NO171721B - Fremgangsmaate og innretning for over store flater aa innfoere gass i vaesker i form av smaa bobler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte samt en innretning for over store flater å innføre gass med små bobler i væsker, ifølge kravinnledningene.

En fremgangsmåte og en innretning av den innledningsvis nevnte type er kjent fra DE 2 942 607 hvor en hullet luftfor-delingsfolies kanter er innspent i en lukket ramme og er anordnet over en likeledes i rammen innspent folie uten hull, slik at den hullede luftfordelingsfolie ligger tett an mot den ikke hullede folie når det ikke foreligger eller kun foreligger lite lufttil-førsel. Både under den ikke hullede folie og over den hullede luftfordelingsfolie er steg anordnet forsatt i forhold til hverandre mellom rammesidene og gir derved stabilitet til foliene. I tillegg kan den hullede luftfordelingsfolie, på den indre side som vender mot den ikke hullede folie, ha et glass-fiber forsterket plastlag som støttelegeme, som gir den hullede luftfordelingsfolie en spesiell stivhet og en sterkere oppblås-ning av den hullede luf tfordelingsfolie på grunn av lufttrykket, også hindres mellom de over den ikke hullede folie anordnede steg.

Ved en vanlig bruk av den kjente innretning for innblåsing av luft med små bobler i vann i oppfriskningsbassenger for biologiske renseanlegg eller for tilførsel av oksygen i bassenger for fiskeoppdrett e.l., oppstår imidlertid problemer i forbindelse med en ensartet gassfordeling og tilstopping av perforeringshullene fra væskesiden. En ensartet gassfordeling avhenger både av de enkelte gjennomstrømningsåpningers størrelse og av differansetrykket mellom ytterside og innerside av luftfor-delingsfolien. På grunn av støvinnholdet i den benyttede trykkgass, men især ved tilstopping av gj ennomstrømningsåpningene fra væskesiden, oppstår ved kontinuerlig drift, ved denne og andre kjente innretninger begrensninger som ikke kan unngås og som over tid frembringer et uensartet boblebilde og/eller et øket trykktap.

Under drift unngås disse ufravikelige tilstoppinger ved kjente innretninger kun ufullstendig, slik at det alltid må regnes med en økning av trykktapet, et uensartet boblebilde eller i det minste en delvis avstengning av driften for å fjerne og

rengjøre innretningen.

Ved en fordeling av gassen med fine bobler, i vedkommende væske, ønskes i tillegg en mest mulig ensartet gassfordeling over væskebeholderens grunnflate eller deler av denne. Dersom det med dette formål anordnes lufterør, lufteplater eller slanger med en avstand på noen desimeter fra hverandre, oppstår under drift en ofte uønsket stor oppadrettet strømning av væske/gassbobleblandingen over gassinnføringsstedene, noe som gir en reduksjon av gassens oppholdstid i væsken og dermed medfører en sterk nedsettelse av virkningsgraden, eksempelvis ved innføring av oksygen fra luft, i vann. Jo høyere lufteanordnin-gens spesifikke tilførsel av gass er, jo mindre blir virkningsgraden for gassens oppløsning i vedkommende væske.

Fra DE 3 318 412 er en innretning for innføring av en gass i en væske kjent, især i en kloakk som skal behandles, hvor det benyttes gummielastiske, slangeformede membraner hvis vegger har perforeringer gjennom hvilke gassen tilføres innenfra og utad og trenger inn i den omgivende væske i form av bobler. Perforeringene i membranenes vegger består her av slisser anordnet på tvers av membranenes lengdeakser. De slangeformede membraner anordnes på støttelegemer.

Fra DE 2 757 255 er en fremgangsmåte kjent for finfor-deling av væskeformede stoffer i gasser og/eller av gasser i væsker, hvor det stoff som skal fordeles fint, føres ved undertrykk gjennom et i en side lukket, perforert støtterør og herfra avgis mot fleksible hullskiver som er anordnet på det perforerte støtterørs omkrets.

Fra DE 3 218 460 er kjent å anordne slangef ormede, perforerte folier på et bøyelig støtterør for luftinnføring med små bobler i vann, hvor støtterøret eller gununimantelen i områder som er bøyd, er utført uten perforeringer.

En ulempe ved disse kjente innretninger er at de fine perforeringer under kontinuerlig drift, tilstoppes fra utsiden av stoffer fra den omgivende væske. På grunn av den dermed forbundne økning av trykktapet, dvs. økning av differansetrykket, som kreves for gjennomføring av gassen gjennom perforeringene, må perforeringene fra tid til annen igjen spyles frie ved hjelp av større gassgjennomstrømninger, dvs. ved økning av det indre trykk eller ved hjelp av væsker som benyttes istedenfor gassen. Ved spesielt fine perforerte lufttilførselsanordninger kreves for en slik rengjørings spyl ing, i tillegg en utbygging av hele folien, hhv. lufteslangene.

Ved alle membranformede beluftningsanordninger som er anbragt på støttelegemer, er det en ulempe at støttelegemene hindrer en vesentlig formforandring, eksempelvis når det indre trykk opphører.

En ytterligere ulempe ved de kjente innretninger består i at kun begrensede flater av beholderens bunn kan belegges for tilførsel av gass i væsker, på grunn av innretningenes konstruktive utforminger, da holdeanordningene på den ene side krever betydelig plass og således hindrer at de enkelte lufttilførsels-anordninger kan legges tett ved hverandre, og på den annen side at kun begrensede lengder av beluf tningsanordningene kan benyttes på grunn av vesentlige trykktap hhv. at tilførselsslanger må legges i bestemte avstander fra hverandre for å kunne mate trykkgass inn i innretningene for gasstilførsel til væskene.

Det er foreliggende oppfinnelses oppgave å frembringe en fremgangsmåte og en innretning for gasstilførsel til væsker over store flater, med små bobler, av den innledningsvis nevnte type, som under drift sikrer lavt trykktap og en ensartet gassinnføring med små bobler i væskene og som gjør det mulig å unngå eventuelle tilstoppinger under drift uten nevneverdig driftsstans og uten bruk av et vesentlig forhøyet indre trykk, samt gjør det mulig å dekke så store flater av en beholderbunn som det måtte ønskes.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at membranen innspennes i holdeanordninger i det minste i to overfor hverandre liggende sider, at membranen med hjelp av disse holdeanordninger, trekkes av omledningsanordninger og føringsan-ordninger som er anordnet i væskebeholderen og som sikrer en horisontal plassering av membranen, og at membranens stilling og/eller strekk kan endres i en lengderetning ved forandring av strekkraften fra minst en holdeanordning.

Løsningen ifølge oppfinnelsen sikrer under drift et lavt trykktap og en ensartet forgassing med små bobler av væsken, og muliggjør fjerning av mulige forstoppinger under drift uten nevneverdige driftsavbrudd og uten bruk av et øket gasstrykk og dermed en utilstrekkelig gassinnføring i vedkommende væske, samt tillater videre en tett plassering inntil hverandre av de enkelte innretninger slik at ønsket store flater av beholderens bunn kan dekkes.

Den elastiske membran kan i driftstilstand valgfritt være strukket eller avspent, slik at den motsatt kan spennes eller avlastes for rengjøring av perforeringene for avlagringer, tilstoppinger etc. Avspenningen og strekkingen av den elastiske membran kan enten frembringes ved uforandret innspenning av den elastiske membran, ved endret gasstilførsel, eller ved konstant gasstilførsel ved utøvelse av en strekkraft mot den elastiske membran på innspenningsstedene. En kombinasjon av begge tiltak for utvirkning av den spente tilstand, er likeledes mulig.

En fordelaktig utforming av løsningen ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat den sl ange f ormede, elastiske membran utvides med en på forhånd bestemt konkret verdi, fortrinnsvis 15 til 25%, i forhold til dimensjonen i hviletilstand. Ved dette trekk senkes trykktapet for en ensartet boblefordeling meget sterkt.

Ifølge en ytterligere utforming av løsningen ifølge oppfinnelsen kan i tillegg trykkgasstilførselen ved spesielt store tilstoppinger av perforeringene, avbrytes kort, hvoretter den utstrukkede tilstand oppheves og gassen frigjøres fra denne elastiske membrans indre, slik at den elastiske membran presses sammen av det ytre trykk fra væsken. Deretter tilføres på nytt trykkgass og den elastiske membran bringes til den utstrukkede drif tstilstand. På denne måte kan til og med de vanskeligste tilstoppinger og skorpedannelser på perforeringene, hhv. den elastiske membrans porøse vegger, fjernes.

Da flere enkeltaggregater for gasstilførsel vanligvis benyttes samtidig ved siden av hverandre, er det korte avbrudd for ett enkelt aggregat for utførelse av dettes regenerering, praktisk talt uten betydning. For å kunne lette rengjørings-arbeidet i større anlegg, kan de enkelte anordninger for gasstil-førsel avvekslende tilkoples to hovedledninger for trykkgasstil-førsel, slik at alltid halvdelen av aggregatene fortsatt er i drift når en hovedledning avstenges.

En ytterligere fordel ved løsningen ifølge oppfinnelsen består i at de maksimale lengdemål for et enkelt aggregat kan være flere hundre meter uten at det må forventes uensartet gassfordeling, i motsetning til ved kjente anordninger for gasstilførsel hvor maksimale lengdemål på en til seks meter tillates for et enkelt aggregat, da det ved større dimensjoner ikke lengre kan sikres ensartet gassfordeling. Trykkgasstilfør-selen kan foregå fra den ene endeside av en beholder og må ikke bestå av flere enkelte tilførselsledninger som er fordelt over hele væskebeholderen.

Ved anordning av en virvel mellom innspenningsanord-ningen og den sl ange f ormede, elastiske membran, kan det også ved store lengder med slangeformet membran og ukorrekt utlegging av den slangeformede, elastiske membran, sikres at det ved gjennom-trekking av den slangef ormede, elastiske membran gjennom spennanordningen, ikke oppstår knuter og dermed brudd i gasstil-førselen til den elastiske membran.

Løsningen ifølge oppfinnelsen muliggjør videre at en beholders grunnflate kan tilføres gass fullstendig og praktisk talt uten mellomrom ved at de enkelte membraner, hhv. slanger for lufttilførsel legges ved siden av hverandre uten mellomrom. En slik form for gasstilførsel har i mange tilfeller vist seg fordelaktig og nødvendig, især når det over innretningen for gasstilførsel skal anbringes såkalte statiske blandere. Dersom en del av de av disse statiske blandere dannede mellomrom nemlig ikke gjennomstrømmes nedenfra av bobler, har det i praksis vist seg at det ikke er til å unngå at de ikke gasstilførte mellomrom tilstoppes med faststoffer fra væsken. Således oppstår eksempel ved aerob, biologisk rensning av vann anaerobe soner i slike mellomrom, hvor giftstoffer kan dannes som kan forstyrre driften i betydelig grad eller eksempelvis påvirke sunnhetstilstanden for fisk.

Ved en kombinasjon av statiske blandere med innretningen ifølge oppfinnelsen for finboblet gasstilførsel i væsker, har det vist seg spesielt hensiktsmessig at det som holdeanordning for blanderne eksempelvis benyttes flattjern over hele bassengets lengde ved bunnen eller vertikalt over denne, idet disse samtidig tjener som føring for de enkelte gasstilfør-selsaggregater, idet det i aggregatenes membraner foreligger så mange perforeringssteder at det under hvert av de kamre som dannes av blanderne, foreligger minst ett perforeringssted. En slik kombinasjon av finboblet gasstilførsel i forbindelse med statiske blandere tillater at ett aggregats drift kortvarig kan avbrytes uten at den totale drift påvirkes vesentlig, noe som er av vesentlig betydning for den kontinuerlige opprettholdelse av strømningsforholdene i statiske blandere, da eksempelvis ved aerobe biologiske renseanlegg, en kortvarig forandring av driftstilstanden vil kunne medføre drastiske forandringer i den biologiske flora som dannes på den statiske blanders flater.

Oppfinnelsen beskrives i sammenheng med de på tegningen viste utførelser, hvor figur 1 viser et skjematisk tverrsnitt gjennom en innretning for innblåsing av fine bobler i væsker som er anordnet i en væskebeholder, figur 2 viser forstørret en føringsanordning for en slange for gassinnføring, figur 3 viser et snitt gjennom anordningen på figur 2, med føring av en enkelt slange samt to ved siden av hverandre anordnede slanger for gassinnføring, figur 4 viser forstørret enkeltheter av innretningen på figur 1-3, figur 5 viser et grunnriss av en beholder med flere parallelt til hverandre anordnede slanger for gasstil-førsel, som holdes av innspenningstau, figur 6 viser forstørret enkeltheter av innretningen ifølge figur 5, figur 7 viser et tverrsnitt gjennom et basseng for en fiskeoppdrettsanlegg, og figur 8 viser i perspektiv en container for plassering i et bassengs dype del eller på en plan bassengbunn.

For beskrivelse av innretningens funksjon for innblåsing av gass med fine bobler i væsker, viser figur 1 et tverrsnitt gjennom en væskebeholder, med en beholderbunn 1 og be-holdervegg 11 som ved bruk av en dam som væskebeholder, kan bestå av dammens skråning. Tilnærmet parallelt med beholderens bunn 1 og i liten avstand fra beholderens bunn forløper en slange 2 for lufttilførsel, over tilnærmet hele beholder bunnens 1 lengde eller bredde, idet slangen 2 er lagt i en føringsskinne 4, eksempelvis en U-formet skinne. På føringsskinnen 4 er bøyler 6 anordnet som eksempelvis kan bestå av bøyde rund jern og som kan ha en avstand fra hverandre på ca. 0,2 til 1 m og hindrer at slangen 2 flyter opp og således sikrer slangens horisontale stilling.

I beholderveggens 11 område er en føringsskinne 8 anordnet som er forbundet med føringsskinnen 4. I tillegg er ruller 10 og 13 anordnet i føringsskinnens 4 begge ender, gjennom hvilke slangen 2, hhv. et innspenningstau 12 trekkes ved hjelp av en fremre holdeanordning, i den viste utførelse en krok 14.Innspenningstauet 12 kan eventuelt forlenges med ikke nærmere viste strekktau som rulles opp ved hjelp av en sveiv 16. Innspenningstauet 12 har på sin ende en øyekrok som kan hektes inn i en på beholderveggen anordnet krok 18.

Den perforerte, elastiske slanges 2 bakre holdeanordning 26 er forbundet med en tilførselsslange 3, gjennom hvilken trykkluft tilføres som gass i den viste utførelse.

På grunnlag av anordningen av de til føringsskinnen 4 festede bøyler 6 i avstand fra hverandre, vil slangens 2 overflate bue seg oppover ved tilførsel av trykkluft via tilfør-selsslangen 3, lik en pute, og luftbobler 5 vil på perforerings-stedene trenge ut av slangen 2 og vil føre til en finboblet utlufting av det vann som befinner seg i væskebeholderen.

I driftstilstanden er slangen 2 slik forspent ved hjelp av innspenningstauet 12 at de luftbobler 5 som trenger ut av slangen 2, danner et ensartet bilde og således fører til en ensartet beluftning av det vann som befinner seg i væskebeholderen. Slangens 2 forlengelse i driftstilstand er fortrinnsvis 15 til 25% av dens lengde i hvilestilling, slik at det utøves en relativt liten spenning mot slangen 2. Ved avtakende spenning, hhv. utvidelse av slangen 2, kan innspenningstauet 12 etterspen-nes slik at slangens 2 ønskede strekktilstand opprettholdes.

Dersom" perforeringene i slangen 2 tilstoppes på grunn av forurensninger i den trykkluft som tilføres via tilfør-selsslangen 3, hhv. på grunnlag av stoffer som befinner seg i væsken, eller at det på grunn av økning i perforeringene, oppstår et økende trykktap, oppheves enten slangens 2 strekktilstand ved frigjøring av innspenningstauet 12 og slangen 2 overføres til sin lengde ved hvilestillingen, eller det gjennomføres en øket strekking av slangen 2 ved innspenning av innspenningstauet, hhv. ved øket tilførsel av trykkgass. Ved oppheving av strekktilstanden frigjøres, hhv. oppsprenges forurensningene på slangens 2 perforeringer på grunn av den krymping som samtidig foregår, slik at drif tstilstanden igjen kan opprettes etter at strekktilstanden har vært opphevet en kort tid, ved at innspenningstauet 12 igjen spennes og slangen 2 dermed settes under spenning i ønsket grad. Under denne rengjøring kan tilførselen av trykkluft gjennom til-førselsslangen 3 avbrytes.

Som et alternativ til det forannevnte kan en bortspren- ging av forurensningene likeledes fremtvinges ved forsterket strekking av slangen 2, slik at den normale driftstilstand for den avspente, hhv. mindre spente slange 2 på nytt kan inntas etter denne rengjøringsoperasjon.

Dersom det ønskede fordelingsbilde med fine bobler ikke skulle oppstå etter rengjøringen på grunn av spesielle godt heftende tilstoppinger av slangens 2 perforeringer, foreligger muligheten til å gjennomføre et ytterligere rengjøringsforsøk uten å måtte demontere slangen 2.

Med dette formål avbrytes først trykklufttilførselen til slangen 2 og deretter kan strekktilstanden oppheves som beskrevet ovenfor. Ved hjelp av en i sammenheng med figur 4A nærmere beskrevet utluftingsledning som kan være anordnet mellom tilførselsslangen 3 og lufteslangen 2, eller som kan befinne seg i slangens ende, kan den trykkluft som befinner seg i slangen 2 trenge ut fra denne via utluftingsledningen slik at slangen 2 presses sammen av det ytre trykk fra den væske som befinner seg i væskebeholderen. Deretter lukkes utluftingsledningen og trykkluft tilføres på nytt til lufteslangen 2 via tilførselsslan-gen 3. Til slutt kan igjen lufteslangens 2 driftsstrekktilstand frembringes ved strekking av innspenningstauet 12.

Etter de aller fleste rengjøringsforsøk kan det fastslåes en ensartet, finboblet utlufting av væsken slik at en utbygging av slangen 2 er overflødig. En slik utbygging av slangen 2 kreves imidlertid dersom slangens elastisitet gir etter, slik at det ønskede luftfordelingsbilde med fine bobler ikke fremkommer.

Utbyggingen av slangen 2 gjennomføres imidlertid på grunn av den konstruktive anordning, på en spesielt enkel måte da slangen 2 kun må trekkes ut av den av føringsskinnen 4 og føringsbøylen 6 dannede føringsanordning, idet hertil det eventuelt forlengede innspenningstau 12 tjener til å igjen trekke inn en ny eller rengjort, hhv. reparert slange 2 mellom førings-skinnen 4 og føringsbøylen 6.

Det på figur 2 i detalj viste riss av en på beholder-bunnen 1 ført slange 2, viser de i ens avstand til hverandre anordnede føringsbøyler 6 som er forbundet med beholderens bunn 1 og som danner føring for slangen 2. Eventuelt kan førings-bøylene 6 være festet til en føringsskinne, fortrinnsvis en U- formet skinne, slik at det i forbindelse med bøylene 6 dannes en føringskanal for slangene 2. Figur 3A og 3B viser 2 ulike utførelser av føringen for slangene 2 i et snitt A-A på figur 2. Figur 3A viser føringen av en enkelt slange 2 ved hjelp av en umiddelbart til beholderens bunn festet føringsbøyle 61 mens to slanger 2 er fastholdt ved hjelp av en W-formet bøyle 63 på figur 3B, som er festet til en skinne 4 som er forbundet med beholderens bunn 1. Figur 4 viser flere enkeltheter for anordningen av slangene 2 i den på figur 1 viste beholder. Figur 4A viser forstørret en slanges 2 forbindelse med en tilførselsslange 3. Forbindelsen opprettes ved hjelp av en holdeanordning 26 på hvilken tilførselsslangen 3 festes på den ene side og på den annen side festes den perforerte, elastiske slange 2 og etter behov fastgjøres disse ved hjelp av ytterligere festeklemmer. Holdeanordningen 26 har føringsringer 22 som føres over føringsrundjern 36. I holdeanordningen 26 er en awannings-og utluftingsledning 24 anordnet som fortrinnsvis har automatiske ventiler for et eventuelt vannuttak. Figur 4B viser et delriss B-B på figur 1 av slangens 2 føring i den bakre holdeanordnings område, idet føringen frembringes ved "hjelp av en føringsrull 10 som er opplagret i den U-formede føringsskinne 4. Figur 4C viser anordningen av slangen 2 i den av den U-formede føringsskinne 4 og en føringsbøyle 61 dannede førings-kanal, ifølge et delriss C-C på figur 1. Figur 4D viser utformingen og anordningen av rullen 13 for gjennomføring av strekk- og innspenningstauet 12, idet rullen 13 er anordnet tilsvarende rullen 10 på den U-formede førings-skinne 4. Figur 4E viser et detaljert feste av innspenningstauet 12 ved hjelp av en ring 20 som er hengt inn i en krok 18. En sveiv 16 benyttes for stramming av innspenningstauet 12. Figur 4F viser sammenbyggingen og sammenhengen mellom slangene 2 og innspenningstauene 12 og holdeanordningene 26. I den viste utførelse er to slanger 2 koplet til en holdeanordning 26 som er festet til et føringsrundjern 36 ved hjelp av ringer 22. Denne bakre holdeanordning har en utluftings- og vanntøm- mingsåpning 25 til hvilken en tilsvarende utluftings- og vanntømmingsledning kan koples. Via trykkgassåpningen 27 tilføres gass til slangen 2.

Den fremre holdeanordning 23 har en krok 27 til hvilken et innspenningstau 12 er festet hvis motsatte ende har en ring 20.

Istedenfor en forbindelse mellom to slanger til en fremre holdeanordning, kan tilsvarende avslutningsholdeanord-ninger 31 foreligge, som hver har kroker 29 til hvilke innspenningstauet 12 er festet og som tilsvarende den foran beskrevne utførelse, i den andre ende har en ring i hvilken en tilsvarende innspenningskrok griper. Sluttelig kan en svivel 14 forbindes med et innspenningstau 12 istedenfor den fremre holdeanordning for hver avsluttet slange.

Svivelens 14 anordning viser seg meget fordelaktig både ved sterkt beveget væske og ved større slangelengder. På denne måte kan også en uordnet slange 2 trekkes gjennom føringsanord-ningene over den fulle lengde ved utveksling av en slange 2, uten at vridninger og knuter på rettes ut på forhånd. Dersom gass under trykk deretter tilføres slangen 2, foregår på grunn av svivelens 14 en automatisk strekking av slangen 2 uten fare for dannelse av knuter og dermed hindring av gassfordelingen i slangen 2. Figur 4G viser et sideriss av den på figur 4F viste holdeanordning 26. Dette sideriss tydeliggjør holdeanordningens 26 konstruktive utforming samt anordningen av awannings- og utluftingsledningen 26 og ringen 22 for forbindelse med et f ør ingsrund j em. Figur 4H viser et sideriss av en fremre holdeanordning 23 som hver forbinder to ved siden av hverandre liggende slanger

2 med hverandre.

Den på figur 41 viste holdeanordning 31 tjener til forbindelse av en slange 2 med et tilsvarende føringsrundjern som er ført gjennom føringsringen 22. Figur 4K viser et detaljert riss av en svivel 14 for forbindelse av en holdeanordning med et innspenningstau eller for umiddelbar forbindelse av en slanges 2 lukkede ende med et innspenningstau 12. Figur 4L-0 viser nærmere enkeltheter med hensyn til krokens 18 konstruktive utforming, som opptar den på innspen-ningstauets ene ende dannede ring 20, rullen 13 for opptak og føring av innspenningstauet, f ør ingsrund j emet 36 og forbindelsen mellom kroken 18 og ringen 20.

Det på figur 5 viste grunnriss av et utluftingsbasseng viser flere parallelt med hverandre og i samme avstand til hverandre anordnede slanger 2 som er anordnet ensartet fordelt over bassengets bunn 1.

I den viste utførelse er fem slanger 2 sammenholdt i en holdeanordning 26, idet de enkelte holdeanordninger 26 fordeler den via en tilførselsslange tilførte trykkluft til de fem slanger 2. Ved siden av trykklufttilførselsåpningen 27 er en awannings-og utluf tingsåpning anordnet, som tjener til awanning og utlufting av slangene 2. Holdeanordningene 26 har hver to føringsringer 22 som er ført over føringsrundjern 36 og som kan forskyves på føringsrundjernene. På denne måte kan holdeanord-ningsdelene forskyves ned til en ønsket avstand over bassengets bunn, hhv. skyves opp til vannoverflaten.

Ved slangenes 2 motsatt liggende ender er ruller 13 anordnet over hvilke de ikke nærmere viste innspenningstau er lagt. Mellom rullene 10 og slangenes 2 ender er svivier 14 anordnet.

På tvers av slangenes 2 innspenningsretning er førings-tau 16 anordnet i ens avstand og parallelt med hverandre, festet til bassengets vegg 11 ved hjelp av ringskruer 30. I tillegg er ytterligere ringskruer 28 anordnet, som med ens avstand til hverandre er festet i bassengets bunn 1. På denne måte tjener føringstauene 60 i forbindelse med de i bassengveggen 11 innskrudde ringskruer 30 og de i bassengets bunn innskrudde ringskruer 28, som føringsbøyler for føring av slangene 2 og for deres horisontale avretting.

Slik det fremgår av figur 5, er det her tale om en forholdsvis enkel anordning og plassering av slangene 2 i bassengbunnens 1 område for lufting med små bobler av det vann som befinner seg i bassenget. Ved en eventuell nødvendig utskifting av en slange, trekkes den tilhørende holdeanordning 26 opp til vannoverflaten ved løsgjort innspenningstau, vedkommende slange 2 fjernes fra holdeanordningen 26 og trekkes ut av bassenget. Deretter kan en ny eller rengjort slange 2 festes til svivelen 14 og trekkes inn. Deretter kan alle slanger 2 med tilordnede holdeanordninger 26 på nytt bringes inn i den på forhånd bestemte strekktilstand ved stramming av innspenningstauene. Figur 6 viser nærmere detaljer av innretningen for føring og fastholding av slangene ifølge figur 5. Figur 6A viser i detalj utformingen av en ringskrue 28 for feste i bassengbunnen, mens figur 6B viser utformingen av en ringskrue 30 for feste i bassengets vegg, idet vedkommende føringstau festes til disse. Den større avstand mellom den mot bassengbunnen liggende tallerken og ringen for opptak av føringstauet i forhold til den kortere avstand for ringskruen 30 ifølge figur 6B tjener til å holde føringstauet i en bestemt avstand fra bassengbunnen slik at vedkommende slange, hhv. vedkommende slanger kan trekkes gjennom under tauene. Figur 6C viser et grunnriss og figur 6D et sideriss av rullene 13 som benyttes til å trekke strekk- og innspenningstauene gjennom, hhv. for omvikling og er festet til en av bassengveggené. Figur 6E viser anordningen av ringskruene 30 på bassengets kant 11. Figur 6F viser anordningen av kroken 18 og ringen 20 på innspenningstauéts ende, som er festet til bassengets kant. Figur 6G viser et grunnriss og figur 6H et sideriss av det på en felles skinne festede føringsrundjern 36, over hvilket de tilhørende føringsringer for opptak av holdeanordningene er påsatt.

En tilsvarende holdeanordning er vist på figur 61, med fem tilkoplingsstusser for feste av fem slanger. Trykklufttilfør-selsåpningen 27 tjener til opptak av tilførselsslangen 3, mens utluftings- og awanningsåpningen 25 tjener til opptak av en tilsvarende utluftings- og awannin<g>s ledning 24. To f øringsringer 22 tjener til låsing av vedkommende holdeanordning 26.

Figur 6K viser et sideriss av holdeanordningen på figur 61.

Figur 7 viser et tverrsnitt gjennom et fiskeoppdretts-basseng 50 i hvilket en innretning er anordnet for lufting med små bobler av det vann som befinner seg i bassenget, i forbindelse med en som container utformet, statisk blandeanordning.

Fiskeoppdrettsbassenget 50 har en i det vesentlige horisontal bunn 52 som i midten fortrinnsvis går over i en renneformet del med skråstilte bassengvegger 53. Bassengveggene 51 i bassengets 50 øvre del har utløpshull i høyde med vannstanden, gjennom hvilke vann kan strømme bort via en avløpsrenne 54. Bassengbunnens renneformede del er avstøttet på et fundament 62 og har i sin nedre del en rengjøringskjetting 56 hvormed slam som setter seg i den V-formede fordypning, kan transporteres til en ende av bassenget hvor den kan suges eller strømme bort. Bassengets bunn 52 kan også ha flere V-formede fordypninger.

Innretningen for lufting med fine bobler av det vann som befinner seg i fiskeoppdrettsbassenget 50, befinner seg fortrinnsvis i den øvre tredjedel av den V-formede bassengfordyp-ning og består tilsvarende de foran beskrevne utførelser av perforerte, elastiske slanger som er anordnet mellom vertikalt plasserte føringsstenger 40. Over føringsstengene 40 er anordnet på tvers av disse forløpende festestenger 42 eller sikter, hullplater eller liknende hvormed slangene 2 hindres i å flyte opp og som sammen med føringsstengene 40 danner en kanal for opptak av slangene 2.

Over festestengene 42 eller siktene, hullplatene el.l., er pakninger 44 anordnet som sammen med lufteanordningen er anordnet i en container 70 som er lukket i siden med containervegger 72. Pakningene 44 er fortrinnsvis utformet som såkalte statiske blandeanordninger og består fortrinnsvis av legemer som er kjent eksempelvis fra DE 1 601 131 og som i forbindelse med lufteanordningen og containeren en mammutpumpeeffekt som frembringer de med piler antydede strømninger.

Både på containerveggene 72 og i forbindelse med den i det vesentlige horisontalt forløpende bassengbunn 52 med V-formede fordypninger, er gittere, sikter, hullplater el.l. anordnet som hindrer de fisker som befinner seg i fiskeoppdrettsbassenget 50 i å svømme inn i containeren 70 med pakningene 44, hhv. i fiskebassengets 50 V-formede fordypningsdeler. Containeren kan også være lukket øverst med gittere, sikter, hullplater el.l. og må ikke rage opp til vannflaten.

I bassengbunnens fordypningsdel er i tillegg anordnet tverrsteg 58 tjener til statisk feste av den V-formede dypere del, idet forlengelser av de på tvers av føringsstengene 40 forløpende festestenger 42 likeledes kan tjene som avstivning og samtidig for understøttelse av pakningene 44, hhv. containeren 70.

Slangene 2 er overensstemmende med de foran beskrevne utførelser, forbundet med fremre, hhv. bakre holdeanordninger i endene, hvormed på den ene side trykkluft tilføres og på den annen side den nødvendige forspenning frembringes for strekking av slangene 2. Slangene 2 har herved i det minste så mange perforeringer at minst en perforering i slangen befinner seg under hver av de åpninger som dannes av den statiske blandeanordning i vertikal retning.

Figur 8 viser i perspektiv den på figur 7 viste container og tydeliggjør dens konstruktive utforming.

I den nedre del består containeren 70 av i lengderetningen forløpende føringsstenger 40 som bidrar til slangenes sideføring og over disse er de på tvers forløpende festestenger 42 anordnet. Festestengene 42 er forbundet med containerveggene 72 som har vertikalt forløpende armeringsplater 74. Armerings-platene 74 er forbundet med hverandre ved hjelp av langsgående skinner 82 og har i den øvre del avledningsplater 76 for utstrømning.

Avledningsplatene 76 kan i tillegg omfatte innretninger for opptak av sikter el.l.

Containerens 70 overflate dannes av stegskinner 78 som forbinder containerveggene 72, hvorpå gåbare gitterplater 80 kan pålegges.

En slik container 70 kan anbringes både i et fiskeopp-drettsbassengs dypere del og på en plan bassengbunn. Videre kan flere containere 70 anordnes etter hverandre og ved siden av hverandre slik at oppbygging av tilsvarende anlegg som er satt sammen av enkeltlegemer, er mulig.

I pakningene 44 kan i tillegg løst materiale av sand, pimpstein, aktivt kull, plastgranulat el.l. innføres, som har en størst mulig overflate for opptak av en såkalt biologisk plen (Rasen) eller eksempelvis overflatefikserte katalysatorer.

Claims (25)

1. Fremgangsmåte for over store flater å innføre gass i væsker i form av små bobler, ved hjelp av en porøs eller perforert elastisk membran uten støttelegemer, som tilføres en gass som trenger ut gjennom membranen og inn i væsken, KARAKTERISERT VED å innspenne membranen (2) i det minste i to overfor hverandre anordnede sider i holdeanordninger, ved hjelp av disse holdeanordninger å trekke membranen (2 ) gj ennom omledningsanordninger og føringsanordninger som er anordnet i en væskebeholder og som sikrer en horisontal plassering av membranen (2), og eventuelt å endre membranens stilling og/eller utvidelsestilstand i lengderetningen ved endring av strekkraften i minst en holdeanordning .

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at membranen (2) er utformet som en slange og består av plast, gummi eller liknende med permanent elastisitet og med en veggtykkelse på mindre enn 2 mm, fortrinnsvis mindre enn 0,5 mm.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at membranens (2) utvidelsestilstand i tverretningen endres ved stasjonær innspenning av membranen (2) i lengderetningen, ved forsterket, redusert eller avbrutt gasstilførsel.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at membranen (2) under drift er strukket i lengderetningen med en på forhånd bestemt, fast verdi, fortrinnsvis 5 til 25% i forhold til membranens dimensjoner i hviletilstand.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, KARAKTERISERT VED at membranens (2) utvidelse i lengderetningen foregår i avhengighet av gasstrykket på den elastiske membrans (2) ene side.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at membranens (2) utvidelse i lengderetningen foregår i avhengighet av differansen mellom gasstrykket på membranens (2) ene side og væsketrykket på membranens (2) andre side.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 4-6, KARAKTERISERT VED å avbryte gasstilførselen for rengjøring av den i driftstilstand i lengderetningen forlengede membran (2), å fjerne restgass og væske som befinner seg i membranens (2) indre via en awannings-og utluftingsledning (24), å oppheve membranens (2) utvidelse i lengderetningen, etter en på forhånd fastlagt tidsperiode på nytt å strekke membranen og deretter på nytt å lede gass inn i membranen (2).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 4-6, KARAKTERISERT VED for rengjøring å avbryte gasstilførselen til den under drift i lengderetningen spenningsløse membran (2), å fjerne restgass og væske som befinner seg i membranens (2) indre via en awannings-og utluftingsledning (24), å strekke membranen (2) i lengderetningen, igjen å gjøre membranen (2) spenningsløs i lengderetningen, og deretter å bringe gasstilførselen til en verdi tilsvarende driftstilstanden.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 4-6, KARAKTERISERT VED at gass tilføres med høyt trykk til den ikke i drift i lengderetningen spenningsløse membran (2) og/eller at det utøves strekk på membranen (2) for å oppnå utvidelse og at gasstilførselen deretter bringes til en verdi tilsvarende driftstilstanden og/eller at den strekk-kraft som utøves mot membranen (2) nedsettes, hhv. oppheves.

10. Innretning for tilførsel av gass med små bobler til væsker over store flater, med en porøs eller perforert elastisk membran uten støttelegemer som tilføres en gass som trenger ut av den elastisk membran og inn i væsken, KARAKTERISERT VED at føringsanordninger (6, 60) er anordnet horisontalt i en væskebeholder, at membranen (2) er innspent i det minste i to overfor hverandre liggende sider i holdeanordninger (12, 14, 16, 18, 20) hvis gjensidige avstand kan endres ved endring av membranens (2) utvidelsestilstand, og at membranen (2) trekkes gjennom førings-anordningene (6, 60) ved hjelp av holdeanordningene (12, 14, 16, 18, 20).

11. Innretning ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at membranen (2) er forbundet med en innretning (3) for tilførsel av en gass og med en innretning (24) for fjerning av gass og væske.

12. Innretning ifølge krav 10-11, KARAKTERISERT VED at membranen (2) er lukket og er anordnet nær væskebeholderens bunn, og at i det minste en del av den mot væskeoverflaten vendende overside av membranen (2) er perforert, fortrinnsvis utstyrt med hull, slisser eller krysslisser, eller er porøs.

13. Innretning ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at en anordning for måling av gasstrykket er anordnet i membranens (2) indre, og at en anordning er innrettet til å endre forlengelsen ved hjelp av holdeanordningene (12, 14, 16, 18, 20), i avhengighet av gasstrykket.

14. Innretning ifølge krav 10-13, KARAKTERISERT VED at membranen (2) består av minst en porøs eller perforert slange (2) som med føringsanordningen (6, 60) holdes parallell med væskeoverflaten (1) og at føringsanordningen består av vekter hvis form kan endres og som er festet til den porøse eller perforerte slanges (2) underside.

15. Innretning ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at føringsanordningen (6, 60) består av på tvers av slangens eller slangenes (2) lengderetning anordnede spennanordninger og at slangen(e) (2) er anordnet fritt bevegelig under disse.

16. Innretning ifølge krav 15, KARAKTERISERT VED at spennanordningen består av til festeskinner (4) festede feste-bøyler (61, 63) som i på forhånd bestemte avstander omslutter slangen eller slangene (2) idet de parallelt med slangen(e) (2) forløpende og til beholderens bunn (1), beholderens vegg eller i en container festede festeskinner, tjener som føringsskinner.

17. Innretning ifølge krav 15, KARAKTERISERT VED at spennanordningen består av på tvers av slangen(e)s (2) lengderetning forløpende innspenningstau (60) som er festet til motstående væskebeholderens kanter (11) ved hjelp av ringskruer og er anordnet i avstand over væskebeholderens bunn ved hjelp av ytterligere ringskruer (28).

18. Innretning ifølge krav 10-17, KARAKTERISERT VED at omledningsanordninger (10) er anordnet i væskebehoiderveggens (11) område, hvormed slangen eller slangene (2) kan senkes ned i væskebeholderen, hhv. løftes opp av denne.

19. Innretning ifølge krav 10-18, KARAKTERISERT VED at slangen eller slangene (2) er anordnet mellom parallelt med slangene (2) forløpende, vertikalt anordnede føringsstenger (40) og at festestenger (42) er anordnet over føringsstengene (40) og på tvers av disse, idet festestengene sammen med føringsstengene (40) frembringer en kanal eller flere kanaler for opptak av slangen eller slangene (2), og at føringsstengene (40) og festestengene (42) danner en containers (70) nedre del som sideveis er lukket med containervegger (72) og i hvilken er anordnet pakninger (44) utformet som statiske blandeanordninger.

20. Innretning ifølge krav 19, KARAKTERISERT VED at slangen(e) (2) har minst så mange perforeringer at det foreligger minst en perforering under hver åpning som dannes i vertikal retning av den statiske blandeanordning.

21. Innretning ifølge krav 10-20, KARAKTERISERT VED at en svivel (14) er anordnet mellom membranen (2), hhv. slangen eller slangene (2) og holdeanordningen (12, 14, 16, 18, 20).

22. Innretning ifølge krav 19, KARAKTERISERT VED at sikter, hullplater (71) eller liknende er anordnet over slangen eller slangene (2) og pakningene (44).

23. Innretning ifølge krav 19, KARAKTERISERT VED at containerveggene (72) i det minste nær bassengets bunn (52), hhv. nær væskeflaten, består av sikter, hullplater eller liknende.

24. Innretning ifølge krav 19, KARAKTERISERT VED at løst materiale som sand, aktivt kull, pimpstein, plastgranulat el. 1. er anordnet i pakningene (44).

25. Innretning ifølge krav 24, KARAKTERISERT VED at det løse materiale er slik anordnet over hverandre at de bånd, hhv. kanaler som dannes har ulike retninger på en slik måte at de nedre kanter av de kanaler som dannes i et materialsjikt, danner en vinkel med de øvre kanter av de kanaler som dannes i et under dette liggende materialsjikt, idet kanalene i et nedre materialsjikt sett i vertikal retning, overskjæres av kanalkantene i det derover anordnede materialsjikt.