NO171978B

NO171978B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av en terapeutisk aktiv 5-rs-racemisk eller 5-r optisk aktiv oksazolidin-2-on-forbindelse

Info

Publication number: NO171978B
Application number: NO89890529A
Authority: NO
Inventors: David Alan Clark; Michael Ross Johnson
Original assignee: Pfizer
Priority date: 1987-06-10
Filing date: 1989-02-08
Publication date: 1993-02-15
Also published as: PT87702A; IE62029B1; HUT53623A; IL86603A0; JPH0448791B2; IE881734L; AU585196B2; CA1305152C; AU1753488A; ES2045116T3; EP0294995A1; NO890529L; DK313588D0; DK313588A; PT87702B; KR890000447A; HU203330B; EP0294995B1; FI895815A0; WO1988009661A1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av hypoglykemiske midler som utgjøres av visse 4-[2-(5-aryl- og heteroaryl-oksazolidin-2-on-3-yl)alkyl]-benzosyrer og ester-, glycinamid-, oksazol- og tiazolidindion-derivater derav.

På tross av den tidlige oppdagelse av insulinet og dets senere utstrakte bruk ved behandling av diabetes, og den senere oppdagelse og bruk av sulfonylurea-forbindelser (f.eks. klorpropamid, tolbutamid, acetohexamide, tolazamide) og biguanider (f.eks. phenformin) som orale hypoglykemiske midler, er behandlingen av diabetes fortsatt langt fra tilfredsstillende. Bruken av insulin, som er nødvendig for ca. 10% av de diabetikerpasienter hvor syntetiske hypoglykemi ske midler ikke er virksomme (type I diabetes, insulinavhengig diabetes mellitus), fordrer flere daglige, vanligvis selvadministrerte injeksjoner. Fastleggelse av den riktige insulindosering fordrer hyppige bestemmelser av sukkeret i urinen og i blodet. Administrasjon av overdoser av insulin forårsaker hypoglykemi, med effekter som strekker seg fra små unormaliteter i blodglykose til koma, eller endog død. Behandling av ikke-insulinavhengig diabetes mellitus (type II diabetes) består vanligvis i en kombinasjon av diett, mosjon, orale medikamenter, f.eks. sulfonylurea, og i mer alvorlige tilfeller, insulin. De klinisk tilgjengelige hypoglykemiske midler er imidlertid beheftet med andre toksiske manifestasjoner som begrenser deres bruk. Når et av disse midler svikter hos en pasient, kan et annet lykkes. Det er således et klart behov for hypoglykemiske midler som kan være mindre toksiske eller som kan gi vellykkede resultater når andre svikter.

I tillegg til de ovenfor nevnte hypoglykemiske midler, er en rekke andre forbindelser angitt å ha denne type aktivitet, ifølge oversiktsartikkel av Blank [Burger's Medicinal Chemistry, Fourth Edition, Part II, John Wiley and Sons, N.Y.

(1979), s. 1057-1080].

Senere har Schnur, US-patent 4.332.952, 4.342.771, 4.367.234 og 4.617.312 beskrevet forskjellige klasser av 5-aryl- og 5-heteroaryl-substituert oksazolidin- og tiazolidin-2,4-dioner; Kawamatsu et al., US-patent 4.461.902 beskrevet visse p-substituerte 5-benzyltiazolidin-2,4-dioner; og Holland, US-patent 4.430.337 beskrevet visse 5-alicyklisk-substituerte oksazolidin-2,4-dioner, samtlige som forbindelser med hypoglykemisk aktivitet. Mer nylig, har Eggler et al. omtalt hypoglykemiske tiazolidin-2,4-dioner av typen

hvor de stiplede linjer representerer en eventuell dobbelbinding, n = 0, 1 eller 2; X er O, S, SO, S02, CH2, CO, CHOH eller NR<X>; Rx er en acylgruppe; Ry er H, CH3 eller C2H5; som eventuelt på forskjellig måte er substituert i 2,3-stillingene av den X-holdige heterocykliske ring. Et utvalg av forbindelser som generelt omfattes av formelen

er også nylig beskrevet som hypoglykemiske midler og som midler mot fedme, som kan sammenfattes på følgende måte: Smith et al., US-patent 4.309.443 (innbefattende Rj = H, F, Cl, CF3; R<k> = H, F, Cl; R = OH; R<q><=> H; Rs = H, CH3; m = 1-5; R<*> = CH=CH-COOH); Ainsworth et al., (I), US-patent 4.338.333

(innbefattende Rj, R<k>, R, R<q> og Rs de samme som under Smtih et al.; m = 1-6; R<fc> = 0-Z<a->C02H; Z<a> = alkylen, alkenylen eller alkynylen med opp til 10 karbonatomer) ; Mills et al.,. US-patent 4.391.826 (innbefattende Rj = H eller o-F; R<k> = H;

R = OH; R<q> = H; Rs . H, CH3 eller C2H5; m = 2; Rfc = OH, alkanoyloksy, C0NH2, C0NHCH3, C00CH3 eller COOC2H5) ; Ainsworth et al. (II), US-patent 4.478.849 (innbefattende Rj, R<k>, R, R<q>, Rs og m det samme som under Ainsworth et al. (I); R<fc> = COOH eller salter, estere eller amider derav); Hindley, US-patent 4.593.023 (innbefattende Rj = H, halogen, CF3; R<k> = H eller halogen; R og R<q> sammen med det karbon og nitrogen som de er tilknyttet, danner en 2-oksomorfolinring; Rs = H eller CH3;

m = 1 eller 2 og R<1> = -0(CH2)aC02H eller -COOH, eller en ester derav, hvor a = 1-6); Cantelld, US-patent 4.607.033 (innbefattende Rj, R<k>, Rs, Rfc og m det samme som under Hindley, men hvor R og R<q> sammen med karbon- og nitrogenatomet som de er tilknyttet, danner en morfolin- eller homo-morfolinring; Ainsworth et al. (III), US-patent 4.596.800 (Rj, R<k>, R, Rfc og m det samme som under Hindley, men hvor R og R<q> sammen med karbon- og nitrogenatomet som de er tilknyttet, danner en 2-hydroksymorfolinring); Ainsworth et al. (IV), Europeisk patentsøknad 40.915 (innbefattende Rj = m-CH3; R<k> = H; R = OH; R<q> = H; m = 1-3; Rfc = -COOH); Borge et al., Europeisk patentsøknad 142.102 (innbefattende Rj = H, halogen eller CF3; R<k> = H eller halogen; R = OH; R<q> = alkyl; m = 1 eller 2;

Rfc = -0(CH2)aC02H eller -COOH, eller en ester derav).

Sammenfatning av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse en fremgansmåte for fremstilling av angår hypoglykemiske 5RS racemiske og 5R optisk aktive oksazolidin-2-on-forbindelser med formelen hvor

W er svovel eller oksygen;

X og X<1> uavhengig av hverandre er H, Cl, F eller CF3;

R<1>

Y er -COOR<1>, -CONCH2CONR<2>R<3>,

Ra, R<1>, R<2> og R3 uavhengig av hverandre er H eller CH3; og

R4 er CH3 eller CF3;

de farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav når Y er

eller R er

de farmasøytisk akseptable kationiske salter derav når Y er

-COOH eller

I det minste noen, om ikke samtlige av foreliggende forbindelser med formel (I) nedsetter også blodets innhold av kolesterol og har således betydning ved å redusere forekomsten av kardiovaskulære sykdommer. Denne egenskap er et spesielt verdifullt supplement ved bruk av foreliggende forbindelser i behandlingen av diabetikere, hvor kardiovaskulære sykdommer er en fremherskende dødsårsak.

Oksazolidin-2-on-forbindelsene med formel (I) har et asymmetrisk karbonatom i ringens 5-stilling, som kan forekomme i R- eller S-konfigurasjon, for eksempel:

Uttrykket "5RS racemisk" viser til de forbindelsene i henhold til oppfinnelsen som er uspaltet og utgjør like deler av 5R- og 5S-isomerer. Uttrykket 5R optisk aktiv viser til de forbindelser fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse som er blitt spaltet og har R-stereokonfigurasjon i ringens 5-stilling. Den hypoglykemiske aktivitet av foreliggende forbindelser ligger primært eller fullstendig i disse 5R-isomerer.

Uttrykket "farmasøytisk akseptable kationiske salter" er ment å definere slike salter som alkalimetallsalter (f.eks. natrium og kalium), jordalkalimetallsalter (f.eks. kalsium og magnesium), aluminiumsalter, ammoniumsalter og salter med organiske aminer som benzatin (N,N'-dibenzyletylendiamin), cholin, dietanolamin, etylendiamin, meglumine (N-metylglukamin), benethamine (N-benzylfenetylamin), dietylamin, piperazin, tromethamine (2-amino-2-hydroksymetyl-l,3-propandiol), prokain, etc. Et spesielt foretrukket salt av denne type er natriumsaltet.

Uttrykket "farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter" er ment å omfatte salter som hydrokloridet, hydrojodidet, hydrobromidet, nitratet, hydrogensulfatet, dihydrogenfosfatet, mesylatet, maleatet, succinatet, etc.

På grunn av deres enkle fremstilling og generelt høyere hypoglykemiske aktivitet, er den foretrukne betydning av R i de ovenfor definerte forbindelser med formel (I) de foretrukne betydninger av Y er -CONHCH2CONH2 og

særlig sistnevnte, uansett betydningen av R<4>; den foretrukne betydning av Ra er metyl; og de foretrukne betydninger for X er m-Cl, p-Cl, m-F og m-CF3, særlig m-Cl, med X<1> som hydrogen; eller X og X<1> som 3,4-diklor.

Som følge av at de oppviser maksimal hypoglykemisk aktivitet per vektenhet, foretrekkes de optisk aktive 5R-forbindelsene fremfor de racemiske 5RS-forbindelsene. Når Ra er metyl, skapes et asymmetrisk senter nummer to i nabokarbonet til ring-nitrogenet, dvs. i sidekjedens 2-stilling:

besiffret på denne måte når forbindelsene er betegnet 4-[2-(5-substituert-oksazolidin-2-on-3-yl)alkyl]benzosyrederivater. I dette tilfelle foretrekkes 2R-5R optisk aktive varianter fremfor de korresponderende diastereomere 2S-5R-varianter, mens 2R-5R/2S-5S-[RR/SS]-racemat foretrekkes fremfor 2R-5S/2S-

5R-[RS/SR]-racematet.

Foretrukne forbindelsestyper finnes lett ved å kombinere de ovenfor omtalte foretrukne verdier av X, Ra og Y.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen Forbindelsen med formel I fremstilles i henhold til oppfinnelsen slik som angitt i karakteristikken til krav 1.

De hypoglykemiske syrene (I, Y = COOH) lar seg lett og fortrinnsvis fremstille ved en reaksjonsfølge som er skissert i Reaksjonsskjerna 1. I dette reaksjonsskjemaet er forbindelsen med formel (I) omskrevet til

hvor Ra, R og Y er som ovenfor definert; og

Mellomproduktene (D), blandinger av diastereoisomerer, omtalt generisk og i enkelte tilfeller spesifikt som hypoglykemiske midler av Ainsworth et al. i de ovenfor angitte referanser (II) og (IV), og er hovedsakelig fremstillet etter de alternative fremgangsmåter som finnes i disse referanser. Ifølge Reaksjonsskjerna 1 fremstilles syrene (I, Y = COOH) fra forbindelser vist på høyre og venstre side (A)/(A') og (B)/(B'), hvorav den ene er et amin og den andre et keton eller aldehyd, hvorved det først dannes et imin (C)/(C). Iminet oppstår lett ved å kombinere aminet og karbonylforbindelsen i et ellers reaksjons-inert oppløsnings-middel som vil danne azeotrop med vann. Spesielt egnede oppløsningsmidler er benzen og toluen, hvorved vann lett kan fjernes ved tilbakeløpskoking og oppsamling av det dannede vann i en Dean-Stark-felle. Benzen er å foretrekke ved at reaksjonen lett lar seg gjennomføre ved benzenets kokepunkt ved atmosfæretrykk. Det intermediære imin (C) reduseres deretter, hensiktsmessig med et overskudd av NaBH4 i metanol, en reaksjon som lett utføres under milde betingelser, f.eks. ved 0-50°C. Det skal bemerkes at keton-karbonylgruppen av (C) samtidig reduseres til karbinolgruppen. Når utgangsmaterialene (A) eller (B') er racemiske og Ra er metyl, utgjør produktet (D) et par av diastereomere racemiske forbindelser. Når Ra er

metyl og den optisk aktive R-variant av beta-hydroksyaminet

(A) benyttes, vil produktet likeledes bestå av to optisk aktive diastereoisomerer. Prinsipielt kan disse

diastereomerpar, enten de er racemiske eller optisk aktive, separeres på dette trinn ved kromatografi eller fraksjonert krystallisasjon. For eksempel har Ainsworth et al. (III), sitert ovenfor, separert et av de diastereomere racemiske par av forbindelse (D) hvor X = H og Ra = CH3 (uten angivelse av de stereokjemiske forhold). Ved bruk av foreliggende fremgangsmåte foretrekkes som omtalt nedenfor, å utsette denne separasjon til det neste trinn.

Mulighet for variasjon av prosessen vil være innlysende for brukeren. Andre ester-radikaler, så som etyl eller benzyl, kan for eksempel benyttes i stedet for metylgruppen. Dessuten kan en forbindelse benyttes i stedet for (A') i høyre-delen av Reaksjonsskjema 1, hvilket fører til

som likeledes reduseres til forbindelse (D). Andre varianter kan bestå i hydrogenering over en edelmetallkatalysator i et reaksjons-inert oppløsningsmiddel i stedet for natriumbor-hydrid i metanol; eller foreta de to trinn i ett enkelt trinn under standardbetingelser for reduktiv aminering (reduktiv alkylering). I begge tilfeller når hydrogen og edelmetallkatalysator benyttes, må det benyttes så milde betingelser at hyrdogenolytisk tap av benzylhydroksygruppen unngås. I de foregående avsnitt og forøvrig, viser uttrykket "reaksjons-inert oppløsningsmiddel" til et oppløsningsmiddel som ikke reagerer med utgangsmaterialer, reagenser, mellomprodukter eller produkter på en måte som ugunstig påvirker utbyttet av det ønskede produkt.

Mellomproduktene med formel (D) omsettes deretter med metylklorformiat i et reaksjons-inert oppløsningsmiddel, så som CH2C12, i nærvær av et tertiært amin ved 0-50°C, hvorved det dannes et intermediært karbamat med formel

Sistnevnte som vanligvis bare isoleres i rå form, omsettes deretter med overskudd av en sterk base (f.eks. NaOH) i et vandig organisk oppløsningsmiddel, også ved 0-50°C, for samtidig å oppnå ringslutning til oksazolidinon og hydrolysere metylesteren for å danne karboksylsyren med formel (I) hvor Y er COOH. Sistnevnte isoleres i alminnelighet som den frie syre ved surgjøring av reaksjonsblandingen og ekstraksjon over i et organisk oppløsningsmiddel.

Når Ra er metyl (og separasjon ikke er foretatt på et tidligere trinn), vil det først dannede produkt være en blanding av to dl-par eller racemater (RR/SS) og RS/SR) når utgangsmaterialet er racemisk, og to optisk aktive diastereoisomerer når aminet er optisk aktivt. I begge tilfelle har vi sett at disse isomere materialene lett separeres ved kolonnekromatografi. Generelt er det mer polare RR/SS-racemat eller 2S-5R-diastereoisomer mest aktiv som hypoglykemisk middel.

De nødvendige utgangsmaterialer for syntesen av forbindelser med formel (I) hvor Y er COOH, er lett tilgjengelige kommersielt eller via litteraturmetoder. Eksempelvis er racemisk 2-amino-l-fenyletanol kommersielt tilgjengelig eller, sammen med dets analoger, syntetiserbar etter fremgangsmåtene angitt av Collin et al., J. Med. Chem., vol. 13, s. 674-680 (1970) og Lednicer et al., loe. eit.; vol. 11, s. 1258-1262 (1968). Optisk aktive R-2-amino-l-aryl- eller heteroaryletanol-analoger fremstilles generelt ved spaltning av de korresponderende racemater ved å danne diastereomere salter med en optisk aktiv syre. For eksempel fremstilles R-2-amino-l-fenyletanol i overensstemmelse med fremstilling 3 nedenfor. Fenylglyoksal er også kommersielt tilgjengelig eller, som dets analoger, oppnåelig gjennom fremgangsmåtene ifølge Ainsworth et al. (II), sitert ovenfor, og Reed, Europeisk patentsøknad 201.221. Metyl 4-(2-oksopropyl)benzoat og også metyl 4-(2-aminoetyl)benzoat og metyl RS-, R- og S-4-(2-aminopropyl)benzoat kan også oppnås etter de ovenfor siterte fremgangsmåter av Ainsworth et al. (II).

De hypoglykemiske syrer med formel (I) hvor Y er COOH, tjener også som mellomprodukter for andre hypoglykemiske forbindelser med formel (I) hvor Y er forskjellig fra -COOH, som belyst i Reaksjonsskjema 2 (hvor forbindelser med formel I er ytterligere omskrevet som R°-Y). I alminnelighet omdannes syren først til syrekloridet (E) etter konvensjonelle fremgangsmåter, f.eks. ved omsetning med overskudd av tionylklorid i et reaksjons-inert oppløsningsmiddel ved 30-100°C. I dette tilfelle er benzen velegnet som oppløsningsmiddel, og reaksjonen foretas ved reaksjonsblandingens kokepunkt. Når reaksjonen er fullført, fjernes oppløsningsmiddel og reagensoverskudd ganske enkelt ved inndampning, avslutningsvis under høyvakuum.

Glycinamidene med formel (I) hvor R er -CONR<1>CH2CONR<2>R<3>, kan fremstilles direkte fra syrekloridet ved en vanlig reaksjon med glycinamid eller et passende derivat, dvs.

HNR1CH2CONR<2>R<3>,

i et reaksjons-inert oppløsningsmiddel, så som CH2C12, i nærvær av nok tertiært amin (f.eks. trietylamin) til å nøytralisere den samtidig dannede HC1 ved 0-50°C. Glycinamidet oppnås på konvensjonell måte fra glycinmetylester eller

sarkosinmetylester.

Som et foretrukket alternativ kan de nevnte glycinamider med formel (I) oppnås ved først å omsette glycinmetylester eller sarkosinmetylester med syrekloridet (E) for å danne metylesteren (F). Reaksjonen utføres i alminnelighet i et reaksjons-inert oppløsningsmiddel, så som CH2C12, i nærvær av et tertiært amin (så som trietylamin) i en mengde som minst er tilstrekkelig til å konsumere den samtidig dannede HC1. Temperaturen er ikke avgjørende, 0-50°C er i alminnelighet tilfredsstillende. Det er hensiktsmessig å danne den frie baseform av glycin- eller sarkosinmetylesteren in situ fra det korresponderende hydrokloridsalt i det ønskede oppløsningsmiddel, og ganske enkelt tilsette syrekloridet og det tertiære amin til den inndampede oppløsning av glycin-eller sarkosinmetylester.

Den resulterende metylester (F) omsettes deretter med det passende amin HNR<2>R<3> [NH3, NH2CH3 eller NH(CH3)2] for å danne det ønskede glycinamid med formel (I) , hvor Y er -CONR<1>CH2CONR<1>R<2>, vanligvis ved å bringe esteren i kontakt med et overskudd av aminet i et reaksjons-inert oppløsningsmiddel ved 0-50°C, hensiktsmessig ved å mette en metanoloppløsning av esteren (F) med det gassformige amin ved 0-5°C og la reaksjonen fortsette til ende ved romtemperatur.

Ønskes 2-(substituert)-5-(acylamino)oksazol, dvs. forbindelsen med formel (I), hvor Y er

omsettes glycinamid (I) hvor Y er -CONH-CH2-CONH2 med trifluor-eddiksyreanhydrid (når R<4> er CF3) eller eddiksyreanhydrid (når R4 er CH3), i nærvær av en sterkt sur katalysator, så som CF3COOH, med eller uten reaksjons-inert oppløsningsmiddel, f.eks. CH2C12, ved 20-50°C. Generelt benyttes kraftigere betingelser (ufortynnet ved 50°C) når R4 er CH3, mens mildere betingelser (fortynning i oppløsningsmiddel ved romtemperatur) benyttes når R4 er CF3. Når metylesteren med formel (I) , hvor Ra er COOCH3, ønskes, omsettes syrekloridet (E) med et overskudd av metanol i nærvær av et tertiært amin. Alternativt oppnås metylesteren direkte fra syren ved konvensjonell omsetning med diazometan i et reaksjons-inert oppløsningsmiddel, så som eter/metanol. Fagmannen vil innse at også andre konvensjonelle metoder kan benyttes for å omdanne syren til metylesteren, f.eks. fremgangsmåter med blandede anhydrider. Metylesteren er også velegnet som et mellomprodukt ved fremstilling av forbindelser med formel (I) hvor Y er en (tiazolidin-2,4-dion-5-yl)metylgruppe

Som det fremgår av høyre side av Reaksjonsskjema 2, fører konvensjonell LiAlH4-reduksjon av metylesteren til hydroksymetylforbindelsen (G) og konvensjonell Mn02-oksydasjon til aldehydet (H). Aldehydet (H) kondenseres tilslutt med tiazolidin-2,4-dion i nærvær av en base, så som natriumacetat, i et reaksjons-inert oppløsningsmiddel, så som dimetylformamid, ved høyere temperatur (125-175°C), til det intermediære benzyliden:

som reduseres på konvensjonell måte, f.eks. med overskudd av natriumamalgam i et reakjsons-inert oppløsningsmiddel, så som metanol, ved 0-5°C, hensiktsmessig ved romtemperatur, med eventuell påfølgende isolasjon av produktet som et kationisk salt.

De farmasøytisk akseptable kationiske salter av de nye forbindelser fremstilles mer generelt ved å omsette de sure former med en passende base, vanligvis 1 ekvivalent, i et med-oppløsningsmiddel. Typiske baser er natriumhydroksyd, natriummetoksyd, natriumetoksy, natriumhydrid, kaliummetoksyd, magnesiumhydroksyd, kalsiumhydroksyd, benzatin, cholin, dietanolamin, etylendiamin, meglumine, benethamine, dietylamin, piperazin og tromethamine. Saltet isoleres ved konsentrering til tørrhet eller ved tilsetning av et ikke-blandbart oppløsningsmiddel. Enkelte ganger kan salter fremstilles ved å blande en oppløsning av syren med en oppløsning av et annet salt av kationet (natriumetylheksanoat, magnesium-oleat) under bruk av et oppløsningsmiddel hvor det ønskede kationiske salt faller ut eller kan isoleres ved konsentrering og tilsetning av et ikke-blandbart oppløsningsmiddel.

De farmasøytisk akseptable addisjonssaltene dannes tilsvarende ved å omsette baseformen av de nye forbindelsene med den passende syre for addisjonssaltet, igjen under bruk av 1 ekvivalent i et med-oppløsningsmiddel. Typiske syrer er HC1, HN03, H2S04 (hvor sulfatet dannes med 0,5 molekvivalenter, hydrogensulf atet med 1 mol ekvivalent) , CH3S03H og p-CH3C6HAS03H. Syreaddisjonssaltene isoleres på samme måte som de kationiske salter.

Forbindelsene med formel (I) lar seg lett tilpasse klinisk anvendelse som antidiabetiske midler. Den nødvendige aktivitet for denne kliniske bruk avgjøres av undersøkelsen for hypoglykemisk effekt i ob/ob-mus ved bruk av følgende fremgangsmåte: Fem til åtte uker gamle C57 BL/6J-ob/ob-mus (fra Jackson Laboratory, Bar Harbor, Maine) ble anbragt fem per bur under standardbetingelser for forsøksdyr. Etter en akklimatiserings-periode på en uke, ble dyrene veiet og 25 /il blod uttatt fra øyehulen før noen behandling. Blodprøven ble omgående fortynnet 1:5 med en saltoppløsning inneholdende 2,5 mg/ml natriumfluorid og 2% natriumheparin og holdt på is for metabolittanalyse. Dyrene ble deretter dosert daglig i fem dager med medikament (5-50 mg/kg) en positiv kontroll (50 mg/kg ciglithazone; US-patent 4.461.902; Sohda et al., Chem. Pharm. Bull.. vol. 32, s. 4460-4465, 1984), eller med bæremiddel. Samtlige medikamenter ble gitt i et bæremiddel bestående av 0,25% vekt/volum metylcellulose. På den 5. dag ble dyrene igjen veiet og blodprøver uttatt (via øyehulen) for bestemmelse av metabolittnivåer i blodet. De nylig uttatte prøvene ble sentrifugert i 2 minutter ved 10.000 x g ved romtemperatur. Supernatanten ble analysert på glukose, for eksempel ved ABA 200 Bichormatic Analyzer (registrert varemerke, Abbott Laboratories, Diagnostics Division, 820 Mission Street, So. Pasadena, CA 91030), ved å benytte det såkalte A-gent- (også et registrert varemerke fra nevnte Abbott Laboratories) glukose-UV-reagens-system (heksokinase-metoden) ved å benytte 20, 60 og 100 mg/dl standarder, som er en modifikasjon av metoden etter Richterich & Dauwalder, Schweizerische Medizinische Wochenschrift, vol. 101, 860

(1971). Plasmaglukose ble deretter beregnet etter ligningen, Plasmaglukose (mg/dl) = Prøveverdi x 5 x 1,67 = 8,35 x Prøve-verdi hvor 5 er fortynningsfaktoren og 1,67 er plasmahematokrit-korrigeringsfaktoren (forutsatt at hematokritverdien er 40%).

Forsøksdyr dosert med bæremiddel opprettholder i det vesentlige uforandrede hyperglykemiske glukosenivåer (f.eks. 250 mg/dl), mens positive kontrolldyr har nedsatte glukosenivåer (f.eks. 130 mg/dl). Testforbindelsene er angitt som % glukose-normalisering. Eksempelvis er et glukosenivå som er det samme som den positive kontroll (f.eks. 130 mg/dl) angitt som 100%; et glukosenivå midt mellom

bæremiddelkontrollen og den positive kontroll (f.eks.

190 mg/dl) er angitt som 50%; et glukosenivå som senker glukosenivået 1,25 ganger i forhold til den positive kontroll (f.eks. 100 mg/dl) er angitt som 125%, og så videre.

Forbindelsen med formel (I) kan ved en dosering på

10 mg/kg typisk ha fra 21% til 127% glukose-normalisering, mens de mer aktive forbindelsene ligger i området 71% til 127%. For eksempel viser de optisk aktive 2R-(5R-forbindelsene med formel (I) hvor R er m-klorfenyl, Ra er CH3 og Y er begge 100% glukose-normalisering ved 10 mg/kg dose. Racemiske RR/SS-forbindelser med formel (I) hvor R er m-klorfenyl, p-klorfenyl eller p-fluorfenyl, Ra er CH3 og Y er

ligger vanligvis i det mer aktive området på 71%-127% ved 10 mg/kg.

Den konklusjon at foreliggende forbindelser også har verdifulle kolesterolsenkende egenskaper er basert på den følgende undersøkelse hvor produktet fra Eksempel 22, racemisk RR/SS 2-[4-(2-(5-(3-klorfenyl)oksazolidin-2-on-3-yl)propyl]-fenyl]-5-(trifluoracetylamino)oksazol, benyttes. Mus med en alder på 6-12 uker (stamme C57BR/cd J), fra Jackson Laboratories ble benyttet etter 2-4 ukers akklimatisering i våre laboratorier, hvorunder dyrene hadde fri tilgang til vann og standard laboratoriet<A>r. Dyrene ble vilkårlig delt i 3 grupper på 6-8 dyr. En gruppe ble holdt på standard laboratorief^ret. De øvrige to grupper ble satt på en diett inneholdende 0,75% kolesterol, 31% sukrose, 15,5% stivelse, 20% kasein, 17% cellulose, 4,5% maisolje, 5% kokosolje, 0,25% cholsyre, 4% salt og 2% vitaminblanding i 18 dager; og daglig dosert via mavesonde kl. 9-11 i de resterende 5 dager, idet kontrollgruppen fikk 5 ml/kg bæremiddel (0,25% metylcellulose) og testgruppen medikament (20 mg/kg) i bæremiddel. Etter dosering i 4 dager, ble dyrene fastet natten over fra kl. 17. Den etterfølgende morgen ble testgruppen gitt en 5. og avsluttende dose av medikamentet, og 3 timer senere ble dyrene avlivet ved dekapitasjon. Blod fra dyrekroppene ble oppsamlet og fikk anledning til å koagulere, og serumet ble bestemt enzymatisk ved bruk av en Abbott VP automated analyzer, for bestemmelse av HDL-kolesterol, LDL- og VLDL-kolesterol og total kolesterol, med følgende resultater:

Enten vurderingen foretas på basis av LDL/VLDL kolesterolnivåene, totalkolesterolnivåene eller forholdet LDL + VLDL/HDL, oppviser det undersøkte medikament et meget fordelaktig resultat.

Enten de benyttes som hypoglykemiske midler eller for å senke blodkolesterolnivåene, eller på grunn av begge effekter, gis forbindelsene med formel (I) ved klinisk anvendelse til pattedyr, inkludert mennesket, enten oralt eller parenteralt. Oral administrasjon er å foretrekke, idet den er mer lettvint og eventuell smerte og irritasjon forbundet med injeksjon unngås. I de tilfeller hvor pasienten ikke kan svelge medikamentet eller absorbsjon ved oral administrasjon er svekket, som ved sykdom eller andre uvanlige omstendigheter, er det imidlertid nødvendig at medikamentet gis parenteralt. Ved begge administrasjonsmåter benyttes en dosering i et område fra 0,10 til ca. 50 mg/kg legemsvekt per dag, fortrinnsvis ca. 0,10 til ca. 10 mg/kg legemsvekt per dag gitt som enkelt eller avdelte doser. Den optimale dosering for pasienten vil ble bestemt av den person som er ansvarlig for behandlingen. Generelt gis mindre doser initialt, hvorpå dosene økes for å fastlegge den mest passende dosering. Denne vil avhenge av den aktuelle forbindelse og av pasienten.

Foreliggende oppfinnelse illustreres av de følgende eksempler.

Eksempel 1

Racemisk 4-[2-(5-(3-klorfenyl)oksazolidin-2-on-3-yl)-propyl]benzosyrer

( Formel I. Ra = CHo. R = m- ClaH,,. Y = COOH)

Trinn 1. 2-(3-klorfenyl)-2-hydroksyetylamin (24,4 g, 0,142 mol) og metyl 4-(2-oksopropyl)benzoat (26 g, 0,135 mol) ble blandet og tilbakeløpsbehandlet i 500 ml toluen i 3 timer, under oppsamling av det produserte H20 med en Dean-Stark-felle. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og befridd for opp-løsningsmiddel for å gi mellomproduktet metyl 4-[2-(2-(3-klorfeny1)-2-hydroksyety1imino)propyl]benz oat.

Trinn 2. Hele porsjonen av imin fra foregående trinn ble tatt opp i kald CH30H ved 0°C. NaBH4 (48 g) ble porsjonsvis tilsatt under omrøring i løpet av 1 time mens temperaturen ble holdt lavere enn 10°C. Blandingen ble omrørt i 18 timer ved romtemperatur, konsentrert til et lite volum i vakuum, fortynnet med 1000 ml H20 og ekstrahert 3 x 750 ml CHC13. De organiske lag ble kombinert, vasket med mettet NaCl, tørket (MgSOA) , inndampet, residuet tatt opp i et minimum 2,5% CH30H/CH2C12, filtrert gjennom silikagel med 10% CH30H/CH2C12 som eluent og inndampet for å gi metyl 4-[2-(2-(3-klorfenyl)-2-hydroksyetylamino)propyl]benzoat, 36,0 g, som en olje.

Trinn 3. Produktet fra foregående Trinn 2 (36 g,

0,103 mol) ble oppløst i 500 ml CH2C12, omrørt og avkjølt til 0°C. Trietylamin (16,8 ml, 0,120 mol) ble tilsatt, og deretter i løpet av 5 minutter ble metylklorformiat (9,3 ml, 0,120 mol) tilsatt. Blandingen ble oppvarmet og omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Mer trietylamin (3 ml) og metyl-klorformiat (2 ml) ble tilsatt og blandingen omrørt i 2 timer til, hvoretter opp-løsningsmidlet ble fordampet og den gjenværende gummi tatt opp i 500 ml CH3OH og 500 ml tetrahydrofuran og avkjølt til 0°C. NaOH (IN, 500 ml) ble tilsatt og blandingen omrørt i 16 timer ved romtemperatur, hvorpå den ble konsentrert til 750 ml i vakuum, surgjort med kald 10% HC1 og ekstrahert 3 x 750 ml etylacetat. De kombinerte organiske lagene ble vasket med mettet NaCl, tørket (MgS04), inndampet og krornatografert på silikagel ved bruk av 1:1 etylacetat:heksan/5% CH3C02H som eluent. Det første produkt som eluertes var det mindre polare tittel-RS/SR-diastereomere dl-par, 15,0 g, som er mindre effektiv når det gjelder å senke blodglukose. Senere eluerende, mer polare fraksjoner ble kombinert og inndampet for å gi det mer aktive RR/SS-diastereomere dl-par, 13,3 g; smp. 157-158°C.

Analyse beregnet for: C19H1804NC1:

C, 63,42; H, 5,05; N, 3,89%

Funnet: C, 63,26; H, 4,98; N, 3,79%

Eksempel 2- 6

Ytterligere racemiske forbindelser med formel (I) hvor Ra = CH, oa Y = COOH

Under bruk av det passende 2-(substituert fenyl)-2-hydroksyetylamin og metyl 4-(2-oksopropyl)benzoat ble den trinnvise fremgangsmåten fra Eksempel 1, benyttet for å fremstille følgende ytterligere forbindelser med formel (I) hvor Ra = CH3 og Y = COOH, som hver ble separert kromatografisk i racemisk RS/SR (mindre polare) og RR/SS (mer polare) diastereomere (±)-par:

Eksempel 7

Racemisk 4-[2-(5-[3-(trifluormetyl)fenyl]oksazolidin-2-on-3-yl) etyl1benzosyre

m-(trifluormetyl)fenylglyoksal (2,5 g) og metyl p-(2-aminoetyl)benzoat (1,85 g) ble tilbakeløpsbehandlet i benzen i 3 timer under azeotropisk fjerning av vann, og deretter inndampet for å gi iminet. Sistnevnte ble tatt opp i 100 ml CH3OH, tilsatt NaBHA (2,5 g) i løpet av 0,5 timer, hvorpå blandingen ble omrørt i 12 timer. H20 (100 ml) ble tilsatt og blandingen ekstrahert 2 x 150 ml CHC13. De organiske lagene ble kombinert, vasket med mettet NaCl, tørket (MgSOJ og inndampet, hvoretter residuet ble filtrert gjennom en kort silikagel-kolonne ved bruk av 19:1 CH30H:CHC13 som eluent. Fraksjonene 4 og 5 av fem fraksjoner ble kombinert og inndampet for å gi renset metyl 4-[2-(3-(trifluormetyl)fenyl]-2-hydroksyetylamino]benzoat. Sistnevnte ble deretter omdannet til foreliggende tittelprodukt etter fremgangsmåten i Trinn 3

i Eksempel 1.

Eksempel 8

Optisk aktive 4-[2R- og 2S-(5R-(3-klorfenyl)oksazolidin-2-on-3-yl) propyl1benzosyrer

Bruk av R-2-(3-klorfenyl)-2-hydroksyetylamin og racemisk metyl 4-(2-oksopropyl)benzoat i den trinnvise fremgangsmåten i Eksempel 1 ga de mindre polare 2S-5R- og mer polare 2R-5R-tittelprodukter).

Eksempel 9

Racemisk RR/SS metyl 4-[2-(5-(3-klorfenyl)oksazolidin-2-on-3- yl) propyl1benzoat

Overskudd av diazometan i eter ble fremstillet etter standardmetoder fra N-metyl-N'-nitro-N-nitroso-guanidin, 40% KOH og eter. Det mer polare (RR/SS)-tittelprodukt fra Eksempel 1 (50 mg) ble suspendert i 10 ml eter og oppløst ved tilsetning av 2 ml CH3OH. Oppløsningen ble avkjølt til 0°C og tilsatt overskudd av CH2N2 i eter. Etter omrøring ved 0°C i 20 minutter og ved romtemperatur i 2 timer, ble blandingen inndampet til et halvfast residuum, som ble tatt opp i et minimum CH2C12 og kr ornat ogra fert på 10 g silikagel med 1:49 CH3OH:CH2Cl2 som eluent under oppsamling av fraksjoner på 5 ml. Fraksjonene 60-74 ble kombinert og inndampet til en gummi som ble krystallisert ved utgnidning med eter for å gi tittelproduktet; 20 mg;

smp. 120-121°C.

På samme måte ble de andre karboksylsyreproduktene fra Eksempel 2-8, omdannet til de korresponderende metylestere.

Eksempel 10

Racemisk RR/SS N<2->[4-[2-(5-(3-klorfenyl)oksazolidin-2-on-3-yl)propyl]benzoyl]glycinamid

( Formel I. Ra = CH,. R = m- ClC.H,, Y = C0NHCH, C0NH,)

Trinn 1. Det mer polare RR/SS-tittelprodukt fra Eksempel 1 (13,3 g, 0,037 mol) og 50 ml S0C12 ble oppvarmet under tilbakeløp i 500 ml C6H6 i 3 timer og deretter inndampet, inndampet på nytt med frisk benzen og tørket til tørrhet under høyvakuum i 1 time for å fremstille et i det vesentlige opp-

løsningsmiddel- og reagensfritt syreklorid.

I mellomtiden ble glycin-metylester-hydroklorid (12,5 g, 0,10 mol) fordelt mellom 200 ml CH2C12 og 10 ml H20. Ba(OH)2.8H20 (20 g) ble tilsatt og blandingen ristet i 10 minutter. Det organiske lag ble avdekantert og det vandige lag ekstrahert 1 x 200 ml frisk CH2C12. CH2Cl2-lagene ble kombinert, tørket (Na2S04) , filtrert og avkjølt til 0°C.

Trietylamin (5 ml) og deretter det ovenfor oppnådde syreklorid oppløst i 200 ml CH2C12, ble tilsatt til oppløsningen av glycin-metylester. Reaksjonsblandingen fikk anta romtemperatur og ble omrørt i 8 timer ved romtemperatur, vasket i rekkefølge med 100 ml hver av 10% HCl, 10% NaHC03 og mettet NaCl, tørket (MgS04) og inndampet for å gi tittelproduktet som en olje, som i sin helhet ble benyttet i det neste trinn.

Trinn 2. Hele produktet fra det foregående Trinn 1 ble oppløst i 500 ml CH3OH, avkjølt til 0°C og oppløsningen mettet med NH3-gass. Oppløsningen ble oppvarmet til romtemperatur, omrørt i 48 timer, befridd for overskudd av NH3 og oppløsnings-middel, residuet tatt opp i 500 ml etylacetat, vasket med H20 og mettet NaCl og igjen inndampet til et skum. Skummet ble oppløst i en blanding av 25 ml metanol, 100 ml etylacetat,

100 ml CH2C12 og 200 ml eter, oppvarmet på et dampbad og langsomt avkjølt for å gi et krystallinsk tittelprodukt,

8,1 g;

smp. 158-159°C.

Analyse beregnet for C21H2204N3C1:

C, 60,65; H, 5,33; N, 10,11%

Funnet: C, 60,28; H, 5,29; N, 9,90%

En ytterligere porsjon, 6,5 g, i form av et skum egnet for omkrystallisasjon eller videre kjemisk omdannelse som angitt nedenfor, ble oppnådd ved inndampning av krystallisasjons-luten til tørrhet.

Eksempel 11- 15

Ytterligere racemiske RR/SS-forbindelser med formel (I), hvor Ra = CH, og Y = CONHCH?CONH?

I henhold til den trinnvise fremgangsmåten i Eksempel 10, ble de mer polare diastereomere forbindelsene fra Eksempel 2-6 omdannet til følgende RR/SS-diastereomere forbindelser:

Eksempel 16

Racemisk RS/SR N<2->[4-[2-(5-(3-trifluormetyl)fenyl)-oksazolidin-2- on- 3- yl) propyl1benz oyl1glycinamid

Ved bruk av den trinnvise fremgangsmåten i Eksempel 10, ble det mindre polare RS/SR-produkt fra Eksempel 4 omdannet til foreliggende tittelprodukt.

Eksempel 17

Optisk aktiv N<2->[4-[2R-(5R-(3-klorfenyl)oksazolidin-2-on-3- yl) propylIbenzovllglycinamid

Ved bruk av den trinnvise fremgangsmåten i Eksempel 10, ble det mer polare 2R-5R-produkt fra Eksempel 8 separat omdannet til foreliggende tittelprodukt;

smp. 156-158°C.

Eksempel 18

Optisk aktiv N<2->[4-[2S-(5R-(3-klorfenyl)oksazolidin-2-on-3- yl) propyl] benzovl1glycinamid

Ved bruk av den trinnvise fremgangsmåten i Eksempel 10, ble det mindre polare 2S-5R-produkt fra Eksempel 8 omdannet til foreliggende tittelprodukt;

smp. 115-125°C (dekomp.).

Analyse beregnet for C21H2204N3C1:

C, 60,65; H, 5,34; N, 10,11%

Funnet: C, 60,24; H, 5,50; N, 9,82%

Eksempel 19

Racemisk RR/SS N<2->metyl-N<2->[4-[2-(5-(3-klorfenyl)oksazolidin-2-on-3-yl)propyl]benzoyl]glycinamid

( Formel fl) . Ra = CH«. R = m- CIC.H,. Y = - CON( CH,) CH, CONH,)

Tittelproduktet ble fremstillet ved å benytte tilsvarende sarkosin-metylester-hydroklorid i stedet for glycin-metylester-hydrokloridet benyttet i Trinn 1 i Eksempel 10. Etter fordampning av metanolisk NH3 i Trinn 2, ble det rå tittelprodukt renset ved kromatografi på silikagel ved bruk av 1:19 CH30H:CH2C12 som eluent, smp. 67-70°C.

Eksempel 20

Racemisk RR/SS N1-metyl-N2-[4-[2-(5-(3-klorfenyl) oksazolidin-2-on-3-yl)propyl]benzoyl]glycinamid

( Formel ( I) . Ra = CH,. R = m- ClCÆH,. Y = - CONHCH?CONH( CH, 1 )

Tittelproduktet ble fremstillet ved å anvende CH3NH2 i stedet for NH3 i Trinn 2 i Eksempel 10. Etter fjerning av overskuddet av metanolisk CH3NH2, ble residuet tatt opp i etylacetat, vasket med 10% HC1 og deretter med mettet NaCl, tørket (MgS04) og inndampet igjen for å gi tittelproduktet som et skum.

Eksempel 21

Racemisk RR/SS N1,N1-dimetyl-N2-[4-[2-(5-(3-klorfenyl) - oksazolidin-2-on-3-yl)propyl]benzoyl]glycinamid

( Formel ( I). Ra = CH,, Rb = m- ClCJi,,. Y = - CONHCH2CON ( CH?) n)

Tittelproduktet ble fremstillet ved å anvende (CH3)2NH i stedet for NH3 i Trinn 2 i Eksempel 10, hvorpå råproduktet ble renset ifølge Eksempel 17.

Analyse beregnet for C23H260AN3C1:

C, 62,25; H, 5,86; N, 9,47%

Funnet: C, 61,62; H, 6,12; N, 9,27%

Eksempel 2 2

Racemisk RR/SS 2-[4-[2-(5-(3-klorfenyl)oksazolidin-2-on-3-yl)propyl]fenyl]-5-[trifluoracetylamino]oksazol

Tittelproduktet fra Eksempel 10 (6,5 g) ble oppløst i 200 ml CH2C12 og avkjølt under omrøring ved 0°C. Trifluoreddik-syreanhydrid (10 ml) ble tilsatt i løpet av 2 minutter og blandingen omrørt ved romtemperatur i 1 time, hvorpå den ble inndampet, residuet tatt opp i 300 ml frisk CH2C12, vasket med 10% NaHC03, mettet NaCl, tørket (MgSOJ og inndampet igjen, hvorpå residuet ble kromatografert på silikagel ved bruk av 1:1 etylacetat:heksan/5% eddiksyre som eluent, for å gi tittelproduktet, 6,2 g;

smp. 163-164°C.

Analyse beregnet for C23H1704N3C1F3:

C, 55,93; H, 3,88; N, 8,53%

Funnet: C, 55,96; H, 3,82; N, 8,41%

Eksempel 23- 27

Ytterligere racemiske RR/SS-forbindelser med formel (I),

hvor Ra = CH3 og

Etter fremgangsmåten i det foregående eksempel, ble produktene fra Eksempel 11-15 omdannet til de følgende racemiske RR/SS-forbindelser med formel (I) hvor Ra = CH3 og

Eksempel 28

Racemisk RS/SR 2-[4-[2-(5-(3-trifluormetylfenyl)oksazolidin-2-on- 3- yl) propyl] fenyl1- 5- f( trifluoracetyl) aminoloksazol

Ved. å følge fremgangsmåten i Eksempel 22, ble produktet fra Eksempel 16 omdannet til foreliggende tittelprodukt,

smp. 60-65°C.

Eksempel 29

Optisk aktiv 2-[4-[2R-(5R-(3-klorfenyl)oksazolidin-2-on-3-yl)-propyl1 fenyl]-5-\( trifluoracetvl) amino1oksazol

Ved å følge fremgangsmåten i Eksempel 22, ble tittelproduktet fra Eksempel 17 omdannet til foreliggende tittelprodukt ;

smp. 159-160°C.

Analyse beregnet for C23H1904N3C1F3:

C, 55,93; H, 3,89; N, 8,51%

Funnet: C, 55,81; H, 4,20; N, 8,35%

Eksempel 3 0

Optisk aktiv 2-[4-[2S-(5R-(3-klorfenyl]oksazolidin-2-on-3-yl)-propyl] fenyl)- 5- r( trifluoracetyl) amino] oksazol

Ved å følge fremgangsmåten i Eksempel 22, ble tittelproduktet fra Eksempel 18 omdannet til foreliggende tittelprodukt; smp. 80-90°C.

Analyse beregnet for C23H1904N3C1F3:

C, 55,93; H, 3,89; N, 8,51%

Funnet: C, 55,56; H, 4,12; N, 8,09%

Eksempel 31

Racemisk RR/SS 2-[4-[2-(5-(3-klorfenyl)oksazolidin-2-on-3-yl)-propyl]fenyl]-5-[acetylamino]oksazol

(Formel (I),

Tittelproduktet fra Eksempel 10 (100 mg, 0,24 mmol) ble suspendert i 5 ml CH2C12. Trifluoreddiksyre (1 ml) og deretter eddiksyreanhydrid (5 ml) ble tilsatt og blandingen omrørt under N2 i 16 timer. Mer eddiksyreanhydrid ble tilsatt og blandingen oppvarmet til 50°C i 2 timer, hvoretter den ble fortynnet med 25 ml CH2C12, vasket i rekkefølge med 25 ml H20, 25 ml mettet NaHC03, 25 ml H20 og 25 ml mettet NaCl, tørket (MgS04) , inndampet og den gjenværende hvitaktige gummi kr ornat ogr a fert på silikagel med 1:9 CH3OH:CH2Cl2 som eluent og overvåket ved TLC (1:9 CH30H:CH2C12 som eluent). Mer polare fraksjoner (Rf 0,3) ble kombinert og inndampet for å gi tittelproduktet, 30 mg;

smp. 78-88°C, MS 439 (molekyltopp), 275, 260, 198, 184, 152, 137, 90, 65 og 42.

Eksempel 32

Optisk aktiv 2-[4-[2R-(5R-(3-klorfenyl)oksazolidin-2-on-3-yl)-propyl1 fenyl]- 5- f acetylamino1oksazol

Ved bruk av fremgangsmåten i det foregående eksempel, ble tittelproduktet fra Eksempel 17 omdannet til foreliggende tittelprodukt; smp. 88-90°C.

Eksempel 33

Racemisk RR/SS 4-[2-(5-(3-klorfenyl)oksazolidin-2-on-3-yl)-propyl 1 benzyl- alkohol

Tittelproduktet fra Eksempel 9 (1,0 g) i 30 ml eter og

20 ml tetrahydrofuran ble under omrøring ved 0°C omsatt med 200 mg litiumaluminiumhydrid i 0,5 timer ved 0°C og 2 timer ved romtemperatur. Reaksjonen ble avbrutt ved suksessiv tilsetning av 0,2 ml H20, 0,2 ml 15% NaOH og 0,6 ml H20. Etter omrøring i 0,5 timer ble reaksjonsblandingen filtrert og faststoffet vasket med eter. Kombinasjonen av filtrat og vaskevæske ble vasket med mettet NaCl, tørket (MgS04) , hurtigkromatografert (flash chromatography) på silikagel ved bruk av 1:1 eter:-heksan/2,5% eddiksyre som eluent, hvorpå eluatet ble inndampet for å gi tittelproduktet som en olje, 200 mg; TLC Rf 0,35 (samme eluent).

Eksempel 34

Racemisk RR/SS 4-[2-(5-(3-klorfenyl)oksazolidin-2-on-3-yl)-propyl1benzaldehyd

Produktet fra det foregående eksempel (200 mg) og 750 mg Mn02 ble tilbakeløpsbehandlet i 25 ml benzen i 2 timer ved bruk av et Dean-Stark-apparat for å fjerne dannet H20. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, filtrert over kiselgur og vasket med etylacetat, hvorpå blandingen av filtrat og vaskevæske ble inndampet for å gi tittelproduktet som en olje, 190 mg; TLC Rf 0,45 (1:1 etylacetat:heksan/2,5% eddiksyre).

Eksempel 35

Racemisk RR/SS natriumsalt av 5-[4-[2-(5-(3-klorfenyl)-oksazolidin-2-on-3-yl)propyl]benzyl]tiazolidin-2,4-dion

(Formel (I),

Trinn 1. Produktet fra det foregående eksempel (190 mg, 0,56 mmol) bl kondensert med tiazolidin-2,4-dion (66 mg,

0,56 mmol) i 1 ml dimetylformamid i nærvær av natriumacetat (115 mg, 1,4 mmol) ved 150°C i 1 time. Reaksjonsblåndingen ble fjernet fra varmebadet og inndampet under høyvakuum for å gi mellomproduktet 5-[4-[2-(5-(3-klorfenyl)oksazolidin-2-on-3-yl)propyl]benzyliden]tiazolidin-2,4-dion.

Trinn 2. Hele produktet fra det foregående Trinn 1 ble oppløst i 20 ml CH3OH. Overskudd av Na/Hg-amalgam ble tilsatt og blandingen omrørt i 48 timer. Oppløsningen ble dekantert, inndampet, tatt opp i etylacetat, vasket med mettet NaCl, tørket (MgSOJ , konsentrert til 1 ml, fortynnet med overskudd av natriumetylheksanoat i etylacetat, omrørt i 6 timer, hvorpå tittelproduktet ble oppsamlet ved filtrering; smp. 110-120°C.

Eksempel 3 6

Racemisk RR/SS 4-[2-(5-(3,4-diklorfenyl)oksazolidin-2-on-3-yl)-propyl]benzosyre

( Formel ( I). Ra = CH,. R = 3. 4- Cl,CJI,. Y = - COOH)

Ved bruk av den trinnvise fremgangsmåten i Eksempel 1 på en molar ekvivalent 2-(3,4-diklorfenyl)-2-hydroksyetylamin i stedet for den anvendte 3-klor-analog, ble tittelproduktet fremstillet i tilsvarende utbytte; smp. 197-198°C.

Eksempel 37

Racemisk RR/SS N<2->[4-[2-(5-(3,4-diklorfenyl)oksazolidin-2-on-3-yl)propyl]benzoyl]glycinamid

( Formel ( I ). Ra = CH,. R = 3 . 4- Cl, C,:H,. Y = - C0NHCH, C0NH,)

Ved bruk av den trinnvise fremgangsmåten i Eksempel 10, ble produktet fra det foregående eksempel omdannet til foreliggende tittelprodukt; smp. 90-100°C.

Eksempel 38

Racemisk RR/SS 2-[4-[2-(3,4-diklorfenyl)oksazolidin-2-on-3-yl]propyl]fenyl-5-[trifluoracetylamino]oksazol

(Formel (I),

Ved bruk av fremgangsmåten i Eksempel 22, ble produktet fra det foregående eksempel omdannet til foreliggende tittelprodukt; smp. 134-135°C.

Fremstilling 1 m-( trifluormetyl) fenacyl- bromid m-(trifluormetyl)acetofenon (10 g, 0,054 mol) ble oppløst i 100 ml eddiksyre. Brom (9,1 g, 0,057 mol) ble separat oppløst i 20 ml eddiksyre og porsjonsvis tilsatt til acetofenon-oppløsningen i løpet av 0,5 timer. Blandingen ble omrørt i 15 timer, helt over på 150 g is og ekstrahert med 3 00 ml eter. Det organiske lag ble vasket 1 x 300 ml H20, 1 x 300 ml mettet NaCl, tørket (MgS04) og inndampet for å gi tittelproduktet som en blekgul væske.

Fremstilling 2

m-( trifluormetyl) fenylglyoksal

Produktet fra den foregående fremstilling (10 g) ble oppløst i 50 ml dimetylsulfoksyd og fikk deretter stå i 24 timer, hvorpå det ble helt over på 100 g is og ekstrahert med 150 ml eter. Eterlaget ble vasket med mettet NaCl, tørket og inndampet for å gi tittelproduktet som en olje, som ble benyttet direkte i Eksempel 7 ovenfor.

Fremstilling 3

( R)- 2-( 3- klorfenvl)- 2- hydroksyetylamin N-(t-butoksykarbonyl)-D-alanin (5,0 g, 0,03 mol) ble oppløst i 25 ml varm etylacetat. dl-3-(klorfenyl)-2-hydroksyetylamin (2,8 g, 0,015 mol) ble separat oppløst i 5 ml etylacetat og tilsatt til den varme alanin-oppløsningen. Etter oppvarming av blandingen i 2 minutter under tilbakeløp, fikk blandingen langsomt avkjøles til romtemperatur og ble deretter satt tilside i 1,5 timer, hvorunder produktet krystalliserte. Det ønskede N-(t-Boc)-D-alaninsalt av tittelproduktet ble fra-filtrert, vasket med kald etylacetat og deretter med eter og lufttørket, 2,8 g; smp. 115-118°C.

[a]D<24> = -29,89° (c = 1,06 CH30H) . Omkrystal lisas jon fra 100 ml kokende etylacetat ga renset salt, 2,28 g; smp. 114-116°C.

[a]D<24> = -30,86° (c = 1 CH3OH) .

Det rensede salt ble fordelt mellom 20 ml CHC13 og 20 ml 2N NaOH. Det organiske lag ble fraskilt, vasket med 20 ml H20, deretter med 20 ml mettet NaCl, tørket (MgS04) og inndampet for å gi tittelproduktet som en farveløs gummi, 0,70 g.

[a]D<24> = -41,04° (c = 1,04 CH3OH) .

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv 5-RS- racemisk eller 5-R optisk aktiv oksazolidin-2-on-forbindelse med formel hvor , R er W. er svovel eller oksygen; X og X<1> uavhengig av hverandre, er H, Cl, F eller CF3; Ra, R<1>, R2 og R<3> uavhengig av hverandre, er H eller CH3; og RA er CH3 eller CF3; et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav når Y er eller R er et farmasøytisk akseptabelt kationisk salt derav når Y er -COOH eller karakterisert ved (a) omsetning av en forbindelse med formel med metylklorformiat for å danne et mellomprodukt med formel fulgt av behandling med en sterk base i et vandig organisk oppløsningsmiddel for samtidig å hydrolysere og cyklisere mellomproduktet til en forbindelse med formel (I), hvor Y er -COOH, og, når R a er metyl, separering ved fraksjonert krystallisasjon eller kolonnekromatografi åv mer ønsket RR/SS racemat eller 2R-5S-diastereomer fra mindre ønsket RS/SR-racemat eller 2S-5R-diastereomer; (b) omsetning av en forbindelse med formel (I), hvor Y er -COOH med tilnærmet en molar ekvivalent diazometan, for å danne en forbindelse med formel (I), hvor Y er -COOCH3; (c) omsetning av en forbindelse med formel (I), hvor Y er -COOH, med et overskudd av et syreklorid-dannende middel for å danne det korresponderende syreklorid, etterfulgt av (i) omsetning med metanol for å danne en forbindelse med formel (I), hvor Y er -COOCH3, eller (ii) omsetning med HNR<l>CH2COOCH3 og deretter med HNR2r3 f for å danne en forbindelse med formel (I), hvor Y er -CONR<1>cH2CONR2r3■ (d) omsetning av en forbindelse med formel (I), hvor Y er -CONHCH2CONH2 med (R<4>CO)20 for å danne en forbindelse med formel (I), hvor Y er (e) suksessiv omsetning av en forbindelse med formel (I), hvor Y er COOCH3, med NaBH4, Mn02, tiazolidin-2,4-dion, i nærvær av en svak base og natrium-amalgam, for å danne en forbindelse med formel (I), hvor Y er (f) eventuelt, når Y er eller R° er omsetning av en forbindelse med formel (I) med en syre, for å danne et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt; og (g) eventuelt, når Y er -COOH eller omsetning av en forbindelse med formel (I) med en base, for å danne et farmasøytisk akseptabelt kationisk salt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av en forbindelse hvor Y er -CONKCH2CONH2 eller Ra er CH3 og R° er karakterisert ved at det benyttes tilsvarende utgangsmaterialer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, for fremstilling av en optisk aktiv forbindelse, hvor R er m-klorfenyl eller m-trifluormetylfenyl, Y er -CONHCH2CONH2 eller og det karbonatom som er knyttet til ringnitrogenet har R-konfigurasjon, karakterisert ved at det benyttes tilsvarende utgangsmaterialer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, for fremstilling av en forbindelse hvor RD er m-klorfenyl og Y er -CONHCH2CONH2, karakterisert ved at det benyttes tilsvarende utgangsmaterialer.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, for fremstilling av en forbindelse hvor R er m-klorfenyl og Y er karakterisert ved at det benyttes tilsvarende utgangsmaterialer.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 3, for fremstilling av en forbindelse hvor RD er m-trifluormetylfenyl og Y er -CONHCH2CONH2 , karakterisert ved at det benyttes tilsvarende utgangsmaterialer.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 3, for fremstilling av en forbindelse hvor R° er m-trifluormetylfenyl og Y er karakterisert ved at det benyttes tilsvarende utgangsmaterialer.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 2, for fremstilling av en racemisk forbindelse hvor R er m-klorfenyl, p-klorfenyl, m-fluorfenyl, m-trifluormetylfenyl eller 3,4-diklorfenyl og Y er -CONHCH2CONH2 eller som består av like deler av RR- og SS-enantiomerene, karakterisert ved at det benyttes tilsvarende utgangsmaterialer.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, for fremstilling av en forbindelse hvor R° er 3,4-diklorfenyl og Y er karakterisert ved at det benyttes tilsvarende utgangsmaterialer.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8, for fremstilling av en forbindelse hvor R° er 3-klorfenyl og Y er karakterisert ved at det benyttes tilsvarende utgangsmaterialer.