NO170773B - Forskalingselement - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et forskalingselement for betongstøping.

Fra tidligere er det kjent en forskaling omfattende en plate og to stoffsjikt som er sammensydd og dekker platens ytterside. De to sjikt består av et innersjikt som er fastlimt til platesiden og et yttersjikt som er vanngjennomslippelig, men som hindrer betong i å passere (se US-patentskrift nr. 4 73 0 805).

Ved anvendelse av denne forskaling kan overflødig vann som har passert gjennom det ytre stoffsjikt som ligger an mot betongen, utstrømme i store mengder gjennom spalten mellom det indre og det ytre stoffsjikt, slik at forholdet mellom vann og sement i ytterflatelaget av støpt betong kan reduseres, og forskalingsrivingen fremskyndes. Det ytre stoffsjikt vil dessuten fungere som et filter og forhindre at en del av flere substanser, i form av sementpartikler, tilslagspartikler osv. som medføres av det overflødige vannet, passerer gjennom stoffsjiktet, og istedet avsettes mellom det ytre stoffsjikt og den støpte betongen. Disse restpartikler vil senere danne et meget hardt overflatelag.

Etter at formen er fjernet rengjøres forskalingen, for å fjerne fasthengende partikkelmaterialer fra de to stoffsjikt, innen disse anvendes på ny. For å rengjøre forskalingen kan det sprøytes vann mot yttersjiktet, men dette er ikke tilstrekkelig til å fjerne partikkelmaterialer fra det indre stoffsjikt. Gjenanvending av en forskaling som er utilstrekkelig rengjort for partikkelmaterialer, har derfor vært uungåelig. Når forskaling anvendes på ny, vil de gjenværende partikkelmaterialer i det indre stoffsjikt forenes med partikkelmaterialer i overskuddsvannet som strømmer mellom det indre og det ytre stoffsjikt, og derved innsnevres spalten mellom de to stoffsjikt og forhindrer overskuddsvannet i å strømme, hvorved vannfjerningen avtar. Mengden av gjenværende partikkelmateriale i det indre stoffsjikt øker hver gang forskalingen brukes påny, hvilket reduserer antallet gjenanvendinger.

Fordi det indre stoffsjikt er fastlimt til platen og det ytre stoffsjikt er fastsydd til det indre, vil det ytre stoffsjikt neppe kunne følge settningen hos den støpte betong. Av den grunn vil det under herdningen oppstå en relativt stor forskyvning mellom betongens ytterflatelag som er fastlimt til det ytre stoffsjikt, og den dyptliggende, indre del av betongen. Denne relative forskyvning er en hovedårsak til ytterflatelagets momentane adskilling fra den dyptliggende innerdel, når formen fjernes.

Videre har det hittil vært nødvendig å bruke stor kraft for å fjerne en forskaling hvis ytre stoffsjikt vedhefter fast til en støpt betongflate, og grunnet bruken av en slik stor kraft vil overflatelaget i tilgrensning til den øvre del av den støpte betongen i blant løsrives, fordi det vedhefter til det ytre stoffsjikt.

Oppfinnelsen har som formål å frembringe en forskaling omfattende en kombinasjon av en plate og et dukmateriale med stor evne til avlede og filtrere overflødig vann, og som kan rengjøres mer effektivt, og fjernes med mindre kraftbruk.

Forskalingselementet ifølge oppfinnelsen er av den art som omfatter en plate med et antall gjennomgående åpninger som utmunner både på forsiden og baksiden av platen, og en dobbeltvevet duk som er festet til platen for å dekke platens ytterflate og som består av et forsidevev som er vanngjennomslippelig, men som forhindrer gjennomgang av betong, og et baksidevev som er vendt mot yttersiden av platen og som kan forskyves i forhold til plateyttersiden, og forskalingselementet ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at forsidevevet består av vefttråder og varptråder, hvilke på en side oppviser flate partier som er fremstilt ved hjelp av kalandrering og som er synlige på forsiden av duken, og ved at vefttrådene eller varptrådene i forsidevevet består av monofilament- eller multifilamentgarn, fortrinnsvis monofilamentgarn.

Ifølge oppfinnelsen vil det ved hjelp av baksidevevet opprettes spalter mellom platen og forsidevevet. Spaltene kan oppta store mengder av det overflødige vann som har passert gjennom forsidevevet som ligger an mot betongen, og fra disse spalter utstrømmer overskuddsvannet langs de gjennomgående åpninger.

Forsidevevet tillater passering av forskjellige materi-aler, i form av sementpartikler og tilslags-finpartikler, men hindrer størstedelen av partiklene i å strømme gjennom, idet de avleirer som et lag mellom forsidevevet og betongen. Senere vil disse partikkelmaterialer herdne og danne et fint og meget hardt ytterlag på den støpte betong.

I og med at dukens ytterflateareal er mindre enn hos den vanlige duk, blir vedheftningsflaten for betongen liten. Det behøves derfor mindre kraft for å fjerne forskalingen, hvilket forebygger avskalling av den støpte betongens yttersjikt, når formen fjernes. Strekkraften som utøves mot garnet i duken, er også liten, og dette er derfor mindre utsatt for skader. Forskalingen er følgelig mer varig og kan gjenanvendes oftere. Det er også mulig å tilvirke en forskaling av større dimensjoner, dvs. av større flateareal, som kan fjernes med relativt liten kraftbruk. Ved anvendelse av større forskalinger spares tid og arbeid ved montering av forskalingen og fjerning av formen. Da mengden av betong som vedhefter til forskalingens ytterflate, dessuten vil reduseres kan denne betongen fjernes på relativt kort tid, for gjenanvendelse av forskalingen. Baksidevevet mot platen er relativt forskyvbar i forhold til platen, og når vann sprøytes mot duken for rensing av forskalingen etter at formen er fjernet, vil derfor spylevannet som trenger frem til platen gjennom forsidevevet og baksidevevet, forskyve baksidevevet i forhold til platen. Partikkelmaterialet som vedhefter til baksidevevet ristes løs på grunn av dukens relative forskyvning. Forskalingen kan derfor anvendes på ny, etter at de fasthengende materialpartiklene på baksidevevet hvor renseeffekten neppe opptrer, er tilfredsstillende fjernet. Når duken også er relativt forskyvbar i sin helhet i forhold til platens forside, kan duken som ligger an mot betongen, i større grad følge betongsetningen under betongens avbindingsprosess. Av den grunn kan den innbyrdes forskyvning som oppstår mellom betongens ytterlag, i kontakt med duken, og betongens dyptliggende innersone reduseres betraktelig, hvorved avskalling av betongens ytterlag, unngås, når formen fjernes.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et fremre vertikalriss av en delvis gjennomskåret forskaling ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et bakre vertikalriss av forskalingen ifølge fig. 1. Fig. 3 og 4 viser et tverrsnitt og et vertikalsnitt langs linjene henholdsvis 3-3 og 4-4 i fig. 1. Fig. 5 viser et delsnitt, langs linjen 5-5 i fig. 4, som illustrerer vevstrukturen i en duk. Fig. 6 viser et forstørret del-perspektivriss av duken. Fig. 7 viser, i likhet med fig. 6, et forstørret del-perspektivriss av en annen duktype. Fig. 8 viser et forstørret del-riss, sett i retning av pilen A i fig. 7, av en annen duktype.

Det er i fig. 1-5 vist et forskalingselement 10 ifølge oppfinnelsen, som inngår i en form for støping av betong, og som omfatter en stort sett rektangulær plate 12 og en dobbeltvevet duk 14 som er fastgjort til platene for å dekke platesiden 12a.

Platen 12 er forsynt med et antall gjennomgående åpninger som utmunner på forsiden 12a og på baksiden 12b. Forsiden 12a er fortrinnsvis glatt. Den viste platen 12 er tilvirket av finer som på den ene siden er påført et belegg av akrylharpiks som gjør platen 12 glatt. Foruten den viste platen 12 kan det anvendes plater av metall, plast, osv. Platen 12 er dessuten forsterket med et antall ribber 18 som strekker seg både på langs og på tvers. Hver ribbe 18 er fastgjort til platen 12 med en rekke inndrevne spiker 20 som strekker seg gjennom duken 14 og platen 12 og inn i ribben 18.

Den dobbelvevde duken 14 består av et forsidevev 22 som er vanngjennomslippelig, men som vil forhindre gjennomgang av betong, og et baksidevev 2 4 som er sammenhengende med forsidevevet 22. Som vist i fig. 5, avgrenser baksidevevet 24 en rekke spalter mellom forsidevevet 22 og platen 12. Fire klafflignende kantseksjoner 14a som er forbundet med det rektangulære parti av duken 14 som er vendt mot platesiden 12a, er innrettet mot platebaksiden 12b og fastgjort til denne nær kantene av platen 12. Følgelig vil dukens 14 forsidevev 22 danne yttersiden av forskalingselementet 10, dvs. den side som ligger an mot betongen, mens baksidevevet 24 er relativt forskyvbart i forhold til forsiden 12a. Dukens kanter 14a kan fastgjøres til platen 12 ved hjelp av mattestifter, heftestifter 28 osv. eller et klebemiddel (ikke vist). Arbeidet med å feste duken 14 til platen 12 kan også gjennomføres på den byggeplass hvor forskalingen skal anvendes.

En utførelsesform av den dobbeltvevde duken 14 er vist i fig. 6. Det fremgår at den veftbårne duken 14 består av et forsidevev 22 som er tilvirket ved sammenfletting av et antall vefttråder 22a med et antall varptråder 22b, og at baksidevevet 24 er tilvirket ved sammenfletting av forsidevevets varptråder 22b med et annet antall vefttråder 24a.

Det viste forsidevev 22 er av lerretsvevning, og hver vefttråd 24a i baksidevevet krysser hver åttende varptråd 22b i forsidevevet 22, og danner derved et vevpunkt i foren-ing med en varptråd 22b. Såvel vefttrådene 22a og varptrådene 22b i forsidevevet som vefttrådene 24a i baksidevevet kan eksempelvis bestå av tvinnegarn av polypropylen (1000 deniers), polyester (1000 deniers) eller utvunnet polyestergarn (960 deniers). I vefttrådene 22a, varptrådene 22b og vefttrådene 24a kan det også benyttes utvunnet polyestergarn (1000 deniers), tvinnegarn av polyester (1000 deniers) og av polypropylen (960 deniers). Forsidevevet 22 kan også fremstilles med en tetthet av 3 0 stk. vefttråder 22a av 1000 deniers og 36 stk. varptråder 22b av 1000 deniers pr. sq.i. (henholdsvis 4,7 og 5,6 stk/cm2) .

For duken 14 kan det, alt etter behovet, velges varpet eller varpet og veftet vevning, og for forsidevevet kan det, i steden for lerretsvevning som vist, benyttes satengvevning eller kipervevning. Videre kan forsidevevets varptråder som skal samvirke med vefttrådene 24a i baksidevevet, for opp-rettelse av vevningspunktene, velges vilkårlig blant flere. Det er heller ikke av betydning hvorvidt hver av vefttrådene 22a og 24a er tvunnet eller utvunnet.

Forskalingselementet 10 er slik innrettet at duken 14 under bruk kan danne en kontaktflate mot støpt betong. Det overflødige vann som siver ut fra betongen, vil gradvis utstrømme gjennom dukens 14 forsidevev 22, spaltene 26 og gjennom åpningene 16 i platen 12. Foruten å fungere som en avstandsholder for avgrensing av spaltene 26, vil baksidevevet 24 lede overskuddsvannet fra forsidevevet 22 til åpningene 16 i platen 12. Hver spalte 26 danner en kanal for overskuddsvannet som har passert gjennom forsidevevet 22. Forsidevevet 22 som hindrer gjennomgang av betong, dvs. en blanding av sementpartikler, tilslagsmaterialer og vann, fungerer som et filter for tilbakeholding av partikkelmaterialer i form av sementpartikler, finkornpartikler, etc. med en partikkeldiameter som overstiger avstanden mellom vefttrådene 22a og varptrådene 22b. Følgelig vil tallrike partikkelmaterialer etterlates i form av et sjikt mellom forskalingselementet 10 og den tilgrensende betongplate. Disse partikkelmaterialer herdner til et fint overflatelag som er meget hardere enn den dyptliggende innerdel av den støpte betongen.

Da den er relativt forskyvbar i forhold til yttersiden av platen 12, vil duken 14 som ligger an mot betongen trek-kes med av denne og forlenges under herdingen av den støpte betong. Det vil derfor ikke oppstå en slik innbyrdes forskyvning av overflatelaget og den dyptliggende innerdel av den støpte betong, at overflatelaget løsner når formen fjernes.

Forskalingselementet 10 som benyttes ved støping av betong, kan gjenanvendes ved å rengjøres etter at formen er fjernet. Forskalingselementet 10 kan rengjøres ved påsprøy-ting av vann mot duken 14. I det den passerer gjennom dukens forsidevev 22 vil vannstrålen spyle bort partikkelmaterialene som vedhefter til forsidevevet. Partikkelmaterialer som vedhefter til baksidevevet 24 vil også spyles bort av trykket fra vannstrålen som har passert gjennom forsidevevet 22. Ved å oppta trykket fra vannstrålen vil baksidevevet 24 dessuten forskyves i forhold til platen 12. Denne forskyvning bevirker at partikkelstoffer som vedhefter til vefttrådene 24a i baksidevevet 24, ristes bort. Jo glattere yttersiden 12a av platen 12 er, dessto effektivere blir bortristingen. Dette resulterer i at størstedelen av partikkelmaterialene blir fjernet fra baksidevevet 24 som neppe berøres av spylevannet. Mengden av partikkelmaterialet som øker hver gang forskalingselementet 10 er i bruk, blir betydelig redusert, og dette muliggjør mange gangers bruk av forskalingen.

Som vist i fig. 7 og 8, kan det benyttes en dobbeltvevet duk 32 med et forsidevev 34. Både vefttrådene 34a og varptrådene 34b som er synlig på yttersiden av duken 32, innbefatter flate partier 31 og 33 i samme plan 30 (fig. 8). Det vil derved kreves mindre kraftbruk for å fjerne forskalingselementet 10 fra betongen. Forsidevevet 34 er av lerretsvevning, og hver vefttråd 3 6a i baksidevevet 3 6 danner et vevpunkt med hver åttende varptråd 34b i forsidevevet, og er anordnet en til en i forhold til en ovenfor-liggende vefttråd 34a i forsidevevet. Hvordan dette er gjort, fremgår tydelig av fig. 8 som viser trådoverlappingen i respektive rader av - g av begge vefttråder 34a og 36a.

De flate partier 31 og 33 utformes ved kalandrering, hvorved duken fremføres mellom en oppvarmet og uoppvarmet valse som trykkes mot hverandre, slik at forsidevev og baksidevev tvinges mot henholdsvis den oppvarmede og den uoppvarmede valse. Under kalandreringen blir konvekst bue-formede deler av vefttrådene og varptrådene som danner dukens forside, plastisk deformert, hvorved det dannes flate partier 31 og 33. Det fremgår av fig. 8 at vefttrådene 34a og varptrådene 3 4b gir respektive rader av -gi forsidevevet som bringes i kontakt med den oppvarmede valsen, blir plastisk deformert til mellom sirkulær og halvsirkulær tverrsnittsform. Baksidevevets vefttråder 3 6a som bringes i kontakt med den uoppvarmede valsen, og varptrådene 34a i forsidevevet samt vefttrådene 34b i forsidevevet som ikke berører den uoppvarmede valsen, blir plastisk deformert til mellom sirkulær og oval tverrsnittsform.

Yttersiden av forskalingselementet 10, dvs. yttersiden av duken 32 som bringes i kontakt med betongen, har mindre flatestørrelse enn dukoveflaten før kalandreringen, slik at kraften som må brukes mot forskalingselementet 10, for å fjerne formen, kan reduseres.

Hvis i det minste vefttrådene eller varptrådene i forsidevevet 34 består av monofilamentgarn, vil forskalings-fjerningen kreve mindre kraft enn ved tråder av multifilamentgarn. Årsaken til dette er, at det vil tilkapping av monofilamentgarn ikke oppstår samme fnuggdannelse som ved multifilamentgarn, og det vil derfor ikke forekomme adhesjon mellom fnugger og betong, hvilket gjør det unødvendig å overføre til forskalingen en kraft som kan bryte vedheft-ningen mellom fnugger og betong.

Duken 32 er dobbelt vevet med henholdsvis tvinnegarn av polypropylen (multifilamentgarn av 1000 deniers), polyester (multifilamentgarn av 1000 deniers) og utvunnet polyestergarn (multifilamentgarn av 960 deniers) som vefttråder 34a og varptråder 34b i forsidevevet og vefttråder 3 6a i baksidevevet. Dette kan oppnås ved kalandrering av en duk (duk

a) ved forsidevev av sateng med strukturtetthet 3 0 vefttråder og 36 varptråder pr. sq.i. (henholdsvis 4,7 og 5,6

tråder/cm<2>) under anvendelse av en 2,2 m lang, oppvarmet valse med overflatetemperatur av 100°C og under et trykk av 20 tonn (20 000 kg) mot duken.

Resultatene av forsøk for bestemmelse av den nødvendige kraft for fjerning fra betong av en forskaling med en såle-des fremstilt duk (duk B) og den nødvendige kraft for fjerning av en forskaling med duken A fremgår av den nedenståen-de tabell, selvom forsøksutstyret ikke er angitt.

Hver forskaling som ble benyttet i eksperimentet hadde både en bredde og en lengde av 1 m. Forsøksverdiene angir nødvendig kraft for fjerning av forskalingen fra betongen som var støpt i et kammer avgrenset av et forskalingselement og tre plater som var rettvinklet montert og sammenføyd til rektangulær planform, og herdnet i 48 timer, og forskalings-flaten som lå an mot betongen, hadde en størrelse av 0,82 m<2 >(0,9m x 0,9m). Fjerningskreftene som er angitt i tabellen, representerer de maksimumsverdier som ble registrert av en skriver ved en horisontal bjelke, hvor en fantografjekk og en jordtrykkscelle var plassert mellom den horisontale bjelken, fastgjort til den øvre ende av forskalingen, og en annen, horisontal bjelke, fastgjort til de to plater ved forskalingselementet. De numeriske verdier i ovenstående tabell fra henholdsvis det første, det andre og det tredje forsøk er oppnådd ved anvendelse av en ubrukt forskaling, ved gjenanvendelse av en forskaling etter en gangs bruk og rengjøring for bortspyling av sementpartikler, tilslagsmaterialer i pulverform, etc. som hefter til forskalings-flaten, og ved gjenanvendelse av forskalingen etter andre gangs bruk og rengjøring.

Forsøksresultatene viser at den nødvendige kraft for fjerning av en forskaling med en glattflatet vevduk B som ytterflatedannende materiale, blir betydelig redusert jevn-ført med en forskaling med vevduk A av ujevn overflate.

En vevflate som bare består av monofilamentgarn har dessuten, før kalandreringen, grovere masker enn en vev av multifilamentgarn, og det er vanskelig å gjøre dem fine, mens kalandrering kan gjøre maskene ytterst fine. Polye-tyrenfibrer (varemerke: Dyneema SK60) av ultrahøy molekyl-vekt kan også benyttes som tråder i forsidevevet på den dobbeltvevde duk. Denne fiber er meget slitesterk og vær-bestandig.

Claims (2)

1. Forskalingselement (10) for betongstøping, av den art som omfatter en plate (12) med et antall gjennomgående åpninger (16) som utmunner både på forsiden (12a) og baksiden (12b) av platen (12), og en dobbeltvevet duk (32) som er festet til platen (12) for å dekke platens (12) ytterflate og som består av et forsidevev (34) som er vanngjennomslippelig, men som forhindrer gjennomgang av betong, og et baksidevev (36) som er vendt mot yttersiden av platen (12) og som kan forskyves i forhold til plateyttersiden, karakterisert ved at forsidevevet (34) består av vefttråder (34a) og varptråder (34b), hvilke på en side (30) oppviser flate partier (31, 33) som er fremstilt ved hjelp av kalandrering og som er synlige på forsiden av duken (32), og ved at vefttrådene (34a) eller varptrådene (34b) i forsidevevet (34) består av monofilament-eller multifilamentgarn, fortrinnsvis monofilamentgarn.

2. Forskalingselement i samsvar med krav 1, karakterisert ved at duken (32) har et antall ytterkanter (14a) som er ombøyd mot baksiden av platen (12) og er festet til platen (12).