NO171766B - Gjenopplivningsapparat av trykkballongtypen - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et trykkballongdrevet gjenoppliv-ningsapparat av den art som er innrettet for tilførsel av hovedsakelig rent oksygen levert av en kilde for samme under trykk gjennom en behovsavhengig tilførselsventil, hvis funksjon er avhengig av og styrt av differensialtrykk frembragt ved forandring av systemtilstander som opptrer under betjening av apparatet. De involverte forbedringer gjelder både hele gjenopplivningsapparatet og forskjellige individuelle komponenter av samme, inklusive en behovsavhengig oksygentilfør-selsventil og pasientens enveis pusteventil.

Gjenoppliving som det uttrykk som anvendes her, refe-rerer seg generelt til utvendig utøvede anstrengelser for å understøtte,eller gjenopprette åndingen hos en pasient hvis naturlige ånding enten er blitt nedsatt eller har opphørt, eller i det minste temporære forsøk på å forbedre virkningene av mer naturlig ånding hos pasienten ved å tvinge luft eller oksygen under egnet trykk gjennom pasientens naturlige luft-veisystem og inn i lungene for å blåse opp sistnevnte med passende intervaller adskilt av perioder, under hvilke slik til-førsel av luft eller oksygen under trykk avbrytes (et utvendig fysikalsk trykk kan påføres pasientens brystkasse) for å tillate den forutgående tilførte luft å unnslippe fra pasientens lunger og tømme disse. Et vanlig vel kjent eksempel er såkalt "munn-til-munn-gjenoppliving", hvor den person som leder behandlingen, blåser luft fra sin munn inn i pasientens munn med regelmessige intervaller og alternativt ved samtidig press mot pasientens brystkasse. Under forhold hvor kyndig medisinsk hjelp er tilgjengelig, har imidlertid gjenoppliving lenge normalt kunnet utføres med assistanse av forskjellige former for gjenopplivingsapparater.

De allerede tilgjengelige gjenopplivingsapparater som har størst interesse i forbindelse med foreliggende oppfinnelse er gjerne kjent som "trykkballong-gjenopplivingsapparater" og anvender en eller annen form for manuelt sam-mentrykkbare og selvekspanderende ballonger hvis indre står i luf tforbindelse med en ansiktsmaske. I sin mest primitive grunnform kan et slikt apparat betjenes for gjenopplivingsformål ved ganske enkelt å holde masken på pasientens ansikt, manuelt trykke sammen ballongen for å tvinge luft fra denne gjennom masken og inn i pasientens lunger, frigjøre klemmetrykket mot ballongen og fjerne masken fra pasientens ansikt for å tillate luften å slippe ut av pasientens lunger samtidig som ballongen gjenoppretter sin form og derved fyller seg med frisk atmosfærisk luft gjennom masken, eventuelt beholde ballongen i sin gjenopprettede tilstand inntil tiden for den neste ballongklemmende operasjon, og deretter gjenta en slik syklus. Selv i denne grove form vil det forstås at et gjenopplivingsapparat av trykkballongtypen bød på et antall fordeler sammenlignet med andre, mer forfinete typer av maskin-kraftdrevne utstyr for kunstig ånding, særlig ved at et manuelt betjenbart ballongutstyr lett kan transporteres på grunn av dets generelle enkelhet, på grunn av stor pålitelig-het som følge av den manuelle drivkraft , og egenskapen ved at en øvet person som leder behandlingen enkelt kan styre både luftmengden som tvinges inn i pasientens lunger og påtrykks-rytmen for best mulig tilpasning til pasientens lungevolum og tilstand.

Selv forholdsvis tidlige utførelser av trykkballong-gjenopplivingsapparater omfattet gjerne forskjellige finesser, inklusive anvendelsen av ettergivende trykkballon-ger innrettet for hensiktsmessig å kunne holdes i en hånd og med ansiktsmasken båret mer eller mindre direkte på den forreste ende av ballongen for å øke muligheten for transport og lette bruken for en enkelt person, anordningen av en bal-longfylleventil (en tilbakeslagsventil som tillater strøm innover for forbindelse av ballongens indre med atmosfæren) for å tillate ny fylling av ballongen med frisk luft under dens gjenopprettingsfase uten å fjerne masken fra pasientens ansikt, og i forbindelse med sistnevnte, anordningen av en enveis pasient-pusteventil innskutt mellom ballongen og masken for på en eller annen måte å tillate friskluft å bevege seg fra ballongen inn i masken under sammentrykkingsfasen, men slippe ut luft som kommer tilbake til masken fra pasientens lunger under gjenopprettingsfåsene til atmosfæren i stedet for å la den gå inn i ballongen, hvorfra den ville bli tvunget tilbake til pasientens 'lunger eller "gjenåndet" under den neste sammentrykkingsfase.

Det må bemerkes at'anordningen av en egnet enveis pusteventil er en ubehagelig sak som medfører meget mer enn en tilbakeslagsventil som bare tillater strømning fra ballong til maske og en tilbakeslagsventil som bare tillater strømning fra en maske til atmosfæren, selv for å utføre den prinsipielle funksjon nevnt ovenfor, fordi et slikt par til-bakeslagsventiler alene også ville lufte ut mot atmosfæren luft beregnet på å bli tvunget fra ballongen inn i pasientens lunger under sammentrykkingsfasen. Dette problem blir gjort betydelig mer komplisert når det gjøres forsøk på sikkert og effektivt også å sørge for tilpasning til (i stedet for motstand mot eller undertrykkelse av) eventuelle anstrengelser fra pasientens side for å gjenoppta naturlig ånding, for beskyttelse av pasienten mot for store trykk osv. Resultatet er blitt at man har søkt tilflukt til et antall typer av enveis pusteventilutstyr med økende kompleks oppbygning som hadde tendens til å redusere påliteligheten, behov for komplisert vedlikehold, øke omkostningene og generelt gi for-anledning til unødvendige praktiske problemer for brukerne såvel som av en art som typisk hadde tendens til å involvere kompromissutførelse av en eller flere av de påkrevede funksjoner.

I løpet av tidligere utvikling av gjenopplivingsapparater av typen med sammentrykkbar ballong ble det er-kjent at det ville være ønskelig ved behandling av noen pasienter å være istand til å tilføre oksygen eller i det minste luft som var anriket med oksygen i stedet for bare atmosfærisk luft. Også i dette tilfelle var problemet ikke enkelt og kunne ikke løses bare ved kontinuerlig innføring av oksygen under trykk i sammentrykningsballongen fordi dette ville føre til et trykk i ballongen som var mer eller mindre kontinuerlig overført til pasientens lunger gjennom en eventuell enveis pusteventil innrettet for å utføre sine egne primære funksjoner selv under gjenoppretting og gjenopprettet fase i ballongsyklusen.

Følgelig 'fulgte utviklingen av praktiske organer for innføring av oksygen i sammentrykkingsballongen til å begynne med langs linjer med bare å sørge for oksygenanriking av den luft som ble trukket inn i ballongen fra atmosfæren under gjenopprettingsfasen av ballongsyklusen med den sannsynligvis beste (og fortsatt fremherskende) tilnær-ming til oksygenanriking i form av anordning av et lang-strakt rør med forholdsvis stor diameter og med en ende av samme i fluidumforbindelse med påfyllingsventilåpningen i ballongen (typisk ved den ende av ballongen som var motsatt den for enveispusteventilen og masken) og den annen ende av samme åpen mot atmosfæren, sammen med et betydelig mindre rør som strakte seg inn i det større rør og tilkoblet en oksygenkilde under trykk for kontinuerlig å frigi oksygen til den luft som gikk inn og samlet seg inne i det større rør fra atmosfæren på et sted som typisk lå nær atmosfære-siden av fylleventilen. Slike innretninger kalles vanligvis "oksygenakkumulatorer" og er effektive for innføring av en blanding av luft som er passende anriket med oksygen inn i ballongen under gjenopprettingsfasen i dens syklus, uten bemerkelsesverdig økning av trykket inne i ballongen (fordi en ende av det større rør i akkumulatoren er i fri forbindelse med atmosfæren).

Frembringelsen av oksygenakkumulatoren tilfreds-stilte imidlertid ikke behovet for å være istand til å an-vende gjenopplivingsapparater med sammentrykkingsballong for å tilføre hovedsakelig rent oksygen til pasienter under visse, relativt hyppig forekommende omstendigheter, såsom forskjellige hjertetilstander. Da det ble funnet at oksygen under trykk ikke kan innføres kontinuerlig i sammentrykningsballongen uten å skade eller ødelegge andre funksjoner og vesentlige egenskaper ved denne type gjenopplivingsapparater, har tidligere kjente eller samtidige utviklingsforsøk av andre vist seg å ha vært eller å være konsentrert om å skaffe tilveie forskjellige ventilanordninger for å aktivisere og avbryte tilførselen av oksygen under trykk til forskjellige deler av gjenopplivingssystemet. Slike ventilanordninger er beregnet på å reagere automatisk på spesielle betingelser eller arbeidstilstander i gjenopplivingssystemet, og vil typisk tre i funksjon som følge av avfølinger av differensialtrykk, og betegnes vanligvis som "behovsavhengige oksy-gentilførselsventiler".

Den neste tidligere kjente behovsavhengige til-førselsventil var imidlertid anbragt ved fronten eller maskeenden av sammentrykningsballongen, nær inntil og fysisk og funksjonelt integrert med pasientens enveis pusteventil, hvilket førte til uheldige virkninger på selve gjenopplivingsapparatet såvel som problemer med siktbarheten og tilpasning til eventuell anvendelse av andre medisinske instru-menter eller prosesser sammen med det aktuelle apparat. Dessuten vil de kjente behovsavhengige tilførselsventiler ha begrensninger eller ulemper såsom manglende evne til å reagere hurtig, effektivt, automatisk og pålitelig overfor de forskjellige arbeidsbetingelser som kan møtes ved normal anvendelse av gjenopplivingsapparater, tendens til gjensidig uheldig funksjonsforstyrrelse av den tett inntil liggende eller til-hørende enveis pusteventil, eller ved kompleksitet og derav følgende vanskelighet med korrekt sammensetning og demontering under ettersyn eller rengjøring som typisk er påkrevet etter hver anvendelse.

Tidligere gjenopplivingsapparater av typen med sammentrykkingsballong og som anvender oksygentilførselsventiler av behovsavhengig type for tilførsel av hovedsakelig rent oksygen synes å være utviklet trinnvis ved tilføyelse av til-leggskonstruks joner fra tid til annen i et forsøk på forbedringer, likevel uten fullstendig adekvat sammenheng mellom individuelle komponenter og deres funksjoner med enten hver-andre eller hele gjenopplivingsapparater. Det er formålet med og også det antatt oppnådde formål med foreliggende oppfinnelse å skaffe tilveie et bedre gjenopplivingsapparat av den nevnte type, hvor i det minste alle de erkjente begrensninger og ulemper ved tidligere kjente innretninger av den samme generelle type er eliminert gjennom en ny og bedre organisa-sjon og anordning av hele apparatet såvel som ved spesifikke forbedringer av arten og konstruksjonen av visse av de primære komponenter og elementer.

Fra patentlitteraturen skal US 4239038, 3262446 og GB 2015349 nevnes som representative for den bakenforliggende teknikk, men ingen av de konstruksjoner disse patentskrifter anfører har noen ventil for styring av oksygentilførselen til trykkbal longen, selv om de har både trykkballong og enveis pusteventil.

US 4121580 kan anses å danne basis for den videre-føring av teknikken som den foreliggende oppfinnelse gir.

Patentskriftet angir en konstruksjon med en manuelt inn-stillbar reguleringsventil for styring av oksygenmengden som blandes med luft og tilføres apparatets enveis pusteventil, og begge ventiler er anbrakt ved samme ende av en trykkballong. Det er nevnt at en behovsavhengig oksygenventil kan settes inn i stedet for den manuelt innstillbare reguleringsventil og montert på den enveis pusteventil i stedet for reguleringsven-tilen. Noen videre praktisk rettledning for. hvordan dette kunne utføres og hvordan forbedrede egenskaper reelt blir opp-nådd, kan man imidlertid ikke hente ut av dette patentskrift. Ved bruk av en behovsavhengig oksygentilførselsventil foreligger nemlig, slik det fremgår av den foreliggende søknads beskrivelse, de problemer som oppstår ved monteringen i samme ende av trykkballongen som pusteventilen, eller problemer som vil foreligge hvis den behovsavhengige ventil plas-seres i motsatt ende av trykkballongen, i det tilfelle den ikke var av en slik konstruksjon som kunne garantere sikker og pålitelig håndtering av det store antall forskjellige betingelser som kan forventes under anvendelsen av gjenopplivingsapparatet.

Med basis i den kjente teknikk er oppfinnelsens gjenopplivingsapparat særlig slik det fremgår av det etterfølgende patentkrav 1. Spesielt oppnås en forbedring av oksygentilfør-selsventilen av behovsavhengig type, den enveis pusteventil for pasienten, og videre oppnås forbedringer av gjenopplivings-apparatets grunnkonstruksjon ved at ventilutstyret blir plas-sert ved og i fluidumforbindelse med de motsatte ender av sammentrykkingsballongen. Derved bedres både apparatets fysikalske og pneumatisk virksomme egenskaper.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et sideriss av en foretrukket utførelse av gjenopplivingsapparatet ifølge oppfinnelsen og med den sammentrykkede tilstand av apparatets trykkballong i tillegg antydet med brutte linjer, fig. 2 er et snitt av apparatet etter linjen 2-2 på fig. 1 og viser apparatets oksygentilførselsventil av behovsavhengig type hovedsakelig i et enderiss sett fra den ende som vender mot ballongen, fig. 3 er et delvis snitt i lengderetningen av apparatet etter den rettvinklede linje 3-3 på fig. 2 og viser den behovsavhengige tilførselsventil sett mot et sentralt, normalt horisontalt snittplan for venstre halvdel og sett fra siden mot et sentralt, normalt vertikalt snittplan for høyre halvdel, fig. 4 er et delvis snitt i apparatets lengderetning tatt langs linjen 4-4 på fig. 2 og viser den behovsavhengige tilførselsventil i en annen tilstand av samme, sett fra siden mot et sentralt, normalt vertikalt snittplan, fig. 5 er et delsnitt i lengderetningen av apparatet i likhet med fig. 4 med unntagelse av at den viser den behovsavhengige tilfør-selsventil i en annen tilstand, fig. 6 er et delvis snitt i lengderetningen av apparatet etter linjen 6-6 på fig. 2 og viser den behovsavhengige tilførselsventil i nok en annen tilstand, sett ned mot et sentralt, normalt horisontalt snittplan, fig. 7 er et delsnitt i lengderetningen av apparatet etter linjen 7-7 på fig. 3 og viser visse detaljer ved monteringen av tilførselsventilen på trykkballongen, fig. 8 er et tverrsnitt av apparatet etter linjen 8-8 på fig. 4 og viser visse detaljer av tilførselsventilen, fig. 9 er et tverrsnitt av apparatet etter linjen 9-9 på fig. 4 og viser også enkelte detaljer ved tilførselsventilen, fig. 10 er et tverrsnitt av apparatet etter linjen 10-10 på fig. 4 og viser andre detaljer av tilførselsventilen, fig. 11 er et delvis snitt i lengderetningen av apparatet og viser pasientens enveis pusteventil fra siden mot et sentralt, normalt vertikalt snittplan, fig. 12 er et delvis snitt i likhet med fig. 11, men viser den enveis pusteventil i en annen tilstand, fig. 13 er et delvis snitt i likhet med fig. 11, men viser den enveis pusteventil i nok en annen tilstand, fig. 14 er et delvis snitt i lengderetningen av apparatet etter linjen 14-14 på fig. 12 og viser visse detaljer ved den enveis pustventil, og fig. 15 er et delvis snitt i lengderetningen av apparatet etter linjen 15-15 på fig. 12 og viser visse detaljer ved den enveis pusteventil.

Med innledende henvisning til fig. 1 inkluderer gjenopplivingsapparatet 20 ifølge oppfinnelsen hovedsakelig en sammentrykkbar trykkballong 22, en oksygentilførselsventil 24 av behovsavhengig type festet på en ende av ballongen 22 ved hjelp av et kombinert feste- og ballongfylleventilutstyr 26, en enveis pusteventil 28 for pasientens bruk og montert på den motsatte ende av ballongen 22, en ansiktsmaske 30 festet på den enveis pusteventil 28, og en ledning 32 for kobling av tilførselsventilen 24 til en kilde for oksygen under trykk (ikke vist).

Ballongen 22 er hul, avlang med en flattrykt sentral seksjon 34 ved endene og et par i ett stykke utformede hovedsakelig avkortet kjegleformede endeseksjoner 36 og 38 som hver har en midtre gjennomgående åpning (39) (se fig. 3), manuelt sammentrykkbar, ettergivende og automatisk gjenopprettet i form, og fortrinnsvis laget ved forming av egnet syntetisk harpiksplast eller gummimateriale. Apparatet 20 er under bruk beregnet på å bli holdt med ballongen 22 i hånden på brukeren som benytter apparatet for tilførsel av oksygen til en pasient for gjenopplivingsformål. Apparatet 20 er godt avbalansert fra fronten til den bakre ende og når det holdes på denne måte kan det bekvemt håndteres av brukeren, både for anbringelse og fastholdelse av masken 30 i egnet kontaktforhold med ansiktet til en pasient og for avvekslende å utøve sammentrykking på ballongen 22 og avbryte slikt trykk med en slik hastighet og i en slik grad og med slike intervaller som brukeren anser best egnet for gjenoppliving av pasienten. Når ballongen 22 således trykkes sammen, blir volumet av et fluidkammer 40 (se fig. 3) inne i det hule indre av ballongen 22, redusert og en tilsvarende mengde oksygen fortrenges fra dette kammer og tvinges under trykk gjennom apparatets enveis pusteventil 28 og maske 30 inn i pasientens luftveier og lunger. En sammenklemt tilstand av ballongen 22 som følge av sammentrykkingen av denne er generelt antydet med brutte linjer 22' på fig. 1. Under sammentrykkingen av ballongen 22 blir det momentane trykk og strømningshastigheten for oksygen til pasienten bestemt av hurtigheten av sammentrykkingen, mens mengden av oksygen som tilføres pasienten bestemmes av graden av sammentrykkingen. Takten eller rytmen for tilførselen av oksygen til pasienten bestemmes av utøveren eller brukeren. Når brukeren avslutter sammentrykkingen av ballongen 22 eller reduserer trykkraften til bare det som trengs for å holde apparatet 20, vil ballongen 22 takket være sin elastisitet og ekspansjonstendens gjeninnta sin normale form som antydet med heltrukne linjer på fig. 1 (eller brukeren kan velge å bibeholde et visst minimalt trykk på ballongen 22 for sikrere hold på apparatet 20, i hvilket tilfelle ballongen 22 vil gjenopprette seg selv i den grad som tillates av brukeren ved opphør av et større trykk som i forveien ble påført ballongen under innblåsingsinter-vallet). I hvert tilfelle vil under gjenoppretting av ballongen 22 til eller henimot sin normale ikke sammentrykkede form, volumet av det indre kammer 40 i denne øke og på nytt fylles med oksygen fra tilførselsventilen 24 gjennom fylleventilutstyret 26. Konstruksjonen og virkemåten av tilførselsven-tilen 24, fylleventilutstyret 26 og den enveis pusteventil 28 såvel som virkningene og anstrengelsene hos pasienten for å puste naturlig og forskjellige andre spesielle betingelser skal omtales mer detaljert i det følgende.

Ansiktsmasken 30 kan være av en hvilken som helst konvensjonell type tilpasset for å dekke og stå i forbindelse med nesen og munnen på pasienten og for å bevirke en rimelig pneumatisk tetning med de omgivende deler av pasientens ansikt uten anvendelsen av for stor kraft til å presse masken 30 mot pasientens ansikt. Masken vil på en typisk måte inkludere en hoveddel 42 formet av syntetisk harpiks eller gummi med en konturformet, mykere, tettende kant 44 som avgrenser den større åpningsende av et innvendig hulrom 46 (se fig. 11) innrettet for å stå i forbindelse med pasientens nese og munn. En mindre åpningsende av hulrommet 46 er forsynt med en elastisk krave 50 (se fig. 11) for fast men avtagbart feste av maskinen 30 på en rørformet ledningsdel 52 av den enveis pusteventil 28, gjennom hvilken del 52 ventilen 28 står i fluidumforbindelse med hulrommet 46 i masken 30.

Tilførselsledningen 32 for oksygen vil være koblet til en tank eller annen egnet kilde for oksygen som kan inn-åndes (ikke vist) som typisk skal levere oksygen til tilfør-selsventilen 24 ved et trykk på omkring 3,4 atm. overtrykk. Ledningen 32 er på motsatt side tilkoblet en oksygeninntaks-åpning 54 (se fig. 3) ved hjelp av en fluidumkobling 56 som skal beskrives nærmere i det følgende.

Som neste skal vises generelt til fig. 2-10 som viser monteringen og fylleventilutstyret 26 og den forbedrede oksygentilførselsventil 24 av behovsavhengig type ifølge oppfinnelsen mer detaljert, og til å begynne med særlig fig. 2 og 3, i hvilken sistnevnte tilførselsventilen 24 er vist i en tilstand av denne hvori ikke noe oksygen går gjennom tilfør-selsventilen 24 og fylleventilen 26 til sammentrykkingsballongen 22. Denne tilstand vil opptre når ballongen 22 er i sin beredskapstilstand, dvs. når den er fylt med oksygen under gjenopprettelsen til eller henimot sin normale ikke sammentrykkede tilstand etter opphør av klemmetrykket som følger etter en forutgående sammenklemming av samme og er ikke i ferd med å bli progressivt klemt sammen igjen (eller tilfeldigvis når den har vært sammenklemt, er ikke i ferd med å bli klemt ytterligere sammen og er ennå ikke frigjort for klemmetrykket). Det kan være til hjelp på dette trinn å bemerke i videre forstand at tilførselsventilen 24 arbeider for å tilføre oksygen til ballongen 22 bare når et negativt trykk opptrer inne i kammeret 40 i ballongen 22 med hensyn til trykket av oksygenet som tilføres tilførselsventilen 24 som det skal forklares nærmere. Det vil også antas under den innledende beskrivelse av tilførselsventilen at den enveis pusteventil 28, som skal forklares nærmere i det følgende, funksjonerer på en generell måte som tidligere er referert til, medmindre annet er angitt.

Kapslingen 74 for montering og ballongfylle-ventilutstyret 26 kan også være laget av syntetisk har-piksmateriale og inkluderer en tverrgående endevegg 76 ved siden av ballongkammeret 40, hvilken er utstyrt med gjennomgående åpninger 78. En fylleventil 80 er på sin side forsynt med en ringformet, forholdsvis fleksibel, klaffeventil 82 av syntetisk harpiks eller gummi, anbragt mellom den del av endeveggen 76 som inneholder åpningene 78, og en ringformet, med utvidet åpning forsynt integrert holderkonstruksjon 84. Som det vil være klart, tjener ballongens fylleventil 80 hovedsakelig som en tilbakeslagsventil for å tillate relativt fri fluidumstrøm gjennom åpningene 78 fra et avløpskammer 86 inne i kapslingen 74 og står i forbindelse med skilleveggen 62 og andre tilliggende deler av tilførselsventilen 24 til ballongkammeret 40, mens den hindrer vesentlig fluidumstrøm gjennom åpningene 78 i den annen retning fra ballongkammeret 40 til avløpskammeret 86 i utstyret 26. Således er fylleventilen 80 som allerede nevnt, alltid stengt unntatt når trykket i kammeret 40 er mindre enn det i kammeret 86. Det skal videre bemerkes at et grunt spor 88 er utformet i endeveggen 76 og strekker seg radialt under kanten av ventilelementet 82 til forbindelse med ballongsiden av en av åpningene 78 for å skaffe en avløpsbane for en meget begrenset fluidumstrøm fra ballongkammeret 40 inn i kammeret 86 i kapslingen 74, selv når trykket i den førstnevnte overstiger trykket inne i den sistnevnte. Avløpsbanesporet 86 er skaffet tilveie for det formål å avlaste eller utjevne eventuelle små, positive trykktopper som kan opptre i trykket av oksygenet inne i ballongkammeret 40, såsom på grunn av uforvarende støt mot ballongen 22, og som hvis de opptrer under pasientens utåndingsfase ved behandlingen, i motsatt fall kan utelukke at pasientens enveis pusteventil 28 får normal funksjon, hvilket igjen kunne gi en uønsket motstand mot en anstrengelse fra pasienten for å ånde ut naturlig, slik det vil fremgå klarere av omtalen av den enveis pusteventil 28 i det følgende.

Oksygentilførselsventilen 24 av behovsavhengig type inkluderer en hovedsakelig sylindrisk kapsling 58 forsynt ved en ende med utvendige gjenger 60 og nær den samme ende med en gjennomboret, hovedsakelig tverrgående skillevegg 62 som kan være i ett stykke formet av syntetisk harpiks, og en avtagbar hette 64 konvensjonelt festet på plass ved den motsatte ende av kapslingen 58 med skruer 65 som strekker seg gjennom skilleveggen 62 og er gjenget inn i hetten 64. Samvirkende tapper og hulrom i hetten 64 og den tilstøtende ende av kapslingen 58 sikrer korrekt innstilling av hetten 64 på kapslingen 58. Kapslingen 58 er avtagbart festet på ballongfylleventilutsyret 26 ved hjelp av en gjenget kobling av gjenger 60 på ventilen

24 med samvirkende innvendige gjenger 66 på utstyret 26. Ventilutstyret 26 er på sin side avtagbart festet på ende-seksjonen 38 av sammentrykkingsballongen 22, inne i den sentrale åpning 39 i sistnevnte, ved relativt tett, pneumatisk

opptak av en del 70 av ballongseksjonen 38 inne i et omkrets-spor 72 i kapslingen 74 på fylleventilutstyret 26. Med særlig henvisning til fig. 3, hvor oksygentilfør-selsventilen 24 er vist stengt eller i beredskapsstilling og hvor ballongens fylleventil 80 er lukket, viser at ikke noen vesentlig strømning av oksygen (bortsett fra en eventuelt ube-tydelig mengde gjennom avløpsbanesporet 88) foregår fra til-førselsventilen 24 og kammeret 86 i utstyret til kammeret 40 i ballongen 22, skal bemerkes de følgende konstruktive trekk ved tilførselsventilen. Tilførselsventilen 24 har innvendige fluidumrom eller kammere 90, 92, 94 og 96 og en åpen ende 98 som står i forbindelse med kammeret 86 i fylleventilutstyret 26. Kanaler eller baner for eventuell fluidstrøm til og fra oksygentilførselsventilen 24 og mellom kamrene 90, 92, 94 og 96 i samme inkluderer en kontinuerlig åpen, hovedinntakskanal 100 for oksygentilførsel fra oksygentilførselsledningen 56 til det indre av kammeret 96 gjennom en forlengelse 102 på den sistnevnte og med en 0-ring montert i tilførselsåpningen 54. En kontinuerlig åpen hjelpekanal for tilførselstrykk fra hovedtilførsels-inntakskanalen 100 danner via en sideboring 104 innenfor forlengelsen 102 et utenforliggende kapslinghul-rom 106 og et lite hull 108 i en flik på en bøyelig membran som skal beskrives senere, et hulrom 110 i en avtagbar tverr-stilt skillevegg 112 og et hull 114 i godset innenfor skilleveggen, inn til kammeret 94. En ventilkanal 116 leder fra kammeret 86 i utstyret gjennom ventUbetjente åpninger 117 og 119 til atmosfæren, og en kontinuerlig åpen luftekanal 118 fører fra kammeret 92 til atmosfæren gjennom kapslingshulrom (se fig. 4). En utluftningskanal 120 i den åpne ende 98 i kapslingen 58 gir forbindelse mellom kammeret 86 i fylleventilen 26 og atmosfæren over en klaring 122 i en passasje 124 i skilleveggen 62 (se fig. 6), og en ventilstyrt kanal fører fra kammeret 92 gjennom en ventilåpning 126 i den avtagbare skille-veggkonstruksjon 112 til kammeret 94. En ventilstyrt kanal 128 fører fra kammeret 96 til den åpne ende 98 av tilførselsven-tilen 24, gjennom en sentral boring 130 i en ventilinnstil-lingsfitting 132 innenfor et kapslingshulrom 134, en kontinuerlig åpen innsugningskanal 136 fra kammeret 90 til en stilling nær enden av åpningen 134 i forbindelse med kammeret 86 gjennom et kapslingshulrom 138, et lite hull 140 i en om-kretsflik av en membran som skal beskrives nærmere i det følgende, et kapslingshulrom 142 og et innsugningsrør 144, og en kontinuerlig åpen luftekanal 146 mellom innsugningsrøret 144 og kammeret 86 i fylleventilutstyret 26 og som står i forbindelse med den åpne ende 98 av tilførselsventilen 24. En fleksibel membran 150 skiller kamrene 90 og 92 og fører et ventilelement 152 som er normalt forspent mot lukket tilstand med kanalen 126 ved hjelp av en fjær 154 hvis spenning kan innstilles med en skrueplugg 156 festet med gjenger i hetten 64. Foruten som en eventuell del for fluidumforbindelse gjennom kanalen 126 er kammeret 92 adskilt fra kammeret 94 ved hjelp av skilleveggkonstruksjonen 112. Kammeret 94 er adskilt fra kammeret 96 ved en fleksibel membran 160 som bærer på seg et ventilutstyrt element 162 innrettet for å. stenge kanalen 128. Et fleksibelt ringformet ventilelement 164 er festet på fittingsen 132 i en anordning for å stenge forbindelsen mellom åpningene 117 og 119 og derved kanalen 116 fra kammeret 86 i fylleventilen 122 til atmosfæren. Kanalen 120 (se fig. 6) er forsynt med et fleksibelt tilbakeslagsventilelement 168 som tillater fluidumstrøm bare utover gjennom kanalen 120 til atmosfæren.

Når de primære deler således er identifisert, kan ytterligere betraktning vies tilstanden eller anordningen av forskjellige deler i tilførselsventilen 24 når denne er i sin beredskapsstilling eller stengt for oksygentilførsel som vist på fig. 3. Oksygenet som trer inn i tilførselsventi-len gjennom kanalene 100 og 104 fyller i rekkefølge kamrene 96 hhv. 94 med oksygen ved tilførselstrykket. Trykket inne i kammeret 96 beveger ventilelementet 164 til sin lukkede stilling og hindrer atmosfæreluft fra å tre inn i kammeret 86 gjennom kanalen 116 og åpningene 119 og 117. Kamrene 96 og 94 utsettes for de samme trykk på begge sider av membranen

160. Imidlertid er der et større virksomt areal av membranen 160 i kontakt med trykket inne i kammeret 94, hvilket bevirker at ventilelementet 162 holdes i lukket forhold til kanalen 128. Da det i den angjeldende tilstand av utstyret 26 ikke er noe trykk av betydning inne i kammeret 90 på grunn av dets forbindelse med det trykkløse kammer 86 gjennom inn-

sugningsrøret 144, vil fjæren 154 bibeholde ventilelementet 152 i lukket stilling i forhold til kanalen 126. Under disse betingelser vil kamrene 90, 92 og 86 alle forbli hovedsakelig ved atmosfæretrykk og ventilen 80 for fylling av ballongen vil forbli stengt med ballongkammeret 40 også hovedsakelig ved atmosfæretrykk. Alle de nevnte kammere er selvsagt fylt med resterende oksygen fra den siste forutgående gjenoppretting og fylling av ballongen i en fase av arbeids-syklusen. Ved normal operasjon vil den neste fase i syklusen eller betjeningen av anordningen 20 typisk omfatte sammentrykking av ballongen 22 for å tilføre oksygen til pasienten, under hvilken fase ballongens fylleventil 80 vil forbli stengt og tilførselsventilen 24 vil forbli i sin beredskapsstilling med avstengt oksygen som nettopp beskrevet, selv om det vil forstås at trykket av oksygen inne i' ballongkammeret 40 øker under såmmentrykking av ballongen 22.

Nærmere bestemt med henvisning til fig. 4 er her vist ballongens fyllingstilstand eller med oksygen tilkoblet ved funksjon av oksygentilførselsventilen 24. En slik tilstand opptrer enten under gjenopprettelse av ballongen 22

til dens normale form etter frigjøring av klemmetrykket fra denne eller under og som svar på en spontan inhaleringsanstrengelse fra pasienten. Det skulle være tilstrekkelig å forklare her at under spontan inhalering fra pasienten vil ventilen 28 som hindrer ny innånding,funksjonere for å for-binde pasientens behov for oksygen med ballongen 22,

hvorfra oksygen vil bli trukket for å tilfredsstille pasientens anstrengelse for å inhalere. Det vil derfor dessuten forstås at den ene eller den annen av disse omstendigheter som vil aktivisere tilstanden med oksygen tilkoblet eller for fylling av ballongen i denne operasjon innbefatter utløsning av det senkede trykk i kammeret 40 i ballongen 22. Slikt redusert trykk inne i ballongkammeret 40 åpner fylleventilen 80 og kommuniserer det reduserte trykk til kammeret 86 gjennom åpningene 78. Det samme reduserte trykk blir også kommuni-sert fra kammeret 86 til den tilstøtende flate av ventilelementet 164 gjennom åpningene 117 og til kammeret 90 gjennom lufteåpningen 146 og innsugningsrøret 144 (se fig. 3). Følge-lig vil trykket i kammeret 92 være større enn trykket inne i

kammeret 90, hvilket bevirker at membranen 150 beveger seg mot forspenningen: av fjæren 154 i en retning for å forskyve ventilelementet 152 bort fra kanalen 126 og derved åpne denne sistnevnte. Oksygenet inne i kammeret 94 luftes deretter ut til atmosfæren gjennom den åpnede ventilkanal 126 og ventilkanalen 118, hvilket bevirker at trykket inne i kammeret 9 4 faller takket være det faktum at oksygen ikke kan erstattes inn i kammeret 94 gjennom den mindre kanal 104 fra hoved-oksygentilførselskanalen -|00 så hurtig som oksygen unnslip-per fra kammeret 94 til atmosfæren gjennom den åpne ventilkanal 126, og tilførselstrykket for oksygen i kammeret 96

vil derfor være større enn trykket inne i kammeret 94, hvilket bevirker at ventilelementet 128 forskyves bort fra ven-tilseteutstyret 132 for å åpne kanalen 130, hvilket igjen tillater oksygen å slippe inn i kanalen 96 fra hovedtilfør-selskanalen 100"og gå gjennom kammeret 94 og åpningen 134 inn i kammeret 86 for fylleventilutstyret 26, og deretter gjennom åpningen 78 og den åpne fylleventil 80 inn i hulrommet 40 i ballongen 22 for å fylle denne. Sistnevnte virkning vil fortsette så lenge ballongen 22 er i sin gjen-oppretningsfase og ekspanderer til sin normale form (eller så lenge spontan inhalering fra pasientens side trekker oksygen fra ballongkammeret 40).

Når formens gjenopprettelse og oksygenfyllefasen for ballongen 22 er fullført (eller ved fullføring av pasientens spontane inhaleringsanstrengelse), vil trykket inne i ballongkammeret 40 være gjenopprettet til et nivå som ikke lenger er mindre enn trykket i kammeret 86 og fortsatt strøm-ning av oksygen fra kammeret 96 inn i kammeret 86 og kammeret 90 vil tilta inntil fjæren 154 forskyver membranen 150 og ventilelementet 152 båret av sistnevnte til en posisjon som igjen lukker kanalen 126. Stengning av kanalen 126 vil på

sin side bevirke at trykket stiger i kammeret 94 til en verdi som er slik at membranen 160 vil forskyve sitt ventilelement 128 for igjen å stenge kanalen 130 og derved stoppe strømnin-gen av oksygen til kammeret 86 i fylleventilutstyret 26 og til ballongkammeret 40 i ballongen 22, hvoretter ballong-fylleventilen 80 vil vende tilbake til sin normale lukkede stilling og anbringelsen og tilstanden av de forskjellige

deler i tilførselsventilen 2 4 vil ha vendt tilbake til hovedsakelig den samme tilstand av disse som er vist og for-klart i forbindelse med fig. 3, dvs. til den oksygenstengte eller beredskapstilstand av disse.

Med henvisning til fig. 5 viser denne figur en tilstand av tilførselsventilen 24, hvori den er tilpasset for å reagere på oksygentilførsel fra ledningen 56 gjennom hoved-tilførselskanalen 100 når denne er tømt eller dens trykk blir for lavt for normal funksjon av apparatet 20. Det må av hensyn til pasientens sikkerhet treffes forholdsregler for et slikt tilfelle. Hvis slikt forekommer, vil fjernelsen av normalt oksygentrykk fra kammeret 96 i ventilen 24 bevirke at det elastiske ventilelement 164 beveger seg bort fra åpningene 117 og 119 og derved setter kammeret 86 i fylleventilen 26 i direkte forbindelse med atmosfæren. Følgelig vil kammeret 86" forbli kontinuerlig fylt med luft ved atmosfæretrykk, slik at ved opptreden av et hvilket som helst lavere trykk i ballongkammeret 40, slik det opptrer enten under ballongformens gjenopprettelse eller ved pasientens spontane inhalering, vil fylleventilen 80 åpne for å tillate luft fra kammeret 86 å bli trukket inn i ballongen 22 enten for å fylle denne eller for å bli trukket ut derfra av pasienten etter behov under spontane inhaleringsforsøk. Som det antas å være klart, kan etterfølgende klemming av ballongen 22 deretter bli gjenopptatt med intervaller ønsket for gjenopplivingsformål og vil være helt ut effektive for å tilføre til pasienten fluidum som kan pustes, selv om et slikt fluidum vil være luft i stedet for oksygen etter at oksygen-tilførselen er tømt eller stengt. Under slike etterfølgende klemmefaser i operasjonssyklusen av apparatet 20 i fravær av en passende oksygentilførsel, vil fylleventilen 80

for fylling av ballongen, selvsagt stenge under hver klemme-aksjon, men banen for luft fra atmosfæren til kammeret 86 gjennom åpningene 119 og 117 og det åpne ventilelement16 4 vil fortsette i den luftgjennomstrømmende tilstand av samme vist på fig. 5 for å opprettholde kammeret fylt med tilgjengelig luft.

Noen spesielle trekk ved den forbedrede konstruksjon i forbindelse med tilførselsventilen 24 skal dernest omtales. Fagfolk på området vil forstå at den avtagbare montering av til-førselsventilen 24 på fylleventilutstyret 26 vil tillate apparatet 20 å være i funksjon for tilførsel av luft til en pasient i det tilfelle ventilen 24 på en eller annen måte skulle bli skadet, ganske enkelt ved å fjerne dette fra fylleventilutstyret 26, hvoretter fylleventilen 80 for ballongen vil tillate apparatet å bli betjent på hovedsakelig den måte som for eldre typer av gjenopplivingsutstyr. På lignende måte, hvis ønsket, kan oksygentilførselsventilen 2 4 også fjernes og erstattes med en konvensjonell oksygenakku-mulatorinnretning, hvis det skulle være ønskelig å tilføre bare oksygenanriket luft i stedet for hovedsakelig rent oksygen til pasienten. For et slikt formål foretrekkes at

de innvendige gjenger 66 på monteringen og fylleventilutstyret 26 er laget som de samme som også vil oppta tilgjengelige oksygenakkumulatorinnretninger. Den forbedrede oksygentil-førselsventil 24 frembragt ved hjelp av foreliggende oppfinnelse, omfatter også ytterligere spesielle trekk av betydelig større finhet og avansert' utførelse enn de to spesielle trekk som nettopp er nevnt med hensyn til valgfrie fremgangs-måter for eventuéll betjening av apparatet 20. Et av disse spesielle trekk gjelder problemet som oppstår ut fra det faktum at når oksygentilførselsventilen 2 4 betjenes til sin tilstand med oksygen innkoblet som vist og beskrevet i forbindelse med fig. 4, må trykket av oksygenet som tilføres ballongen 22, være tilstrekkelig til å fjerne forskjellige trykkfall som typisk vil foreligge mellom ballongfylleven-tilen 80 og masken 30. Hvis det trykk som effektivt tilføres fra ventilen 24 til ballongen 22 er utilstrekkelig, kan gjenopprettelsen av formen og ballongens fyllingsfase i operasjonssyklusen bli retardert i en grad som påvirker effektiv fullstendig drift av apparatet 20. På den annen side og i tilfellet av at oksygentrykket skulle stige til en for høy verdi, kan den automatiske funksjon av oksygentilførsels-ventilen 2 4 bli akselerert i en grad som bevirker at trykktopper opptrer i oksygenets trykk inne i ballongen 22, hvilket igjen kunne øke motstanden i apparatet 20 mot utblåsning

fra pasienten eller, hvis det blir alt for stort, kunne bevirke "lock out" eller feilfunksjon av ventilen 28 som hindrer ny innånding. Fig. 6 viser særlig trekk ved tilførsels-ventilen 24 for å løse det nevnte problem. I denne henseende tjener innsugningsrøret 144 og dets tilhørende fluidumstrøm-baner 142, 140 og 138 beskrevet i det foregående, til å under-støtte betjeningen av den forbedrede oksygentilførselsventil 24 under tilstanden med innkoblet oksygen for betjening av denne på følgende måtet Endel av oksygenet som går gjennom kanalen 130 og åpningene 134 fra hovedoksygenkammeret 96, strømmer med stor hastighet gjennom den åpne ende 180 av inn-sugningsrøret 144 og frembringer et sug eller undertrykk inne i sistnevnte. Et slikt undertrykk frembragt på denne måte inne i innsugningsrøret 144 og overført til kammeret 90 er hovedsakelig mindre enn det reduserte trykk som på annen måte ville oppstå i kammeret 90 under operasjon med innkoblet oksygen som et resultat av den ovenfor nevnte reduksjon av trykket i samme som resultat av gjenopprettingsfasen for ballongen 22. Ved slik understøttelse av trykkreduksjonen inne i kammeret )beveger membranen 150 ventilelementet 152 ytterligere bort fra ventilkanalen 126 som igjen også bevirker at membranen 160 beveger ventilelementet 162 lenger bort fra kanelen 130 for å åpne denne ennå mer. Resultatet av disse hendelser er en betydelig økt strømningshastighet for tilførsel av oksygen fra kammeret 96 gjennom ventilkanalen 130 og inn i kammeret 86 i fylleventilutstyret 26 enn det ellers ville finne sted som følge av et til å begynne med redusert trykk i kammeret 86 som resultat av formens gjenopprettelse for ballongen 22 (eller inhalering av pasienten). En slik for-del oppnås imidlertid bare med den naturlige ledsagende virkning at det mer drastisk reduserte trykk anvendt i kammeret 90 gjør at det tar litt lenger tid for deretter å øke trykket i kammeret 90 for å bevirke at membranen 150 senere beveger seg til posisjonen for å stenge kanalen 126 med ventilelementet 152 som beskrevet ovenfor, hvilket siste forhold kan søke å manifestere seg som en uønsket trykktopp i trykket av oksygen i kammeret 86 og i ballongkammeret 40 under ballongens nye fyllingsfase for betjening. Det har imidlertid vist seg at gjenopprettelsen av membranen 150 for å forskyve ventilelementet. 152 til sitt lukkede forhold med ventilkanalen 126 kan akselereres tilstrekkelig selv med ut-gangspunkt med hovedsakelig redusert trykk i kammeret 90, for å unngå eller redusere til et minimum den uønskede side-virkning som ellers ville opptre fra trykkreduksjonsvirk-ningen av innsugningsrøret 144.

Tilbakeslagsventilen 168 på den atmosfæriske utluftningskanal 120 også vist på fig. 6, kan hensiktsmessig være konstruert som en forlengelsesflik på membranen 160. Klaffeventilen 168 vil normalt være stengt når trykket i kammeret 96 reduseres under atmosfæretrykket under fyllingsfasen for betjening av ballongen 22. Hvis imidlertid en trykktopp skulle opptre inne i kammeret 86, enten av de ovennevnte grunner eller av noen annen årsak, vil klaffeventilen 168 åpne for å slippe ut det økte overgangstrykk til atmosfæren og derved jevne ut eventuell uønsket variasjon av trykket inne i kammeret 86. Klaffeventilen 168 har en viktig til-leggsfunksjon, i tilfellet av en fullstendig uventet svikt i oksygentilførselsventilen 24, hvori den ville forbli i sin tilstand med oksygentilførsel snarere enn normalt å vende tilbake til sin beredskapstilstand etter ballongens fyllingsfase i betjeningssyklusen, og det vil da være klart at oksygentrykket i kammeret 86 vil stige til en meget høy verdi som bare begrenses av trykket av oksygenet som til-føres ventilen 24 gjennom tilførselsledningen 56. Selv om en slik feilfunksjon ikke kan ventes, vil hensynet til pasientens sikkerhet kreve at passende anordninger gjøres også for en slik fjerntliggende mulighet, fordi den sviktende tilstand som er beskrevet, kunne søke å hindre utånding eller eventuelt også bevirke skader på pasientens lunger.

I samsvar med dette er den elastiske klaffeventil 168 anordnet som er beregnet på å begrense det maksimale trykk i kammeret 86 til en sikker verdi godt under "utblåsnings-verdien" for tilbakeslagsventilen som er inkorporert i ventilen 28 som hindrer ny innånding og som er beskrevet i det følgende.

Det vil således forstås at den forbedrede oksygen-tilf ørselsventil 24 fremskaffet ved foreliggende oppfinnelse ikke bare utfører alle de naturlige viktige funksjoner for en slik innretning på en rett frem og effektiv måte, men også omfatter spesielle anordninger både for forbedret arbeidskarakteristikk og for å sikre pasientens sikkerhet overfor typer av eventuelle feilfunksjoner som ellers kunne være farlige.

Ved nærmere betraktning av pasientens enveis pusteventil 28 skal vises generelt til fig. 11 - 15 og særlig til fig. 11, for de formål til å begynne med å identifisere de primære deler det her gjelder. Den forbedrede enveis pusteventil 28 inkluderer en kapsling 200 med øvre og nedre, hovedsakelig sylindriske seksjoner 202 og 204 som kan de-monteres og er satt sammen med gjenger, hvilke kan være laget av formet, syntetisk harpiks, hvis nedre seksjon 204 inkluderer en i ett stykke utformet, rørformet siderettet forlengelse som er forsynt med en lengst bortliggende del (ikke vist) fortrinnsvis utformet som nettopp beskrevet for den ballongmonterte del av fylleventilutstyret, 26 og vist på fig. 3, inklusive en utvendig ringformet fordypning (som ved 72 på fig. 3) for tett, men avtagbart å motta en kant-

del (som ved 70 på fig. 3) av den del av ballongseksjonen 36 som omgir åpningen 39 ved den forreste ende av ballongen 22 motsatt enden av siste, på hvilken fylleventilutstyret 26 og tilførselsventilen 24 er festet. Røret 52 som masken 30 er festet på, er også fortrinnsvis laget i ett stykke med den nedre kapslingseksjon 204.

Den enveis pusteventil 2 8 er innvendig utstyrt med

■et øvre rom eller kammer 208, et midlere rom eller kammer 210 og et nedre rom eller kammer 212. Et sperreelement 214 er avtagbart anbragt inne i kapslingen 200 og danner en øvre skillevegg 216 med en sentral åpning mellom det øvre og midtre kammer 2 08 og 210 og en nedre med ribber utstyrt skillevegg 218 forsynt med åpninger 220 (se fig. 14)

mellom det midtre og nedre kammer 210 og 212. Det øvre kammer 208 står normalt i forbindelse med atmosfæren gjennom kanalene 222. Det midtre kammer 210 kommuniserer gjennom en åpning 224 og den rørformede forlengelse 206 med åpningen

39 i den forreste endeseksjon 36 av ballongen 22. Det mid-

tre kammer 210 kan også stå i forbindelse med det øvre kammer 208 gjennom åpningen 226, under forutsetning av tilstanden med en manuelt dreibar, trykkavlastningsventil 228

med en tilgjengelig knapp 230, en avlang stammede1 2 32 som " - kan beveges frem og tilbake i en ribbebåret hylse

234 på den øvre kapslingseksjon 202, og et ventilelement 236 som normalt påvirkes nedover av en fjær 238 mot en posisjon for å stenge åpningen 226. Det midtre kammer 210 kan også stå i forbindelse med det nedre kammer 212 gjennom åpningene 220 i den nedre skillevegg 218, under forutsetning av en bestemt stilling av en sammensatt, men enkelt fremstillbai ventil generelt betegnet med 240.

Den sammensatte ventil 240 anvender som sin eneste bevegelige del en rimelig fleksibel, litt elastisk, normalt plan, sirkulær' skive 242 (se også fig. 15) som har et kon-sentrisk bueformet hakk 244 for å dele skiven 242 i en ringformet, ytre ventilelementdel 2 42" og en indre, klaffe-lignende ventilelementdel 242" som er virksomt "hengslet"

på den ytre del 242' langs en svekningslinje som strekker seg mellom et par små huller 246 respektive ved siden av de adskilte ender av hakket 244. Skiven 242 bæres ved sin om-krets ved å hvile på en innvendig ansats 248 i den nedre kapslingseksjon 2 04 i en høyde like under det nedre kammer 212 og litt lenger under den gjennomborede nedre skille-

vegg 218 i buret 214. Under den ytre del 242' av skiven 242

er fluidumkanaler 250 liggende gjennom den nedre kapslingseksjon 204 som er i form av lufteåpninger til atmosfæren,

som kan stenges ved sine ytre ender med en ringformet, relativt fleksibel klaffeventil 252 festet på røret 52 på en lignende måte som feste av ballongens fylleventil 82 på ballongens side av utstyret 26 (se fig. 3). Under den ytre del 242' av ventilelementet 242 er anordnet en oppovervendt, ringformet endeflate 254 av røret 252, hvilken flate oppviser et ventilsete og står i forbindelse med masken 30 gjennom den innvendige kanal 256.

Etter at de primære deler av den enveis pusteventil 228 på denne måte er identifisert, kan dens funksjon under forskjellige betingelser betraktes. Under pustefasen eller når ballongen trykkes sammen i betjeningssyklusen for appa-ratet 20, vilden enveis pusteventil 28 være i den tilstand som er vist på fig. 11, hvilken bevirkes på følgende måte. Sammentrykking av ballongen 22 bevirker en strøm av oksygen under trykk fra ballongkammeret 40 gjennom det forlengede rør 206 og åpningen 22 4 inn i det midtre kammer 210 og derfra gjennom åpningene 220 i skilleveggen 218 inn i kammeret 212 i kontakt med den øvre flate av både den ytre og den indre del 242' og 242" av ventilens skiveelement 242 og påvirker derved den ytre skivedel 2 42' nedover for å stenge utblåsningsåpningens kanaler 250 og den indre flikdel 242" svinger nedover for å åpne en åpning 260 i skiveelementet 242, gjennom hvilken oksygen føres inn i kanalen 256 i ledningsdelen 52 og derfra til masken 30 for tvungen inhalering av pasienten. Det skal bemerkes at anordningen av-den sammensatte ventil 240 sikrer at brukeren som betjener gjenopplivningen med apparatet 2 0 vil bibeholde styring av den tvungne lunge-oppblåsningsfase i operasjonssyklusen så lenge ballongen 22 trykkes sammen, hvilket er ønskelig for å hindre forstyr-relse av den nødvendige rytmiske lungefylling fra eventuelle uventede, spontane anstrengelser hos pasienten for å puste ut under denne fase av operasjonssyklusen.

For det tilfellet at oksygentrykket inne i det midtre kammer 210 skulle stige til en uønsket verdi, enten under sammentrykking av ballongen eller en eller annen fase av operasjonssyklusen, vil det derved utøvede for høye trykk på bunnen av avlastningsventilen 236 gjennom åpningen 226

i den øvre skillevegg 216 i buret 214 bevirke at hele avlastningsventilen 228 vil bevege seg oppover mot forspenningen av fjæren 238 og tillate det for høye trykk å unnslippe fra det midtre kammer 210 gjennom åpningen 226 inn i det øvre kammer 208 og derfra til atmosfæren gjennom luftekanalene 222. Når først sammentrykking av ballongen 22 for en gitt lungeoppblåsningsoperasjon er blitt fullført og sammentrykkingskraften er frigitt fra ballongen 22 for å tillate gjenopprettelse av formen og fyllingen av denne, vil det reduserte eller negative trykk som tilføres det midtre kammer 210 under ny fylling av ballongen, tillate skiveelementet 2 40 i det minste hovedsake-

lig å gjeninnta sin normale plane form og derved åpne en bane for forbindelse fra masken 30 gjennom kanalen 256 ilednings-delen 52 og derfra mellom den nedre overflate av skiveelementet 242 og det nedenforliggende ventilsete 254 til den atmosfæriske luftekanal 250. Dessuten vil fullførelse av en lungeoppblåsningsoperasjon og opphør av tilførsel av oksygen til pasienten under trykk normalt være etterfulgt av en utblåsning av gass fra pasientens lunger, enten gjennom fysikalske faktorer som søker å blåse ut trykket fra pasientens lunger til en likevektsverdi eller ved spontan eller naturlig utånding fra pasienten som vil øve et posi-tivt trykk fra masken 30 gjennom rørkanalen 256 på den nedre overflate av skiveelementet 242 som allerede har hovedsakelig vendt tilbake til sin normale plane tilstand med sin åpning 260 i det minste hovedsakelig stengt.- Dette er tilstanden under betjening vist på fig. 12, hvorfra det vil bemerkes at det positive trykk ved utånding har bevir-ket at skiveelementet 242 løfter seg fra ansatsen 248 og den ytre del 24 2' av denne skive er bragt til å bevege seg til lukkende forhold med åpningene 220, for derved å isolere pasientens utåndingsgasser fra det midtre kammer 210 og ballongen 222, såvel som åpning av den tidligere bemerkede utåndings bane mellom skiveelementet 2 42 og ven-tilsetet 254 til sin maksimale klaring. De samme positive utåndingstrykk vil selvsagt åpne ventilen 252 over utluf-tingskanalene 250 for å tillate fri strømning av den ut-åridede gass til atmosfæren. Således blir de utåndede gas-ser ikke ført inn i ballongen 22 eller på annen måte holdt tilbake i noen del av apparatet 20 hvorfra de kunne bli ført inn igjen eller pustet inn igjen av pasienten. Det må bemerkes at den enveis pusteventil 28 fritt tillater naturlig eller spontan utånding av pasienten og slipper ut den utåndede gass til atmosfæren på hvilket som helst tids-punkt under operasjonssyklusen for apparatet 20, unntatt under intervaller med styrt, tvungen lungeoppblåsning som følge av sammentrykking av ballongen 22 ved brukeren som en del av den tilsikede gjenopplivningsbehandling.

Som det sannsynligvis vil fremgå, men som må forstås, må pasienten reagere på gjenopplivingsanstrengelsene,

slik formålet er med behandlingen, ved å innlede spontan eller naturlig ånding selv om denne er svak, og den enveis pusteveil 28 vil etterhvert automatisk tilpasse seg pasientens egen ånding Under denne gjenopptagelse av naturlig åndedrett fra psientens side vil den enveis pusteventil 28 funksjonere automatisk på

hovedsakelig samme måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 11 og 12 for innblåsing og utblåsing, inhalasjon og utånding respektive, med unntagelse av at under naturlig inhalering vil det negative trykk som

dannes av pasienten i kammeret 46 i masken 30, og kanalen 256 i røret 52 bli utøvet på bunnflaten av ventilelesaentet 240 og vil tjene til å forandre tilstanden for sistnevnte til den tilstand som er vist på fig. 11, med pasientens

egen naturlige -inhaleringsanstrengelse som da trekker oxygen fra ballongen 24 gjennom forlengelsen. 206, det nedre kammer 210 og den åpne ventil 240. Når først naturlig åndedrett av pasienten er satt igang, vil brukeren typisk slutte med å trykke ballongen 24, men kan ønske å beholde g-jenopplivingsapparatet 20 virksomt i, forhold til pasienten for en ytterligere forbigående periode, under hvilken pasienten kan fortsette å puste hovedsakelig rent oxygen. Apparatet 20 vil fortsatt tillate brukeren å bibeholde kontroll over gjenopplivingsprosessen, men hvis de innledende anstrengelser fra pasientens side på å gjenoppta naturlig ånding er meget svake eller sporadiske, kan brukeren gjenoppta kunstig indusert lungeoppblåsning ganske enkelt ved å trykke på ballongen 20 med egnede intervaller, mellom hvilke pasientens anstrengelser for å gjenoppta naturlig ånding vil bli oppmuntret ved naturlig utånding.

Det vises nå til fig. 13 for det formål å be-trakte visse spesielle trekk ved den forbedrede enveis - pusteventil 28 som også antas å være fordelaktig og ny.

Ett av disse trekk er å frembringe organer, hvorved brukeren av apparatet 20 under visse uvanlige omstendigheter som krever dette, kan deaktivisere den normale, høytrykks avlastningsfunksjon av den enveis pusteventil 28. For dette formål er den øvre kapslingsseksjon 202 og trykkavlastningsventilen 236 respektive forsynt med samvirkende seg-mentformede gjenger 290 og 292. For på denne måte å gjøre trykkavlastningsventilen 228 i den enveis pusteventil. 28... uvirksom er det bare nødvendig for brukeren å gripe kanppen 230 på avlastningsventilen 228, løfte denne mot forspenningen av fjæren 238 og deretter vri avlastningsventilen 228 for å bringe segmentgjengene 290 og 292 i inngrep for å fastholde ventilelementet 236 i en fastholdt stilling, hvori dens øvre flate 294 vil lukke de nedre ender av luftekanalene 222 på den øvre kapslingsseksjon 202. Slik uvirksom-gjøring av trykkavlastningen kan foretas meget hurtig av brukeren og selvsagt kan trykkavlastningsfunksjonen blir satt igang på nytt med like stor hastighet og bekvemhet bare ved å reversere håndteringen av knappen 230 for å vri ventilutstyret.228 og frigjøre segmentgjengene 292 fra segmentgjengene 290, hvoretter forspenningskraften i fjæren 238 øyeblikkelig vil gjenopprette ventilelementet 236 i en stilling som påny lukker avlastningsventilkanalen 226 i den øvre skillevegg 216 og påny åpner luftekanalene 222 i den øvre kapslingsseksjon 202 for gjenopptagelse av normal trykkavlastningsfunksjon for pusteyentilen 28.

Et annet spesielt trekk ved konstruksjonen av pusteventilen 28, . hvilken er viktig både for bekvem-melighets- og sikkerhetsformål, omfatter fremstillingen av en slik komponent med et minimalt antall deler som krever demontering for rengjøring og sterilisering mellom anven-delsene av apparatet 20, idet disse deler er gjensidig slik utformet at de praktisk talt eliminerer eventuelle sjanser for feil ved sammensetningen, såsom gjeninnsetning av deler i feil rekkefølge eller i en omvendt stilling.

Da rengjøring og montering av ipusteventilen 28 kan utføres av mindre øvete personer enn de opplærte brukere som anvender apparatet 20 for gjenopplivningsformål, er alt som med rimelighet kan gjøres for å beskytte mot feil-aktig sammensetning av pusteventilen 28 etter ren-gjøring av denne, viktig for å sikre at apparatet 20 vil være i korrekt tilstand for sin neste anvendelse, ofte under nødhjelpsomstendigheter. For et slikt formål vil det bemerkes at de deler av énveispusteventilen 28 som krever demontering for rengjøring, bare inkluderer den øvre seksjon 202 av kapslingen, den nedre seksjon 204 av kapslingen, buret 214 og skiveelementet 242' - 242" i ventilen 240. Ventilens skiveelement 242' - 242" er selv-følgelig reverserbart i sin utførelse uten virkning på dens funksjon og når den slippes ned i den nedre seksjon 204 av kapslingen, vil den naturlig falle eller bli ført på plass i sin hvilestilling på ansatsen 248 i den nedre seksjon 204 av kapslingen. Buret 214 kombinerer forskjellige påkrevede indre konstruksjoner av av ventilen 28 til en hensiktsmessig enhet og det vil bemerkes at diameteren av den nedre skillevegg 218 i denne er litt mindre enn diameteren av dens øvre skillevegg 216, den indre diameter av den nedre seksjon 20.4 er tilsvarende redusert ved sonen 296 i denne som normalt vil ta imot den nedre skillevegg 217, slik at buret 214 ikke kan settes inn i den nedre seksjon •204 i omvendt stilling. Som en ytterligere sikkerhet mot den sistnevnte mulighet inkluderer buret 214 et oppadstik-kende sentralt fremspring 298 som normalt strekker seg inn i hulrommet 290 i bunnen av trykkavlastningsventilen 236. Således er korrekt sammensetning av énveispusteventilen 28 etter dennes rengjøring både forenklet og virkelig sikret ved den frembragte konstruksjon.

Det skulle følgelig være klart at oppfinnelsens forbedrede konstruksjon av gjenopplivningsapparatet 20 og forskjellige komponenter av dette ikke bare utfører de vesentlige funksjoner som er påkrevet for et slikt apparat, men gjør dette på en særdeles fordelaktig måte, samtidig som det i apparatet 20 av den vanlige type er tatt inn involverte ytterligere fordeler ut fra synspunktene både for produksjon og funksjonell betjening.

Claims (10)

1. Gjenopplivingsapparat (20) med en manuelt deformerbar ettergivende, hul trykkballong (22) med et ballongkammer (40) innvendig, hvis volum varierer med deformering av samme, idet ballongen (22) er forsynt med et par separate åpninger (39) respektive ved motsatte ender (36, 38) av ballongen og i forbindelse med ballongkammeret (40) , og en enveis pusteventil (28) montert på ballongen (22) ved en ende (36) av denne, KARAKTERISERT VED at pusteventilen (28) har en første fluidumåpning (224) i forbindelse med ballongkammeret (40) gjennom en av ballongåpningene (39 ved 36) og en annen fluidumåpning (256), idet en pasientansiktsmaske (30) er i forbindelse med den annen åpning (256) av den enveis pusteventil (28) og en behovsavhengig oksygentilførselsventil (24) montert på ballongen ved den annen ende (38) av denne , at tilførselsventilen (24) inkluderer en kapsling (58) med et hult indre, et oksygeninnløp (100) innrettet for forbindelse med en kilde (32) for oksygen under trykk og et fluidumutløp (134) innrettet for å stå i forbindelse med ballongkammeret (40) gjennom den annen av ballongens åpninger (39 ved 38), og videre med et utløpskammer (86) avhengig av fluidumtrykk-variasjoner inne i samme som følge av uttrekk av fluidum fra dette og første og andre atmosfæriske lufteåpninger (118, 116) for forbindelse med det utvendige av kapslingen (58) , organer inklusive en skillevegg (112) og et par differensialtrykkføl-somme membraner (150, 160) som deler inn det indre av kapslingen (58) i fire innvendige kammere (90, 92, 94, 96), idet en av membranene (15 0) ligger mellom det første og det annet av de indre kammere (90, 92), og skilleveggen (112) ligger mellom det annet og det tredje av de indre kammere (92, 94) og den annen av membranene (160) ligger mellom det tredje og det fjerde av de indre kammere (94^ 96), og den nevnte innløpsåpning (100) er i kontinuerlig forbindelse med det fjerde innvendige kammer (96), første ventilorganer (126, 152) som inkluderer et ventilelement (152) båret av den ene membran (150) og en ventilgjennomgang (126) gjennom skilleveggen (112) for selektiv anbringelse av det annet innvendige kammer (92) i fluidumforbindelse med det tredje inn vendige kammer (94), andre ventilorganer som inkluderer et ventilelement (162) båret av den annen membran (160), og en ventilgjennomgang (130) gjennom kapslingen (58) for selektivt å sette det fjerde innvendige kammer (96) i fluidumforbindelse med utløpskammeret (86), en fiuidumkanal (142) inne i kapslingen (58) for å sette det første innvendige kammer (90) i fluidumforbindelse med avløpskarameret (86), en fiuidumkanal (siderettet tappehull i 118) inne i kapslingen.(58) for å sette det annet innvendige kammer (92) i fluidumforbindelse med den første lufteåpning (118) , en fiuidumkanal (117) inne i kapslingen for å sette avløpskammeret (86) i fluidumforbindelse med den annen lufteåpning (116) , og differensialtrykkfølsomme ventilorganer (164) som danner forbindelse mellom det fjerde innvendige kammer (96) og avløpskammeret (86) og likeledes gjør forbindelsen med det fjerde indre kammer (96) og den annen lufteåpning (116) følsomme for et på forhånd fastlagt trykk inne i det fjerde innvendige kammer (96) for normalt å stenge kanalen (117) mellom avløpskammeret (86) og den annen lufteåpning (116), og følsomme for et trykk på mindre enn den på forhånd fastlagte verdi inne i det fjerde innvendige kammer (96) for å åpne kanalen (117) mellom avløpskammeret (186) og den annen lufteåpning (116) .

2. Gjenopplivingsapparat (20) ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at fluidumkanalen (142) for å sette det første innvendige kammer (90) i fluidumforbindelse med av-løpskammeret (86) inkluderer et innsugningsrør (144), hvis ene åpne ende er anbragt nær banen for fluidumstrømmen gjennom ventilkanalen (130) fra det fjerde innvendige kammer (96) til avløpskammeret (86).

3. Gjenopplivingsapparat (20) ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at der er anordnet ettergivende forspen-ningsorganer (154) for påvirkning av det første ventilorgan (152) mot dets lukkede tilstand.

4. Gjenopplivingsapparat (20) ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at pusteventilen (28) omfatter en rørformet forlengelse (206) som er koblet til ballongens (22) ende (36) og til en kapsling (200) med et hult indre og flere åpninger (224,256,250,222) for forbindelse mellom kapslingens (200) indre og dens ytre, skilleveggorganer (218) med hull (220) inne i kapslingen (200) for inndeling av det indre av sistnevnte i et antall fluidumrom (210, 212), der et første rom (210) er forbundet direkte med trykkballongen (22) gjennom den første av nevnte åpninger (224) i kapslingen (200) og et annet rom (212) innrettet for forbindelse med et første rom (210) gjennom nevnte hull (220) i skilleveggorganene (218), med ansiktsmasken (30) gjennom en annen av nevnte åpninger (256) i kapslingen (200) og med atmosfæren gjennom en tredje av nevnte åpninger (250) i kapslingen (200), og forskyvbare ventilorganer (240) som er føl-somme for differanser i fluidumtrykk mellom det første rom (210) og maskeutstyret (30) for åpning og lukking av hullene (220) til det annet rom (212) til maskeutstyret (30) gjennom den annen åpning (256) i kapslingen (200) og som stenger den tredje åpning (250) i kapslingen (200) når fluidumtrykket i det første rom (210) -er større enn fluidumtrykket i maskeutstyret (30), og for å stenge det samme hull (220) og åpne en bane.mellom den annen og tredje åpning (256, 250) i kapslingen (200) når fluidumtrykket i det første rom (210) er mindre enn fluidumtrykket i maskeutstyret (30).

5. Gjenopplivingsapparat (20) ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at den forskyvbare ventil (240) er anbragt inne i det annet rom (212) og omfatter en deformerbar skive (242) med en første del (242') som er forskyvbar mellom stillinger for vekslende lukking av enten hullene (220) eller den tredje åpning (250) i kapslingen (200), og en annen del (242'') som er forskyvbar mellom stillinger for vekslende åpning eller stengning av en ventilåpning (244) i skiven (242) for respektive kommunisering eller hovedsakelig sperret forbindelse mellom en del av det annet rom (212) i forbindelse med nevnte hull (220) og den annen åpning (256) i kapslingen (200).

6. Gjenopplivingsapparat (20) ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at skiven (242) i den forskyvbare ventil (240) er flytende opptatt inne i det annet rom (212) og hullene (220) er utformet i skilleveggen (218) ved en side av skiven (242) , mens den annen og tredje åpning (256, 250) er utformet i kapslingen (200) ved den annen side av skiven (242).

7. Gjenopplivingsapparat (20) ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at kapslingen (200) inkluderer demonterbare seksjoner (202, 204) og skilleveggorganene (218) og de forskyvbare ventilorganer (240) er fritt uttagbare fra kapslingen (200) for rengjøring når seksjonene (202, 204) av kapslingen (200) er demontert..

8. Gjenopplivingsapparat (20) ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at der i kapslingen foreligger, en skillevegg-konstruksjon (216) som frembringer et tredje rom (208) i det indre av kapslingen (200) , hvilket tredje rom (208) er innrettet for fluidumforbindelse med det første rom (210) gjennom en trykkavlastningsåpning (226) i skilleveggkonstruksjonen (216) og med atmosfæren gjennom en fjerde av åpningene (222) i kapslingen (200), idet der foreligger et trykkaVlastningsventil-utstyr (236) forskyvbart montert i kapslingen (200) og ettergivende forspent ved hjelp av en fjær (238) mot en stilling av samme for normal stengning av trykkavlastningsåpningen (226) i skilleveggkonstruksjonen (216).

9. Gjenopplivingsapparat (20) ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at trykkavlastningsventilutstyret (236) er montert bevegelig frem og tilbake og dreibart i kapslingen (200) og inkluderer en manuell knappdel (228) tilgjengelig utenfra på kapslingen (200), og at kapslingen (200) og trykkavlastningsventilutstyret (236) er forsynt med samvirkende i segmenter inn-delte gjenger (290, 292) for selektivt å holde tilbake trykk-avlastningsventilorganene (236) i en stilling av denne for stengning av den fjerde åpning (222) .

10. Gjenopplivingsapparat (20) ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at tilførselsventilen (24) inkluderer en ytterligere luftekanal (120) i forbindelse med avløpet (134) og innrettet for forbindelse med atmosfæren, og at videre normalt stengte ventilorganer (16 8) er forbundet med den ytterligere luftekanal (120) og innrettet for å åpne forbindelse av ut-løpet (134) med atmosfæren som følge av en økning på i det 1 minste et på forhånd fastlagt trykk inne i den ytterligere luftekanal (120) mellom utløpet (134) og de ytterligere normalt stengte ventilorganer (168).