylacetat 3:2) gir 2-formyl-amino-3-hydroksy-4-metyl-4-pentensyreetylesteren som diastereomerblandIng, med smeltepunkt 67°. c) E-2-formylamino-4-metyl-5-diisopropylfosfono-3-pentensyre-etylester(3).

Til en oppløsning av 40,20 g rå 2-formylamino-3-hydroksy-4-metyl-4-pentensyreetylester i 600 ml 1,2-dikloretan tildryppes ved 20° under argon til 18,6 ml tionylbromid i løpet av 5 minutter (svak avkjøling). Efter 2 timers omrøring ved romtemperatur tilsettes 400 ml vann, hvorved de første 50 ml tildryppes langsomt. Blandingen omrøres godt i enda 15 minutter. Den organiske fasen separeres og vaskes tre ganger med isvann og en gang med is/mettet kaliumbikarbonatoppløsning (pH ca. 7,5). Efter tørking over natriumsulfat og avdestillering av 1,2-dikloretanet ved 35°i vakuum oppnås rå-bromidet som mellomprodukt, som ved romtemperatur tilsettes 160 ml fri isopropylfosfitt og så omrøres ved 75° (badtemperatur) under delvakuum (ca. 13 kPa) i 17 timer. Så destilleres overskytende triisopropylfosfitt og andre flyktige biprodukter av under høyvakuum (badtemperatur 90°). Ved kromatografi av resten på den ti ganger så store vektmengde silikagel (kornstør-relse 0,04-0,06 mm) med etylacetat som elueringsmiddel oppnås E-2-formylamino-4-metyl-5-diisopropylfosfono-3-pentensyreetylesteren som lysegul honning,

IR (CH2C12): 3410 (NH); 1740 (C0-ester); 1690 (CO-amid);

1235 (P=0); 980-1015 (P-0-C).

cx

d) E-2-amino-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyreetylester(4).

Til en oppløsning av 25,42 g E-2-formylamino-4-metyl-5-diisopropylfosfono-3-pentensyreetylester i 102 ml tørr diklormetan dryppes ved 20° under argon 56,7 ml trimetylbromsilan i løpet av 15 minutter. Efter 20 timers omrøring ved romtemperatur dryppes det i løpet av 15 minutter til 102 ml etanol, og det hele omrøres ytterligere 20 timer. Herefter dampes den klare reaksjonsoppløsningen full-stendig inn under vakuum. Resten dampes inn enda tre ganger efter tilsetning av hver gang 100 ml toluen. Den oljeaktige resten oppløses i 102 ml etanol og det tilsettes dråpevis en oppløsning av 102 ml propylenoksyd i 102 ml etanol. Det krystallinsk utfallende produktet filtreres av efter 2 timer (romtemperatur) og vaskes med etanol og eter. Efter tørking (80°, 4 timer) under høyvakuum oppnås E-2-amino-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyre-etylesteren analyseren, smeltepunkt 212° (spalting).

Eksempel 2: E- 2- amlno- 4- metvl- 5- fosfono- 3- pentensvreetvl-ester.

a) E-2-formylamino-4-metyl-5-dimetylfosfono-3-pentensyreetyl-ester( 1).

100,5 g 2-formylamino-3-hydroksy-4-metyl-4-pentensyreetyl-ester oppløses i 1,5 1 dikloretan, dryppes til 47 ml tionylbromid ved 20-25° og blandingen omrøres i 1 time ved romtemperatur. Til reaksjonsblandingen settes 750 ml vann og den omrøres intensivt i 10 minutter. Den organiske fasen separeres, ekstraheres med 1 liter isvann, 1 liter IN kaliumhydrogenkarbonatoppløsning og igjen 1 liter isvann, tørkes over magnesiumsulfat og dampes inn. Til den således oppnådde E-5-brom-2-formylamino-4-metyl-3-pentensyreetylesteren, en gul olje, settes umiddelbart 50 ml trimetylfosfitt og det hele omrøres i 15 timer ved 70° badtemperatur og ca. 15 kPa. Reaksjonsblandingen avgasses

i 30 minutter i vannstrålevakuum og 1 time under høyvakuum ved 40-50° . Det oppnådde produktet tas opp i 600 ml vann og ekstraheres med 3 x 500 ml etylacetat. De forenede organiske fasene vaskes med 2 x 300 ml vann. Alle vannfaser forenes, mettes med natriumklorid og ekstraheres med 3 x 500 ml diklormetan. De forenede organiske fasene tørkes over magnesiumsulfat og dampes inn. Produktet kromatograferes over silikagel (etylacetat:isopropanol 7:2). På denne måten oppnås E-2-formylamino-4-metyl-5-dimetylfosfono-3-pentensyreetylester som gul olje.

<1->H-NMR (DMSO): 1,82 (d, 3H, 4-CH3); 2,69 (d, 2H);

5,03 (m, 1H); 5,32 (m, 1H).

b) E-2-amino-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyreetylester(2). 16,9 g E-2-formylamino-4-metyl-5-dimetylfosfono-3-pentensyreetylester oppløses i 80 ml diklormetan under nitrogenatmosfære og dryppes til ved ca. 25° 30 ml trimetylbromsilan i løpet av 30 minutter. Blandingen omrøres i 20 timer ved romtemperatur, og tildryppes derefter 80 ml etanol ved ca. 25° i løpet av 30 minutter, så omrøres ytterligere 22 timer ved romtemperatur og dampes derefter inn. Resten oppløses i 80 ml etanol, og under lett avkjøling tildryppes 80 ml propylenoksyd i 80 ml etanol. Det omrøres i 1 time ved romtemperatur, filtreres og vaskes med etanol og eter. Det oppnås på denne måten E-2-amino-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyreetyl-ester, smeltepunkt 215-217° (spalting).

Eksempel 3: E- 2- aml no- 4- me tvi- 5- f osf ono- 3- pentensyreetvl-ester.

a) E-2-formylamino-4-metyl-5-di(2-kloretyl)fosfono-3-pentensyreetylester(l).

8,2 g E-5-brom-2-formylamino-4-metyl-3-pentensyreetylester og 19 ml trls-(2-kloretyl)fosfitt omrøres i 20 timer ved 70<*> badtemperatur. Den oppnådde blandingen kromatograferes på silikagel, hvorefter det elueres med etylacetat og etylacetat:isopropanol (7:1) og produktet krystalliseres fra etylacetat:dietyleter. Det oppnås E-2-formylamino-4-metyl-5-di( 2-kloretyl )fosfono-3-pentensyreetylester , smeltepunkt 47-49".

b) E-2-amino-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyreetylester(2).

Under anvendelse av 3 g E-2-formylamino-4-metyl-5-di(kloretyl )fosfono-3-pentensyreetylester oppnås på analog måte som i eksempel 2, likeledes E-2-amino-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyreetylesteren, smeltepunkt 215° (spalting).

Eksempel 4: ( 2R)- 2- amlno- 4- metvl- 5- fosfono- 3- pentensyre.

a) (L)-N-tert-butoksykarbonyl-serin-N-metoksy-N-metylamid (i).

Til en oppløsning av 1 kg (L)-N-tert-butoksykarbonyl-serin ill tetrahydrofuran settes ved -20° til -25° 541,6 ml N-metylmorfolin i løpet av 27 minutter. Efter 15 minutters omrøring ved samme temperatur tilsettes 699,6 ml klormaur-syre-isobutylester i løpet av 42 minutter og 445,8 ml N-metoksy-N-metylamin i løpet av 40 minutter. Blandingen får varme seg opp til romtemperatur og oppløsningsmidlet dampes av på en rotasjonsfordamper. Resten oppløses 13 1 etylacetat, oppløsningen ekstraheres med 3,5 1 2N saltsyre og 3 1 mettet NaHC03~oppløsning. Vannfasene ekstraheres med 3x11 etylacetat, de organiske fasene vaskes med 2 1 mettet NaCl-oppløsning, tørkes med MgS04 og dampes inn ved 50" under vakuum. Resten omrøres i 2 timer under is-avkjøling med 3,5 1 heksan. Den hvite suspensjonen filtreres og filtreringsgodset vaskes med 1 1 heksan. Tørking ved 40" i vakuum ga 781 g 1, smeltepunkt 116-117".

Elementanalyse for CigB^n^Os:

Beregnet: C 48,38*. H 8,12*, N 11,28*;

Funnet: C 48,28*, H 8,02*, N 11,32*. b) ( L )-3-tert-butoksykarbonyl-2,2-dimetyl-oksazolidin-4-karboksylsyre-N-metoksy-N-metylamid (2).

En blanding av 781 gi, 3,3 1 acetondimetylacetal og 42 g pyrldinium-(toluen-4-sulfonat) oppvarmes til 72° og kokes derefter 1 17 timer under tilbakeløp. Efter tilsetning av 20 g pyridinium-tosylat kokes videre i 9 timer, hvorved ca. 750 ml oppløsningsmiddel destilleres av og erstattes med 750 ml aceton-dimetylacetal. Oppløsningsmidlet fordampes og resten oppløses 12 1 dietyleter. Den organiske fasen ekstraheres med 2 x IN saltsyre (1 1, 0,5 1) og en gang hver med mettet NaHCC^- henholdsvis NaCl-oppløsning (hver 0,3 1). Vannfasene ekstraheres med

2 x 0,5 1 dietyleter. Resten av den organiske fasen som er

tørket med MgS04, oppløses varm i 850 ml heksan:dietyleter = 9:1. Efter tilsetning av 600 ml heksan og 50 ml dietyleter avkjøles og fortynnes det hele under krystallisering med 1,1 1 heksan. Suspensjonen filtreres. Fil-trer ingsgodset vaskes med heksan. Tørking ved 40° under vakuum gir 640 g 2, smeltepunkt 67-68°.

Elementanalyse for C13H24N2O5:

Beregnet: C 54,15*, H 8,39*, N 9,72*;

Funnet: C 53,96*, H 8,37*, N 9,91*.

CD

c) (4S)-2,2-dimetyl-4-formyl-3-oksazolidin-karboksylsyre-tert-butylester (3).

c,a) Reduksjon med LIAIH4.

Til en oppløsning av 28,8 g 2 i 350 ml tørr dietylester settes under isavkjøling 2,53 g L1A1H4. Indre temperatur 5-15°C. Efter 1,5 timers omrøring ved 5° dryppes en oppløsning av 5,77 g KHSO4 I 60 ml vann til på en slik

måte at temperaturen ikke stiger over 15° (40 minutter). , Suspensjonen filtreres og filtergodset vaskes med eter.

Under tilsetning av is vaskes filtratet med 2 x 200 ml IN saltsyre, med 2 x 150 ml 5 *-lg NaHC03-oppløsning og med mettet NaCl-oppløsnlng. Vannfasene ekstraheres en

gang med dietyleter, de organiske ekstraktene tørkes med ; Na2S04 og dampes inn. Destillasjon av resten ved 0,4

mbar gir 17,78 g 3 (kokepunkt 85-90°C), [a]D = -93' (c=l, CHCI3).

Elementanalyse for C11<H>19NO4:

, Beregnet: C 57,63*. H 8,35*. N 6,11*, 0 27,91*;

Funnet: C 57,59*, H 8,54*, N 6,17*, 0 27,74*.

c,b ) Reduksjon med dilsobutvlalumlnlumhvdrld.

Til en oppløsning av 10 g 2 i 120 ml tørr dietyleter ; dryppes under isavkjøling 66 ml av en lM-oppløsning av diisobutylalumlniumhydrid i heksan. Det omrøres i 10 minutter ved romtemperatur, avkjøles igjen til 0° og det tilsettes en oppløsning av 38 g KHSO4 i 160 ml vann

(temp. 0-15°). Det omrøres i 30 minutter ved romtempe-, råtur og filtreres. Filtreringsgodset vaskes med dietyleter og vann, den organiske fase av filtratet vaskes med 2 x 100 ml IN saltsyre, med 2 x 100 ml 10

*—ig NaHCOs-oppløsning og med 2 x 100 ml mettet NaCl-oppløsning. De organiske ekstraktene tørkes med Na2S04 i og dampes inn. Destillasjon av resten ved 0,2 mbar gir 5,3 g 3 (kokepunkt 78°C). d) 3-( ( 4 'R )-N-tert-butyloksykarbonyl-2 * ,2'-dimetyl-4 '-oksa-zolidinyl)-2-metyl-propensyreetylester(4).

En oppløsning av 39,5 g (4S )-2,2-dimetyl-4-formyl-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester 3 i 200 ml diklormetan dryppes i løpet av 2 timer til en oppløsning av 68,7 g 1-etoksykarbonyletyllden-trifenylfosforan i 900 ml diklormetan. Efter 6 timers omrøring ved romtemperatur avkjøles til 10° og i løpet av 15 minutter tildryppes 530 ml av en 10 *-ig, vandig natriumhydrogenfosfatoppløsning. Efter 30 minutters omrøring ved 15° separeres den organiske fasen og vannfasen ekstraheres med 250 ml diklormetan. De organiske fasene tørkes over magnesiumsulfat og dampes inn. Resten røres ut med 70 ml eter. Suspensjonen filtreres, filtreringsgodset vaskes med eter. Filtratet dampes inn, resten separeres ved kromatografi på silikagel. Eluering med heksan:etylacetat = 9:1 gir ved siden av 2,32 g cis-isomer og 2,21 g blandingsfraksjon (cis:trans = 38:62) 45,5 g 4.

1H-NMR (60 MHz, CDC13, trans-isomer): bl.a. 4,7 ppm (m, H-C(4')); 6,7 ppm (d, J=9, H-C(3)).

1H-NMR (60 MHz, CDCI3, cis-isomer): bl.a. 5,2 ppm (m, H-C(4')); 6,08 ppm (d, J=7, H-C(3)). e) (4R )-2 ,2-dimetyl-4-( 3 ' -hydroksy-2 * -metyl-prop-1'-enyl )-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (5.).

Til en oppløsning av 48,7 g 4 i 1 1 tørr dietyleter som er avkjølt til 3° , settes i løpet av 15 minutter 389 ml av en 1-molar oppløsning av diisobutylaluminiumhydrid i heksan. Blandingen får varme seg opp til 11° og det tilsettes under isavkjøling 100 ml etylacetat, fulgt av 50 ml 2N natronlut. Blandingen får varme seg opp til ca. 28° uten avkjøling og det tilsettes ytterligere 7 ml 2N natronlut. Blandingen omrøres i 15 timer ved romtemperatur, tilsettes natriumsulfat og filtreres. Inndamping av filtratet gir 42,1 g rå 5.. En prøve (0,97 g) renses ved kromatografi på 40 g silikagel. Eluering med heksan:etylacetat = 3:1 gir 0,74 g 2.

<i>H-NMR (300 MHz, DMS0-d6): bl.a. 3,52 (dxd, J«9 og 3) og 4,02 (dxd, J-9 og 6), (2H-C(5)); 3,78 (m, 2H-C(3'));

4,54 (m, H-C(4)); 4,81 (t, J-6, 0H); 5,33 (d, J=9, H-C(l')). f) (4R)-2 ,2-dimetyl-4-(3'-brom-2*-metyl-prop-l*-enyl )-oksa-zolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (6).

Til en oppløsning av 41,0 g J5 og 60,2 g tetrabrommetan i

1 liter tørr dietyleter settes ved 0" 47,6 g trifenylfosfin. Efter 30 minutter fjernes kjølebadet og det omrøres i 17 timer ved romtemperatur. Det tilsettes 20 g tetrabrommetan og 15,9 g trifenylfosfin og omrøres i 2 timer ved romtemperatur. Den hvite suspensjonen filtreres

og filtreringsgodset vaskes med eter. Inndamplngsresten fra filtratet kromatograferes på 0,9 kg silikagel.

Eluering med heksan: etylacetat = 9:1 gir 30,59 g 6, smeltepunkt 62-65°C.

<1->H-NMR (300 MHz, DMS0-d6): bl.a. 3,55 (dxd, J=9 og 2) og ; 4,04 (dxd, J=9 og 6) (2H-C(5)); 4,15 (m, 2H-C(3')), 4,49 (m, H-C(4)); 5,65 (d, J=9, H-C(l')).

g) (4R)-2 ,2-dimetyl-4-(3 ' -dimetylf osf ono-2'-metyl-prop-1 '-enyl)-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (7).

i

En oppløsning av 13,4 g 6 i 70 ml trimetylfosfitt omrøres i 15 timer ved 80° . Overskudd fosfitt dampes av ved 24 mbar. Tørking av resten i høyvakuum gir 14,3 g rå 7.

<1->H-NMR (300 MHz, DMS0-d6): bl.a. 2,63 (d, J«23, 2H-C(3')); 3,59 (d, J=ll, (CH30=2P0).

h) N-((2R )-5-dimetylfosf ono-1-hydroksy-4-metyl-3-penten-2-yl)karbaminsyre-tert-butylester (8).

Til en oppløsning av 14,0 g 7 i 250 ml metanol settes 7 g Amberlyst®-15 (H+<->form, 20-50 mesh). Det omrøres i 17 timer ved romtemperatur, filtreres og filtratet inndampes. Kromatografi av resten på 0,33 g silikagel med etylacetat: metanol - 10:1 som elueringsmiddel gir 10,6 g 8.

<1->H-NMR (300 MHz, DMS0-d6): bl.a. 4,60 (t, J=6, OH); 6,67 (d, J=7, NH).

i ) ( 2 R ) - 2-tert-bu toks y karbonyl amino-5-dimetyl fos fono-4-metyl-3-pentensyre ( 9).

i ,a) Oksvdas. lon med kromsvovelsvre.

Til en oppløsning av 0,323 g 8 i 10 ml aceton settes 0,77 ml av en oppløsning som er 3,25 molar på kromtrioksyd og 5,29 molar på svovelsyre. Det omrøres i 40 minutter ved romtemperatur, tilsettes 2 ml isopropanol fulgt av 50 ml etylacetat og blandingen tilsettes 0,1 g aktivkull. Efter 10 minutter filtreres og vaskes det hele med 50 ml etylacetat. Filtratet ekstraheres med 3 x 50 ml 10 %- lg natriumhydrogenkarbonatoppløsning. Vannfasen ekstraheres med 2 x 40 ml etylacetat, surgjøres med 2N saltsyre til pH 1 og ekstraheres med 3 x 70 ml etylacetat. De organiske ekstraktene vaskes med mettet koksaltoppløsning, tørkes over magnesiumsulfat og dampes inn. Kromatografi på 8 g silikagel med kloroform:metanol: eddiksyre = 18:1:1 som elueringsmiddel gir 65 mg .9.

l-H-NMR (300 MHz, DMS0-d6): 1,37 (s, (CH3)3C0); 1,82

(d, J=2, CH3-C(4)); 2,63 (d, J=22, 2H-C(5)); 3,61 (d, J=ll, (CH30)2P0); 4,62 (t, J=8, H-C(2)); 5,25 (m, H-C(3)); 7,18 (d, J=8, NH); 11,7-12,5 (C02H).

i ,b ) Oksydas. lon med oksygen/ platin. a

Til en oppløsning av 0,66 g 8 og 0,2 g natriumhydrogen-karbonat i 20 ml vann og 2 ml dioksan settes en suspensjon av platina, fremstilt ved hydrering av 313 mg platinaoksyd i 50 ml vann. I en sylindrisk apparatur ledes, under kraftig omrøring og ved 55°, oksygen gjennom oppløsningen ved hjelp av en glassfritte nedenfra og oppover. Det filtreres, vaskes med vann og filtratet ekstraheres med 5 x 100-150 ml etylacetat. Inndamping av ekstraktene gir 220 mg eddukt 5. Vannfasen tilsettes 1 g Amberlist® 15 (sterkt sur), filtreres og dampes inn under vakuum ved 40°. Rensing som f,a) gir 156 mg 9.

<1->H-NMR (300 MHz, CDC13): 1,43 (s, CH3)3C); 1,96 (d, J=3, CH3-C(4)); 2,55 og 2,71 (2 dxd, J=22 og 15, 2H-C(5)); 3,75 og 3,76 (2d, J=ll, 2 0CH3); 4,97 (m, H-C(2)); 5,25-5,45 (m, NH og H-C(3)).

j) (2R )-2-amino-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyre (10).

Til en oppløsning av 123 mg 9 i 3 ml diklormetan settes ved 0" 0,71 ml trimetylsilylbromid. Efter 4 timers omrøring ved 0° tilsettes 20 ml vann. Efter 30 minutter separeres diklormetanfasen, og vaskes med 3 x 15 ml vann. Vannfasene ekstraheres med 3 x 20 ml diklormetan og dampes Inn under vakuum. Resten oppløses i 10 ml 5N saltsyre og omrøres i 48 timer, fortynnes med 20 ml vann og ekstraheres med 3 x 20 ml diklormetan. Vannfasen dampes inn under vakuum, resten tørkes under høyvakuum, oppløses i 3 ml etanol og tilsettes dråpevis ca. 1 ml propylenoksyd. Suspensjonen filtreres. Vasking av filtreringsgodset med etanol og tørking under høyvakuum ved romtemperatur gir 62 mg 10, smeltepunkt 165° (spalting).

En prøve derivatiseres til amidet for analyse av enantio-merenhet med (R)-(+)-metoksy-trifluormetyl-fenyleddiksyre-klorid. ^-H-NMR-analyse (300 MHz) ved integrering av 0CH3-signalene gir 2 95* (2R)-isomer (3,44 ppm) og < 5* (2S)-isomer (3,37 ppm).

Eksempel 5: ( 2R)- 2- amlno- 4- metvl- 5- fosfono- 3- pentensvreetyl-ester♦ a) (4R )-2 ,2-dimetyl-4-( 3 ' -diisopropylfosfono-2'-metyl-prop-1'-enyl)-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester ( 1).

En oppløsning av 6,68 g bromid ifølge eksempel 5f) i 14,8 ml tørr triisopropylfosfitt oppvarmes i 17 timer ved et trykk på 100 mbar til 70°C. Blandingen dampes inn ved 0,4 mbar/70<o>. Kromatografi på 350 g silikagel (elueringsmiddel, heksan:etylacetat = 1:1) gir 8,28 g 1, Rf-verdi = 0,077. b) N-(( 2R )-5-di isopropylfosfono-l-hydroksy-4-metyl-3-penten-2-yl)karbaminsyre-tert-butylester (2 ).

Til en oppløsning av 4,49 g fosfonsyreester i ifølge a) i 100 ml metanol settes 2,25 g Amberlyst® 15 (H+<->form, 20-50 mesh). Det omrøres i 2 dager ved romtemperatur, filtreres og filtratet dampes inn. Kromatografi av resten på 125 g silikagel (elueringsmiddel etylacetat:metanol = 20:1) gir 2,44 g 2.

c ) (2R )-2-tert-butoksykarbonylamino-5-diisopropylfosfono-4-metyl-3-pentensyre (3).

Til en oppløsning av 1,6 g alkohol 2 ifølge b) i 60 ml aceton tilsettes ved 0-5° 3,3 ml av en oppløsning, som er 3,25-molar på krom(VI)oksyd og 5,29-molar på svovelsyre. Det omrøres i 6 timer ved 0" og 12 timer ved romtemperatur. Efter tilsetning av 5 ml isopropanol og 40 ml 20 *-ig koksaltoppløsning omrøres det hele i 10 minutter, derefter kontinuerlig i 15 timer i en Kutscher-Steudel-apparatur med metylacetat. Den organiske fasen tørkes over natriumsulfat, dampes inn og resten kromatograferes på 75 g heksan:etylacetatreddiksyre = 16:10:1. Dette gir 0,92 g 3, [oc]D 94,5° (c=l,2, CHC13).

<1->H-NMR (300 MHz, CDCI3): 1,2-1,3 (4d, 2-prop0)2); 1,4 (s,

(CH3)3C0). 1,95 (d, J=3, CH3-C(4)); 3,5 og 3,62 (2 dxd, J=23 og 15, 2H-C(5)); 4,66 (m, (2-prop0)2); 4,92 (m, H-C(2)); 5,30 (m, H-C(3); 5,42 (d, J-7, NH), 9,0-10,0 (bred, C02H). d) (2R )-2-tert-butoksykarbonylamino-5-diisopropylfosfono-4-metyl-3-pentensyre-etylester (4).

Til en oppløsning av 0,2 g syre 3 ifølge c) i 15 ml tørr diklormetan settes ved 0-5° 0,09 g l-amino-l-klor-N,N,2-trimetylpropen. Efter 30 minutters omrøring ved 0° tilsettes 0,4 g pyridin i 5 ml etanol. Det omrøres i 90 minutter ved 0° og 15 timer ved romtemperatur, fortynnes med 20 ml diklormetan og vaskes med 2 x 20 ml vann. Den organiske fasen tørkes med natriumsulfat, dampes Inn og kromatograferes på 25 g silikagel. Eluering med etylacetat :metanol = 10:1 gir 0,12 g 4.

%-NMR (300 MHz, CDCI3): 1,2-1,4 (m, 2 (CH3)2CH0,

C<H>3)CH20); 1,45 (s, (C<H>3)3C0); 1,98 (d, J=3, CH3-C(4)); 2,55 (d, J=23, 2H-C(5)); 4,2 (m, CH3CH20): 4,69 (m, 2 (CH3)2CH0); 5,0 (m, H-C(2)); 5,16 (m, H-C(3), NH). e) (2R)-2-amino-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyreetylester (5.).

Til en oppløsning av 0,1 g ester 4 ifølge d) i 10 ml

diklormetan settes ved 0' 0,11 ml trimetylsilylbromid. Det omrøres i 4 timer ved 0° og 15 timer ved romtemperatur. Det tilsettes 20 ml vann og omrøres i 15 minutter, hvorefter vannfasen separeres og vannet dampes inn under

høyvakuum. Resten oppløses to ganger i 5 ml etanol hver gang, dampes inn og oppløses på nytt i 5 ml etanol. Det tilsettes 0,5 ml propylenoksyd. Bunnfallet frafUtreres, vaskes med etanol og tørkes i 15 timer under høyvakuum (15 timer); 48 mg 5, [a]n = -75° (c-0,5, H20).

En prøve derivatiseres for analyse av enantionrerrenhet med (R)-(+)-metoksy-trifluormetyl-fenyleddiksyre-klorid fulgt av diazometan til amid-dimetylester. ^H-NMR-analyse (300 MHz) ved integrering av 0CH3~signalene gir > 97* (2R)-isomer (3,5 ppm) og < 3* (2S)-isomer (3,37 ppm).

Eksempel 6: ( 2R)- 2- amlno- 4- metvl- 7- fosfono- 3- heptensvre.

a) (4R)-2,2-dimetyl-4-(1 *-hydroksy-2'-metylprop-2'-enyl)-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester ( 1). Til en oppløsning av 6,9 g (4S)-2,2-dimetyl-4-formyl-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (ifølge eksempel 5c)) i 60 ml tørr tetrahydrofuran settes, i løpet av 25 minutter ved 0-5°, 45 ml av en 1,1-molar oppløsning av isopropenylmagnesiumbromid, dråpevis. Det omrøres i 45 minutter ved 0°, oppvarmes til romtemperatur, avkjøles igjen til 10° og tilsettes 90 ml bufferoppløsning (l-m, fosfat, pH-7). Det filtreres og filtratet ekstraheres med 2 x 100 ml etylacetat. Den organiske fasen vaskes med 2 x 50 ml vann og med mettet koksaltoppløsning, tørkes med natriumsulfat. Inndamping av oppløsningsmidlet gir 8 g 1, en diastereomerblanding. Separeringen kan foregå med kromatografi på silikagel med heksan:etylacetat = 4:1 og det oppnås krystallinsk (1'S)-treo-eplmer (Rf-verdi: 0,2) og (1'R )-erytro-epimer (Rf-verdi: 0,16) i forholdet ca. 1:2. b) (4R)-4-(1'-acetoksy-2'-metyl-prop-2 ' -enyl)-2,2-dimetyl-oksazolidln-3-karboksylsyre-tert-butylester (2).

Til en oppløsning av 15,6 g epimerblanding Ifølge a) 1 60 ml pyrldln tildryppes ved 0-5° i løpet av 10 minutter 60 ml eddiksyreanhydrid. Det omrøres i 15 timer ved romtemperatur, fortynnes med 0,5 liter dietyleter og tilsettes 200 ml 2N saltsyre under isavkjøling. Den organiske fasen vaskes med 250 ml 2N saltsyre og med 2 x 200 ml 10 *-ig natriumbikarbonatoppløsning. Tørking over natriumsulfat og inndamping av oppløsningsmidlet gir 15,4 g 2. c) (4R)-4-(4 '-karboksy-2 '-metyl-butenyl )-2 ,2-dimetyl-oksa-zolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (3). Til en oppløsning av 5,25 g diisopropylamin i 200 ml tørr tetrahydrofuran settes ved 0° 34,5 ml av en 1,6 molar oppløsning av butyllitium i heksan. Det avkjøles til —75"C, dryppes i løpet av 10 minutter til en oppløsning av 15 g acetat 2 ifølge b) i 100 ml tetrahydrofuran og settes, efter 5 minutter til en oppløsning av 8 g tert-butyldimetylsilylklorid i 30 ml 1,3-dimetyl-3,4,5,6-tetrahydro-2-(lH)-pyrimidinon. Blandingen får varme seg opp til romtemperatur, oppvarmes i 2 timer under tilbake-løp, avkjøles til romtemperatur, det tilsettes 230 ml 45 *-ig ammoniumfluoridoppløsning, omrøres i 20 timer ved romtemperatur og dampes inn. Til den oljeaktige inndampingsresten av den organiske fasen settes under isavkjøling 150 ml n-natronlut og blandingen ekstraheres med 2 x 200 ml diklormetan. Vannfasen surgjøres med 300 ml 20 *-ig sitronsyreoppløsning og ekstraheres med 3 x 300 ml diklormetan. De organiske fasene vaskes med 20 *-ig koksaltoppløsning, tørkes over natriumsulfat og dampes inn. Kromatografi av resten på 50 g silikagel med heksan:etylacetat = 1:1 som elueringsmiddel gir 11 g fast 3. d) (4R)-4-(4 ' -karbetoksy-2 '-metyl-butenyl )-2 ,2-dimetyl-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (4).

d,a) Utgående fra syre 3.

Til en isavkjølt oppløsning av 7,8 g karboksylsyre 3 ifølge c) i 100 ml tørr diklormetan dryppes i løpet av 10 minutter 3,9 ml l-amino-l-klor-N,N,2-trimetylpropen. Efter 30 minutter ved 0<*> tilsettes det i løpet av 20 minutter en oppløsning av 2,2 g pyridin i 80 ml etanol. Efter 12 timers omrøring ved romtemperatur fortynnes med 100 ml diklormetan og vaskes med 2 x 100 ml vann. Den organiske fasen tørkes over natriumsulfat og dampes inn. Kromatografi av resten på silikagel med heksan:etylacetat - 10:1 gir 6,5 g ester 4, [a]n - +6,17° (c-1, CHC13).

Elementanalyse for C18<H>31NO5:

Beregnet: C 63,32*, H 9,15*, N 4,10*;

Funnet: C 63,4*, H 9,2*, N 4,5*.

d,b) Utgående fra eplmerblandlng 1.

En oppløsning av 8 g alkohol 1 ifølge a) og 0,05 ml propionsyre i 10,5 ml ortoeddiksyre-trietylester oppvarmes under langsom avdestillering av etanol i 14 timer til 135-140°. Det dampes inn under høyvakuum ved 40° . Kromatografi av resten på silikagel med heksan: etylacetat = 10:1 gir 8 g 4..

e) (4R )-2 ,2-d ime ty 1-4-( 5 ' -hydroksy-2 ' -metyl-pent-1 *-enyl )-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (5.).

Til en oppløsning av 14,5 g 4 ifølge d) i 250 ml absolutt dietyleter settes ved 0" porsjonsvis 1,61 g litiumalumi-niumhydrid. Det omrøres i 18 timer ved 0-2° og tilsettes, under avkjøling med aceton/tørris, en oppløsning av 5 g kaliumhydrogensulfat i 60 ml vann. Det filtreres og vaskes med 34 x 200 ml dietyleter. Den organiske fasen vaskes med 3 x 80 ml N saltsyre, med 3 x 80 ml mettet natriumbikarbonatoppløsning, med 2 x 200 ml mettet koksaltoppløsning, tørkes over natriumsulfat og dampes inn. Kromatografi på silikagel med heksan:etylacetat = 1:1 gir 11,3 g 5,

Elementanalyse for C15H22NO4:

Beregnet: C 64,19*, H 9,77*, N 4,68*;

Funnet: C 63,6*, H 9,8*, N 4,7*.

f) (4R)-4-(5 '-br om-2 '-metyl-pent-1 *-enyl)-2,2-dimetyl-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (6).

Ved 0-2" settes, til en oppløsning av 4,4 g alkohol 5. ifølge e) i 200 ml diklormetan, 4,87 g tetrabrommetan, 3,85 g trifenylfosfin og 0,6 ml pyridin. Efter 12 timer ved 0-2° tilsettes ytterligere 1 g av hver av tetrabrommetan og trifenylfosf in og omrøres i 6 timer ved 0° . Det dampes inn, tas opp i etylacetat, filtreres og dampes inn. Kromatografi på silikagel med heksan:etylacetat = 10:1 gir 4,5 g 6,

Elementanalyse for Ci^HgsNOsBr:

Beregnet: C 53,04*. E 7,79*, N 3,87*, Br 22,06*;

Funnet: C 53,1*, H 7,7*. N 3,9*, Br 21,6*.

g) (4R)-2 ,2-dimetyl-4-( 2 ' -metyl-5 '-diisopropylfosfono-pent-1'-enyl)-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (7 ).

En oppløsning av 10,9 g bromid 6 i 22 ml triisopropylfosfitt oppvarmes ved 100 mbar i 24 timer til 135-140° . Overskudd reagens dampes av ved 0,1 mbar/60°. Kromatografi av resten på silikagel med heksan:etylacetat = 1:1 gir 10,7 g 7. h) N-((2R)-1-hydroksy-4-metyl-7-dlisopropylfosfono-hept-3-en-2-yl)-karbaminsyre-tert-butylester (8).

Til en oppløsning av 3 g 7 ifølge g) i 100 ml etanol settes 3 g Amberlyst® 15 (H+<->form). Det omrøres i 20 timer ved romtemperatur, filtreres, dampes inn og kromatograferes på 50 g silikagel. Eluering med etylacetat:metanol = 10:1 gir 2,3 g 8, [a]D = -5,9' (c-1, CHC13).

Elementanalyse for CigHsgNO^P:

Beregnet: C 56,0*, H 9,4*, N 3,44*, P 7,6*;

Funnet: C 55,4*, H 9,3*, N 3,4*, P 7,3*.

i) (2R)-2-tert-butoksykarbonylamino-4-metyl-7-diisopropylfos-fono-3-heptensyre (9).

i ,a) 0ks. vdas. 1on med kromsvre.

Ved 0-5° tildryppes 0,84 ml av en oppløsning, som er 3,25-molar på kromtrioksyd og 5,29-molar på svovelsyre, til en oppløsning av 0,5 g alkohol 8 ifølge h) i 15 ml aceton. Det omrøres i 30 minutter ved 0° og 35 minutter ved romtemperatur, tilsettes 4 ml isopropanol, 80 ml etylacetat og 30 ml 20 *-ig koksaltoppløsning og filtreres. Vannfasen ekstraheres med 3 x 20 ml etylacetat. Den organiske fasen tørkes over natriumsulfat og inndampes. Kromatografi på 20 g silikagel med heksan: etylacetat :eddlksyre = 16:10:1 gir 0,34 g 9, [a]j) = -35,25° (c-1,39, CHCI3),

<13>C-NMR (75 MHz, CDCI3): 173,8 (C02H); 155,0 (OCON);

140,4 (C(4)); 121,1 (C(3)); 79,5 (0C(CH3)3); 70,3 (0CH); 52,1 (C(2)); 39,7 (d, J=18, C(5)); 28,3 ((CH3)3C); 25,7 (d, J=142, C(7)); 24,0 ((CH3)2CH;

20,2 (d, J=5, C(6)).

1 ,b) Oksvdasjon med platina- oksygen.

Til en oppløsning av 3 g alkohol 8 ifølge h) i 105 ml dioksan settes ved 55° en suspensjon av platina i 45 ml vann, fremstilt ved hydrering og avgassing av 1 g platinaoksyd i 45 ml vann. Ved 55-60<*> gjennomledes under kraftig omrøring (ca. 1900 opm) oksygen. Det filtreres gjennom Celite, vaskes med 2 x 80 ml vann og filtratet dampes inn ved 40° under høyvakuum. Det oppløses i 200 ml vann, tilsettes 1 g natriumbikarbonat og 50 ml 20

*—lg koksaltoppløsning og ekstraheres med 3 x 100 ml etylacetat. De organiske fasene tørkes over natriumsulfat. Filtrering og inndamping gir 1,8 g eddukt 8. Vannfasen surgjøres med ca. 20 ml n-svovelsyre og ekstraheres med 5 x 120 ml etylacetat. Tørking over natriumsulfat, inndamping og kromatografi av resten ifølge i,a) gir 0,8 g syre 9.

j) (2R)-2-amino-4-metyl-7-fosfono-3-heptensyre (10).

En oppløsning av 3,3 g syre 9 ifølge i) og 2,6 g N,0-bis-trimetylsilylacetamid omrøres i 1 time under argon ved romtemperatur. Efter tilsetning av 4,4 g trimetylbromsilan omrøres i 24 timer. Det dryppes ved 0°, 400 ml vann til reaksjonsblandingen og omrøres i 30 minutter. Den organiske fasen separeres og vaskes med 3 x 50 ml vann. Vannfasene ekstraheres med 3 x 30 ml diklormetan og dampes inn ved 40° under høyvakuum til 10 ml. Kromatografi på 20 ml Dowex® 50 Wx8 med vann som elueringsmiddel og lyofilisering av eluatet gir 0,4 g 10 som amorft, hvitt pulver med smeltepunkt 252° (spalting); [oc]d = -86,5°

(c-1, H20).

Elementanalyse for C3H15NO5P.I H20:

Beregnet: C 37,95*, H 6,9*: N 5,5*;

Funnet: C 36,3*, H 6,5*, N 5,6*.

En prøve derivatiseres for analyse av enantlomerrenhet med (R)-(+)-metoksy-tr1fluormetyl-fenyleddiksyreklor id til amid. ^-H-NMR-analyse (300 MHz) gir ved integrering av 0CH3-signalene 2 94* (2R)-isomer (3,24 ppm) og £ 6* (2S)-isomer (3,17 ppm).

Eksempel 7: ( 2R)- 2- amino- 7- fosfono- 3- heptensvre.

a) (4R)-2,2-dimetyl-4-(l'-hydroksy-prop-2'-enyl)-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester ( 1).

Til en oppløsning av 25 g (4S)-2,2-dimetyl-4-formyl-ok-sazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (ifølge eksempel 5c) i 300 ml tørr tetrahydrofuran settes, i løpet av 30 minutter ved 0-5", 60 ml av en 2,4 M oppløsning av vinylmagnesiumbromid i tetrahydrofuran. Det omrøres i 1 time ved 0° , man lar blandingen oppvarmes til romtemperatur og det omrøres i 1 time ved romtemperatur. Under avkjøling til 10° settes 300 ml bufferoppløsning (1-molar, fosfat, pH=7). Efter 10 minutter filtreres det, det ekstraheres med 2 x 150 ml etylacetat og vaskes med 2 x 100 ml vann. Vannfasen ekstraheres med 2 x 100 ml etylacetat. De organiske ekstraktene tørkes over natriumsulfat og dampes inn. Kromatografi av resten på silikagel med heksan:etylacetat = 4:1 gir 24,2 g epimerblanding 1.

Elementanalyse for C13H23NO4:

Beregnet: C 60,68*, H 9,01*, N 5,44*;

Funnet: C 60,7*, H 9,1*, N 5,6*.

b) (4R )-4-(4'-etoksykarbonylbutenyl)-2,2-dimetyl-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (2).

En oppløsning av 22,5 g alkohol 1 ifølge a) og 0,3 ml propionsyre i 38,5 ml ortomaursyre-trietylester oppvarmes under langsom avdestillasjon av etanol i 4 timer til 135-140°C. Det dampes inn under høyvakuum ved 50° og kromatograferes på 300 g silikagel. Eluering med heksanretyl-acetat = 4:1 gir 23,9 g 2, [oc]D - -10,0<*> (c-1,5, CHCI3).

Elementanalyse for C17H29NO5:

Beregnet: C 62,36*, H 8,93*, N 4,28*;

Funnet: C 62,2*, H 8,9*, N 4,4*.

c ) (4R )-2 ,2-dimetyl-4-( 5 ' -hydroksy-pentenyl )-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (3).

Til en oppløsning av 23,5 g 2 ifølge b) i 550 ml absolutt dietyleter settes det porsjonsvis 2,7 g litiumaluminium-hydrid ved 0-2°. Efter 3 timers omrøring ved 0-2' dryppes det under avkjøling til en oppløsning av 25 g kaliumhydrogensulfat i 250 ml vann. Det filtreres gjennom Celite® og vaskes godt med dietyleter. Den organiske fasen vaskes med 2 x 200 ml N saltsyre og med 2 x 250 ml 10 *-ig natriumbikarbonatoppløsning. Vannfasene ekstraheres med 2 x 100 ml eter. De organiske fasene som er vasket med 20

*-ig koksaltoppløsning, tørkes over natriumsulfat og dampes inn. Kromatografi på silikagel med heksanetyl-acetat som elueringsmiddel gir 18,6 g 3, [a]j) = -10,1° (c=l,4, CHCI3).

Elementanalyse for C15H27NO4<:>

Beregnet: C 63,13*. H 9,54*, N 4,91*;

Funnet: C 63,0*. H 9,5*, N 5,0*.

d) (4R)-4-(5' -br om-pent enyl )-2 ,2-d ime tyl-oksazol idin-3-karboksylsyre-tert-butylester (4).

Til en oppløsning av 18,5 g alkohol 3 ifølge c), 28,2 g tetrabrommetan og 22,3 g trifenylfosfin i 600 ml diklormetan dryppes det ved 0° 7 ml pyridin. Det omrøres i 12 timer ved 0-2°, dampes inn, tas opp i 150 ml etylacetat, filtreres, dampes inn til 50 ml og kromatograferes på 200 g silikagel. Eluering med heksan:etylacetat 10:1 gir 19,9 g bromid 4, [a]D = -18,9° (c = 1, CHC13).

Elementanalyse for CisHgfcNOsBr:

Beregnet: C 51,73*, H 7,53*, N 4,02*, Br 22,94*;

Funnet: C 51,7*, H 7,7*, N 4,2*, Br 23,0*. e) (4R)-2,2-dimetyl-4-(5 '-di-2-propylf osf ono-pentenyl )-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester ( 5).

En oppløsning av 19,9 g bromid 4 ifølge d) i 60 ml triisopropylfosfitt oppvarmes ved 100 mbar i 20 timer til 130-135°. Overskytende reagens avdestilleres ved 60°/0,l mbar, resten kromatograferes på 250 g silikagel. Eluering med heksan:etylacetat =1:1 gir 20,6 g fosfonsyreester 5, [ot]D = -8,6° (c = 0,8, CHCI3).

Elementanalyse for Cgi^QNO^P:

Beregnet: C 58,18*, H 9,30*. N 3,23*, P 7,15*;

Funnet. C 57,4*, H 9,3*, N 3,2*, P 7,5*.

f) N-( (2R )-l-hydroksy-7-(diisopropylfosfono-hept-3-en-2-yl)-karbaminsyre-tert-butylester (6).

En oppløsning av 20,6 g 5. ifølge e) i 800 ml metanol omrøres i 20 timer med 30 g Amberlyst® 15 (H+<->form) ved romtemperatur. Det filtreres, vaskes med metanol, dampes inn og kromatograferes på 100 g silikagel. Eluering med etylacetat gir 14,8 g 6, [a]D - -3,6° (c = 1,5, CHCI3).

Elementanalyse for CigB^NOfcP:

Beregnet: C 54,95*, H 9,22*, N 3,56*, P 7,87*;

Funnet: C 53,6*, E 9,0*, N 3,4*, P 9,0*.

g) (2R )-2-tert-butoksykarbonylamino-7-diisopropylfosfono-3-heptensyre (7).

Til en oppløsning av 7,4 g alkohol 6 ifølge f) i 300 ml aceton dryppes det ved 0-2°C 1 løpet av 20 minutter til 15 ml av en oppløsning, som er 3,25-molar på kromtrioksyd og 5,29-molar på svovelsyre. Det omrøres i 2 timer ved 0-2°, 4 timer ved romtemperatur og tilsettes så 30 ml isopropanol, 300 ml etylacetat og 200 ml 20 *-ig koksaltoppløs-ning. Vannfasen ekstraheres med 3 x 250 ml etylacetat, de organiske fasene tørkes over natriumsulfat og dampes Inn. Kromatografi på 200 g silikagel med heksan:etylacetat: eddlksyre = 16:10:1 gir 4,55 g syre 7, [a]u = -24,9° (c = 0,8, CHC13).

h) (2R)-2-amino-7-fosfono-3-heptensyre (8).

En oppløsning av 3,1 g syre 7 og 3 ml N,0-bis-trimetyl-silylacetamid i 200 ml tørr diklormetan omrøres i 1 time ved romtemperatur. Det tilsettes 3,5 ml trimetylbromsilan og omrøres i 30 timer ved romtemperatur. De flyktige delene dampes av, resten tas opp i 50 ml diklormetan og det tilsettes 250 ml vann ved 0-2° . Vannfasen separeres og dampes inn til 10 ml under høyvakuum. Kromatografi på 20 ml Dowex® 50 Wx8 med vann som elueringsmiddel og lyofilisering av eluatet gir 1,04 g 8 som amorft pulver, [oc]D = -65,2° (c = 1, H20).

<13>C-NMR (75 MHz, D20): 172,8 (C02H); 140,3 (C(4)); 122,2

(C(3)); 56,4 (C(2)); 33,3 (d, J=17, C(5)), 27,3 (d, J=134, C(7)); 22,6 (d, J=4, C(6)).

En prøve derlvatiseres for analyse av enantlomerrenhet med (R)-(+)-metoksytrifluormetyl-fenyleddlksyreklorid fulgt av dlazometan til amid-trimetylesteren.

^-H-NMR-analyse (300 MHz) gir ved integrasjon av 0CH3-signalene 2 95* (2R)-isomer (3,54 ppm) og < 5* (2S)-Isomer (3,37 ppm).

Eksempel 8: ( 2R)- 2- amlno- 4- fluor- 5- fosfono- 3- pentensvre ( 7). a) (4R)-4-(2 ' -karbornetoksy-2 ' -fluor -vinyl )-2 ,2-dimetyl-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (i).

Til en suspensjon av 13 g sinkpulver og 2 g kobber-(I)klorid i en oppløsning av 8,2 g (4S)-2,2-dimetyl-4-formyl-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (ifølge eksempel 5c) i 200 ml tørr tetrahydrofuran og 4,1 g eddiksyreanhydrid settes under omrøring og oppvarming 8,1 g diklorf luoreddiksyre-metylester (argonatmosfaere). Det kokes i 2 timer under tilbakeløp, avkjøles, fortynnes med dietyleter, filtreres gjennom Celite® og filtratet dampes inn. Kromatografi av resten på silikagel med heksan:etylacetat = 19:1 som eluerlngsmiddel gir 5,07 g 1, massespektrum (felt-desorpsjon); 303 (M').

1-H-NMR (60 MHz, CDCI3): bl.a. 5,93 (dxd, J=31 og 8,5, H-C(l')).

b) (4R)-2,2-dimetyl-4-(2'-fluor-3* -hydroksy-propenyl )-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (2).

Til en oppløsning av 4,9 g ester 1 ifølge a) i 160 ml absolutt dietyleter dryppes det ved 0-5° 39 ml av en 1M-oppløsning av diisobutylaluminiumhydrid i heksan. Det omrøres i 1 time ved 0-5° , tilsettes 80 ml etylacetat fulgt av 25 ml 2N natronlut, hvorved temperaturen holdes under 25°. Det omrøres i 30 minutter ved romtemperatur, tilsettes 50 g natriumsulfat, filtreres og vaskes med etylacetat. Tørking av filtratet med natriumsulfat, Inndamping og kromatografi på 100 g silikagel med heksan:etylacetat = 3:1 gir 3,7 g 2, [a]p - +2,5 (c = 2,5, CHC13):.

Elementanalyse for C13C22NO4F:

Beregnet: C 56,72*, H 8,06*, N 5,09*;

Funnet: C 56,2*, H 8,2*, N 5,1*.

c ) (4R )-4-( 3 ' -hrom-2 ' -f luor-propenyl )-2,2-dimetyl-oksazoli-din-3-karboksylsyre-tert-butylester (3).

Til en oppløsning av 3,7 g alkohol 2 ifølge b) i 200 ml tørr diklormetan settes ved 0-2° i løpet av 10 minutter 6,63 g tetrabrommetan og 5,24 g trifenylfosfin. Efter 15 timers omrøring ved 0-2° dampes det inn, tas opp i 80 ml etylacetat, filtreres og filtratet dampes inn. Kromatografi av resten på 50 g silikagel med heksan:etylacetat = 4:1 gir 3,7 g bromid 3, [oc]D = +12,7° (c - 1, CEC13).

Elementanalyse for C13H21<N>BRFO3:

Beregnet: C 46,17*, H 6,26*, N 4,14*;

Funnet: C 46,4*. H 6,3*, N 4,2*.

d) (4R)-2,2-dimetyl-4-(2'-fluor-3' - di-2-propylf osfono-propenyl)-oksazolidin-3-karboksylsyre-tert-butylester (4 ).

En oppløsning av 3,7 g bromid 3 ifølge c) i 30 ml tri-2-propylfosfitt oppvarmes ved 100 mbar 1 7 timer til 130-135°. Overskytende reagens dampes av ved 90°/0>l mbar. Kromatografi av resten på 100 g silikagel med heksanetyl-acetat = 3:1 gir 2,8 g fosfonat 4; [cx]d = -8,6° (c = 3, CHC13).

Elementanalyse for C19<H>35NFO6P:

Beregnet: C 53,89*, H 8,33*. N 3,31*;

Funnet: C 53,7*, H 8,4*, N 3,4*.

e) N- ((2R )-4-f luor-l-hydroksy-5-di-2-propyl-fosfono-pent-3-en-2-yl )-karbaminsyre-tert-butylester (5).

En oppløsning av 2,3 g fosfonat 4 ifølge d) i 250 ml metanol omrøres i 20 timer ved romtemperatur med 5 g Amberlyst®-15 (H+<->form). Det filtreres, dampes inn og kromatograferes på 80 g silikagel. Eluering med etylacetat gir 1,31 g alkohol 5, [a]D = -21,2° (c-1, CHC13).

Elementanalyse for Ci3H3iNFOgP:

Beregnet: C 52,31*, H 8,51*, N 3,81*;

Funnet: C 50,2*, H 8,2*, N 3,7*.

f) (2R)-2-tert-butoksykarbonylamino-4-fluor-5-di-2-propylfos-fono-3-pentensyre (6).

Til en oppløsning av 1,3 g alkohol 5. ifølge e) i 80 ml aceton settes ved 0-2°, 2,5 ml av en oppløsning, som er 3,25 M på kromtrioksyd og 5,29 M på svovelsyre. Det omrøres i 2 timer ved 0-2° og man lar blandingen oppvarmes i løpet av 4 timer til romtemperatur. Efter tilsetning av 20 ml 2-propanol, 100 ml etylacetat og 50 ml 20 *-ig NaCl-oppløsning separeres vannfasen og ekstraheres med 4 x 100 ml etylacetat. Tørking av de organiske fasene med natriumsulfat, inndamping og kromatografi på 70 g silikagel med heksan:etylacetat:eddiksyre = 10:16:1 som elueringsmiddel gir 0,87 g syre 6, [a]D = -72,9° (c = 0,8, CHC13).

g) (2R)-2-amino-4-fluor-5-fosfono-3-pentensyre (7).

En oppløsning av 0,8 g 6 ifølge f) og 0,84 ml N,0-bis-trimetylsilylacetamid i 80 ml tørr diklormetan omrøres i 1 time ved romtemperatur. Efter tilsetning av 0,98 ml trimetylbromsilan omrøres blandingen i 30 timer ved romtemperatur. De flyktige andelene dampes av, resten oppløses i 50 ml diklormetan og det tilsettes 200 ml vann ved 0-5°. Den organiske fasen separeres og vaskes med 2 x 50 ml vann. Vannfasene dampes Inn under høyvakuum til 10 ml. Kromatografi på 30 ml Dowex® 50 Wx8 med vann som elueringsmiddel og lyofilisering av eluatet gir 0,22 g 7, [a]D = -44,8° (c = 0,5, H2=).

Massespektrum (raskt atom bombardement): 214, (M+H)<+>.

<13>C-NMR (75 MHz, D20): 172,7 (C02H): 161,5 (dxd, J = 262

og 12, C(4)); 100,9 (t, J ca. 11, C(3)); 49,5 (C(2));

33,5 (dxd, J - 128 og 26, C(5)).

En prøve derivatiseres for analyse av enantiomerrenhet med (R)-(+)-metoksy-trifluormetylfenyleddiksyreklorid til amid. <*>H-NMR-analyse (300 MHz) gir ved integrering av 0CH3~signalene > 90* (2R)-isomer (3,49 ppm) og £ 10* (2S)-isomer (3,38 ppm).

Eksempel 9: ( 2R)- 2- amino- 4- metyl- 5- fosfono- 3- pentensvre-etvlester a) (2R,3S)-2-formylamino-3-hydroksy-4-metyl-4-pentensyreetyl-ester (i).

aa) Fra 1. 1. 3. 3- tetrametvl- l. 3- disila- 2- azolidin- N- eddlk-svreetvlester.

Til en oppløsning av 2,26 ml N-cykloheksyl-N-isopropyl-amin i 60 ml absolutt tetrahydrofuran settes ved -20° 7,6 ml av en 1,6-molar oppløsning av butyllitium i heksan. Efter 20 minutter avkjøles til -78° og en oppløsning av 3 g 1,1,3,3-tetrametyl-l,3-disila-2-azolidin-N-eddiksyreetylester i 60 ml tetrahydrofuran dryppes til. Det omrøres i 1 time ved -78° og tilsettes derefter 142 ml av en ca. 0,035-molar oppløsning av cyklopentadienyl-bis-0-l,2:5,6-di i sopropyliden-D-glucofuranosyl-titan(IV)klorid i eter og dette omrøres i 17 timer ved -78°. Reaksjonsoppløsningen overføres ved hjelp av en stålkanyle under argontrykk, til et kar med en oppløsning av 1,1 ml metacrolein i 15 ml tetrahydrofuran, avkjølt til -78°. Blandingen får oppvarmes langsomt til romtemperatur, den omrøres i 2 timer, det tilsettes 1,5 ml vann og filtreres. Filtratet fortynnes med 250 ml dietyleter, vaskes med 3 x 250 ml ca. 10 *-ig koksaltoppløsning og med 250 ml mettet koksaltoppløs-ning. Vannfasene ekstraheres med 2 x 250 ml dietyleter. De organiske fasene tørkes over natriumsulfat, dampes inn og oppløses varmt i 150 ml cykloheksan. Ved avkjøling krystalliserer 1,2:5 ,6-di-O-isopropyliden-D-glucofuranose. Moderluten dampes inn, resten opptas i 120 ml tetrahydrofuran, 24 ml vann og 4,5 ml eddiksyre og omrøres i 2 timer ved romtemperatur. Inndamping under høyvakuum ved romtemperatur gir 10,6 g rest, som inneholder (2R.3S)-2-amino-3-hydroksy-4-metyl-4-penten-syreetylester.

En prøve (5 mg) derivatiseres i 2 timer med 0,2 ml trifluoreddiksyreanhydrid i 0,3 ml diklormetan. Kaplllærgasskromatografi (Chirasil®-L-Val, 90-180°/2° pr. minutt) gir 99,25* (2R,3S)-enantiomer (retensjonstid Tret = 10,28 minutter og 0,75* (2R,3R)-enantiomer (retensjonstid Tre-t => 11,48 minutter). Det oppvarmes derefter i 5,5 timer i 80 ml maursyreetylester under tilbakeløp. Inndamping og kromatografi på silikagel med heksan:etylacetat = 1:1 gir 1,64 g formamid 1. Analyse av en prøve (5 mg) som acetat ved gasskromatograf i (Chirasil®-L-Val, 160-180°, 1° pr. minutt): 99,2* (2R,3S)-enantiomer (Tret = 13,64 minutter). 0,8* (2S,3R)-enantiomer (Tret <=> 13,94 minutter).

a,b) Utgående av isocvaneddiksvreetylester.

Til en oppløsning av 24,88 g isocyaneddiksyreetylester og 18,51 g metacrolein i 220 ml 1,2-diklormetan settes ved 50° 1,65 g (S )-N-metyl-N[2-dimetylamino)-etyl]-1-[(R)-l',2-bls-(difenylfosfino)-ferrocenyl]-etylamln og 1,105 g bis(cykloheksylisocyanid)gull(I)tetrafluorborat. Det omrøres i 5 timer ved 50° under argon, dampes inn, tas opp i 400 ml dietyleter, filtreres og filtratet dampes inn. Destillasjon av inndampingsresten under høyvakuum (0,04 mbar) gir 33,62 g av en stereoisomer-blanding av 5-(2-propenyl)-oksazolin-4-karboksylsyre-etylester med smeltepunkt 42-52'; MS: m/e - 183 (2*, M<+>), 110 (80*), 85 (100*). En oppløsning av 33 g av denne blandingen i 74 ml vann og 33 ml tetrahydrofuran oppvarmes i 3 timer til tilbakeløp. Inndamping under vakuum gir 36,1 g av en blanding av stereoisomer 2-f ormylamlno-3-hydroksy-4-metyl-4-pentensyre-etylester 2.

En prøve (35 mg) derivatiseres i 2 ml diklormetan med 0,05 ml N.O-bis-trimetylsilylacetamld og analyseres ved kaplllær-gasskromatografi (Chirasll®-L-Val, 150°): 89,1* (2R,3S)-isomer (Tret <=> 22,1 minutter), 5,8* (2S,3R)-isomer (Tret = 23,1 minutter), 2,8* (2R,3R)-isomer ( Tret = 24,3 minutter), 2,3* (2S,3S)-isomer (Tret = 25,4 minutter).

Til en oppløsning av 20,2 g 2, 16,83 ml trletylamln og 0,62 g 4-(dimetylamino)pyridin i 300 ml diklormetan dryppes det i løpet av 25 minutter ved 0-3° en oppløs-ning av 11,42 ml eddiksyreanhydrld i 50 ml diklormetan. Efter 30 minutter vaskes to ganger med iskald 2N.2-saltsyre og to ganger med 10 *-ig koksaltoppløsning. Vannfasene ekstraheres med 100 ml diklormetan. Inndampingsresten av de organiske fasene som er tørket over natriumsulfat, oppløses varmt 1 heksan:etylacetat = 4:1. Ved langsom avkjøling til ca. 30° krystalliserer 1,82 g racemlsk (2R<*>,2S<*>)-2-formylamino-3-acetoksy-4-metyl-4-pentensyreetylester med smeltepunkt 98-106°. Moderluten avkjøles langsomt til -12°C og holdes i 1 time ved denne temperatur.

Filtrering gir 15,04 g acetat 3, smeltepunkt 73-75°, [cOd = -75,6° (c - 1, CHCI3), gasskromatograf isk analyse (Chirasil®-L-Val, 160-160°, 1° pr. minutt);

(2R.3S)isomer 93,5* (Tret - 14,5 minutter), (2S,3R)-isomer 2,2* (Tret = 14,8 minutter), (2R,3R)-isomer 2,2*

(Tret = 16,8 minutter), (2S,3S)-isomer 2,1* (Tret = <1>7,1 minutter).

Til en oppløsning av (2R,3S)-2-formylamino-3-acetoksy-4-metyl-4-pentensyreetylester (3) i 400 ml absolutt etanol settes ved -16°, 20,64 g vannfri kaliumkarbonat. Efter 4 timers omrøring ved -18° til -11°C tildryppes 500 ml bufferoppløsning (1-molar, fosfat, pH - 7). Det omrøres i 30 minutter ved romtemperatur og ekstraheres 3 x 350 ml diklormetan. Kromatografi av inndampingsresten av de organiske fasene som er tørket over natriumsulfat, på 1 kg silikagel med heksan:etylacetat =1:2 som elueringsmiddel gir 9,8 g alkohol 1. b) (2R)-2-formylamino-4-metyl-5-diisopropylfosfono-3-pentensyreetylester (4).

Til en oppløsning av 14,19 g 1 ifølge a) i 210 ml 1,2-dikloretan settes ved 18-20° 6,57 ml tionylbromid og efter 2 timers omrøring, 135 ml vann. Efter 15 minutter separeres den organiske fasen og den vaskes med 3 x 150 ml isvann og en gang med 100 ml isavkjølt, mettet natrium-hydrogenkarbonatoppløsning. Inndampingsresten av den organiske fasen som er tørket med natriumsulfat, omrøres oppløst i 60 ml trlisopropylfosfitt i 17 timer ved 75°/100 mbar. Overskytende reagens avdestilleres under høyvakuum ved 90° . Kromatografi av resten på 650 g silikagel med etylacetat:metanol = 20:1 gir 10,88 g fosfonsyreester 4, [ot]D = -123,5° (c-1, CHCI3). %-NMR-analyse (300 MHz) under tilsetning av (IR )-l-(9'-antracenyl)-2,2,2-tri-fluoretanol viser en enantiomerrenhet på > 90*. c) (2R)-2-amino-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyreetylester (£>).

Til en oppløsning av 10,3 g 4 ifølge b) i 42 ml diklormetan tildryppes ved romtemperatur i løpet av 15 minutter 23 ml trimetylbromsilan. Efter 21,5 timer tilsettes 42 ml

etanol under isavkjøling og det hele omrøres videre i 20 timer. Det dampes inn, resten oppløses tre ganger i hver gang 70 ml toluen og dampes inn Igjen. Resten oppløses i 42 ml etanol og det tilsettes 42 ml propylenoksyd. Efter

1,5 timer filtreres. Tørking av filtreringsgodset under vakuumeksikator over P2O5/KOH (3 timer/80") gir 6,17 g 5;

[a]D - -78° (c = 0,6, H20); smeltepunkt 194-197° (spalting),

Elementanalyse for CgHi^NOgP:

Beregnet: C 40,5156, H 6,80*, N 5,91*, P 13,06*;

Funnet: C 39,4*, H 7,08*, N 5,73*, P 12,98*.

En prøve derivatiseres for analyse av enantiomerrenhet med (R)-(+)-metoksytrifluormetyl-fenyleddiksyre-klorld og diazometan til amid-dimetylfosfonat og analyseres ved 1-H—NMR (300 (MHz) ved hjelp av integrering av 0CH3-signalene; (2R)-isomer > 93* (3,51 ppm), (2S)-isomer < 7* (3,37 ppm).

Eksempel 10:

På analog måte som beskrevet 1 eksemplene 1-3 eller 5 og 8 kan videre fremstilles: E-2-amino-5-fosfino-3-pentensyreetylester, smeltepunkt 172-173° ;

E-2-amino-5-fosfino-3-pentensyrebutylester, smeltepunkt 160-161° ;

E-2-amino-5-fosfono-3-pentensyreetylester, smeltepunkt 167-168° ;

E-2-amino-5-fosfono-3-pentensyrebutylester, smeltepunkt 160-161° ;

E-2-amino-5-fosfono-3-pentensyreoktylester, smeltepunkt 161-162';

E-2-amino-5-fosfono-3-pentensyrepropylester, smeltepunkt 161-162° ;

E-2-amino-5-fosfono-3-pentensyrepentylester, smeltepunkt 160-161° ;

E-2-amino-5-fosfono-3-pentensyreisobutylester, smeltepunkt , 163-164°;

E-2-amlno-5-fosfono-3-pentensyre-sekundær-butylester , smeltepunkt 169-170°;

E-2-amlno-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyremetylester, smeltepunkt 193-194°, [vann:aceton (9:1)];

; E-2-amino-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyrepropylester,

smeltepunkt 184-185°, (vann);

E-2-amlno-4-metyl-5 - f o sf ono - 3-pentensyre-n-butylester , smeltepunkt 186-187°, [vann:aceton (2:1)];

E-2-amlno-4-metyl -5-f osf ono-3-pentensyre-lsobutylester , , smeltepunkt 181-182°, [vann:aceton (9:1)];

E-2- am ino-4-mety1-5-fosfono-3-pentensyrepentylester, smeltepunkt 207-208°;

E-2-amino-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyreheksylester,

smeltepunkt 207-208°;

E-2-amino-7-fosfono-4-heptensyrebutylester, smeltepunkt 186°;

E-2-amlno-5-fosfono-4-pentensyremetylester, smeltepunkt 219-220° ;

E-2-amino-5-fosfono-4-pentensyreetylester, smeltepunkt 234°;

E-2-amlno-5-fosfono-4-pentensyrebutylester, smeltepunkt 239°; j E-2-amino-5-fosfono-4-pentensyreoktylester, smeltepunkt 236° ; E-2-amino-5-fosfono-4-pentensyre-2-hydroksyetylester, smeltepunkt 197°.

>

Eksempel 11;

På analog måte som beskrevet 1 eksempel 10 eller eksemplene 4, 6, 7 og 8 kan videre fremstilles: E-2-amino-5-fosfono-4-pentensyre, smeltepunkt 219-220°; E-2-amlno-5-metylfosfonyl-4-pentensyre, smeltepunkt 222°; E-2-amlno-5-butylfosfonyl-4-pentensyre, smeltepunkt 232-233°; E-2-amlno-5-oktylfosfonyl-4-pentensyre, smeltepunkt 221-223°; E-2-amino-5-dodecylfosfonyl-4-pentensyre, smeltepunkt 211°; E-2-amino-6-fosfono-4-heksensyre, smeltepunkt 244-246°; E-2-amino-6-metylfosfonyl-4-heksensyre, smeltepunkt 145-150°; E-2-amino-6-butylfosfonyl-4-heksensyre, smeltepunkt 216°; E-2-amino-6-oktylfosfonyl-4-heksensyre, smeltepunkt 209-210°; E-2-amino-6-dodecylfosfonyl-4-heksensyre, smeltepunkt 197-200° ; E-2-amlno-7-fosfono-4-heptensyre, smeltepunkt 125° (spalting); E-2-amlno-5-fosfono-3-pentensyre, hvitt amorft pulver, l-H-NMR (D20): 2,39 (dd, 2H, C(5)-H); 4,27 (d, 1H, C(2)-H); 5,53 (m, 1H, C(3)-H); 5,87 (m, 1H, C(4)-H), smeltepunkt efter omkrystallisering fra etanol:vann 191-192°; E-2-amino-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyre, iH-NMR (D20): 1,73 (s, 3H, CH3); 4,55 (s, 1H, C(2)-H); E-2-amino-5-metylfosfonyl-3-pentensyre, amorft hvitt pulver, 1-H-NMR (D20): 2,55 (dd, 2H, C(5)-H); 4,38 (d, 1H, C(2)-H); 5,64 (m, 1H, C(3)-H); 5,91 (m, 1H, C(4)-H); E-2-amino-5-fosfino-3-pentensyre, smeltepunkt 139-140°; E-2-amino-4-metyl-5-fosfino-3-pentensyre, smeltepunkt 176-177° ; (2S)-E-2-amino-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyre, smeltepunkt 196°, [a]D = +97,1 ± 1,9° (c = 0,5; vann); E-2-amino-4-metyl-5-metylfosfonyl-3-pentensyre, iH-NMR (D20): 1,20 (d, 3H, CH3-P); 1,75 (d, 3H, CH3); 2,45 (d, 2H, c(5)-H); 4,50 (d, 1H, C(2)-H); 5,15 (m, 1H, C(3)-H); E-2-amino-2-metyl-5-fosfono-3-pentensyre, smeltepunkt 225-226° (fra vann); E-2-amino-3-metyl-5-fosfono-3-pentensyre, hvitt amorft pulver, smeltepunkt 168°, *E-NMR (D20): 1,50 (d, 3H, CE3); 2,4 (m, 2H, CH2); 4,30 (s, 1E, C(2)-E); 5,60 (m, 1E, C(4)-E); E-2-amino-5-metyl-5-fosfono-3-pentensyre, hvitt amorft faststoff, ifl-NMR (D20): 1,05 (dd, 3E, CH3); 2,45 (m, 1H, C(5)-E); 4,33 (d, 2E, C(2)-H); 5,5 og 5,9 (2m, 2E, C(3)-E og C(4)-E); E-2-amino-4-etyl-5-fosfono-3-pentensyre, smeltepunkt 176°; E-2-amino-4-propyl-5-fosfono-3-pentensyre, smeltepunkt 193°; E-2-amino-4-butyl-5-fosfono-3-pentensyre, smeltepunkt 186-187° ; E-2-amino-4-isopropyl-5-fosfono-3-pentensyre, smeltepunkt 201° ; E-2-amino-4-tert-butyl-5-fosfono-3-pentensyre, smeltepunkt 252-253°; 1-E-NMR (D20): 0,95 (s, 9E, (CE3)3C); Z-2-amino-4-tert-butyl-5-fosfono-3-pentensyre, ifi-NMR (D20): 1,08 (s, 9H, (CE3)3C); 2,45 (m, 2H, CE2); 4,95 (d, 1E, C(2)-E); 5,20 (m, 1E, C(3)-E); E-2-amino-4-benzyl-5-fosfono-3-pentensyre, farveløse nåler, smeltepunkt 196-198°; E-2-amlno-4-fenyl-5-fosfono-3-pentensyre, farveløse nåler, smeltepunkt 230-233°; E-2-amino-4-metyl-5-metylfosfono-3-pentensyre som biprodukt, smeltepunkt 149-150°.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk anvendbare ikke-mettede aminosyreforbindelser med formelen: der Ri betyr hydrogen, Ci_g-alkyl eller hydroksy, R2 betyr hydrogen, Ci_g-alkyl, fenyl-<C>i_g-alkyl, halogen eller fenyl, R3 betyr hydrogen eller Ci_4~alkyl, R4 betyr hydrogen eller Ci_4-alkyl, R5 betyr karboksy eller Ci_4-alkoksykarbonyl, Rf, betyr en usubstltuert aminogruppe, A betyr en usubstltuert eller en med C1_4~alkylsubstituert a,co-Ci_3-alkylenrest eller en direktebinding og B betyr metylen eller en direktebinding, forutsatt at A betyr en eventuelt med Ci_4-alkylsubsti-tuert a,w-Ci_3-alkylenrest når B betyr en direktebinding, og salter derav, karakterisert ved at man i en forbindelse med formelen: der Zi betyr C^.g-alkoksy, Z2 betyr en gruppe R-^ eller CA_g-alkoksy, Zfc betyr Ci_g-alkanoylamino eller Ci_g-alkoksykarbonylamino, og R^, R2, R3. R4, R5» Å og B har den ovenfor angitte betydning, setter fri de beskyttende grupper Z^ og eventuelt Z^ og/eller Z2 ved behandling med et trilaverealkylhalogensilan og eventuelt hydrolyserer en oppnådd ester med formel (I) der R5 betyr C1_4-alkoksykarbonyl, til den tilsvarende syre der R5 betyr karboksy, og/eller overfører en fri forbindelse til et salt eller et oppnådd salt til den frie forbindelse eller til et annet salt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man går ut fra en forbindelse med formel II der gruppen Z5 betyr tert-butyloksykarbonylamino.

3. Fremgangsmåte ifølge krav log2, karakterisert ved at man som trilaverealkylhalogensilan anvender trimetylbromsilan og at frisetningen av de beskyttede grupper Z^, Z2 og/eller Z^ skjer i et halogenert hydrokarbon, fortrinnsvis diklormetan som oppløsnings- eller fortynningsmiddel og at man tilsetter en hydrogenhalogenld-oppfangende forbindelse, fortrinnsvis propylenoksyd 1 blanding med etanol.

4. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 3 for fremstilling av (2R)-E-2-amino-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, karakterisert ved at man går ut fra de tilsvarende utgangs-forblndelser.

5. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 3 for fremstilling av (2R)-E-2-amino-4-metyl-5-fosfono-3-pentensyreetylester eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, karakterisert ved at man går ut fra de tilsvarende utgangs-forbindelser.

6. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 3 for fremstilling av (2R)-E-2-amino-4-metyl-7-fosfono-3-heptensyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, karakterisert ved at man går ut fra de tilsvarende utgangs-forbindelser.