NO171532B

NO171532B - Mikrobiocide preparater omfattende en arylalkanolforbindelse og en mikrobiocidforbindelse opploest deri

Info

Publication number: NO171532B
Application number: NO911328A
Authority: NO
Inventors: Nuno M Rei; Ronald C Wilson
Original assignee: Thiokol Morton Inc
Priority date: 1984-06-11
Filing date: 1991-04-04
Publication date: 1992-12-21
Also published as: NO911328D0; EP0168949B2; AU4242285A; BR8502753A; DK258885D0; NO911328L; DE3574925D1; IL75176A; US4683080A; JPH0548203B2; AU579155B2; JPH0557241B2; NO171532C; KR860000010A; ATE48933T1; MX173449B; AR241987A1; NO168743B; IL88412A0; KR920000857B1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører flytende mikrobiocide oppløsninger inneholdende en arylalkanol og en mikrobiocid-forbindelse, valgt fra fenoksarsiner og fenarsaziner, oppløst i arylalkanolen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre preparater som innbefatter et polymerprosess-hjelpemiddel og en mikrobiocidforbindelse oppløst i en arylalkanol.

Det er idag vanlig praksis å beskytte polymer- eller plastsammensetninger fra mikrobielt-, dvs. bakterie- eller soppangrep, ved å inkorporere et mikrobiocidpreparat i polymeren eller plasten. De resulterende polymersammensetningene forhindrer nedbrytning av gjenstandene fremstilt fra polymersammensetningene på grunn av mikrobiologisk angrep på myknerne eller andre polymere tilsatsstoffer som normalt innbefattes i polymeren for å tilveiebringe ønskede fysiske egenskaper i gjenstanden og for å lette fremstillingen av gjenstanden.

Mange av de tilgjengelige mikrobiocide materialene er faste, og for å inkorporere dem homogent i polymersammensetningen er det nødvendig først å blande dem med en væske som oppløser eller dispergerer materialet uniformt, og deretter blande den flytende sammensetningen med polymeren. Uheldigvis er oppløseligheten av mange av de mikrobiologisk aktive materialene relativt lav i de vanligste oppløsningsmidlene. Derfor er det enten vanskelig å inkorporere en tilstrekkelig høy konsentrasjon av det mikrobiocide materialet i polymeren eller, dersom tilstrekkelig høye konsentrasjoner av det mikrobiocide materialet kan inkorporeres i polymeren, må en uønsket høy konsentrasjon av oppløsningsmiddelet også inkorporeres i polymeren med derav følgende negativ innvirkning på de ønskede egenskapene for polymersammensetningen.

Forsøk på å løse disse problemene har vært kronet med varierende, ofte begrenset, hell. For eksempel beskriver U.S. patent nr. 3,288,674 og U.S. patent nr. 3,689,449 anvendelsen av oppløsningsmidler som har et ustabilt hydrogenatom, fortrinnsvis nonylfenol, for å oppløse mikrobiocidaktive fenoksarsinforbindelser, den resulterende oppløsningen inkorporeres deretter i harpikssammensetningene. Uheldigvis er oppløseligheten av fenoksarsin i nonylfenol-myknersammensetninger begrenset til lave konsentrasjoner som nødvendiggjør inkorporering av nonylfenol i harpiksen i høyere konsentrasjoner enn ønskelig for å oppnå de ønskede fenoksasinkonsentrasjonene i harpiksen.

U.S. patent nr. 3,360,431 beskriver anvendelsen av opp-løsningsmidler som inneholder ustabilt hydrogen, fortrinnsvis nonylfenol, for å oppløse mikrobiocidaktive arseno-benzenforbindelse for senere tilsats til harpikssammensetninger.

U.S. patent nr. 4,049,822 beskriver mikrobiocide fenoksarsiner oppløst i glycylfosfitter eller glycylfos-fonater, hvor de resulterende oppløsningene deretter inkorporeres i harpikssammensetninger.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en flytende mikrobiocidoppløsning som er kjennetegnet ved at den innbefatter en arylalkanol og fra 25 til 30 vekt-#, basert på vekten av oppløsningen, av en oppløst mikrobiocidforbindelse valgt fra gruppen bestående av fenoksarsiner og fenarsaziner, fortrinnsvis 10,10'-oksybisfenoksarsin; 10,10'-tiobisfenoksarsin; 10,10'-oksybisfenarsazin eller 10,10'-tiobisfenoksarsazin.

Videre tilveiebringes ifølge foreliggende oppfinnelse et mikrobiocidpreparat som er kjennetegnet ved at det innbefatter et polymerprosess-hjelpemiddel og en mikrobiocid-forbindelse som er tilstede i preparatet oppløst i et arylalkanoloppløsningsmiddel, hvor mikrobiocidforbindelsen er valgt fra gruppen bestående av fenoksarsiner og fenarsaziner, idet vektforholdet mellom arylalkanoloppløsningsmiddel og mikrobiocidforbindelse er fra 0,5/1 til 5/1.

Arylalkanolene som er nyttige som oppløsningsmidler ved utførelsen av foreliggende oppfinnelse er forbindelser som har en hydroksylgruppe knyttet til en aromatisk ring ved hjelp av en alkylengruppe. Det vil si at arylalkanolen ved oppfinnelsen inneholder en aromatisk ring hvortil det er knyttet en gruppe som har formelen -R-OH, hvor R er en rettkjedet eller forgrenet alkylengruppe, som fortrinnsvis inneholder 1-6 karbonatomer, foretrukket 1-3 karbonatomer og mest foretrukket 1 karbonatom. Alkylengruppen kan være usubstituert eller substituert med andre grupper som f.eks. halogen-, amin-, metyl-, hydroksyl- eller alkoksygrupper.

Betegnelsen aryl, slik den her benyttes, refererer til aromatiske ringer som kan være substituerte med funksjonelle grupper. Eksempler på slike aromatiske ringer innbefatter benzen-, naftalen-, og bifenylringer. Når arylgruppen er substituert med funksjonelle grupper kan den ha et hvilket som helst antall grupper knyttet til den aromatiske ringen, den eneste forutsetningen er at typen av funksjonelle grupper, deres plassering på ringen og/eller deres antall ikke påvirker arylalkanolens evne til å oppløse den mikrobiocide forbindelsen, eller, dersom den skal anvendes som en del av en polymersammensetning, dens kompatibilitet med polymeren. Eksempler på slike funksjonelle grupper på arylringene innbefatter halogen-, aryloksy-, amino-, hydroksyl-, alkoksyl-, og nitrogrupper.

Arylalkanolene som er nyttige ved utførelsen av foreliggende oppfinnelse kan videre defineres ved hjelp av følgende generelle formel:

hvor A er en aromatisk ring, fortrinnsvis benzen, som kan være usubstituert, f.eks. fenyl, eller substituert med en eller flere halogen-, aryloksy-, amino-, hydroksyl-, alkoksyl- eller nitrogrupper; og R er en rettkjedet eller forgrenet alkylengruppe, som fortrinnsvis inneholder 1-6 karbonatomer, som kan være usubstituert eller substituert med halogen-, amino-, metyl-, hydroksyl- eller alkoksyl-grupper.

Arylalkanolene som er nyttige ved utførelsen av foreliggende oppfinnelse er forbindelser hvor hydroksylgruppen i alka-nolen er en primær, sekundær eller tertiær alkohol. De foretrukne arylalkanolene er alkanoler hvor hydroksygruppen er en primær alkohol.

Eksempler på arylalkoholer som kan anvendes ved foreliggende oppfinnelse innebefatter følgende:

Av disse arylalkanolene er benzylalkohol, 2,4-diklorbenzylalkohol og styrylalkohol foretrukket, benzylalkohol er spesielt foretrukket.

Arylalkanolene som er angitt ovenfor er alle væsker med unntak av 2,4-diklorbenzylalkohol som er et faststoff. Denne forbindelsen er overraskende funnet å virke som et opp-løsningsmiddel (eller ko-oppløsningsmiddel) for de mikrobiocide forbindelsene som er flytende. Dersom 2,4-diklorbenzylalkohol oppvarmes svakt smelter den, og kan deretter blandes med den flytende mikrobiocide forbindelsen, slik at det dannes en stabil oppløsning. 2,4-diklorbenzylalkoholen viser også selv mikrobiocid aktivitet. For eksempel kan den oppløses i en annen arylalkanol, f.eks. benzylalkohol, slik at det dannes en mikrobiocidoppløsning.

Generelt har de nyttige mikrobiocidforbindelsene mikrobio-cidaktivitet og er oppløselige i en arylalkanol. Dersom arylalkanol/mikrobiocidforbindelse-oppløsningen skal anvendes i sammensetninger som inneholder polymer-prosess-hjelpemidler og/eller polymerer må mikrobiocid-forbindelsen være kompa-tibel med slike prosess-hjelpemidler eller polymerer.

Mikrobiocidforbindelser som anvendes ved foreliggende oppfinnelse er fenoksarsiner (innbefattet bisfenoksarsiner) og fenarsaziner (innbefattet bisfenarsaziner).

De mikrobiocide fenoksarsin- og fenarsazin-forbindelsene som anvendes i sammensetningene ifølge oppfinnelsen, innbefatter forbindelser representert ved formlene:

hvor X er halogen eller thiocyanat, Y er oksygen eller svovel, Z er oksygen eller nitrogen, R er halogen eller lavere alkyl, og n er 0 til 3. Eksempler på disse fenoksar-

sinene og fenarsazinene innbefatter, men er ikke bergrenset til, 10-klorfenoksarsin; 10-iodofenoksarsin; 10-bromfen-oksarsin; 4-metyl-10-klorfenoksarsin; 2-tert-butyl-10-klorfenoksarsin; 1,4-dimetyl-10-klorfenoksarsin; 2-metyl-8, 10-diklorfenoksarsin; 1,3,10-triklorfenoksarsin; 2,6,10-triklorfenoksarsin; 1,2,4,10-tetraklorfenoksarsin; 10,10'-oksybisfenoksarsin (OBPA); 10-thiocyanatfenoksarsin; og 10,10'-thiobisfenoksarsin; 10,10'-oksybisfenarsazin og 10,10'-thio-bisfenarsazin.

De mest foretrukne mikrobiocid-forbindelsene er bisfenoksarsiner og bisfenarsaziner som har formelen:

hvor Y er oksygen eller svovel og Z er oksygen eller nitrogen. Av disse bisfenoksarsinene og bisfenarsazinene er de mest foretrukne 10,10'-oksybisfenoksarsin; 10,10'-thio-bisfenoksarsin; 10,10'oksybisfenarsazin; og 10,10'-thio-bisfenarsazin.

De mikrobiocide preparatene som er nyttige ved foreliggende oppfinnelse bør anvendes i en mengde som minst er tilstrekkelig til å tilveiebringe mikrobiocide egenskaper i sammensetningene eller materialene som inneholder dem. Denne mengden kan variere innenfor vide grenser, avhengig av den spesielle mikrobiocidforbindelsen som anvendes, de andre komponentene i sammensetningen hvori den anvendes og om-givelsene den vil befinne seg i. Den minimale evnen av mikrobiocidforbindelsen som kan anvendes er bestemt av en størrelse som innen teknikken kalles minimal inhiberings-konsentrasjon (MIC). Den maksimale mengden av mikrobiocid-forbindelsen som kan anvendes begrenses bare av mengden mikrobiocidforbindelse som uniformt kan inkorporeres i en spesiell sammensetning, uten å påvirke de fysikalske egenskapene for sammensetningen i negativ retning. Generelt inneholder sammensetningene ifølge oppfinnelsen som har mikrobiocide egenskaper fra 50 deler pr. million (ppm) til 10.000 ppm, fortrinnsvis 100 ppm til 500 ppm, av mikrobio-cidf orbindelsen.

De flytende mikrobiocide oppløsningene ifølge oppfinnelsen inneholder fortrinnsvis mye mer mikrobiocidforbindelse enn påkrevet for å tilveiebringe de ønskede mikrobiocidegen-skapene. Dette gjelder også for sammensetningene som inneholder det polymere prosess-hjelpemiddelet. Disse sammensetningene kan inneholde store mengder mikrobiocidforbindelser siden de med fordel anvendes som "konsentrater" til fremstilling av sammensetninger som har en lavere konsentrasjon av mikrobiocidforbindelse, men som fremdeles viser den ønskede graden av mikrobiocid-aktivitet. For eksempel kan de flytende mikrobiocidoppløsningene inneholde fra 0,1 til 30 vekt-# mikrobiocidforbindelse (basert på den totale vekten av oppløsningen). Imidlertid kan en oppløsning som f.eks. inneholder 25$ mikrobiocidforbindelse benyttes til å fremstille en sammensetning som inneholder et polymer-prosess-hjelpemiddel som inneholder bare ca. 5$ mikrobiocid-forbindelse, og sammensetningen som inneholder polymer-prosess-hjelpemiddel i sin tur benyttes til å fremstille en polymer-sammensetning som inneholder bare 100 til 500 ppm mikrobiocid-forbindelse.

Mikrobiocid-opløsningene ifølge oppfinnelsen kan anvendes som tilsatssoffer for polymersammensetninger for å tilveiebringe mikrobiocide egenskaper i polymersammensetningene. De kan enten tilsettes direkte til polymersammensetningen, eller de kan først inkorporeres i et polymerprosess-hjelpemiddel som tjener som en bærer for videre inkorporering av mikrobiocidoppløsningene i polymersammensetningen. Når sistnevnte fremgangsmåte benyttes kan polymerprosess-hjelpe-midlene være av en hvilken som helst type materialer, som er kompatible med polymersammensetningen og den mikrobiocide oppløsningen (f.eks. må mikrobiocidoppløsningen ikke utfelles eller på annen måte separeres fra oppløsningen når den benyttes med prosess-hjelpemiddel). Eksempler på slike polymerprosess-hjelpemidler innbefatter myknere, smøremidler og flyktige og ikkeflyktige oppløsningsmidler. Spesifikke eksempler på slike prosess-hjelpemidler innbefatter typiske myknere som f.eks. tricresylfosfat, dipropylenglykoldibenzoat, difenylcresylfosfat, dipropylenglykoldibenzoat, difenylcresylfosfat, epoksydert soya, epoksydert tallat, dioktylazelat, di(2-etylheksyl)ftalat, alkylarylfosfater, diisobutylftalat, diisodecylftalat, hydrogenert metylkolo-foniumharpiksester, n-oktyl n-decylftalat, blandede n-alkyl-ftalater, butylbenzylftalat, di-n-oktylftalat, di-n-decylftalat, 3,4-epoksycykloheksylmetyl 3 ,4-epoksycykloheksan-karboksylat, trioktyltrimellitat og polymere myknere av lav molekylvekt som f.eks. "Paraplex G-30"-mykner o.l. Av disse myknerne er di(2-etylheksyl)ftalat, diisodecylftalat, butylbenzylftalat og epoksydert soya foretrukket. Andre polymerprosess-hjelpemidler som er nyttige ved foreliggende oppfinnelse innbefatter polypropylenglykol; 1,4-butandiol; silikonoljer som f.eks. polydimetylsiloksan; og metyletyl-keton.

Som angitt ovenfor kan konsentrasjonen av mikrobiocid-forbindelsen i mikrobiocid-oppløsningen være tilstrekkelig høy til at sammensetningen, som inneholder polymerprosess-hjelpemiddelet fremstilt fra den mikrobiocide oppløsningen, i sin tur inneholder nok mikrobiocid-forbindelse til at den endelige fremstilte polymersammensetningen og gjenstandene som fremstilles derav vil ha mikrobiocide egenskaper når sammensetningen som inneholder polymerprosess-hjelpemiddelet settes til en polymer. Det er, når det gjelder dette trekket, at oppløsningsmidlene som anvendes ved utførelsen av foreliggende oppfinnelse er spesielt fordelaktige. Arylalkanolene ved foreliggende oppfinnelse er istand til å danne mikrobiocidoppløsninger som vil gi sammensetninger som inneholder polymerprosess-hjelpemiddel inneholdende konsentrasjoner av mikrobiocidforbindelser som er betydelig høyere enn mulig med oppløsningsmidlene ifølge tidligere kjent teknikk. For eksempel inneholdt tidligere OBPA-holdige myknersammensetninger en maksimal mengde på ca. 2 vekt-# OBPA, basert på vekten av mykner sammensetningen. Det er nå overraskende funnet at arylalkanolen ved oppfinnelsen er istand til å gi OBPA-holdige myknersammensetninger som ineholder minst 5 vekt-# OBPA, basert på vekten av myknersammensetningen.

Arylalkanolenes uventede evne til å danne sammensetninger som inneholder polymerprosess-hjelpemiddel inneholdende høye konsentrasjoner av mikrobiocidforbindelse, fører til flere meget betydelige fordeler. For eksempel oppnås kapital-innsparinger ved forsendelse og håndtering, fordi mere "aktiv bestanddel" (mikrobiocidforbindelse) nå kan oppløses i en gitt mengde sammensetning som inneholder polymerprosess-hjelpemiddel. For en gitt mengde mikrobiocidforbindelse kreves, uttrykt på en annen måte, mindre "inerte bestanddeler" (oppløsningsmiddel og polymerprosess-hjelpemiddel) for å fremstille en sammensetning som inneholder polymerprosess-hjelpemiddel, dette resulterer i en lavere råmaterialpris. Også fordi mindre mengder inerte bestanddeler er påkrevet er kostnadene forbundet med håndtering og forsendelse lavere.

Sammensetningen som inneholder polymerprosess-hjelpemiddel ifølge oppfinnelsen minimaliserer også de potensielle virkningene av oppløsningsmiddelet for mikrobiocidforbindelsene i polymersammensetningene som inneholder disse. Fordi mindre oppløsningsmiddel er påkrevet for å fremstille en sammensetning som inneholder polymerprosess-hjelpemiddel inneholdende et gitt nivå av mikrobiocid-forbindelse, innføres mindre oppløsningsmiddel i polymersammensetningen. Følgelig vil, dersom oppløsningsmiddelet ikke er fullstendig kompatibelt med de andre komponentene i polymersammensetningen, de negative virkningene av denne inkompabiliteten minimaliseres.

Bortsett fra evnen til å oppløse mer mikrobiocidforbindelse har arylalkanolene ved foreliggende oppfinnelse også den overraskende fordelen at de gir sammensetninger som inneholder polymerprosess-hjelpemiddel med svak lukt og som er mindre irriterende enn oppløsningsmidlene beskrevet innenfor tidligere teknikk, som f.eks. nonylfenol eller fosfitter.

Det er videre overraskende funnet at mikrobiocidoppløs-ningene ifølge foreliggende oppfinnelse ofte kan fremstilles ved temperaturer som er betydelig lavere enn temperaturene som kreves med de tidligere kjente oppløsningsmidlene. For å oppløse f.eks. OBPA må en nonylfenol/OBPA-blanding generelt oppvarmes til ca. 150"C. En benzylakohol/OBPA-oppløsning ifølge foreliggende oppfinnelse, kan imidlertid fremstilles ved oppvarming til bare 60"C. Når store materialmengder må oppvarmes, som ved kommersiell fremstilling, resulterer den lavere temperaturen som kreves ved mikrobiocidoppløsningene ifølge oppfinnelsen, i svært store energibesparelser. Den lavere temperaturen virker også til å forhindre at uønskede reaksjoner (som f.eks. oksydasjonen av benzylalkohol til benzaldehyd) finner sted.

Polymerene som anvendes i fremgangsmåtene og produktene av foreliggende oppfinnelse dekker en lang rekke materialer. Generelt innbefatter de termoplastiske og termoherdende polymerer, elastomerer og andre materialer som vanligvis betegnes som "plaster". Andre organiske materialer, f.eks. naturlig forekommende materialer som naturlige gummityper, cellulose o.l. betraktes som ekvivalenter til "polymerene" ifølge oppfinnelsen og innbefattes i denne betegnelsen. Eksempler på polymerene som er nyttige ved utførelsen av foreliggende oppfinnelse innbefatter, men er ikke begrenset til, vinylharpikser (f.eks. fremstilt fra vinylklorid og/eller vinylestere) polyolefiner (som f.eks. polyetylen og polypropylen), elastomere polyuretaner, nylon, polystyren, polyestere (som f.eks. polyetylenterftalat), polykarbonater, akrylonitril-butadien-styren (ABS)kopolymerer, SBR-gummityper, styren-akrylonitril-kopolymerer, akrylpolymerer, termoherdende polyuretaner (f.eks. de typene som anvendes i skum og belegg), fenolharpikser, silikongummi, naturgummi, EDPM-polymerer, cellulose og dets derivater, epoksyharpikser og forskjellige latekser.

Mikrobiocidoppløsningene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved å tilsette den ønskede mengden av mikrobiocidforbindelsen til arylalkanoloppløsningsmiddelet, oppvarme den resulterende blandingen til en temperatur som forårsaker at mikrobiocidforbindelsen oppløses, og opprettholde denne temperaturen inntil mikrobiocid-forbindelsen er fullstendig oppløst. Den resulterende oppløsningen kan deretter avkjøles til romtemperatur. På denne måten kan det fremstilles stabile mikrobio-cidoppløsninger, dvs. oppløsninger hvor ingen betydelig mengde mikrobiocidforbindelse utfelles fra oppløsningen ved avkjøling til romtemperatur, som inneholder opp til 30 vekt-# mikrobiocidforbindelse, basert på vekten av den resulterende mikrobiocidoppløsningen.

Sammensetningene som inneholder polymerprosess-hjelpemiddel ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved å tilsette det polymere prosess-hjelpemiddelet til en mikrobiocidoppløsning fremstilt som beskrevet ovenfor, og blandes ved romtemperatur inntil en uniform oppløsning oppstår. Alternativt kan alle bestanddelene i sammensetningen som inneholder polymer-prosess-hjelpemiddelet (mikrobiocid forbindelse, arylalkanol og polymert prosess-hjelpemiddel) blandes sammen og oppvarmes inntil mikrobiocidforbindelsen oppløses.

Mikrobiocidoppløsningene ifølge oppfinnelsen kan benyttes for å tilveiebringe mikrobiocide egenskaper i polymersammensetninger. Dette kan oppnås ved å tilsette mikro-biocidoppløsningen, enten alene eller som en del av et polymerprosess-hjelpemiddel til polymersammensetningen ved en hvilken som helst av flere hensiktsmessige fremgangsmåter kjent innen teknikken. For eksempel kan polymersammensetningen smeltes og mikrobiocidoppløsningen eller sammensetningen som inneholder prosess-hjelpemiddelet kan tilsettes til og blandes med denne (som i en ekstruder). Alternativt kan polymeren myknes med eller oppløses i et oppløsnings-middel, og mikrobiocid-oppløsningen eller sammensetningen som inneholder prosess-hjelpemiddel kan tilsettes til og blandes med denne.

Sammensetningene ifølge oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere beskrevet med referanse til flere utførelser som er sammenfattet i den følgende tabell A. I disse utførelsene er alle prosentangivelsene vekt-#, basert på den totale vekten av sammensetningen. Videre er i tabell A mikrobiocid-forbindelsene kalt "OBPA" som refererer til fenoksarsin- og fenarsazinforbindelsene beskrevet ovenfor.

De følgende eksemplene Illustrerer foreliggende oppfinnelse. I eksemplene og forøvrig i foreliggende beskrivelse angir alle deler og prosentangivelser vektdeler og vekt-#, med mindre annet er angitt.

Eksempel 1

Flere mikrobiocidoppløsninger ble fremstilt ved å blande mikrobiocidforbindelsene og oppløsningsmidlene angitt i tabell I, og oppvarme de resulterende blandingene til temperaturene angitt i tabell I inntil oppløsningene ble klare. (Tallene i parenteser angir vekt-56 av hver bestanddel, basert på oppløsningens vekt). De resulterende klare oppløsningene ble så avkjølt til romtemperatur og eldet ved romtemperatur (RT) i forskjellige tidsrom, hvoretter de ble undersøkt for å bestemme om mikrobiocidforbindelsen fremdeles befant seg i oppløsning.

Eksempel 2

Sammensetninger som inneholdt polymerprosess-hjelpemiddel ble fremstilt ved først å fremstille en oppløsning av mikro-biocidf orbindelse i et arylalkanol-oppløsningsmiddel som beskrevet ovenfor, deretter blande den fremstilte oppløs-ningen med et prosess-hjelpemiddel og oppvarme blandingen under omrøring inntil den var grundig blandet. Flere sammensetninger som inneholdt polymerprosess-hjelpemiddel ble fremstilt på denne måten ved å benytte bestanddelene og betingelsene angitt i tabell II, med de resultatene som også er angitt i tabell II. Alle prosentangivelsene i tabell II er vekt-# basert på den totale vekten av sammensetningene.

Eksempel 3

Flere av sammensetningene angitt i tabell I og tabell II ble underkastet eldingsforsøk (lagringsstabilitet) ved å elde prøvene ved romtemperatur i 7 dager, hvoretter de ble underkastet fem nedfrysning-opptiningscykler. Hver nedfrysning-opptining (F-T)cyklus besto av lagring av prøven i en dypfryser ved -17,8° C i 2 dager, etterfulgt av 1 dag ved romtemperatur. Etter fem av disse cyklene ble prøven undersøkt vedrørende stabilitet med følgende resultater:

Det bør bemerkes at de sammensetningene i tabell III som ikke var stabile etter F-T cyklene fremdeles er nyttige ved utførelsen av foreliggende oppfinnelse. De kan f.eks. benyttes til å fremstille sammensetninger som inneholder polymerprosess-hjelpemiddel som er stabile etter F-T cykler, eller kan lagres og benyttes under betingelser hvor F-T cykler unngås.

Ekstra stabilitetsforsøk ble utført for å bestemme virkningene på oppløsningsstabiliteten når vektforholdet mellom arylalkanol og mikrobiocid-forbindelse og typen av polymer-prosess-hjelpemiddel ble variert. Disse forsøkene ble utført ved først å fremstille en konsentrert oppløsning av mikrobiocidforbindelsen (OBPA) i arylalkanolen (benzylalkohol) ved å oppvarme en blanding av de to materialene til 71 °C inntil en klar oppløsning oppsto. Straks etter fremstillingen av den konsentrerte oppløsningen ble en oppløsning som inneholdt prosess-hjelpemiddel fremstilt ved å fortynne den konsentrerte oppløsningen av arylalkanol/mikrobiocid-forbindelse med et polymert prosess-hjelpemiddel ved romtemperatur. Den resulterende sammensetningen ble deretter lagret i en glassflaske ved romtemperatur, og oppløsningsstabiliteten ble registrert etter elding i 24 timer og etter 7 dager. En sammensetning ble betraktet som mislykket etter at de første tegnene på utfelling av mikrobiocidforbindelsen eller separasjon av den flytende fasen ble registrert. Etter 7 dager ved romtemperatur ble oppløsningene underkastet fem nedfrysning-opptining (F-T) cykler ved -17,8"C. En cyklus besto i lagring av prøven i 2 dager i en dypfryser (ved

-17,8°C) etterfulgt av 1 dag ved romtemperatur. Resultatene av disse stabilitetsforsøkene er sammenfattet i tabell IV, hvor alle prosentangivelsene angir vekt-56 basert på den totale vekten av sammensetningen.

Resultatene i tabell IV viser at et vektforhold mellom benzylalkohol og OBPA på ca. 3/1 gir den beste totale oppløsningsstabiliteten i de forskjellige myknerne som er undersøkt. Et benzylalkohol til OBPA vektforhold på ca. 2/1 viste også utmerket stabilitet i oppløsningene med lavere OBPA-nivåer. Når benzylalkohol/OBPA-vektforholdet var ca. 1/1 var oppløsninger som hadde lavere nivåer (f.eks. ca. 2%) av OBPA mer stabile enn oppløsningene med høyere nivåer. Resultatene viser også at høye konsentrasjoner av silikon-olje kan forårsake ustabile oppløsninger, og når dette prosess-hjelpemiddelet benyttes bør det følgelig anvendes i lave konsentrasjoner. Mineralterpentiner er, selv om de tilveiebringer akseptabel stabilitet, ikke et foretrukket polymerprosess-hjelpemiddel i tilfeller hvor nedfrysningopp-tiningsstabilitet er kritisk.

Eksempel 5

Sammensetningene W-1A til og med W-45 fra tabell II ble også underkastet varmestabilitetsforsøk ved å tilsette sammensetningen til en poly(vinylklorid) plastisol i en slik mengde at den resulterende sammensetningen inneholdt 5 vekt-# myknersammensetning, og det ble fremstilt en film fra den resulterende sammensetningen. Denne filmen ble deretter oppdelt i flere prøver og plassert i en ovn ved ca. 177°C. Prøver ble deretter fjernet fra ovnen med 5 min. intervaller i 40 min. og undersøkt vedrørende varmestabilitet. Alle de undersøkte filmene var varmestabile.

Eksempel 6

En typisk myknersammensetning ved foreliggende oppfinnelse ble undersøkt for å bestemme om arylalkanoloppløsnings-middelet som fantes i sammensetningen hadde noen negativ virkning når myknersammensetningen ble benyttet i en vinylharpiks. Myknersammensetningen ble fremstilt ved å oppvarme følgende bestanddeler til ca. 160°C.

Mvknersammensetning

Denne mykne r s amm en s e tn i ngen ble inkorporert i en typisk myknet poly(vinylklorid) tørrblandet sammensetning som inneholdt følgende:

PVC tørrblandet sammensetning

Myknersammensetningen ble benyttet i en slik mengde at OBPA var tilstede i PVC-blandingen i den anbefalte mengde på ca. 500 deler pr. million. Den resulterende PVC-tørrblandingen som inneholdt myknersammensetningen ble bearbeidet på en mølle med to ruller i ca. 15 min. ved ca. 163°C. I løpet av denne tiden ble den smeltede plasten observert med hensyn til varmestabilitet, bearbeidelsesegenskaper, avdampning av benzylalkoholen, og irritasjon for personen som betjente møllen. Ingen uvanlige bearbeidelsesproblemer, som f.eks. klebing til møllen eller flytningsproblemer eller dannelsen av et lag på varmerullene, ble observert. Sammesetningene viste ingen tegn til nedbrytning eller overdreven avdampning. Ingen irritasjon eller lukt ble observert under bearbeidelsen. Følgelig demonstrerer dette eksempelet at benzylalkohol ikke påvirker bearbeidelsen av typiske plastmateri-aler i negativ retning.

Eksempel 7

Anti-mikrobiell virksomhet ble undersøkt ved å fremstille PVC-filmer som beskrevet i eksempel 5, som inneholdt en sammensetning med polymerprosess-hjelpemiddel ifølge oppfinnelsen, inneholdende følgende bestanddeler:

Myknersammensetning

En kontrollprøve ble fremstilt på tilsvarende måte, bortsett fra at den ikke inneholdt noen anti-mikrobiell forbindelse.

Runde prøver (diameter 2,54 cm) ble skåret fra prøvene av PVC-filmen. Disse runde prøvene ble så plassert på en glassplate eller en petriskål som på forhånd var belagt med agar, inokkulert med forsøksmikroorganismen og plassert i en inkubator under betingelser og i et tidsrom som normalt ville få mikroorganismene til å gro på ubehandlet agar. Skålen eller platen ble deretter fjernet og undersøkt med hensyn til vekst av mikroorganismen på PVC-prøven.

Resultatene fra de omtalte forsøkene er sammenfattet nedenfor. Betegnelsen "inhiberingssone" refererer til bredden av et område (målt i mm) rundt den runde PVC-prøven hvor ingen vekst av mikroorganismer fant sted på agaren. Angivelsen "vekst" eller "fargeflekk" refererer til til-stedeværelsen av mikroorganismevekst eller fargeflekker på den runde prøven (også kalt "kontaktarealet").

Inhiberingssone ( mm)/ vekst for Staph. Åureus

Inhiberingssone ( mm)/ vekst for K. Pneumoniae Inhiberingssone ( mm)/ flekk av rosa farge Inhiberingssone ( mm)/ vekst for blandet soppspore

Resultatene ovenfor viser at sammensetningen som inneholder polymerprosess-hjelpemiddel effektivt forhindrer veksten av mikroorganismer på PVC-filmen.

Claims

1. Flytende mikrobiocidoppløsning, karakterisert ved at den innbefatter en arylalkanol og fra 25 til 30 vekt-#, basert på vekten av oppløsningen, av en oppløst mikrobiocidforbindelse valgt fra gruppen bestående av fenoksarsiner og fenarsaziner, fortrinnsvis 10,10'-oksybisfenoksarsin; 10,10'-tiobisfenoksarsin; 10,10'-oksybisfenarsazin eller 10,10'-tiobisfenoksarsazin.

2. Flytende mikrobiocidoppløsning ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter en arylalkanol, fortrinnsvis benzylalkohol og fra 25 til 30 vekt-#, basert på vekten av oppløsningen, av en oppløst mikrobiocidforbindelse, fortrinnsvis 10.10'-oksybisfenoksarsin.

3. Mikrobiocidoppløsning ifølge krav 1, karakter!-, sert ved at arylalkanolen er benzylalkohol.

4. Mikrobiocidpreparat, karakterisert ved at det innbefatter et polymerprosess-hjelpemiddel og en mikrobiocid-forbindelse som er tilstede i preparatet oppløst i et arylalkanoloppløsningsmiddel, hvor mikrobiocidforbindelsen er valgt fra gruppen bestående av fenoksarsiner og fenarsaziner, idet vektforholdet mellom arylalkanoloppløsningsmiddel og mikrobiocidforbindelse er fra 0,5/1 til 5/1.

5 . Mikrobiocidpreparat ifølge krav 4, karakterisert ved at arylalkanoloppløsningsmiddelet er benzylalkanol og mikrobiocidforbindelsen er 10,10'-oksybisfenoksarsin.

6. Preparat ifølge krav 4, karakterisert ved at det innbefatter 1 til 20 vekt-56 av mikrobiocidforbindelsen beregnet på grunnlag av den totale vekten av preparatet.

7. Preparat ifølge krav 4, karakterisert ved at det innbefatter 5 til 20 vekt-# av mikrobiocidforbindelsen beregnet på grunnlag av den totale vekten av preparatet.

8. Preparat ifølge krav 4, karakterisert ved at polymerprosess-hjelpemidlet er en mykner.

9. Preparat ifølge krav 8, karakterisert ved at mykneren er valgt fra gruppen bestående av di(2-etylheksyl)-ftalat, diisodecylftalat, butylbenzylftalat og epoksydert soya.

10. Preparat ifølge krav 4,karakterisert ved at arylalkanolen er benzylalkohol.