NO172377B - Fremgangsmaate ved fremstilling av en falsforbindelse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved fremstilling av en falsforbindelse, ifølge kravinnledningen.

En slik fremgangsmåte er kjent fra GB 1 325 706. Den angår fremstilling av en trippelfals, og gir kanten på flensen på endeveggen en åpen forhøyning på tilnærmet 180°, som kan utstyres med en tetningsmasse. Flensen på endeveggen går sammen med den oppstående kant på endeveggen gjennom en liten kurve såsom en vinkel på 90° som er praktisk oppnåelig. Flensen på endekanten av beholderlegemet går sammen med legemet gjennom en stor kurve, og den ytre kant av legemets flens ligger inne i den indre diameter av den innovervendte kant på forbøyningen av endeveggens flens. Under falsing går kanten på legemets flens inn i forbøyningen og fester seg der, slik at den store kurven av flensen på enden av legemet under folding eller falsing gir det rom som er nødvendig for å oppnå en vel lukket trippelfalsforbindelse.

Fremgangsmåten som er kjent fra GB 1 325 706 er en forbedring av den fremgangsmåte som er kjent fra GB 1 153 872 som også er beskrevet i publikasjonen, hvor sistnevnte er karakterisert ved at kurvene på endeveggens flens med den oppstående kant og av legemets flens med legemet respektivt passer inn i hverandre for å sentrere endeveggen og beholderlegemet på hverandre. Endeveggens flens er gitt en mindre forhøyning på under 180°, som i begynnelsen av falseoperasjonen blir bøyd videre til den griper over kanten på legemets flens, etter fortsettelse av falsingen blir begge flensene valset inn i hverandre mens kantene på flensene skifter over hverandre.

I begge tilfeller blir endeveggen og beholderlegemet sentrert på hverandre ved plassering av den oppstående kant av endeveggen.

Den kjente fremgangsmåte er problematisk på grunn av at delene som skal forbindes med hverandre under falsing i beholder-ens perifere retning har forskjeller i utforming såvel som målawik på grunn av toleranser. Dette fører til eksentrisitet og svingende bevegelse under falsing. Hvis slike avvik oppstår ved starten av falsingen dannes en fals med uensartet kvalitet. Hvis slike mål-awik resulterer i eksentrisk plassering av endeveggen og beholderlegemet i forhold til hverandre og i tilfelle endeveggen og legemet er klemt sammen, vil ikke falsvalsene kunne korrigere eksentrisiteten. Svinging og irregularitet av falsforbindelsen i perifer retning blir således opprettholdt.

Et ytterligere problem med den kjente metode er at legemet og endeveggen blir plassert i hverandre utenfor falsemaskinen, slik at det løse forhold resulterer i hhv. en fri-gjøring av endeveggen eller en eksentrisk plassering av endeveggen i beholderlegemet. Med beholdere produsert ved den kjente metode, ligger falsforbindelsen radialt utenfor legemets ytre diameter. Dette fører til en større ytre diameter, som i visse tilfeller er uheldig for transport av flere beholdere i en nor-malisert transportbeholder.

Flere forslag er kjent for å presse falsforbindelsen radialt lenger innover. Et eksempel finnes i NL-PA 7208083. Etter fremstilling av falsforbindelsen blir falsen redusert fra sin største diameter mot en mindre diameter.

Under ytterligere pressing av falsen radialt innover for å; oppnå en ytre diameter på falsstedet som ikke er stort større eller mindre enn den største diameter av legemet, blir vinkelen mellom den oppstående kant på endeveggen og selve endeveggen deformert til en skarp vinkel. Dette har negativ virkning på vibrasjonsbestandigheten for legemet eller endeveggen. Dessuten er det en risiko for at den normale konveksitet av endeveggen eller dekslet forsvinner eller endres til en innadvendt konkavitet.

En fremgangsmåte for samtidig utforming av falsen og redusering av legemets diameter nær falsen er kjent fra EP 0 177 426.

Sentrering av endeveggen mellom beholderlegemet og den oppstående kant på endeveggen oppnås ved å utstyre en av dem med en profil. Denne profil danner en ytterligere komplikasjon i fremstillingsprosessen på grunn av sin form og den store presisjon som er kreves.

Den foreslåtte fremgangsmåte tillater dessuten bare en begrenset reduksjon av falsens diameter. En falsdiameter som er i det vesentlige lik legemets ytre diameter, som kan være ønsket for transport av beholdere i en standard transportbeholder, kan ikke oppnås.

For øvrig beskriver også JP-PA 58-35027, DE 3 705 878, WO 85/05299 og GB 2 202 777 den kjente teknikk innen området.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frem-bringe en fremgangsmåte for fremstilling av en falsforbindelse der de ovennevnte problemer ikke eksisterer, og som er enklere, sikrere i drift og mer økonomisk, og som dessuten gir mulighet til å gjøre diameteren i falsforbindelsen mindre enn legemets diameter, uten ulempene den kjente fremgangsmåtes ulemper.

Med foreliggende oppfinnelse oppnås en umiddelbar og korrekt sentrering av endeveggens flenser mot hverandre, allerede fra starten av operasjonen. Dette kvalitativt vesentlig for-bedrede resultat i forhold til teknikkens stand oppnås også under den resterende del av falsingen.

Denne vesentlige forbedring oppnås med fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse slik den er beskrevet med de i kravene anførte trekk.

En foretrukken fremgangsmåte er en hvor endeveggen under falsing blir understøttet av en overflate som strekker seg rundt legemets akse, og hvis diameter er mindre enn legemets diameter i en slik utstrekning av det skjer en reduksjon av legemets radius nær falsen.

Ifølge oppfinnelsen er det med hensikt anordnet et mellomrom mellom beholderlegemet og den oppstående del av endeveggen. Diameteren av legemets flens ligger, som i GB 1 325 706, innenfor forbøyens indre diameter og derfor oppnår man i visse tilfeller, som skal forklares nærmere, en viss sentrering under plassering av endeveggen og legemet på hverandre.

Ved i motsetning til det som hittil har vært vanlig praksis, å starte falsingen i en annen del av sporet i falsvalsen, vil flensene på endeveggen og legemet bøye seg utover i begynnelsen av falsen på grunn av en kombinasjon av den radiale kraft som utøves av valsen og en aksial kraft utledet ved at legemet klemmes i falsemaskinen. Flensene danner i tverrsnitt, en "katterygg". Ved den klemmekraft flensene presses mot hverandre med, blir legemet og endeveggen sentrert på hverandre og forblir sentrert under den videre falsing. Under den videre falsing vil den katterygg-formede kurve bevirke at platekantene rulles vel inn i hverandre, mens den fritt formende falsforbindelsen beveger seg aksialt utover og radialt innover, slik at den oppstående kant på endeveggen oppnår en større høyde som er begrenset av det andre plan av sporet i falsvalsen, mens den resulterende utvendige diameter av falsen blir definert ved den diameter som er valgt for understøttelse av endeveggen pluss litt mer enn to ganger falsens tykkelse.

I noen tilfeller foretrekker man å utstyre endeveggens flens med en forbøy som er praktisk talt lukket. Dette kan hjelpe i sentrering av legemet og endeveggen på hverandre, men på grunn av den katterygg-formede kurve som oppstår ved begynnelsen av f alseoperasjonen vil forbøyen åpne seg, slik at kanten på legemets flens kan entre.

Det er dessuten hensiktsmessig å gi kanten av legemets flens en utvendig diameter som er i det vesentlige lik eller litt mindre enn den innvendige diameter av forbøyen, slik at de kan plasseres aksialt i hverandre. På grunn av det faktum at legemet har en noe oval form, oppstår det en slags snapp-forbindelse slik at legemet og endeveggen blir sentrert på hverandre, mens den ovale form blir presset ut ved klemmingen. Dermed oppnår man en lokalisering av endeveggen og legemet i forhold til hverandre, før falsing, slik at endeveggen og legemet holdes sammen under transport i produksjonslinjen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er således forskjellig fra alle kjente fremgangsmåter ved at den fremstiller en falsforbindelse hvor det ikke utføres en sentrering av legemet og den oppstående kant på endeveggen. Tilnærmet halvveis langs den radiale lengde av endeveggens flens, ved eller nær forbøyen, hvilken sentrering i begynnelsen fremdeles tillater noe skifting i det øyeblikk "katteryggen" begynner å danne seg, men blir absolutt så snart diametrene av forbøyen og legemets flens, sett i endeveggens plan, er i det vesentlige lik hverandre. Ifølge oppfinnelsen begynner dessuten falsingen i den del av sporet i falsvalsen som ligger motsatt vanlig praksis.

Ved de kjente fremgangsmåter fungerer sporet i falsvalsen slik at dets overflate, etter å ha grepet flensene, følger forbøyens kurve og søker å fortsette med det. Med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skjer ikke dette. Så snart forbøyen entrer sporet, med forbøyens underside i kontakt med sporets radiale startflate, hender det fremdeles inget med forbøyen. Så snart forbøyen begynner å engasjere sporets indre flate, bøyes flensene mot den side hvor det ennå er plass, og bulen eller "katteryggen" oppstår på grunn av at valsen beveger seg radialt innover. Sporet i falsvalsen gir til denne ende rom oppover, og begge flenser, nå med samtidig entring av legemets flens inn i forbøyen og fortsettelse av "katterygg"-buling bøyer seg aksialt utover. Under bøyingen blir de plassert mot støtten av den oppstående kant på endeveggen, og kanten får derfor større høyde.

Man har vist at det med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er mulig å fremstille en feilfri falsforbindelse uten ulempene med kjente fremgangsmåter.

Under samtidig falsing av bunn og deksel er den første tredjedel av operasjonen kritisk. I tillegg til de nevnte toleranser, kan forskjeller i glatthet mellom kontaktflatene på de to flenser ha som følge at legemets flens på en side av beholderen blir foldet mer enn på den andre side, noe som resulterer i varierende kvalitet av falsen sett i perifer retning. Dette er spesielt tilfelle hvis bunn og deksel monteres samtidig. Med sentreringsfunksjonen til den såkalte "katterygg" oppnår man at det i den kritiske første tredjedel av operasjonen hersker like forhold på begge sider av beholderlegemet, med den gunstige effekt at man får en feilfri falsforbindelse på begge sider, hvilket betyr bunn og deksel. I tilfelle forbøyen er lukket, kan dette hjelpe for sentreringen. Den lukkede forbøy åpner seg under forming av katteryggen, slik at kanten på legemets flens kan entre.

I tilfelle forbøyen ikke er lukket, slik at man begynner med en fremdeles åpen forbøy, noe som er kjent, blir legemets flens og endeveggens flens presset tett mot hverandre, og hulingen eller katteryggen oppstår umiddelbart i begynnelsen av falsingen. På grunn av hulingen oppnår man en sentrering, slik at den endelige falsforbindelse er bedre enn hva man oppnår med de kjente fremgangsmåter.

Ifølge oppfinnelsen er høyden til den oppstående kant på endeveggen definert ved høyden av den oppstående kant som skal oppnås minus høyden av sporet i det minste den førstes falsvalse, og pluss tykkelsen av forbøyen. En viss toleranse i begge retninger er mulig.

På grunn av at legemet og endeveggen ikke blir sentrert på hverandre ved overgangene til flensene, men blir sentrert ved dannelse av "katterygg", kan det blir forskjell mellom legemets diameter og diameteren til den oppstående kant på endeveggen. Dette betyr at støtten for den oppstående kant, og dermed selve kanten, kan gis en mindre diameter enn legemets diameter, og derfor oppnår man ved slutten av operasjonen en fals med mindre diameter enn vanlig, og kan dermed ende med en utvendig diameter for falsforbindelsen som knapt avviker fra beholderlegemets diameter. Fortrinnsvis får dermed endeveggens flensovergang mot den oppstående kant en krumningsradius som er større enn vanlig, men mindre enn for kurven ved overgangen av legemets flens mot legemet. Det rom man oppnår på denne måte, og den aksiale forlengelse som oppstår under falsing av den oppstående kant på endeveggen med materiale fra flensen, tillater ytterligere innadgående falsing og reduksjon av falsens diameter, med den overraskende effekt at den del av legemet som ligger nærmest falsen kan bli redusert over en betydelig avstand, uten et verktøy på innsiden av legemet for radial understøttelse av legemets materiale på innsiden, hvilket er tilfelle med kjent roterende reduksjon av legemet.

En ytterligere overraskende effekt er at den ovennevnte ulempe med utforming av en liten radius i overgangen mellom den flate del av endeveggen og den oppstående del av endeveggen ikke bare forsvinner under reduseringen, men utgjør en fordel.

Den store krumningsradius som anvendes mellom flensen på endeveggen og den oppstående kant på endeveggen, i kombinasjon med den betydelig mindre dybde av endeveggen og i kombinasjon med den store forskjellen i diameter mellom den indre og ytre formring i verktøyet for utforming av endeveggen, har det resultat at man under utforming av endeveggen genererer mindre spenning i materialet enn med forming av endeveggen ved kjente fremgangsmåter for falsing, og betydelig mindre spenning enn med den ovenfor beskrevne fremgangsmåte for å utstyre endeveggene med profiler.

Reduksjonen av spenning i materialet i endeveggen har også den virkning at endeveggen i en beholder som er laget ifølge den foreslåtte fremgangsmåte, har større motstand mot vibrasjon. På grunn av dette er det mulig at endeveggen kan utformes mer økonomisk, hvilket betyr av tynnere materiale, uten å risikere at beholderen sprekker under lang transport.

Ifølge oppfinnelsen er det nå også mulig å gi den oppstående kant en konisk overflate, mens den tilsvarende koniske støtteflate bare kommer i kontakt med en del av høyden til det koniske plan, med klarering til selve endeveggen.

Dermed oppnår man god sentrering av endeveggen. Endevegger produsert på denne måte kan dessuten lettere skilles fra hverandre hvis de er i en stabel. På grunn av det faktum at støtten frigjør den egentlige veggen, kan den gis enhver ønsket form, f.eks. en usymmetrisk form som fremmer total tømming av beholderen.

Sentrering og understøtting kan imidlertid også bli realisert på en annen måte, f.eks. ved å gi endeveggen en konisk bule som passer sammen med et tilsvarende hulrom på støtten, og å la flensen på endeveggen møte endeveggen i en skarp utadgående vinkel med endeveggens radialplan, og å innrette endeveggens flens parallelt med denne før falsingen begynner. Endeveggen får da en i det vesentlige flat utforming, blir sentrert i midten, og finner ved stedet med den skarpe vinkel det bøyepunkt hvor bulen eller "katteryggen" kan begynne, med samtidig folding av bulens innside mot støtten som derfra strekker seg periferisk i form av et aksialt plan.

Den nye falsforbindelse ifølge oppfinnelsen kan også oppnås om endeveggen gis en utadvendt oppstående kant, i hvilket tilfelle understøttelse finner sted ved den ytre overflate på kanten, i en avstand utover fra planet for endeveggens flens. Støtte på utsiden av endeveggen forenkler fremstillingsprosessen fordi det ikke krever en innvendig støtte eller kjerne som må fjernes senere. Utforming av "katteryggen" fører til at det dannes bretter som støtter utforming av falsforbindelsen.

Tetning ved hjelp av et tetningsmateriale kan på forhånd tilføres forbøyningen på endeveggens flens, f.eks. under utforming av denne forhøyning. Dette kan skje ved å sprøyte inn et tetningsmateriale med en kjent sammensetning som om nødvendig kan herdes, eller ved å tilføre en ring eller tråd av et tetningsmateriale.

Det er også mulig å benytte en i det vesentlige åpen forhøyning og et tetningsmateriale som ikke bare er tilstede i forbøyningen, men også mot den indre overflate av endeveggens flens. Kanten på legemets flens som entrer inn i forbøyningen vil dele jtetningsmaterialet i to deler, hvor en del danner en kjerne og den andre blir plassert mellom platelagene.

Med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det således mulig, i motsetning til ved kjente fremgangsmåter, å oppnå en falsforbindelse på en enkel og følgelig mer økonomisk måte på grunri av at det kreves bare en operasjon, hvilken falsforbindelse har bedre kvalitet og dessuten tillater reduksjon av falsforbin-delsens diameter til en diameter som er mindre enn legemets diameter, uten de ulemper som normalt er forbundet med dette.

Oppfinnelsen beskrives i det følgende nærmere under henvisning til tegningene, hvor figur 1 og 2 viser skjematisk og i tverrsnitt begynnelsen og en mellomfase ifølge en første utførelse av oppfinnelsen, figur 3 viser i tverrsnitt resultatet som er oppnådd ved utførelsen av en trippelfals, figur 4 viser et alternativ av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, anvendt for en trippelfals av kjent form, figur 5 og 6 viser, i likhet med figur, 1 og 2, begynnelsen og en mellomfase av en litt annen utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, figur 7a, b og c viser i tverrsnitt en utførelse for hhv. en trippelfals, en dobbeltfals og en fals med syv lag, med den ytre diameter for falsen i det vesentlige lik den ytre diameter av legemet, figur 8 viser et alternativ der en del av legemet nær falsen er deformert, figur 9, 10, 11, 12 og 13 viser ytterligere alter-nativer for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, figur 14 og 15 viser enda et alternativ, og figur 16, 17, 18 og 19 viser skjematisk et siste alternativ.

På figurene er legemet betegnet 1 og endeveggen 2. Endeveggen har en oppstående kant 3 som gjennom en krumning 4 går over i en radial flens 5 hvis ytre ende har en åpen forbøy 6, hvilket betyr en forbøy på tilnærmet 180°. Et tetningsmateriale 7 er lagt inn i forbøyen.

Den oppstående kant 3 går gjennom en krumning 8 over i den sentrale del av endeveggen 2 som på tegningen er vist horisontalt.

Legemet 1 har en flens 9 som gjennom et krumt parti 10 går over i legemet 1, hvor det krumme parti 10 har en radius som er større enn endeveggens krumningsradius 4.

Den utvendige diameter av kanten 11 på flensen 9 av legemet er med denne utførelsen mindre enn den innvendige i diameter av den innadvendte kant 12 på forbøyningen 6, slik at plasseringen av endeveggen 2 på legemet 1 kan finne sted med litt klarering.

Endeveggens innvendige understøttelse 13 kan ha form av en skive med en høyde H som er viktig for den endelige falsforbindelse som skal fremstilles, og som er mindre enn dybden D av endeveggen etter fullført falsing. Støttens diameter er imidlertid mindre enn legemets innvendige diameter. Mellom den oppstående kant 3 på endeveggen og overgangen av det krumme parti 10 mot legemet 1 er det en avstand eller klaring.

Falsvalsen er vist skjematisk ved 14, og har et falsespor 15 med høyde som indikert ved K.

Forbøyen har tykkelse som vist ved V.

Ifølge oppfinnelsen bør den oppstående kant 3 på endeveggen ha en høyde D som er lavere enn vanlig, og som i det vesentlige er definert ved D = H - K + V, hvilket betyr at den endelige dybde D som kan oppnås er redusert med høyden K av sporet, og øket med forbøyens tykkelse V.

En annen viktig forskjell mellom fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og de kjente fremgangsmåter ligger i, at forbøyen 6, ved begynnelsen av falsingen, entrer sporet 15 i falsvalsen 14 på en slik måte at forbøyen først kommer i kontakt med den nedre del av sporet 15, spesielt den nedre kant.

Forskjellen i høydeplassering mellom den nedre kant av forbøyen 12 og den nedre kant av falsvalsens profil 15 som vist ved S på figur 1, kan være resultatet av det faktum at flensen på endeveggen, etter klemming av legemet og endeveggen i falsmaskinen, bøyer seg litt utover.

Hvis forbøyningen først kommer i kontakt med den nedre del av sporet i den radialt innadgående falsvalse (noen ganger er det to, plassert diametralt motsatt av hverandre), får ikke flensdelen mellom forbøyen og det krumme parti 4 på endeveggen, såvel som flensdelen 9 av legemet noen støtte i aksial retning, og kan derfor bule ut på den måte som er vist på figur 2.

Bulen, også kalt "katterygg", betyr at flensene blir presset på hverandre over en større overflate, og følgelig holder hverandre ved den formen og blir sentrert i forhold til hverandre .

Overlappingen av falsene 9 og 5, som i begynnelsen (som vist på figur 1) bare finner sted over et begrenset område, vokser raskt og danner en lukkende kontakt som sentrerer seg ved bulen, mens kanten 11 på legemets flens 9 entrer forbøyen 6 som så vil lukke seg.

Kontakten mellom den oppstående kant 3 og det videre deformerende krumme parti 10 vokser opp til tilnærmet halve høyden av støtten 13, hvoretter ytterligere innadgående bevegelse finner sted med reduksjon av den ytre diameter av legemets ytre ende på grunn av det faktum at støtten 13 har en mindre diameter.

Figur 3 viser den endelige form.

Under falsingen kan således den endelige fals bli presset noe innover forbi legemets periferi og aksialt utover, slik at det blir utformet en trippel falsforbindelse hvis sentrum i hovedsak tilsvarer legemets sentrum, og hvis tykkelse på utsiden er mindre enn en normal trippelfals uten reduksjon av legemets tykkelse.

Prinsippet med "katterygg"-falsing kan imidlertid også benyttes, i en situasjon der det er ønskelig å holde diameteren av den ytre kanten på falsen lik den diameter man oppnår med en normalt dobbelt eller trippel falsforbindelse ved å anvende en støtte på endeveggen, som vist på figur 4. Startstedet for endeveggens og legemets flenser er vist i brutte linjer.

I utførelsen ifølge figur 5 og 6 er de samme referanser brukt for deler som er like på figur 1 og 2. Forskjellen ligger i at forbøyen 6 er lukket, og at dens kant 12' griper eller nesten griper sammen med den nedre side på flensen 5.

En annen forskjell ligger i at den ytre diameter av kanten 11 på flensen 9 er lik eller litt mindre enn den indre diameter på stedet for det innadgående krumme parti av forbøyen 6, slik at legemets flens kan plasseres med liten klarering inne i forbøyens minste diameter.

Da legemet alltid er noe ovalt, betyr det at legemets flens vil danne en snapp-kontakt på to steder, og dermed oppnår man at endeveggen og legemet, etter at de er plassert sammen, ikke lett blir adskilt. Man oppnår dessuten en sentrering.

Hvis det under falsing dannes en bule eller katterygg som;vist på figur 6, vil forbøyen 6 åpne seg slik kanten 11 på legemets flens kan entre forbøyen. Med denne utførelsen kan man således snakke om en dobbelt sentrering.

På figur 7 a og c er det vist hhv. en trippelfals eller en fals med syv lag, hvor diameteren av den ytre kant av falsen er tilnærmet lik eller litt mindre enn den ytre diameter av legemet.

Figur 7b viser en falsforbindelse som er helt for-flyttet radialt innover. Dette er en såkalt dobbeltfals 20 mellom et legeme 21 og en endevegg 22. Dobbeltfalsen, som er den siste fase av falseoperasjonen, blir radialt flatklemt, har en ytre diameter som er mindre enn diameteren av legemet, og kan oppnås ved å anvende flensdimensjoner som er litt forskjellige fra de som er nødvendige for en trippelfals.

På figur 8 er det vist et alternativ til utførelsen på figur 7a, hvor det blir anvendt en falsvalse 14' med en overflate 18 som presser legemets vekt ytterligere innover, som vist ved

19. På denne måte oppnår man at åpningen mellom legemet og den oppstående del av endeveggen ikke viser en større åpning enn ved kjente konvensjonelle falsfremgangsmåter. Med utførelsene vist på figur 9-12 har beholderlegemet 12 gjennom den kurvede overgang 21 en flat flens 22. Endeveggen 23 har en oppstående kant 24 i form av en konisk hylse som går over i den flate flensen 25 med den åpne forbøy 26 i hvilken et tetningsmateriale er tilstede ved 27 og 28.

Ulik de øvrige eksempler er nå den konisk formede oppstående kant 24 understøttet over en del av sin høyde ved en konisk formet støtte 29 som oppover og utover går over i en sylindrisk overflate 30 og som har en nedre overflate 31 i en avstand fra endeveggen 23. Den nedre kant 31 kan også være på et høyere nivå, som vist ved 31'.

Hvis falsingen begynner med den nevnte utførelse, blir formen vist på figur 10 generert ganske raskt, hvor den flate flensen 25 utformer katteryggen 25', og hvor den ytre kant av flensen 22 entrer forbøyen 26 og dermed deler tetningsmaterialet i to deler. Figur 11 viser den endelige situasjon for den første fase av falseoperasjonen. Figur 12 viser den endelige form som blir oppnådd ved å presse, ved hjelp av en andre valse med forskjellig profil, de ennå ikke engasjerte legeme- og endeveggfalser som vist på figur 11, tett sammen for å oppnå den ønskede tetning.

Med den nevnte utførelse er avstanden mellom legemet 20 og den oppstående kant 24 stor, slik at det ved enden av falseoperasjonen som vist på figur 12, blir oppnådd en fals som med en: konisk formet overgang går over i endeveggen i samsvar med utformingen av støttene 29, 30, og som har en konisk endekant formet motsatt av legemet, som vist ved 32.

På figur 9-11 er falsvalsen for den første opera-sjonsbase vist ved 33. Ved den nevnte utførelse entrer forhøy-ningen den nedre del 34 av sporet 35 som vist på tegningene, og derfor utformes katteryggen som vist på figur 9.

Figur 13 viser et alternativ til utførelsen på figur 12, som viser en mellomting mellom trippel og en dobbelt falsforbindelse.

Med utførelsene vist på figur 14 og 15 har støtten 37 en sentral konisk uthulning 38, inn i hvilken er tilpasset en bule 39 av endeveggen 40 som derved blir sentrert. Endeveggen 40 går ved 41 gjennom en vinkel a over i en utadgående endeveggflens 42 som på den ytre ende har en forbøyning 43, i dette tilfelle meget åpen. Endeveggens form har som en fordel at endeveggen kan fremstilles i en presseoperasjon, og at forbøyningen med de kjente fremstillingsmåter ikke lenger er nødvendig. Her vil også forbøyningen entre inn i den nedre del 44 av sporet, og katteryggen blir utformet ved materialet buler mellom hjørnet 41 og forbøyningen 43.

Så utformes falsforbindelsen vist på figur 15, som på innsiden kommer i kontakt med den konisk formede del 45 av støtten, hvis utvendige diameter ligger innenfor den utvendige diameter av legemet 47. Denne falsforbindelse kan ha samme form som falsforbindelsen vist på figur 13.

Utførelsene ifølge figur 16-18 angår en beholder bestående av et legeme 48 med flens 49 og en endevegg eller et deksel 50, av hvilket bare er vist den oppstående kant og flens 51, men ikke selve endeveggen, hvilken endevegg kan ha en slik form at regnvann vil renne av den øvre endevegg.

Falsvalsen er vist ved 52 med et spor 53, og flensen 51 har igjen en forbøy 54 med et tetningsmateriale 55.

Med den nevnte utførelse er den oppstående kant 50 på endeveggen understøttet av en ringformet støtte 56 i kontakt med den ytre overflate, og som er anbragt i en avstand fra flensen 51 for å gi plass til falsvalsen. På grunn av det faktum at forbøyningen 54 ved den nevnte utførelse entrer den nedre del av sporet og at det kan utformes en bule eller katterygg, vil det under innadgående rulling bli utformet en brett ved 57 som vist på figur 17, og på grunn av det faktum at støtten 56 er i en avstand fra flensen 51, vil denne bretten begynne å funksjonere som en flens som motvirker ytterligere radial forskyvning innover, og dermed danne en støtte for den endelige falsforbindelse som vist på figur 18.

Her er det også mulig med en falsforbindelse som vist på figur 19, hvor den utvendige diameter er lik eller mindre enn den utvendige diameter av legemet, eller bare strekker seg litt utenfor.

Alle utførelsene- er i det vesentlige basert på det faktum at forbøyningen entrer sporet i falsvalsen på en slik måte at det dannes en bule eller katterygg, på grunn av hvilken materialet blir forskjøvet i aksial retning under den radiale valsing inn i hverandre. Ved å anvende en støtte på endeveggen, plassert ytterligere innover, kan man oppnå en fals hvis diameter blir redusert, og som derfor ikke strekker seg, eller bare strekker seg ganske lite, utenfor legemets diameter.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av en falsforbindelse, eksempelvis en dobbelt- eller trippelfalsforbindelse, mellom den radialt utad ragende flens (9) på enden av et beholderlegeme (1) av metall og kantflensen (5) på en endevegg eller et deksel (2) av metall, hvor kantf lensen (5) gis en forbøy (6) med liten radius før fremstilling av falsforbindelsen, og hvor forbøyens (6) indre diameter er større enn diameteren til ytterkanten (11) av beholderlegemets flens (9), hvilken flens (9) ved overgangen (10) mot legemet blir fremstilt med en slik krummingsradius at man får en gradvis overgang fra legemet (1) mot flensen (9), og hvor flensen (5) på endeveggen (2) går over

i endeveggen (2) i et krumt parti (4), hvor flensene (5, 9) etter plassering og pressing av en endevegg (2) og et beholderlegeme (1) på hverandre, blir valset inn i hverandre ved hjelp av minst en falsvalse (14) med et spor (15), hvilken valse (14) forskyves radialt mot legemet (1), slik at flensene (5, 9) inne i sporet (15) i falsvalsen (14) rulles inn i hverandre, med samtidig sentrering og understøttelse av endeveggen på innsiden av endeveggens flens, hvor sporet (15) i falsvalsen eller valsene (14) har en høyde (K) som er større enn tykkelsen (V) av forbøyen (6), målt i en retning parallelt med beholderlegemets akse (1), idet det foreligger en avstand mellom endeveggens (2) oppad ragende kant (3) og overgangen mellom legemet (1) og dets flens (9), KARAKTERISERT VED i falsoperasjonens start å styre forbøyen (6) til kontakt med den del av sporet (15) i falsvalsen (14), som befinner seg nærmest legemets (1) sentrum, sett i aksial retning.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at endeveggen (2) under falsingen blir understøttet av en overflate (13) som strekker seg rundt legemets akse og hvis største diameter er mindre enn diameteren til legemet (1) i en slik utstrekning at en reduksjon av legemet diameter finner sted nær falsen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, i hvilken endeveggen (2) er gitt en oppstående kant (3) som fra planet for endeveggens flens (5) strekker seg innover, og ved hjelp av hvilken endeveggen (2) kan plasseres inne i legemet (1), KARAKTERISERT VED at den oppstående kant (3) før falsing er gitt en høyde (D) som er mindre enn den høyde (H) som den oppstående kant (3) får etter falsing, og som er definert ved kanten på sporet i falsvalsen, som under falsing bare kommer i kontakt med endeflensen (5) og som definerer slutten på falseoperasjonen, og at den oppstående kant (3) før falsing også gis en slik form og diameter at det mellom kanten (3) og den kurvede overgang (10) av beholderlegemet mot beholderlegemets flens oppstår en avstand når endeveggen i plasseres inn i legemet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at endeveggf lensen (5) blir f orbøyd slik at den er praktisk talt lukket.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at den utvendige diameter av legemets flens (5) tilsvarer den indre diameter av forbøyen på endeveggens flens slik at endeveggens flens og legemets flens kan bli sentrert på hverandre.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, KARAKTERISERT VED at den oppstående kant har en konisk hylseoverflate (24), at en støtteoverflate (29) har en tilsvarende konisk form, og at bare en del av høyden til hylseoverf laten er i kontakt med støtten og fri fra selve endeveggen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-6, KARAKTERISERT VED at dybden (D) av den oppstående kant på endeveggen er definert ved høyden (H) av den oppstående kant som skal oppnås, minus høyden (K) av sporet (15) i det minste i den første falsvalsen (14), pluss tykkelsen (V) av forbøyen ifølge formelen D = H - K + V.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at endeveggen gis en konisk formet sentral bule (39) som passer inn i et tilsvarende hulrom (38) i støtten, at endeveggens flens møter endeveggen ved en skarp utadgående vinkel med endeveggens radiale plan, og at legemets flens blir rettet parallelt med denne før falsingen begynner.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at endeveggen. gis en utadrettet oppstående kant, og at under-støttelse finner sted på den ytre overflate av den oppstående kant i en avstand fra og utover fra endeveggflensens plan.