NO171176B - Anvendelse av plater av skumplastmateriale som innvendig er anordnet med et stoerre antall hulrom - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt anvendelse av plater av skumplastmateriale som luft- og trinnlydisolasjonsdempning for flytende pussdekker eller flytende tregulv.

Med trinnlydisolering menes motstanden i et dekke mot gjennomgang av trinnlydbølger. Ved massive rådekker er trinnlydisoleringen alltid utilstrekkelig. Trinnlydisoleringen ved rådekker kan forbedres ved påføring av et dekkesjikt i form av et flytende pussdekke, et flytende tregulv eller et myktfjærende gulvbelegg. De flytende gulv vil derved forbedre luft- og trinnlydisolasjonen hos rådekket, mens de myktfjærende gulvbelegg bare medfører trinnlyddemping.

Et flytende pussdekke består av en mørtelplate som er utlagt på et myktfjærende isolasjonssjikt. De lydisolerende stoffer som danner isolasjonssjiktet under platen, må derved ha en bestemt stivhet. Denne stivhet kjennetegner fjærings-evnen hos isolasjons-sjiktet mellom pussdekket og rådekket ved dynamisk, d.v.s. vekslende belastning. Den blir derfor som dynamisk stivhet s' betegnet med enheten MN/m<3> og for ulike lydisolasjonsstoffer angitt ifølge DIN 52214. Trinnlyd-forbedringen VM som angis i desibel (dB), avhenger av den dynamiske stivhet. Det kan generelt sies at trinnlyd-forbedringen øker i samme grad som verdien for den dynamiske stivhet avtar. Ved de kjente isolasjons-plater av stenull, glassfiber, kokosfiber, korkavfall og gummiavfall utgjør den dynamiske stivhet s' ved platetykkelser i innmontert tilstand av 10-13 mm mellom 19 og 81 MN/m<3> hvilket, ved bruk av , betongpussdekker, gir en trinnlydforbedringsgrad av 15-28 dB. Bare med en polysterol-hardskumplate som er forbehandlet ved valsing og i innmontert tilstand har en tykkelse av 12,9 mm vil det oppnås en dynamisk stivhet av 13 MN/m<3>, og med et betongpussdekke bør dette gi en trinnlydforbedring av 28 dB. Bedre resultater har hittil ikke kunnet oppnås med skumplastplater.

Foreliggende oppfinnelse har derfor som formål å frembringe anvendelse av en luft- og trinnlydisolasjonsplate av skumplast for flytende pussdekker og flytende tregulv, som (a) har en dynamisk stivhet ifølge DIN 52214 av 1-13 MN/m<3> og fortrinnsvis 3-8 MN/mm<3>, hvilket motsvarer en forbedring

av trinnlydgraden VM ifølge DIN 4109 av minst 30 dB,

(b) som har den ønskede langtidsvarighet, hvilket innebærer at dens VM-verdi 2 år etter utleggingen, ikke skal være

forringet med mer enn 2 dB i forhold til utgangsverdien, (c) som brannsikkerhetsmessig i hvert fall oppfyller kravet

B2 eller Bl, og som

(d) samtidig har tilfredsstillende varmeisoleringsegenskaper.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er dette oppnådd ved anvendelse av plater av skumplastmateriale som innvendig er anordnet med et større antall hulrom som fra den ene platekant strekker seg vinkelrett eller skrått mot en overforliggende platekant, som luft- og trinnlydisolasjonsdempning for flytende pussdekker eller flytende tregulv. Platene består fortrinnsvis av et fleksibel skumplastmateriale med lukkede celler og med en romvekt av 15-25 kg/m<3>, og særlig under 20 kg/m<3>, hvor cellediameteren er mindre enn 0,3 mm og som kjennetegnes ved en god gjenopprettelses-evne. Ethvert plastmateriale som er lett oppskumbart og som gir et fleksibelt skum, er egnet for .anvendelse. Det foretrekkes bruk av polyolefiner og de tilhørende kopolymerer. Av foretrukne polyolefiner kan nevnes polyetylen og polypropylen, særlig ufornettet polyetylen av gruppen Low-Density-polyetylen. Selvsagt kan imidlertid skumplasten også bestå av polyuretan, polystyrol, styrolkopolymerer, polyvinylklorid o.s.v.

Ifølge oppfinnelsen vil det fortrinnsvis benyttes skumplastplater av den type som fremstilles ved at skumplast-hulprofiler sammenklebes og/eller sammensveises, hvorved sidekantene eventuelt profileres. Skumplast-hulprofilene vil fortrinnsvis bestå av skumplast-isolasjonsrør, særlig slike som har en romvekt under 20 kg/m<3.> Istedenfor de vanlige skumplast-isolasjonsrør med rundt tverrsnitt, kan det ifølge oppfinnelsen selvsagt anvendes hvilke som helst, tenkbare hulprofiler, eksempelvis rør med kvadratisk, rektangulært eller ovalt tverrsnitt. Rør med ovalt tverrsnitt er å foretrekke. Foretrukne utførelsesformer av skumplastplatene som benyttes ifølge oppfinnelsen, er definert i underkravene og nærmere beskrevet i tilknytning til de medfølgende figurer 1-30.

Skumplastplatene fremstilles fortrinnsvis ved at skumplast-hulprofiler sammenklebes eller sammenføyes ved støpesveising eller varmesveising. En varmesveisemetode som er særlig egnet for oppfinnelsens formål, er angitt i den andre del av foreliggende beskrivelse. Dessuten kan ekstruderte skumplast-hulprofiler sammensveises på stedet, slik det likeledes er kortfattet omtalt i beskrivelsens andre del.

Uten derved å begrenses er oppfinnelsen beskrevet i det etterfølgende i tilknytning til figurene. Samtlige detaljer som fremgår av figurene omfattes av oppfinnelsen og ansees vesentlig for denne, selv om en eller annen detalj ikke er nærmere beskrevet i den etterfølgende, utførlige omtale. I figurene og i den etterfølgende beskrivelse har de benyttede henvisningstall følgende betydning:

Fig. 1 viser et perspektivriss av en skumplastplate som er rektangulær i planriss og som består av et lag sammensveisede, korte skumplastrør som er anordnet parallelt og side om side og hvor røroversidene oppe og nede samtidig fungerer som ribber. Fig. 2 viser et perspektivriss av en skumplastplate som er rektangulær i tverrsnitt og som består av et lag sammensveisede, lange skumplastrør som er anordnet parallelt og side om side. Fig. 3 viser et perspektivriss av en skumplastplate som består av to innbyrdes ovenpåliggende, sammensveisede lag av korte skumplastrør som er sammensveiset og anordnet parallelt og side om side. Fig. 4 viser et perspektivriss av tre innbyrdes ovenpåliggende rørplater 2, 2a, 2b, hvor den øvre og nedre rørplate 2, 2b er identisk med rørplaten ifølge fig. 1 og den midtre rørplate 2a identisk med rørplaten ifølge fig. 2. Fig. 5 viser et tverrsnitt av en skumplastplate, bestående av to innbyrdes ovenpåliggende rørplater 2, 2a, hvor det ved ytterligere påsveising av et rør 1 nede til venstre og et rør la oppe til høyre, er tilrettelagt for en trinnfals 13, 13a. Fig. 6 viser et tverrsnitt av en skumplastplate, bestående av tre innbyrdes ovenpåliggende rørplater 2, 2a, 2b, hvor det ved ytterligere påsveising av rør l, la, lb er dannet en not 11 og en fjær 12. Fig. 7 viser en lignende skumplastplate som vist i fig. 6, hvor den ytre rørplate. 2a er slik anordnet at hver av lengdeaksene for de tilhørende rør ligger i det vertikalplan som forløper gjennom de ovenforliggende og nedenforliggende sveisesømmer. Også i dette tilfellet er det dannet en not 11 på den ene side og en fjær 12 på den annen side. Fig. 8 viser et tverrsnitt av en skumplastplate, bestående av en rørplate 2 som på begge sider er belagt med et

skumplastsjikt 14.

Fig. 9 viser et tverrsnitt av en skumplastplate, bestående av en rørplate 2 hvor det på begge sider er påskummet et plastsjikt 15. Fig. 10 viser et tevrrsnitt av en skumplastplate som på begge sider er forsynt med et dekksjikt 14 som er forbundet med rørplaten 2 ved hjelp av et skumplast-mellomsjikt 16. Fig. 11 viser et tverrsnitt av en skumplastplate hvor to rørplater 2 og 2a er forbundet med hverandre gjennom et skumplast-mellomsjikt 16. Fig. 12 viser et tverrsnitt av en skumplastplate ifølge fig. 11, som imidlertid i tillegg er belagt på begge sider med et skumplastsjikt 14. Fig. 13 viser et tverrsnitt av en skumplastplate, bestående av en rørplate 2 som på undersiden er forsynt med ribber i form av skumplast-rundstaver 17, eventuelt med et trådinnlegg. Fig. 14 viser en skumplastplate ifølge fig. 13, hvor oversiden av rørplaten 2 er pålaminert et ekstra dekksjikt 14. Fig. 15 viser et tverrsnitt av en skumplastplate som er påsveiset ribber bestående av tynnere skumplastrør 17. Oversiden av denne plate kan eventuelt være belagt med et skumplastdekksjikt 14. Fig. 16 viser et tverrsnitt av en skumplastplate hvor det i innbyrdes avstander, istedenfor i vanlige rør, er anordnet større rør 18 som rager utad på én side og derved tjener som ribber. På oversiden kan denne plate likeledes være belagt med et skumplastsjikt 14. Et tykkere og et tynnere rør kan med fordel være anordnet vekselvis, og det tykkere rør kan derved rage utad fra plateflaten såvel nede som oppe. Fig. 17 viser et perspektivriss av en rørplate bestående av rørformede skumplasthulprofiler med en ribbeformet ansats 19 på undersiden. Denne ribbeformede ansats kan være gjenomgående eller bortfrest med mellomrom idet utfresingen derved kan være foretatt i større eller relativt små avstander, slik at det fremkommer en nuppe- eller nippellignende oppleggsflate. Fig. 18 viser et tverrsnitt av en rørplate 2 som er fremstilt av "liggende", ovale skumplastisolasjonsrør. Fig. 19 viser et tverrsnitt av en rørplate 2 som er fremstilt av "stående", ovale skumplastisolasjonsrør, hvilket er spesielt foretrukket ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 0 viser et tverrsnitt av en rørplate 2, fremstilt av firkantrør som er forbundet med hverandre langs hele sideflatene. Fig. 21 viser et tverrsnitt av en rørplate 2, fremstilt av firkantrør som er forbundet med hverandre langs hele sidekantene. Fig. 22 viser et tverrsnitt av to rørplater 2, 2a ifølge fig. 21, som er forbundet med hverandre gjennom et skumplast-mellomsjikt 16. De langsgående sider av firkantrørene som rager utad fra platen og ikke er forbundet med hverandre, fungerer som ribber. Fig. 2 3 viser en rørplate 2, fremstilt av trekantrør. På oversiden av en slik rørplate kan det med fordel være anordnet en ekstra, stiv eller fleksibel dekkplate av homogent eller oppskummet materiale. Fig. 24 viser to innbyrdes forbundne rørplater 2 ifølge fig. 23, som er anordnet ovenpå hverandre. De to rørplater kan med fordel være plassert vinkelrett mot hverandre i likhet med rørplaten 2 og 2a av runde skumplastrør, som er vist i f ig. 4. Fig. 25 viser en isolasjonsplate bestående av en relativt stiv dekkplate av homogent eller oppskummet materiale og en dermed forbundet, korrugert og fleksibel skumplastplate som eventuelt kan være ekstrudert i bølgeform eller utformet slik umiddelbart etter ekstruderingen. Selvsagt kan imidlertid dekkplaten forbindes permanent med en motsvarende, plan og fleksibel skumplastplate som ved stuking er påført bølgeform.

Det har videre vist seg fordelaktig at den korrugerte skumplastplate som er forbundet med den øvre dekkplate, dessuten er forbundet på undersiden med en stiv eller fleksibel dekkplate av homogent eller oppskummet materiale. Fig. 26 viser en isolasjonsplate bestående av to fleksible og korrugerte skumplastplater som er forbundet parallelt med hverandre på tilsvarende måte som vist i fig. 25. Det vil også i dette tilfellet være fordelaktig at isolasjonsplaten er forbundet med en dekkplate på oversiden og fortrinnsvis også på undersiden, som platen ifølge fig. 25. I tillegg kan de to korrugerte skumplastplater være innbyrdes forbundet langs midtsonen ved hjelp av en tredje, stiv eller fleksibel plate.

Fig. 27 viser to korrugerte skumplastplater, som tidligere beskrevet, som er forbundet med hverandre i innbyrdes vinkelrette stillinger og som likeledes kan være forsynt med øvre, nedre og midtre dekkplater som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. 26.

I denne forbindelse påpekes generelt at samtlige av de hittil beskrevne og viste kombinasjoner som er opprettet ved hjelp av rørplater av runde skumplastrør, også" kan fremstilles ved anvendelse av alle de øvrige, viste hulprofiler og slike som er tenkbare.

For oppnåelse av en ytterligere forbedret lydisolasjon kan hulrommene i isolasjonsplaten med fordel fylles, helt eller delvis, med glassfiberstrenger og/eller andre fyllmaterialer. Videre kan såvel hulromveggene i hulprofilene som veggene i de hulrom som oppstår ved sammenføyningen av hulprofilene eller de korrugerte skumplastplater, påstrøes mer eller mindre tett med lange og/eller korte fibre. En lignende virkning kan imidlertid også oppnås ved at hulprofilenes innerflate eller ytterflaten av den korrugerte skumplastplate blir beskadiget under fremstillingen, d.v.s. oppskummingen, eller senere, i slik grad at det oppstår en opptrevlet overflate. Videre kan det i veggene av hulprofilene som tjener for fremstilling av rørplatene, innføres blykuler, skrapjernkuler eller småkuler av andre, meget tunge materialer, f.eks. ved innskyting.

I fig. 28 - 31 er det vist flere muligheter for frembringelse av en ytterligere forbedret lydisolasjon.

Fig. 28 viser et tverrsnitt av to rørplater 2, 2a som er forbundet med hverandre gjennom en superlettplate. Hulrommene i superlettplatens hulprofiler er slik utformet at deres åpne sider er lukket etter sammenføyningen med rørplatene 2, 2a. Fortrinnsvis er hulrommene i superlettplatens hulprofiler delvis fylt med lettflytende eller lettrislende, kornete materialer, f.eks. kvartssand. Selve superlettplatene tilvirkes f.eks. ved at flere skumplastrør sammensveises til en blokk hvorfra det deretter kappes plater av ønsket platetykkelse vertikalt og vinkelrett mot skumplastrørets lengdeakse. Fig. 29 viser et tverrsnitt av en isolasjonsplate bestående av rørplater 2, 2a som er forbunder med hverandre gjennom en homogen, stiv, halvstiv eller fleksibel plate av tunge materialer, eksempelvis bly. En slik konstruksjon kan med fordel sammensettes først på byggestedet, ved at rørplatene 2 først utlegges på rådekket, hvoretter betongplater utlegges som understøtter de ovenpåliggende rørplater 2a hvorpå pussdekket deretter påstøpes. Fig. 3 0 viser et tverrsnitt av en rørplate 2 med innlagte blystenger eller andre, tunge strengmaterialer, som om ønskelig kan brukes også til fremstilling av de tidligere beskrevne flersj ikts-isolasjonsplater.

Dessuten kan isolasjonsplatenes kanter, hvorfra hulrommene strekker seg gjennom platen, lukkes med profillister av samme skumplastmateriale som selve platen, hvilket i alle fall vil være tilfelle hvis isolasjonsplatens hulrom er helt eller delvis fylt av materialet som kan risle. Fyllingen kan derved også bestå av utskummede polysterol-småkuler eller andre småpartikler av skumplast. Profillistene kan bestå utelukkende av en skumplast-strimmel, eller ha form av en trinnfals, en hulkile eller hhv. en not eller fjær. Hulprofilene sammensveises fortrinnsvis ved hjelp av en anordning som vist i fig. 31 - 34. Fig. 31 viser et vertikalsnitt langs linjen C-D i fig. 32 av en gitterinnretning med tre sveiseanordninger for sammensveising av skumplastrør som er anordnet side om side og som i praksis er utlagt slik etter rørdiameteren, at ti til tyve rør kan sammen-sveises samtidig i ett plan. Fig. 32 viser et horisontalsnitt langs linjen A-B i fig. 31. Fig. 33 viser et vertikalsnitt av en gitterinnretning med en horisontaltstilt og tre vertikalstilte sveiseanordninger for samtidig sammensveising av skumplastrør som er anbragt ved siden av og over hverandre. Fig. 34 viser et skjematisk perspektivriss av den kileformede avstandsholder med en ovenforliggende, elektrisk oppvarmbar varmeleder i form av en metallstrimmel.

Sammensveisingen av hulprofilene og rørplatene samt på-sveisingen av profillister og enkeltrør gjennomføres fortrinnsvis ved at plastflaten som skal oppvarmes til smelting, ledes slik, ved hjelp av en avstandsholder, i avstand rundt en elektrisk oppvarmbar varmeleder som tjener som varmekilde, at plastflåtene som skal sammensveises, i samvirkning med avstandsholderen, danner en varmekanal som omgir varmekilden.

Anordningen består i hovedsak av en varmekilde med en foranliggende avstandsholder og en bakenforliggende innretning for sammentrykking av de ansmeltede flater. Varmekilden består fortrinnsvis av en elektrisk oppvarmbar varmeleder, særlig i form av en tråd eller metallstrimmel. Fortrinnsvis består tråden eller metallstrimmelen av en krom-nikkel-legering, en krom-nikkel-aluminium-legering eller en jern-krom-nikkel-legering. Selvsagt kan imidlertid også brukes andre metaller eller metall-legeringer eller ikke-metalliske varmeledere, såsom silisiumkarbid-varmeledere, som vanligvis finner anvendelse ved motstandsvarmeanlegg. Varmelederen oppvarmes til en temperatur som varierer innenfor et vidt område, f.eks. mellom 600 og 1200°C, i avhengighet av materialet som skal sammensveises og hastigheten hvormed plastflåtene som skal sammensveises, fremføres forbi varmelederen. Ved høye gjennomløpshastigheter og/eller tungtsmeltelige termoplastmaterialer kan det være fordelaktig eller nødvendig å innmontere to eller flere varmeledere i bevegelsesretningen for plastflåtene som skal sammensveises. For å forebygge nedhenging av varmelederen med derav følgende, ujevne varmeutstråling, foretrekkes at varmelederne, særlig hvis disse består av tråder eller metallstrimler, til enhver tid, d.v.s. også i oppvarmet tilstand, holdes strammet ved hjelp av en spennmekanisme. Denne spennmekanisme som fortrinnsvis også er konstruert som strømtilførselskontakt, er fortrinnsvis basert på utnyttelse av fjærkraften fra en strekk- eller trykkfjær. Ved en foretrukket utførelsesform kan strømtilførselen styres eller reguleres ved hjelp av et termoelement som er montert nær varmelederen.

For opprettelse av en varmekanal, og for at plastflåtene som skal sammensveises skal kunne ledes i en viss avstand forbi varmelederen uten å berøre denne, er det anordnet en avstandsholder umiddelbart foran varmelederen. Avstandsholderen- er fortrinnsvis kileformet og slik plassert at kilens skjærekant er vendt mot det fremførte materialet og kileryggen mot varmelederen. Lengden av kilen og av varmelederen bestemmes av bredden av flatene som skal sammensveises. Kilespissene er fortrinnsvis lett avrundet, for ikke å beskadige det fremførte materialet. Kileryggen er fortrinnsvis konveks med lengdekanter som likeledes er avrundet, for å unngå materialbeskadigelse. Kileryggen kan selvsagt være konkav, men i så fall må sidekantene også helst være avrundet. Da avstandsholderkilen samtidig tjener som varmeskjold, kan den med fordel være forsynt i sin lengde-retning med én eller flere utboringer eller kanaler, for at det gjennom avstandsholderkilen skal kunne ledes et kjølemedium hvis det oppstår risiko for overoppheting av avstandsholderkilen ved lengre tids drift.

Ved en annen utførelsesform kan avstandsholderen bestå av et valsepar, hvor valsediameter og valselengde er avhengig av de aktuelle krav. Ifølge oppfinnelsen vil avstandsholder-valsepar særlig kunne komme til anvendelse når eksempelvis relativt tykke og brede rørplater 2, 2a skal sammensveises, eller når isolasjons-platene skal belegges med motsvarende, homogene eller oppskummede folier, eller plater eller andre dekksjikt, for å redusere friksjonen ved avstandsholderen i størst mulig grad. Også ved anvendelse av avstandsholder-valsepar som fortrinnsvis vil være montert på kulelagere, kan det være ønskelig at disse blir avkjølt. I slike tilfeller er i hvert fall den ene av de to valser hul og slik konstruert at et kjølemedium kan ledes gjennom valsen.

Ved hjelp av avstandsholderen kan følgelig de plastflater som skal sammensveises, ledes i avstand forbi varmekilden, for oppsmelting av plastytterflåtene. Umiddelbart etter å ha passert varmekilden blir de smeltede ytterflater sammentrykket eller sammenpresset ved hjelp av motsvarende innretninger, eksempelvis trykkvalser. Etter avkjøling er sveiseprosessen fullført.

Da imidlertid sveiseanordningene ifølge oppfinnelsen kan være anbragt ikke bare ved siden av hverandre, men dessuten over hverandre, kan skumplastrørene sammensveises samtidig ved siden av hverandre og ovenpå hverandre ved hjelp av en slik gitterinn-retning, slik at det av skumplastrørene fremkommer plater eller blokker.

Sammensveisingen av skumplastrørene kan foregå som vist i fig. 31-34. Ved rammen 23 som eksempelvis er tilvirket av stålrør (se fig. 31 og 33) er de kileformede avstandsholdere 22 hvorav kileskjærene er synlige i fig. 31 og 33, anordnet vertikalt (se fig. 31) og dessuten horisontalt som vist i fig. 33. I midtstilling bak de kileformede avstandsholdere er det montert motsvarende varmeledere 21 (se fig. 32 og 34) som ved hjelp av ikke viste spennfjærinn-retninger til enhver tid holdes i strammet tilstand. Avstandene mellom de kileformede avstandsholdere 22 og rammens sidedeler 23 hvis innbyrdes avstand avtar noe i fremføringsretningen, er fortrinnsvis slik valgt at skumplastrørene vil være sammensveiset i bred flatekontakt etter å ha passert sveiseanordningen. For å utøve et ytterligere trykk mot de ansmeltede rørytterflater er det, fortrinnsvis umiddelbart bak sveiseanordningene og på tvers av eller vinkelrett mot fremføringsretningen, anordnet et valsepar med valser i innbyrdes avstand, hvorimellom skumplastrørene fremføres.

På samme måte som vist i fig. 31, kan selvsagt et antall sveiseanordninger være anbragt ved siden av hverandre slik at f.eks. 2 0 skumplastrør uten vanskeligheter kan sammensveises samtidig til en rørplate 2. Det samme gjelder for "gitterut-førelsen" ifølge fig. 3 3 som er innrettet for samtidig sammen-sveising av et antall rør som er plassert ved siden av og over hverandre. Av praktiske grunner kan det imidlertid være fordelaktig at 10 eller 2 0 skumplastrør som er beliggende side om side, først sammensveises samtidig på den måte som er vist i fig. 31, hvoretter de således frembragte rørplater 2, 2a sammensveises ovenpå hverandre som vist i fig. 33, men uten de vertikalstilte sveiseanordninger.

Isolasjonsplatene kan imidlertid også fremstilles ved direkte ekstrusjonssveising. Ved denne konti-nuerlige-fremgangsmåte blir det oppskumbare plastmaterialet, fortrinnsvis polyetylen, ekstrudert sammen med ekspansjonsmidler gjennom motsvarende dyser og får deretter fritt oppskummes i ytterluften til skumplastrør. Hvis det ved utøvelse av denne fremgangsmåte anordnes et antall dyser ved siden av og/eller over hverandre slik at rørene under oppskummingen, som allerede finner sted umiddelbart bakenfor dysen, berører hverandre gjensidig, og det sørges for at de dessuten også tvinges mot hverandre, eksempelvis ved hjelp av hensiktsmessig plasserte valsepar, vil de ønskede isolasjonsplater fremstilles "i ett trekk". Sammen-sveisingseffekten kan eventuelt forsterkes ytterligere ved at det direkte bak dyseutløpet monteres ekstra varmeelementer for eventuell gjenoppsmelting av den rørytterhinne som dannes ved oppskummingen. Slike varmeelementer kan bestå av elektrisk oppvarmede tråder eller metallstrimler, men også av innretninger som leverer varmluft.

Følgende to eksempler på materialer er tatt med for å belyse oppfinnelsen ytterligere:

Eksempel 1

Fleksible rør av polyetylenskumplast med en innerdiameter av 8 mm, en ytterdiameter av 24 mm og en romvekt av 19 kg/m<3 >sammensveises til en rørplate 2.

Ved prøving av den dynamiske stivhet ifølge DIN 52214 fremkommer følgende verdier:

uten dekkpapir : s' = 7 MN/m<3>

med dekkpapir : s' = 6 MN/m<3>

Eksempel 2

To rørplater 2 og 2a, tilvirket som angitt i eksempel 1, sammensveises som vist i fig. 4, slik at lengdeaksene for rørene i den nedre rørplate 2 forløper vinkelrett mot lengdeaksene for rørene i den ovenpåliggende rørplate 2a. Ved denne korsvise plassering av rørplatene 2, 2a fremkommer, ved prøving av den dynamiske stivhet ifølge DIN 52214 følgende verdier:

uten dekkpapir : s' = 3 MN/m<3>

med dekkpapir : s' = 3 MN/m<3>

Claims (13)

1. Anvendelse av plater av skumplastmateriale som innvendig er anordnet med et større antall hulrom som fra den ene platekant strekker seg vinkelrett eller skrått mot en overforliggende platekant, som luft - og trinnlydisolasjonsdempning for flytende pussdekker eller flytende tregulv.

2. Anvendelse av plate som angitt i krav 1, hvor hulrommene forløper innbyrdes parallelt i et plan.

3. Anvendelse av plate som angitt i krav 2, der de parallelt forløpende hulrom er anordnet ovenfor hverandre i to eller flere plan.

4. Anvendelse av plate som angitt i ett av kravene 1-3, hvor de innbyrdes parallelle hulrom i et plan forløper vinkelrett mot hverandre fra plan til plan.

5. Anvendelse av plate som angitt i ett av kravene 1 - 4, der hulrommene er sylinderformet med rundt eller ovalt tverrsnitt.

6. Anvendelse av plate som angitt i ett av kravene 1-5, der de åpne hulrom ved kantene er lukket.

7. Anvendelse av plate som angitt i ett av kravene 1-6, der platesiden som er vendt mot rådekket og eventuelt også platesiden som er vendt mot pussdekket, er forsynt med ribber eller nupper.

8. Anvendelse av plate som angitt i ett av kravene 1 - 7, der hulrommene er helt eller delvis fylt eller bestrødd med fiberstrenger, uordnede fiberblandinger eller småkuler av skumplast.

9. Anvendelse av plate som angitt i ett av kravene 1-8, der den består av sammensveisede eller sammenklebede hulprofiler og fortrinnsvis skumplastrør.

10. Anvendelse av plate som angitt i ett av kravene 1-9, der skumplastmaterialet er fleksibelt, med lukkede celler, at cellediameteren er mindre enn 0,3 mm, at romvekten utgjør 15-25 kg/m<3> og at gjenopprettelsesevnen er stor.

11. Anvendelse av plate som angitt i ett av kravene 1-10, der skumplastmaterialet består av polyolefiner, særlig polyetylen og polypropylen eller av kopolymerer av disse i forening med andre, polymeriserbare stoffer.

12. Fremgangsmåte for fremstilling av skumplastplater for anvendelse som angitt i krav 1-11 ved kontinuerlig sammen-sveising, flate mot flate, av elastiske, oppskummede hulprofiler, særlig skumplastrør, av termoplastmaterialer hvorved plastflåtene som skal sammensveises, først blir smeltet og deretter sammentrykket, karakterisert ved at plastflatene som skal oppvarmes til smelting blir ledet slik, ved hjelp av en avstandsholder, i avstand rundt den elektrisk oppvarmede varmeleder som tjener som varmekilde, at plastflatene som skal sammensveises danner, i forening med avstandsholderen, en varmekanal som omgir varmekilden.

13. Sveiseanordning for utøvelse av fremgangsmåten ifølge krav 12, karakterisert ved at den omfatter minst én elektrisk oppvarmbar varmekilde (21) med en foranliggende avstandsholder (22) , og en innretning for sammenpressing av de ansmeltedé ytterflater.