NO170914B

NO170914B - Fremgangsmaate ved rensing av kalsiumkarbonatholdige mineraler

Info

Publication number: NO170914B
Application number: NO882039A
Authority: NO
Inventors: Christopher Robin Langd Golley
Original assignee: Ecc Int Ltd
Priority date: 1987-05-11
Filing date: 1988-05-10
Publication date: 1992-09-21
Also published as: GB2204574B; GB2204574A; JPH01104359A; CA1310941C; NZ224553A; DE3862340D1; JP2695187B2; FI882141A; FI91241B; GB8811030D0; GB8711094D0; ATE62429T1; US5084254A; FI91241C; ES2021834B3; AU603215B2; NO882039D0; AU1607488A; EP0291271A1; NO882039L

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for rensing av naturlige kalsiumkarbonatmalmer, f.eks. kalk, marmor eller kalksten, og mere spesielt en fremgangsmåte for å fjerne misfargende forurensninger fra en slik malm, slik som grafitt, bituminøse organiske materialer, jernforbin-delser, slik som pyritter og andre jern-fargete mineraler, som forringer lysheten og hvitheten av et kalsiumkar-bonatprodukt som fremstilles fra malmen.

Det er kjent å anvende skumfIotasjonsteknikken for å rense kalsiumkarbonatmalmer. Den vanlige skumfIotasjonsoperasjon er beskrevet f.eks. i seksjon 12 i "Handbook of Mineral Dressing" av A. F. Taggart, utgitt av John Wiley & Sons, Inc. New York, 1945. Metoden for skumflotasjon omfatter trinnene å male malmene i vann til en maksimumsstørrelse på 35 eller 48 mesh ASTM standard sikt (0,50 mm eller 0,35 mm maskeåpning) og fortynne suspensjonen av malt materiale til en massekonsistens som inneholder fra 15 til 35 vekt% av faststoffer før tilsetningen av skumfIotasjonsreagensene. Viktigheten av denne massetettheten eller konsistensen blir også diskutert på sidene 12-98 og 12-99 i samme bok. Denne massetetthet er vanligvis i området fra 15% til 50 vekt% faststoffer og spesielle tilfeller, hvor innmatningen er sulfid av et tungmetall, kan massetettheten bli så høy som 75 vekt% faststoffer. Den optimale oppsiemningstetthet for normalt utgangsstoff oppgis imidlertid til å ligge i området

25 til 30 vekt% av faststoffer.

Britisk patentspesifikasjon nr. 1.519.528 beskriver en fremgangsmåte for å gjøre lysere og rense en naturlig kalkholdig malm, hvori malmen er malt inntil minst 70 vekt% av partiklene er mindre enn 2 m ekvivalent sfærisk diameter (e.s.d.), og det malte produkt blir utsatt for en våtmag-netisk separasjon i et høyintensitetsmagnetisk felt, idet den våte magnetiske separasjon fortrinnsvis etterfølger en skumflotasjon utført på det malte produkt for å inneholde minst 70 vekt% av partikler mindre enn 2 pm e.s.d. og under anvendelse av kaliumetylxantat som kollektor. De beste resultatene ved denne kjente fremgangsmåte ble oppnådd når faststoffinnholdene i suspensjonen benyttet i skumflota-sjonen og i den våtmagnetiske separasjon begge var under 40 vekt%.

I henhold til et første aspekt ved foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet en fremgangsmåte for å rense et kalsiumkarbonatholdig mineral, hvilken fremgangsmåte omfatter følgende trinn: a) å blande det kalsiumkarbonholdige mineral med vann og et dispergerende stoff for å danne en suspensjon som

inneholder fra 60-80 vekt% av tørrmineralet;

b) å findele suspensjonen av kalsiumkarbonatholdig mineral fremstilt i trinn a) for å gi et produkt som ikke

inneholder mere enn 5 vekt% partikler som ligger igjen på en sikt som har en nominell hullåpning på 53 pm og ikke mere enn 50 vekt% av partikler som er mindre enn 2 pm e.s.d.;

c) å utsette suspensjonen som inneholder fra 60-80 vekt% av det tørre pulveriserte mineral fremstilt i trinn b)

for en skumflotasjon ved å benytte en kollektor for misfargende forurensninger hvilken kollektor omfatter et kation som inneholder minst én langkjedet alkylgruppe med fra 10-24 karbonatomer, for å danne et grovt separert produkt som inneholder det kalsiumkarbonatholdige mineral fra hvilket hovedsakelig alle misfargende forurensinger er blitt fjernet; og

d) deretter å finfordele det grovt separerte produkt fra trinn c) for å gi et materiale hvor minst 4 0 vekt% av

partiklene har en ekvivalent sfærisk diameter mindre enn 2 um.

Ifølge et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet et kalsiumkarbonatholdig mineral som på enhver måte er fremstilt ved en fremgangsmåte i henhold til det

første aspektet til foreliggende oppfinnelse.

Et renset kalsiumkarbonatholdig mineral som omfatter fra 40-60 vekt% partikler med en ekvivalent sfærisk diameter (e.s.d.) mindre enn 2 pm er antatt passende til bruk som en papirfyllstoff. Et renset kalsiumkarbonatholdig mineral omfattende fra 60-100 vekt% med partikler med en e.s.d. mindre enn 2 pm er antatt passende til bruk som et pigment i papirbelegningsmasser, som en fyllstoff for gummi og plastblandinger eller som fyllstoff for emulsjonsmalinger. Det har hittil vært en ulempe for skumfIotasjonsteknikken når den benyttes for å rense kalsiumkarbonatholdige mineraler, at det har vært antatt nødvendig å fortynne en vandig suspensjon av mineralet til et tørrstoffinnhold på mindre enn 40 vekt%, hvis en effektiv separasjon av forurensninger fra mineralet skal oppnås ved skumflotasjon alene. Da det kalsiumkarbonatholdige mineral hovedsakelig utvinnes i tørr tilstand, har dette betydd at det har vært nødvendig å blande mineralene med en betydelig mengde vann, og deretter fjerne vannet ved en dyr mekanisk eller termisk vannfjer-ningsoperasjon før kalsiumkarbonatproduktet kan selges.

Det er nå gjort den uventede og overraskende oppdagelse at skumfIotasjonsteknikken kan benyttes for å utføre en effektiv separasjon av misfargende forurensinger fra kalsiumkarbonatholdige mineraler med et tørrstoffinnhold i området 60 vekt% til 80 vekt% tørrstoff, og det siste tallet er den effektive øvre grense for faststoffene, da suspensjoner med faststoffinnhold over dette nivå ikke er tilstrekkelig flytende for håndtering.

I trinn a) ved fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse er dispergeringsmidlet med fordel et alkalimetall eller ammoniumsalt av en poly(akrylsyre) eller en poly(metakrysyre) som har en gjennomsnittlig molekylvekt ikke større enn 10.000. Mengden av et slikt dispergeringsmiddel som trenges er vanligvis i området 0,05-1 vekt%, basert på vekten av tørt kalsiumkarbonatholdig mineral.

I trinn b) ved fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse er den vandige suspensjon, eller oppslemning, av det kalsiumkarbonatholdige mineral foretrukket pulverisert inntil hovedsakelig alle partiklene er i stand til å passere gjennom en sikt med en nominell åpning på 53 pm, men ikke mere enn 35 vekt% derav er mindre enn 2 pm e.s.d..

I trinn c) ved fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse er suspensjonen av det pulveriserte kalsiumkarbonatholdige mineral foretrukket tilsatt i en skumflota-sjonscelle og med luftinnløpene åpne, kondisjonert med en skummer i en tidsperiode på 5-90 minutter. Etter dette blir kollektoren for de misfargende urenheter tilsatt og suspensjonen fortrinnsvis utsatt for ytterligere røring i en periode på 30 til 200 min.. Skummeren kan passende omfatte én eller flere polypropylenglykolmetyleterer, og mengden som anvendes av disse er fortrinnsvis i området fra 5-100 ppm (vektdeler pr. millionvektdeler av tørrstoff). Kollektoren for de misfargende urenheter burde omfatte et kation som inneholder minst én langkjedet alkylgruppe med fra 10-24 karbonatomer; og spesielt foretrukket er aminer og kvaternære ammoniumforbindelser som inneholder minst én langkjedet alkylgruppe slik som definert ovenfor, i hvilken med fordel aminet eller den kvaternære ammoniumforbindelse er blitt i det vesentlige fullstendig nøytralisert med eddiksyre. Mengden anvendt kollektor ligger fortrinnsvis i området 100 -1.000 ppm. Med visse rå kalsiumkarbonatholdige mineraler er det noen ganger fordelaktig å tilsette et oksyderende middel med skummeren, hvilket middel hensiktsmessig er hydrogenperoksyd. Mengden tilsatt oksyderende middel er med fordel i området fra 50-10.000 ppm.

I trinn d) ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er den grove separasjon i trinn c) foretrukket pulverisert for å gi et materiale, hvor minst 60 vekt% av partiklene har en ekvivalent sfærisk diameter mindre enn 2 pm.

Oppfinnelsen illustreres ytterligere ved de følgende eksempler.

EKSEMPEL 1

Klumper av knust marmor på størrelse opp til ca. 20 mm ble utsatt for våt, autogen maling i nærvær av 0,4 vekt%, basert på vekten av tørr marmor, av et natriumpolyakrylat-dispergeringsmiddel med en midlere molekylvekt på 1680 for å danne en suspensjon som inneholder 75 vekt% av pulveriserte marmorpartikler hvilke hovedsakelig alle var mindre enn 53 pm og 27 vekt% bestående av partikler mindre enn 2 pm e.s.d..

Prøver av denne suspensjon ble utsatt for skumflotasjon i en laboratoriefIotasjonscelle med firkantet horisontalt vinkeltrett snitt med 150 mm side. SkumfIotasjonssepara-sjoner ble utført med henholdsvis suspensjonsprøver med faststoffinnhold på 75, 70, 33 og 22 vekt%, idet prøvene ble fortynnet, hvis nødvendig,med vann.

I hvert forsøk ble det først tilsatt 10 ml av en 1 vekt%'ig løsning av en skummer som besto av en blanding av polypropylenglykolmetyletere sammen med, i de fleste tilfeller, en mengde hydrogenperoksyd. Blandingen ble deretter utsatt for røring med luftinnløpene åpne i 5 minutter, hvoretter en kollektor som besto av en 1 vekt%'ig løsning av oktadecenyl-amin nøytralisert med en støkiometreisk mengde av eddiksyre ble tilsatt i økende mengder på 10 ml. Etter hver forøket tilsetning ble skummeren undersøkt visuelt, og når ikke mer farget materiale var å se ble fIotasjonen stanset og den totale kjemiske tilsetning ble beregnet. Den vekt%'ig mengde av det opprinnelige mineral som ble gjenfunnet i den grove separasjonen ble også beregnet. I eksperimentene, hvor suspensjonsprøvene hadde tørrstoffinnhold på 22 og 33 vekt% ble det grove separasjonsprodukt samlet, flokkulert med kalsiumkloridløsning, filtrert, tørket og veiet. En mengde av det tørkete produkt ble deretter gjenoppslemmet i vann som inneholder 0,7 vekt%, basert på vekten av tørt marmorprodukt, av det samme dispergerende middel som ble beskrevet ovenfor for å danne en suspensjon som inneholder

70 vekt% tørr marmor.

I eksperimentene hvor suspensjonsprøvene hadde tørrstoffinn-hold på 70 og 75 vekt% ble det grove separasjonprodukt samlet og det ble blandet til dette 0,3 vekt%, basert på vekten av tørt marmorprodukt, av tilsvarende dispergeringsmiddel .

I alle tilfeller hvor den endelige suspensjon som inneholder 70-75 vekt% av tørr marmor ble utsatt for pulverisering ved røring med et spesielt malingsmiddel som besto av korn av silikasand med størrelse 0,5 til 1 mm. Suspensjonsprøvene tatt ut i intervaller og beregninger ble utført på vekt% av partiklene i prøven som hadde en ekvivalent sfærisk diameter mindre enn 2 pm og av reflektansen av den pulveriserte tørkete forbindelse til prøvene ved synlig lys med bølge-lengder 457 nm og 570 nm. Reflektanseverdiene ble beregnet ved interpolasjon for de finfordelte prøver som inneholdt 75, 90 og 95 vekt% henholdsvis av partikler med en ekvivalent sfærisk diameter mindre enn 2 pm.

Prøver av de opprinnelige suspensjoner før behandling med skumflotasjon ble også tatt og utsatt for finfordelingen og beregningsprosedyren som beskrevet foran.

Resultatene som ble oppnådd er angitt i tabell 1 nedenfor:

Disse resultater viser overraskende at vektprosenten av det opprinnelige materiale som ble gjenfunnet i det grovt separerte produkt og økningen i prosent reflektanse for fiolett lys med bølgelengde 457 nm er hovedsakelig den samme enten skumfIotasjonen utføres ved en normalt lavt tørrstoff-innhold eller ved et høyt tørrstoffinnhold i henhold til oppfinnelsen. En suspensjon av kalsiumkarbonholdige mineraler utsatt for skumfIotajson ved 70 eller 75 vekt% tørrstoff ville ikke trenge noen vannfjerning for å danne et produkt som ville være salgbar i en slamform. Det kan også ses at tilsetningen av hydrogenperoksyd resulterer i en liten, men viktig, økning i reflektansen for synlig lys.

EKSEMPEL 2

Klumper av knust marmor med en størrelse opp til ca. 20mm ble utsatt for våt, autogen maling i nærvær av 0,4 vekt% basert på vekten av tørr marmor, av det tilsvarende dispergeringsmiddel som ble beskrevet i eksempel 1, for å danne en suspensjon inneholdende 75 vekt% av finfordelte marmorpartikler som hovedsakelig er mindre enn 53 pm og 27 vekt% av disse var mindre enn 2 pm e.s.d..

Prøver av denne suspensjon ble utsatt for skumflotasjon i en pilot-skala-flotasjonscelle med firkantet horisontalt vinkelrett snitt med 356 mm's side. I hvert eksperiment ble det tilsatt først til den ufortynnete suspensjon i flota-sjonscellen 3 0 ppm av den samme skummer som ble anvendt i eksempel 1, og i ett av de to eksperimentene ble 150 ppm hydrogenperoksyd også tilsatt på dette trinn. Blandingen ble deretter utsatt for røring, med luftinntakene åpne, i 5 minutter, hvoretter en serie av små tilsetninger av den samme kollektorreagens som ble anvendt i eksempel 1 ble utført inntil den totale mengde tilsatt kollektor var 390 ppm. Totaltiden for fIotasjonsoperasjonen var 3 timer.

Det grovt separerte produktet fra hvert eksperiment ble behandlet med 0,3 vekt%, basert på vekten av tørt kalsium-karbonatmineral, og utsatt for finfordeling på den måte som er beskrevet i eksempel 1. Verdier av den prosentuelle reflektanse av det tørre, pulveriserte bunnfall for lys ved bølgelengder 457 nm og 570 nm for finfordelt materiale i den utstrekning at 75, 90 og 95 vekt% henholdsvis besto av partikler med en ekvivalent sfærisk diameter mindre enn 2 pm ble bestemt ved metoden beskrevet i eksempel 1.

En prøve av den autogene utgangssuspensjon før behandling med skumflotasjon ble utsatt for den samme finfordeling og beregningsprosedyre som ble beskrevet i eksempel 1.

De erholdte resultater er angitt i tabell II nedenfor:

I dette tilfelle kan det ses at tilsetningen av hydrogenperoksyd ikke ga noen betydelig forskjell i de oppnådde resultater.

EKSEMPEL 3

En prøve av marmorpulver som var blitt tørrmalt for å danne et produkt som i det vesentlig besto av partikler mindre enn 53 pm og 8 vekt% av hvilke besto av partikler mindre enn 2 pm e.s.d., ble blandet med tilstrekkelig vann for å gi en suspensjon som inneholder 70 vekt% tørt marmor og 0,2 vekt%, basert på vekten av tørr marmor, av det samme dispergeringsmiddel som ble beskrevet i eksempel 1. 7 liters porsjoner av denne suspensjon ble plassert i en laboratorieskumfIotasjonscelle og av den type som er beskrevet i eksempel 1, og i hvert tilfelle ble 28 ppm av den samme skummer som var anvendt i eksempel 1, tilsatt. Blandingen ble rørt i 5 minutter, med luftinntakene åpne, hvoretter den samme kollektor som anvendt i eksempel 1 ble tilsatt ved intervaller i tre tilsetninger hver på 100 ppm. Etter hver kollektortilsetning ble den grove separasjonen og skumprodukter prøvetatt og testet med hensyn til vektprosent syreuløselige rester (dvs. ikke-karbonat-materiale).

Et annet eksperiment ble også utført i hvilket kollektoren ble tilsatt i to tilsetninger, hver på 150 ppm og den endelige vektandel av syreuløselig rest ble beregnet for skum- og separasjonsprodukter.

Som en sammenligning ble vektprosenten av syreuløselig rest også beregnet for tørt utgangsmateriale før behandling med skumfIotasj on.

Resultatene som ble oppnådd er angitt i tabell III nedenfor:

EKSEMPEL 4

Prover av marmor som var blitt finmalt til forskjellige finhetsgrader ble underkastet skumflotasjon i pilot-skala-fIotasjonscellen som ble beskrevet i eksempel 2.

Prøvene var:

A) . En ytterligere prøve av den samme autogene ut-gangsmarmoren som ble beskrevet i eksempel 2. 27 vekt% av dette materiale besto av partikler med en ekvivalent sfærisk diameter mindre enn 2 pm. B) . En prøve av den samme autogene utgangsmarmor som var blitt underkastet et enkelt trinn av maling ved nedsliting i en vandig suspensjon som inneholder 75 vekt% av tørr marmor og 0,4 vekt% basert på vekten av tørr marmor, av det samme dispergeringsmiddel som ble beskrevet i eksempel 1. Malingsmediet besto av korn av silikasand innen området 0,5 mm til 1,0 mm. 45 vekt% av denne finfordelte marmor besto av partikler som hadde en ekvivalent sfærisk diameter mindre enn 2 pm. C) . En prøve av en marmor av vanlig kommersiell beleg-ningskvalitet for papir som var blitt fremstilt fra rå knust marmor ved våt autogen maling etterfulgt av to trinn med våt maling ved nedslitning. 95 vekt% av dette materiale besto av partikler som hadde en ekvivalent sfærisk diameter mindre enn 2 pm.

Hver prøve ble utsatt for skumflotasjon i form av en vandig suspensjon som inneholdt 75 vekt% av tørr finfordelt marmor, og 0,4 vekt% basert på vekten av tørr marmor, av det samme dispergerende middel som ble beskrevet i eksempel 1. I hvert eksperiment ble det tilsatt først til suspensjonen i flota-sjonscellen 30 ppm, basert på vekten av tørrmarmor, av samme skummer som ble benyttet i eksempel 1.

1. Blandingen ble deretter utsatt for røring med luftinntakene åpne i 5 minutter, hvoretter en rekke tilsetninger hver på 50 ppm, basert på vekten av tørr marmor, av den samme kollektorreagens som ble benyttet i eksempel 1 ble gjort inntil ingen misfargingen kunne oppdages visuelt i skumproduktet. Ved dette punkt ble en ytterligere tilsetning av 50 ppm av kollektorreagensen gjort og fIotasjonen ble deretter terminert.

Separasjonsproduktene fra ekperiment A og B ble videre finfordelt ved å male disse ved hjelp av nedsliting for å gi et endelig produkt, hvor 95 vekt% besto av partikler som hadde en ekvivalent sfærisk diameter mindre enn 2 pm. Vanligvis vil det å male ved hjelp av nedsliting av et naturlig kalsitisk materiale som inneholder mørkfargete urenheter forårsake en reduksjon i den prosentuelle reflektanse til synlig lys fordi finfordelte forurenings-partikler totalt absorberer mere lys enn grovere forurens-ningspartikler. Alle føde- og separasjonsproduktprøvene ble deretter awannet og tørket og i hvert tilfelle ble den prosentuelle reflektanse for det tørre pulver for lys med bølgelengder 457 nm og 570 nm beregnet ved prosedyren beskrevet i eksempel 1.

Resultatene er angitt i tabell IV nedenfor:

Disse resultater viser at en liten, men viktig forbedring i reflektansen for fiolett lys med bølgelengde 457 nm erholdes hvis kalsittprøven utsettes for skumflotasjon i en for-delingstilstand, slik at ikke mere enn 50 vekt% av materia-let består av partikler med en ekvivalent sfærisk diameter mindre enn 2 pm, og separasjonsproduktet blir deretter utsatt for et endelig finfordelingstrinn for å oppnå den ønskete finhetsgrad for et papirdekkende materiale. Hvis skumfIotasjonen utføres på en kalsittprøve som allerede er blitt finfordelt til 95 vekt% mindre enn 2 pm, vil reflektansen for fiolett lys være nesten ett prosentpoeng lavere, hvilken differanse er klart synlig for øyet.

Claims

1. Fremgangsmåte ved rensing av kalsiumkarbonatholdige mineraler, hvor fremgangsmåten er karakterisert ved de følgende trinn: a) å blande det kalsimkarbonatinneholdende mineral med vann og et dispergerende middel for å danne en suspensjon som inneholder fra 60 - 80 vekt% tørrstoff; b) å finfordele suspensjonen av kalsiumkarbonatinnehol-dende mineral i trinn a) for å gi et produkt som inneholder ikke mere enn 5 vekt% av partikler som blir igjen på en sikt som har en nominell åpning på 53 pm, og ikke mere enn 50 vekt% av partikler som er mindre enn 2 pm ekvivalent sfærisk diameter.; c) å underkaste suspensjonen som inneholder fra 60 - 80 vekt% av det tørre finfordelte mineral fremstilt i trinn b) for skumflotasjon under anvendelse av en kollektor for misfargende urenheter, hvor kollektoren omfatter et kation som inneholder minst én langkjedet alkylgruppe med fra 10 til 24 karbonatomer, for å danne et grovt separasjonsprodukt som inneholder det kalsiumkarbonatholdige mineral hvorfra hovedsakelig alle de misfargende urenheter er blitt fjernet; og ,d) ytterligere å finfordele separasjonsproduktet fra trinn c) for å gi et stoff hvor minst 4 0 vekt% av partiklene har en ekvivalent sfærisk diameter mindre enn 2 pm.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det i trinn a) anvendes som dispergeringsmiddel et alkalimetall eller ammoniumsalt av en poly(akrylisk syre) eller en poly(meta-krylisk syre) med en gjennomsnittlig molekylvekt ikke større enn 10.000.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det anvendes fra 0,05 til 1 vekt% av dispergeringsmidlet basert på vekten av tort kalsiumkarbonatholdig mineral.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at i trinn b) finfor-deles den vandige suspensjon eller oppslemningen av kalsiumkarbonatholdig mineral inntil hovedsakelig alle av partiklene passerer gjennom en sikt med en nominell åpning på 53 pm.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at i trinn c) innføres suspensjonen av det finfordelte kalsiumkarbonatholdige mineral i en skumfIotasjonscelle, og med luftinntakene åpne, blandes med en skummer fra 5 til 90 minutter, og deretter at kollektoren for de misfargende urenheter tilsettes og suspensjonen underkastes ytterligere røring i en tidsperiode på fra 3 0 til 200 minutter.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at som skummer anvendes én eller flere polypropylenglykolmetyletere og den anvendte mengde av disse er i området fra 5 - 100 ppm (vektdeler pr. million vektdeler tørt mineral).

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at som kollektor anvendes en amin- eller kvaternær ammoniumforbindelse som inneholder minst én langkjedet alkylgruppe som har fra 10 - 24 karbonatomer og hvori aminet eller den kvaternære ammonimforbindelse er hovedsakelig fullstendig nøytralisert med eddiksyre.

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, karaktertisert ved at kollektoren anvendes i mengder på 100 - 1.000 ppm.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8, karakterisert ved at det i løpet av skumfIotasjonen tilsettes et oksyderende middel.