NO171735B - Fremgangsmaate for sammenfoeyning av to partier av et baand for avvanning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for sammen-føyning av to partier av et bånd for awanning, særlig en vire i det fuktige området i en papirmaskin, idet partiene omfatter henholdsvis en første og andre vevd stamme som på endene er utstyrt med midler for sammenføyning av endene til stammene langs en skjøtelinje, samt henholdsvis et første og andre lag som er fastnålet til hver sin stamme, idet endepartiet av i det minste det første lag adskilles fra den tilhørende stammen for å danne en flik som kan heves for å blottlegge skjøtelinjen, idet endene av lagene er sammenfallende etter senking av fliken eller hver flik, idet de to stammer sammenføyes langs skjøtelinjen mens fliken eller hver flik er hevet, hvoretter fliken eller hver flik senkes for å dekke skjøtelinjen, og fliken eller hver flik festes til den underliggende stammen ved fastnåling.

Et slikt bånd omfatter en stamme av vevde tråder som er stive og har høy mekanisk styrke, for å oppta strekket i banen og å opprettholde åpninger for utslipp av en væske, og omfatter dessuten et lag dannet av sammenfiltrede fiber for å danne en myk overflate som gjør det mulig å utøve et trykk mot et de-formerbart lag av material som skal avvannes uten å sette merker i dette.

For å forenkle fremstillingen og monteringen monteres båndet på ruller i åpnet tilstand, og skjøtes deretter før det tas i bruk, og når to ender av båndet etterfølger hverandre oppstår det problemet å sammenføye de to ender. Dette kan utføres på kjent måte når det gjelder stammen. Det er også kjent å feste de myke lagene av fiber, i to ender som skal skjøtes, på en slik måte at det etter sammenføyningen av stammen ikke oppstår noe mellomrom eller overlapping mellom de to lagene.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er særlig å oppnå god kontinuitet mellom to slike lag før sammenføyningen av stammen.

Oppfinnelsen kan særlig anvendes i tilfeller der båndet for awanning, med to ender som skal sammenføyes, er en vire for papirfremstilling, hvilken fortrinnsvis fremstilles og monteres i form av et bånd med to ender, og som benyttes etter sammenføyning av de to ender, i form av et bevegelig, ende-løst bånd. En slik vire kan kalles skjøtevire.

I en papirmaskin føres den halvt flytende papirmassen av et permeabelt bånd som beveges i en lukket bane. På dette båndet renner vann ut av mas.sen, som således danner et lag med en konsentrasjon på omtrent 20% av tørrstoff (hovedsakelig cellulosefibre). Dette laget føres deretter mellom awanningsruller med virer i det fuktige parti. Trykket bevirker at vannet strømmer ut av laget, og dette vann renner ut gjennom åpninger i viren, som ikke må skades av det trykk som benyttes. Det oppnås således et innhold av tørrstoff i laget på f.eks. 45%.

Laget transporteres deretter, hele tiden på en vire som beveges rundt ruller, i en tørkesone der vannet fjernes ved fordampning under virkningen av varme, og en del av dampen passerer tvers gjennom viren.

Det har lenge vært kjent å benytte skjøtevirer i tørkesonen, idet laget under tørkingen er tilstrekkelig motstandsdyktig til ikke lett å påføres ikke fjernbare merker når det beveges mot den ujevnhet på viren som dannes av skjøtesonen, og dessuten utøves et forholdsvist lavt trykk av rullene, etter-som disse ikke er beregnet til å bevirke awanning.

Faren for å sette merker er derimot vesentlig større i den

fuktige sonen i papirmaskinen, fordi papiret der er mykere og trykket er høyere. Det har derfor i lengre tid vært benyttet virer uten skjøter i denne sonen. Monteringen av slike virer medfører imidlertid problemer, ved at det ofte velges å

benytte virer som er mindre tunge og mindre stive enn det som er vanlig ved papirfremstilling. Dessuten hindrer fremstillingen av viren i rørform at den endeløse banen kan gis større lengde enn det dobbelte av størrelsen til vevstolen for vev-

ing av stammen, hvilket noen ganger er en ulempe.

Det velges derfor å benytte skjøtevirer også i dette området, og det er nødvendig å unngå vesentlige fordypninger eller forhøyninger av viren i skjøteområdet. Det er kjent fremgangsmåter for å utføre sammenføyning av de to ender av stammen slik at disse betingelser overholdes. F.eks., når det gjelder en stamme dannet ved konvensjonell veving med varp-tråder som krysser vefttråder, utstyres endene av varptrådene, under vevingen eller etter denne, med elementer som danner fremspring i lengderetningen utenfor enden av hver stamme. Disse elementer anbringes over hele bredden av stammen. Ved skjøting anbringes elementene på én stamme mellom elementene på den annen, og et tverrgående skjøte-element føres gjennom alle elementene. Denne sammenføyning har en tykkelse som tilsvarer vefttrådene i hele stammen.

Andre kjente fremgangsmåter for skjøting kan benyttes sammen med forskjellige typer stammer.

Uansett hvilken fremgangsmåte som benyttes for skjøting av stammer er det vesentlig, for å oppnå en skjøtevire som kan benyttes i det fuktige området, også å oppnå en sammenføy-ning av lagene av myke fibre hovedsakelig uten uregelmessig-heter. En kjent fremgangsmåte for å oppnå en slik sammen-føyning er beskrevet i EP-A- 0 108 733. Denne fremgangsmåte kan beskrives under den forutsetning at lengden av bredden til viren er horisontale og at tykkelsen er vertikal, idet det lag som sammenføyningen gjelder befinner seg over stammen. Den indre sammenbinding i dette lag og fastgjøringen til den fastere stammen utføres på konvensjonell måte ved nåling. I henhold til denne fremgangsmåte er laget med myke fibre forlenget, ved fremstillingen av en første av to ender av viren som skal sammenføyes, frem til skjøtelinjen for stammen. Det utelates fastgjøring på denne side av linjen. Det oppnås således en myk del som kan heves fra stammen og muliggjøre operasjonene for å sammenføye stammene.

Denne del rager i lengderetningen på hver side av skjøte-linjen til stammene. Den frie ende av delen og laget på den annen ende som skal skjøtes kappes, i hele tykkelsen av lagene og i hele bredden av viren, slik at når sammenføyning av stammene er utført og delen senkes for å dekke skjøtelinjen til stammene, vil snittlinjen til delen falle sammen med snittlinjen til det annet lag som skal skjøtes, dvs. på den annen ende av viren, etter en skjøtelinje for lagene. Det unngås således for mye eller for lite materiale i laget nær skj øten.

I det nevnte skrift antydes at skjøtelinjen for lagene befinner seg bak skjøtelinjen for stammene, med hensyn på beveg-elsesretningen til viren under bruk. Det vil fremgå at det er ønskelig, når viren passerer mellom to trykkruller, at den kraftkomponent som virker bakover fra rullene ikke medfører fare for å forskyve den frie ende av delen mot dens feste-område til resten av det første lag, hvilket ville danne en brett som ville sette merker i laget av papir. Av samme grunn er det antydet at etter sammenføyningen av stammene og etter at delen bringes til sin endelige stilling, utføres nåling for å feste delen til stammene på hver side av skjøte-linjen til stammene. Det er også antydet som et alternativ at delen kan klebes til stammene. Av samme grunn viser figurene i det nevnte skrift at snittplanet og skjøten for de to lag er skrådd i forhold til vertikalretningen, dvs. at skjøtelinjen til lagene befinner seg lenger bak det øvre parti av lagene enn de er bakenfor det nedre parti, og at det finnes en skjøtesone for lagene med en lengde som synes å være omtrent halve tykkelsen til lagene.

Det er benyttet forskjellige forholdsregler for å løse hele problemet, men virkningen har ikke vært fullgod, og dette vil si at ark av papir eller lignende produkter som fremstilles ved hjelp av en slik vire påføres merker på grunn av skjøten mellom endene av viren i det fuktige området.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en fremgangsmåte som medfører at de skadelige virkninger på grunn av ujevnheter i et sammensatt bånd for awanning, særlig i en vire i en papirmaskin, unngås i en skjøtesone mellom to ender av dette bånd.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at før fliken eller hver flik senkes, kardes endene av lagene slik at de forlenges med en lengde som i det minste tilsvarer tykkelsen, slik at overlappsonen får en lengde som er i det minste det dobbelte av denne tykkelsen, og at denne sonen fastnåles under dannelse av et kontinuerlig lag med homogen kompressibilitet.

Kardingen bevirker således at endene av lagene forlenges med en løsgjort overlappsone, slik at etter fastnålingen blir kompressibiliteten i denne sonen den samme som i båndet forøvrig, og det unngås skadelige virkninger av båndet.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av de vedføyde, skjematiske tegninger. I de tilfeller at de samme elementer er vist i flere figurer er det benyttet de samme henvisningstall. Fig. 1 viser det fuktige området i en papirmaskin for frem stilling av avispapir, sett i en retning parallelt med aksene til rullene for awanning. Fig. 2, 3, 4 og 5 viser, sett fra siden, en skjøtesone i en vire som benyttes i det fuktige området i papirmaskinen vist i fig. 1, og illustrerer suksessive trinn i en første ut-førelsesform av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, for å sammenføye to ender av viren som på forhånd er anbragt på rullene vist i fig. 1, for å danne en endeløs vire. Fig. 6 og 7 viser, sett henholdsvis fra siden og ovenfra, et apparat for å utføre den endelige sammenføyning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 8, 9 og 10 illustrerer på analog måte som fig. 2, 3, 4 og 5 en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 1 viser en papirmaskin for fremstilling av avispapir, og omfatter følgende trekk: En permeabel duk 2 beveges rundt ruller 4 og 6 etter å ha blitt tilført den fuktige papirmassen som skal avvannes. Massen danner et lite sammenhengende lag 8 med et tørrstoff-innhold i området 20%, og føres i retning av pilen 10.

Massen fjernes fra duken av en vire 12 ved hjelp av en rulle 14. Et første par trykkruller 16, 18 bevirker en første av-vanning. En annen vire 20 adskiller massen fra rullen 18.

Et annet par ruller 22, 24 bevirker en annen awanning. Massen bringes av rullen 24, som er av polert granitt, til en tredje trykksone dannet av denne rullen og en rulle 26 som en tredje vire 28 beveges rundt.

Konsentrasjonen av tørrstoff øker derved til omtrent 45%. Ruller 30, 32, 34 fører massen 8 til en ikke vist tørkesone, i retning av pilen 36.

Bevegelseshastigheten kan være inntil 2000 meter pr. minutt. Trykket som bevirker awanning kan være inntil 1100 kN pr. cm bredde av viren mellom rullene, som har en diameter som kan være omtrent mellom 0,4 og 2 meter. En minskning av diameteren vil minske effektiviteten ved awanningen og øke energiforbruket i den etterfølgende tørkesone. Under slike forhold kan en hvilken som helst variasjon av betydning med hensyn til tykkelsen av viren bevirke varige merker i papir-hanen 8.

Som vist i fig. 2 er en vire 12, beregnet til å tilføres en meget fuktig papirbane, dannet av en stamme 40, f.eks. av polyamidtråder med en diameter i området 0,8 mm, og et lag 42, f.eks. 3 mm tykt når det ikke er komprimert, dannet av fibre som er nålet fast til stammen. Disse fibre er også av polyamid og har f.eks. en diameter som er mindre enn 0,1 mm. Densiteten til laget er f.eks. 0,230 g/cm^. viren er bragt til papirmaskinen og montert rundt ruller slik at den danner et åpent bånd med ønsket lengde. Denne lengde er ikke be-grenset av dimensjonene til maskinen for veving for fremstilling av stammen. De to ytre ender av viren sammenføyes deretter for å danne en lukket bane som settes under strekk.

Nevnt i den rekkefølge de beveges når viren er i bruk omfatter en første ende av viren, en første stamme 44 og et første lag 46, og den annen ende av viren omfatter en annen stamme 46 og et annet lag 50. En endedel 52 er dannet på enden av det første lag og i en tilsvarende lengde er fastnåling av laget til stammen utelatt. Lagene har en overskyt-ende lengde.

Enden til hver av stammene er utstyrt med elementer eller haker 54 som er fordelt i bredden av viren, med midtpunktene liggende langs en skjøtelinje for stammen. For å sammenkoble de to stammene heves endedelen 52, de to skjøtelinjene bringes til å falle sammen, hakene på én ende føres mellom hakene på den annen, og det innføres et skjøterør 56 i alle hakene, langs den felles skjøtelinje. Dette rør er generelt stivere enn varptrådene i stammen. Diameteren er f.eks. 1 mm. Vevingen i stammen og dette rør er slik valgt at tykkelsen til stammen endres lite i skjøtesonen. Det kan også benyttes andre måter for skjøting, f.eks. i det tilfellet at stammen er dannet av skruelinjeformede tråder med akser i tverretningen, slik at trådene griper inn i hverandre og er sammenføyd av stive tråder som rager parallelt med deres akser i de soner der de griper inn i hverandre. I dette tilfellet kan sammenkoblingsrøret være likt med de stive tråder.

Det kan benyttes kjente midler for å sikre innbyrdes sperr-ing av trådene i stammen, for å hindre at disse løsner.

Etter at skjøtingen av stammen er utført kappes endedelen 52 og enden av det annet lag 50, f.eks. med et knivblad, even- tuelt ved en liten bevegelse forover og nedover, langs to snittplan som er parallelle med tverretningen av viren, og slik at dersom endedelen er senket, faller de to snittplan, og således de to ender av de to lag i disse plan, sammen. Deretter utføres en karding. Som nevnt ovenfor, og som vist med pilene 58, utføres dette med et karderedskap 60, på samme måte på enden av endedelen og det annet lag. De to lagene forlenges, og får en densitet som avtar mot den frie ende, og samtidig avtar sammenbindingen mellom fibrene og sammenbindingen i laget. Det oppnås således en tilstand som er vist i fig. 3.

Som vist i fig. 4, er endedelen senket og fastnålet til den kardede ende av det annet lag.

Den tidligere nevnte, endelige sammenføyning er vist i fig. 5, 6, og 7. Den utføres ved hjelp av en bærbar stikksag 62. I stedet for et sagblad er det i sagen montert en liten plate 64 med dimensjoner 1,5 x 2,5 cm, til hvilken det er festet to rader vertikale nåler 66, med tre nåler i hver rad, rettet nedover. Nålene kan beveges frem og tilbake vertikalt, med en amplityde på f.eks. 3 cm, og med nålene i øvre stilling er nålspissene omtrent 1 cm over laget som skal dannes. Nålene er av den type som vanligvis benyttes for søm, f.eks. med trekantet tverrsnitt og lokalt deformerte kanter for å danne egger som fortrenger fibrene under deres vertikale bevegelse for å sammenfiltre disse.

Nålingen utføres i hele skjøtesonen, inntil det i hele denne sonen er oppnådd en tykkelse og en kompressibilitet som er omtrent den samme som i laget på begge sider. Denne tykkelse og kompressibilitet varierer, og kan bestemmes nøyaktig ved å anbringe fingrene på og langs siden av denne sonen.Styreplaten 68 på maskinen 62 sikrer den vertikale stilling under sammenføyningen.

Den endelige sammenføyning har tre funksjoner: Den ene er å feste endedelen til stammen, den annen er å sikre mekanisk

S>

kontinuitet i laget når det utsettes for horisontale på-kjenninger, og den tredje er å gjøre laget uniformt med hensyn til vertikal kompressibilitet.

I fig. 5 er vist skjøtesonen ZR.

I henhold til den annen utførelsesform av oppfinnelsen nevnt ovenfor omfatter laget flere del-lag, og hvert av disse er dannet av flere duker som er sydd sammen. Disse del-lag er anbragt på den beskrevne stammen. Antallet del-lag kan f.eks. være to slik som vist, men det kan også være tre. Det er to del-lag, henholdsvis i et første nivå 70 og et annet nivå 72, over den første stammen 44, samt to del-lag henholdsvis i et første nivå 74 og et annet nivå 7 6 over den annen stamme 48.

Sammenføyning av de to første del-lag 70 og 72 utelates i en sone som skal danne to endedeler, henholdsvis i et første nivå 7 8 og i et annet nivå 80, slik at det gis adkomst til skjøtelinjen til stammen. Sammenføyning av det annet del-lag i det annet nivå 7 6 er likeledes utelatt for å muliggjøre at dette del-lag kan heves for kapping uten å kappe det annet del-lag i det annet nivå.

Sammenføyningen av de to ender av stammene 44 og 48 utføres på samme måte som i den første, beskrevne utførelsesform.

Del-lagene kappes på hvert nivå (fig. 9), for etter fastnålingen av endedelene å oppnå kontinuitet i hvert del-lag,

dvs. for at enden av det første del-lag skal falle sammen med enden til det annet del-lag i hvert nivå. De to kappelinjer, dvs. skjøtelinjene for del-lagene i de to nivåer, velges ved endene til den viste skjøtesone (eller i nærheten dersom det benyttes den foretrukne utførelsesform nevnt ovenfor).

Dersom det f.eks. er tre nivåer med del-lag ligger skjøte-linjen til det midtre nivå midt i denne sonen.

I henhold til en ikke vist utførelsesform utføres det i hvert nivå en karding slik som nevnt ovenfor i forbindelse med den første utførelsesform av oppfinnelsen, hvilket forlenger skjøtesonen.

Endedelene senkes helt (fig. 10), og det utføres den endelige, beskrevne fastnåling, for å sikre de funksjoner som er beskrevet.

Den foreliggende oppfinnelse er særlig fordelaktig i forbindelse med fremstilling av kartong. En type vire som derved benyttes er en type med langt nedre lag eller langt øvre lag.

For å danne et ark av kartong kan det benyttes ruller som drives for tilførsel av masse. Denne er av en lett type (maksimalt 1000 g/m<2>) for å sikre awanning av massen bare ved hjelp av tyngdekraften, dvs. uten trykk. Det benyttes imidlertid også trykk ved den siste awanning.

I dette tilfellet er dannelsen av endedelen, f.eks. vedkapping med kniv, vanskelig å utføre, og nedsetter brukstiden og kvaliteten til viren, fordi endedelen har for liten fiber-densitet til å kunne bevare sin form og sine dimensjoner. I dette tilfellet gjør oppfinnelsen det mulig å benytte en skj øtevire.

Oppfinnelsen kan også benyttes særlig for fremstilling av vattering (ark med meget liten vekt, 15-30 g/m<2>), og i dette tilfellet kan den moderate diskontinuitet som bevirkes ved kapping i laget til en skjøtevire kunne bevirke en for-holdsvis betydelig variasjon i konsistensen til arket som fremstilles. I dette tilfellet muliggjør oppfinnelsen at det kan benyttes en skjøtevire.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for sammenføyning av to partier av et bånd for awanning, særlig en vire i det fuktige området i en papirmaskin, idet partiene omfatter henholdsvis en første (44) og andre vevd stamme (48) som på endene er utstyrt med midler (54) for sammenføyning av endene til stammene (44,48) langs en skjøtelinje, samt henholdsvis et første (46) og andre lag (50) som er fastnålet til hver sin stamme, idet endepartiet av i det minste det første lag adskilles fra den tilhørende stammen for å danne en flik (52) som kan heves for å blottlegge skjøtelinjen, idet endene av lagene (46,50) er sammenfallende etter senking av fliken eller hver flik (52), idet de to stammer (44,48) sammenføyes langs skjøtelinjen mens fliken eller hver flik (52) er hevet, hvoretter fliken eller hver flik senkes for å dekke skjøtelinjen, og fliken eller hver flik festes til den underliggende stammen ved fastnåling,karakterisert vedat før fliken eller hver flik (52) senkes, kardes endené av lagene (46,50) slik at de forlenges med en lengde som i det minste tilsvarer tykkelsen, slik at overlappsonen (ZR) får en lengde som er i det minste det dobbelte av denne tykkelsen, og at denne sonen (ZR) fastnåles under dannelse av et kontinuerlig lag (42) med homogen kompressibilitet.