NO171603B

NO171603B - Vaskemiddelblanding med mykner

Info

Publication number: NO171603B
Application number: NO884205A
Authority: NO
Inventors: Ian Roger Kenyon; Bryan Cecil Smith
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1987-09-24
Filing date: 1988-09-22
Publication date: 1992-12-28
Also published as: EP0309264A2; EP0309264A3; TR24204A; JPH0692599B2; US4970028A; NO884205L; CA1312419C; AU2244688A; AU616204B2; NO884205D0; JPH01104883A; ZA887145B; BR8804923A; GB8722540D0; NO171603C

Description

Denne oppfinnelse angår en vaskemiddelblanding, nærmere bestemt et preparat for mykgjøring av tøy og spesielt et slikt preparat som kan gjøre tøy mykt under en vaskeprosess.

En rekke materialer er blitt foreslått på området for tilveiebringelse av mykgjøring ved vasking. Disse innbefatter visse klasser fettaminer, særlig tertiære aminer. Britisk patent 1 514 276 lærer således anvendelse av visse langkjedede tertiære aminer som har ikke-ionisk karakter ved den vaskevæske-pH som er tilstede når det anvendes et konvensjonelt tøyvaske-middel.

Et vanlig problem når det gjelder vaskemiddelblandinger som er påtenkt både for å rengjøre og mykgj øre tøy, er at inkorpore-ringen av tøymykningsmidlet er ugunstig for rengjøringsevnen.

Vi har funnet at når det anvendes et fettamin som tøy-mykningsmiddel, kan rengjøringsevnen forbedres ved inkorporering av visse ikke-ioniske overflateaktive materialer i preparatet, uten skade av mykgj øringsevnen, mens mykgj øringsevnen i noen tilfeller forbedres.

Ifølge oppfinnelsen er det således tilveiebrakt en vaskemiddelblanding som omfatter: (i) 2-50 vekt% av et overflateaktivt system omfattende 1-15 vekt% av et ikke-ionisk overflateaktivt middel eller en blanding derav, idet et eventuelt ytterligere overflateaktivt middel er valgt blant anioniske, zwitterioniske og amfotære vaskeaktive materialer,

(ii) 0,5-15 vekt% av et tøymyknende fettamin,

(iii) opp til 80 vekt% av en vaskeevnebygger,

med karakteristiske trekk som angitt i krav 1.

Det ikke-ioniske overflateaktive system som er egnet ved

den foreliggende oppfinnelse, har en uklar fase ett eller annet sted i temperaturområdet 0-40°C, fortrinnsvis 0-15°C, i destillert vann ved en konsentrasjon på 1%. I praksis betyr dette at systemet har et tåkepunkt på under 40°C, fortrinnsvis under 15°C. Tåkepunkt er en betegnelse som er velkjent på fagområdet, for eksempel fra Surface Active Ethylene Oxide Addicts av N. Schonfeldt, Pergamon Press 1969, s. 145-154. Generelt sagt er et overflateaktivt materiales tåkepunkt den

temperatur ved hvilken forbindelsen mellom det overflateaktive materiale og vannmolekyler ved hydrogenbinding brytes ned,

hvilket fører til atskillelse mellom faser som er rike på overflateaktivt middel og vannrike faser og en følgende økning i turbiditet eller uklarhet.

Tåkepunktet svarer omtrent til den hydrofile/lipofile

balanse (HLB) hos det overflateaktive system, og det er derfor foretrukket at HLB er under 10,5, spesielt ikke over 9,5.

HLB bør fortrinnsvis være over 6,0, mest foretrukket over

8,0, for tilveiebringelse av tilstrekkelig vaskeevne.

Egnede ikke-ioniske vaskemiddelforbindelser som kan

anvendes, innbefatter spesielt produktene fra reaksjonen mellom forbindelser med en hydrofob gruppe og et reaktivt hydrogenatom, for eksempel alifatiske alkoholer, syrer, amider eller alkyl-fenoler med alkylenoksyder, særlig etylenoksyd enten alene eller med propylenoksyd. Spesifikke ikke-ioniske vaskemiddelforbindelser er alkyl (C6-C22)-fenoler-etylenoksyd-kondensater, produkter fra kondensasjon mellom alifatiske (C8-C18) primære eller sekundære rettkjedede eller forgrenede alkoholer og etylenoksyd,

og produkter fremstilt ved kondensasjon av etylenoksyd med produktene fra reaksjonen mellom propylenoksyd og etylendiamin. Andre såkalte ikke-ioniske vaskemiddel-forbindelser innbefatter langkjedede tertiære aminoksyder, langkjedede tertiære fosfin-oksyder og dialkylsulfoksyder.

Når for eksempel alkylenoksyd-addukter av fett-materialer anvendes som de ikke-ioniske vaskemiddel-forbindelser, har antallet alkylenoksyd-grupper pr. molekyl en betydelig virkning på tåkepunktet som angitt ved Schonfeldt-referansen nevnt oven-for. Fettmaterialets kjedelengde og beskaffenhet har også betydning, og således avhenger det foretrukkede antall alkylen-oksydgrupper pr. molekyl av fettmaterialets beskaffenhet og kjedelengde. Vi har for eksempel funnet at når fettmaterialet er en fettalkohol med ca. 13-15 karbonatomer, har adduktet med 3 etylenoksydgrupper pr. molekyl et tåkepunkt på under 0°C og er derfor egnet for anvendelse ved den foreliggende oppfinnelse.

Et liknende overflateaktivt middel med 7 etylenoksydgrupper

pr. molekyl har et tåkepunkt på ca. 48°C og er derfor uegnet.

<y>tterligere etoksylering øker tåkepunktet enda mer. Således har det liknende overflateaktive middel med 11 etylenoksydgrupper pr. molekyl et tåkepunkt som er høyere enn 80°C.

Når det anvendes blandinger av overflateaktive materialer, er det egenskapene hos de individuelle bestanddeler i blandingen, snarere enn deres gjennomsnittlige egenskaper, som er viktige.

Mens således en blanding av slike 3E0- og llEO-etoksylerte alkoholer godt kan ha en HLB som er nær 7E0-materialets, vil 7E0-materialet alene gi en klar oppløsning under 15°C, som går over til en uklar tilstand over ca. 48°C, mens blandingen kan være uklar ved under 15°C. På bakgrunn av den foreliggende oppfinnelse vil derfor anvendelse av 7E0-materialet være uegnet mens blandingen av 3E0- og llEO-materialer vil være egnet.

Når bestanddelene i det ikke-ioniske overflateaktive system omfatter alkoksylerte fettalkoholer, er det foretrukket at nivået for den ikke-alkoksylerte fettalkohol er mindre enn 15%, basert på det ikke-ioniske overflateaktive system. Dette skyldes at alkohol-bestanddelen er flyktig og fører til dårlig lukt av produktet og risiko for miljøforurensning hvis det sprøytetørkes. Det er også et ikke-overflateaktivt materiale og representerer en betydelig fortynning av det ikke-ioniske overflateaktive system når det er tilstede i større mengder.

Fettamin-tøymykningsmidlet er fortrinnsvis et tertiært amin, skjønt anvendelse av primære eller sekundære aminer også er mulig. Når det er et tertiært amin, har det fortrinnsvis den generelle formel

hvor Rx er en alkyl- eller alkenylgruppe med 10-26 karbonatomer, R2 er som R2 eller, hvis R2 inneholder 20-26 karbonatomer, kan R2 være en alkylgruppe med 1-7 karbonatomer, og R3 har formelen

CH2 Y

hvor Y er hydrogen, en alkylgruppe med 1-6 karbonatomer, -C6H5, -CH20H, -CH=CH2, -C2H4OH, -CH2CN, -CH2CO.R4, -CH2C0.N(R5)2 eller -C2H4N(R5)2 hvor R4 er en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer, hver R5 er uavhengig av hverandre hydrogen eller en alkylgruppe med 1-20 karbonatomer.

De mest foretrukkede tertiære fettaminer er valgt blant di-<C>15-<C>22-alkyl-C1_c4-alkylaminer hvor fettalkylkjedene stammer fra animalsk fett. Egnede aminer innbefatter:

didekyl-metylamin

dilauryl-metylamin

dimyristyl-metylamin

dicetyl-metylamin

distearyl-metylamin

diarachadyl-metylamin

dibehenyl-metylamin

arachidyl-behenyl-metylamin eller di-(blandet-arachidyl/behenyl)metylamin

di-(kokos-yl)metylamin

di-(talg-yl)metylamin

arachidyl/behenyl-dimetylamin

og de tilsvarende etylaminer, propylaminer og butylaminer. Særlig foretrukket er di-talg-yl-metylamin. Dette er kommer-sielt tilgjengelig som Armeen M2HT fra Akzo N.V. som Genamin SH301 fra Farbwerke Hoechst, og som Noram M2SH fra CECA Company.

didekyl-benzylamin

dilauryl-benzylamin

dimyristyl-benzylamin

dicetyl-benzylamin

distearyl-benzylamin

dioleyl-benzylamin

dilinoley1-benzylamin

diarachidyl-benzylamin

dibehenyl-benzylamin

di-(arachidyl/behenyl)benzylamin

di-(kokos-y1)benzylamin

di-(talg-yl)benzylamin

og de tilsvarende allylaminer, hydroksyetylaminer, hydroksy-propylaminer og 2-cyanoetylaminer. Særlig foretrukket er ditalg-yl-benzylamin og ditalg-yl-allylamin.

De primære og sekundære aminer som er egnet for oppfinnel-sens formål, er vann-uløselige forbindelser med den generelle formel:

R^NH

hvor R.,^ er en <C>12<-C>26-alkyl- eller alkenylgruppe og R2 er H eller en <C>1-C7-alkyl-, eller en <C>12<-C>25-alkyl- eller -alkenylgruppe.

Foretrukkede aminer er primære aminer med den ovennevnte formel hvor R± er en <C>12<-C>22-alkyl- eller -alkenylgruppe og R2 = H, som kan anvendes som sådanne eller som sine salter.

Eksempler på egnede aminer innbefatter:

primært talgamin

primært palmitylamin

primært stearylamin

primært oleylamin

primært kokosoljeamin

primært behenylamin

sekundært dilaurylamin

sekundært distearylamin

sekundært talgmetylamin

primært talgaminhydroklorid

primært talgaminacetat.

Blandinger av hvilke som helst av disse aminer kan anvendes.

Særlig foretrukket er primære C12-C22-alkyl/alkenylaminer som inneholder mer enn 50% C16-C22-alkyl/alkenylaminer, som er kommer-sielt tilgjengelige som Armeen 16D, Armeen HT, Armeen HTD, Armeen 18, Armeen 18D, Armeen T og Armeen TD fra Armour Chemical Industries Ltd. og som "Noram S", "Noram SH" og "Noram 42" fra CECA Company.

Det overflateaktive system kan innbefatte andre overflate-aktive materialer i tillegg til de spesifiserte ikke-ioniske materialer. Disse andre overflateaktive materialer kan velges blant anioniske vaskeaktive materialer, zwitterioniske eller amfotere vaskeaktive materialer eller blandinger av disse.

De anioniske vaskeaktive materialer er vanligvis vannløse-lige alkalimetallsalter av organiske sulfater og sulfonater med alkylradikaler som inneholder fra ca. 8 til ca. 22 karbonatomer, idet betegnelsen alkyl innbefatter alkyldelen av høyere acyl-radikaler. Eksempler på egnede syntetiske anioniske vaskemiddelforbindelser er natrium- og kaliumalkylsulfater, særlig slike som fås ved sulfatering av høyere (C8-C18)-alkoholer fremstilt for eksempel ut fra talg eller kokosolje, natrium- og kaliumalkyl (Cg-C20) -benzensulfonater, spesielt rettkjedede natrium-sek. -alkyl- (C10-C15) -benzensul f onater; natriumalkyl-glyceryletersulfater, særlig slike etere av de høyere alkoholer som stammer fra talg eller kokosolje og syntetiske alkoholer som stammer fra petroleum; natriumkokosolje-fettmonoglyceridsulfater og -sulfonater; natrium- og kaliumsalter av svovelsyreestere av høyere (C8-C18)-fettalkohol-alkylenoksyd-, spesielt etylenoksyd-, reaksjonsprodukter; produkter fra omsetting av fettsyrer såsom kokosolje-fettsyrer forestret med isetionsyre og nøytralisert med natriumhydroksyd; natrium- og kaliumsalter av fettsyreamider av metyltaurin; alkanmonosulfonater såsom slike som fås ved omsetting av alfa-olefiner (C8-C20) med natriumbisulfitt og slike som fås ved omsetting av paraffiner med S02 og Cl2 og deretter hydrolysering med en base under dannelse av et tilfeldig sulfonat; og olefinsulfonater, hvilken betegnelse anvendes for beskrivelse av det materiale som dannes ved omsetting av olefiner, spesielt C10-<C>20-alfa-olefiner, med S03 og deretter nøytralisering og hydrolysering av reaksjonsproduktet. De foretrukkede anioniske vaskemiddelforbindelser er natrium(C^-C15)alkylbenzensulfonater og natrium(<C>16<-C>18)alkylsulfater.

Vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen kan inneholde et vaskeevnebygger-materiale, som kan være hvilket som helst materiale som kan redusere nivået av frie kalsiumioner i vaske-væsken og som fortrinnsvis vil gi blandingen andre fordelaktige egenskaper såsom dannelse av alkalisk pH, suspensjon av smuss som er fjernet fra tøyet og dispersjon av tøymykningsfettaminet.

Eksempler på fosforholdige uorganiske vaskeevnebyggere, når tilstede, innbefatter de vannløselige salter, særlig alkali-metallpyrofosfater, -ortofosfater, -polyfosfater og -fosfonater. Spesifikke eksempler på uorganiske fosfatbyggere innbefatter natrium- og kalium-tripolyfosfater, ortofosfater og heksameta-fosfater.

Eksempler på ikke-fosforholdige uorganiske vaskeevnebyggere, når tilstede, innbefatter vannløselige alkalimetall-karbonater, -bikarbonater, -silikater og krystallinske og amorfe aluminiumsilikater. Spesifikke eksempler innbefatter natrium-karbonat (med eller uten kimdannende kalsittkrystaller), kalium-karbonat, natrium- og kaliumbikarbonater og silikater.

Eksempler på organiske vaskeevnebyggere, når tilstede, innbefatter alkalimetall-, ammonium- og substituerte ammonium-polyacetater, -karboksylater, -polykarboksylater, -polyacetyl-karboksylater og polyhydroksysulfonater. Spesifikke eksempler innbefatter natrium-, kalium-, litium, ammonium- og substituerte ammoniumsalter av etylendiamintetraeddiksyre, nitriltrieddik-syre, oksydiravsyre, mellittsyre, benzenpolykarboksylsyrer og sitronsyre.

Bortsett fra de bestanddeler som allerede er nevnt, kan det også være tilstede en rekke valgfrie bestanddeler.

Eksempler på andre bestanddeler som kan være tilstede i vaskemiddelblandingen, innbefatter andre tøymykningsmidler såsom tøymyknings-leirmaterialer, skumøkende midler såsom alkanol-amider, spesielt de monoetanolamider som stammer fra palme-kjerne-fettsyrer og kokosolje-fettsyrer, skumdempende midler, oksygen-frigivende blekemidler såsom natriumperborat og natrium-perkarbonat, persyreblekemiddel-forløpere, klor-frigivende blekemidler såsom triklorisocyanursyre, uorganiske salter såsom natriumsulfat, og slike som vanligvis er tilstede i meget små mengder, fluorescerende midler, parfymer, enzymer såsom proteaser, lipaser og amylaser, germicider og fargestoffer.

Foretrukkede vaskemiddelblandinger ifølge oppfinnelsen innbefatter 4-30 vekt% av det overflateaktive system, idet de spesifiserte ikke-ioniske materialer opptar 1-15 vekt%, særlig 1,5-10 vekt%, 0,5-15 vekt%, særlig 1-10 vekt% av tøymyknings-fettaminet, opptil 80 vekt%, særlig 30-60 vekt% av en vaskeevnebygger, og resten utgjøres av valgfrie bestanddeler og vann. Disse prosentandeler er basert på vekten av den totale vaskemiddelblanding.

Vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen kan være i hvilken som helst fysisk form såsom pulvere, væsker, pastaer

eller stykker.

Vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved en rekke forskjellige fremgangsmåter i henhold til sin fysiske form. Når det gjelder granulære produkter, kan de fremstilles ved tørrblanding eller ko-agglomerering. En foretrukket fysisk form er et granul som innbefatter et vaskeevnebygger-salt, og dette fremstilles mest hensiktsmessig ved sprøytetørking av i det minste en del av blandingen. Ved denne fremgangsmåte fremstilles det en oppslemning som inneholder de varme-ufølsomme bestanddeler i blandingen såsom det overflate-aktive system, byggemateriale og fyllsalter. Oppslemningen sprøytetørkes under dannelse av basis-pulvergranuler med hvilke hvilke som helst faste varme-følsomme bestanddeler kan blandes, idet slike bestanddeler innbefatter blekemidler og enzymer. Skjønt fettaminet kan inkorporeres i oppslemningen for sprøyte-tørking, kan det nedbrytes under visse bearbeidelsesbetingelser og påvirke produktkvaliteten ugunstig. Når andre bestanddeler som kan kompleksbindes med aminet, er tilstede, bør iallfall aminet tilsettes på en slik måte at slik kompleksdannelse hoved-sakelig forhindres slik at aminet som sådant er tilstede i det endelige produkt. Når således tøymykningsleirarter er tilstede, bør aminet ikke tilsettes som et for-dannet amin/leire-kompleks. Det er derfor foretrukket at fettaminet gjøres flytende ved smelting eller løsningsmiddel-oppløsing og at denne væske sprøytes på basis-pulvergranulene.

De spesifiserte ikke-ioniske overflateaktive midler kan også inkorporeres på denne måte, i stedet for at de inkorporeres i oppslemningen for sprøytetørking.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert i de følgende eksempler.

EKSEMPEL 1

Vaskemiddelblandinger ble fremstilt ved tørrblanding av de spesifiserte bestanddeler ifølge de følgende omtrentlige utforminger.

ANMERKNINGER

1 - Synperonic A7 (fra ICI) er en C13<-C>15-alkohol etoksylert med ca.7 mol etylenoksyd pr. molekyl og har et tåkepunkt på 48°C.

2 - Synperionic A4 (som A7 men inneholdende et gjennomsnitt på

4 mol etylenoksyd pr. molekyl) med et tåkepunkt på under 0°C. 3 - 1 del diherdet talgmetyl-tert.amin båret på 4 deler burkeitt. 4 - ASB1.7 (fra English China Clay) i form av granulert kalsium-montmorillonitt fra Marokko.

5 - rettkjedet natrium-alkylbenzensulfonat.

Det vil kunne sees at det overflateaktive system i Sammen-likningseksempler IA og IB inneholder 4 deler A7, mens det i Eksempel 1C ifølge oppfinnelsen er tilstede 4 deler A4.

For sammenlikning av vaskeevnen hos disse utformninger ble de anvendt til vasking av tøy under følgende betingelser:

Etter tørking på snor ble refleksjonen hos hvert forsøks-stykke målt og sammenliknet med det uvaskede forsøksstykke for frembringelse av en verdi for AR. Resultatene var som følger, idet høyere verdier for AR angir bedre vaskeevne.

Det vil sees at tilsetning av 2 deler amin i Eksempel IB, sammenliknet med IA, fører til et fall i vaskeevnen når det gjelder polyester uten noen betydelig forskjell når det gjelder bomull. Erstatning av A7 i Eksempel IB med A4 i Eksempel 1C fører til en forbedring i vaskeevne.

I et atskilt forsøk ble mindre frottérhåndkle-stykker vas-ket under de samme betingelser og ble etter tørking vurdert med hensyn til mykhet av et råd av erfarne dommere som uttrykte de følgende samlede preferanser.

Disse resultater viser at tilsetning av 2 deler amin i Eksempel IB, sammenliknet med IA, fører til en forbedring i mykgjøring og at denne forbedring mer enn opprettholdes når A7 i Eksempel IB erstattes av A4 i Eksempel 1C.

EKSEMPLER 2 OG 3

Eksempel 1 ble gjentatt med den modifikasjon at henholdsvis 20 deler og 30 deler av burkeitt/amin-blandingen ble anvendt i Eksempler 2 og 3, idet nivået av natriumsulfat ble redusert i overensstemmelse med disse. Resultatene var:

Disse resultater viser at selv ved 6 deler amin kan man fremdeles se vaskeevne-fordelen ved oppfinnelsen.

Ikke bare det, men i disse eksempler er selve mykgjøringsevnen betydelig forbedret.

EKSEMPLER 4- 8

Eksempel 2 ble gjentatt under anvendelse av en rekke av forskjellige ikke-ioniske overflateaktive midler, under anvendelse av vaskemiddelblandingene fra Eksempler 2A* og 2B* som sammenlikning. Detaljer ved de ikke-ioniske overflateaktive midler og de oppnådde resultater var som følger:

ANMERKNINGER

1 - Synperonic A6 (fra ICI) er en Ci3-Ci5-alkohol etoksylert med ca. 6 mol etylenoksyd pr. mol. 2 - Synperonic A5: som A6, men med ca. 5 mol etylenoksyd pr. mol. 3 - Synperonic A6 og A7 i blanding slik at den gjennomsnittlige grad av etoksylering er mellom 6 og 7 mol etylenoksyd pr. mol fettalkohol.

Det er klart ut fra disse resultater at inkorporering av amin tilsvarende forbedrer mykgjøringsevnen, og mens sammenlikning mellom rengjøringsevnen hos Eksempler 2A* og 2B* viser at aminet har en ufordelaktig virkning, vil erstatning av det ikke-ioniske overflateaktive middel A7 med et overflateaktivt system med et tåkepunkt på under 40°C, gjenopprette og til og med forbedre rengjøringsevnen.

EKSEMPEL 9

Vaskemiddelblandinger ble fremstilt ved tørrblanding av de spesifiserte bestanddeler ifølge de følgende omtrentlige utformninger, under anvendelse av de samme aminer som anvendt i Eksempel 1.

ANMERKNINGER:

1 - se eksempel 1.

For sammenlikning av vaskeevnen hos disse utformninger ble de undersøkt på samme måte som beskrevet i Eksempel 1.

Resultatene var som følger:

Disse resultater tjener til å bekrefte fordelen ved å erstatte det ikke-ioniske overflateaktive middel A7 i Eksempel 9A* med A4.

EKSEMPLER 10- 13

De følgende væskeformige utformninger er egnede eksempler på vaskemiddelblandinger ifølge oppfinnelsen.

ANMERKNINGER:

1 - Synperonic A3: Ci3-Ci5~alkohol etoksylert med ca. 3 mol etylenoksyd pr. mol.

EKSEMPLER 14- 17

De følgende pulverutformninger er egnede eksempler på vaskemiddelblandinger ifølge oppfinnelsen.

ANMERKNINGER:

1 - se eksempel 1.

2- se eksempel 10-13.

Claims

1. Vaskemiddelblanding omfattende: (i) 2-50 vekt% av et overflateaktivt system omfattende 1-15 vekt% av et ikke-ionisk overflateaktivt middel eller en blanding derav, idet et eventuelt ytterligere overflateaktivt middel er valgt blant anioniske, zwitterioniske og amfotære vaskeaktive materialer, (ii) 0,5-15 vekt% av et tøymyknende fettamin, (iii) opp til 80 vekt% av en vaskeevnebygger, karakterisert ved at det ikke-ioniske overflate-aktive middel eller en blanding derav har et tåkepunkt på ikke mer enn 40°C ved en konsentrasjon på 1% i destillert vann.

2. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det ikke-ioniske overflate-aktive middel eller en blanding derav har et tåkepunkt på ikke mer enn 15"C ved en konsentrasjon på 1% i destillert vann.

3. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det ikke-ioniske overflate-aktive middel eller blandingen derav har en HLB-verdi (hydrofil-lipofil balanse) på under 10,5.

4. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det ikke-ioniske overflateaktive middel eller blandingen derav har en HLB-verdi på under 9,5.

5. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at fettamin-tøymykningsmidlet er valgt blant primære og tertiære fettaminer.

6. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter et ytterligere tøymykningsmiddel.

7. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det ikke-ioniske overflate-aktive middel eller blandingen derav er valgt blant kondensasjonsprodukter av alifatiske (C0-C._)-alkoholer med mindre enn 7 etylenoksydgrupper pr.molekyl.