NO171906B

NO171906B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av anti-inflammatorisk aktive arylforbindelser

Info

Publication number: NO171906B
Application number: NO900504A
Authority: NO
Inventors: William Paul Jackson; John Anthony Salmon
Original assignee: Wellcome Found
Priority date: 1989-02-03
Filing date: 1990-02-02
Publication date: 1993-02-08
Also published as: HUT53071A; HU208523B; PT93049A; NZ232350A; CA2009201A1; JPH02270855A; EP0384594A1; NO171906C; MC2091A1; IL93259A0; NO900504D0; EP0384594B1; AU4908890A; NO900504L; AU624896B2; FI900536A0; HU900656D0; KR900012892A; DE69004119D1; ES2060015T3

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av nye arylhydroksyureaforbindelser som har anti-inflammatorisk aktivitet.

En klasse forbindelser som er definert i EP-patent 0055418, er beskrevet deri som dobbelt inhibitorer for 5-lipoksygenase- og cyklooksygenase-enzymene i den metaboliske arakidonsyrebane hos pattedyr, og ble funnet å vise anti-inf lammatorisk og beslektet aktivitet. Andre forbindelser som er blitt beskrevet som 5-lipoksygenase- og/eller cyklooksygenase-inhibitorer, innbefatter visse naftyloksyderiva-ter, f.eks. som beskrevet i TJS patent 3.740.437 eller i Proe. Ann. Symp. Inst. Basic Med. Sei., Royal College of Surgeons of England, oktober 1982, sidene 263-274. Forbindelsene som er beskrevet i sistnevnte referanse, innbefatter forbindelsen som er kjent som nafazatrom.

EP-patent 0196184 beskriver en klasse hydroksaminsyrederiva-ter som er inhibitorer for 5-lipoksygenaseenzymet. EP-patent 0299761 beskriver en underklasse av a-alkylerte N-alkanoyl-hydroksamsyrer som faller innenfor omfanget av den klasse hydroksamsyrederivater som er beskrevet i EP-patent 0196184, hvor forbindelsene i nevnte underklasse har særlig ønskede farmakologiske egenskaper m.h.t. deres evne til å inhibere 5-1ipoksygenase.

I den klasse forbindelser som er beskrevet i EP-patent 0196184, er det nå funnet en ytterligere underklasse for forbindelser, som er kjennetegnet som a-metylerte N-hydroksy-ureaforbindelser, hvilke har særlig fordelaktige farmakologiske og fysikalske egenskaper, f.eks. m.h.t. deres 5-lipoksygenase-inhiberende og antioksyderende egenskaper og den lange virkningsvarigheten som utvises av begge deres enantiomerer.

De nye arylforbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen har formelen:

hvor

Ar er 4-halogenfenyl;

Ar' er 1,3- eller 1,4-fenylen;

Y er (E)-CH-CH-; og

og de optisk aktive enantiomerene derav og terapeutisk akseptable basesalter og funksjonelle derivater derav.

Det vil forstås at forbindelser med formel (I) og deres basesalter kan eksistere i (R) eller (S) enantiomere former. Foreliggende oppfinnelse innbefatter derfor hver av de individuelle (R) og (S) enantiomerene av forbindelsene med formel (I) og deres basesalter vesentlig frie for, dvs. forbundet med mindre enn 5%, den andre enantiomeren og blandinger av slike enantiomerer i hvilke som helst mengdeforhold inkludert racemiske blandinger inneholdende vesentlig like mengder av de to enantiomerene.

Foretrukne forbindelser med formel I innbefatter de hvor Ar er 4-fluorfenyl; og/eller

Ar<*> er 1,3-fenylen;

og basesalter og fysiologisk funksjonelle derivater derav.

En særlig foretrukket forbindelse med formel (I) som har eksepsjonelt fordelaktig 5-lipoksygenaseinhiberende og antioksyderende egenskaper, særlig m.h.t. dens virkningsvarighet, er (E)-N-{l-metyl-3-[3-(4-fluorfenoksy)fenyl]prop-2-en-l-yl}-N-hydroksyurea, fortrinnsvis i form av en racemisk blanding av de to enantiomerene.

Basesalter av forbindelsene med formel (I) som er egnet for bruk i medisinen, er de hvori kationet er fysiologisk aksep-tabelt. Basesaltene som har ikke-fysiologisk akseptable kationer, omfattes imidlertid av foreliggende oppfinnelse, enten for bruk i ikke-medisinske anvendelser eller som mellomprodukter i fremstillingen av forbindelser med formel (I) og deres fysiologisk akseptable salter og fysiologisk funksjonelle derivater.

Salter som omfattes av oppfinnelsen, innbefatter ammonium-salter, alkalimetallsalter slik som de av natrium og kalium, jordalkalimetallsalter slik som de av kalsium og magnesium, salter med organiske baser slik som dicykloheksylamin og N-metyl-D-glukamin, og salter med aminosyrer, slik som arginin og lysin.

Forbindelsene med formel I kan anvendes i:

(a) terapi; (b) farmasøytiske preparater inneholdende minst en farmasøytisk bærer eller eksipiens og, eventuelt, en eller flere andre terapeutiske bestanddeler; (c) fremstillingen av et legemiddel for profylakse eller behandling av en klinisk tilstand for hvilken en 5-lipoksygenaseinhibitor eller antioksydasjonsmiddel er indikert; (d) fremstillingen av et legemiddel for profylakse eller

behandling av:

(i) en spasmogenisk tilstand,

(ii) en allergisk tilstand,

(iii) tumordannelse,

(iv) en tilstand som innebærer blodplateaggregering,

(v) en inflammatorisk tilstand, eller

(vi) aterosklerose,

(e) en fremgangsmåte for profylakse eller behandling av en klinisk tilstand hos et pattedyr, slik som et menneske, for hvilken en 5-lipoksygenaseinhibitor eller antioksydasjonsmiddel er indikert, omfattende administrasjon av en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel I til nevnte individ; og (f) en fremgangsmåte for profylakse eller behandling av en klinisk tilstand i et pattedyr, slik som et menneske, hvilken tilstand er:

(i) en spasmogenisk tilstand,

(ii) en allergisk tilstand,

(iii) tumordannelse,

(iv) en tilstand som innebærer blodplateaggregering,

(v) en inflammatorisk tilstand, eller

(vi) aterosklerose,

som omfatter administrasjon av en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel I til nevnte individ;

I kraft av deres 5-lipoksygenaseinhiberende egenskaper så har forbindelsene anvendelse i profylaksen eller behandlingen av kliniske tilstander for hvilke en inhibitor av den lipoksygenaseformidlede, metaboliske arakidonsyrebane er indikert, spesielt

(i) spasmogeniske tilstander,

(ii) allergiske tilstander,

(iii) tumordannelse,

(iv) tilstander som innebærer blodplateaggregering, og

(v) inflammatoriske tilstander.

Disse vil bli omtalt i det nedenstående.

(i) Eksempler på spasmogeniske tilstander er de som innebærer glatt muskelvev, spesielt glatt muskel-konstriksjon i luftveiene slik som intrinsik astma (inkludert idiopatisk bronkialastma og hjerteastma), bronkitt og konstriksjon av glatt arteriemuskel slik som koronar spasme (inkludert den som er forbundet med myokardialt infarkt, som eventuelt kan lede til venstre ventrikulærsvikt, resulterende i hjerteastma) og cerebral spasme eller "slag". Andre eksempler innbefatter tarmsykdom forårsaket av abnormal muskel-kontraksjon i colon, slik som de tilstander som er kjent som "irritabelt tarm-syndrom", "spastisk colon" og "mukøs kolitt". (ii) Eksempler på ellergiske tilstander er ekstrinsik astma, allergiske hudsykdommer som har en hel eller delvis allergisk opprinnelse, slik som eksem, allergiske tarmsykdommer (inkludert bukhulesykdom), allergiske øyetilstander slik som høyfeber (som i tillegg eller alternativt kan påvirke den øvre åndedretts-kanalen), og allergisk konjunktivitt. (iii) Eksempler på tumorer er hudneoplasmer, mastocytoma og andre former for cellulær proliferasjon, både god-artet og ondartet. Det skal påpekes at effektivi-teten av foreliggende oppfinnelser i profylaksen eller behandlingen av tumorer kan skrive seg fra egenskaper i tillegg til 5-lipoksygenaseinhibering som også inhiberer celleproliferasjon. (iv) Eksempler på tilstander som innebærer blodplateaggregering er de som resulterer fra trombose, inkludert "slag" som har en fullstendig eller delvis trombotisk opprinnelse, koronar trombose, flebitt og flebotrombose (de sistnevnte to tilstander er eventuelt også forbundet med inflammasjon). (v) Eksempler på inflammatoriske tilstander er de i (a) lunger, (b) ledd, (c) øyne, (d) tarm, (e) hud og (f) hjerte, spesielt de som er forbundet med infiltra-sjonen av leukocytter i inflammert vev. Eksempler på slike inflammatoriske tilstander er: (a) inflammatoriske lungetilstander innbefatter astma, bronkitt og cystisk fibrose (som ytterligere eller alternativt kan involvere tarmen eller annet eller andre vev). (b) Inflammatoriske leddtilstander innbefatter rheumatoid artritt, rheumatoid spondylitt, osteoartritt, giktisk artritt og andre artrittiske tilstander. (c) Inflammatoriske øyetilstander innbefatter uveitt (inkludert iritt) og konjunktivitt. (d) Inflammatoriske tarmtilstander innbefatter Crohn's sykdom, ulcerativ kolitt og distal proktitt. (e) Inflammatoriske hudsykdommer innbefatter de som er forbundet med celleproliferasjon, slik som psoriasis, eksem og dermatitt (av allergisk opprinnelse eller ikke). (f) Inflammatoriske tilstander i hjerte innbefatter koronar infarktskade.

Andre inflammatoriske tilstander innbefatter vevnekrose og . kronisk inflammasjon og vevavstøtning etter transplantasjons-kirurgi.

I kraft av deres antioksyderende egenskaper har forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen også anvendelse i profylaksen eller behandlingen av kliniske tilstander for hvilke et cytobeskyttende middel som har slike egenskaper, er indikert, f.eks. arterosklerose og artritt.

I betraktning av deres unike egenskaper kan forbindelsene med formel I også anvendes i profylaksen eller be-handlingen av bakterielle og fungale infeksjoner, dysmenhorroea, multippel sklerose og kliniske tilstander for hvilke et immunounder-trykkende, anti-konvulserende eller analgetisk middel er indikert. Forbindelsene med formel I viser også hypokole-sterolemisk aktivitet.

Mengden som er nødvendig av forbindelsen med formel I (i det følgende referert til som den aktive bestanddel) for å oppnå en terapeutisk virkning, vil naturligvis variere med den spesielle forbindelsen, administrasjonsveien, det individ som behandles, og den spesielle forstyrrelse eller sykdom som behandles. En egnet dose for et pattedyr som lider av eller sannsynligvis lider av noen av de ovenfor beskrevne kliniske tilstander er i området fra 0,1 jjg til 500 mg forbindelse/kg legemsvekt. I tilfelle for systemisk administrasjon er dosen typisk i området 0,5-500 mg forbindelse/kg kroppsvekt, og den mest foretrukne dosen er 0,5-50 mg/kg legemsvekt, f.eks. 5-25 mg/kg, administrert to eller tre ganger daglig. I tilfelle for topisk administrasjon, f.eks. til huden eller øyet, er en egnet dose i området 0,1 ng - 100 jjg base pr. kg, typisk ca. 0,1 pg/kg.

I tilfelle for oral dosering for profylakse eller behandling av glatt muskelkonstruksjon i luftveiene, f.eks. i astma eller bronkitt, kan en egnet dose av forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen være som spesifisert i foregående avsnitt, men er mest foretrukket 1-10 mg base pr. kg legemsvekt, idet den mest foretrukne dose er 1-5 mg/kg legemsvekt, f.eks. 1-2 mg/kg. I tilfelle for pulmonær administrasjon er dosen typisk i området fra 2 pg til 100 mg/kg, f.eks. fra 20 jig til 0,5 mg/kg, spesielt 0,1-0,5 mg/kg.

Mens det er mulig at den aktive bestanddelen administreres alene, er det foretrukket å presentere den som et farmasøy-tisk preparat omfattende forbindelsen med formel I sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer eller eksipiens og eventuelt en eller flere andre terapeutiske bestanddeler. Bæreren eller eksipiensen må naturligvis være forenlige med de andre bestanddelene i preparatet og må ikke være skadelig for mottageren. Den aktive bestanddelen kan omfatte 0,1-99,9 vekt-# av preparatet. Typiske enhetsdoser av et preparat ifølge oppfinnelsen inneholder fra 0,1 mg til 1 g av den aktive bestanddel. For topisk administrasjon utgjør den aktive bestanddel fortrinnsvis 1-2 vekt-# av preparatet, men den aktive bestanddel kan utgjøre så mye som 10$ vekt/vekt. Preparater egnet for nasal eller bukal administrasjon inneholder typisk 0,1-20$ vekt/vekt, f.eks. 2% vekt/vekt av den aktive bestanddel.

Preparater innbefatter de som er i en form egnet for oral, pulmonær, oftalmisk, rektal, parenteral (inkludert subkutant, intramuskulær og intravenøs, intraartrikulær, topisk eller nasal/bukal administrasjon.

Preparatene kan hensiktsmessig presenteres i enhetsdoseform og kan fremstilles ved enhver metode som er velkjent innen den farmasøytiske teknikk. Alle slike metoder innbefatter anbringelse av den aktive bestanddel i forbindelse med en bærer som utgjør en eller flere hjelpebestanddeler. Generelt fremstilles preparatene ved ensartet og intim anbringelse av den aktive bestanddel i forbindelse med en flytende bærer eller en findelt fast bærer, eller begge deler, og deretter, om ønsket, forming av produktet til den nødvendige form.

Preparater som er egnet for oral administrasjon kan være i form av adskilte enheter, slik som kapsler, tabletter eller pastiller, hver inneholdende en bestemt mengde av den aktive bestanddel; i form av et pulver eller granuler; i form av en oppløsning eller en suspensjon i en vandig eller ikke-vandig væske; eller i form av en olje-i-vann- eller vann-i-olje-emulsjon. Den aktive bestanddel kan også være i form av en bolus, latverge eller pasta.

En tablett kan fremstilles ved sammenpressing eller støping av den aktive bestanddel, eventuelt med en eller flere hjelpebestanddeler. Komprimerte tabletter kan fremstilles ved sammenpessing i et egnet apparat av den aktive bestanddel i en frittstrømmende form slik som et pulver eller granuler, eventuelt blandet med et bindemiddel, smøremiddel, inert fortynningsmiddel og/eller overflateaktivt middel eller dispergeringsmiddel. Støpte tabletter kan fremstilles ved støping i et egnet apparat av en blanding av den pulver-formige, aktive bestanddel og en egnet bærer fuktet med et inert, flytende fortynningsmiddel.

Preparater for rektal administrasjon kan være i form av et suppositorium innbefattende den aktive bestanddel og en bærer slik som kakaosmør eller i form av et lavement.

Preparater egnet for parenteral administrasjon omfatter typisk et sterilt vandig preparat av den aktive bestanddel som fortrinnsvis er isotonisk med mottagerens blod.

Preparater egnet for intra-artrikulær administrasjon kan være i form av et sterilt, vandig preparat av den aktive bestanddel, hvor den sistnevnte kan være i mikrokystallinsk form, f.eks. en vandig mikrokrystallinsk suspensjon. Liposomale preparater og bionedbrytbare polymersystemer kan også benyttes for å presentere den aktive bestanddel for både intra-artikulær og oftalmisk administrasjon.

Preparater egnet for topisk administrasjon innbefatter flytende og halvflytende preparater slik som linimenter, losjoner og applikasjoner; olje-i-vann- o vann-i-olje-emulsjoner slik som kremer, salver og pastaer, og oppløsnin-ger og suspensjoner slik som dråper. For oftalmisk administrasjon kan den aktive bestanddel f.eks. presenteres som vandige øyedråper, f.eks. i form av en 0,1-1,0$ vekt/vol.-oppløsning.

Egnde preparater for administrasjon ved inhalering innbefatter fine, partikkelformige støvmaterialer eller tåker, som kan utvikles ved hjelp av forskjellige typer av aeroso-ler, forstøvningsanordninger eller insufflatorer under trykk og som gir utmålte doser.

For pulmonar administrasjon via munnen er partikkelstørrelsen på pulveret eller dråpene typisk i området 0,5-10 pm, fortrinnsvis 1-5 pm, for å sikre levering i bronkialforgeningen. For nasaladministrasjon foretrekkes en partikkelstørrelse i området 10-500 pm for å sikre retensjon i nesehulrommet. Inhaleringsanordninger som gir utmålt doser, er aerosol-dispensere under trykk, typisk inneholdende en suspensjons-eller oppløsningsformulering av den aktive bestanddel i et flytendegjort drivmiddel. Ved bruk avgir disse anordningene preparatet gjennom en ventil som er tilpasset til å utlevere et utmålt volum, typisk 10-150 pl, for frembringelse av en fin partikkelspray inneholdende den aktive bestanddel. Egnede drivmidler innbefatter visse klorfluorforbindelser, f.ks. diklordifluormetan, triklorfluormetan, diklortetra-fluoretan og blandinger derav. Preparatet kan ytterligere inneholde ett eller flere ko-oppløsningsmidler, f.eks. etanol-overflateaktive midler slik som oljesyre eller sorbitantrioleat, antioksydasjonsmidler og egnede smaksstoffer.

Forstøvningsanordninger er kommersielt tilgjengelige an-ordninger som omdanner oppløsninger eller suspensjoner av den aktive bstanddel til en trapeutisk aerosoltåke, enten ved hjelp av akselerasjon av en komprimert gass gjennom en snever venturi-åpning, typisk luft eller oksygen, eller ved hjelp av ultrasonisk agitasjon.

Egnede preparater for bruk i forstøvningsanordninger består av den aktive bestanddel i en flytende bærer og omfattende opptil 40$ vekt/vekt av preparatet, fortrinnvis mindre enn 20$ vekt/vekt. Bæreren er typisk vann eller en fortynnet vandig alkoholisk oppløsning, fortrinnsvis gjort isotonisk med kroppsvæsker ved tilsetning av f.eks. natriumklorid. Eventuelle additiver innbefatter preservativer dersom preparatet ikke fremstilles sterilt, f.eks. metylhydroksybenzoat, antioksydasjonsmidler, smaksstoffer, flyktige oljer, buffermidler og overflateaktive midler.

Egnede preparater for administrasjon ved insufflasjon innbefatter findelte pulvere som kan avgis ved hjelp av en insufflator eller tas inn i nesehulromet på samme måte som med snus. I insufflatoren inneholdes pulveret i kapsler eller patroner, typisk fremstilt av gelatin eller plast, som enten gjennomhulles eller åpnes in situ, og pulveret avgis ved at luft trekkes gjennom anordningen ved inhalering eller ved hjelp av en manuelt operert pumpe. Pulveret som anvendes i insufflatoren, består enten utelukkende av den aktive bestanddel eller av en pulverblanding omfattende den aktive bestanddel, et egnet pulverfortynningsmiddel, slik som laktose, og et eventuelt overflateaktivt middel. Den aktive bestanddelen omfatter typisk 0,1-100 vekt/vekt av preparatet.

I tillegg til de ovennvnte bestandeler kan preparater inn-befatte en eller flere ytterligere bestanddeler slik som fortynningsmidler, buffer, smaksstoffer, bindemidler, overflateaktive midler, fortykningsmidler, smøremidler, preservativer, f.eks. metylhydroksybenzoat, antioksydasjonsmidler og emulgeringsmidler. Forbindelsen med formel I kan med fordel anvendes i kombinasjon med en eller flere andre terapeutiske bestanddeler valgt fra et antibiotikum (f.eks. et antibakterielt middel), antifungalt middel eller anti-viralt middel, et antihistalmin (spesielt et perifert virkende antihistamin) eller et ikke-steroid antiinflamma-torisk legemiddel (NSÅID).

Forbindelsene i disse kombinasjonene kan administreres samtidig, f.eks. i det samme preparatet eller i separate preparater, eller i rekkefølge i løpet av et tilstrekkelig kort tidsintervall til å oppnå den ønskede kombinerte terapeutiske effekt. Når forbindelsene anvendes i det samme preparatet, kan det anvendes et preparat med formel I som i tillegg til en forbindelse ifølge oppfinnelsen inneholder den eller de ytterligere bestanddelene.

Kombinasjonen med et antihistamin er spesielt gunstig for bruk i profylakse og behandling av astma. Et egnet antihistamin kan velges fra forbindelsene som er beskrevet i EP-patentsøknader 0085959 og 0117302. Mengden og doserings-systemet for et slikt antihistamin kan velges fra hvilke som helst av de som er angitt i nevnte to referanser.

Særlig foretrukket er antihistaminene (E)-3-(6-(3-pyrrolidino-l-(4-tolyl)prop-lE-enyl-(2-pyridyl)akylsyre og (E)-3-( 6-(3-pyrrolidino-l-(4-tolyl)prop-lE-enyl-(2-pyridyl)-propionsyre. Et annet foretrukket antihistamin er (E)-l-(4-metylfenyl)-l-(2-pyridyl)-3-pyrrolidino-prop-l-en, ellers kjent som triprolidin.

Kombinasjonen med et NSAID er særlig gunstig for bruk i profylakse og behandling av inflammatoriske leddtilstander slik som de som er omtalt nedenfor. Det har blitt funnet at bruken av slike kombinasjoner i behanlingen av inflammatoriske leddtilstander frembringer en terapeutisk effekt som er overlegen i forhold til den som oppnås ved bruk av ethvert legemiddel alene. Spesielt blir reduksjonen i leddsvelling og minskingen i tykkelsen av den synoviale hinne i leddet betydelig forbedret ved buk av kombinasjonsterapien. Videre oppstår en reduksjon i tapet av proteoglykan fra leddbrusken i leddet og redusert infiltrasjon av polymorfonukleære og andre leukocytter i synovialvevet, hvilke effekter ikke observeres ved bruk av hvert legemiddel alene.

NSAID-stoffer, spesielt i høy dosenivåer, er kjent for å be-virke gastrisk ulcerasjon. I tillegg til den forbedrede terapeutiske effekt som observeres ved bruk av et NSAID i kombinasjon med forbindelsen med formel I, så gir sistnevntes antioksyderende egenskaper cytobeskyttelse mot den ulcerative effekt til NSAID-middelet, slik at større doser av nevnte NSAID kan administreres med mindre risiko for å forårsake ulcerasjon.

Farmasøytiske preparater som er egnet for oral administrasjon eller intra-artikulær injeksjon innbefatter en forbindelse med formel I (som definert ovenfor) og minst en NSAID. Egnede NSAID-midler omfatter acemetacin, alminoprofen, amfenac-natrium, aminoprofen, antitrazafen, antrafenin, auranofin, bendazac, lysinat, benzydamin, beprozin, broperamol, bufezolac, caprofen, cinmetacin, ciproquazon, lidanac, cloksimat, dazidamin, deboksamet, delmetacin, detomidin, deksindoprofen, diacerein, diklofenac, difisalamin, difen-pyramid, emorfozon, enfenaminsyre, enolicam, epirizol, eter-salat, etodolac, etofenamat, fanetizolmesylat, fenclofenac, fenclorac, fendosal, feniflumizol, fentiaza, feprazon, floktafenin, fluniksin, flunoksaprofen, fluproquazon, flurbiprofen, fopirtolin, fosfosal, furcloprofen, furofenac, glukametacin, guaimesal, ibuprofen, ibuproksam, indometacin, isofezolac, isoniksim, isoprofen, isoksepac, isoxicam, ketoprofen, lefetamin HC1, leflunomide, lofemizol, lonazolac-kalsium, lotifazol, loksoprofen, lysincloniksinat, meclofenamatnatrium, meseclazon, miroprofen, nabumetone, naproksen, niktindol, nimesulid, orpanoksin, oksametacin, oksa-padol, oksaprozin, perioksalcitrat, pimeprofen, pimetacin, piproksen, pirazolac, pirfenidon, piroksikam, pirprofen, pranoprofen, poglumetacinmaleat, proquazon, pyridoksiprofen, sudoksikam, suprofen, talmetacin, talniflumat, tenoksikam, tiazolinobutazon, tielavin B, tiaprofensyre, tiaramid HC1, tiflamizol, timegadin, tioksaprofen, tolfenaminsyre, tolpadol, tryptamid, ufenamat og zidometacin.

Foretrukne slike NSAID-forbindelser er naproksen, flurbiprofen, ketoprofen, aminoprofen, carprofen, clidanac, deksindoprofen, diklofenac, enfenaminsyre, fenklofenac, flunoksaprofen, ibuprofen, indometacin, isoprofen, loksoprofen, meclofenamatnatrium, miroprofen, piroksicam, pirprofen, pranoprofen, suprofen, tiaprofensyre, tioksaprofen og zidometacin.

Spesielt foretrukne NSAID-forbindelser er clidanac, diklofenac, ibuprofen, indometacin, suprofen, naproksen, piroksicam, flurbiprofen, ketoprofen og tiaprofensyre.

Følgende NSAID-preparater, betegnet ved selkapets kodenummer (Chemical Abstracts Index Guide, 1989), kan også benyttes; 480156S, AA861, AD1491, AD1590, AFP802, AFP860, AHR6293, A177B, AP504, AU8001, BAYo8276, BPPC, BW540C, BW755C, CHINOIN 127, CN199, C0893XX, CPP, D10242, DKA9, DV17, EB382, EGYT2829, EL508, F1044, FZ, GP53633, GP650, GV3658, HG/3, ITC1, ITF, ITF182, KB1043, KC8973, KC8973, KCNTE16090, KME4, LA2851, LT696, LU20884, M7074, MED15, MG18311, MR714, MR897, MY309, N0164, 0N03144, PR823, PV102, PV108, QZ16, R830, RS2131, RU16029, RTJ26559, RUB265, SCR152, SH440, SIR133, SIR136, SIR92, SPAS510, SQ27239, ST281, SX1032, SY6001, SaH46798, TA60, TAI901, TEI615, TVX2706, TVX960, TZI615, U60257, UR2310, WY23205, WY41770, YM09561, YM13162, YS1033 og ZK31945.

Ytterligere NSAID-midler innbefatter salicylatene, spesielt aspirin, og fenylbutazonene og farmasøytisk akseptable salter derav.

Typisk omfatter et preparat en ikke-toksisk cytobeskyttende mengde av en forbindelse med formel I og en effektiv ikke-toksisk (men potensielt ulcerogen i fravær av forbindelsen med formel I) mengde av NSAID-middelet.

Mengden av NSAID i preparatet vil avhenge av den tilsiktede effekt derav, og vil bli valgt av legen ifølge pasientens alder, legemsvekt, generelle helse, osv. Mengden av forbindelsen med formel I som skal innbefattes i preparatet, velges til å være forenlig med mengden av NSAID og til å tilveiebringe tilstrekkelig cytobeskyttende effekt for å dempe eller hindre den gastriske ulcerogene effekt til nevnte NSAID. Den typiske mengden av forbindelsene med formel I for bruk i sammenheng med et NSAID-middel i orale eller intra-artikulære preparater, er angitt tidligere.

De ovenfor definerte nye arylforbindelsene med formel I fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse ved at man omsetter en forbindelse med formelen: hvor R<3> er en gruppe med formelen:

som definert ovenfor, med et cyanat under slike reaksjons-betingelser at det bevirkes omdannelse av N-hydrogenet til en N-C0NB<2->gruppe, og, om ønsket, omdanner den oppnådde forbindelse med formel (I) til terapeutisk akseptable basesalter eller funksjonelle derivater derav.

Reaksjonen utføres typisk ved behandling av forbindelsen med formel (II) med et gruppe I-cyanat, f.eks. kaliumcyanat, i et ikke-polart oppløsningsmiddel slik som tetrahydrofuran (THF) i nærvær av syre.

Forbindelsene md formel (II) kan fremstilles ved oksimering av det tilsvarende keton ved bruk f.eks. av hydroksylamin i et egnet polart oppløsningsmiddel, slik som en metanol, fulgt av reduksjon av oksimet in situ ved bruk f.eks. av natrium-cyanoborhydrid/oksalsyre. Det passende ketonet kan oppnås kommersielt eller ved omsetning av det tilsvarende aldehyd, med f.eks. vandig natriumhydroksyd (NaOE)/aceton eller dimetylacetylmetylfosfonat/vannfritt kaliumkarbonat i et egnet oppløsningsmiddel slik som THF. Det passende aldehydet kan oppnås kommersielt eller f.eks. ved litiering av den tilsvarende bromforbindelsen fulgt av behandling med dimetyl-formamid (DMF). Bromforbindelsen kan oppnås kommersielt eller f.eks. ved omsetning av en forbindelse med formel ArOS, hvor Ar har den ovenfor angitte betydning, og S er et gruppe I-metall, med en forbindelse med formel År'Br, hvor År' har den ovenfor angitte betyning, i et egnet oppløsningsmiddel slik som l-metyl-2-pyrrolidon. Litiering utføres typisk ved bruk av butyllitium ved lav temperatur, f.eks. —60°C, i et ikke-polart oppløsningsmiddel slik som THF. Aldehydet kan også oppnås ved behandling av den tilsvarende dibrommetylforbindelsen med etylendiamintetraeddiksyredinatriumsalt (EDTA.2NA)/kalsiumkarbonat i et polart oppløsningsmiddel-system slik som etanol/vann. Dibrommetylforbindelsen kan oppnås kommersielt eller f.eks. ved bestråling av en forbindelse med formel ArOAr'CH3, hvor Ar og Ar<*> har de ovenfor angitte betydninger, i et ikke-polart oppløsnings-middel, slik som CCI4, i nærvær av N-bromsuksinimid (NBS)/- azoisobutyronitril (AIBN).

De individuelle enantiomerene av forbindelsen med formel I kan oppnås ved separering av komponentene i den racemiske blanding, f.eks. ved hjelp av en chiral kromatografikolonne eller ved fremstilling og separering av egnede diastereoisomerer eller ved direkte syntese fra den tilsvarende chirale forbindelsen med formel (II) ved den ovenfor beskrevne metode.

Den chirale forbindelsen med formel (II) kan hensiktsmessig oppnås ved syre- eller basehydrolyse av den tilsvarende chirale bis-blokkerte forbindelsen, f.eks. — N(CC>2Me )0C02Me-forbindelsen eller -N(BOC)OBOC-forbindelse hvor BOC er t-butoksykarbonyl. Sistnevnte forbindelse kan oppnås ved behandling av den passende chirale alkohol A med HN(BOC)OBOC i nærvær av trifenylfosfin/dietylazodikarboksylat (DEAD) ved lav temperatur i et ikke-polart oppløsningsmiddel slik som toluen, eller ved omsetning av den tilsvarende chirale forbindelsen med formelen: hvor R<4> og r<5> begge er t-butoksykarbonylgrupper, med en forbindelse med formelen:

hvor Ar og Ar' er som definert for forbindelsen med formel I ifølge oppfinnelsen, og T er en egnet avspaltningsgruppe, slik som brom, typisk ved forhøyet temperatur i nærvær av palladium (Il)acetat, tri(o-tolyl)fosfin, og en egnet base, f.eks. tri(n-butyl)amin.

Chirale fobindelser med formel (III) kan hensiktsmessig oppnås ved behandling av den passende chirale alkohol B med HN(BOC)OBOC i nærvær av trifenylfosfin/DEAD eller ved delvis reduksjon av den tilsvarende chirale alkyn ved f.eks. kvan-titativ hydrogenering over en egnet katalysator, slik som palladium på bariumsulfat, i et basisk oppløsningsmiddel slik som pyridin. Det chirale alkyn kan oppnås ved behandling av den tilsvarende chirale alkohol C med HN(BOC)OBOC i nærvær av trifenylfosfin/DEAD. De passende chirale alkoholene A, B og C kan oppnås kommersielt eller fremstilles fra de tilsvarende ketoner ved hjelp av egnede chirale reduksjonsmidler (JACS 109, 7925 (1987)). Alternativt kan de oppnås fra de racemiske alkoholene ved derivatisering og selektiv hydrolyse (JCS Chem. Comm. 597 (1988)) eller ved separering av egnede diastereoisomerer (J. Med. Chem. 31, 1558 (1988)). Forbindelser med formel (IV) er kommersielt tilgjengelige, eller kan fremstilles ved metoder som er beskrevet i litteraturen.

Eventuell omdannelse av forbindelsen med formel I til et tilsvarende basesalt kan hensiktsmessig bevirkes ved omsetning med den passende basen.

For en bedre forståelse av oppfinnelsen gis følgende illu-strerende eksempler.

SYNTETISKE EKSEMPLER

Syntetisk eksempel 1

Fremstilling av ( E)- N-(- r3-( 4- fluorfenoksy) fenvl1- l( R. Si-me tyl- prop- 2- en- l- vi) N- hydroksyurea

(a) 3-( 4- fluorfenoksyHoluen

En oppløsning av 4-fluorfenol (112,0 g, Aldrich) i anisol (250 ml) ble tilsatt dråpevis i løpet av 1 time til en omrørt suspensjon av NaH (16,4 g) i anisol (250 ml). Da tilsetningen var fullført, ble blandingen omrørt ved romtemperatur i 16 timer. 3-bromtoluen (188,1 g, Aldrich), kobber(I)klorid (50,0

g) og TDA-1 (tris[2-(2-metoksyetoksy)etyl]amin, 158 ml) ble deretter tilsatt i rekkefølge i løpet av 30

min. Da tilsetningen var fullført, ble blandingen tilbakeløpskokt i 22 timer, deretter avkjølt til romtemperatur og eter (2000 ml) tilsatt. Blandingen ble filtrert gjennom Hyflo, og filtratet vasket med 2 M vandig HC1, 1 M vandig NaOH og vann, deretter tørket og inndampet i vakuum. Den resterende oljen ble destillert til oppnåelse av det ønskede produkt (101,9 g) ved kp. 129-143°C/9 mm Hg.

(b) 1- dibrommetyl- 2-( 4- fluorfenoksy) benzen

En oppløsning av produktet fra trinn (a) (101,9 g) og NBS (206,7 g) i CC14 (500 ml) ble oppvarmet til til-bakeløp. AIBN (100 mg) ble deretter tilsatt, og blandingen bestrålt med en middelstrykklampe ved 254 nm under tilbakeløpskoking i 7 timer. Ytterligere porsjoner av AIBN (100 mg) ble tilsatt etter 0,5, 1, 2, 4 og 6 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur, filtrert og filtratet inndampet i vakuum til oppnåelse av det ønskede produkt som en orangefarget olje (195,3 g).

(c) 3-( 4- fluorfenoksy) benzaldehvd

En blanding av produktet fra trinn (b) (181,8 g), CaCo3 (151,7 g) og EDTA.2Na.2H20 (37,7 g) i etanol/- vann (1140 ml/ 284 ml) ble tilbakeløpskokt i 20 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur, filtrert, og filtratet inndampet i vakuum. Den resterende oljen ble opptatt i eter (500 ml), vasket med 2 M vandig HC1, mettet vandig NaHC03 og vann, tørket og inndampet i vakuum til oppnåelse av en viskøs, orangefarget olje som ble kromtografert to ganger mellom silisiumdioksydgel ved bruk av eter/40-60 pet. eter (1:9) til oppnåelse av et ønskede produkt (69,6 g).

(d) l- r3-( 4- fluorfenoksy) fenvllbut- l- en- 3- on

En blanding av produktet fra trinn (c) (69,6 g), dimetylacetylmetylfosfonat (56,2 g) og vannfrit K2CO3 (88,9 g) i THF (500 ml) ble tilbakeløpskokt i 24 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur, filtrert og filtratet inndampet i vakuum. Den resterende oljen ble opptatt i eter (500 ml), vasket med vann, mettet vandig NaHC03 og vann, tørket og inndampet i vakuum til oppnåelse av det ønskede produkt (83,4 g).

(e) N-( l- r3-( 4- fluorfenoksy) fenvllbut- 2- en- 3- vl)-h<y>droks<y>lamln

Pyridln (63,6 g) ble tilsatt dråpevis i løpet av 1 time til en omrørt oppløsning av produktet fra trinn (d) (82,5 g) og hydroksylaminhydroklorid (33,6 g) i metanol (1000 ml). Da tilsetningen var fullført, ble blandingen omrørt i 1,5 timer, deretter avkjølt i is/vann og vannfri oksalsyre tilsatt (289,8 g). Ytterligere metanol (750 ml) ble tilsatt og natrium-cyanonborhydrid (101,2 g) tilsatt til den omrørte blanding i løpet av 3,5 timer. Da tilsetningen var fullført, ble blandingen omrørt i 2 timer ved 0-5°C og deretter 20 timer ved romtemperatur. Blandingen ble filtrert, filtratet inndampet i vakuum og den resterende oljen opptatt i eter (1000 ml), vasket med vann og avkjølt i is/vann. Blandingens pH-verdi ble justert til ca. 9 ved tilsetning av 10 M vandig NaOH og den organiske fasen fjernet. Den vandige fasen ble ekstrahert med eter, og den organiske fasen og ekstrakt kombinert, vasket med vann, tørket og inndampet i vakuum til oppnåelse av det ønskede produkt som en lysebrun olje (92,7 g) som krystalliserte ved henstand.

(f) ( E ) - N-( 3- f 3-( 4- fluorfenoksy) fenyll- 1( R. S)- metylprop-2- en- l- yl)- N- hydroksyurea 2 M vandig HC1 (645 ml) ble tilsatt ved 0°C i løpet

av 1,5 timer til en omrørt oppløsning av poduktet fra trinn (e) (88,0 g) og kaliumcyanat (79,2 g) i THF (750 ml). Da tilsetningen var fullført, ble blandingen omrørt ved 0°C i 2 timer og fikk deretter separere. Den organiske fasen ble fjernet, den vandige fasen ble ekstrahert med eter, og den orga-

niske fasen og ekstrakter ble kombinert, vasket med mettet vandig NaHC03 og vann, tørket og inndampet i vakuum til oppnåelse av et fargeløst, klebig fast stoff. Sistnevnte ble trituret med eter/40-60 pet. eter (3:2), deretter omkrystallisert fra etylacetat/40-60 pet. eter (2:1) til oppnåelse av et fargeløst fast stoff (67,8 g) med smp. 133,5-135°C (dekomp.). 200 MHz % NMR og IR var i overensstemmelse med det ønskede produkt. Analyse: C 64,81$ (64,54$); H 5,43$

(5,42$); N 8,52$ (8,86$).

Syntetisk eksempel 2

Fremstilling av ( E)- N-( 3- r3-( 4- fluorfenoksv) fenvl1- l( R)-metylprop- 2- en- l-)- N- hydroksy

(a) But- 3- yn- 2( Sl- ol

But-3-yn-2(S)-ol ble oppnådd ved spalting av (±)-but-3-yn-2-ol (Aldrich) ifølge fremgangsmåten beskrevet i J. Med. Chm. 31, 1558 (1988).

(b ) N . 0- bis ( t- butoksykarbonvl)- N- l" but- 3- vn- 2( R )- vl1 -

hvdroksvlamin

DEAD (180,0 g) ble tilsatt dråpevis ved -78°C i løpet av 1 time til en omrørt oppløsning av but-3-yn-2(S)-ol fra trinn (a) (55,0 g), trifenylfosfin (258,0 g) og N,0-bis(t-butoksykarboksyl)hydroksylamin (183,0 g, Fluka) i toluen (1500 ml). Da tilsetningen var full-ført, fikk blandingen oppvarmes til romtemperatur, og ble deretter omrørt i 2 timer. 40-60 pet. eter (1500 ml) ble tilsatt, blandingen filtrert gjennom Eyflo og filtratet inndampet i vakuum til oppnåelse av det ønskede produkt som en olje (200,0 g) som krystalliserte ved henstand.

(c ) N, 0- bis( t- butoksykarboksyl)- N-|" but- 3- en- 2 ( R1- vll-hydroksylamin

En omrørt blanding av produktet fra trinn (b) (200,0

g) og 5$ vekt/vekt Pd/BaS04 (8,8 g) i pyridin (1000 ml) ble hydrogenert ved atmosfæretrykk inntil

hydrogenopptak stoppet. Blandingen ble filtrert gjennom Hyflo, filtratet inndampet i vakuum og den resterende oljen opptatt i eter (1000 ml), vasket med 20$ vekt/vol vandig sitronsyre og vann, tørket og inndampet i vakuum til oppnåelse av det ønskede produkt (192,0 g).

(d) 1- brom- 3-( 4- fluorfenoksyIbenzen

En vandig oppløsning av KOH (49,0 g i 100 ml vann) ble tilsatt til en omrørt oppløsning av 4-fluorfenol (84,0 g, Aldich) i metanol (250 ml). Da tilsetningen var fullført, ble blandingen inndampet i vakuum og det resterende faste stoffet pulverisert og opptatt i l-metyl-2-pyrrolidon (300 ml). 3-fluorbrombenzen (131,3 g, Aldrich) ble tilsatt og blandingen tilbake-løpskokt i 24 timer, deretter avkjølt til romtemperatur, helt i vann (1500 ml) og ekstrahert med eter. De kombinerte ekstraktene ble vasket med 2 M vandig NaOH, 2 M vandig HC1 og vann, tørket og inndampet i vakuum. Den resterende oljen ble destillert til oppnåelse av det ønskede produkt (103,0 g) ved kp. 85-100°C/0,25 mm Eg.

(e ) ( E)- N-{ 3 - f 3 - ( 4- fluor f enoksv) fenyl " 1 - 1 ( R) - metylprop- 2-en- l- y) hydroksylamin

En blanding av produktet fra trinn (c) (100,7 g), produktet fra trinn (d) (103,0 g), tri(o-tolyl)fosfin (100,0 g) og palladium (II) acetat (4,0 g) i tri(n-butyl )amin (300 ml) ble omrørt ved 115°C i 3 timer. Blandingen ble avkjølt til ca. 90°C, inndampet i vakuum, og resten opptatt i eter (1000 ml), vasket med 33$ vekt/vol. vandig sitronsyre og filtrert gjennom Hyflo. Filtratet ble vasket med 10$ vekt/- vol. vandig sitronsyre og vann, tørket og inndampet i vakuum til oppnåelse av en viskøs lysebrun olje. Sistnevnte ble opptatt i metanol (1000 ml) og kons. HC1 (100 ml), og blandingen tilbakeløpskokt i 1 time, deretter tilbakeløpskokt til romtemperatur og inndampet i vakuum. Resten ble opptatt i vann (1000 ml) og 10 M vandig NaOH (125 ml), ekstrahert med eter og de kombinerte ekstraktene vasket med vann, tørket og inndampet i vakuum. Den resterende lysebrune oljen ble kromatografert gjennom silisiumdioksydgel ved bruk av eter/40-60 pet. eter (9:1) fulgt av eter til oppnåelse av det ønskede produkt som en gul olje (21,9 g).

(f) ( E) - N-( 3- f 3-( 4- fluorfenoksy) fenvll- 1( Rl- metvlprop- 2-en- l- yl)- N- hvdroksyurea

2 M vandig HC1 (160 ml) ble tilsatt dråpevis ved 0°C

i løpet av 1 time til en omrørt oppløsning av produktet fra trinn (e) (21,9 g) og kaliumcyanat (19,7 g) i THF (190 ml). Da tilsetningen var fullført, ble blandingen omrørt ved 0°C i 1,5 timer, deretter ble mettet vandig NaCl tilsatt, og den organiske fasen fjernet. Den vandige fasen ble ekstrahert med eter, og den organiske fasen og ekstraktene kombinert,

vasket med 2 M vandig HC1, mettet vandig NaEC03, vann og mettet NaCl, tørket og inndampet i vakuum til oppnåelse av et kremfarget fast stoff som ble omkrystallisert fra etylacetat/40-60 pet. eter (2:1) til oppnåelse av fargeløse plater (17,7 g) med smp. 133-135°C (dekomp.). 200 MHz ^-H NMR og IR var i overensstemmelse med det ønskede produkt. Analyse: C 64,10$ (64,54$); H 5,47$ (5,42$); N 8,78 (8,86$).

[oc]<g3> +40,81°C (c = 1,0, EtOH).

Syntetisk eksempel 3

Fremstilling av ( E)- N- f 3- r3-( 4- fluorfenoksv) fenvl1- l( S)-metylprop- 2- en- l- yl)- N- hydroksyurea

(a) But- 3- yn- 2( R)- ol

But-3-yn-2(R)-ol ble oppnådd ved spalting av (±)-but-3-yn-2-ol (Aldrich) ifølge fremgangsmåten beskrevet i J. Med. Chm. 31, 1558 (1988).

(b) N . 0- bis ( t- butoksykarbonyl)- N- l" but- 3- yn- 2 ( S )- yll-hydroksylamin

DEAD (81,8 g) ble tilsatt dråpevis ved -70°C i løpet av 1 time til en omrørt oppløsning av but-3-yn-2(R)-ol fra trinn (a) (25,0 g), trifenylfosfin (117,0 g) og N,0-bis(t-butoksykarbonyl)hydroksylamin (83,2 g, Fluka) i toluen (760 ml). Da tilsetningen var full-ført, fikk blandingen oppvarmes til romtemperatur, ble filtrert og filtratet inndampet i vakuum. Den resterende oljen ble flammekronratografert to ganger gjennom silisiumdioksydgel ved bruk av DCM og eter/40-60 pet. eter (1:4) respektivt, til oppnåelse av det ønskede produkt som en blekgul olje (98,6 g).

(c ) N , 0- b i s ( t- butoksykarbonyl)- N- fbut- 3- en- 2 ( S )- yl~ l -

hydroksylamin

En omrørt blanding av produktet fra trinn (b) (98,6

g) og 10$ vekt/vekt Pd/BaS04 (2,2 g) i pyridin (500 ml) ble hydrogenert ved atmosfæretrykk inntil

hydrogenopptak opphørte. Blandingen ble filtrert gjennom Hyflo, filtratet inndampet i vakuum, og den resterende oljen opptatt i eter (500 ml), vasket med 20$ vekt/vol vandig sitronsyre og vann, tørket og inndampet i vakuum til oppnåelse av det ønskede produkt som en blek orangefarget olje (90,0 g).

(d) 1- brom- 3-( 4- fluorfenoksy) benzen l-brom-3-(4-fluorfenoksy)benzen ble fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i trinn (d) i syntetisk eksempel 2 ovenfor.

(e) (E)-N-(3-( 4 - f luorfenoksy ) fenvl" l - 1 ( S )- metylnrop- 2- en-1- yl) hydroksylamin

En blanding av produktet fra trinn (c), produktet fra trinn (d) (58,7 g), tri (o-tolyl )f osf in (5,0 g) og palladium (II) acetat (2,0 g) i tri(n-butyl)amin (150 ml) ble omrørt ved 110-120°C i 3,5 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur, inndampet i vakuum, og resten opptatt i eter (500 ml) og filtrert gjennom Hyflo. Filtratet ble vasket med 10$ vekt/- vol. vandig sitronsyre og vann, tørket og inndampet i vakuum til oppnåelse av en lysebrun olje. Sistnevnte ble opptatt i metanol (500 ml) og kons. HC1 (50 ml) og blandingen tilbakeløpskokt i 1 time, deretter av-kjølt til romtemperatur og inndampet i vakuum. Resten ble opptatt i vann (500 ml) og 10 M vandig NaOH (60 ml), ekstrahert med eter, og de kombinerte ekstraktene ble vasket til nøytralitet med vann, tørket og inndampet i vakuum. Resten ble flammekromatografert gjennom silisiumdioksydgel ved bruk av eter/40-60 pet. eter (1:1 (kassert) fulgt av 9:1) til oppnåelse av det ønskede produkt som en viskøs blekgul olje (32,5 g).

(f) ( E ) - N-( 3- f3-( 4- fluorfenoksy) fenvll- 1( S)- metylprop- 2-en- l- yl)- N- hydroksyurea

2 M vandig HC1 (71,4 ml) ble tilsatt dråpevis ved 0°C

i løpet av 45 min. til en omrørt oppløsning av produktet fra trinn (e) (32,5 g) og kaliumcyanat (29,3

g) i THF (282 ml). Da tilsetningen var fullført, ble blandingen omrørt ved 0°C i 45 min., deretter ble

mettet vandig NaCl tilsatt, og den organiske fasen fjernet. Den vandige fasen ble ekstrahert med eter, og den organiske fasen og ekstrakt kombinert, vasket med 2 M vandig HC1 og vann, tørket og inndampet i vakuum til oppnåelse av et klebrig fast stoff som ble omkrystallisert fra etylacetat til oppnåelse av fargeløse flater (25,8 g) med smp. 131-132,5°C (dekomp.). 200 MHz % NMR og IR var i overensstemmelse med det ønskede produkt. Analyse: C 64,37$ (64,54$); H 5,42$ (5,42$); N 8,79 (8,86).

[a]<g3> -41,61°C (c = 1,0, EtOH).

Syntetisk eksempel 4

Fremstilling av ( E)- N-( 3- r3-( 4- kIorfenoksy) fenyll- l( R. S)-metvlprop- 2- en- l- vl>- N- hydroksyurea

(a) ( E)- l- r3-( 4- klorfenoksy) fenyllbuten- 3- on

10 N vandig NaOH (2 ml) ble tilsatt til en oppløsning

av 3-(4-klorfenoksy)-benzaldehyd (23,3 g, Aldrich) i aceton (150 ml) og omrørt kraftig. Etter noen minut-ters omrøring steg temperaturen til 32°C. Blandingen ble hensatt i 5 min. , og deretter helt i 2 M vandig HC1 (600 ml) og ekstrahert med eter/pet. eter (1:1, 400 ml). Ekstraktet ble vasket med vann og mettet vandig NaCl, tørket over MgSC>4 og strippet til oppnåelse av aldolproduktet. Sistnevnte ble opptatt i toluen (300 ml), p-toluensulfonsyre (1 g) ble tilsatt og blandingen oppvarmet i 1 time. Blandingen ble deretter avkjølt, vasket med mettet vandig NaHC03 og mettet vandig NaCl, tørket over MgS04 og strippet. Resten ble eluert gjennom en silisiumdioksydgel-kolonne ved bruk av metylenklorid/40-60 pet. eter (1:1, fulgt av 3:1) og eluatet strippet til oppnåelse av det ønskede produkt (19,0 g).

(b) ( E)- l- r3-( 4- klorfenoksy) fenyl1buten- 3- on- oksim

Produktet fra trinn (a) (19,0 g) og hydroksylaminhydroklorid (6,9 g) ble opptatt i metanol (100 ml), pyridin (20 ml) ble tilsatt og blandingen omrørt i 1 time. Blandingen ble deretter strippet, gjenoppløst i eter (200 ml), vasket med 2 M vandig EC1 og mettet vandig NaCl, tørket over MgS04, og strippet til oppnåelse av det ønskede produkt (20,3 g).

(c ) ( E) - N-( l- metvl- 3- r3-( 4- klorf enoksv ) f envllprop- 2-envl) hvdroksylamln

Produktet fra trinn (b) (20 g) ble opptatt i metanol (100 ml) og oksalsyre (31,3 g) tilsatt. Blandingen ble avkjølt i et isbad, og natriumcyanborhydrid (22 g) tilsatt i porsjoner under N2 i løpet av 3 timer. Blandingen ble omrørt i ytterligere 1,5 timer, deretter ble mer natriumcyanborhydrid (2 g) tilsatt, og omrøring fortsatt i ytterligere en halv time. Blandingen ble deretter strippet og resten skilt mellom etylacetat (300 ml) og vann (300 ml). Det organiske laget ble separert, vasket med mettet vandig NaHCC>3 og mettet vandig NaCl, og deretter strippet til oppnåelse av hydroksylamin-råproduktet. (d) ( E)- N-( l- metvl- 3- r3-( 4- klorfenoksv) fenvllprop- 2- en- l-vl)- N- hvdroksvurea

En porsjon av produktet fra trinn (c) ble opptatt i THF og kaliumcyanat (60 ml) og kaliumcyanat ( 4,0 g) tilsatt ved 0°C. Etter 15 min. ble 5 M vandig HC1 (20 ml) tilsatt dråpevis og blandingen omrørt i 10

min. Mettet vandig NaCl (100 ml) og eter (100 ml)

ble deretter tilsatt, og det organiske laget ble separert, vasket med 2 M vandig HC1 (100 ml) og mettet vandig NaCl (100 ml), tørket over MgS04, og strippet til oppnåelse av det ønskede produkt som ble omkrystallisert fra etylacetat/pet. eter. Utbytte 4,4 g, smp. 132-135°C.

Syntetisk eksempel 5

Fremstilling av ( E)- N-( 3- r3-( 4- klorfenoksv) fenyl" l- l( S)-metylprop- 2- en- l- yl)- N- hydroksyurea

(a) ( E1- 1- f3-( 4- klorf enoksv " lfenvllbut- l- en- 3- on

En blanding av 3-(4-klorfenoksy)benzaldehyd (50,0 g, Aldrich), dimetylacetylmetylfosfonat (35,7 g, Lan-caster) og vannfritt K2CO3 (59,4 g) i THF (300 ml) ble omrørt under N2 ved 50-55°C i 20 timer. Den av-kjølte blandingen ble filtrert, resten vasket med THF, og de kombinerte filtratene inndampet i vakuum til oppnåelse av en orangefarget olje som ble flammekromatografert gjennom en silisiumdioksydkolonne ved bruk av eter/40-60 pet. eter (1:1, vekt/vekt) som elueringsmiddel til oppnåelse av det ønskede produkt som en viskøs, blekgul olje (52,8 g).

(b) ( E)- l( R)- metvl- 3- r3-( 4- klorfenoksy) fenvllprop- 2- en- ol

BH3.THF (1,0 M, 96 ml) og en oppløsning av produktet fra trinn (a) (52,7 g) i THF (totalt volum 96 ml) ble samtidig tilsatt under N2 til en omrørt oppløsning av (S)-3,3-difenylpyrrolo[l,3,2]oksaborolidin i THF (0,3M, 33 ml) fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i J0C 53, 2861 (1988)). Etter at tilsetningene var fullført, ble blandingen omrørt ved romtemperatur i 15 min., deretter helt i is/2 M vandig HC1 (300 g/300 ml), omrørt i 30 min. og ekstrahert med eter (3 x 300 ml). De kombinerte ekstraktene ble vasket med 2 M vandig HC1 (200 ml), mettet vandig NaHC03 (200 ml) og vann (200 ml), tørket over Na2S04 og inndampet i vakuum til oppnåelse av det ønskede produkt som en viskøs gul olje (55,3 g) som delvis krystalliserte fra eter/40-60 pet. eter (1:1 v/v). Moderluten ble avdekantert og flammekromatografert gjennom en silisiumdioksydkolonne til oppnåelse av det ønskede produkt som en blekgul olje [a]2,<3>'<5> +8,7° (c = 3,0 EtOH). 200 MHz % NMR og IR i overensstemmelse med den foreslåtte struktur.

(c) ( E)- N. O- bis( t- butoksykarbonvl)- N-( 1( S)- metvl- 3- r3-( 4-klorfenoksv) fenyllprop- 2- en- l- yl>hydroksylamin

En oppløsning av DEAS (24,5 g) i toluen (50 ml) ble tilsatt til en omrørt blanding av produktet fra trinn (b) (25,7 g), N,0-bis(t-butoksykarbonyl)hydroksylamin (22,9 g, Fluka) og trifenylfosfin (36,8 g) i toluen (375 ml) ved fra -65 til 70°C. Etter at tilsetningen var fullført, ble blandingen omrørt i 4 timer ved fra

-65 til -70°C. Deretter ble ytterligere trifenylfosfin (5,0 g) tilsatt fulgt av ytterligere DEAD (3,3

g) og blandingen omrørt i ytterligere 1 time ved fra —65 til —70°C. Den oppvarmede blanding ble inndampet

i vakuum til oppnåelse av en brun olje som suksessivt ble flammekromatografert gjennom to silisiumdioksyd-kolonner ved bruk av DCM og DCM/40-60 pet. eter/eter (3:6:0,25 v/v/v) respektivt som elueringsmidler til oppnåelse av det ønskede produkt som en viskøs gul olje (20,3 g).

(d) ( E )- N-( 1 ( S )- metyl- 3- r3-( 4- klorfenoksv) fenyllprop- 2-en- l- yl)- hydroksvlamin

Trifluoreddiksyre (28 ml) ble tilsatt under N2 ved 0°C til en omrørt oppløsning av produktet fra trinn (c) i DCM (112 ml). Etter at tilsetningen var full-ført, ble blandingen omrørt ved romtemperatur i 3 timer, deretter ble eter (100 ml) og vann (100 ml) tilsatt. 10 N vandig NaOH (32 ml) ble tilsatt ved 0°C til den kraftig omrørte blanding. Blandingen ble gjort basisk med overskudd mettet vandig NaHC03, ekstrahert med eter (00 ml) og ekstraktet mettet med vandig NaHC03 (100 ml) og vann (2 x 100 ml), tørket over Na2S04 og inndampet i vakuum til oppnåelse av en viskøs, gul olje som ble flammekromatografert gjennom en silisiumdioksydkolonne ved bruk av eter/pet. eter (4:1) til oppnåelse av det ønskede produkt, smp. 83-84°C, [a]<g5> -31,1° (c = 1,2, CHC13).

(e) ( E)- N-( 1( S)- metyl- 3- r3-( 4- diklorfenoksv) fenvllprop- 2-en- 1- y)- N- hydroksyurea

En porsjon av produktet fra trinn (d) (0,29 g) ble oppnådd i THF (10 ml) og kaliumcyanat (0,25 g) tilsatt ved 0°C. Etter 15 min. ble 2 M vandig HC1 (2 ml) tilsatt dråpevis, og blandingen omrørt i 2 timer. Mettet vandig NaCl (50 ml) og eter ble deretter tilsatt, og det organiske laget separert, vasket med mettet vandig NaCl (50 ml), tørket over MgS04, og strippet til oppnåelse av det ønskede produkt som ble omkrystallisert fra etylacetat/pet. eter. Utbytte 0,26 g, smp. 119-120°C, [a]g<3> -40° (c = 1,0, EtOH).

Syntetisk eksempel 6

Fremstilling av ( E)- N-( 3- r3-( 4- fluorfenoksy) fenyll- l( R. Sl-metylprop- 2- en- l- yl)- N- hydroksyurea. natriumsalt

Forbindelsen i syntetisk eksempel 1 (1,0 g) ble oppløst i en blanding av vandig NaOH (0,11 g i 25 ml vann) og metanol (30 ml). Metanolen ble inndampet i vakuum og den gjenværende oppløsning frysetørket til oppnåelse av det ønskede produkt som et kremfarget, fast stoff.

200 MHz % NMR (DMSO-d6, S): 1,10-1,21 (3H, d, -CH3), 4,75-4,92 (1H, m, >CH-), 5,27-6,14 (2H, bs, -NH2), 6,22-6,51 (2H, s, -HC=CE-) og 6,69-7,37 (9H, m, aromatisk); intet -0H signal.

Eksempler på farmasøytiske preparater

Den "aktive" bestanddel i de følgende preparater er en hvilken som helst forbindelse med formel I (som definert ovenfor, f.eks. en hvilken som helst av forbindelsene i syntetiske eksempler 1-5).

Eksempel A: Tablett

Bland sammen den aktive bestanddel, laktose og stivelse. Granuler pulverne ved bruk av en oppløsning av povidon i renset vann. Tørk granulene, tilsett magnesiumstearatet og foreta sammensetning for fremstilling av tabletter (100 mg pr. tablett).

Eksempel B: Salve

Disperger den aktive bestanddel i et lite volum av bæreren. Inkorporer gradvis dette i massen for frembringelse av et glatt, homogent produkt. Fyll i sammenfoldbare metalltuber.

Eksempel C: Krem for topisk bruk

Oppvarm Polawax, bivoks og lanolin sammen ved 60°C, tilsett en oppløsning av metylhydroksybenzoat. Homogeniser ved bruk av hurtig omrøring. La temperaturen falle til 50°C. Tilsett og disperger den aktive bestanddel. La avkjøling foregå under langsom omrøring.

Eksempel D: Los. ion for topisk bruk

Metylhydroksybenzoatet og glycerin ble oppløst i 70 ml av vannet ved 75°C. Sorbitanmonolauratet, Polysorbat 20 og cetostearylalkoholen ble smeltet sammen ved 75°C og tilsatt til den vandige oppløsningen. Den resulterende emulsjon ble homogenisert, fikk avkjøles under kontinuerlig omrøring, og den aktive bestanddel ble tilsatt som en suspensjon i det resterende vannet. Det hele ble omrørt inntil homogen tilstand var oppnådd.

Eksempel E: Øyedråper

Metyl- og propylhydroksybenzoatet ble oppløst 1 70 ml renset vann ved 75°C, og den resulterende oppløsning fikk avkjøles. Den aktive bestanddel ble deretter tilsatt, og oppløsningen bragt til 100 ml med renset vann. Oppløsningen ble sterili-sert ved filtrering gjennom et membranfilter med en pore-størrelse på 0,22 jjm og pakket aseptisk i egnede sterile beholdere.

Eksempel F: In. iiserbar oppløsning

Den aktive bestanddel ble oppløst i halvparten av vannet for injeksjoner, og deretter bragt til ønsket volum og sterili-sert ved filtrering. Den resulterende oppløsning ble fordelt i ampuller under aseptiske betingelser.

Eksempel G: Pulverkapsler for inhalering

Pulverne ble blandet inntil homogen tilstand var oppnådd og fylt i harde gelatinkapsler med egnet størrelse (50 mg pr. kapsel).

Eksempel E: Inhaleringsaerosol

Sorbitantrioleatet og metanolen ble oppløst i triklorfluor-metanen. Sakkaridnatrium og aktiv bestanddel ble dispergert i blandingen som deretter ble overført til en egnet aerosol-boks og diklorfluormetanen ble injisert gjennom ventil-systemet. Denne sammensetning gir 2 mg aktiv bestanddel i hver 100 pl dose.

BIOLOGISKE DATA

Ex vivo inhibering av 5- lipoksygenase

Preliminære studier i rotter og kaniner indikerte at race-matet av syntetisk eksempel 1 og de tilsvarende enantiomerene av syntetiske eksempler 2 og 3 på effektiv måte inhiberte den stimulerte syntesen av leukotrien B4 (LTB4), en forbindelse dannet fra arakidonsyre via 5-lipoksygenasebanen.

Etter administrasjon av testforbindelsen ble konsentrasjonen av LTD4 i plasmaet målt periodisk og uttrykt som en prosent-del av den midlere kontrol1verdien. Fremgangsmåten som ble benyttet, er beskrevet i Br. J. Pharmacol. 94, 528 (1988) og kan oppsummeres som følger.

Innen 2 minutter fra oppsamling ble duplikatprøver (0,5 ml) av blod stimulert med kalsiumionoforen A23187 (sluttkonsentrasjon 15 pg/ml) i 30 min. ved 37°C. Da inkubasjon var fullstendig, ble prøvene sentrifugert (12.000 g i 2 min.), og det cellefrie plasmaet fjernet. Plasmakonsentrasjonen av LTB4 ble deretter bestemt ved spesifikk radioimmunoanalyse.

Forbindelsene i syntetiske eksempler 1-3 inhiberte alle den stimulerte ex vivo-syntesen av LTB4 i flere timer etter deres administrasjon. Da forbindelsen i syntetisk eksempel 1, f.eks., ble administrert oralt til kaniner ved en dose på 2 mg/kg inhiberte den LTB4~syntese med mer enn 50$ i en periode på over 16 timer. Ved administrasjon av den samme forbindelsen oralt til rotter ved en dose på 10 mg/kg inhiberte den LTB4-syntese med mer enn 50$ i mer enn 10 timer. Enantiomerene i syntetiske eksempler 2 og 3 ga lignende resultater.

In vitro- inhibering av 5- lipoksygenase

Blod fra normale aspirinfrie, frivillige ble sentrifugert for å separere leukocytter fra røde blodceller og blodplater. En oppløsning av testforbindelsen i DMSO (10 pl, sluttkonsentrasjon i området 0,01-100 pm) ble tilsatt til celle-homogenatet (470 pl), og blandingen ble inkubert ved 37°C i 5 min. Oppløsninger av arakidonsyre i metanol (250 pm, 10 pl, sluttkonsentrasjon 5 pm) og kalsiumklorid i vann (100 mM, 10 pl, sluttkonsentrasjon 2 mm) ble tilsatt samtidig, og blandingen inkubert ved 37°C i ytterligere 5 min. Reaksjonen ble stoppet ved koking. Radioimmunoanalyse ble utført for leukotrien B4.

Forsøket ble gjentatt ved bruk av ionofor-stimulert helt blod fra mennesker.

For forbindelsene i syntetiske eksempler 1-3 var resultatene som følger:

IC50 (J*M)

Antioksyderende aktivitet

Som et mål på antioksyderende aktivitet ble peroksylradikal-renseevnen til forbindelsene ifølge oppfinnelsen bestemt ved testing av hver forbindelses evne til å inhibere peroksyde-ringen av linolsyre ved bruk av metoden beskrevet i Biochem. Pharm. 38, 1465 (1989).

Forbindelsen i syntetisk eksempel 1 hadde en tilsynelatende hastighetskonstant (kjyj) for rensing av peroksylradikaler på 0,408.

Kombinas. jonseffekter med et NSAID- middel

Hvite hannkaniner fra New Zealand ble immunisert med intra-dermale injeksjoner av 4 mg ovalbumin i 1 ml av Freund's komplette hjelpemiddel. Dyr ble reimmunisert 14 dager senere på samme måte. 5 dager etter den andre immuniseringen ble artritt indusert i det høyre kneleddet ved injisering av 1 ml av en steril oppløsning av ovalbumin (5 mg/ml) i leddhul-rommet.

Ledd-diametre ble målt (på en vilkårlig blindbasis) med en passer ved hyppige intervaller etter antigen-angrep. Dyr ble avlivet etter 14 dager, og leddrommet ble vasket med 1 ml saltoppløsning og det resulterende fluid ble tatt for totale og forskjellige leukocyttel1 inger.

Sensitiverte dyr ble vilkårlig fordelt i grupper på 5-8. Forbindelsen i syntetisk eksempel 1, (E)-N-(l-metyl-3-[3-(4-fluorfenoksy)fenyl]prop-2-en-l-yl}-N-hydroksyurea (forbindelse A) ble administrert i suspensjon etter 18 timers kule-maling i 0,25$ Celacol som bærer. Den ikke-steroide, anti-inf lammatoriske indometacin ble oppløst i et lite volum av 1 M tris-buffer (pH 8, og deretter bragt til ønsket volum med 0,25$ Celacol. Kontrolldyr mottok 0,25$ Clacol. Hvert dyr mottok en oral dose (ca. 5 ml) bærer eller legemiddel 3 ganger hvert 24 timer. Doser ble administrert klokken 8, 16 og 24 i 16-17 dager med begynnelse 1 time før antigenangrep på dag 0. Alle doser ble gitt oralt ved hjelp av magerør. Gruppene var som følger:

1-7: Kontroller (5 ml 0,25$ Celacol x 3/24 timer)

8-14: 1 mg/kg indometacin oppløst i 0,25$ Celacol x 3/24

timer

15-21: 2 mg/kg forbindelse A suspendert i 0,25$ Celacol x

3/24 timer

22-28: 2 mg/kg forbindelse A suspendert i 0,25$ Celacol + 1

mg/kg indometacin oppløst i 0,25$ Celacol.

Leddsvelling

I kontrolldyr forårsaket antigenangrep en økning i ledd-diameter på 6-7 mm som toppet seg to dager etter angrep. Leddsvelling ble vedvarende i kontrollgruppen i forsøks-perioden (14 dager), og ved tidspunktet fra dyrene ble avlivet var diameterne på de artrittiske ledd ca. 4 mm større enn de kontralateriale leddene. Ingen av legemiddelbehand-lingene reduserte leddsvelling de første to dagene etter angrep, men fra dag 3 og videre reduserte forbindelse A svelling med opptil 26$ og indometacin med opptil 53$ sammenlignet med de bærerbehandlede kontrollene. De største og mest konsekvente reduksjonene i svelling (opptil 72$) ble sett i gruppen som mottok en kombinasjon av forbindelse A og indometacin. Resultatene er vist i tabell 1.

Svnovialfluid- studier

Synovial-hinnevev ble fjernet fra leddet, siksert, be-arbeidet, beskåret og farget for mikroskopisk undersøkelse. Histologiske poengtall ble avledet fra den totale massen av inflamert synovialhinne, lymfocyttinfiltrering og polymorf-innhold. Objektglassene ble avlest på en vilkårlig blindbasis.

Synovialfluider fra de artrittiske leddene i kontrollsyrene inneholdt ca. 10^ leukocytter, hvorav ca. 80$ var poly-morfer. Forbindelse A eller indometacin alene ga begge en svak reduksjon av det midlere leukocyttinfiltrat i synovial-fluidet, men det største reduksjon resulterte fra forbindelse A med indometacin. Resultater er vist i tabell 2.

Analyse av bruskproteoglvkan

Artikulær brusk ble dissekert fra endene av lårbenene og nedbrutt med papain før måling av konsentrasjonen av sulfa-terte glykosaminolykaner (GAGs). Proteoglykaninnholdet ble uttrykt som pg GAG/mg våtvekt av brusk og sammenlignet med verdier oppnådd ved brusk fra det kontralaterale kontrol-leddet.

Artikulær brusk dissekert fra de artrittiske leddene i bærerbehandlede dyr 14 dager etter antigenangrep inneholdt 43$ mindre proteoglykan enn bruk fra de kontralaterale ledd i de samme dyrene. Forbindelse A eller indometacin alene reduserte begge proteoglykantap fra brusken, men den største reduksjonen var i gruppen som mottok både forbindelse A og indometacin. Resultater er vist i tabell 3.

Histologisk undersøkelse av cynovialhinne

Både lymfocytt- og total celletelling i cynovialhinnen i gruppen som mottok både forbindelse Å og indometacin ble signifikant redusert. Resultater er vist i tabell 4.

De ovenstående data viser den cytobeskyttende effekt til forbindelse Å i artritt, spesielt i nærvær av det ikke-steroide, antiinflammatoriske legemiddelet indometacin.

Toksisitetsdata

Forbindelsen i syntetisk eksempel 1 ble administrert til mus oralt ved doser på opptil 300 mg/kg og intraperitonealt ved doser på opptil 100 mg/kg. Ingen dødsfall eller alvorlige skadelige effekter ble observert.

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive arylforbindelser med formelen: hvor Ar er 4-halogenfenyl; Ar' er 1,3- eller 1,4-fenylen; Y er (E)-CH=CH-; og og de optisk aktive enantiomerene derav og terapeutisk akseptable basesalter og funksjonelle derivater derav, karakterisert ved at man omsetter en forbindelse med formelen: R<3>NH0H (II) hvor R<3> er en gruppe med formelen: som definert ovenfor, med et cyanat under slike reaksjons-betingelser at det bevirkes omdannelse av N-hydrogenet til en N-CONH<2->gruppe, og, om ønsket, omdanner den oppnådde forbindelse med formel (I) til terapeutisk akseptable basesalter eller funksjonelle derivater derav.

2. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av (E)-N-{l-metyl-3 - [ 3- ( 4 -f luorfenoksy ) f enyl] pr op-2-en-1-yl )-N-hydroksyurea i enten dens (R)- eller (S )-enantiomere form eller en blanding derav i hvilke mengdeforhold som helst, karakterisert ved anvendelse av tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.