NO169844B - Htlv-iii (env)-peptider - Google Patents

Description

Middel for plantevekstkontroll.

Foreliggende oppfinnelse angår midler for bekjempelse av plantevekst, og da spesielt som herbicider.

Det er kjent herbicider som inneholder, som aktiv ingrediens, et s-triazin som i 2-stilling inneholder en azidogruppe, en alkylmercapto-gruppe eller et halogenatom, og som i 4-stilling inneholder en cyano-alkylaminogruppe (belgiske patenter 656 233 og 644 355). I disse forbindelser er imidlertid cyanogruppen bundet til et pri-mært C-atom, og forbindelser av denne type har ikke hatt samme herbicide virkning som de beste kommersielle produkter.

Man har nå funnet at cyano-alkylamino-s-triaziner hvor cyano-gruppen er bundet til et tertiært C-atom, særmerker seg ved en spesielt høy og selektiv herbicid virkning foruten at de raskt dekomponeres i jorden.

Oppfinnelsen vedrører altså et middel til bekjempelse av plantevekst, idet midlet er ka-

rakterisert ved at det består av eller som aktiv komponent inneholder s-triaziner med den generelle formel:

I hvor X er halogen, lavere alkoksy, lavere alkyl-

R<1> og R<2> er like eller forskjellige og er hydrogen eller lavere alkyl- eller alkenylgrupper med rette eller forgrenede kjeder, enten usubstituert eller substituert med minst én —OH, —OR, —SR eller —CN-gruppe;

R er lavere alkyl, og

R3 og R<4> er like eller forskjellige, og er enten alkyl eller alkenylgrupper med rette eller forgrenede kjeder og med fra 1 til 8 karbonatomer, eller de danner sammen en tetra-, penta- eller heksa-metylengruppe.

Med «lavere grupper» forståes bare grupper med fra 1 til 4 karbonatomer.

Fremstillingen av disse forbindelser kan skje ved hjelp av fremgangsmåter som er kjent i seg selv. For eksempel kan 1 mol triklor-s-triazin omsettes med 1 mol a-amino-nitril med den generelle formel

i nærvær av et mol med et hydrogen-halogenid-bindemiddel, f. eks. natriumhydroksyd, og der-etter med 1 mol ammoniakk eller et amin med den generelle formel NHR3R<*>, også i nærvær av 1 mol natriumhydroksyd. Nitriler som egner seg for dette formål, er f. eks.:

Alkylmercaptoforbindelsene kan f. eks. fremstilles ved en reaksjon mellom de tilsvarende klor-triaziner og et alkylmercaptan i nærvær av et syrebindemiddel.

Alkoksyforbindelsene kan f. eks. fremstilles med høyt utbytte hvis de tilsvarende klorderi-vater omsettes med natriumalkolat i en alkohol med forhøyet temperatur og trykk.

Azidotriaziner av den type som er nevnt ovenfor, kan enten fremstilles ved en reaksjon mellom halogentriazinene og et alkaliazid eller et ammoniumazid i dimetylformamid eller di-metylsulfoksyd, eller enda bedre fra den tilsvarende kvaternære forbindelse ved en reaksjon med et av de nevnte azider i vann.

De ovenfor angitte forbindelser har gode herbicide egenskaper og kan både brukes som forbehandlingsherbicider og som etterbehand-lingsherbicider. Selv ved lave konsentrasjoner er de i stand til å regulere plantevekst. Avhengig av substituentene R<1> til R* kan de brukes for total nedkjempelse eller selektiv inhibering av ugress blant kulturplanter foruten for full-stendig nedkjempelse og inhibering av uønskede planter.

De nye forbindelser kan også brukes for defoliering, reduksjon av fruktsetning, forsin-kelse av blomstring etc. De kan brukes indivi-duelt eller i blanding med hverandre eller sammen med andre herbicider. De kan også brukes i blanding med insekticider, fungisider og gjød-ningsstoffer.

Eksempler på forbindelser med den generelle formel (I) er følgende:

Det er allerede kjent en rekke substituerte bisalkylamino-triaziner. Enkelte av disse har vist seg å være utmerkede herbicider i praksis, som f. eks. forbindelsene 2,4-bisetyl-amino-6-klor-triazin, 2-etyl-amino-4-isopropyl-amino-6-klor-triazin, 2-metyl-amino-4-isopropyl-amino-6-metyl-mercapto-triazin og 2,4-bis-i-propyl-amino-6-metyl-mercapto-triazin.

Disse forbindelser inneholder to alkylsubsti-tuerte aminogrupper med 1 til 3 karbonatomer. Man kjenner imidlertid ikke til 2-amino-4-alkylamino triaziner med sterk herbicid virkning.

Det var derfor overraskende og uventet at de angjeldende triaziner med en aminogruppe og en cyanogruppe direkte tilknyttet et tertiært C-atom er meget kraftige herbicider ettersom alle forbindelser med en karboksamid, karboksyl eller karboalkoksygruppe i stedet for cyanogruppen ikke viser noen fytotoksisk virkning i det hele tatt, noe som f .eks. er tilfellet med forbindelsene 2-klor-4-etyl-amino-6-(-metyl-l-carboamyl-etyl)-amino-s-triazin og 2-klor-4-etyl-amino-6-(l-metyl-l-carboksy-etyl)-amino-s-triazin.

Den herbicide virkning av forbindelsene er således avhengig av cyanogruppen, og denne må være bundet til et tærtiært C-atom. Cyano-alkylamino-triaziner med gruppen -NH-(CH„)n-CN, er langt mindre effektive.

De klor-triaziner som anvendes i praksis, er virksomme lenge i jorden, noe som ofte er uøns-ket. Sammenliknet med disse forbindelser dekomponeres triazinene i midlene ifølge foreliggende oppfinnelse etter et relativt kort tidsrom.

De klor-triaziner som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse, er meget selektive, f. eks. for dyrking av mais. I dette henseende likner de f. eks. 2-4-bisetyl-amino-6-klor-triazin. Sammenliknet med denne forbindelse har de imidlertid den store fordel at de etter en dyrknings-periode dekomponeres i jorden til forbindelser uten herbicid virkning. Det er således ikke nød-vendig igjen å dyrke mais neste år på samme område.

Forbindelsenes selektivitet er imidlertid ikke bare begrenset til mais. Man har oppnådd selek-tiviteter også for andre kulturvekster. Forbindelser som f. eks. har følgende substituenter, er også selektive i mais:

De følgende forbindelser er selektive i hvete:

Man oppnådde en selektivitet i ris med følgende forbindelser Forbindelser med substituentene

er eksempler på forbindelser som er selektive i bomull.

Avhengig av substituentene har forbindelsene en utmerket aktivitet både med hensyn til forbehandling og etterbehandling. I de fleste tilfelle er forbindelsene krystallinske og de er meget godt løselig i de fleste organiske løsnings-midler. I dette henseende skiller de seg fra kjente klor-bis-alkylamino-triaziner, som er meget van-skelig løselig i alle vanlige løsningsmidler. De nye forbindelser kan følgelig oppløst i oppløs-ningsmidler meget lett sprøytes ut over jord-bruksområder fra fly.

Man kan f. eks. anvende følgende løsnings-midler, alkoholer, ketoner, hydrokarboner, halo-generte hydrokarboner som f. eks. klornaftalin, mineralolje som dieselolje, vegetabilske oljer eller blandinger av disse løsningsmidler.

Triazinforbindelsene kan også pålegges et fast substrat. Alle kjente bærestoffer for dette formål kan brukes her, f. eks. leire, kaolin, kiselgur, bentonit, talkum, finmalt kalsiumkarbonat, trekull, sagflis og liknende.

De aktive forbindelser kan også blandes med substrater i tørr form. Det er imidlertid også mu-lig å sprøyte løsninger eller emulsjoner på substratet, eller blande det med sistnevnte og der-etter tørke blandingen.

For å oppnå bedre adhesjon mellom de aktive forbindelser og substratet kan man anvende kjente tilklebningsmidler som stivelse, kasein, alginater og liknende.

Endelig kan triazinforbindelsene (hvis nød-vendig, sammen med substratene) blandes med dispergerende og stabiliserende forbindelser, og de kan f. eks. opparbeides til en pasta eller et pulver som så kan utrøres i vann til en suspen-sjon.

Anioniske, kationiske eller ikkeioniske forbindelser kan brukes som fuktemidler, emulge-rende og stabiliserende forbindelser. Eksempelvis kan nevnes salter av fettsyrer, alkylarylsulfo-nater, sekundære alkylsulfater, resinater, poly-etyleneter av fettalkoholer, fettsyrer eller fett-aminer, kvaternære ammoniumforbindelser, lig-ninsulfonsyre, saponin, gelatin, kasein, enten en-keltvis eller i blanding med hverandre.

Eksempel 1.

10 deler 2-metyl-a<mino-4-(l-metyl-l-cyano-etyl)-amino-6-klor-s-triazin, 89 deler bentonitt og 1 del høydispergert, pyrogenisk fremstilt sili-siumsyre ble malt i en kule-mølle til støvfinhet. Denne blanding kan brukes som et forstøvnings-pulver.

Eksempel 2.

En blanding av 2-etyl-amino-4-(l-cyano-l-metyl-n-propyl) -amino-6-metoksy-s-triazin og 98 deler kiselgur ble malt i en kulemølle til mak-simal finhet. Blandingen kan brukes som et for-støvningspulver.

Eksempel 3.

En blanding av 20 deler 2-isopropyl-amino-4-(l-cyano-l-metyl-etyl)-amino-6-metyl-mercapto-s-triazin og 70 deler klorbenzen og 10 deler av en oktyl-fenyl-polyglykoleter av di-t-butylfenol og 10 til 12 mol etylenoksyd («Hosta-pal CV») ble fremstilt. Med vann danner denne blanding en stabil dispersjon.

Eksempel 4.

25 deler 2-isopropyl-amino-4-(l-cyano-l-mietyl-etyl)-amino-6-klor-triazin oppløses i 150 deler cycloheksanon, 15 deler xylen og 10 deler av en substituert naftalendisulfosyre, f. eks. «BX». Med vann danner denne blanding en stabil emulsjon.

Eksempel 5.

50 deler 2-etyl-amino-4-(l-cyano-l-metyl-etyl)-amino-6-azido-triazin oppløses i 450 deler paraffin. Denne løsning kan anvendes for øye-blikkelig utsprøytning.

Eksempel 6.

De følgende prøver ble utført for å undersøke forbindelsenes herbicide aktivitet:

a) Behandling av jorden etter såingen:

I et drivhus hvis temperatur var 21°C ble

forskjellige typer frø satt ned i jorden som igjen befant seg i små plastikkar. Om morgenen ble de vannet og om ettermiddagen ble de behandlet med en dispersjon som var fremstilt ved å helle en løsning av herbicidet over i like deler vann. Ved normale vanningsbetingelser undersøkte man så spiringen av frøene. To uker etter såingen undersøkte man i hvilken grad planteveksten var hemmet.

b) Behandling av jorden etter spiring.

I et drivhus hvis temperatur var 21°C, ble

forskjellige typer frø satt ned i jorden.

Etter spiringen ble jorden behandlet med samme vandige dispersjon som nevnt under avsnitt a). Etter to uker bestemte man i hvilken grad planteveksten var nedsatt.

c) Fremgangsmåten var den samme som beskrevet under avsnitt b), men med den forskjell at

den vandige dispersjon av den aktive forbindelse ikke ble sprøytet på jorden, men på bladene.

Resultatene av prøvene er angitt i de føl-gende tabeller. Ved bedømmelsen av den herbicide aktivitet anvendte man en skala hvor 0 står for normal og 9 for total ødeleggelse av planten.

Som den aktive forbindelse ble følgende forbindelser anvendt i en konsentrasjon på 20 kg/ ha i prøvene under avsnitt a) og i en konsentrasjon på 10 og 1 kg/ha i prøvene under avsnitt b) og c) henholdsvis.

I 2-amino-4-(l-metyl-l-cyano-etyl)-amino-6-klor-s-triazin

II 2-metyl-amino-4-(l-metyl-l-cyano-etyl-amino-6-klor-s-triazin

III 2-etyl-amino-4- (1-metyl-lcyano-etyl)-amino-6-klor-s-triazin

IV 2-etyl-amino-4- (1-metyl-1-cyano-n-propyl)-amino-6-klor-s-triazin

V 2-metyl-amino-4-(l-metyl-l-cyano-

etyl) -amino-6-azido-s-triazin

VI 2-etyl-amino-4-(l-metyl-l-cyano-etyl)-amino-6-azido-s-triazin

VII 2-etyl-amino-4-(l-metyl-l-cyano-etyl)-amino-6-metyl-mercapto-s-triazin

VIII 2,4-bisetyl-amino-6-klor-s-triazin

IX 2-etyl-amino-4-isopropyl-amino-6-klor-s-triazin

X 2-etyl-amino-4-t-butyl-amino-6-metyl-mercapto-triazin

Eksempel 7.

Frø av havre, åkersennep og lin ble sådd i små kar fylt med jord. Etterat plantene hadde fått en høyde på ca. 8 cm, ble de behandlet med 0,5 pst. emulsjon av 2-etyl-amino-4-(l-metyl-l-cyano-etyl)-amino-6-metoksy-s-triazin. Etter 18 dager var alle plantene helt ødelagt.

Eksempel 8.

For å bestemme den herbicide virkning ble følgende prøver utført: a) Behandling av jorden etter såing.

Prøveplanter ble sådd i smale striper i plastikkar (38 x 13 x 6 cm) fylt med John Innes pot-ing compost. Såing, vanning foruten sprøyting med selve herbicidet ble utført på samme dag. Man anvendte forskjellige konsentrasjoner av den aktive forbindelse, og etter ca. 14 dager ble den oppnådde fytotoksitet bestemt. Man anvendte en skala hvor 0 står for normal vekst og 9 for total ødeleggelse av planten. Pytotoksiteten for hver type plante ble omregnet til pst. og plot-tet mot konsentrasjonen av den aktive forbindelse, og ut fra dette kunne man bestemme PD50, dvs. den konsentrasjon av aktiv forbindelse i kg/ ha som resulterer i en 50 pst. reduksjon av veksten.

b) Behandling etter spiring.

I dette tilfelle ble frøene satt i sirkulære

plastikkar (diameter 0,9 cm). Når plantene kom-mer opp av jorden, blir de sprøytet med forskjellige konsentrasjoner av den aktive forbindelse. Etter 10 dager ble fytotoksiteten og PD50 bestemt slik det er beskrevet under avsnitt a).

Hvis kveke (Agropyron repens) ble brukt som prøveplante, ble skuddene kuttet ved jordover-

flaten og den videre vekst ble så bestemt etter 3 uker.

PDg,, verdiene og de typer planter som ble prøvd er angitt i tabell I (for prøvene under avsnitt a) og i tabell II (for prøvene under avsnitt

b). I prøvene anvendte man aktive forbindelser med den generelle formel

hvilke grupper X, R], R<3> og R<*> representerer i hvert enkelt tilfelle, er angitt i tabellene.

Eksempel 9.

For å prøve den herbicide virkning ble forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse anvendt i form av løsninger eller suspensjoner i en blanding av like deler vann og aceton som også inne-holdt 1 pst. av et kommersielt dispergeringsmid-del og 2 pst. glycerol. Følgende typer planter ble behandlet: Mais, hvete, rai-gress, erter, lin, åkersennep og sukkerroe.

Ved behandling ble bladene sprøytet med suspensjonen eller løsningene ved hjelp av en sprøyteanordning. Anordningen muliggjorde en utsprøytning på 1 eller 10 kg/ha aktiv forbindelse i et volum på 630 liter pr. time.

For behandling av jorden etter såing ble prø-veplantene sådd i jorden som igjen var plasert i

små plastikkar. Såingen og vanningen fant sted kort tid før behandlingen, dvs. samtidig med behandlingen av bladene, slik at man brukte de samme mengder aktiv forbindelse.

Ved slutten av prøveperioden (7 dager for behandling av bladene og 11 dager for behandling av jorden før spiringen), ble resultatene bestemt ved undersøkelse. Den fytotoksiske virkning ble bedømt etter en skala fra 0 til 9, hvor 0 står for ingen effekt og 9 for total ødeleggelse av planten. Fytotokslteten for alle 7 typer planter ved en konsentrasjon av den aktive forbindelse på 1 kg/ha, er angitt i de følgende tabeller sammen med data vedrørende strukturen av de anvendte forbindelser. Tabell (VI) viser en sam-menlikning med tidligere kjente forbindelser.

Eksempel 10.

For å undersøke dekomponerbarheten av forbindelser Ifølge foreliggende oppfinnelse i jorden ble følgende fremgangsmåte anvendt: Luft-tørket leire ble vannet til et fuktighets-innhold på 20 pst. Løsninger av den aktive forbindelse i 5 cm<2> aceton, dvs. en konsentrasjon . på 0,3 kgm/ha, ble tilsatt hvert 2 kg av dette materialet, som så ble lagret i lukkede plastikk-beholdere ved en konstant temperatur på 21°C. Ved gitte tidsintervaller ble det tatt ut prøver som ble plaser i potter og hvori man plantet frø-planter av sukkerroe. Pottene fikk vann neden-fra og ble holdt på 21 °C i et drivhus. Fytotoksiteten ble bestemt en uke etter inmplantningen. Ødeleggelsen av planten i pst. er angitt i den nedenstående tabell:

Claims (1)

1. Middel til bekjempelse av plantevekst, karakterisert ved at det består av eller som aktiv komponent inneholder s-triaziner med den generelle formel:

   hvor X er halogen, lavere alkoksy, lavere alkyl-

   merkapto, —N3 eller

   Ri og R<2> er like eller forskjellige og er hydrogen eller lavere alkyl- eller alkenylgrupper med rette eller forgrenede kjeder, enten usubstituert eller substituert med minst én -OH, -OR, -SR eller -CN-gruppe; R er lavere alkyl, og R<3> og R4 er like eller forskjellige, og er enten alkyl eller alkenylgrupper med rette eller forgrenede kjeder og med fra 1 til 8 karbonatomer, eller de danner sammen en tetra-, penta- eller heksametylen-gruppe.