NO318093B1 - Gjenbrukelig inntaksventil for resisutatorbag. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en inntaksventil for resusitatorbag i samsvar med ingressen til det etterfølgende krav 1.

En resisutatorbag benyttes sammen med en pasientmaske eller endotracheal tube for å gi luft til og ventilere pasienter som har svekket eller fraværende åndedrett. Utstyret benyttes ofte av medisinsk personell i ambulanser, legevakt og sykehus.

Utstyret kan i prinsippet bestå av selve bagen, som er en myk blære av for eksempel silikon eller PVC, en pasientventil anordnet på bagen, som styrer luften til og fra pasienten, en maske eller alternativt en endotracheal tube som leder luften inn og ut av pasientens luftveier, en inntaksventil som slipper luft inn i bagen, og et oksygenreservoar, samt en oksygenslange, for tilførsel av oksygen til bagen. Oksygentilførselen til oksygenreservoaret skjer gjerne gjennom et ekstra ventilhus, slik at man kan tilføre pasienten en høyere oksygenkonsentrasjon.

Dagens inntaksventiler er blitt relativt lite endret i form eller funksjon siden 1960-tallet. Disse inntaksventilene består ofte av en innerdel og en ytterdel, og med en membranventil som lar luft bli sugd inn i bagen når bagen ekspanderer. Den samme ventilen hindrer at luft kan strømme ut igjen samme vei, ved at membranen stenger for utløp motsatt vei. Derved vil, når operatøren klemmer bagen sammen, luft bli presset ut av bagen og frem til pasienten.

Det har over tid blitt mer og mer vanlig å tilføre ekstra oksygen til pasienten, for at denne skal kunne ha større effekt av behandlingen. Det er derfor kjent å utforme ytterdelen av inntaksventilen med to rørstusser, en for tilkobling av oksygen, og en for tilkobling av et ekstra ventilhus. Dette ventilhuset har flere funksjoner som er relatert til tilførsel av oksygen til pasienten: 1. Tilkoblingspunkt for et oksygenreservoar, som samler opp oksygen mellom hver gang operatøren presser bagen sammen. Dermed kan bagen suge inn oksygen fra reservoaret hver gang bagen ekspanderer, og pasienten kan ved riktig bruk få tilført nesten 100% oksygen, istedet for 21% oksygen som er normalt i atmosfæren. Oksygen fra en oksygenslange, som er tilkoblet ytterdelen vil fylle opp reservoaret med en konstant (men justerbar) volumstrøm av oksygen. 2. Ved svikt i oksygentilførselen eller reservoaret, vil en membranventil tillate at atmosfæreluft suges inn i ventilhuset og inn i bagen. 3. Ved for stor tilgang av oksygen i forhold til hva forbruk ved bagingen (den gjentatte sammenklemmingen og oppblåsingen av bagen) tilsier og det er plass til i reservoaret, vil overskytende oksygen bli sluppet ut gjennom en annen membranventil.

Dagens løsning innebærer at det må lagerføres et separat produkt som en operatør må sette på inntaksventilen for å få den ønskede funksjonen med oksygentilskudd til pasienten ved baging.

De to produktene, inntaktsventil og ekstra ventilhus, inneholder i en kjent utførelse som er søkerens egen, tilsammen 9 forskjellige komponenter, hvorav 8 av dem er ulike. Dette medfarer høy kostnad ved produksjon og montasje, og mye arbeid for operatører som gjenbruker produktene og må vedlikeholde dem, bl.a. ved full demontering ved rengjøring og eventuell sterilisering.

Det er også kjent en inntaksventil med integrert oksygentilførsel fra US 5163424. Imidlertid er denne ventilen, sammen med bag, pasientventil og oksygenreservoar, utformet kun for engangsbruk. Det vil si at delene ikke er beregnet på å tas fra hverandre for rengjøring. Ventilhuset er forbundet med bagen ved at kanten på bagens åpning er plassert i et spor i ventilhuset. For å oppnå dette må bagens åpning utvides til den kan smette på plass i sporet. For at ikke luft skal lekke ut mellom bagen og ventilhuset og for at bagen ikke skal smette ut av sporet når det klemmes på bagen, må bagens kant ligge an med et visst trykk mot ventilhuset. Således må det sannsynligvis benyttes spesialverktøy for å få åpningens kant på plass i sporet. Å få kanten på åpningen ut av sporet igjen er derfor ikke spesielt enkelt. På det aktuelle engangsproduktet blir overgangen mellom bag og ventilhuset stiftet sammen for å hindre at den kan løsne. Det sier seg selv at denne forbindelsen ikke lar seg løsne og på nytt danne uten at produktet skades.

Videre fastholdes oksygenreservoaret ved en kappe som tres over ventilhuset. Kappen er utstyrt med en vulst som smetter over en kant på ventilhuset. Det er neppe mulig å få kappen av igjen uten at enten denne eller ventilhuset blir skadet. Alene på grunn av disse to forhold er dette utstyret helt uegnet til flergangsbruk.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringen en ny inntaksventil for gjenbruk, som integrerer de nevnte funksjonene for den kjente flerbruks inntaksventilen og det ekstra ventilhuset. Dette oppnås ved de trekk som er angitt i den kjennetegnende delen av krav 1.

Oppfinnelsen tar også sikte på å gi en vesentlig reduksjon i antall komponenter som er nødvendige for at produktet skal fungere. Ifølge en for tiden foretrukket utførelsesform er totalt antall komponenter redusert fra 9 til 5, og antall ulike komponenter er redusert fra 8 til 3.1 den foretrukne utførelsesformen kan det eventuelt i tillegg benyttes en ytterligere komponent for å beskytte ventilene fra ytre påvirkning. Dette medfører også en enklere bruk for operatøren og derved også øket sikkerhet for pasienten.

Ved den foreliggende oppfinnelse kan man også oppnå en rekke tilleggsfordeler:

• Man kan benytte samme type membranventil til tre forskjellige ventilfunksjoner i og samtidig tilfredsstille gjeldende krav til strømningsmotstand. Dette forenkler produksjonen og vedlikehold av produktet og sparer kostnader. Dessuten medfører det at man har to reserveventiler på produktet. Dersom innsugnings-membranventilen skulle bli skadet, kan likevel en livstruende situasjon unngås ved å bytte om på ventilene. • Membranventilene og ytterdelen og innerdelen kan være utformet slik at feil montasje (som kan være livstruende) blir hindret eller er umulig å ikke oppdage ved foreskreven testing. • Utformingen av den integrert inntaksventil med to membranventiler kan gjøres ved at ventilene monteres på ytterdelens sidevegger. Dette gir mulighet for større typer membranventiler på en integrert inntaksventil enn det som er mulig dersom ventilene var montert horisontalt i samme plan på tvers av bagens lengdeakse. Membranventilene med større diameter kan forspennes og utformes i et stivere materiale, slik at de ikke gir lekkasje. Samtidig gir den store diameteren lav strømningsmotstand. Dette gir gode ytelser.

Den nye ytterdelen kan utformes slik at den vil fungere selv dersom den ved en feil settes på en gammel innerdel, og imotsatt tilfelle, at en ny innerdel vil fungere selv dersom den ved en feil settes på en gammel ytterdel.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere. Dette skal gjøres ved å forklare oppbygningen av og virkemåten til en kjent inntaksventil og ved å forklare et utførelseseksempel av den foreliggende oppfinnelse, der: Figur 1 viser en bag med pasientventil, oksygenreservoar og en inntaksventil med ekstra ventilhus av kjent type, Figur 2 viser en splittegning av den kjente inntaksventilen med ekstra ventilhus i figur 1,

Figur 3 viser den kjente inntaktsventilen med ekstra ventilhus i snitt,

Figur 4 viser en bag med pasientventil, oksygenreservoar og en inntaksventil ifølge den foreliggende oppfinnelse, Figur 5 viser en splittegning av inntaksventilen ifølge den foreliggende oppfinnelse og

Figur 6 viser inntaksventilen ifølge den foreliggende oppfinnelse i snitt.

I figur 1 er det vist en bag 1 med pasientventil 2, oksygenreservoar 3 og en inntaksventil 4 ifølge teknikkens stand. Inntaksventilen 4 består av selve inntaksventilen 4a og et ekstra ventilhus 4b. Selve inntaksventilen markedsføres av Laerdal Medical AS som en komplett sammenstilling under katalognummer 51 04 00. Selve inntaksventilen er montert i en første åpning 6 i bagen 1.

Under bruk fylles oksygenreservoaret 3 en oksygenstuss 15 på inntaksventilen 4a fra en ikke vist oksygenkilde. Oksygenet strømmer med konstant trykk inn i inntaksventilens 4a hus og via det ekstra ventilhuset 4b strømmer det inn i oksygenreservoaret 3 for å fylle dette.

Når operatøren klemmer på bagen 1 presses oksygenet ut av bagen 1 gjennom en åpning 7 i motsatt ende av bagen og gjennom pasientventilen til pasienten. Når operatøren frigjør grepet på bagen 1, slik at denne igjen kan innta sin kule-/mandelfasong, suges luft/oksygen inn i bagen 1 fra oksygenreservoaret 3. Dette oksygenet strømmer via det ekstra ventilhuset 4b og selve inntaksventilen 4a inn i bagen 1.

Pasientventilen 2 er oppbygget slik at den slipper luft fra bagen 1 inn til pasienten. Utåndingsluft fra pasienten hindres i å strømme tilbake til bagen og ledes ut til omgivelsene. Pasientventilen skal ikke forklares mer detaljert her da den har samme oppbygning og funksjon i sammenheng med den foreliggende oppfinnelse som ved teknikkens stand.

Figur 2 viser en splittegning av den kjente inntaksventilen 4 og figur 3 viser ventilen 4 i sammenstilt tilstand. Selve inntaksventilen 4a består av en ytre del 10, en indre del 11, en membran 12 og en membranholder 13. Den indre 10 og den ytre 11 delen er utstyrt med komplemetære gjenger 5a og 5b, slik at disse kan skrus sammen. Den indre delen 11 plasseres på innsiden av bagen 1 og den ytre delen 10 på utsiden av bagen 1, slik at når disse delene skrus sammen ved bagens åpning 6 vil bagen klemmes mellom delene og derved dannes en lufttett og sikker forbindelse mellom inntaksventilen 4a og bagen 1. Membranen 12 og membranholderen 13 er montert i den indre delen 11 ved at membranholderen 13 er ført gjennom et hull i membranen 12 og videre til en skruforbindelse i den indre delen 11. Derved holdes den midtre delen av membranen 12 fast, mens de perifere delene av membranen 12 kun ligger inntil den indre delen 11. Ved et overtrykk i inntaksventilen 4 i forhold til bagen 1 vil derved de perifere delene av membranen 12 løftes bort fra sitt anlegg mot den indre delen 11 og derved slippe luft forbi membranen 12. Ved et overtrykk på motsatt side av membranen 12 vil denne presses mot den indre delen 11 og ikke slippe luft forbi.

Den ytre delen har en rørstuss 14 med stor diameter. Til rørstussen 14 med stor diameter kobles det ekstra ventilhuset 4b, som benyttes når det skal tilføres luft med høyere oksygenkonsentrasjon enn omgivelsesluft (alternativt 100% oksygen) til pasienten. Ventilhuset 4b har et midtparti 18 og to motsatt rettede rørstusser 19, 20 fra midtpartiet 18.1 midtpartiet 18 er det anordnet to membranventiler 16 og 17 (såkalte paraplyventiler). Ventilen 16 er plassert med membranen på innsiden av en vegg 21 i midtpartiet 18, slik at den åpner for luft fra omgivelsene og inn i inntaksventilen og stenger for luft motsatt vei. Ventilen 17 er plassert med membranen på utsiden av en separat vegg 22, som festes til midtpartiet, slik at den åpner for luft fra ventilhuset 4b og ut til omgivelsene. Utenfor ventilen 17 er det anordnet et beskyttende deksel 23 som skal hindre gjenstander (fingre) i å blokkere for ventilens funksjon. Luft kan slippe forbi dekselet 23.

På oksygenreservoaret 3 er det festet en rørstuss 23, som kan tres inn på det ekstra ventilhuset 4b.

Selve inntaksventilen 4a er også utstyrt med den ovenfor nevnte oksygenstussen 15. Denne har mindre diameter enn rørstussen 14. Gjennom denne tilføres oksygen fra en ikke vist oksygenkilde.

Når bagen klemmes sammen vil membranen 12, på grunn av det økede trykket, presses mot den indre delen 11 og hindre luft i å strømme fra bagen og ut i inntaksventilen 4a. Oksygen vil strømme inn via oksygenstussen 15, videre gjennom det ekstra ventilhuset 4b og inn i oksygenreservoaret 3. Dersom oksygenreservoaret 3 fylles helt før bagen 1 slippes opp igjen, vil ventilen 17 åpne for å slippe ut overskytende oksygen. Ventilen 17 er forspent til å åpne ved et visst trykk.

Skulle oksygentilførselen av en eller annen grunn svikte slik at det tilføres oksygen i redusert mengde eller det bortfaller helt, vil ventilen 16 åpne når bagen 1 slippes opp og det oppstår et undertrykk i bagen 1. Derved strømmer omgivelsesluft inn i bagen 1.

Pasienten tilføres da vanlig luft med minst 21 % oksygen

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til et utførelseseksempel som er vist i figurene 2,5 og 6.

Som vist i figur 2 består utstyret også her generelt av en bag 1, en pasientventil 2, et oksygenreservoar 3 og en inntaksventil 30 ifølge oppfinnelsen. Bagen 1, pasientventilen 2 og oksygenreservoaret 3 kan være av identisk den samme typen som i figur 1, og disse delene skal derfor ikke forklares nærmere.

Inntaksventilen ifølge oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til figurene 5 og 6, der figur 5 er en splittegning og figur 6 er et lengdesnitt. Det skal her bemerkes at lengdesnittet ikke er i ett plan, men at venstre og høyre del av figuren er snitt langs to respektive plan som står vinkelrett på hverandre.

Inntaksventilen 30 ifølge oppfinnelsen har også en indre del 31 og en ytre del 32. Den indre og den ytre delen har komplementære gjenger 33a og 33b og klemmer, på samme måte som ved den kjente inntaksventilen 4a, bagen mellom seg når delene skrus sammen.

Den indre delen 31 omfatter en skive 34. fra denne skiven 34 rager gjengepartiet 33a ut. Videre er det sentralt i skiven utformet et hylseparti 35. Rundt hylsepartiet 35 er det utformet et antall hull 36. En paraplyventil 37, som i prinsippet er utformet på samme måte som ventilene 16 og 17 i figur 3 og 4, er med sin stamme presset inn i hylsepartiet 35. Her sitter ventilstammen ved en snepp-pasning. Snepp-pasningen er utformet slik at man kan ta ut igjen ventilen 37 ved å trykke mot ventilstammen eller trekke i membranen

Den ytre delen 32 omfatter et koppformet parti 38 som strekker seg utenfor gjengepartiet 33b og i sammenkoblet tilstand klemmer bagen 1 mellom seg og den indre delen 31. Sentralt i det koppformede partiet rager det ut et ventilhus 39, som korresponderer med ventilhuset 4b i figur 3 og 4.1 Ventilhuset 39 er det anordnet to paraplyventiler 40 og 41. Ventilene 40 og 41 er fortrinnsvis identiske med ventilen 37, slik at ombytting av ventilene ikke har betydning og lagerføringen blir enklere. Ventilen 40 er anordnet med membranen inne i huset 39, slik at den åpner for utvendig trykk, mens ventilen 41 er anordnet på utsiden av huset 39, slik at åpner for innvendig trykk. Ventilen 41 er forspent til å åpne ved et visst trykk på samme måte som ventilen 17 i figur 3 og 4. Dette oppnås på en i og for seg kjent måte ved at ventilen 41 må trykkes til en viss anleggskraft mot ventilhuset før den snepper på plass.

Fra ventilhuset 39 rager det ut en rørstuss 42 som er tilpasset sammenkobling med rørstussen 23 på oksygenreservoaret 3. Fra ventilhuset 39 rager det også ut en oksygenstuss 43, for tilkobling av en oksygenslange (ikke vist). Oksygenstussen rager i realiteten ut fra ventilhuset 39 på den siden som vender ut av papirplanet. Imidlertid er den tegnet i papirplanet for å gjøre den synlig.

En beskyttelseskappe 44 kan føres utenpå ventilhuset 39 og bringes til anlegg (for eksempel en snepp-pasning) med den ytre delen 32. Kappen 44 strekker seg fra stussene 42 og 43 til den ytre delen 32. Kappen 44 er gjennomtrengelig for luft.

Virkemåten til inntaksventilen ifølge den foreliggende oppfinnelse er i prinsippet den samme som for den kjente inntaksventilen og det ekstra ventilhuset ifølge figurene 1,3 og 4. Oksygen strømmer inn gjennom oksygenstussen 43 og strømmer inn i oksygenreservoaret 3. Når oksygenreservoaret er fullt åpner ventilen 41 for å slippe ut overskuddsoksygen.

Når bagen 1 klemmes sammen stenger ventilen 37 og luften presses ut gjennom pasientventilen 2 til pasienten.

Dersom oksygentilførselen skulle svikte vil ventilen 40 åpne så snart bagen 1 slippes opp. Derved vil bagen suge luft fra omgivelsene gjennom ventilen 40.

Ventilenes 37,40,41 membraner er fortrinnsvis laget av et silikonmateriale og er identiske, slik at en ombytting ikke har betydning. Den ytre delen 32 med ventilhuset 39 er fortrinnsvis laget av et stivt gjennomsiktig plastmateriale. De øvrige delene av ventilen 30 kan også være laget av det samme stive plastmaterialet.

Fortrinnsvis er den ytre delen ved den foreliggende oppfinnelse utformet slik at den også kan sammenkobles med den indre delen av en inntaksventil av eksisterende type, slik denne er beskrevet i forbindelse med figurene 1,3 og 4 og som markedsføres som Laerdal Silicone Resuscitator med artikkelnummer 51 04 00. På denne måten har man effektivt eliminert at en sammenkobling av nye og eldre deler får konsekvenser for funksjonen.

Ved den foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebrakt en inntaksventil for gjenbruk, som består av svært få deler, er enkel å sette sammen og ta fra hverandre og begrenser mulighet for feilkoblinger.

Claims (8)

1. Gjenbrukelig inntaksventil for resusitatorbag, omfattende en indre del (31), en ytre del (32) og et ventilhus (39), hvor den indre delen (31) og den ytre delen (32) er separate deler som er innrettet til å sammenkobles ved en åpning (6) i bagen (1) og å fastholdeåpningens (6) kant mellom seg, idet den indre delen er utstyrt med en første ventil (37) som er innrettet til å slippe luft inn i bagen (1) og stenge for luftgjennomstrømning i motsatt retning, hvor ventilhuset er utstyrt med en andre og en tredje ventil (40, 41), idet den første (37), andre (40) og tredje (41) ventilen har separate ventillegemer, der den andre ventilen (40) er innrettet til å slippe luft inn i ventilhuset (39) fra omgivelsene og stenge for luftgjennomstrømning i motsatt retning og den tredje ventilen (41) er innrettet til å slippe luft ut av ventilhuset (39) til omgivelsene og stenge for luftgjennomstrømning i motsatt retning, og hvor ventilhuset har en rørstuss (42) for sammenkobling med et oksygenreservoar (3) og at innteksventilen har en rørstuss (44) for tilførsel av oksygen, karakterisert ved at den ytre delen (32) og ventilhuset (39) er integrert i ett stykke.

2. Inntaksventil ifølge krav 2, karakterisert ved at rørstussen (43) for tilførsel av oksygen er anordnet på ventilhuset (39).

3. Inntaksventil ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den første, andre og tredje ventilen (37,40,41) er like og ombyttbare.

4. Inntaksventil ifølge krav 3, karakterisert ved at ventilene (37,40,41) omfatter en membran og en stamme festet til membranen, der stammen er innrettet til å føres gjennom et hull i inntaksventilen for snepp-pasning med inntaksventilen.

5. Inntaksventil ifølge krav 4, karakterisert ved at den andre ventilens (40) stamme er ført fra utsiden og gjennom en sidevegg i ventilhuset (39) og den tredje ventilens (41) stamme er ført fra innsiden av ventilhuset (39) og gjennom en sidevegg i ventilhuset (39).

6. Inntaksventil ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den indre delen (31) er utstyrt med et gjengeparti (33a) som er innrettet til å skrus sammen med et komplementært gjengeparti (33b) på den ytre delen (32).

7. Inntaksventil ifølge krav 6, karakterisert ved at den indre delen (31) er utformet slik at den også kan sammenkobles med en ytre del av den eksisterende typen som markedsføres av Laerdal Medical AS som en sammenstilling under katalognummer 51 04 00, og at den ytre delen (32) tilsvarende er utformet slik at den også kan sammenkobles med en indre del av den eksisterende typen som markedsføres av Laerdal Medical AS som en sammenstilling under katalognummer 51 04 00.

8. Inntaksventil ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter en kappe (44) som er innrettet til å tres utenpå ventilhuset (39) og i det minste dekke området fra den ytre delen (32) til rørstussen (42), for å beskytte ventilhuset og ventilene mot ytre påvirkning.